Hovedlinjer i personskaderetten

(1)

Hovedlinjer i personskaderetten

Professor dr. juris Morten Kjelland

«JURIDISK WORKSHOP»

Hovedlinjer i personskaderetten

Hovedlinjer

i personskaderetten

(2)

Innledning

Ansvarsgrunnlag

Rettslig plassering av problemstillingen

Årsakssammenheng

Ansvarshendelsen Skaden Skaden Tapet

(Økonomisk) tap Utmåling

Juridisk-medisinsk Juridisk-økonomisk

Bevisregler Årsaks-

vurderinger

Materielle regler

OVERSIKT OVER «KOKEBOKEN»

(Ta frem disposisjonen)

(3)

 Betingelses-

læren

vurderinger

Samvirkende (spm 1: om)

Konkurrerende (spm 2: hvor lenge)

 Adekvans-

læren

«Ta skadelidte som han er»

 Uvesentlighets-

læren

Hovedregler og utgangspunkter

Unntak

Utarbeidelse av

saksbehandlingsheftet

- generelle utgangspunkter

«Domsboken»

læren

vurderinger

(4)

- Hver skadeårsak som det kan knyttes ansvar til, hefter for HELE skaden;

INGEN fordeling etter den enkeltes årsaksfaktorens bidrag.

Årsaksfaktor 1

Årsaksfaktor 2

SKADEN

- Prinsippet om solidaransvar gjelder også hvor en skadeårsak samvirker med sykdom hos skadelidte.

Samvirkende årsaksfaktorer

– hovedregelen om betingelseslæren

Betingelseslæren

– hovedregelen for faktisk årsakssammenheng

Rettsregelen

X er årsak til Y, dersom Y ikke ville skjedd om X tenkes borte.

( betingelseslæren ):

Hjemmel: P-pille II (Rt. 1992 s. 64) Rossnes (Rt. 1997 s.1) Lie (Rt. 1998 s. 1565) Thelle (Rt. 2000 s. 418)

Juridisk teori (Lødrup, Nygaard, Kjelland m.fl.)

Utviklet i samspill mellom rettspraksis og teori Nilsen (Rt. 2001 s. 320)

Ranheim (Rt. 2001 s. 337) Politiflukt (Rt. 2003 s. 338) Pseudoanfall (Rt. 2007 s. 158) Schizofreni (Rt. 2007 s. 172) Ask (Rt. 2010 s. 1547)

Betingelseslæren

P-pille II (Rt. 1992 s. 64) – flertallet på 3 dommere

«Et vilkår for erstatningsansvar er at det foreligger årsaks- sammenheng mellom det ansvarsbetingende forhold og skaden. … Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer.» (s. 69)

P-pille II (Rt. 1992 s. 64) – mindretallet på 2 dommere

«Jeg er enig i førstvoterendes generelle bemerkninger om årsaks- kravets rettslige innhold …. Jeg er således enig i at årsakskravet er oppfylt såfremt p-pillebruken har vært en nødvendig betingelse for at skaden inntrådte, …» (s. 83)

(5)

Betingelseslæren

Rettsregelen

X er årsak til Y, dersom Y ikke ville skjedd om X tenkes borte.

( betingelseslæren ):

Hjemmel: P-pille II (Rt. 1992 s. 64) Rossnes (Rt. 1997 s.1) Lie (Rt. 1998 s. 1565) Thelle (Rt. 2000 s. 418)

Juridisk teori (Lødrup, Nygaard, Kjelland m.fl.)

Utviklet i samspill mellom rettspraksis og teori Nilsen (Rt. 2001 s. 320)

Ranheim (Rt. 2001 s. 337) Politiflukt (Rt. 2003 s. 338) Pseudoanfall (Rt. 2007 s. 158) Schizofreni (Rt. 2007 s. 172) Ask (Rt. 2010 s. 1547)

Betingelseslæren

Schizofreni/Jæger (Rt. 2007 s. 172)

«Bestemmelsen [ysl § 11] bygger i utgangspunktet på den alminnelige lære om årsakssammenheng og adekvans, …For at arbeidsulykken skal anses som årsak til Jægers sinnslidelse, må ulykken ha vært en nødvendig betingelse for at Jæger utviklet paranoid schizofreni slik han gjorde …, jf. Rt. 1992 s. 64 (P- pilledom II)» (avsnitt 41-42)

Pseudoanfall/Biseth (Rt. 2007 s. 158)

«[U]lykken … rent logisk må anses som en nødvendig betingelse for skaden, … Jeg må derfor så langt konkludere med at det … er en årsakssammenheng mellom ulykken og hennes plager, selv om sammenhengen er av meget spesiell karakter» (avsnitt 65)

læren

vurderinger

«Lie»-kriteriene (spesielle, medisinske beviskriterier) – blir utdypet i forelesningens del II

(6)

Utarbeidelse av

saksbehandlingsheftet

- betingelseslæren

«Domsboken»

læren

vurderinger

Særlig sårbarhet

– begrepsavklaring

Latente svakheter

predisposisjoner

=

særlig sårbarhet

(7)

Særlig sårbarhet

– latente svakheter

Fysisk sårbarhet Psykisk sårbarhet

Rossnes (Rt. 1997 s. 1)

Prinsippet om at

”skadevolder må ta skadelidte som skadelidte er”

Prinsippet

Skadevolder har risikoen for skadelidtes særlige mottakelighet for realskade.

Hjemmel: Følger (logisk) av betingelseslæren, jf. bl.a. P-pille II Uttrykkelig formulert i rettspraksis, jf. bl.a.

Rossnes (Rt. 1997 s. 1) og Nilsen (Rt. 2001 s. 320) Juridisk teori (Lødrup, Nygaard, Kjelland mfl.)

Skadevolder må ta skadelidte som skadelidte er.

Prinsippet om at

”skadevolder må ta skadelidte som skadelidte er”

Ysl § 11 (3) – lovfesting av sårbarhetsprinsippet

”Ved vurderingen av om en skade eller sykdom gir rett til dekning, skal det ses bort fra arbeidstakerens særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen, …”

”… hvis ikke den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak.”

Hovedregel

Unntak

(Skadevolders risiko)

(Skadelidtes risiko)

(8)

Utarbeidelse av

saksbehandlingsheftet

- uvesentlighetslæren

«Domsboken»

læren

vurderinger

UTGANGSPUNKTENE

UNNTAK

læren

vurderinger

læren

(9)

Rettsregelen: X må ikke være en så uvesentlig årsaksfaktor til Ys inntreden, at det ikke er naturlig å knytte ansvar til X.

Hjemmel: Rettspraksis, jf. P-pille II (Rt. 1992 s. 64), Rossnes (Rt. 1997 s. 1), Lie (Rt. 1998 s. 1565), Thelle (Rt.

2000 s. 418), Nilsen (Rt. 2001 s. 320) mv.

(uvesentlighetslæren)

Hensyn: Ivareta skadevolders interesser (interesseavveining) Rimelighetsbetraktninger (reelle hensyn)

Uvesentlighetslæren

– presisering/unntak fra betingelseslæren

Årsaksfaktor 1

Årsaksfaktor 2

SKADEN

Samvirkende årsaksfaktorer

– hovedregelen om betingelseslæren

= likverdige

Årsaksfaktor 1

Årsaksfaktor 2

SKADEN

Samvirkende årsaksfaktorer

– hovedregelen om betingelseslæren

= likverdige

(10)

Årsaksfaktor 1

Årsaksfaktor 2

SKADEN

Samvirkende årsaksfaktorer

– hovedregelen om betingelseslæren

Uvesentlighetslæren

xxxx

 Etter min mening: en «uvesentlighetslære» (IKKE hovedårsakslære)

 Adekvanslæren som supplerende «avgrensningsinstrument»

 Bare de helt perifere årsaksfaktorene sjaltes ut

læren

 Adekvans-

læren

vurderinger

læren

(11)

Adekvanslæren

Adekvans

Skadeomfang Begivenhetsforløp Tidsnærhet

Påregnelighet Rimelighet

Kjønn Alder Ulykke

Medisinsk invaliditet Ervervsuførhet Skader

Problemstilling:

Svar:

Ca 15 % (nakke-, hode- og ryggsmerter)

+ psykiske plager

Kvinne 32

Var nakkeplagene en adekvat følge av sammenstøtet som Rossnes ble utsatt for?

Trafikkulykke

100 % Påståtte

nakkeslengskade

Nei - inadekvat ut fra bl.a. at sykdomsforløpet var atypisk

Rossnes (Rt. 1997 s. 1)

Sykdomsforløpet

- Rossnes (Rt. 1997 s. 1)

« I januar 1990 fikk hun plutselig synsforstyrrelser og talevansker, samtidig som det oppsto lammelser i venstre arm og ben. Ifølge sykehusjournal av 26. januar 1990 fortalte hun at hun "den dagen hun ble dårlig opplevde at katten hoppet i strupen på dvergpapegøyen som så døde i hendene på henne. Stemmen hennes forsvant da og hun fikk nedsatt kraft i ve arm og ben". Jeg nevner at stemmesvikten var midlertidig. Fra hvilket tidspunkt hun tok i bruk krykker og senere rullestol, er noe uklart.»

(s.10)

(12)

Utarbeidelse av

saksbehandlingsheftet

- adekvanslæren

«Domsboken»

læren

 Adekvans-

læren

vurderinger

læren

Stokke

(Rt. 1999 s. 1473)

(13)

Tidsbegrenset årsakssammenheng

(Økonomisk) situasjon MED skaden

Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) 67 år

(pensjonsalder)

Ulykken

Tidsbegrenset årsakssammenheng (tapsperiode)

Ingen differanse – Ikke noe økon. tap

Tidsbegrenset årsakssammenheng

(Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken

(pensjonsalder)

Tidsbegrenset årsakssammenheng

(Økonomisk) situasjon MED skaden Ulykken

Tidsbegrenset årsakssammenheng

(tapsperiode)

Økonomisk situasjon UTEN skaden (hypotetisk vurdering) Sykdom som konkurrerende årsak

(14)

Utarbeidelse av

saksbehandlingsheftet

- tidsbegrenset årsakssammenheng

«Domsboken»

læren

 Adekvans-

læren

Årsaks- vurderinger

læren

Differanse- betraktning

Fri bevisbedømmelse

Bevisregler

Bevisregler

– fri bevisbedømmelse Hovedregel, jf. tvl. § 21-2 første ledd

«Retten fastsetter ved en fri bevisvurdering det saksforhold avgjørelsen skal bygges på.»

Knesetter prinsippet om fri bevisvurdering, jf. NOU 2001: 32 Bundet av trygdens årsaksvurdering?

(15)

Utarbeidelse av

saksbehandlingsheftet

- fri bevisvurdering

«Domsboken»

læren

 Adekvans-

læren

vurderinger

læren

Sannsynlighets- krav

Schizofreni (Rt. 2007 s. 172)

«[D]et er tilstrekkelig at det er mer sannsynlig at ulykken har vært en nødvendig betingelse, enn at den ikke har vært det, jf. Rt. 1992 s.

64 (P-pilledom II)» (avsn 42) Stadfester overvektsprinsippet

Sannsynlighetskrav

- tilstrekkelig med 50, 01 % sannsynlighet

(16)

Kommunikasjonssvikt på tvers av profesjonene – belyst ved to sentrale høyesterettsdommer

«Det følger av det jeg har sagt at beviskravet for å fastslå en årsakssammenheng ikke stilles like strengt i erstatningsretten … som i naturvitenskapen. Denne forskjell kan som jeg kommer tilbake til, ha betydning for forståelsen av uttalelsene fra de sakkyndige.» (s. 70) P-pille II (Rt. 1992 s. 64):

«Jeg kan ikke se det annerledes enn at disse [medisinskfaglige]

retningslinjene på vesentlige punkter avviker fra den fagjuridiske konsensus omkring årsaksproblemet … Jeg tilføyer at heller ikke Legeforeningens beskrivelse av sannsynlighetsgrader ved årsakstvil er den de fleste jurister anvender.» (s. 1488–1489)

Stokke (Rt. 1999 s. 1473):

Utarbeidelse av

saksbehandlingsheftet

- beviskrav

«Domsboken»

læren

 Adekvans-

læren

vurderinger

læren

Bevisbyrde

Sannsynlighets- krav

(17)

Bevisbyrde

- hovedregel og unntak

Hovedregelen

Hver av partene har bevisbyrden for sine påstander, jf. bl. a. Nesse (Rt. 1997 s. 883)

Skadelidte har bevisbyrden i forhold til de tre grunnvilkårene

Presisering

Skadelidte faller tidligere ut av arbeidslivet mv.

enn normalt, jf. Stokke (Rt. 1999 s. 1473)

«Jeg finner grunn til innledningsvis … å nevne at som utgangspunkt har skadelidte bevisbyrden for at erstatningsvilkårene er oppfylt. Men når en skadevolder anfører at den skade som foreligger, helt eller delvis ville ha oppstått uavhengig av den skadevoldende handling, må tvil på dette punkt ramme skadevolderen, ...»

Stokke (Rt. 1999 s. 1473, på s. 1479):

Bevisbyrde

- en presisering …

Tidsbegrenset årsakssammenheng

(pensjonsalder)

Ulykken

Ingen differanse – Ikke noe økon. tap

Sykdom som konkurrerende årsak

(18)

Tidsbegrenset årsakssammenheng

(pensjonsalder)

Ulykken

Tidsbegrenset årsakssammenheng

(tapsperiode)

Sykdom som konkurrerende årsak (Skadevolder hevder skadelidte faller ut her)

Utarbeidelse av

saksbehandlingsheftet

- bevisbyrde

«Domsboken»

læren

 Adekvans-

læren

vurderinger

læren

Bevisbyrde Sannsynlighets-

krav

(19)

Spesielle Bevisregler

Generelle

Lett konstaterbare Vanskelig konstaterbare

* Ryggplager

* Visse psykiske lidelser

* Lammelser

* Ortopediske skader

* Alvorlige hjerneskader

* Nakkeslengskader

Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de fire bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565)

Se disposisjonen side 4–5

Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de

fire bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565)

(20)

II

Spesielle prinsipper

om årsakssammenheng og bevis

– særlig om bevisvurderingen i nakkeslengsaker

Baksiden av disposisjonen!

Artikkelheftet s. 26 f.

Spesielle Bevisregler

Generelle

Lett konstaterbare Vanskelig konstaterbare

* Ryggplager

* Visse psykiske lidelser

* Lammelser

* Ortopediske skader

* Alvorlige hjerneskader

* Nakkeslengskader

Prof. dr. med. Helge Nordals angivelse av de

fire bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565)

(21)

læren

vurderinger

«Lie»-kriteriene (spesielle, medisinske beviskriterier) – blir utdypet i denne forelesningsdelen

”Aktiv” forelesningsdel

- årsakskravet ved påståtte nakkeslengskader

Diskuter to og to:

 om de fire vurderingspunktene er overførbare til andre skadetyper/skademekanismer

 om de fire vurderingspunktene er kumulative vilkår, eller momenter i en skjønnsmessig helhetsvurdering

Tradisjonell tilnærming til bevistemaene i Lie (Rt. 1998 s. 1565)

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Forenelighet/

Ikke andre årsaker

To fellesspørsmål

 Anvendelsesområde

 Regeltype (vilkår/moment?)

(22)

Absolutte vilkår

eller kun

momenter i en helhetsvurdering?

De fire bevistemaene

- vilkårsstruktur

Eide (Gulating lagmannsrett 11. februar 2004):

”Ut frå omfattande utgreiingar frå medisinske sakkunnige både nasjonalt og internasjonalt har ein gjennom rettspraksis fått fastlagt kriterier eller nærast vilkår som må vera stetta før det med tilstrekkjeleg sannsyn kan seiast å ha førekome skade av nakkesleng i samband med trafikkulukker. … Kriteria skal oppfattast slik at dersom eitt av dei ikkje stetta, er det ikkje tilstrekkjeleg gjort sannsynleg at det ligg føre skade av nakkesleng.” (s. 7-8)

Andersen (Oslo tingrett 7. desember 2004)

”Er det … slik at ikkje alle dei fire vilkåra er oppfylt, er retten tvungen til [å] konkludere med at det ikkje føreligg nokon faktisk årsakssamanheng.” (s. 8)

De fire bevistemaene

- momentstruktur

Mikkelsen (Sunnfjord tingrett 28. mai 2004):

«Spørsmålet om årsakssammenheng er … sammensatt, og bør avgjøres ut fra en helhetsvurdering der sammenhengen med andre mulige årsaker også tas i betraktning.» (s. 33)

«[D]et … bemerkes at slike retningslinjer utelukkende vil være et utgangspunkt for den frie bevisvurdering som retten skal foreta.» (s. 12) Bjørneset (Oslo tingrett 5. mai 2006):

(23)

Underrettsdommer 2004/2005 Vilkår Momenter

Syversen (Borgarting lagmannsrett 14.1.2004) X

Frostating lagmannsrett 20.1.2004 X

Sande (Nordhordland tingrett 23.1.2004) X

Eide (Gulating lagmannsrett 11.2.2004) (X)

Osland (Sunnfjord tingrett 23.2.2004) (X)

Johansen (Oslo tingrett 1.3.2004) X

Løtvedt (Nordhordland tingrett 25.3.2004) X

Eriksson (Oslo tingrett 30.3.2004) (X)

Malmø Moen (Oslo tingrett 2.4.2004) X

Johnsrud (Ytre Follo tingrett 21.4.2004) X

Slartmann (Vinger og Odal tingrett 21.5.2004) X

Mikkelsen (Sunnfjord tingrett 28.5.2004) X

NN (Bergen tingrett 3.6.2004) X

Bangsrud (Borgarting lagmannsrett 30.6.2004) X

Svendsrud (Borgarting lagmannsrett 2.7.2004) X

Andersen (Agder lagmannsrett 5.7.2004) X

Moe (Borgarting lagmannsrett 21.7.2004) X

Eriksson (Ringerike tingrett 2.8.2004) (X)

Maynard (Stavanger tingrett 29.10.2004) (X)

Malvin Hansen (Oslo tingrett 6.12.2004) X

Andersen (Oslo tingrett 7.12.2004) X

NN (Borgarting lagmannsrett 1.11.2005) X

Nordahl (Gulating lagmannsrett 17.1.2005) X

Hansen (Oslo tingrett 22.4.2005) (X)

Støvner (Borgarting lagmannsrett 23.2.2005) X

Birkic (Borgarting lagmannsrett 16.3.2005) X

Sørensen (Sandefjord tingrett 15.4.2005) X

Underrettsdommer 2005/2006 Vilkår Momenter

Conde (Asker og Bærum tingrett 7.9. 2005) X

Teigseth (Trondheim tingrett 17.1.2005) X

Borgstein (Bergen tingrett 27.1.2005) X

Biseth (Tønsberg tingrett 27.1.2005) X

Laasby (Oslo tingrett 16.2.2005) X

Støvner (Borgarting lagmannsrett 23.2.2005) X

Nohre (Nedre Romerike tingrett 18.3.2005) X

Olsen (Drammen tingrett 21.3.2005) X

Steine (Oslo tingrett 1.4.2005) X

Sørensen (Sandefjord tingrett 15.4.2005) X

Herlihy (Stavanger tingrett 22.4.2005) X

Hansen (Oslo tingrett 22.4.2005) X

Pedersen (Aust-Agder tingrett 27.6.2005) X

Larsen (Bergen tingrett 9.11.2005) X

Hosseini (Oslo tingrett 9.1.2006) (X)

Vikingsen (Bergen tingrett 2.12.2005) X

Iversen (Bergen tingrett 5.12.2005) (X)

Hausberg (Karmsund tingrett 16.12.2005) (X) (X)

Hansebråten (Toten tingrett 21.6.2005) X

Nymoen (Borgarting lagmannsrett 23.1.2006) X

Lambine Grødum (Oslo tingrett 20. januar 2006) X

Aanesen (Oslo tingrett 29.1.2006) X

NN (Agder lagmannsrett 9.3.2006) X

Thøgersen (Sarpsborg tingrett 28. mars 2006) X

Bjørneset (Oslo tingrett 5. mai 2006) X

Pettersen (Oslo tingrett 15. mai 2006) X

Fossum (Borgarting lagmannsrett 18.5.2006) X

Tennefoss (Borgarting lagmannsrett 26.10 2006) X

Rettspraksis 2007/2008 Vilkår Momenter

Gravklev (Agder lagmannsrett 8. januar 2007) (X) X

Conde (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2007) X

NN (Oslo tingrett 15. januar 2007) (X) X

Malvin Hansen (Borgarting lagmannsrett 29. januar 2007) X

NN (Borgarting lagmannsrett 5. februar 2007) X

Knutsen (Borgarting lagmannsrett 27. april 2007) X

Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16. mai 2007) X

Meijer Aamodt (Oslo tingrett 22. mai 2007) X

Strømskag (Hålogaland lagmannsrett 30. april 2007) X

Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007) X

Saxegaard (Borgarting lagmannsrett 8. oktober 2007) X

Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007) X

Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370) X

NN (Borgarting lagmannsrett 2. november 2007) X

Aas (Borgarting lagmannsrett 13. november 2007) X

Olsborg (Øvre Romerike tingrett 21. januar 2008) X

Martinussen (Hålogaland lagmannsrett 25. januar 2008) X

GH Liland (Borgarting lagmannsrett 11. februar 2008) X

Frogner Nielsen (Aust-Agder tingrett 14. februar 2008) X

Karlsen (Asker og Bærum tingrett 20. februar 2008) X

Endresen (Salten tingrett 4. mars 2008) X (nakkeslengskade) X (aktuelle skulderskade)

Andersen (Fredrikstad tingrett 7. mars 2008) X

Endeve (Asker og Bærum tingrett 17. april 2008) X

Kristoffersen (Borgarting lagmannsrett 2. april 2008) (X) (X)

Stokka (Gulating lagmannsrett 18. april 2008) X (nakkeslengskade) X (prolaps i korsryggen)

Slørdal (Inderøy tingrett 19. mai 2008) X

Karlsen (Oslo tingrett 22. mai 2008) X

Avdyli (Borgarting lagmannsrett 22. mai 2008) (X) X (ryggplager)

(24)

Rettspraksis 2008-2010 Vilkår Momenter

Hadzic (Oslo tingrett 7. august 2008) X

Mekdad (Gulating lagmannsrett 15. desember 2008) X

Andersen (Borgarting lagmannsrett 8. januar 2009) X

NN (Eidsivating lagmannsrett 9. januar 2009) X

Turøy (Borgarting lagmannsrett 8. januar 2009) X

Mahmod Hama (Hålogaland lagmannsrett 8. januar 2009) X [nakkeslengskade] X [prolaps]

Skogheim (Oslo tingrett 27. januar 2009) X

Pettersen (Oslo tingrett 29. januar 2009) X

Haugen (Oslo tingrett 19. februar 2009) X

Endresen (Hålogaland lagmannsrett 19. februar 2009) X [nakkeslengskade] X [prolaps]

Kulsrud (Borgarting lagmannsrett 16. mars) X

Aaserud (Borgarting lagmannsrett 24. mars 2009) X X

Bringsjord (Borgarting lagmannsrett 28. april 2009) X

Hadzic (Borgarting lagmannsrett 22. juli 2009) X [nakkeslengskade] X [prolaps]

Dalseg (Borgarting lagmannsrett 4. august 2009) X (X)

Karlsen (Borgarting lagmannsrett 28. august 2009) X

Andersson (Glåmdal tingrett 12. november 2009) X

Løkling (Bergen tingrett 24. november 2009) X

Eriksen (Borgarting lagmannsrett 14. januar 2010) X

Fauskanger (Gulating lagmannsrett 1. februar 2010) X [nakkeslengskade] X [nerveskade/PTSD]

Gjerde (Borgarting lagmannsrett 26. mai 2010) X [hode- og nakkeskader]

Kokslien (Borgarting lagmannsrett 4. juni 2010) X (X)

NN (Oslo tingrett 7. juli) X

Lauritzen (Gulating lagmannsrett 16. august 2010) (X) [nakkeslengskade] X [korsryggskade]

Ask (Høyesteretts dom 16. desember 2010) (X) [nakkeslengskade]

Rettspraksis 2011 → Vilkår Momenter

Åsta-ulykken (Eidsivating lagmannsrett 28. januar 2011) (X) [nakkeslengskade]

Brustad (Hålogaland lagmannsrett 9. februar 2011) (X) [nakkeslengskade]

Tafaj (Oslo tingrett 23. februar 2011) (X) [nakkeslengskade]

Baustad (Rana tingrett 23. februar 2011) (X) [nakkeslengskade]

Øen (Asker og Bærum tingrett 4. mars 2011) (X) [nakkeslengskade]

Segerblad (Borgarting Lagmannsrett 28. mars 2011) X [Nakke + rygg/hode]

Hansen (Agder lagmannsrett 28. mars) X [Albueskade]

Ørsnes (Frostating lagmannsrett 7. april 2011) (X) [aksialt støt mot hodet]

Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 15. april 2011) (X) [nakkeslengskade, stukning]

NN (Drammen tingrett 6. mai 2011) (X) [nakkeslengskade]

Seland (Jæren tingrett 6. mai 2011) (X) [rygg- og nakkeskade]

Frotveit (Bergen tingrett 20. mai 2011) (X) [nakkeslengskade]

Sandvik (Borgarting lagmannsrett 25. mai 2011) (X) [rygg- og nakkeskade]

Klausen (Nordhordland tingrett 1. juni 2011) X [nakkeslengskade]

Soløy (Bergen tingrett 4. juli 2011) X [ryggplager]

Evensen (Borgarting lagmannsrett 26. september 2011) X [nakkeskade, men ikke trad. whiplash]

Holthe (Sør-Gudbrandsdal tingrett 13. februar 2012 X

NN (Borgarting lagmannsrett 21. januar 2013) (X) [nakkeslengskade] (X) [hjerneskade]

Thomassen (Tønsberg tingrett 12. mars 2013) (X) [nakkeslengskade]

NN (LE-2014-164764). Eidsivating lagmannsrett 5. mai 2016 (X) [nakkeslengskade]

Rettspraksis 2007/2008 Vilkår Momenter

Gravklev (Agder lagmannsrett 8. januar 2007) (X) X

Conde (Borgarting lagmannsrett 12. januar 2007) X

NN (Oslo tingrett 15. januar 2007) (X) X

Malvin Hansen (Borgarting lagmannsrett 29. januar 2007) X

NN (Borgarting lagmannsrett 5. februar 2007) X

Knutsen (Borgarting lagmannsrett 27. april 2007) X

Andorsen (Hålogaland lagmannsrett 16. mai 2007) X

Meijer Aamodt (Oslo tingrett 22. mai 2007) X

Strømskag (Hålogaland lagmannsrett 30. april 2007) X

Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007) X

Saxegaard (Borgarting lagmannsrett 8. oktober 2007) X

Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007) X

Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370) X

NN (Borgarting lagmannsrett 2. november 2007) X

Aas (Borgarting lagmannsrett 13. november 2007) X

Olsborg (Øvre Romerike tingrett 21. januar 2008) X

GH Liland (Borgarting lagmannsrett 11. februar 2008) X

Frogner Nielsen (Aust-Agder tingrett 14. februar 2008) X

Karlsen (Asker og Bærum tingrett20. februar 2008) X

Endresen (Salten tingrett 4. mars 2008) X (nakkeslengskade) X (aktuelle skulderskade)

Andersen (Fredrikstad tingrett 7. mars 2008) X

Endeve (Asker og Bærum tingrett 17. april 2008) X

Stokka (Gulating lagmannsrett 18. april 2008) X (nakkeslengskade) X (prolaps i korsryggen)

Slørdal (Inderøy tingrett 19. mai 2008) X

Karlsen (Oslo tingrett 22. mai 2008) X

Avdyli (Borgarting lagmannsrett 22. mai 2008) (X) X (ryggplager)

Hadzic (Oslo tingrett 7. august 2008) X

(25)

De fire vurderingspunktene

- vilkår eller momenter?

Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370):

«Lagmannsretten har gitt uttrykk for at de vilkårene som kommer til uttrykk i Rt. 1998 s. 1565 - Anne Lene Liedommen - også må være retningsgivende i dette tilfellet. I Anne Lene Liedommen ble det på grunnlag av uttalelsen til en rettsoppnevnt sakkyndig, basert på internasjonal konsensus, lagt til grunn at en kjede av betingelser må være oppfylt for at skader og symptomer årsaksmessig kan føres tilbake til en nakkesleng. Siden spørsmålet har vært reist, nevner jeg at alle betingelsene i Anne Lene Liedommen må være oppfylt i de sakene hvor de kommer til anvendelse». (avsnitt 37)

Sammenheng med

spørsmål : anvendelsesområdet for «Lie»-kriteriene

Utarbeidelse av saksbehandlingsheftet

- overføring av Lie-kriteriene til andre skadetyper

Artikkelheftet (s. 39 f.)

Domsheftet (nettsiden, s. 59 f.)

«Lie»-kriteriene

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Forenelighet/

Ikke andre årsaker

Systematisk gjennomgang av hvert punkt

(26)

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Ikke andre plager/Forenelighet

4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:

(27)

Skadeevne

- rekonstruksjon av hendelsesforløp

Dom Hastighetsendring (km/t) Akselerasjon (G=9,81 m/s²)

Lie (Rt. 1998 s. 1565) < 10-15 km/t vanligvis ikke tilstrekkelig Thelle (Rt. 2000 s. 418) 6-8 til 10 km/t (ikke klart angitt) Lehne (Borgarting lagmannsrett 24.6.2001) Ca 10 km/t = grensen

Borgarting lagmannsrett 26.2.2003 6 km/t – tilstrekkelig 1,4 G tilstrekkelig

Borgarting lagmannsrett 6.10.2003 13 km/t - nedre område

Forsland (Hålogaland lagmannsrett 20.10.2003) 12,5-17,5 km/t – tilstrekkelig 2,9-4,1 G ansett tilstrekkelig Håheim (Oslo tingrett 23.12.2003) 10-15 km/t (”Lie”-kriteriet)

Frostating lagmannsrett 20.1.2004 0,7-1,2 - ikke tilstrekkelig

Moe (Borgarting lagmannsrett 21. 7 2004) 14 km/t – ”nedre sjikt”

Andersen (Oslo tingrett 7.12.2004) 10 km/t – tilstrekkelig Nordahl (Gulating lagmannsrett) 17.1.2005 Klart lavere enn 10 km/t – grenseområdet NN (Borgarting lagmannsrett 13. februar 2007) 5-8 km/t – langt under det allment aksepterte Reite (Borgarting lagmannsrett 11. juni 2007) < 10 km/t – grenseområdet Aanesen (Borgarting lagmannsrett 25. september 2007) 8,8-9,6 km/t – ikke varig skade

Normintervallet i rettspraksis - ”skadeevne”

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Ikke andre plager/Forenelighet

4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:

Slå opp i Domsheftet

(lilla fane) s. 655 f.

(28)

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Ikke andre plager/Forenelighet

4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:

Akuttsymptomer

Plagene må ha oppstått kort tid etter ulykken

Ulykken

72 timer (Thelle-/Lie-dommene)



Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Ikke andre plager/Forenelighet

4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:

Slå opp i Artikkelheftet (blått, lite hefte)

s. 33 f.

(29)

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Ikke andre plager/Forenelighet

4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:

Årsakssammenheng og bevis - utarbeidelse av «saksbehandlingsverktøy»

basert på nyere rettspraksis

Pause Ca. 10 minutter …

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Ikke andre plager/Forenelighet

4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:

(30)

Brosymptomer

Det må ikke foreligge lange perioder uten plagene U A

”flere uker eller måneder”

(Lie-dommens punkt 3)



BROSYMPTOMER

    

Brosymptomer

- innholdet i bevistemaet oppfattes ulikt

Akuttfasen Kronisk senfase

Lie (Høyesterett)/Nordal (Les Lie-dommens punkt 3)

Flere forsikringsskaper, og flere skadelidtadvokater …

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Ikke andre plager/Forenelighet

4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:

Slå opp i Artikkelheftet (blått, lite hefte)

s. 34 f.

(31)

Diskusjon

- brosymptomer

(innspill fra partssidene …)

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Ikke andre plager/Forenelighet

4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Ikke andre plager/Forenelighet

4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:

(32)

Ikke andre plager

Ulykken

Tidligere plager kan skape tvil om det foreligger erstatningsrettslig tap

  

SYKEHISTORIKK

Nærmere om vanskelig konstaterbare skader – nakkeslengskader som eksempel

 Skadeevne

 Akuttsymptomer

 Brosymptomer

 Ikke andre plager/Forenelighet

4 bevistemaer/vilkår i årsaksvurderingen:

Ask

(Rt. 2010 s. 1547)

(33)

Ask

(Rt. 2010 s. 1547)

Ask (Rt. 2010 s. 1547)

– presiseringer av Lie-kriteriene

En tydeligere sammenkobling

Årsakssammenheng

- forenlighetskriteriet

«Spørsmålet om … [brosymptom]vilkåret er oppfylt, behandler jeg sammen med vurderingen av det fjerde vilkåret som er oppstilt, nemlig at det må foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. …

[F]or det første at skadelidte ikke må ha hatt tilsvarende problemer før ulykkensomkan forklare deetterfølgende plagene. Denne del av vilkår- et er oppfylt. Ask hadde ikke nakke- eller skuldersmerter før ulykken.

[F]or det andre … [må] «plagene etter ulykken … ha et trauma- tologisk plausibelt forløp», slik professor Stovner formulerer det. I det ligger at sykdomsutviklingen må følge et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente, forutsatt at Ask fikk en fysisk skade som følge av kollisjonen.» (avsn. 47-48, min red.)

(34)

«Spørsmålet om … [brosymptom]vilkåret er oppfylt, behandler jeg sammen med vurderingen av det fjerde vilkåret som er oppstilt, nemlig at det må foreligge et sykdomsbilde som er forenlig med det man vet om skader påført ved nakkesleng. …

[F]or det første at skadelidte ikke må ha hatt tilsvarende problemer før ulykkensomkan forklare deetterfølgende plagene. Denne del av vilkår- et er oppfylt. Ask hadde ikke nakke- eller skuldersmerter før ulykken.

[F]or det andre … [må] «plagene etter ulykken … ha et trauma- tologisk plausibelt forløp», slik professor Stovner formulerer det. I det ligger at sykdomsutviklingen må følge et forløp som er forenlig med hva man ut fra anerkjent medisinsk viten vil forvente, forutsatt at Ask fikk en fysisk skade som følge av kollisjonen.» (avsn. 47-48, min red.)

Årsakssammenheng

- forenlighetskriteriet

Årsakssammenheng

- forenlighetskriteriet

Faktisk årsakssammenheng

 + 

Brosymptom- og forenlighetskriteriet

«Ask hadde som nevnt ganske moderate smerter i akuttfasen. Han klarte å arbeide i ett og et halvt år etter ulykken, selv om han hadde relativt tungt arbeid. … [D]et at han klarte arbeidet uten sykmelding i denne perioden, tilsier … at plagene har vært langt mindre intense enn de ble seinere. Som nevnt ble situasjonen hans forverret fra høsten 2003, ved at han i tillegg fikk vondt i ryggen. Etter dette har plagene og smertene utviklet seg gradvis slik at han i dag ikke makter noen form for arbeid.

Det foreligger etter dette, slik jeg ser det, både en forverring av symptomene og en utvikling hvor smertene stammer fra andre deler av kroppen enn området rundt nakken. » (avsn. 58)

Høyesterett

(35)

Faktisk årsakssammenheng

 + 

Brosymptom- og forenlighetskriteriet

«Gitt de krav som må stilles til årsakssammenheng, kan det da ikke sies at vilkåret om et forventet sykdomsforløp er oppfylt for de delene av

hans smertetilstand som ikke gjelder de moderate smerter i nakken som han hadde etter ulykken.» (avsn. 58.)

Høyesterett

Kun for 5 % VMI Ingen årsakssammenheng

Faktisk årsakssammenheng

 + 

Brosymptom- og forenlighetskriteriet

«Gitt de krav som må stilles til årsakssammenheng, kan det da ikke sies at vilkåret om et forventet sykdomsforløp er oppfylt for de delene av

hans smertetilstand som ikke gjelder de moderate smerter i nakken som han hadde etter ulykken.» (avsn. 58.)

Høyesterett

Kun for 5 % VMI Ingen årsakssammenheng

Innarbeidelse av arbeidsheftet

- «forløpskriteriet»

Artikkelheftet s. 37 f. (slå opp)

(36)

Faktisk årsakssammenheng

Bevisbyrde – alternative årsaker

«Jeg nevner også at selv om man ikke kan peke på noen annen forklaring på de smertene og den funksjonsudyktigheten som Ask har, så kan ikke det være tilstrekkelig til å konstatere at ulykken er årsaken. Jeg kan heller ikke se at det kan oppstilles noe vilkår om at skadevolder må påvise en annen årsak til sykdommen for å kunne fritas for erstatningsansvar. …

Slik jeg tolker tidligere uttalelser om dette fra Høyesteretts side, er det først når de fire vilkårene for å konstatere årsakssammenheng mellom ulykken og skaden er oppfylt, men hvor skadevolder hevder at det likevel er en annen årsak til ufør- heten, at skadevolder må sannsynliggjøre en alternativ årsak, jf. Rt. 1999 s. 1473, på side 1479, Rt. 2001 s. 320, på side 329, og Rt. 2007 s. 1370 avsnitt 38 og 64.»

Høyesterett

Endelig avklaring: Skadevolder har IKKE bevisbyrden for alternative årsaker MEN:Bevisbyrden«snus» ved påstand om unormalt negativ sykdomsutvikling Ask-dommenfulgt opp i bl.a. Ørsnes (Frostating LR 7.4.11), Andorsen (Hålogaland LR 15.4.11), Litangen (Haugland TR 23.9.11) og Evensen (Borgarting LR 26.9.11)

Årsakssammenheng – hovedtrekk i domsåret 2012

Se disposisjonen side 6-7

Årsakssammenheng – hovedtrekk i domsåret 2012

(37)

En oppsummering

- belyst ved artikkelheftet (se side 26 f. + s. 28–29)

P-Pille II (Rt. 1992 s. 64), på s. 70

Fremtidsperspektiver

– åpenhet og behov for «kursjusteringer»

«Bevisvurderingen må skje på grunnlag av det forskningsmaterialet og de opplysninger som er fremlagt for Høyesterett på basis av den viten som nå foreligger. Det er sannsynlig at man i fremtiden vil få et bedre grunnlag til å trekke slutninger om disse [årsaks]spørsmål.»

Ask (Rt. 2010 s. 1547, avsnitt 34)

«Dersom nyere forskning tilsier at nakkeslengskader bør bedømmes annerledes enn det som tidligere er lagt til grunn, må kursen justeres i tråd med dette.»

(38)

Erstatningsrett

– utmåling: hjemmearbeidserstatning

Skadeserstatningsloven § 3-1 (2), 2p:

«Med inntekt likestilles verdien av arbeid i heimen.»

Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen

«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2)

Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3)

Tapsperioden (Trinn 4)

(39)

Tolking av begrepet «arbeid i heimen» - eksempler

Vurdering Gjøremål

Ja Nei Rettskilde(r)

Tradisjonelt husarbeid (inne) X

Lovteksten – alminnelig språkforståelse av ordlyden (kjernen)

Omfattende og ensartet høyesterettspraksis:

Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441)

Vedlikehold X

Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441) mv.

Underrettspraksis Innkjøp (og andre husholdsærend) X

Bredesen (Rt. 1948 s. 345) Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Kåsa (Rt. 2000 s. 441)

Hagearbeid X

Martinsen (Rt. 1998 s. 1916) Rott (Rt. 1999 s. 1967) Kåsa (Rt. 2000 s. 441)

Transport (X) Bredesen (Rt. 1948 s. 345)

Reelle hensyn, herunder formålsbetraktninger Vedlikehold av feriebolig X (X) Martinsen (Rt. 1998 s. 1916)

Juridisk teori

Vedlikehold av båt X Lovteksten – alminnelig språkforståelse av ordlyden (randsonen/utenfor)

Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen

Verdsettelsesprinsipper

(Trinn 3)

Tapsperioden (Trinn 4)

 «Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2)

Innretningsplikt

Fradrag for offentlige ytelser

Fradragspostene

(40)

Hjemmehjelp Erstatning

Fradrag for hjemmehjelp

Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen

«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2)

Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3)

Tapsperioden (Trinn 4)



«Hushjelpprinsippet»

- timevederlag …

Kjelland, Erstatningsrett – en lærebok 2016 s. 358:

«Timevederlaget må fastsettes konkret, ut fra hva det faktisk koster å leie inn hjelp. I 2015 kan det lett bli tale om et timevederlag i intervallet 150–350 kroner, alt etter arbeidets art og tilbudet av arbeidskraft.»

(41)

«Hushjelpprinsippet»

- regneeksempler…

Trine: * skadet i en trafikkulykke

* makter ikke lenger å utføre tyngre husarbeid og ha omsorg for de to mindreårige barna

* kombinert utearbeidende og husmor

Stein: * elektriker

* hjelper Trine etter han kommer hjem fra arbeidet

* jobber ofte sent

* begrenset hvor mye han klarer å avlaste Trine

* etter en omfordeling har hun fortsatt behov for hjelp

* de sakkyndige angir hjelpebehovet til to timer hver uke

Antall hjelpetimer

«Hushjelpprinsippet»

- regneeksempler…

Beregning:

X Timevederlag = Verdien av netto hjemmearbeidstap

Formel/subsumsjon : Formel/rettsregel :

[2 t x 52 u = 104 t] [kr 150*]

* Timevederlaget inkluderer feriepenger og arbeidsgiveravgift.

 Kr 15 000 netto hjemmearbeidstap X

Se Disposisjonsheftet s. 5

Oversikt over utmålingsprosessen – plan for fremstillingen

«Arbeid i heimen» (Trinn 1) Fradragspostene (Trinn 2)

Verdsettelsesprinsipper (Trinn 3)

Tapsperioden (Trinn 4)



(42)

Utarbeidelse av

saksbehandlingsheftet

- hjemmearbeidserstatning

«Domsboken»

Årsaks- og beviskrav i trygderetten:

hovedlinjer og utvalgte emner

(43)

Innledning

Metode og tolkningsproblemer

– forskjeller i årsaksreglenes struktur Erstatningsrett Trygderett

Uføretrygd

Et hjelpedokument over årsaksreglene

– deretter ser vi på rettskildeforankringen for løsningene

(44)

Ta frem lysbildeheftet

– «tapas-gjennomgang» av essensen i begrunnelsene

Oversikt over forelesningen

- hoveddelene

Generell del

Oversikt over årsaks- og beviskrav i trygderetten

Supplerende emner

«Lie»-kriteriene i trygderettsperspektiv, utfordringer med tverrfaglig kommunikasjon mv.

I II

I

Generell del

– oversikt over

årsakskrav i trygderetten

(45)

 Faglige sammenhenger og helhetsforståelse av kompensasjonssystemet Trygdeytelser er en sentral kompensasjonskilde ved personskade Erstatningen skal være en supplementsytelse; supplementsprinsippet

 Praktiske perspektiver & matnyttighet – og litt om fellesinteresser Skadelidtsiden:

- Ikke alle skadesaker utløser rett til erstatning, men kan gi rett til trygdeytelser - Hvor hendelsen gir rett til erstatning: sikre skadelidte et riktig samlet oppgjør

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– hvorfor kjenne trygderettens årsaksregler?

«Trygderetten er erstatningsrettens beste venn» (Kjønstad)

Skadevoldersiden:

- Interesse i at skadelidte får offentlige ytelser; erstatningen kun et supplement - Derfor: Kan – avhengig av type skadesak – ha en interesse av å samarbeide . med skadelidtsiden opp mot NAV-systemet (uttømme de offentlig ytelsene)

 Utgangspunkt: Trygden er opptatt av medlemmets behov, ikke årsaken til behovet

Positivt uttrykk: Behovsorientert utforming av bestemmelsene Negativt uttrykk: Ikke avkortning grunnet medlemmets medvirkning

 Nyanser og presiseringer

Ftrl. § 1-1: «Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved … sykdom og skade, uførhet, …»

Behov som følge av f.eks. sosiale og økonomiske problemer må dekkes gjennom ytelser fra sosialtjenesten

Alminnelige regler: Kreves medisinske årsaker til behovet (f.eks. uføretrygd) Særfordeler: Kreves yrkesårsaker for å få yrkesskadefordeler

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– årsaksvurderingers plass i trygderetten

Alminnelige regler

Særfordeler (yrkesskade)

 Sykepenger (§ 8-3)

 Arbeidsavklaringspenger (§ 11-5)

 Uføretrygd (§ 12-6)

 Inngangsvilkår:

arbeidsulykke (§ 13-3) yrkessykdom (§ 13-4)

 Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene (§§ 5-25,8-55,11-26,12-17,13-17)

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– utvalgte emner og strukturen i forelesningen

Se baksiden av disposisjonen

(46)

Alminnelig regler

 Sykepenger (§ 8-3)

 Arbeidsavklaringspenger (§ 11-5)

 Uføretrygd (§ 12-6)

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Se disposisjonen s. 8 f.

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Ftrl. § 8-4 første ledd

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske prob- lemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.»

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Ftrl. § 8-4 første ledd

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.»

Dobbelt årsakskrav

En figur til hjelp for tanken …

(47)

Ftrl. § 8-4 første ledd første punktum

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjons- nedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.»

Sykdom/

skade

Funksjons- nedsettelse

Arbeidsuførhet/

inntektstap

«skyldes» «på grunn av»

Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak)

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Rettskilde Betingelses- lære

Hovedårsaks- lære

Fordelings- lære

Lovtekst (X)

Forarbeider

Forhistorie X

Rundskriv

Trygderettspraksis X

Rettspraksis X

Juridisk teori X

Reelle hensyn,

herunder formål (X) (X)

 Årsakskravet ved sykepenger

– årsakskravets innhold (materielt)

Lovendring (innskjerping)

1991

Fibromyalgi- kjennelsen

1994

Lovendring (kodifisering)

1995

- - -Før 1991 «Tuen og lasset»-regel Betingelseslære

1991 Lovgiver skjerpet årsakskravet Vesentlighetslære

1994 Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Mild hovedårsakslære»

(⅓-innflytelse = tilstrekkelig) 1995 Lovgiver ønsket strengere årsakskrav enn i

Fibromyalgikjennelsen, og endret årsakskravet:

«klart skyldes sykdom eller skade»

Tradisjonell hovedårsakslære