hovedlinjer og utvalgte emner

(1)

Førsteamanuensis ph.d. Magne Strandberg Professor dr. juris Morten Kjelland

Årsakskrav

i trygderett og erstatningsrett:

hovedlinjer og utvalgte emner

Innledning

(2)

Metode og tolkningsproblemer

– utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske

 Eide (Rt. 2006 s. 735): «Det tales om et årsakskrav, men dette glir nokså uformidlet over i et beviskrav. Denne manglende stringens med hensyn til å sondre mellom årsakskravogbeviskrav gjør seg også gjeldende for Trygderettens praksis.»(avsn.38)

 Må fastlegges ut fra alminnelig juridisk metode; tolke rettskildene

Særskilte tolkningsutfordringer

 Enorm kildemateriale – og (meget) uensartet

«Erstatningsrettslige og trygderettslige årsaksspørsmål må løses ut fra alminnelig juridisk metode. Innholdet i årsakskravet må fastlegges ut fra en tolkning av rettspraksis og andre rettskilder. Dette kan virke selvsagt i dag, men et tilbakeblikk viser tendenser til at årsakskriterier tidligere ble hentet fra blant annet naturvitenskap (herunder medisin) og sosialpsykologi.» (Kjelland 2014, manus til «Erstatningsrett – en lærebok», sml. avhandlingen fra 2008)

Metode og tolkningsproblemer

– forskjeller i årsaksreglenes struktur

Erstatningsrett Trygderett

(3)

Oversikt over forelesningen

- hoveddelene

Generell del

Oversikt over årsakskrav i erstatning og trygd

Utvalgte tverrfaglige emner

Yrkessykdommer, utfordringer med tverrfaglig

kommunikasjon mv.

I II

I

Generell del

– oversikt over

årsakskrav i erstatningsretten

(4)

Årsaks- og bevisreglene i erstatningsretten

Hvorfor årsakskrav?

 Reparasjonstanken

 Binder skadevolder til skadelidte; det er

årsakssammenhengen mellom skadevolders handling og skadelidtes skade som begrunner at denne skadevolder skal betale erstatning til denne skadelidte for denne skaden

 En nødvendig del av en erstatningsregel?

 Årsakskravet er også en svakhet ved erstatningsretten (iallfall ved erstatningsretten som sosialt system)

(5)

Oversikt over årsakskravene i erstatningsretten

 Krav om faktisk årsakssammenheng

 Nødvendig betingelse

 Ulike normative krav

 Vesentlighetskrav

 Påregnelighetskrav

 Nærhetskrav

Kravet om nødvendig betingelse (betingelseslæren)

 Kravet til faktisk årsakssammenheng ble angitt slik i Rt.

1992 s. 64 (p-pilledom II):

«Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer.» (s. 69)

(6)

… samvirkende årsaksfaktorer

 Intet hovedårsakskrav

 Det er nok at skadevolder var én av årsakene i et sett av årsaker

 Selv om skadevolder bare står bak en av mange årsaker, blir han ansvarlig for hele skaden

 Hvis de andre årsakene er naturlige årsaker, blir skadevolder alene om regningen

 Solidarisk ansvar mellom flere ansvarlige, jf. skl. § 5-3

 Reduksjon hvis skadelidte har medvirket ved egen skyld, jf. skl. § 5-1

… konkurrerende årsaksfaktorer

 Hvis det foreligger flere tilstrekkelige årsaker til en skade, vil kravet om nødvendig betingelse ikke være oppfylt

 Årsakskravet er likevel oppfylt hvis det er konkurranse mellom to årsaker som det står «ansvarlige»

skadevoldere bak

 Rt. 1931 s. 1096 (Loeselva)

 Det er usikkert om årsakskravet kan være oppfylt hvis det er konkurranse mellom en ansvarlig årsak og en naturhendelse

(7)

Kravet til rettslig årsakssammenheng … (1) vesentlighetskravet

 Man knytter bare ansvar til en årsaksfaktor som er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den, jf. Rt. 1992 s. 64 p-pilledom II

 Er e.m.m. et normativt krav, ikke et krav om faktisk årsakssammenheng

 Blir omtalt som en «modifisert hovedårsakslære»

 Det skal lite til før en årsaksfaktor er vesentlig nok

 Rt. 1998 s. 1565 (Lie) er ett av få eksempler på at det blir frifinnelse fordi vesentlighetskravet ikke er innfridd

Beviskravet

 Hovedregel: det må være mer sannsynlig at skadevolder var en medvirkende årsak til skaden enn at han ikke var det, jf. Rt. 1992 s. 64

 Unntak:

 Forurensningsloven § 59 (omvendt bevisbyrde)

 Yrkesskadeforsikringsloven § 11 (omvendt bevisbyrde og strengere beviskrav)

 Hvis skadevolder har unnlatt å sikre bevis

 Hvis skadevolder handlet ved grov skyld?

(8)

Kort kommentar fra Morten

– årsaksvurderinger i personskadeerstatningsretten

Kort kommentar fra Morten

– «eksport & import» av norske årsaksregler

«Causation

Symposium 2014 – the ‘Lie’-criteria»

Forsikrings-

akademiet DK mv.

(9)

I

Generell del

– oversikt over

årsakskrav i trygderetten

(10)

 Utgangspunkt: Trygden er i utgangspunktet opptatt av medlemmets behov, ikke årsaken til behovet

Positivt uttrykk: Behovsorientert utforming av bestemmelsene Negativt uttrykk: Ikke avkortning grunnet medlemmets medvirkning

 Nyanser og presiseringer

Ftrl. § 1-1: Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved … sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.

Behov som følge av f.eks. sosiale og økonomiske problemer må dekkes gjennom ytelser fra sosialtjenesten

Alminnelige ytelser: Kreves medisinske årsaker til behovet (f.eks. uførepensjon) Særskilte ytelser: Kreves yrkesårsaker for å få yrkesskadefordeler

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– årsaksvurderingers plass i trygderetten

Årsakrav

§§ 4-10, 4-16 og 4-20:

dagpenger under arbeidsløshet

§§ 8-4, 8-19, 8-27 og 8-55:

sykepenger

§§ 10-5 og 10-6: stønad til bil og hjelpemidler (førerhund mv.)

§§ 11-5, 11-9 og 11-26:

arbeidsavklaringspenger

§§ 12-6 og 12-18:

uførepensjon

§§ 13-3, 13-4, 13-17:

særfordeler/ytelser ved yrkesskade

Med videre § 5-25:

stønad ved yrkesskade (legehjelp, tannlegehjelp mv.)

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– mangfoldet av årsaksregler i folketrygdloven

(11)

Kapittel/ytelse Bestemmelse Tema

Kapittel 3

Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng mv.

§ 3-16 Godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid

Kapittel 7

Stønad ved gravferd § 7-6 Utgifter til båretransport etter yrkesskade Kapittel 9

Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom

§ 9-7 Pleie-/omsorgspenger

Kapittel 17

Ytelser til gjenlevende ektefelle § 17-12 Pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade

Kapittel 18

Barnepensjon § 18-11 Barnepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade

Kapittel 21

Saksbehandling mv. § 21-4 Innhenting av opplysninger og uttalelser Kapittel 22

Utbetaling § 22-15 Tilbakekreving av feilaktig utbetaling

Årsakskrav

§§ 4-10, 4-16 og 4-20:

§§ 8-4, 8-19, 8-27 og 8-55:

sykepenger

§§ 11-5, 11-9 og 11-26:

arbeidsavklaringspenger

§§ 12-6 og 12-18:

uførepensjon

§§ 13-3, 13-4, 13-17:

særfordeler/ytelser ved yrkesskade

Med videre § 5-25:

stønad ved yrkesskade (legehjelp, tannlegehjelp mv.)

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– mangfoldet av årsaksregler i folketrygdloven Se disposisjonen

s. 6–7

(12)

Årsakskrav

§§ 4-10, 4-16 og 4-20:

§§ 8-4, 8-19, 8-27 og 8-55:

sykepenger

§§ 11-5, 11-9 og 11-26:

arbeidsavklaringspenger

§§ 12-6 og 12-18:

uførepensjon

§§ 13-3, 13-4, 13-17:

ytelser ved yrkesskade

Med videre § 5-25:

stønad ved yrkesskade (legehjelp, tannlegehjelp mv.)

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– utvalgte emner for forelesningen

Årsakskrav i

alminnelig trygderett

Årsakskrav ved

yrkesskader

 Sykepenger (§ 8-3)

 Arbeidsavklaringspenger (§ 11-5)

 Uførepensjon (§ 12-6)

 Generelle inngangsvilkår:

arbeidsulykke (§ 13-3)

yrkessykdom (§ 13-4)

 Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene

(§§ 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17)

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– utvalgte emner for forelesningen: systematikken

Se baksiden av disposisjonen

(13)

Grunnleggende forskjeller i

årsakskravets begrunnelse & funksjon

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– utvalgte emner for forelesningen: systemforståelse

ALMINNELIGE YTELSER:

Ved vurderingen av retten til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, må det årsaksmessig skilles mellom medisinske årsaker til uførhet (= innenfor trygdens verneformål)sosiale/økonomiske årsaker til uførhet (= utenfor trygdens verneformål → sosialtjenesten)

SÆRFORDELER:

Ved vurderingen av retten til særfordeler – som har til formål å gi et særskilt vern til skader/sykdom pådratt i arbeidslivet – må det årsaksmessig skilles mellom yrkesrelaterte årsaker (innenfor formålet) og ikke-yrkesrelaterte årsaker (utenfor det særlige verneformålet).

Oversiktsperspektiv på årsakstemaet

– utvalgte emner for forelesningen: systemforståelse

(14)

Årsakskrav i

alminnelig trygderett

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Se disposisjonen s. 8 f.

 Årsakskravet ved sykepenger

– det materielle årsakskravet

Ftrl. § 8-4 første ledd

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske prob-

lemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.»

(15)

 Årsakskravet ved sykepenger

– det materielle årsakskravet

Ftrl. § 8-4 første ledd

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.»

Dobbelt årsakskrav

En figur til hjelp for tanken …

Ftrl. § 8-4 første ledd første punktum

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjons- nedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.»

Sykdom/

skade

Funksjons- nedsettelse

Arbeidsuførhet/

inntektstap

«skyldes» «på grunn av»

Hovedårsakslære

(= den dominerende faktoren utpekes som årsak)

 Årsakskravet ved sykepenger

– det materielle årsakskravet

(16)

Rettskilde Betingelses- Lære

Hovedårsaks- lære

Fordelings- lære

Lovtekst (X)

Forarbeider

Forhistorie X

Rundskriv

Trygderettspraksis X

Rettspraksis X

Juridisk teori X

Reelle hensyn,

herunder formål (X) (X)

 Årsakskravet ved sykepenger

– det materielle årsakskravet

Lovendring (innskjerping)

1991

Fibromyalgi- kjennelsen

1994

Lovendring (kodifisering)

1995

- - -Før 1991 «Tuen og lasset»-regel Betingelseslære

1991 Lovgiver skjerpet årsakskravet Vesentlighetslære

1994 Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Mild hovedårsakslære»

(⅓-innflytelse = tilstrekkelig) 1995 Lovgiver ønsket strengere årsakskrav enn i

Fibromyalgikjennelsen, og endret årsakskravet:

«klart skyldes sykdom eller skade»

Tradisjonell hovedårsakslære

(17)

Rettskilde Betingelses- Lære

Hovedårsaks- lære

Fordelings- lære

Lovtekst (X)

Forarbeider

Forhistorie X

Rundskriv

Trygderettspraksis X

Rettspraksis X

Juridisk teori X

Reelle hensyn,

herunder formål (X) (X)

 Årsakskravet ved sykepenger

– det materielle årsakskravet

Avgjørelse| Generell presisering av årsakskravet

Konkret rettsanvendelse

LA-2007-180770 Nei «den sentrale årsaken»

LF-2009-36949 Nei X

LB-2011-40569 Nei X

LB-2003-28936 Nei X

TRR-2005-1998 Nei X

TRR-2007-2148 Nei «vesentlig årsak»

TRR-2006-2786 Nei X

TRR-2012-754 Nei «den klart viktigste årsaken»

TRR-2007-1386 Nei X

TRR-2005-1867 Nei X

TRR-2013-1128 Nei X

TRR-2011-716 Nei «den vesentlige årsaken»

TRR-2006-2543 Nei «den klart viktigste årsaken»

TRR-2004-1771 Nei X

TRR-2003-5082 Nei X

TRR-2004-3263 Nei X

TRR-2002-4206 Nei X

TRR-2010-2063 Nei X

(18)

«Jeg tror ikke at lovkonsipistene helt har skjønt forskjellen mellom årsaksbegrepet i kap. 8 og bevis- kravene. Årsaksbegrepet vil da kunne bli påvirket av beviskravet. Det taler for at hovedårsakslæren skal legges til grunn.». ………

 Årsakskravet ved sykepenger

– det materielle årsakskravet

Ha en fin helg!

Beste hilsen fra Asbjørn»

(E-post fra Kjønstad 1. november 2014, gjengitt med hans tillatelse)

Ftrl. § 8-4 første ledd første punktum

«Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjons- nedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.»

Sykdom/

skade

Funksjons- nedsettelse

Arbeidsuførhet/

inntektstap

«skyldes» «på grunn av»

(= den dominerende faktoren utpekes som årsak)

 Årsakskravet ved sykepenger

– beviskravet (sannsynlighetskravet)

Sannsynlighetskrav?

(19)

 Årsakskravet ved sykepenger

– beviskravet (sannsynlighetskravet)

TRR 2012/1203

«Retten har ved sin vurdering vektlagt at folketrygdloven § 8-4 ble innskjerpet ved lovendring i 1993. Det kreves nå at funksjons- nedsettelsen «klart» skyldes sykdom. Dette medfører et skjerpet sannsynlighetskrav.» (sml. bl.a. TRR 2009/810)

TRR 2009/810

«[R]etten [vil] bemerke at det kreves at årsakssammenhengen må framtre som mest sannsynlig eller mest nærliggende i vår sak. Det vil si at det må være sannsynlighetsovervekt for at yrkesskaden er hoved- årsaken til nåværende plager.»

TRR 1993/2922 (Fibromyalgikjennelsen)

«Hovedregelen i norsk rett er at det skal bygges på det faktum som fremstiller seg som mest sannsynlig – overvektsprinsippet. Det er tilstrekkelig at det så vidt er overvekt av sannsynlighet. Trygderetten har i sin praksis lagt til grunn at overvektsprinsippet også må gjelde på trygderetts- området, når noe annet ikke går frem av vedkommende bestemmelse.»

Refleksjon: Jur. teori og reelle hensyn: legalitetsprinsippet som tolkningsfaktor Konsekvens: Nødvendig – men tilstrekkelig – med 50,01 % sannsynlighet En nyanse:

I saker hvor sykmelding kommer som følge av konflikter på arbeidsplassen, legger Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden til grunn at vilkåret om at arbeidsuførheten klart må skyldes sykdom og ikke sosiale problemer, må vurderes strengere enn ellers. Se bl.a. kjennelse nr. 15/2009.

 Årsakskravet ved sykepenger

– beviskravet (sannsynlighetskravet)

(20)

Årsakskrav i

alminnelig trygderett

 Arbeidsavklaringspenger (§ 11-5)



Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Se disposisjonen s. 11 f.

Folketrygdloven § 11-5

«Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.»

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

– det materielle årsakskravet

(21)

Forarbeidene: Ot.prp. nr. 4 (2008–2009)

«Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak. Andreårsakervilkunne bekrefte eller for- sterke behovet for bistand, men de kan ikke alene være utslagsgivende.»

Forarbeidene: Innst. O. nr. 28 (2008–2009) s. 22

«Komiteenpekerpåat det skal være en årsakssammenheng mellom den nedsatte ervervsevnen og helseproblemene, men at det i dette ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene er en vesentlig medvirkende årsak.»

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

– det materielle årsakskravet

Trygderettspraksis – eksempel: TRR 2013/1467

«Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, … Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til § 11-5, Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) s. 19:

«… Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak. …»

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

– det materielle årsakskravet

(22)

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

– det materielle årsakskravet

Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall

TRR 2005/2144 «en reell innvirkning» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng TRR 2005/2448 «en ikke uvesentlig årsak » TRR-praksis Ikke

årsakssammenheng TRR-2009-749 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2010/2159 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2011/1714 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Ikke

årsakssammenheng TRR 2012/713 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng

TRR 2012/724 «vesentlig årsak» Ikke angitt Ikke

årsakssammenheng

Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall

TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng TRR 2013/372 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke

årsakssammenheng TRR 2013/1037 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke

årsakssammenheng TRR 2013/1183 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2013/1517 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider, TRR-

praksis Årsakssammenheng TRR 2013/1519 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Ikke

årsakssammenheng TRR 2013/1531 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2013/1615 «vesentlig medvirkende årsak» TRR-praksis Ikke

årsakssammenheng TRR 2013/2088 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng

(23)

TRR 2013/435 – et eksempel på konkret rettsanvendelse

«Det må legges til grunn at Ap i en rekke år ikke har hatt som mål å komme i arbeid. For retten framstår det tvilsomt om sykdom utgjør en vesentlig medvirkende årsak til at Ap – grunnet nedsatt arbeidsevne – har vansker med å skaffe arbeid. Slik retten ser det synes språkvansker, holdning til mulighetene for å komme i lønnet arbeid, manglende arbeidserfaring – samt delvis også alder og begrenset utdanning –

samlet så begrensende for hennes arbeidsmuligheter at det ikke kan legges til grunn at sykdom er en vesentlig medvirkende årsak.

Etter rettens mening er ikke vilkårene i folketrygdloven § 11-5 oppfylte. Dette innebærer at anken ikke kan føre fram.»

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

– det materielle årsakskravet

TRR 2005/3

«Retten vil … bemerke det ikke er sannsynlighetsovervekt for at det er generelle medisinske årsaker/funksjons- begrensninger som ligger til grunn for at AP ikke synes at hun kan fortsette i arbeid innen sitt fagområde.»

 Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger

Sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet)

– beviskravet (sannsynlighetskravet)

(24)

Årsakskrav i

alminnelig trygderett

 Uførepensjon (§ 12-6)

 

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Se disposisjonen s. 12 f.

 Årsakskravet ved uførepensjon

– det materielle årsakskravet

Ftrl. § 12-6 tredje ledd

«Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.»

Dobbelt årsakskrav

Plassering i hjelpefiguren …

(25)

 Årsakskravet ved uførepensjon

– det materielle årsakskravet

 Årsakskravet ved uførepensjon

– det materielle årsakskravet

NAVs Rundskriv (R12-00-E14), merknad til ftrl. § 12-6 (3)

«Det må være den medisinske lidelsen som utgjør hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. Hvis den medisinsk betingede funk- sjonsnedsettelsenikkehar avgjørendebetydning for vedkommendes yrkesmuligheter, vil årsakskravet ikke være oppfylt. …

Kravet om at sykdom og påfølgende funksjonsnedsettelse skal være hovedårsak til medlemmets nedsatte inntektsevne/arbeidsevne er å betrakte som et vilkår for selve retten til uførepensjon.»

(min understrekning, originalkursivering utelatt)

(26)

Årsakskrav i

alminnelig trygderett



 

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Praktiske konsekvenser av forskjeller fra årsaks-

kravet i erstatningsretten

→ Sammenhengen med supplementsprinsippet

HVIS årsaksfaktoren

Offentlige ytelser

- sykepenger

- arbeidsavklaringspenger - uførepensjon

IKKE er hovedårsak etter

- sykepengeregler (ftrl. § 8-3)

- arbeidsavklaringspenger (ftrl. § 11-5) - uførepensjon (ftrl. § 8-3)

Deloppsummering og praktiske konsekvenser

av ulike årsakskrav i trygd og erstatning

(27)

HVIS årsaksfaktoren er:

Offentlige ytelser

(behandlingsutgifter etter ftl § 5-25)

Erstatning

nødvendig betingelse (erstatningsretten)

men IKKE hovedårsak (trygden)

Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning

HVIS årsaksfaktoren BÅDE er nødvendig betingelse OG hovedårsak

HVIS årsaksfaktoren er nødvendig, men IKKE hovedårsak

Sykepenger, uførepensjon mv.)

Erstatning

(supplement)

Se disposisjonen

s. 38

(28)

Årsakskrav ved

yrkesskader

(§§ 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17)

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Årsakskrav ved

yrkesskader

(§§ 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17)

Sammenhenger og plassering av årsakskrav

Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen

Se disposisjonen

s. 15 f.

(29)

Ftrl. § 13-2. Særfordeler ved yrkesskade

Den som blir rammet av en yrkesskade eller likestilt yrkessykdom som går inn under dette kapitlet, har rett til ytelser etter særskilte bestemmelser.

Bestemmelser om

- beregning av pensjoner ved yrkesskade står i § 3-30 - stønad ved helsetjenester står i § 5-25

- grunnstønad og hjelpestønad står i § 6-9 - stønad ved gravferd står i § 7-5

- sykepenger står i § 8-55

- arbeidsavklaringspenger står i § 11-26 - uførepensjon står i § 12-18

- menerstatning ved yrkesskade står i § 13-17 - pensjon til gjenlevende ektefelle står i § 17-12 - barnepensjon står i § 18-11

- alderspensjon står i § 19-20.

Sammenhenger & plassering av årsakskrav

- yrkesskadefordeler i et «nøtteskall»

Lempeligere vilkår

Høyere ytelsesnivå

 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang

(30)

Sammenhenger & plassering av årsakskrav

- yrkesskadefordeler i et «nøtteskall»

Ulykke

§ 13-3

Sykdom

§ 13-4

Ménerstatning, § 13-17 Legehjelp mv., § 5-25

Arbeidsavklaringspenger,§11-26 Uførepensjon, § 12-18

 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Sykepenger, § 8-55, jf. § 8-2

Ulykke

§ 13-3

Sammenhenger & plassering av årsakskrav

- yrkesskadefordeler i et «nøtteskall»

(31)

 Årsakskravet ved arbeidsulykker

– materielt årsakskrav: hovedårsakslære, med adgang til delgodkjenning basert på fordelingslære

Ftrl. § 13-3 første ledd

«Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldesenarbeidsulykkesomskjermens medlemmet er yrkesskadedekket^,…»

 Problemstilling: Hvilket rettslig innhold har ordet «skyldes»?

Trygderettspraksis – f.eks. Skredulykke i Vassdalen (TRR 2004/2525)

«Hvis det framtrer som mest sannsynlig eller nærliggende at en arbeidsulykke er årsaken til en skadefølge, blir denne tilstanden i sin helhet godkjent som yrkesskade. Ved samvirkende årsaksfaktorer der den yrkesbetingede faktor ikke er hovedårsaken til skaden/sykdommen, kan det etter omstendighetene være grunnlag for en delvis godkjenning av en sykdom eller skade som yrkesskade. Det vises i den forbindelse til redegjørelsen for gjeldende rett i NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring…»

 Sentrale rettskilder

 Årsakskravet ved arbeidsulykker

– materielt årsakskrav: hovedårsakslære, med adgang til delgodkjenning basert på fordelingslære

«Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldesenarbeidsulykkesomskjermens medlemmet er yrkesskadedekket^,…»

 Problemstilling: Hvilket rettslig innhold har ordet «skyldes»?

Trygderettspraksis reflekterer en rekke avgjørelser hvor det anvendes en hovedårsakslære med fordelingsadgang («mild hovedårsakslære»)

MEN:Fragmentertkjennelsesmateriale,f.eks.Slaktepistol(TRR 2004/1517)

NOU 2004 nr. 3: Hovedårsakslære med fordelingsadgang

Juridisk teori: Hovedårsakslære med fordelingsadgang (Kjønstad m.fl.)

 Antatt løsning: Hovedårsakslære med fordelingsadgang, men savner per i dag endelig avklaring fra Høyesterett (eventuelt lovgiver)

(32)

«Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldesenarbeidsulykkesomskjermens medlemmet er yrkesskadedekket^,…» Utgangspunkter – overvektsprinsipp

«En godkjenning [etter ftrl. § 13-3] forutsetter at det er bevisovervekt, det vil si at arbeidsulykken må være den mest sannsynlige eller den mest nærliggende årsaken til skaden/sykdommen/dødsfallet. I praksis vil det si mer enn 50 prosent sannsynlighet. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at årsakskravet er oppfylt.» (NOU 2004: 3 s. 225)

Presiseringer – alternative årsaker, Mb. Scheuermann (TRR 2003/4119)

«Generelt vil det ikke kunne stilles krav til at trygdemyndighetene påviser annen årsak for å kunne avvise en påstand om årsakssammenheng til en arbeidsulykke.»

 Årsakskravet ved arbeidsulykker

– beviskrav (sannsynlighetskrav)

Ulykke

§ 13-3

Sammenhenger & plassering av årsakskrav

- yrkesskadefordeler i et «nøtteskall»

Se disposisjonen s. 28 f.

(+ se innholdsfortegnelsen)

(33)

Ulykke

§ 13-3

Sammenhenger & plassering av årsakskrav

- yrkesskadefordeler i et «nøtteskall»

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– ménerstatning: ftrl. § 13-17

TRR 2002/691

«Rikstrygdeverket og Trygderetten har praksis for delgodkjenning der yrkeseksponering ikke framstår som hovedårsak, men som sannsynlig medvirkende årsak. ... Det må etter rettens syn være i pakt med hovedintensjonen med yrkesskadeinstituttet, nemlig å dekke opp for den merrisiko det er å være i arbeid, når en slik delgodkjenning har utviklet seg i praksis.»

TRR 2006/2500

«Til spørsmålet om hvilken årsakslære som gjelder i forhold til avgjørelser om menerstatning, er retten enig med fylkestrygdekontoret i at det må være hovedårsakslæren. Dette modifiseres noe ved at det kan foretas fordeling, men slik fordeling vil være til medlemmets gunst.»

→ Stadfestet i Passiv røyk II (Rt. 2005 s. 495)

(34)

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– ménerstatning: ftrl. § 13-17 TRR 2009/2229

«Retten vil imidlertid bemerke:

Dette er trygd og ikke erstatningsrett. Sårbarhet – «tar skade- lidte som han er» – er et prinsipp som gjelder innen erstatningsretten, men ikke innen trygderetten. Her gjøres det fradrag for inngangsinvaliditet. Betingelsesteorien «dråpen

som fikk begeret til å flyte over» «tua som veltet lasset», har [les: hadde] en viss praksis med hensyn til uførepensjon,

men gjelder ikke i forhold til menerstatning. Her gjelder en hovedårsakslære, supplert med en fordelingslære.»

[les: hadde]

Ansvarsdeling (50/50-prosent etter fradrag for tidligere plager)

«Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytres det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp … som kan bøte på . ………. følgene av skaden ^.»

Betingelseslæren Hovedårsakslæren

?

(Fordelingslæren)

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– merutgifter: ftrl. § 5-25

(35)

«Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytres det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp … som kan bøte på . ………. følgene av skaden .»

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– merutgifter: ftrl. § 5-25

«Jeg er blitt stående ved at folketrygdloven § 5-25 første ledd første punktum må forstås slik at det er et vilkår for å få dekket utgifter at behandlingen hovedsakelig eller i det vesentlige skyldes yrkesskadeplager. Det gjelder med andre ord et hovedårsaksprinsipp.» (avsnitt 47)

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– merutgifter: ftrl. § 5-25. Eide (Rt. 2006 s. 735)

(36)

Hovedregel

Ftrl. § 8-2

4 uker opptjeningstid

utenfor yrkesskadene

Unntak Ftrl. § 8-55

Ikke krav om

opptjeningstid ved yrkesskade

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– sykepenger: ftrl. § 8-55 første ledd a

Se disposisjonen s. 29

Ftrl. § 12-18 om uførepensjon ved yrkesskader

Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uførepensjon etter følgende sær- bestemmelser:

a) Vilkåret i § 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke.

b) Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.

c) Vilkåret i § 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke.

Vilkåret i § 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke.

d) Grunnpensjon og tilleggspensjon ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.

Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.»

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– uførepensjon: det materielle vilkåret

(37)

Ftrl. § 12-18 om uførepensjon ved yrkesskader

Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uførepensjon etter følgende sær- bestemmelser: …

a) Vilkåret i § 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke.

b) Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.

c) Vilkåret i § 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke.

Vilkåret i § 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke.

d) Grunnpensjon og tilleggspensjon ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.

Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.»

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– uførepensjon: det materielle vilkåret

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– uførepensjon: det materielle vilkåret

Hovedregel

«Skjerpet hovedårsakslære»

med fordelingsprinsipp»

Antatt løsning

Unntak

Betingelseslære-variant, for visse samvirketilfeller?

(38)

NAVs rundskriv (sist sitert november 2014)

«Reglene i § 12-18, andre ledd innebærer at det ved sam- virkende årsaker skal foretas en fordeling av ansvar mellom de yrkesbetingede og de ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer etter deres innbyrdes vekt.

Først når den yrkesbetingede årsaksfaktoren er 70 % eller lavere, blir resultatet et delansvar for yrkesskadetrygden.

Fullt ansvar for yrkesskadetrygden inntrer først når den yrkesbetingede årsaksfaktor overstiger 70 % av det totale årsaksbildet (skjerpet årsakskrav). Dette er en lovfesting av tidligere praksis.»

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– «skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp

Yrkesbetingede årsaksfaktorer

Ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer

Ervervsuførhet

- REGELEN: Hvor det yrkesbetingede årsaksbidraget er 70 % eller mer, blir resultatet at HELE skaden godkjennes som yrkesskade

- EKSEMPLET: Fordelingslæren resulterer i at medlemmet får godkjent 100 % som yrkesskade (får da 100 % yrkesskadefordeler)

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– «skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp

(39)

Yrkesbetingede årsaksfaktorer

Ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer

Ervervsuførhet

- REGELEN: Hvor det yrkesbetingede årsaksbidraget er mindre enn 70 %, blir resultatet et DELansvar, og det anvendes en vanlig FORDELINGslære - EKSEMPLET: Fordelingslæren resulterer i at medlemmet får godkjent

40 % som yrkesskade (få da yrkesskadefordeler for denne delen av uførheten)

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– «skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp

Sannsynlighetskravet – overvektsprinsippet

«Lagmannsretten konkluderer etter dette med at saksøker med overvekt av sannsynlighet ble mer enn 70% ervervsmessig uførhet ved ulykken den 8. juni 1999, slik at hele hennes uførhet årsaksmessig kan

tilbakeføres til denne hendelsen, jf. folketrygdloven § 12-18.»

(LG-2007-55368)

Uavklarte årsaksforhold – «50/50 %»-regel

«I de tilfellene hvor det ikke er mulig å fastslå om det er yrkesskadens følger eller andre lidelser som er den mest dominerende årsak til den totale uførheten, vil resultatet bli en 50/50 fordeling.» (NAV-rundskrivet)

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– uførepensjon: bevisvurdering

(40)

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– uførepensjon: det materielle vilkåret



Hovedregel

Antatt løsning

Unntak

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– uførepensjon: «tuen og lasset»-regel for visse samvirkesituasjoner?

 Problemstilling & «scenario»

NAV-rundskrivet: «Tuen og lasset»-lære (= betingelseslære)

Trygderettspraksis: Se bl.a. TRR 2006/2366, TRR 2006/1012, TRR 2006/28, TRR 2005/1858, TRR 2005/1123, TRR 2005/973, TRR 2004/1792, TRR 2004/1045, TRR 2003/3097, TRR 2003/3182 og TRR 2003/1538

Juridisk teori: Narvland i TfE 2008 + Skårberg/Reusch: «Yrkesskade» (2003)

 Antatt løsning: Betingelseslære for visse samvirketilfeller

Viktig i et sårbarhetsperspektiv («økonomisk sårbarhet»)

(41)

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

 Oppheim (RG 2006 s. 1334): Ingen betingelseslære etter ftrl. § 12-18

«Lagmannsretten har etter dette kommet til at det ikke kan innfortolkes i folketrygdloven § 12-18 at det skal anvendes en form for betingelseslære i forhold til de enkelte årsaker, slik at det er en nødvendighet at disse alene ville ha ført til uførhet på det aktuelle tidspunkt, yrkesskaden sett bort fra.»

Resulterte i endret NAV-rundskriv …

«En isolert sett ubetydelig skade vil således kunne redusere de funk- sjoner man er avhengig av for å fungere i arbeidslivet, og full uførhet kan bli følgen. Vi bruker ofte å uttrykke det slik at skaden var «tuen som veltet lasset». Dersom vedkommende var i fullt arbeid før skaden, må i utgangspunktet hele uførheten belastes yrkesskaden. Dvs. at hele stønadenellerpensjonentilstås etter særbestemmelsene ved yrkesskade.»

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

NAV-rundskrivet FØR februar 2011

«Lagmannsretten tok uttrykkelig avstand fra at det etter § 12-18 gjelder noen betingelseslære, jf. «tuen og lasset»- resonnementet som tidligere til dels ble anvendt.»

NAV-rundskrivet ETTER februar 2011

Justert kurs i Trygderetten

(42)

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– uførepensjon: det materielle vilkåret

 

Hovedregel

Antatt løsning

Unntak

 Årsakskravet i utmålingsomgangen

– kort om følgeskader: hovedårsakslære

Primærlidelse

Forskjellige, spesifikke årsakskrav:

– Tradisjonell hovedårsakslære

– Skjerpet hovedårsakslære med fordelingsprinsipp – Fordelingslære

– «Tuen og lasset»-lære (spesielle situasjoner)

Sekundærlidelse

Utgangspunkt:

Se disposisjonen

s. 43 f.

(43)

Yrkes- eksponering

Skade/

sykdom

Skade/

sykdom

Tap (livsutfoldelse, merutgifter, inntekt)

Årsakskrav i godkjenningsomgang

Årsakskrav i utmålingsomgang

Deloppsummering

– plassering av de ulike trygderettslige årsakskravene

- Hovedårsakslære, supplert av fordelingslære

- Tradisjonell hovedårsakslære - Skjerpet hovedårsakskrav med fordel- . ingsadgang - («Tuen og lasset»-regel på visse områder)

Årsakskrav ved

yrkesskader

(§§ 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17)



Oversikt over årsakstemaet

– strukturen i forelesningen: trygdedelen



Praktiske konsekvenser av forskjeller fra årsaks-

kravet i erstatningsretten

→ Sammenhengen med supplementsprinsippet

(44)

HVIS yrkespåvirkningen er:

Offentlige ytelser

hovedårsak (trygden)

Årsakskravet ved yrkesskadestønad

– en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet

HVIS yrkespåvirkningen er:

Offentlige ytelser

Årsakskravet ved yrkesskadestønad

– en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet

(45)

HVIS yrkespåvirkningen er:

Offentlige ytelser

Erstatning

nødvendig betingelse (erstatningsretten)

Årsakskravet ved yrkesskadestønad

– en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet

HVIS yrkespåvirkningen BÅDE er nødvendig betingelse OG hovedårsak

HVIS yrkespåvirkningen er nødvendig, men IKKE hovedårsak

Årsakskravet ved yrkesskadestønad

– en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet

Se disposisjonen

s. 39 f.

(46)

II

Utvalgte emner

A) Yrkessykdommer

B) Tverrfaglige (kommunikasjons)utfordringer

II

Utvalgte emner

A) Yrkessykdommer

(47)

Årsak og bevis ved yrkessykdommer

Basert på: Magne Strandberg og Tor Aasen, «Yrkesskadetrygdens hovedårsakskrav og fordelingslære»,

Tidsskrift for Erstatningsrett, 2013 s. 148-172

Hva er en yrkessykdom?

 Yrkessykdom = en sykdom som er nevnt i

yrkessykdomslisten, jf. forskrift 11. mars 1997 nr. 210

 Arbeidsrelatert sykdom = enhver sykdom som er forårsaket av det arbeidet den syke utfører eller har utført

(48)

Årsakskrav og beviskrav ved

arbeidsrelaterte sykdommer i ulike regelsett

 Alminnelig erstatningsrett

 Årsakskrav: nødvendig betingelse

 Beviskrav: må være sannsynlighetsovervekt for at f.eks. mobbing på arbeidsplassen var årsak til sykdommen

 Yrkesskadeforsikringsloven § 11

 Årsakskrav: nødvendig betingelse,

 Beviskrav: legges til grunn at yrkessykdommen er forårsaket av arbeidet med mindre «forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet»

 Folketrygdloven § 13-4

 Årsakskrav: hovedårsakslære og fordelingslære

 Beviskrav: lovbestemte kriterier, jf. ftrl. § 13-4(2)

Ftrl. § 13-4: hovedårsakskravet

 Hva betyr «årsak» i ftrl. § 13-4 (i tilfeller med yrkessykdommer)?

 Rt. 2005 s. 495 (Cobra II): «Jeg finner etter dette at når den yrkesrelaterte påvirkning, som her er passiv røyking, ikke er hovedårsaken, kan yrkessykdommen ikke i sin helhet godkjennes som yrkesskade.» (avsnitt 67)

 «Hovedårsak» betyr at minst 50 % av det samlede årsaksbidraget må være yrkesrelatert

(49)

…

 Hovedårsakskravet gjelder hvis det er samvirke mellom den yrkesrelaterte årsaksfaktoren og andre

årsaksfaktorer

 Unntak:

 (1) hvis det har vært en synergieffekt mellom den yrkesrelaterte årsaksfaktoren og andre faktorer

 (2) hvis den yrkesrelaterte årsaksfaktoren har samvirket med en arvelig betinget og medfødt sårbarhet hos trygdesøkeren

… fordelingslæren

 Hvis hovedårsakskravet er oppfylt, så regnes sykdommen fullt ut som yrkesskade

 Hvis hovedårsakskravet ikke er oppfylt, så kan

sykdommen delvis regnes som yrkesskade, dvs. at trygden hefter for en forholdsmessig del av skaden

 EKS: hvis den yrkesrelaterte faktoren stod for 30 % av det samlede årsaksbildet, så vil sykdommen regnes som 30 % yrkesskade

(50)

… sammenligning med vesentlighetskravet i erstatningsretten

Vesentlighetskravet Hovedårsakskravet

 Konkret

 Mildt krav

 Kvalitativ

 Bred helhetsvurdering

 Konkret

 Ganske strengt krav

 Kvantitativ

 Smal og empirisk vurdering

… årsakskrav og beviskrav

 hovedårsakskravet «minst 50 % av det samlete

årsaksbidraget» kan lett blandes sammen med beviskravet

«mer enn 50 % sannsynlig»

 Men det er to separate krav; årsakskravet angir

bevistemaet, beviskravet angir kravet til tilstrekkelig bevis

 «Det må være minst 50 % sannsynlig at den

yrkesrelaterte årsaksfaktoren stod for minst 50 % av årsaksfaktorene.»

(51)

II

Utvalgte emner

B) Tverrfaglige

kommunikasjonsutfordringer

Oppsummering

og refleksjoner

(52)

Disposisjonen side 53–54

Samlende betraktninger

– refleksjon 1: kompleksiteten i regelverket

«Erstatningsrett – en lærebok» (Kjelland, manus 2014):

«I tillegg til «jungelen» av regelfragmenter, finnes det «indre juridiske labyrinter» i flere av regelsettene om årsakssammenheng.

Særlig tydelig er det ved yrkesskader og yrkessykdommer, som har intrikate årsaksregler – både isolert vurdert og ved at de dels må ses i sammenheng. Dette medfører en form for «regelkryptering». Med dette menes at reglenes innhold er utilgjengelig, med mindre man har en særskilt «nøkkel» til forståelse. Deler av regelverket er så komplisert at det er nærliggende å anta at selv spesialiserte erstatningsjurister vil måtte bruke tid på å få et riktig bilde av årsaksreglene. Og de færreste skadelidte har særlige forutsetninger for å skaffe seg tilstrekkelig innsikt i rettighetene. Det er også et paradoks at årsaksreglene i trygden har blitt mer kompliserte enn i erstatningsretten.»

(53)

Utgangspunkter

 Står fritt i forhold til den erstatningsrettslige årsaksvurderingen (HER har skadevoldersiden isolert sett interesse av at årsakskravet IKKE er oppfylt)

 Skadevolder er ikke bundet av trygdens årsaksvurdering

 MEN: Frihet også ifht. den trygderettslige årsaksvurdering? Slik at skadevolder legger til grunn det ytelsesnivået som hypotetisk kunne vært oppnådd (HER har skadevoldersiden isolert sett interesse av at årsakskravet ER oppfylt → suppl.prinsippet)

Mulige argumentasjonslinjer (konsekvensbetraktning)

 Stokke (Rt. 1999 s. 1473) og Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370)

 Naturlig konsekvens av bl.a. forskjellige årsaksregler

Samlende betraktninger

– refleksjon 2: forholdet til trygdens årsaksvurdering

 Unntak, f.eks. Hovedtariffavtalen (kommuneansatte): bundet av trygden

 Ingen tilstrekkelig «rettslig interesse» etter fvl. § 28/tvl. § 1-3

Samlende betraktninger

– refleksjon 3: tanker fra en rådgovende lege.

Grensesnitt mellom juss og medisin + teori vs. praksis

Georg Espolin Johnson, medisinsk kyndig rettsmedlem (3. november 2014):

«Medisinere får derfor ofte en dårlig følelse når nøyaktige verdier som 49 og 51%

anvendes. Det kan kanskje virke paradoksalt at medisinerne vegrer de seg mot å benytte tall i risikovurderingen, til tross for at deres faglige utgangpunkt er en talldisiplin (epidemiologi). Paradokset er imidlertid bare tilsynelatende. Det bunner nemlig i forståelsen for at usikkerhet ikke bør uttrykkes som sikkerhet. En medisiner vil derfor oftere henfalle til formuleringer som eksempelvis: «Alt tatt i betraktning, er det etter min oppfatning ikke holdepunkter for å knytte pasientens lymfekreft til hennes arbeid på en bensinstasjon i 10 år. …

Oppsummeringsvis (og sikkert sterkt forenklet) kan man kanskje si at mens jussens tilnærming til årsakssammenheng er pragmatisk, men med hang til prosentuering på individnivå, er medisinernes tilnærming vitenskapelig, men med vegring mot prosentuering på individnivå.»

(54)

… kritikk

 Hovedårsakskravet og fordelingslæren bygger på foreldet medisinsk teori

 Det medisinsk-teoretiske grunnlaget ble lagt av S. Langård på 1980 og 1990-tallet (NOU 1988: 6 Erstatning og forsikring ved yrkesskade, s. 89-101 og Norsk epidemiologi 1994 s. 26-27)

 Ledende medisinere i dag tar avstand fra de begrepene og metodene Langård bygget på og anbefalte for praktisk bruk

 Se bl.a. et samlet utvalg i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer s. 65

…

 Årsaksreglene er unødvendig kompliserte

 Virker unødvendig å ha ulike årsaksregler i

erstatningsretten, forsikringsretten og trygderetten

 I NOU 2004: 3 har Arbeidsskadeutvalget foreslått et felles regelverk om arbeidsskadeerstatning, men forslaget har foreløpig ikke blitt vedtatt

(55)

Slå opp i disposisjonen s. x

(deles ut også som eget A3-ark)

Sandefjordkurset (JUS) 2014

Se baksiden av Arbeidsheftet

Passord: hovedårsakslære

(56)

En gåte …

Hva er dette?

(57)

Neimen i alle dager …

Førsteamanuensis ph.d. Magne Strandberg Professor dr. juris Morten Kjelland