FISKERI RETTLEDER EN 1*1

(1)

o

ARSMELDING 1986

FISKERI RETTLEDER EN 1*1

l SKJERVØY, KVÆNANGEN OG NORDREISA

l

V

l

(2)

~ )( )(

\ l )( )(

·'-f ^·:.. ⁾⁽

OVERSIKT; Kommunegrenser

SKJERVØY, NORDREISA OG KVÆNAGNEN

(3)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1 Fiskerikontoret

1.2. Personalet 1.3.Korrespondanse

1.4 Møtevirksomhet /viktige prosjekt i Skjervøy Nordreisa og Kvænangen

1.5 Tjenestereiser

1.6 Fiskerinemndene i Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen

1.7 Møtevirksomhet i nemn9ene

1.8 Viktige fiskerinemndssaker i Skjervøy, Nordreisa

SIDE

1 2 2

3 4

og Kvænangen 5

2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN

2.1 Fiskarmanntallet i Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen

2.1.1 Fiskarmanntallet fordelt etter aldersgrupper i Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen

3. FISKEFLATEN

3.1. a. Merkeregisteret for Skjervøy 3.1.b.Merkeregisteret for Nordreisa 3.1.c.Merkeregisteret for Kvænangen

3.3 Konsesjonsbilde for Skjervøy og Nordreisa

4. FOREDLINGSLEDDET

4.1.a Fiskeindustribedrifter i Skjervøy kommune 4.1.b Fisk~industribedrifter i Kvænangen kommune 4.1.c Fiskeindustribedrifter i Nordreisa kommune

4. 2 Råstoff, produksjon og anvendelse i Skjervøy

Nordreisa og kvænange~

6

7

lO 11 1 3 1 5

1 5 16 16

1 7

(4)

5. FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR

5.1.a Oppdrettsdata for Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner

6. LANE - OG FINANSIERINGSKILDER 6.1. Statens Fiskarbank

Søknader fra Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner.

SIDE

22

23

(5)

KAPITEL 1 RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON.

1.1 Kontoret:

Fiskerikontoret er i Raschbygningens 2. etasje, Strandveien 38 i Skjervøy sentrum mellom Skjervøyterminalen og Kåre Renø A/S.

Kontoret er inndelt i 3 rom på tilsammen 42,2 m².

Fiskerirettlederkontoret brukes som møterom for fiskerinemnda.

1.2. Personalet:

a. Fiskerirettleder - 1/1 stilling b. Konsulent - 1/1 stilling c. Kontorfullmektig - 2/3 stilling

Fiskerirettleder Øyvind Isaksen begynte i stillingen 21.04.86.

1.3. Korrespondanse:

I løpet av 1986 har fiskerikontoret mottatt 433 og sendt 821 brev.

I realiteten er antall utsendte brev høyere, da møteinnkallelser, protokoller til fiskerinemndene og brev i forbindelse med rullering av fisk2rmanntallet blir registrert som en forsendelse.

Tidsskr1fter, brosjyrer og visse tjper åpne forsendelser er ikke oppført i brevjournalen.

1.4. Møtevirksomhet/viktige prosjekter:

Fiskerirettlederen begynte i slutten av april, og det var ikke noen møtevirksomhet før dette.

(6)

2

Skjervøy:

- 4 møter i forb. med kystsoneplan - 2 " ang. salg av Finotro

- Næringsmøte Skjervøy kommune/fiskerisjefen ang. Skjervøy som fiskerikommune.

- 1 møte om flåtestyring på en moderne måte. Rederisamarbeid m.m.

- Møte /befaring på Arnøy i forb. med samkjøring av oppdrettsanlegg.

Nordreisa:

- 2 møter med Nordreisa Laks, ellers liten møteaktivitet i Nordreisa kommune.

Kvænangen:

- Befaring Badderen Lakseoppdrett.

- Møte i Jøkelfjord ang. etablering av Maritimt senter for fiskere.

- Befaring Polarsettefisk i Jøkelfjord.

- Div. møter med Kvænangen kommune om flåtestyring og tiltak for fiskeindustrien.

1.5. Tjenestereiser utenfor rettledersonen:

World - Akvamesse i Tromsø, mai.

Arsmøte Troms Fiskarfylking, juni.

Fiskerimesse i Trondheim , august.

Kurs i Tromsø ang. sikkerhet for fiskeflåte, november.

Fiskerikonferanse i Geiranger, november.

Rettledersamling i Sjøvegan, desember.

9ppdrettsseminar i TromsØ? desember.

(7)

1.6. FISKERINEMNDENE I SKJERVØY , NORDREISA OG KVÆNANGEN 1.6.a. Fiskerinemnda i Skjervøy

Formann Nestformann Medlem

"

Rasmus Nilsen, Verftsv. 10, 9180 Skjervøy.

Agnar Mikkelsen, Akkarvik 9192 Arnøyhamn.

Karsten Henriksen, Fjellv. 2, 9180 Skjervøy.

Knut Johannessen, Simavåg,9180 Skjervøy.

11

Nils A. Jakobsen, Kirkegårdsv. 58, 9180 Skjervøy.

Reidar Johansen, Simavåg, 9180 Skjervøy.

11

Varamedlem

11

"

11

"

Paul Jørgensen, 9195 Arviksand.

Tor Nygård, 9194 Lauksletta.

Johanne Flåten, Maursund, 9180 Skjervøy.

Jarle Mollan, Mellomv. 3, 9180 Skjervøy.

Leif Johansen, Sevo Steff.v. 1, 9180 Skjervøy.

Gerd M. Hansen, Fjellv. 6,9180 Skjervøy.

Jan Olsen, Mellomv. 9, 9180 Skjervøy.

Nemnda er valgt av Skjervøy kommunestyre for perioden 1984 - 1987.

1.6.b. Fiskerinemnda i Nordreisa.

Formann Nestformann Medlem

"

11

Varamedlem

11

"

11

fl

Peder Johannessen, 9077 Rotsund.

Sigmund Jensen, 9078 Hamnnes.

Oddmund Johansen, 9086 Sørkjosen.

Eivind Henriksen, Storvik, 9080 Storslett.

Klaus Jensen, Klubbenes,9080 Storslett.

GeorgPedersen, Ravelseidet, 9077 Rotsund.

Klaus Buktevoll, Storvik, 9080 Storvik.

Ragnar Johansen,9078 Hamnnes.

Johannes Wiik,9080 Storslett.

Kåre Pedersen, Bakkeby, 9087 Hamneidet.

Leif Pedersen, 9080 Storslett.

Ottar Gamst, 9077 Rotsund.

Nemnda er valgt av Nordreisa kommunestyre for perioden 1984 - 1987. Det er valgt 7 varamedlemmer i stedet for 5.

(8)

1.6.c. Fiskerinemnda i Kvænangen.

Formann Einar Haukland, 9092 Sørstraumen.

Nestformann Harald Sjøblom,9184 Reinfjord.

Medlem

"

Ole isaksen, 9184 Spildra.

Arvid Hansen, 9098 Jøkelfjord.

Birger Johnsen, Badderen, 9092 Sørstraumen.

Varamedlem Karin Johansen, 9089 Jøkelfjord.

" Reidar Isaksen, 9185 Spildra.

ff Oliver Knutsen, 9090 Burfjord.

"

Arnold Sollund, 9098 Jøkelfjord.

11 Egil Andersen, 9092 Sørstraumen.

Nemda er valgt av Kvænangen kommunestyre for perioden 1984-1987.

1.7. MØTEVIRKSOMHET I NEMNDENE.

1.7.a. Skjervøy fiskerinemnd.

Det ble holdt 9 møter i løpet av 1986 i Skjervøy fiskerinemnd, tilsammen 87 saker til behandling inklusiv referatsaker.

Total møtetid var på 32 timer i Skjervøy fiskerinemnd.

1.7.b. Nordreisa fiskerinemnd.

4

Det ble holdt 5 møter i løpet av 1986 i Nordreisa fiskerinemnd, tilsammen 35 saker til behandling inklusiv referatsaker.

Total møtetid var 19,5 timer i NordLeisa fiskerinemnd.

1.7.c. Kvænangen fiskerinemnd.

Det ble holdt 7 møter i løpet av 1986 i Kvænangen fiskerinemnd, tilsammen 61 saker til behandling inklusiv referatsaker.

Total møtetid var 28,5 timer i Kvænangen fiskerinemnd.

(9)

1.8. VIKTIGSTE FISKERINEMNDSSAKER 1.8.a. Skjervøy fiskerinemnd.

- søknader om torsketrålkonsesjoner

- søknader om tilskott i DUF til etablering av mottaksanlegg i Arnøyhamn.

- uttalelse vedr. fjerning av "Harjan"- vraket.

- uttalelse vedr. Skjervøy fiskerifond.

- uttalelse vedr. omorganisering av Finotro A/S.

- vedr. prioritering av havneanlegg i Skjervøy kommune.

- uttalelse vedr. mottaksstasjoner i Skjervøy kommune.

- vedr. tildeling av torsketrålkonsesjoner.

- fiskarmanntallssaker.

- Garantikassen - uttalelse.

- forskjellige låne - og tilskottssøknader til Statens Fiskarbank.

1.8.b. Nordreisa fiskerinemnd.

- lån/tilskott til DUF for oppføring av driftsbygning-fra Nordreisa Laks A/S.

- uttalelse vedr. bygging av settefiskanlegg på Hamneidet.

- søknad om lån i fiskerifondet.

- uttalelse vedr. avkjørsel fra E 6 til eiendommen Erling Hansen, Oksfjordhamn. _

- uttalelse vedr. konflikt kystsel/fiskeriene.

- uttalelse vedr. mottaksstasjoner i Nordreisa kommune.

- søknad om torsketrålkonsesjon.

- forslag til revisjon av fiskerifondet.

uttalelse vedr. grunnavståelse til redskapshus/kai i Sørkjosen.

- Garantikassen - uttalelser.

- forskjellige lån - og tilskottssøknader til Statens Fiskarbank.

1.8.c. Kvænangen fiskerinemnd.

- lån/tilskott til DUF for bygging av settefiskanlegg fra Kvænangsbotn Settefisk A/S.

- søknader om lån til næringsfondet.

- søknader om etableringstilskott til unge fiskere.

- uttalelse vedr. nedlegging av bunnkjetting i Seglvik.

- uttalelse vedr. etablering av fiskebedrift i Burfjord/Jøkelfjord.

- uttalelse vedr. fiskemottaksstasjon i Seglvik.

- vedr. prioritering av fiskerihavner i Kvænangen kommune.

- uttalelser vedr. søknad om fritak for skatt for pensjonister som egner line.

- Garantikassen - uttalelser.

- forskjellige låne - og tilskottssøknader til Statens Fiskarbdnk.

Det presiseres spesielt at saksmengden inneholdt mange søknader om lån i kommunens næringsfond til ulike formål innen

fiskeriene.

(10)

KAPITEL 2 SYSSELSETTINGEN I FISKERINÆRINGEN.

2.1. Fiskarmanntallet pr. 31.12.86

Tabell 2.1.1.a. Fiskarmanntallet i Skjervøy kommune.

Fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som eneyrke eller biyrke.

Kilde; Egne registreringer.

6

Alder 15-19 år 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 over 70 år Totalt Blad A

Blad B Totalt

1 1 1 1 2

5 54 59

2 43 45

12 78 90

6 49 55

28 30 58

55

o

55

Tabell 2. 1 . 2. a. Fiskarmanntallet i Skjervøy kommune.

Total antall fiskere på blad A+B sammenlignet med tidligere år.

Kilde: Egne registreringer.

Kategori/årst. 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979 Blad B 265 256 260 268 281 310 326 299 Blad A 109 1 1 3 106 87 192 192 182 1 51 Totalt A+B 374 369 366 374 368 502 508 450

Tabell 2.1.3.a.Fiskarmanntallet i Skjervøy kommune.

Krets/kategori Maursund

Vorterøyskagen Uløybukt

Nikkeby Akkarvik Arnøyhamn Lauksletta Arviksand Skjervøy Totalt A+B

Kretsvise fordeling av fiskere i Skjervøy kommune.

Blad A 1986 Blad B 1986 Totalt

5 6 1 1

5 4 9

1 o 9 1 9

11 6 17

7 16 23

1 1 1 5 26

11 1 o 21

9 39 48

40 160 200

109 265 374

(11)

7 Tabell 2. 1 . 1 . b. Fiskarmanntallet i Nordreisa kommune.

Fiskere fordelt etter aldersgrupper og fiske som eneyrke eller biyrke.

Alder 15-19 år 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 over 70 Totalt

Blad A

o

1 3 3 8 28 30

Blad B 7 27 32 25 1 3 1 2 1

Totalt A+B 7 28 35 28 21 40 31

Tabell 2.1.2.b. Fiskarmanntallet i Nordreisa kommune

Kategori/årst. 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979 Blad B 11 7 124 128 126 137 182 184 160

Blad A 73 74 67 65 64 90 92 88

Totalt B+A 190 198 195 1 91 201 272 276 248

Tabell 2.1 .3.b. Fiskarmanntallet i Nordreisa kommune.

Kretsvis fordeling av fiskere i Nordreisa kommune.

Kilde: Egne registreringer Krets/kategori

Hamnnes Rotsund Rotsundelv Bakkeby Hamneidet Sørkjosen Storslett Storvik Straumfjord Oksfjordhamn Totalt A+B

Blad 8 1986 1

o

1 3 9 3 9 1 7 1 7 1 2 2

25 117

Blad A 1986

9 1 1 9 3 6 1 1 8 9

o

7 73

Totalt 1 9 24 18 6 1 5 28 25 21

2 32 190

73 11 7 190

(12)

Tabell 2.1.12.c. Fiskarmanntallet i Kvænangen kommune.

Fiskere fordelt etter aldersgrupper på blad A+B.

Alder 15-19 år 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 over 70 Totalt

Blad A 2 3 2 5 1 o 1 9 24 65

Blad B 4 20 1 o 23 16 1 o o 83

Totalt 6 23 1 2 28 26 29 24 148

Tabell 2.1.2.c. Fiskarmanntallet i Kvænangen kommune.

Kategori/års. 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 1979 Blad

Blad Total

A 65 58 48 85 91 99 1 21 104

8 83 82 74 42 44 66 11 4 103

A+B 148 140 122 1 2 7 135 165 235 207

Tabell 2.1 .3.c. Fiskarmanntallet i Kvænangen kommune.

Kretsvis fordeling av fiskere i Kvænangen kommune.

K1lde: Egne registreringer.

Krets/kategori Blad A 1986 Bl-.:1d B 1986 Totalt

Alte idet 1 4 5

Burfjord 1 7 1 8 35

Jøkelfjord 6 1 2 18

Reinfjord 5 1 o 1 5

Seglvik 2 2 4

Spildra 6 1 1 1 7

Sørstraumen 25 26 51

Valanhamn 3 o 3

Kjækan o o o

Totalt 65 83 148

8

(13)

Kommentarer til tabellene - fiskarmanntallet i Skjervøy kommune.

Total antall fiskere i kommunen økte med 5 sammenli~net med 198 5.

På blad B skjedde en økning på 9, mens blad A hadde en nedgang på 4. Antall fiskere økte litt i samtlige kretser untatt

Vorterøyskagen, Lauksletta og Arviksand. Nedgangen i disse kretsene var likevel ubetydelig. Man bør likevel merke seg at Arviksand hadde nedgang og er et av kommunens mest aktive fiskevær.

Skjervøy tettsted hadde en liten nettoøkning både på blad A og B.

Aldersmessig sammensetning av fiskere på blad B er noenlunde den samme som i 1985. Det er jevn fordeling fra 30-60 år.

På blad A er de fleste over 60 år.

Kommentarer til tabellene - fiskarmanntallet i Nordreisa kommune.

Total antall fiskere i kommunen hadde nedgang med 8 fra 1985.

Blad B hadde størst nedgang totalt med 7 og 1 på blad A.

Fra 1980 har antall fiskere på blad B gått tilbake unntatt i 1984, mens antallet på blad A har vært noenlunde stabil.

Aldersmessig sammensetning blant fiskere på blad B ser ut å være som normalt, med flest fiskere i alderen 20-50 år.

På blad A er flest fiskere over 60 år som også er det normale.

Kommentarer til tabellene- fiskarmanntallet i Kvænangen kommune.

Antall fiskere i kommunen økte med 8 fra 1985.

Blad B økte med 1 mens blad A økte med 7.

Tendensen fra 1980 til og med 1984 var nedadgående. Fra 1985 har antall fiskere igjen hatt en markert oppgang.

Denne tendensen har utvilsomt hatt en årsak i større interesse for fiskeriene i kommunen de siste to år. .~

Det har ikke skjedd store forandringer kretsvis, hverken på blad B eller A.

Aldersmessig sammensetning for fiskere ser ut å være normal med flest fiskere på blad B fra 20-60 år, og på blad A over 60 år.

(14)

1

o

KAPITEL 3. FISKEFLATEN

Tabell 3.1.a. Merkeregisteret pr.31 .12.86 i Skjervøy kommune.

Antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kommunen sammenlignet med tidligere år.

Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde, meter.

Båtstr./årstall 1986 1985 1984 1983 1982 1 9 81 1980 u 6 m 158 210 217 217 274 303 305 6 ^- 9 m 80 103 104 104 11 2 109 102

9 -12 m 34 37 32 35 35 31 26

12-18 ^m 1 2 16 1 8 1 5 16 1 9 20

18-24 m 6 6 7 7 6 8 8

24-30 m o 1 1 1 1

Ov.-30 m 3 3 3 3 3 2 3

Totalt 293 376 382 382 447 473 465

Tabell 3.1.1.a. Merkeregistrerte:p~31.12.86 i Skjervøy kommune.

Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte fiskefartøyer i Skjervøy kommune.BåtstøtreJs~ne

er··oppgi tt\ i ·lengste lengde, meter.

·K-.r:e't.:S/bå:t·?:tr_. u· -6:- m 6---9~ m 9-12 m 12-18 m 18-24 m 24-30 m over 30m

Maursund 7

Vorterøyskagen 12 Uløybukt 11

Nikkeby 8

Akkarvik 13 Arnøyhamn

Lauksletta Arviksand Skjervøy Totalt

17 1 5 19 56 158

2 2 5 2 6 2 7 4 50 80

1

o o

2 4 3 1 4 19 34

o

o o o

2 4 6 12

o o o o o o

2 2 2 6

o o o

o

o o

o o o

o

o o

o o o

3 3

(15)

1 1 Tabell 3. 1 . 2. a. Merkere~]isteret pr. 31.12.86 i Skjervøy kommune.

Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte fiskefartøyer i Skjervøy kommune sammenlignet med tidligere år.

Krets/årstall 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980

Maursund 1 o 9 8 9 17 1 8 1 8

Vorterøyskagen 14 1 7 17 1 7 1 9 21 20

Uløybukt 16 22 22 22 22 22 22

Nikkeby 1 2 24 24 25 29 32 30

Akkarvik 23 25 24 24 32 30 31

Arnøyhamn 22 26 26 25 34 35 32

Lauksletta 27 37 37 37 39 40 41

Arviksand 33 41 39 38 43 44 43

Skjervø~ 136 175 185 185 210 205 202 Totalt 293 376 382 382 445 447 437

Kommentarer t i l merkeregisteret i Skjervøy kommune.

I løpet av 1986 ble ialt 109 merkeregistrerte fiskefartøyer slettet og 26 registrerte. Dette resulterte i en total nedgang på 83 fiskefartøyer fra foregående år.

De fleste slettede fartøyer var under 20 fot. Arsaken til at såpass mange fartøyer i denne størrelsen ble slettet, var at man tok fiskarmanntallet som utgangspunkt. Det viste seg at flere m1~dre fartøyer sto merkeregistrert uten at at eieren var fiskarmanntallsført.

Av større fiskefartøyer, ble 4 over 50 fot slettet og solgt fra kommunen. Et fiskefartøy på 80 fot ble slettet og solgt sørover.

Alle kretser i kommunen untatt Maursund hadde nedgang i fiskefartøyer. Totalt sett var det spesielt ugunstig at så mange større fiskefart~y ble solgt og slettet fra kommunen.

Tabell 3.1.b. Merkeregistrerte pr.31.12.86 i Nordreisa kommune.

Antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kommunen sammenlignet med tidligere år. Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde, meter.

Båtstr./årstall 1986 1985 1984 1983 1982 1981 1980 u 6 m 63 90 96 1

o

¹ 94 97 1

o

¹

6-9 m 47 52 48 42 46 46 40

9-12 m 9 3 4 6 9 9 9

12-18 m 5 8 1

o

1 1 7 7 7

18-24 m

o o

¹ 1 2 1 1

24-30 rn

o o o o o o o

Ov. 30 rn

o o

1 1 1

Totalt 124 1 53 163 162 159 1 6 1 159

(16)

T a b e l l 3 . 1 . 1 . b . M e r k e r e g i s t r e

r

t e :p.r. 3 1 . 1 2 . 8 6 i N o r d r e i s a k om m u n e . Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte

fiskefartøyer i Nordreisa kommune. Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde, meter.

1 2

Krets/båtstr. u-6m;:: 6-9m 9-12m 12-18m 18-24m 24-30m Ov. 30m Hamnnes

Rotsund Rotsundelv Bakkeby Hamneidet Sørkjosen Storslett Storvik Straumfjord Oksfjordhamn

Totalt

11 2 2

o

1 5 8 1

o

6 5 o o

4 3 o o

5 4

o

¹

5 6 2 1

o

4 4

o

3 5

o

2

1 2

o o

1 3 8 o

63 47 9 5

o o o

Tabell 3.1 .2ob. Merkeregisteret pr.31.12.86 i Nordreisa kommune.

Kretsvis fordeling av merkeregistrerte fiske- fartøyer i Nordreisa kommune sammenlignet med t.i dligere år.

Krets/årst Hamnnes Rotsund Rotsundelv Bakkeby Hamneidet Sørkjosen Storslett Storvik Straumfjord Oksfjordhamn Totalt

1986 1 5 24 1 1 7 10 14 8 10 3 22 124

1985 1 9 28 12 8 17 14

1 3 1 1 5 26 153

1984 20 24 17 9- 1 8

14 16 1 1 6

28 163

1983 24 22 24 4 14 14 23 7 2 28 162

1982 1981

1 9

23

22 6 1 8 22 22 1

o

2

20 164

1980 20 24 30

6

25 20 14

4 26 169

(17)

Kommentarer til merkeregisteret i Nordreisa kommune.

I løpet av 1986 ble ialt 51 merkeregistrerte fiskefartøyer slettet og 21 registrert. Dette resulterte i en total nedgang på 29 fiskefartøyer fra foregående år.

Størst antall slettede fartøyer var under 20 fot. Av større fiskefartøyer, ble 3 mellom 40 - 50 fot slettet hvorav ett fartøy ble kondemnert og de øvrige solgt fra kommunen.

Ett fartøy på 57 fot ble solgt sørover.

Nærsagt samtlige kretser i kommunen fikk nedgang i fartøy- antallet. Arsaken til en såpass markert nedgang totalt, er at man tok utgangspunkt i fiskarmanntallet og slettet alle fiske~

fartøyer der eierne ikke var fiskarmanntallsført. Om ikke dette skjedde, vil en anta at båtantallet er noenlunde likt fra

foregående år.

Tabell 3. 1 . c. Merkeregisteret pr.31.12.86 i Kvænangen kommune.

Antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kommunen sammenlignet med tidligere år. Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde,meter.

Kilde: Merkelovens tilsynsmann i Kvænangen.

Båtstr./årst. 1986 1985 1984 1983 1982 1 9 81 1980

u - 6m 231 230 230 230 230 230 219

6 - 9m 66 62 55 53 54 46 48

9 - 12m 9 10 8 8 1 o 11 10

12 - 18 m 1 5 6 6 6 6 R

18 - 24 m o o o o 1 1 l

24 - 30 m o o o o o o o

Over 30 m o o o o o o o

Totalt 307 307 299 297 301 294 286

(18)

14 Tabell 3.1 .1 .c. Merkeregisteret pr.31 .12.86 iKvænangen kommune.

Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte fiskefartøyer i Kvænangen kommune. Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde, meter.

Kilde: Merkelovens tilsynsmann i Kvænangen.

Krets/båtstr. u/6m 6-9 m 9-12 m 12-18m ov. 18 m Totalt

Alteidet 5 1 o o o 6

Badderen 46 10 2 o o 58

Burfjord 50 14 3 o o 67

Jøkelfjord 1 5 1 1 1 1 o 28

Kjækan 20 o o o o 20

Reinfjord 23 2 1 o o 26

Seglvik 1 o 3 1 o o 14

Spildra 25 1 o 1 o o 36

Skorpa 6 o o o o 6

Sørstraumen 1 8 1 2 o o o 30

Valanhamn 1 3 3 o o o 16

Totalt 231 66 9 o 307

Kommentarer til merkeregisteret i Kvænangen kommune.

I løpet av 1986 ble ialt 22 merkeregistrerte fiskefartøyer

slettet og 23 registrert. Likevel ble totalantallet 307 uendret fra 1985.

Fartøystørrelsen mellom 6-9 meter økte med 4 fartøyer, mens fartøystørrelsen 9-12 meter ble redusert med ett fartøy og 4 fartøyer i reduksjon for 12-18 m.

Fartøyutviklingen i Kvænangen ligner mye på utviklingen både i Skjervøy og Nordreisa. Fartøystørrelsen under 20 fot (6m) øker eller holder seg noenlunde uendret. Fartøystørrelsen fra 20 fot til ca 35 fot øker derimot , mens de noe større fartøy- grupper praktisk talt er kommet nesten på null. Her må legges til at fiskerimønsteret i Kvænangen de siste år har avveket endel fra de andre kommuner. -

Med andre ord en typisk sjarkkommune med bare hjemme/fjordfiskere.

Når fartøygruppen under 20 fot holder seg uendret og i antall er mye mere enn både Skjervøy og Nordreisa, er det nærliggende å anta at merkelovens tilsynsmann ikke har foretatt gjennom- gåelse av merkeregisteret ut fra bl.a. fiskarmanntallet.

(19)

3. 3. KONSESJONER I FISKET FOR KOMMUNENE.

Tabell 3.3.a. Oversikt over konsesjoner i ulike fiskerier i Skjervøy og Nordreisa kommuner.

Ferskfisktrålere

over 200 brt M/S "Kågøy", M/S "kågsund", M/S "Skjervøyfisk".

Reketrål- konsesjoner

Småtrålkonsesjon Lodde/kolmule Drivgarn etter Laks

M/S "Alfredson", M/S "Sverdrupson".

Ml S " A l fr e ds o n '.'

M/S "Sverdrupson", M/S "Jamo Jr."

M/K "Laila" T-40-S, M/K "Gevinst" T-313-S, M/K "Nordpynt" T-17-S

M/S "Meilandstind"ble solgt fra kommunen i løpet av 1986.

det var ingen tilgang av nye fartøy med konsesjoner i 1986.

Nordreisa kommune.

Småtrålkonsesjon Drivgarn etter laks

M/K "Janne Marie".

M/B "Liten Jr." T-73-N, M/B "Laksen" T-29-N, M/B "Dansktind" T-84-N.

M/K "Ban!<en" med lodde/kolmule tillatelse ble solgt fra kommunen i løpet av 1986.

4. KAPITEL FOREDLINGSLEDET

Tabell 4.1.a. Antall og type fiskeindustribedrifter i Skjervøy kommune.

Videreforedlings- fiskebedrifter Finotro A/S, Skjerv ø y.

Skarbruket A7S, Lauksletta.

Leinebo &Larsen, Arviksand

Konvensjonelle Rekefabrikker fiskebedrifter

Mottaksanlegg Leinebø &l~rsen Kåre Renø A/S, Arnøyhamn Akkarvik. Skjervøy.

O.Brochmann, Nikkeby.

l

l ,

Noreksport A/S Uløybukt. !

(20)

1 6

Tabell 4.1.b. Antall og type fiskeindustribedrifter i Kvænangen.

Konvensjonelle fiskebedrifter Mottaksanlegg Kr. Lysø, Jøkelfjord. Reinfjord

Kr. Lysø, Reinfjord Seglvik

Badderen

Tabell 4.1.c. Antall og type fiskeindustribedrifter i Nordreisa.

Konvensjonelle fiskebedrifter Mottaksanlegg Kr. Lysø A/S Klubbenes. Sørkjosen Ottar Gamst, Rotsund

Johs. H . Giæver, Hamnnes.

Kommentarer:

I løpet av 1986 skjedde ingen endringer for noen av bedriftene untatt Finotro A/5 som ble overtatt av Frionor: .. '

Mottaksanlegget i Badderen ble tatt i bruk i løpet av 1986 etter gradvis utbygging. Hva angår antall- fast- og sesongansatte i

bedriftene, fremgår ingen statistikk på dette. Erfaring fra tidligere år viser at slik statistikk er vanskelig å lage, da de oppgitte

tall fra bedriftene i stor grad er skjønsmessige, isærdeleshet de sesongansatte. Likevel kan anslåes at total heltidsansatte er ca 150

i Skjervøybedriftene og ca 100 på Arnøybedriftene.

I Nordreisa kommune anslås totalt heltidsansatte å være ca 20.

Det samme kan sies om Kvænangen kommune. De oppgitte tall er tatt i utgangspunkt fra 1984. For samtlige fiskebedrifter vil sesongansatte gjennom året variere sterkt, alt etter svingingene i ressurssituasjonen for de enkelte fiskerier.

(21)

4.2. RASTOFF, PRODUKSJON OG KVANTUMSUTVIKLING

Tabell 4.2.a. Total ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på fiskeslag i Skjervøy kommune (hele tonn).

Kilde; Fiskeridirektorate.

Fiskeslag/årst.

Torsk Sei Hyse Steinbit Blåkveite Brosme/lange Uer

Reker Annet Totalt

Tabell 4. 2. 1 . a.

Redskap/årst.

Garn Line Juksa Not Trål

Snurrevad Reketrål Andre Totalt

1986 6.261

362 581

36 819 423 975 2.821 307 12.585

1985 7.658 3.391 310 50 696 280 554 5.353 2.250 20.542

1984 6.695 2.205 287 40 409 242 616 2.877 1 61 13.532

Total ilandført fiskeråstoff redskaper i Skjervøy kommune Kilde; Fiskeridirektoratet.

1986 1985 1984

2.517 5.818 6.354 1 . 51 8 840 907

623 2.670 657

64 2.237 2.600 4.978 3. 1 81 3.216

97 68 1

o

2.821 5.353 2.877

3 184 1 61

12.621 20.351 16.782

1983 3.654 2.652 281

972 7.559

fordelt på (hele Tonn).

1983 2.378

1. 8 7 4 2.289 6.964 906 14.411

1982 5.945 3.049 501

1 . 1 09 10.604

1982 4.740 797 2.355 1 . 9 52 3.666

13.510

(22)

Tabell 4.2.2.a. Total ilandført kvantum fiskeråstoff i Skjervøy kommune fordelt på anvendelse (hele tonn).

Kilde; Fiskeridirektoratet.

Fiskeslag/anv. Fersk Frysing Salting Henging Totalt

Torsk 3 4.413 1. 843 1 6.260

Sei 207 155 362

Hyse 11 565 7 583

Steinbit 2 70 72

Blåkveite 105 714 819

Brosme/lange 21 399 420

Uer 747 229 976

Reker 2. 8 21 2.821

Annet 8 1 269 278

Totalt 897 9.020 2.673 1 12.591

Kommentarer:

1 8

Total ilandført kvantum fisk inklusiv reker i 1986 utgjorde 61 % fra foregående års totalkvantum. det var størst nedgang for sei, torsk og reker. Fiskeslag som hyse, blåkveite, brosme/lange og uer økte i kvantum. Likevel utgjør disse fiskeslag bare 29 % av års- k v a n t u m e n t f o r s e i , t o r s k o g r e k e r . S ~~ i k v a n t u n e t 3 6 2 t o n n r u n d

Jekt utgjorde bare 11 % av foregående ~rskvantum.

Største andel av totalkvantumet gikk til frysing og salting.

Til henging er det kunn oppgitt ett tonn torsk.

NB! Det gjøres oppmerksom på at statistikkene er oppgitt på ukorrigert-·

datatgrunnlag og må vurderes med skjønn.

(23)

Tabell 4. 2. b. Total ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på fiskeslag i kvænangen kommune (hele tonn).

Fiskeslag/årst. 1986 1985 .1984 1983 1982

Torsk 1 . 81 3 2. o 1 3 2.207 478 1 . 3 21

Sei 210 622 3. 148 366 1 . o o 3

Hyse 52 38 43 3 48

Steinbit 32 4

Blåkveite 6 6

Uer 87 9 233

Reker 7 229 1 . 8 77 692 293

Annet 1 7 245 283 762 334

Totalt 2.283 3.203 7.930 2.301 2.999

Tabell 4.2.1.b. Total ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på redskap i Kvænangen kommune (hele tonn).

Redskap/årst. 1986 1985 1984 1983 1982

Garn 1. 07 4 1 . 811 1 . 31 9 494

Line 639 395 370 214

Juksa 152 365 50 66

Not 100 433 681 150

Trål 95 46 434

Snurrevad 123 o 23

Beke trål 7 229 1 . 7 99 692 293

Annet 91 205 168

Totalt 2.281 3.484 4.844 1 . 61 6 293

1 9

(24)

20 Tabell 4.2.2.b. Total ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt

på andvendelse i Kvænangen kommune (hele tonn).

Fiskeslag/anv. Fersk Frysing Salting Henging Totalt

Torsk o 36 1. 654 123 "l • 81 3

Sei 1 196 1 3 210

Hyse 45 5 3 53

Steinbit 26 6 32

Blåkveite 5 1 6

Brosme/lange 60 60

Uer 85 85

Reker 7 7

Annet 6 5 2 1 4

Totalt 168 56 1 . 91 8 138 2.274

Kommentarer:

Ilanført kvantum fisk og reker totalt i 1986 utgjorde 71 % av

fjoDå:uets:'k~antum. Samtlige fiskeslag og reker hadde nedgang i

·k-v ·a nt-u

^{m., . . u}

n

n t a t t h y s e , s t e i n b i t , b r o s m e l 1 a n g e o g u e r .

s

t ø r s t a n d e 1 av kvantumet gikk til salting. Fersk anvendelse økte fra 84 til 168 tonn. Frysing anvendelse hadde markert nedgang fra 573 til 56 tonn. nedgangen omfattet også f~k til henging. Rekeproduksjonen er kun oppgitt til 7 tonn mot 229 tonn i 1985.

Tabell 4.2.c. Total ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på fiskeslag, Nordreisa kommune (hele tonn).

Fiskeslag/årst.

Torsk Sei Hyse Steinbit Blåkveite Brosme/lange Uer

Annet Reker Totalt

1986 1. 7 42 380 69 2 3 55 1 7 142

1 3 2.423

1985 1984 2.643 1 . 36 8 40

35 10 174

4.270

1983 978 409 2

l . 3 99

1982 2.524 1 . 2 7 3 50

3.874

(25)

21 Tabell 4.2.1.c. Total ilandført kvantum fisker~stoff fordelt

p~ redskap i Nordreisa kommune (hele tonn).

kilde; Fiskeridirektoratet.

Redskap/~rst. 1986 1985 1984

Garn 1 . 54 7 2.971

Line 142 66

Juksa 1 91 243

Not 192 806

Tr~l 2 27

Snurrevad 1

Reketr~l 1 3 83

Annet 334 154

Totalt 2.421 4. 3 51

Tabell 4. 2. 2. c. Total ilandført kvantum fisker~stoff i 1986

fordelt p~ anvendelse i Nordreisa kommune (Hele tonn).

Fiskeslag /anv. Fersk Frysiny Salting Henging Totalt

Torsk 785 956 1 . 7 41

Sei 243 139 382

Hyse 42 8 8 1 2 70

Steinbit ⁰^L 2

Bl~kveite ? 3

Uer 1 2 5 1 7

Reker 1 3 1 3

Annet 11 2 30 142

Totalt 55 30 1 . 1 7 2 1 . 1 58 2.415

Kommentarer:

Det var ingen kvantumsstatistikk i 1985 og derfor ingen sammen- ligningsgrunnlag. Likevel kan nevnes at totalkvantumet b~de fisk og reker var mye mindre enn i 1984.

Torsk og sei utgjør størst andel av kvantumet, og størst andel er fisket med garn, deretter not, juksa og line. Omtrent 50-50 av kvantumet er anvendt til salting og henging.

(26)

22 5. KAPITEL FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR

Tabell 5.1.a. Oppdrettsdata fra Skjervøy kommune.

Antall Kon'S-ejons Antall Konsesjonstall Ar matfiskan. volum settefiskanl. for settefisk

1982 2 8000 m 3

o o

1983 2 8000 ¹¹

o o

1984 3 15000 ¹¹

o o

1985 4 32000 " ¹ 500.000 stk.

1986 4 32000 ¹¹ 1 500.000 ¹¹

Tabell 5.1.b. Oppdrettsdata fra Nordreisa kommune.

Antall Konsesjons Antall Konsesjons tall Ar matfiskanl. volum settefiskanl. for settefisk

1982 1 3000 m3

o o

1983 1 5000

" o o

1984 1 5000 ¹¹

o o

1985 1 8000 "

o o

1986 2 16000 "

o o

Tabell 5.1.c. Oppdrettsdata fra Kvænangen kommune.

Ar Antall Konsesjons Ant aj l Konsesjons tall matfiskanl. volum settefiskanl. for settefisk

1982 1 3000 m3

o o

1983 2 6000 " ¹ 100.000 stk.

1984 2 10000 ¹¹ 1 100.000 "

1985 2 16000 ¹¹ 1 300.000 ¹¹

1986 5 40000 " ² ^600.000 ¹¹

Kommentarer:

Statistikk for produsert laks og ørret i 1986 er utelatt av ulike årsaker. Bl.a. mangler tallopgaver fra noen anlegg. Dessuten har anleggene med konsesjon og som er i drift, ikke kommet i full

produksjonskapasitet. Det vil derfor gi et noe skjevt bilde dersom nåværende kvantumsoppgaver oppgis. Situasjonen gjelder alle

kommuner i kontordistriktet.

(27)

6. KAPJT[L LANE- OG FINANSIERINGSKILDER

T8bell 6.1.a. Omsøkt og innvilgede lån i Statens Fiskarbank for ulike søknadstyper i Skjervøy kommune.

Statens Fiskarbank

Ant. Søknadstyper Oms økt lån Innvilget 5 Nye fiskefartøy 7.107.000 4.500.000 5 Brukte fiskefartøy 937.282 768.256

o

^{Ny motor}

o o

o

Motor reparasjon

o o

o

Fartøy forlengelse

o o

o

Rep. fiskefartøy

o o

3 Fiskeredsk. utstyr 519.000 200.000

23

OI /0

63.3 82

o o o o

38,5

1 Ombygging 225.000 225.000 100

o

Mek. dekksutstyr

o o o

o

Instrumenter

o o o

o

Fiskeindustribedr.

o o o

1 Fiskeriserviceanlegg 80.000

o o

o

Oppdrettsanlegg

o o o

1 8 Likviditetslån 3.503.000 1.500.000 42.8

4 Arbeidsmiljøtilskudd 217.000 50.000 23

o

Kondemneringstilskudd

o o o

36 Totalt· 1986 12.363.282 7.243.256 58.6

56 ¹¹ 1985 19.377.059 6.698.240 34.6

44 ¹¹ 1984 19.270.000 1 1 . 263. 71 1 58.4

33 ¹¹ 1983 30.476.000 7.367.000 24

1 8 ¹¹ 1982 2.374.000 867.000 37

53 ¹¹ 1981 16.643.000 2.840.000 1 7

Kommentarer:

Total antall lånesøknader til Statens Fiskarbank var vesentlig mindre enn i 1985. Det største utslaget forårsakes av færre søknader på

likviditetslån, arbeidsmiljø - og kondemneringstilskott.

Lån til nybygg omfattet ett fartøy over 60 fot og resten sjarker under 40 fot. Samtlige søknader til sjarker fikk avslag i Fiskar-

banken. Det innvilgede lån gikk til nybygget over 60 fot og lånet var inbefattet rentesubsidier og investeringstilskott.

På fiskeindustrisiden forelå ingen søknader, hverken til ny- investeringer eller modernisering. Imidlertid forelå det mange

søknader på likviditetslån, hvorav innvilgelsesgrad var 42,8 %, m.a.o.

noe bedre resultat enn i 1985. Utvilsomt var behovet for .likviditets- lån stort blant de fleste båteiere p.g.a. svikt i fiskeriene.

(28)

Tabell 6.1.b. Omsøkt og innvilgede lån i Statens Fiskarbank for ulike søknadstyper i Nordreisa kommune.

Statens Fiskarbank Ant. Søknadstyper

3 Nye fiskefartøyer 1 Brukte fiskefartøy O Ny motor

O Motorreparasjon O Fartøyforlengelse O Rep. fiskefartøy O Fiskeredskp. ,utstyr O Ombygging

O Mek. dekksutstyr O Instrumenter

O Fiskeindustribedrf.

1 Oppdrettsanlegg 3 Likviditetslån 1 Arbeidsmiljøtilsk.

O Kondemneringstilsk.

9 1 2 3 5 5

Totalt

fl fl fl fl

Kommentarer:

1986

; 19.85 1984 1983 1982

Omsøkt lån 1.827.000

740.000

o o

o o o o o

o

735.000 305.000 75.000

o

3.302.000 9.870.000 546.500 681.400 2.334.000

Innvilget

o o

o

o o

o o o

o

160.000

o o

160.000 418.000 100.000 681.400 1.350.000

Total lånemasse t i l Statens Fiskarbank i 1986 ble mindre enn i 1985. I Nordreisa kommune var låneaktiv:iteten t i l Statens:· 1:·

Fiskarbank i 1986 liten for alle typer lånesøknader.

24

Q/

JO

o o o

o o

o

o o o

52.5

o o

4.8 4,2 1 8 100

58

(29)

25 Tabell 6.1 .c. Omsøkt og 1nnvilgede l~n i Statens Fiskarbank ror

ulike søkncdstyper i l<vænangen kommune.

Statens Fiskarbank

Ant. Søknads typer Oms økt l~n Innvilget ^Q/^tO

1 Nye fiskefartøyer 352.000

o o

3 Brukte fiskefartøyer 517.460 85.260 16' 5

o

^{Ny motor}

o o o

o

Motor rep.

o o o

o

Fartøyforlengelse

o o o

o

Rep. fiskefartøy

o o o

o

Fiskeredskaper,utstyr

o o o

o

^Ombygging

o o o

o

Mek. dekksutstyr

o o o

o

Instrumenter

o o o

o

Fiskeindustribedrf.

o o o

1 Oppdrettsanlegg 2.431.000 1.500.000 61 '7

2 Likviditetslån 130.000 60.000 46,1

1 Arbeidsmiljøtilsk. 65.000

o o

o

Kondemneringstilsk.

o o o

8 Totalt 1986 3.495.460 1.645.260 47

1

o

_" 1985 2.158.000 2.366.463 100

3 ¹¹ 1984 2.138.000 700.000 32,7

5 ¹¹ 1983 696.000 620.000 89

1 " ¹⁹⁸² ^265.000

o o

Kommentarer:

Total l~nemasse til Statens Fiskarbank i 1986 ble noe mindre enn 1985, mens lånebeløpet totalt i 1986 ble større. Lånesøknad•·!• til finansiering av settefiskanlegg i Kvænangsbotn forårsaket en større lånemasse totalt i 1986.

I Kvænangen kommune var låneaktiviteten til nye og brukte sjarker betydelig større enn som fremkommer av statistikken til Statens Fiskarbank.

Kommunen har et næringsfond, og det ble ialt behandlet 9 !~ne

søknader av fondet til kjøp av nye og brukte sjarker. Dessuten ble det behandlet 7 søknader til næringsfondet til anskaffelse av

utstyr og fiskeredskaper til b~de nye og brukte sjarker.

(30)

SLUTTORD

Arsmeldingen kommer i år ut ca 2 måneder før årsmeldingen for 1985.

Utsendingen denne gang er i slutten av august, men det må pressiseres at den har ligget ferdig siden februar måned. Det som har manglet er råstoff,-produksjon-og kvantumsutvikling for 1986. Disse

opplysningene må fiskerikontoret få tilsendt enten fra ovennevnte bedrifter eller fra Fiskeridirektoratet. Vi prøvde også denne gang å sende en henvendelse til bedriftene i kommunene, men det var ikke mulig å få alle med på dette slik at vi kunne få registr~rt den totale utviklingen. Vi måtte derfor nøye oss med opplysninger fra Fiskeridirektoratet som ankom i begynnelsen av august.

Vi håper likevel at også denne årsmeldingen kan være til nytte for brukerne, og lover samtidig at vi skal prøve å få neste årsmelding ut i rett tid.

Alfred L.Hansen konsulent

Skjervøy,28.08.87 Med hilsen

Øyvind Isaksen fiskeri rettleder

Laila Johansen kontorfullmektig