Årsplan 2009

(1)

Årsplan 2009

(2)

(3)

Innhold

0. Sammendrag ... 4

1. Økonomi ... 4

1.1. Hovedoversikt økonomi ... 4

1.2. Fordeling av midler ... 5

1.3. Økonomiske hovedpunkter ... 5

2. Målstruktur med resultatmål for 2009... 7

2.1. Utdanning ... 7

2.2. Forskning ... 9

2.3. Formidling, næringsutvikling og etter- og videreutdanning ... 10

2.4. Styring, ledelse og effektiv ressursutnytting ... 11

3. Risiko i 2009 ... 13

3.1. Håndtering av risiko knyttet til studentsøkning ... 14

3.2. Håndtering av risiko knytet til økonomi ... 17

3.3. Håndtering av risiko knyttet til bygningsmasse og forskningsinfrastruktur ... 18

3.4. Håndtering av risiko knyttet til fusjonsprosessen UMB/NVH ... 20

4. Oppfølging av budsjettenhetenes årsplaner ... 21

Vedlegg 1 - Stortingsproposisjon nr. 1 (2008 - 09) kap. 271

Vedlegg 2 - Sentrale poster til faglig virksomhet, felles tiltak disponert av Sentral- administrasjonen og avsetninger

Vedlegg 3 - Beregningsteknisk dokumentasjon

Vedlegg 4 - Vedlegg til mål-, resultat og risikostyring for 2009 Vedlegg 5 - Markedsføringsbudsjett 2009

(4)

0. Sammendrag

Årsplanen bygger på Strategisk plan 2005 – 2008 for Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) som ble vedtatt i november 2004 og KDs målstruktur for 2009 for universitetene. UMBs visjon er gjennom utdanning og forskning å bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremti- dens generasjoner. Universitetet har følgende overordnede mål:

 UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneom- rådene; biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag.

 UMB skal bidra aktivt til næringsutvikling og videreutvikle det vitenskapelige fundamen- tet for landbruk, akvakultur og andre biobaserte næringer.

Årsplanen er tredelt; del 1 omhandler UMBs økonomi for 2009 med Universitetstyrets tildeling til de ulike budsjettenheter, del 2 omhandler UMBs resultatmål for 2009, mens del 3 omhandler risikoene for 2009.

Årsplanen tar utgangspunkt i det framlagte forslaget til Statsbudsjett.

1. Økonomi

1.1. Hovedoversikt økonomi

Budsjettet for 2009 vil ha følgende overordnede profil:

(1000 kroner)

Budsjettenhet/budsjettformål

Netto- ramme

2008

2009

%-vis endring

2008- 2009 Sum instituttene og faglige virksomhet 326.329 351.045 7,6 %

Sum sentre 22.930 26.460 15,4 %

Sum sentraladministrasjonen 116.591 120.126 3,0 %

Sum stedvis 465.850 497.631 6,8 %

Felles tiltak/avsetninger 38.807 45.686 17,7 %

Sørhellinga 15.300 - 0,0 %

Utvikling bygg (Tårn og Ur) - 13.000 0,0 % Vedlikehold og bygningsmessige inv. 20.000 20.000 0,0 %

Sum diverse 74.107 78.686 6,2 %

Sum UMB 539.957 576.317 6,7 %

Tildeling fra KD 539.957 566.317 4,9 %

Dette vil gi følgende fordeling av midler mellom instituttene og faglig virksomhet og den øvrige virksomheten ved UMB.

60,4 %

4,2 %

21,6 %

13,7 % 60,9 %

4,6 %

20,8 %

13,7 %

5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 % 55,0 % 60,0 % 65,0 %

2008 2009

(5)

1.2. Fordeling av midler Følgende fordeling gjelder for 2009:

(1000 kroner)

Budsjettenhet/budsjettformål

2008

2009

%-vis endring

2008- 2009 Institutt for landskapsplanlegging 22.905 24.724 7,9 % Institutt for naturforvaltning 36.063 36.170 0,3 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 30.089 33.170 10,2 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 41.736 43.103 3,3 % Institutt for plante- og miljøvitenskap 48.293 50.021 3,6 % Institutt for matematisk e realfag og teknologi 41.551 43.884 5,6 % Institutt for økonomi og ressursforvaltning 21.314 22.603 6,0 %

Noragric 12.043 13.299 10,4 %

Sentrale poster til faglig virksomhet 72.335 84.071 16,2 % Sum instituttene og faglige virksomhet 326.329 351.045 7,6 % Senter for etter- og videreutdanning 2.306 2.390 3,6 % Senter for husdyrforsøk 9.219 12.253 32,9 % Senter for klimaregulert planteforsk ning 11.405 11.817 3,6 %

Sum sentre 22.930 26.460 15,4 %

Drifts- og serviceavdelingen 59.714 59.383 -0,6 % Plan- og utviklingsavdelingen -491 - -100,0 %

Informasjonsavdelingen 28.050 29.065 3,6 %

Hovedadministrasjonen 29.318 31.678 8,0 %

Sum sentraladministrasjonen 116.591 120.126 3,0 %

Sum stedvis 465.850 497.631 6,8 %

Felles tiltak/avsetninger 38.807 45.686 17,7 %

Sørhellinga 15.300 - -100,0 %

Utvikling bygg (Tårn og Ur) - 13.000 0,0 % Vedlikehold og bygningsmessige investeringer 20.000 20.000 0,0 %

Sum diverse 74.107 78.686 6,2 %

Sum 539.957 576.317 6,7 %

Fordelingen er basert på følgende forutsetninger:

 Full kompensasjon for lønns- og prisvekst (4,4 %)

 Instituttene er tildelt midler etter resultatutviklingen i finansieringssystemet

 Alle budsjettenheter har avgitt et kutt på henholdsvis 0,0 % ved instituttene og 0,75 % ved øvrige enheter.

Det vises for øvrig til vedlegg 2 (sentrale poster til faglig virksomhet, felles tiltak disponert av Sentraladministrasjonen og avsetninger) og vedlegg 3 (beregningsteknisk dokumentasjon). Det vises også til US-sak 177/2008 for nærmere detaljer om hvordan budsjettrammene fremkommer.

1.3. Økonomiske hovedpunkter Hvilke tiltak er det funnet finansiering for i 2009?

 En satsing på lederutviklingsprogram for både topp- og mellomledere (budsjettøkning fra 0,37 til 1,5 mill kroner)

 Midler til vitenskapelig utstyr på eget budsjett – 3,0 mill kroner

Til sammen 36,0 mill kroner til vedlikehold og utvikling av UMBs eiendomsmasse

(6)

1.3.1. Reserver

Det er innarbeidet 5,4 mill kroner i reserver:

 1,0 mill kroner - adm. direktørs reserver

 0,5 mill kroner - rektors strategiske midler

 3,4 mill kroner - reserve til styrets disposisjon 1.3.2. Vedlikehold og utvikling av bygg

Det er til sammen av 36,0 mill. kroner til vedlikehold og utvilkling av bygningsmassen i 2009 fordelt på:

 20,0 mill kroner - vedlikehold

 13,0 mill kroner - utviklingstiltak

 3,0 mill kroner - læringsmiljøtiltak

(7)

2. Målstruktur med resultatmål for 2009

2.1. Utdanning 2.1.1. KDs sektormål 1:

Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

KDs virksomhetsmål 1.1:

UMB skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov.

Resultatmål for virksomhetsmål 1.1

1. UMB skal videreføre utdanningsvirksomheten i 2009 med samme hovedprofil som i 2008.

2. UMB skal som minimum ha samme rekruttering til studieprogrammene som i 2008.

3. UMB skal øke antallet primærsøkere til 1500 i det nasjonale opptaket og til 2200 i det lo- kale opptaket.

4. UMB skal øke rekrutteringen til studier med for lav søkning og sørge for at søkningen til studier med god søkning opprettholdes eller helst øker

5. UMB skal øke søkningen til masterstudiene internt og eksternt

6. UMB skal øke antall kandidater i matematikk og realfag i tråd med Lisboa-strategien 7. UMB skal tilstrebe jevn kjønnsbalanse på studieprogrammene

8. UMB skal heve programkvaliteten på alle utdanningsprogram som har vært gjenstand for en internasjonal evaluering.

9. UMB skal øke antall uteksaminerte kandidater på lavere grad til 300 i 2009, og på høgere grad (profesjon, master og høgere grad) til 400 i 2009

10. UMB skal formalisere kontakten med arbeidsgivere og samfunnsaktører for å øke rele- vansen på studiene

11. UMBs kandidater skal ha relevante stillinger i forskning, nærings- og samfunnsliv innen 3 måneder etter endt utdanning.

12. UMB skal kartlegge sysselsettingen blant UMBs kandidater (1 og 5 år etter endt utdanning)

UMB skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning

1. UMB skal etablere et studiesenter i 2009.

2. UMB skal sørge for at studieveiledningen på instituttene oppleves som styrket av bruker- 3. ne UMB skal formalisere samarbeidet mellom institutter for mer optimal utnyttelse av uni-

versitetets samlede utdanningsressurser

4. UMB skal styrke lærernes kompetanse på IKT, fleksible læringsmetoder samt bruk av pe-

(8)

10. UMB skal etableres en fremtidsrettet organisering av dataarbeidsplasser for studentene på campus

11. UMB skal vurdere samlokalisering av biblioteket

12. Antall studenter som gjennomfører studiet i henhold til planlagt utdanningsplan skal økes til 84 % på lavere grad til 87 %på høgere grad

13. UMB skal øke studiepoengsproduksjonen pr. student fra 44.5 i snitt til 46

UMB skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet.

1. UMB skal øke andelen studenter som reiser på utveksling til utlandet for å ta studiepoeng som en del av graden ved UMB

2. UMB skal øke rekrutteringen av internasjonale studenter (programstudenter og utveks- lingsstudenter) fra de forholdsvis underrepresenterte områdene Europa, Nord Amerika, Oseania, Latin Amerika, Kina og India.

3. UMB skal øke antall PhD-studenter som tar utenlandsopphold

4. UMB skal øke stimulere til at flere bruker forskningsterminene til også å viderutvikle emner og programmer

5. UMB skal øke arbeidet med integrering av internasjonale studenter på campus 6. UMB skal øke antall engelskspråklige utdanningstilbud (program og studieretninger).

7. UMB skal kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk 8. UMB skal øke antall studenter med finansiering via stipendordninger.

9. UMB skal kartlegge kvaliteten på undervisningen i emner som undervises på engelsk 10. UMB skal øke antall studenter med finansiering via stipendordninger.

(9)

2.2. Forskning 2.2.1. KDs sektormål 2:

Universitetene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstne- risk utviklingsarbeid. UMB har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad.

UMB skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Samtidig skal UMB konsentre- re forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagom- råder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid.

1. UMB skal forbedre produksjonen av publikasjonspoeng pr fagårsverk til det som er gjen- nomsnittet for universitetene (i 2007: 0,8)

2. UMB skal øke evnen til å konkurrere om prosjekter og oppnå en omsetning av Forsk- ningsrådsmidler pr fagårsverk på 250.000 kr

3. UMB skal øke omsetning av EU-midler pr fagårsverk til 20.000 kr

4. UMB skal styrke forskningssamarbeidet med NVH og VI. Til sammen skal de tre institu- sjonene utvikle seks felles forskningssøknader i 2009.

5. UMB skal også styrke samarbeidet med andre relevante nasjonale og internasjonale miljø- er, blant annet universiteter i afrikanske land.

UMB skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet.

Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig.

1. UMB skal oppnå 60 fullførte doktorgrader 2. UMB skal ta opp 100 doktorgradsstudenter

3. Minst 70 % av doktorgradsstudentene som tas opp i 2009 skal være tilknyttet en forsker- skole

(10)

2.3. Formidling, næringsutvikling og etter- og videreutdanning 2.3.1. KDs sektormål 3:

Universitetene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstner- lig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Uni- versitetene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten KDs virksomhetsmål 3.1:

UMB skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten

1. UMBs forskere skal produsere 160 populærvitenskapelige artikler, 610 populærvitenska- pelige foredrag og 460 oppslag i dagspresse, radio og TV

UMB skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning Resultatmål for virksomhetsmål 3.2

1. Omsetning i FoU-oppdrag fra næringslivet skal være på minst 40 mill kr.

2. UMB skal bearbeide 35 forretningsideer og kommersialisere 3 gjennom lisensavtale, tek- nologisalg eller selskapsetablering.

UMBs virksomhetsmål 3.3 (UMB-definert virksomhetsmål):

UMB skal tilby etter- og videreutdanning i samsvar med kompetansebehovene i næringsliv og offentlig forvaltning.

1. UMB skal, med basis i markeds- og behovsundersøkelser, utvikle og starte gjennomfø- ringen av minst fem nye etter- og videreutdanning innenfor ett nytt kjerneområde 2. UMB skal tilby minst 2 nye nettbasert videreutdanning innenfor ett nytt område 3. UMB skal gjennomføre videreutdanningskurs tilsvarende 90 heltidsekvivalenter.

(11)

2.4. Styring, ledelse og effektiv ressursutnytting 2.4.1. KDs sektormål 4:

Universitetene skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible midler

UMB skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene Resultatmål for virksomhetsmål 4.1

1. Resultatgraden på oppdragsfinansierte prosjekter skal utgjøre minst 10 %

2. UMB skal redusere samlede ubrukte midler til ca 30 mill kroner ved utgangen av 2009 KDs virksomhetsmål 4.2:

UMB skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmil- jø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.

1. UMB skal øke UMBs gjennomslagskraft på den internasjonale forskningsarena gjennom strategisk rekruttering på prioriterte fagområder

2. I samarbeid med NVH skal UMB øke faglig synergi og utvikle grunnlaget for et godt arbeidsmiljø gjennom å etablere faglige og sosiale møteplasser for ansatte fra NVH og UMB

3. UMB skal øke andelen av kvinnelige ansatte i førstestillinger fra 26 % til 27 % og i le- derstillinger fra 33 % til 38 %

4. UMB skal øke utvikling og realisering av lederkompetanse ved UMB ved å gjennom- føre lederutviklingsprogram for 85 ledere og mellomledere i 2009.

UMB skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens prioriteringer.

1. UMB skal ikke få vesentlige merknader og kommentarer fra Riksrevisjonen

2. Økt kvalitet i saksbehandlingen og reduserte transaksjonskostnader gjennom innføring av elektroniske støtteverktøy innenfor anskaffelser og lønns- og personalbehandling

3. En styrking og mer jevnere fordelt kompetanse innenfor økonomifunksjonen og ledel- sesnivå på områdene økonomi og intern kontroll

UMB skal ha et verdibevarende vedlikehold som ivaretar eiendomsmassen institusjonen disponerer på en slik måte at de kulturhistoriske hensyn ivaretas og med et gjennomgående miljøperspek-

(12)

d. Cirkus

3. Etablere masterplan for campus (inklusiv plan for kulturhistorisk vern / ”verneplanen”) i samarbeid med Statsbygg og interimsstyret

4. Utarbeide vedlikeholdsplan for eiendomsmassen med tidshorisont på 3-5 år 5. Redusere bygningsmassen gjennom riving av Naturum, Futurum og Sus Scrofa UMBs virksomhetsmål 4.5 (UMB-definert virksomhetsmål):

Innen 1.8.2010 er det nye fusjonerte universitetet UMB/NVH etablert Resultatmål for virksomhetsmå 4.5

UMB skal prioritere faglige og administrative resurser til interimsstyret for fusjonsarbeidet

(13)

3. Risiko i 2009

I 2009 prioriteres følgende fire risikoer:

Risiko

Studentrekruttering

Risiko for dårlig studentsøkning til store deler av UMBs studieprogram som følge av endring i ungdoms studiesøkning og preferanser, og at UMB ikke er i stand til å omstille undervisningstil- budet når studiesøkning, samfunnets behov og utdanningens relevans endres.

(Vanskelig) økonomi

Risiko for at flere budsjettenheter, spesielt med bakgrunn i økte lønnskostnader, kommer i en langsiktig økonomisk ubalanse.

Bygninger og infrastruktur

Risiko for at standarden på UMBs bygningsmasse og tilbudet av forskningsinfrastruktur ikke holder en akseptabel standard for undervisning, forskning og administrativ virksomhet.

UMB/NVH-integrasjonen

Risiko for at uklare ledelsesstrukturer i samordningsprosessen UMB/NVH og at ledelsen ikke har tilstrekkelig fokus på den ordinære virksomheten ved UMB fører til økt ressursbruk og økt tidsbruk. Risiko for manglende oppslutning om samordningsprosessen.

Risikoene følges opp i styringssløyfen gjennom budsjettenhetenes årsplaner, i de årlige styringsdi- alogene mellom UMBs sentrale ledelse og budsjettenhetene, og i tertialrapporteringen tilbake til styret.

Under framkommer hvordan de fire risikoene planlegges håndtert i 2009 med aksjonsplan og risikoenes toleransegrenser.

(14)

3.1. Håndtering av risiko knyttet til studentsøkning

Planlagt håndtering av risiko i 2009 – studentsøkning og studieomstilling Beskrivelse av risiko:

Risiko for dårlig studentsøkning til store deler av UMBs studieprogram som følge av endring i ungdoms studiesøkning og preferanser, og at UMB ikke er i stand til å omstille undervisningstilbu- det når studiesøkning, samfunnets behov og utdanningens relevans endres.

Mål som påvirkes av risiko:

UMB skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov.

• UMBs utdanninger skal avspeile samfunnets behov for kompetanse innenfor universitetets fagfelt, både i dag og i et framtidsperspektiv

UMB legger følgende forståelse til grunn:

• En oppdatert og internasjonal forståelse av fagfeltet skal ligge til grunn for alle UMBs stu- dieprogrammer

• Utdanningene skal gi studenter læringsutbytte og kompetanse på et nivå som er i samsvar med internasjonale standarder for det aktuelle utdanningsnivået

• Tett kontakt med kvalifiserte forskere og deltakelse i forskningsmiljøer og med næringsliv og bedrifter skal gi studenter tilgang til oppdatert kunnskap og utvikle deres kompetanse i fronten av UMBs fagfelt.

• Uteksaminerte kandidater skal ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem attraktive for relevante stillinger nasjonalt og internasjonalt, eller kvalifiserer for videre studier.

Aksjonsplan

Tiltak Forventet effekt av

tiltak Ansvarlig Frist

Etablere en ny studieretning under 5-årig master i teknologi ”næringsmiddelproses- ser”

Nye grupper av ung-

dom søker IMT og IKBM

Studieavdelingen

Kommunikasjonsavdelingen

27.11. 2008

Endre navn på 4 studiepro-

gram Studiene får flere sø-

kere Studieavdelingen

Instituttene 27.11.2008

Flere program og studieret-

ninger på engelsk Studiene får flere sø- kere og målgruppen blir hele verden

Studieavdelingen Instituttene Løpende

Økt vektlegging av mar- kedsføring av 2-årige masterprogram

Flere søkere og bedre kvalifiserte søkere til programmene

Kommunikasjonsavdelingen Våren 2009

Termineringsregel for studier som over en treårsperi- ode har lav søkning

Program som de siste tre år har hatt søkning under grenser, går nye veier for enten å øke søkningen til programmene, omstruktu- rere programmene eller legge dem ned

Institutt som har program

som er berørt 2009

Tiltaksplan for skogfag Revitalisering av ba- INA 2011

(15)

chelor og master i skogfag. Økt søkning gjennom økt markeds- føring

Programevalueringer Avdekke forbedrings- potensiale i program- met, slik at program- met i fremtiden får en solid rekruttering, topp læringsutbytte og kandidater som får attraktive og relevante jobber.

Institutter som er berørt av evaluering

Studieavdelingen

2009

Kandidatundersøkelse Få sikker informasjon om hva slags jobb våre kandidater får og om utdanningen er relevant i forhold til jobbmarkedet

Studieavdelingen i samarbeid med ekstern oppdragsgiver 2009

Risikoens toleransegrenser Tiltak hvis toleransegrensene overskrides Ny studieretning under 5-årig master

i teknologi ”næringsmiddelproses- ser” har mindre enn 20 første- prioritetssøkere

Aktiv oppfølging av 1.prioritetssøkere fra de søker frem til de faktisk møter på UMB. Aktiv bruk av Restetorget. Der- som resultatet uteblir, bør studiet ikke settes i gang.

Ansvarlig: US Navneendring på 4 studieprogram

gir mindre enn 10 flere møtt pr. program over en to-årsperiode

Systematisk oppfølging av søkerne til de faktisk er aktive studenter på UMB

Radikal endret markedsføring i 2010.

Ansvarlig: Kommunikasjonsavdelingen i samarbeid med aktuelle institutt

Dersom flere program og studieretninger på engelsk ikke fører til 30 % økning i den internasjonale rekrutteringen og målet om 300 kvalifiserte søkere til engelske masterprogram nås

Radikal endret markedsføring i 2010

Ansvarlig: Kommunikasjonsavdelingen i samarbeid med aktuelle institutt

Dersom tiltak som igangsettes i 2009 for å øke markedsføringen av 2-årige masterprogram ikke fører til at resul- tatmålet om 700 kvalifiserte søkere til norske masterprogram nås

Radikal endret markedsføring i 2010 og vurdering av om UMB har for stor og for lik studieportefølje på masternivå.

Vurdere om flere programmer burde bli studieretninger under andre eller termineres.

Ansvarlig: US, SN, berørte institutt, Studieavdelingen, Kommunikasjonsavdelingen

(16)

punkt i møtt-tallene 15.9 2008. Radikal endret markedsføring i 2011

Ansvarlig: Kommunikasjonsavdelingen i samarbeid med Dersom programevalueringene ikke INA

oppleves som nyttige for instituttene og fører til kvalitativt bedre program med økt læringsutbytte for studentene

Evaluerer nytten av programevalueringer i 2009

Ansvarlig: Evalueringskomite satt ned av US i samarbeid med studieavdelingen

Dersom kandidatundersøkelsen i 2009 viser at 20% av UMB- kandidatene ikke får jobb etter endt utdanning, 20% ikke får relevant jobb etter endt utdanning eller 30%

melder tilbake at UMB-utdanningen de har gjennomført, er lite relevant i forhold til arbeidsmarkedet i 2009.

Systematisk gjennomgang av læringsutbytte i de ulike program

Mer systematisk bruk av fremtidige arbeidsgivere i utfor- mingen av programmene.

Ansvarlig: Instituttene i samarbeid med studieavdelingen

(17)

3.2. Håndtering av risiko knytet til økonomi

Planlagt håndtering av risiko i 2009 – Økonomirisiko Beskrivelse av risiko:

Risiko for at flere budsjettenheter, spesielt med bakgrunn i økte lønnskostnader, kommer i en langsiktig økonomisk ubalanse.

• KDs virksomhetsmål 4.1: UMB skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene

• KDs virksomhetsmål 4.3: UMB skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens prioriteringer

• Det generelle kravet om å ha en økonomisk stilling som sikrer at budsjettenhetens forplik- telser kan gjennomføres over tid

Aksjonsplan

Tiltak Forventet effekt av tiltak Ansvarlig Frist

Månedsrapportering av økonomisk stilling med årsprognoser fra alle budsjettenheter

Løpende kontroll på regn- skapets utvikling og bedre prognosekvalitet

Leder av budsjettenhet Løpende Månedlig analyse av lønnsutgiftene Bedre forståelse for lønns-

utgiftenes utvikling Stabsdirektør i samarbeid med POA- direktør

Løpende

Tett oppfølging av budsjettenheter man forventer vil stå overfor store økonomiske utfordringer i 2009

Løpende oversikt over enhetens økonomiske utvikling. Mulighet til å gripe inn overfor enhetens økono- miske disposisjoner.

Stabsdirektør Tilpasses individuelt

Risikoens toleransegrenser Tiltak hvis toleransegrensene overskrides Ved et lønnsoppgjør i 2009 som overstiger en

årslønnsvekst på 3 % etter overheng I samarbeid med UMBs budsjettenheter gjen- nomføre en dypere analyse av de økonomiske konsekvenser og utarbeide tiltak

Ved en indikasjon på lønnsglidning i 2009 på

mer enn 0,75 % Vurdere UMBs lønnspolicy ved utlysning og

ansettelse av stillinger, og policy ved lønnsregu- lering utenom de ordinære forhandlingene Dersom det gjennom økonomiprognosene for-

ventes en resultatgrad < 5 % innenfor opp- dragsfinansiert aktivitet

Spesiell oppfølging fra nærmeste linjeleder; rektor

Dersom det gjennom økonomiprognosene for- ventes at andelen refundert 01-lønn fra eksterne prosjekter går ned med 5 %-poeng (sammenlik- net med snittandelen de to siste år)

Spesiell oppfølging fra nærmeste linjeleder

(18)

3.3. Håndtering av risiko knyttet til bygningsmasse og forskningsinfrastruktur

Planlagt håndtering av risiko i 2009 – Bygningsmasse og forskningsinfrastruktur Beskrivelse av risiko:

Risiko for at standarden på UMBs bygningsmasse og tilbudet av forskningsinfrastruktur ikke holder en akseptabel standard for undervisning, forskning og administrativ virksomhet

UMB skal ha et verdibevarende vedlikehold som ivaretar eiendomsmassen institusjonen disponerer på en slik måte at de kulturhistoriske hensyn ivaretas og med et gjennomgående miljøperspektiv.

FORSTÅELSE AV VIRKSOMHETSMÅLET

 Verdibevarende vedlikehold

– Vedlikehold som opprettholder eiendomsmassens verdi

 Ivareta kulturhistoriske hensyn

– Forvaltning av eiendomsmassen i tråd med de til enhver tid gjeldende prinsipper / planer

 Gjennomgående miljøperspektiv

– Forvaltning i tråd med nasjonale krav / forskrifter og de miljøvedtak som universi- tetsstyret har vedtatt

Aksjonsplan

Utvikl eiendomsforvaltningen med et tydelig skille mellom eier-, forval- ter- og brukerroller

Økt kontroll med strategisk viktige elementer i eiendomsforvaltningen

Adm. direktør Sommer 2009 Videreutvikle og implementere bru-

kerbetalt intern husleie for alle typer arealer

Opprettholdelse av eien- domsverdiene (finansielt og funksjonelt), mer effektiv utnyttelse og rett og tilstrekkelig kvalitet på areale- ne, samt sikre kostnadsef- fektiv FVDU (Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling)

Adm. direktør Løpende 2009

Etablere en masterplan for utvikling

av eiendomsmassen ved UMB Samlet oversikt over utvik- lingsbehov for samorganisering med NVH, samlokalisering med VI og utvik- lingsbehov knyttet til UMB

Avd.dir/

Statsbygg/

Ledere for institutter,

sentre og avdelinger

Sommer 2009

Systematisk vedlikehold og utvikling

av bygningsmassen Vedlikehold og utviklings- planen i tråd med budsjettforslag for DSA

Adm.dir. /

avd.dir. DSA Løpende 2009 Utvikle vedlikeholdsplaner for eien-

domsmassen med 3-5 års sikt Økt forutberegnelighet i styringen av bygningsmessig vedlikehold

Avd.dir. DSA Sommer 2009 Utfasing av bygninger og arealer som

ikke er nødvendige i undervisning og forskning

Reduserte utgifter til bygningsmessig drift (relativt sett)

Avd.dir. DSA Løpende 2009

(19)

Risikoens toleransegrenser Tiltak hvis toleransegrensene overskrides Dersom beslutninger om strategisk viktige ei-

endomssaker gir suboptimale og ressursdriven- de effekter

Økt fokus på rolleforståelse, organisasjonsutvik- ling og endringer i ansvarsforhold

Dersom det ikke lar seg gjøre å implementere et system for intern husleie der bruker belastes for de kostnader denne påfører UMB

Vurdere andre former for forvaltning av UMBs eiendomsmasse

Dersom det ikke lar seg gjøre å bli enige om en

masterplan for campus Økt involvering av interimsstyret for samorganisering av NVH og UMB i planarbeidet

Dersom universitetet ikke makter å planleg- ge/prosjektere vedlikehold og utvikling og/eller produsere planlagt vedlikehold og utvikling

Kjøp av ekstern bistand for planlegging, prosjektering og prosjektstyring av vedlikeholds- og utviklingsprosjekter

Dersom universitetet relativt sett ikke makter å

redusere utgiftene til bygningsmessig drift Vurdere andre former for forvaltning av UMBs eiendomsmasse

(20)

3.4. Håndtering av risiko knyttet til fusjonsprosessen UMB/ NVH Planlagt håndtering av risiko i 2009 – Fusjonsprosessen UMB/NVH Beskrivelse av risiko:

Risiko for at uklare ledelsesstrukturer i samordningsprosessen UMB/NVH og at ledelsen ikke har tilstrekkelig fokus på den ordinære virksomheten ved UMB fører til økt ressursbruk og økt tidsbruk. Risiko for manglende oppslutning om samordningsprosessen.

• Virksomhetsmål 4.5: Innen 1.8.2010 er det nye fusjonerte universitetet UMB/NVH etablert

• Statsbygg planlegging og prosjektering og UMBs deltakelse i arbeidet.

• Ny faglig organiseringen av NVH og UMB som nytt universitet Aksjonsplan

Økt strategisk beslutningskapasitet i SLT og ILT som planleggings- og gjennomføringsorgan for sikker og stabil drift i interimsperioden

Effektivisering og rasjonali- sering av beslutningsproses- sene og implementering av saker som er nødvendige for stabil drift og saker av strategisk betydning

SLT og ILT under ledelse av Rektor

Løpende

Prioritering av innsats fra ledere og medarbeidere som skal delta i fusjonsarbeidet og hvilke som sikrer stabil drift

Økt forutsigbarhet i alle saker som skal sikre stabil drift.

Rektor og

adm. direktør Løpende

Forberedelse av faglig og organisatorisk omstilling av fagenheter og administrasjonen

Økt forankring og forståelse av den langsiktige fusjonsprosessen.

Rektor og

adm. direktør Tilpasses individuelt

Risikoens toleransegrenser Tiltak hvis toleransegrensene overskrides Ved indikasjon på at nødvendige løpende

avklaringer knyttet til ordinær driftsituasjon ikke skjer i akseptabel grad

Tiltak tilpasses situasjonen

Dersom UMB ikke klarer å opprettholde til-

strekkelig kapasitet til fusjonsarbeidet Ny prioritering av UMBs innsats i fusjonsarbeidet ved evt kjøp av eksterne tjenester.

Reduksjon i faglig innsats, nedgang i publikasjonspoeng og lignende på grunn av ansattes deltakelse i fusjonsprosessen

Ny tids- og fremdriftsplan for fusjonsprosessen

(21)

4. Oppfølging av budsjettenhetenes årsplaner

Med bakgrunn i økonomireglementets bestemmelser skal det i årsplanen angis hvordan ressursbruk og resultater på en hensiktsmessig måte skal følges opp, rapporteres og kontrolleres.

Det er igangsatt en rekke aktiviteter som virker både direkte og indirekte inn på hvordan årsplanen skal følges opp:

 Instituttene utarbeider årsplaner hvor det fastsettes resultatmål i tråd med overordnet års- plan og strategisk plan.

 Instituttene redegjør for hvordan de overordnede risikoer for 2009 følges opp, samt iden- tifiserer egne risikoer i den grad det er relevant.

 Det samordnede opplegget for årsplaner legger et grunnlag for å klargjøre mål og virke- midler. Dette klargjør hva som skal følges opp og rapporteres gjennom året.

 Budsjettene periodiseres på månedsbasis. Sammen med måneds- og tertialrapporter med avviksanalyser for den enkelte budsjettenhet, sikrer dette en tett oppfølging.

 Styringsdialog er innarbeidet som en del av den løpende oppfølging.

(22)

(23)

VEDLEGG 1

Stortingsproposisjon nr. 1 (2008 - 09)

kap. 271

(24)

(25)

Departementet foreslår at kostnadsramma kan bli auka med inntil kr 100 000 når behovet for auke av ramma er knytt til miljø- og energifremjande tiltak samt universell utforming. Departementet fore- slår at ein slik auke av kostnadsramma òg kan gjelde for tilsegn som er gitt tidligare.

Den øvre kostnadsramma i pressområda Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Dram- men er kr 600 000 per hybeleining, der kr 250 000 er fast statstilskott. Den øvre kostnadsramma i landet elles er kr 500 000 per hybeleining, der kr 200 000 er fast statstilskott.

I særskilde tilfelle kan dei foreslåtte aukingane i kostnadsrammene i 2009 bli gjorde gjeldande for tidlegare gitte tilsegn om tilskott etter søknad, jf.

St.prp. nr. 7 (2007–2008).

Regjeringa legg opp til å finansiere om lag 1 000 nye hybeleiningar i 2009 avhengig av kvar i landet dei blir bygde, og foreslår derfor å auke

løyvinga til bygging av studentbustader nominelt med om lag 70 mill. kroner til 220,8 mill. kroner i budsjettet for 2009. Departementet understrekar at det er viktig at kvar studentsamskipnad har eit til- fredsstillande tilbod til funksjonshemma studentar.

1 Tabellen over gir ei oversikt over løyving og tilsegnsfullmakter for studentbustader i perioden 2008–09. Midlar til studentbustader blir normalt utbetalte over tre år. Tilsegns- fullmakta per 31. desember 2008 fortel kor store økonom- iske plikter Kunnskapsdepartementet har knytt til tilsegn som er gitt fram til og med 2008.

Kap. 271 Universitet

Kapitlet omfattar budsjettet for sju universitet.

Dei seks universiteta som vart budsjetterte på dette kapitlet i 2007, hadde i 2007 nær 77 000 registrerte studentar og 17 000 tilsette. I tillegg blei Universitetet i Agder etablert som universitet frå 1.

september 2007. Rapporteringa for Universitetet i Agder er derfor på kap. 275, medan budsjettet for 2009 er teke med i budsjettforslaget for universiteta. Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Trom- sø skal slå seg saman frå 1. januar 2009. Rapporte- ringa for Høgskolen i Tromsø er under kap. 275,

stundes som dei bidrar til den globale kunnskaps- utviklinga.

Med generelt større krav frå samfunnet om nytte og resultat endrar universiteta seg. Dei har meir kontakt med omgivnadene, noko som òg pre- gar arbeidet med studieprogram og fagportefølje.

Dei byggjer ut lærarutdanninga og andre profe- sjonsutdanningar og tilbyr etter- og vidareutdanning innanfor eit breitt spekter av fag og tema. Tra- disjonelt er universiteta fagleg breie og forskings- baserte høgre utdanningsinstitusjonar med Tabell 4.13 Løyving og tilsegnsfullmakter for studentbustader i 2007-2008¹ (i 1 000 kr)

Tilsegnsfullmakt per 31. desember 2008 115 000 Ramme for nye tilsegnsfullmakter 2009 220 800

Løyving 220 800

Tilsegnsfullmakt per 31. desember 2009 220 800

(i 1 000 kr)

Post Nemning Rekneskap

2007 Saldert

budsjett 2008 Forslag 2009 50 Basisfinansiering statlege universitet 5 798 328 6 691 100 7 385 211 51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlege

universitet 2 263 044 2 593 711 2 770 693

52 Forskingsfinansiering statlege universitet 2 494 499 2 723 520 2 996 089

Sum kap. 271 10 555 871 12 008 331 13 151 993

(26)

Rapport for 2007–08 Utdanning

Søkninga til universiteta er framleis høg. I 2007 blei om lag 18 700 studieplassar ved universiteta lyste ut gjennom Samordna opptak, noko som er ein svak nedgang frå 2006. Søkninga til studia ved universiteta har i dei siste åra vore stabil.

Det totale opptaket ved universiteta var i 2007 på 36 181 studentar, noko som er ein nedgang på 4,1 pst. frå 2006.

Universiteta har gjennomgåande låg gjennom- strøyming samanlikna med dei andre institu- sjonskategoriane, men avlagde studiepoeng steig markert i tida etter innføringa av Kvalitetsreforma.

Det vart i 2007 avlagt 41,2 studiepoeng per student, noko som er ein auke på 5,4 pst. frå 2005.

I løpet av 2007 sluttførte NOKUT første syklus med å evaluere kvalitetssikringssystema til universiteta. Universiteta arbeider med å betre systema på bakgrunn av tilrådingene frå NOKUT.

Kunnskapsdepartementet har tildelt utdan- ningskvalitetsprisen for 2008. Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) blei tildelt 2.-prisen for «Arbeidsrelevansprosjektet innen studier og utdanning», medan Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) fekk 3.-prisen for prosjektet «IKT som brobygger i praktisk-pedagogisk utdanning».

For 1.-prisen, sjå kap. 275.

Etter innføringa av Kvalitetsreforma har talet på studentutvekslingar på tre månader eller meir auka sterkt ved universiteta. I 2007 vart det regis- trert totalt 4 387 studentutvekslingar mot 2 615 i 2003. Av desse var det 2 525 som kom inn til landet, medan 1 862 drog ut. Talet på utreisande studentar frå universiteta har gått noko ned frå 2006 til 2007, medan talet på innreisande har auka.

Forsking

Forsking er i stadig aukande grad ei internasjonal verksemd. Universiteta har omfattande samarbeid med forskingsinstitusjonar i andre land, og dei tek del i større internasjonale forskingsprogram. Inter- nasjonal statistikk tyder på at norsk vitskapleg publisering i tidsskrift aukar i omfang og kvalitet samanlikna med snittet for verda. Tala for publisering ved universiteta peiker i same retning: Saman- likna med 2006 auka talet på publiseringspoeng med om lag åtte pst. ved universiteta. Vekst i vitskapleg publisering med både norske og utanland- ske forfattaradresser tyder på auke i omfanget av internasjonalt samarbeid.

EU-midlar til forsking er ein indikator på om universiteta har nådd opp i konkurransen om delta-

breiddeuniversiteta og UMB hevdar seg godt, med suksessratar over snittet for EU. Universiteta fekk omlag 124 mill. kroner frå EUs rammeprogram for forsking i 2007. Det tilsvarar i overkant av ein pst.

av tilskottet frå staten. Midlar frå EUs forskingsprogram til universiteta auka med om lag 23 pst.

frå 2006. Alt dette indikerer at norsk forsking ved universiteta hevdar seg godt internasjonalt.

Internasjonale rangeringar av universitet har fått mykje merksemd. Av dei norske universiteta er det Universitetet i Oslo som når best opp på slike rangeringar. Slike rangeringar har store manglar, men er samtidig viktige fordi dei blir lagde vekt på når samarbeidspartnarar blir valde, og dei bidreg til å skjerpe innsatsen.

Når det gjeld oppnådde resultat frå forskings- verksemda i UH-sektoren, dominerer dei seks universiteta, og særskilt dei fire breiddeuniversiteta.

Universiteta sine delar av resultata varierer lite over tid. I 2007 låg deira del av publikasjonspoenga på 79 pst. Dei trakk inn 89 pst. av midlane til UH- sektoren frå Noregs forskingsråd og 92 pst. av midlane som norske UH-institusjonar mottok frå EUs rammeprogram. Dette speglar mellom anna den sterke rettinga universiteta har mot den langsiktige og grunnleggjande forskinga, og at dei samanlikna med høgskolane har tilsatt ein langt høgre del av personalet i førstestillingar.

Universiteta arbeider målretta med å styrkje forskinga. Dei legg vekt på sterkare konsentrasjon og prioritering gjennom å utvikle fleire forskings- grupper av høg internasjonal kvalitet, fleire strategiske satsingar og større prosjekt. Sentre for frami- frå forsking (SFF) og Sentre for forskingsdrive innovasjon (SFI) er nasjonale verkemiddel for å heve kvaliteten i forskinga. Av universiteta har UiO ein høg del av SFF-ane med åtte av 21, medan NTNU er med på nesten alle SFI-ane. Universiteta har etter innføringa av Kvalitetsreforma hatt fokus på å sikre samanhengande tid til forsking og god for- skingsbasert undervisning.

Den kraftige auken i talet på avlagde doktorgra- dar held fram. Samfunnsvitskap og matematikk/

naturvitskap fekk den største auken frå 2006 til 2007. Ved universiteta blei veksten enda sterkare i 2007 enn i sektoren totalt, og talet på avlagde dok- torgradar auka frå 837 til 968. Ein del av dei som avla doktorgraden sin ved universiteta, var tilsette ved andre institusjonar, som til dømes helseføret- aka, instituttsektoren og høgskolar utan eigen rett til å gi doktorgrad. Universiteta arbeider såleis breitt saman med andre sektorar om forskarutdan- ninga. Dei arbeider systematisk for å betre både gjennomstrøyminga og talet på kandidatar som fullfører, samt for å heve kvaliteten på utdanninga.

(27)

Samarbeid med samfunns- og næringsliv Omfanget av verksemd finansiert gjennom bidrag og oppdrag indikerer i kva grad universiteta samar- beider med omkringliggjande nærings- og samfunnsliv. Delen av dei samla driftsinntektene ved universiteta som kjem frå bidrag og oppdrag, har vore om lag på same nivå i perioden 2002–07.

Etter- og vidareutdanning er ein viktig del av dette samarbeidet. Omfanget av denne verksemda låg i 2007 på omtrent same nivå som året før.

Når det gjeld innovasjon og nyskaping, rappor- terer universiteta om i alt 256 mottekne forret- ningsidear, 44 registrerte patent, elleve lisensar og 15 oppstartsføretak i 2007. I ein OECD-rapport frå 2008 går det fram at Noreg ligg under gjennom- snittet når det gjeld FoU finansiert av næringslivet.

Næringslivsfinansiert FoU har likevel auka betyde- leg i perioden frå 1981 til i dag. Ein auke i desse tala kan på lengre sikt indikere ein auke i kommersialisering av forskingsresultat. Det er ein auke i talet på mottekne idear og lisensar, men same tal som i 2006 for nye føretak. Dei fleste universiteta har etablert sitt eige teknologioverføringssenter (TTO – Technology Transfer Office) og arbeider med å utvikle ein strategi for immaterielle rettar.

Utviklinga er god, men Noreg skårar framleis lågt på indikatorar for innovasjon og kommersialisering av forskingsresultat samanlikna med dei andre nordiske landa.

Personal- og økonomiforvaltning

NTNU har gjort disposisjonar ut over dei fullmak- tene dei har fått. Departementet har derfor teke tilbake fullmakta til å kjøpe aksjar i 2008.

Rosenborgsaka

Kunnskapsdepartementet gjorde i St.prp. nr. 1 (2007–2008) greie for Rosenborgsaka, som gjaldt helseskadelege tilhøve ved Rosenborglaboratoria i Trondheim. Som ledd i oppfølginga av krefttilfelle knytte til same laboratorium (Rosenborg) ved NTNU, oppnemnde Regjeringa i 2006 eit gran- skingsutval som skulle sjå på staten si handsaming

Etter ønske frå dei som var råka av saka, blei gruppa utvida med ein medlem frå Finland hausten 2007. Rapporten har vore sendt til fagfellevurde- ring hos fire internasjonalt anerkjende ekspertar.

Departementet hadde før granskinga tok til, inngått forlik med til saman seks personar. I NOU 2007: 9 la Granskingsutvalet følgjande til grunn

«Dersom det innkommer flere erstatningskrav […] anbefaler utvalget at det ikke inngås ytterligere forlik før det er gjort en grundig utredning om mulig sammenheng mellom til- knytning til Rosenborglaboratoriene og utvikling av hematologisk kreftsykdom.»

Det vart derfor bestemt at det ikkje skulle handsamast fleire erstatningssaker før ekspertgruppa hadde lagt fram si vurdering av den medisinske årsakssamanhengen.

Ekspertgruppa la fram si vurdering av årsakss- amanhengen 16. mai 2008. Gruppa hadde slik kon- klusjon:

«Det er ikke holdepunkter for en forhøyet total kreftrisiko samlet sett blant studenter, dok- torgradskandidater og ansatte ved de tidligere Rosenborglaboratoriene.

Når det gjelder hematologisk kreft sett ut fra det foreliggende materiale er det totalt sett ikke en forhøyet risiko sammenlignet med nasjonale rater om kreftforekomst. Analysene tyder imid- lertid på at det kan være en opphopning av slike kreftformer blant personer med mangeårig til- knytning til Rosenborglaboratoriene og som har gjennomgått grunnkurs i organisk kjemi…»

Ekspertgruppa skriv òg at årsaka til dei aller fleste tilfella av hematologisk kreft er ukjende. Dei viser òg til at det er eit «cluster» (opphoping av hel- seutfall) på laboratoriet. Om dette seier dei:

«Det finnes i virkeligheten ingen mulighet til med vitenskapelig sikkerhet å avgjøre om clusteret er tilfeldig eller ikke, særskilt når man mangler tydelige potensielt utløsende faktorer.»

(28)

Ekspertgruppa har òg undersøkt tilhøva ved laboratorieverksemda ved dei 38 statlege universiteta og høgskolene. Dei har ikkje funne tilhøve som skulle seie at arbeidstilhøva har vore meir alvorlege ved Rosenborglaboratoria enn ved andre laboratorium.

Ekspertgruppa tilrådde ikkje at det blir gjort ei nasjonal helseundersøking av tidlegare studentar/

doktorgradskandidatar/tilsette med tanke på å sjå om det eventuelt kunne finnast fleire tilfelle. Dei til- rår likevel at det blir gjort ei epidemiologisk opp- følging av Rosenborgkohorten om fem år, slik at ein da kan sjå om det er fleire nye tilfelle.

Departementet si handsaming

Departementet hadde, da granskinga tok til, to erstatningskrav til handsaming. Granskingsutvalet for Rosenborgsaka tilrådde i sin rapport NOU 2007: 9 at desse blei sluttførte, fordi utvalet vur- derte det slik at departementet gjennom avtale hadde forplikta seg til å inngå forlik med desse to.

Forhandlingane er no sluttførte, og forlik er inn- gått med begge.

Departementet er kjent med at NTNU har vore i kontakt med fleire personar som har utvikla kreft, og som har hatt ei tilknyting til Rosenborglaborato- ria. Departementet har ikkje motteke konkrete erstatningskrav eller krav om yrkesskadeerstat- ning.

Uavhengig av handsaminga av dei tidlegare for- likssakene har departementet overfor NTNU lagt til grunn at eventuelle nye forliksforhandlingar vil føresetje at det konkret blir sannsynleggjort at kreftsjukdommen i det enkelte tilfellet skyldast arbeidstilhøva på Rosenborglaboratoria. Departe- mentet er ikkje nærmare kjend med det rettslege eller faktiske (medrekna det medisinske) grunnlaget for krava om erstatning. Nye krav må no bli tekne opp med NTNU.

Departementet meiner at det er viktig at personar som har hatt tilknyting til Rosenborglaborato- ria, får god nok informasjon og nødvendig oppfølg- ing. Departementet har bede NTNU ha ei sterk merksemd på å følgje opp dette vidare.

Departementet har òg vore i kontakt med Kreftforeningen med sikte på å etablere ein infor- masjonstelefon som foreninga skal forvalte. Dette skal vere eit tilbod til dei som meiner at dei har vore utsette for risiko, og som ønskjer å få råd om korleis ein går fram om ein blir sjuk.

Ekspertgruppa kjem med ei klar tilråding om ikkje å gjere fleire helseundersøkingar av heile gruppa av tidlegare studentar/doktorgradskandidatar/tilsette. Men gruppa fann ut at det kan vere

med eit mangeårig tilhøve til Rosenborglaborato- ria, og som har teke grunnkurs i organisk kjemi.

Dette er ei gruppe på totalt 156 personar. Departe- mentet vil gi denne gruppa eit tilbod om helseun- dersøking. Korleis ein skal gjere ei slik undersøk- ing, vil bli teke opp med helsestyresmaktene.

Kunnskapsdepartementet vil òg, slik ekspertgruppa har tilrådd, følgje opp at det blir gjort ei ny epidemiologisk oppfølging av heile Rosenborgko- horten om fem år.

Departementet meiner at NTNU no er best skikka til å følgje opp Rosenborgsaka overfor dei som er blitt sjuke, eller dei som har ei tilknyting til Rosenborglaboratoria, og NTNU må derfor leggje til rette for dialog og utveksling av informasjon med denne gruppa. NTNU er arbeidsgivar eller har vore studiestad for dei som er blitt sjuke.

Departementet vil gjennom styringsdialogen sin med NTNU sikre at NTNU er i ein konstruktiv dialog med dei som er råka i saka, og at dei blir følgde opp på beste måte.

Samorganisering av Noregs veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitskap

Stortinget har vedteke å lokalisere Noregs veteri- nærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) til Ås, og at Noregs veterinærhøgskole skal bli orga- nisert saman med Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB), jf. Innst. S. nr. 176 (2007–2008) og St.prp. nr. 30 (2007–2008).

Samorganiseringa skal leiast av eit interimstyre oppnemnd av Kunnskapsdepartementet i tråd med føresetnadene til Stortinget. Interimsstyret skal førebu den konkrete samorganiseringa og -lokali- seringa, både fagleg, organisatorisk og fysisk. Det må mellom anna vurdere det nye universitetet si organisering og faglege oppbyggning og struktur, og utnytting av og behov for bygningar. Dette før- eset eit nært samarbeid med Statsbygg. Statsbygg har fått i oppdrag å førebu arbeidet med å prosjektere nybygga på Ås. Interimsstyret må førebels søkje forankring og nødvendige avgjerder i styra ved dei noverande institusjonane. Departementet er likevel klar over at fleire av oppgåvene til interimsstyret tilseier at det kan vere formålstenleg at interimsstyret får fullmakt til å binde institusjonane. Departementet vil komme tilbake til Stortin- get om når og korleis dette kan skje.

Regjeringa føreset at NVH, UMB og VI samar- beider om felles forskingsaktivitetar på strategiske område.

Kunnskapsdepartementet vil saman med Land- bruks- og matdepartementet og Fiskeri og kystde- partementet leggje til rette for å vidareutvikle for-

(29)

forskingsutfordringar innanfor områda mattrygg- leik, dyrevelferd og fiskehelse. Viktige bidragsytarar er også randsoneinstitutta.

Regjeringa foreslår å løyve 5 mill. kroner til Statsbygg for å sikre framdrift i prosessen, jf. kap.

1580 post 30 under Fornyings- og administrasjons- departementet, samt 3 mill. kroner som ei ein- gongsløyving over kap. 281 post 01 til administrativ og fagleg integrasjonsprosess, jf. kap. 281 post 01. I tillegg blir det foreslått å løyve 3 mill. kroner til prosessen over Landbruks- og matdepartementets budsjett, jf. kap. 1137 post 53 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Landbruks- og matdepartementet.

Post 50 Basisfinansiering statlege universitet Posten inneheld midlar til basisfinansiering av universiteta. Basisfinansieringa skal, saman med den resultatbaserte undervisningsfinansieringa og for- skingsfinansieringa, setje institusjonane i stand til å utføre oppgåvene sine og sikre stabilitet og langsiktig tenking. Basisfinansieringa omfattar løyving- ar til undervisning, forsking og formidling.

Budsjettforslag for 2009

I samband med revidert nasjonalbudsjett 2008, jf.

Innst. S. nr. 270 (2007–2008) og St.prp. nr. 59 (2007–2008), blei det vedteke å styrkje basisløyv- inga til universitet og høgskolar med 143,1 mill.

kroner. Regjeringa foreslår å vidareføre denne løyvinga i 2009 med heilårseffekt på 298,4 mill. kroner til universitet og høgskolar. Med dette blir akti- viteten ført tilbake til nivået i 2006. Regjeringa fore- slår å auke løyvinga på kap. 271 post 50 med 202 mill. kroner.

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø slår seg saman frå 1. januar 2009. Regjeringa fore- slår derfor å auke løyvinga på kap. 271 post 50 med 182 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 50. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Undervisning

inga til utdanninga i Tromsø med 16,4 mill. kroner i 2009.

Regjeringa foreslår å auke budsjettramma med 3 mill. kroner som bidrag til finansieringa av bache- lor i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø.

I statsbudsjettet for 2006 blei det foreslått å etablere ei visuell kunstutdanning ved Høgskolen i Tromsø. Regjeringa foreslår å løyve 1 mill. kroner til heilårseffekt av 15 studieplassar. Midlane er inkludert overføringa i samband med at Høgskol- en i Tromsø og Universitetet i Tromsø slår seg saman, jf. omtale over.

NTNU administrerer ordninga med kjøp av studieplassar i medisin i utlandet. I samband med avviklinga av ordninga er opptaket auka på ordi- nære studieplassar i medisin med 15 studieplassar ved Universitetet i Tromsø og 20 studieplassar ved NTNU. Budsjettramma ved dei einskilde institusjonane er justert i tråd med dette.

Forsking

I 2008 blei tilskottet til dei regionale komiteane for medisinsk og helsefagleg forskingsetikk (REK) styrkt med 5 mill. kroner for å førebu iverksetjinga av ny helseforskingslov. Det er lagt til grunn ei årl- eg utgift på 15 mill. kroner knytte til dei nye opp- gåvene REK får etter helseforskingslova. Lova vil bli sett i verk i 2009. Regjeringa foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvinga til universiteta med 9,5 mill. kroner i 2009 over kap. 271 post 50. I den samanhengen blir 5 mill. kroner overførte frå Helse- og omsorgsdepartementet til Kunnskapsde- partementet. Regjeringa legg til grunn at resterande 0,5 mill. kroner blir overførte i 2010. Sjå omtale under kap. 701 post 20, kap. 720 og kap. 732 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Frå 1. januar 2009 blir Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) universitetsmuseum knytt til Uni- versitetet i Stavanger, jf. omtale i kategoriinnleiinga. I den samanhengen foreslår Regjeringa å overføre 36,3 mill. kroner frå Kultur- og kyrkjedepartementet til Kunnskapsdepartementet. Sjå omtale under kap. 328 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kultur- og kyrkjedepartementet.

(30)

omtale i kategoriinnleiinga. Prosjektet har ei god- kjend kostnadsramme på 740 mill. kroner og ei sty- ringsramme på 672 mill. kroner (prisnivå 1. mai 2008). Det vil i tillegg vere behov for ei løyving til utstyr tilsvarande 20 pst. av kostnadsramma.

Regjeringa foreslår å løyve 113 mill. kroner til utstyr til ny universitetsklinikk i Trondheim for byggjefase 2 i 2009. Departementet legg til grunn ei samla utstyrsramme for byggjefase 2 på 227 mill.

kroner, og foreslår ei fordeling over tre år med 56 mill. kroner i 2008, 113 mill. kroner i 2009 og 58 mill. kroner i 2010. Regjeringa foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvinga for NTNU til utstyr for den andre byggjefasen av den nye universitetsklinikken med 57 mill. kroner i 2009, jf. også omtale av utbygginga av universitetsklinikken på kap. 281 post 79.

I samband med handsaminga av revidert nasjonalbudsjett for 2005 fekk bygg for informatikk (IFI 2) ved Universitetet i Oslo startløyving. Stortinget har vedteke ny kostnadsramme for IFI 2, jf.

Innst. S. nr. 17 (2007–2008) og St.prp. nr. 90 (2006–2007) Om nytt informatikkbygg ved Univer- sitetet i Oslo. Regjeringa foreslår å løyve dei resterande 66,2 mill. kroner i utstyrsmidlar til IFI 2 i 2009. Det er ein reduksjon på 33,8 mill. kroner i høve til 2008.

Resterande utstyrsmidlar til universitetsfunk- sjonen ved Akershus Universitetssjukehus vart løyvde i 2008. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga med 33,2 mill. kroner i 2009.

Resterande utstyrsmidlar til Sørhellingabygget ved UMB vart løyvde i 2008. Regjeringa foreslår derfor å redusere løyvinga med 15,3 mill. kroner i 2009.

Post 51 Resultatbasert undervisningsfi- nansiering statlege universitet

Posten inneheld resultatbaserte midlar til undervisning ved universiteta. Løyvinga på posten skal saman med basistilskottet finansiere undervis- ninga ved institusjonane og stimulere institusjonane til å nå dei måla som er sette for undervisning og studietilbod.

Ved universitetet har det frå 2006 til 2007 vore ein auke i avlagde studiepoeng per student, men grunna færre studentar har totalt avlagde 60-stu- diepoengseiningar gått svakt ned. Talet på utveks- lingsstudentar har gått noko ned i same periode.

Resultatbasert undervisningsfinansiering for universiteta går ned med 8,6 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. Høgskolen i Tromsø er da ikkje inkludert.

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø slår seg saman frå 1. januar 2009. Regjeringa fore- slår derfor å auke løyvinga på kap. 271 post 51 med 71,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 51. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.

Post 52 Forskingsfinansiering statlege universitet

Posten inneheld midlar til strategisk forskingsløyv- ing og midlar knytte til den resultatbaserte omfor- delinga av forskingsmidlar. Den strategiske for- skingsløyvinga inneheld midlar til særskild finansiering av doktorgradsstillingar, særskilde midlar til vitskapleg utstyr og andre løyvingar.

Det er ulik grad av resultatoppnåing på dei ulike indikatorane mellom institusjonane. Endrin- gar som følgjer av den resultatbaserte omforde- linga av forskingsmidlar i finansieringssystemet for universitet og høgskolar, gjer at løyvinga på post 52 aukar med 15,3 mill. kroner i 2009. Høgs- kolen i Tromsø er da ikkje inkludert.

Regjeringa foreslår å auka budsjettramma med 86,7 mill. kroner til heilårsverknad for 270 stipendiatstillingar oppretta i 2008.

Regjeringa foreslår at det blir oppretta 108 stipendiatstillingar og 34 postdoktorstillingar ved universiteta med verknad frå 1. september 2009. På denne bakgrunnen foreslår Regjeringa å styrkje post 52 med 37,8 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009. Ved dei fire gamle breiddeuniversiteta skal ¾ av stillingane bli nytta til MNT-fag og medisin. Uni- versiteta skal samstundes nytte om lag 15 pst. av dei nye stillingane til kvinner, så sant dei nødvend- ige lovendringene blir godkjende. Dette er i tråd med prioriteringane Regjeringa legg til grunn for å tildele nye stillingar.

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø slår seg saman frå 1. januar 2009. Regjeringa fore- slår derfor å auke løyvinga på kap. 271 post 52 med 9,2 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 275 post 52. Konsekvensar i budsjettet for 2009 av resultat og prioriteringar tidlegare år er inkluderte i overføringa.