1990 [il

o .

ARSMELDING

·. - ..

1990 [il

FISKERIRETILEDEREN

l SKJERVØY, KVÆNAR6EN OG NORDREISA·

.· ·_ .... ·· -.· ... • ... .,.

l

-

V

l.

OVERSIKT; Kommunegrenser

SKJERVØY, NORDREISA OG KVÆNAGNEN

INNHOLDSFORTEGNELS~

2.1. RETTLEDNINGSTJENESTEN VIRKSOMHET OG FUNKSJON

l. l 1.2 1 .. 3 1.4 1 .. 5 1.6

1.7 1.8

Fiskerikontoret Personal. et

Korrespondanse

Møtevirksomhet /viktige prosjekt i Skjervøy Nordreisa og Kvænangen

Tjenestereiser

Fiskerinemndene i Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen

Møtevirksomhet i nemndene

Viktige fiskerinemndssaker i Skjervøy,Nordreisa og Kvænangen.

2. SYSSELSETTING I

FISKERINÆRINGEN

2.1 Fiskarmantallet i Skjervøy, Nordreisa og

Kvænangen '

2.1.1 Fiskarmantallet fordelt etter alpersgrupper

i Skjervøy~Nordreisa

og Kvænangen

3.

FISKEFLATEN

3.1~a. Merkeregistret for Skjervøy

3.l.b~ Merkeregistret fGr Nordreisa 3.l.c. Merkeregistret for

Kvænangen

3.3 Konsesjopsbilde for Skjervøy og Nordreisa 4. FOREDLINGSLEDDeT

4.1-a 4.l .. b 4.1.c 4.2

Fiskeindustribedrifter i Skjervøy kommune

Fiskeindustribedrift~r i Kvænamgen kommune Fiskeindustribedrifter i Nordreisa kommune Råstoff)' produksjon og anvendelse i Skjervøy

SIDE

3 3 3 3 3 4 4 4 6 6

a

8 9

12 12 13 14 16

17 17 17 17 18

5. FISKEOPPDRETT/ AKVAKULTUR

5.1 a Oppdrettsdata for Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner.

6. LANE

6.1

OG FINANSIERINGSKILDER

Statens Fiskarbank

Søknader fra Skjervøy Nordreisa og Kvænangen kommuner

Sluttord

23 23

26

24'

29

KAPITTEL l RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON

1.1. Kontoret:

Fiskerikontoret holder til i kommunalt utleiebygg sør for Skjervøy Rådhus. Kontoret er inndelt i 3 rom på tilsammen 52 m2.

Fiskerirettleoe+en bruker formannskapssalen på rådhuset til møterom

for

fiskerinemda.

1.2. Personalet!

a. Fiskerirettleder 1/1 stilling b, Konsulent l/l stilling.

c.

Kontorfullmektig 2/3 stilling

1.3. Rorrespodanse:

I løpet av året 1990 har fiskerikontoret mottatt og sendt 1240 brev. I realiteten er antall mottatte/sendt~ brev høyere da rnøteinnkallelserr protokoller til f{skerinemndene og brev i

forbindelse med rullering av fiskarmantallet blir registert.som an forsendelse. Tidskrifter, brosjyrer og visse typer åpne forsendelser er ikke oppført i

brevjournalen.

1.4 Møtevirksomhet/

viktige prosjekter:

Skjervøy!

- Arsmøte Skjervøy fiskarlag og Arviksand fiskarlag.

Byggningsrådsmøter, ·- - Fiskerinemdsmøter.

- Etableri~g av lineegnesentral på Skjervøy.

Nordreisa:

- Kontordager i Nordreisa en dag pr. mnd.

- Fisker~nemdsmøter.

- NUG-konferanse på Storslett

~vænangen:

- Kontordager i Kvænangen en dag pr_ mnd.

- Fiskerinemdsmøter.

- Oppdrettsmøte på Gildetun. Oppdrettsforeningen.

- Kystsoneplan i Kvænangen.

1.5 Tjenestereiser utenfor rettledarsonen:

- Møte i Tromsø om fiskeflåten på Skjervøy.

Oppdrettsmøte i Tromsø .. Torsk.. · -

- Samling i Balestrand. l ukes kurs for alle ansatte.

- Torskeforskning på Arnøya.

- Etatssamling i Lavangen.

1.6. FISKERINEMNDENE I SKJERVØY$ NORDREISA OG KVÆNANGEN l.6.a.

Fiskerinemnda i Skjervøy

Formann:

Nestformann:

Medlexn:

11 Il

Varamedlem:

Hedly Ottesen, 9195 Arviksand Jan Johansen, 9195 Arviksand

Otta Reiersen, Sandvåg 9180 Skjervøy Reidar Johansen, Simavåg 9180 Skjervøy

Reidun Monsen,Klaus Dreyersv.3,~180 Skjervøy Johanne Flåten, Maursund, 9180 Skjervøy

Tor Nygård, 9194 Lauksletta

Harald Jørgensen/ Taskeby, 9180 Skjervøy

Nemda er valgt av Skjervøy kommunestyre fo~·periodeu 1988- 1991

. ,.._

l.6.b. Fiskerinemnda

ⁱ

Nordreisa.

Formann

Nestform~nn

11

"

Knut Larsen , Bakkeby, 9087 aamneidet Knut Evanger, 9086 Sørkjosen

Johannes Wiik} Kroken 2, 9080 Storslett Rønnaug Pedersen, Ringv .10, 9.080 Storslett Gunnar J. Johansen~ 9086 Sørkjosen

Varamarlem

"

_u

fl

"

11

"

"

fl

Peder Larsen , 9089 Oksfjordhamn

Ragnild Rask, Hansbakøl8, 9080 Storslett Sigmund Jensen, 9078 Hamnnes

Ragnar Johansen, 9078 Hamnnes

Klara Pedersen, Ringv. 30, 9080 Storslett Eiolf Henriksen, 9080 Storslett

Klaus Pedersen, Storvik, 9080 Storslett Kåre Pedersen, Bakkeby,"'9078 Hamneidet Eilif Johansen, 9089 Ok~fjor~hamn ,

Nemnda er valgt av Nordreisa kommunestyre for perioden 1988 - 1991

1-6.c. Fiskerinemda

i Kv~nangen

Formann Nestformann

Medlem

"

varamedlem

li 11 fl fl

Einar Haukland,9092 Sørstraumen Arvid Hansen, 9098 Jøkelfjord

Dagny Severinsen, 9092 Sø~straumen.

Karen Svendsen, ~098 Jøkelfjord - Sigurd Mortensen, 9092 Sørstraumen Birger Johnsen, 9092 Sørstraumen Laurits Johnsen, 9092 Sørstraumen Hagbart Hansen, 9185 Spildra

Bodil Isaksen, 9184 Reinfjord Ole Isaksen, 9185 Spildra

'·-

Nemnda er valgt av Kvænangen kommunestyre fo~ perioden 1988 - 1991.

1.7. MØTgviRKSOMHET I

NEMNDENE.

1.7.a.

Skjervøy fiskerinemnd.

Det ble holdt 4 møter i løpet av 1990 i Skjervøy fiskerinemnd.

Tilsammen 62 saker ble behandlet,inklusive referatsaker. Total møtetid var 11.5 timer. Den korte møtetiden sett i forhold til antall saker; skyldes at mange enkeltsaker er tatt opp med formannen i fiskerinemnda og nemndsmedlemmer . . Økning i antall saker var på 32 % s~tt i forhold til 1989.

1.7~h. Nordreisa fiskerinemnd:

Det ble holdt 4 møter i løpet av 1990 i Nordreisa fiskerinemnd- Tilsammen 33 saker ble behandlet~inklusive referatsaker. Total møtetid var 14 timer. Økning i antall saker var på 136 % i 1990 i

forhold til 1989.

l.7.c.

Kvænangen fiske~inemnd.

Det ble holdt Tilsammen 27 møtetid var 12

4

møter

i løpet av 1990 i Kvænangen fiskerinemnd.

saker ble behandlet,inklusive referatsaker. Total timer.

l.S. VIKTIGSTE FISKERISAKER

l.B.a. Skjervø~ fiskerinemnd

- Søknader om lån i Statens F:tskarbank (SFB) trl nybygg.

- Søknader om

rente -

og avdragsutsettelser i SFB.

- Søknader om lån med kontraheringstils. og investeringstilskudd i SFB.

- Søknader om LK - tilskudd (Sysepakken) t i l gjeldsanering i SFB.

- Søknader om rentestøtte (Sysepakken) i SFB

- Søknader om tilskudd til arbeidsmiljøinvesteringer i SFB.

- Søknader om

kondemneringstilskudd

av

fartøy

t SFB.

- Garantikassen ~ uttalelser. _\, - Forskjellige låne og tilskuddsordninger i SFB.

- Fiskarmantallsaker.

- Fiskeridirektoratet -

søknader

om ei~ndomsrett til nybugg.

- Uttalelser vedr. overdragelse av lån i SFB.

- Kystsoneplan for Skjervøy kommune- - Søknader om konsesjon for torsk.

l.8.b. Nordreiaa fiskerinemnd.

- Søknader om lån i SFB til nybygg~

~ Søknader

om

rente - og avdragsutsettelser i SFB.

Søknader om ~ån med rentesubsidier og investeringstilskudd i SFB.

- Søknader LK- tilskudd (Sysepakken) til gjeldsanering i SFB.

- Søknader om rentestøtte (Sysepakken) i SFB.

~ Søknader

om

tilskudd til kondemnering av fartøy i SFB •

... Søknader om

tilskudd

til

arbeidsmiljøinvesteringer i

SFB.

- Garantikassen - uttalelser.

~ Forskjellige låne og tilskuddsordninger i SFB

~ Fiskarmantallsaker.

- Fiskeridirektoratet - søknader om eiendomsrett til nybugg.

- Søknader om konsesjon for torsk.

- Søknader om lån/tilskudd fra kommunens næringsfond.

l.S.c. Kvænangen fiskerinemnd-

- Søknader on LK - tilskudd (Sysepakken) til gjeldsanering i SFB.

- Søknader om rentestøtte (Sysepak;ken} i SFB.

- Søknader om lån til kjøp av brukte fa~tøyer i SFB.

- Fi skarmantall saker. · .. ; Garantikassen - uttalelser.

Søknader om lån og tilskudd fra næringsfondet i Kvænangen ko{Mlune.

- Kvænangen kommune - etableringstilskudd til unge fiskere.

- Kystsoneplan for Rvænangen kommune.·

- Søknader om lån og investeringstilskudd til fiskeindustrianlegg.

- Søknader om konsesjon for torsk •

KAPITTEL 2 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskarmantallet

pr.

31.12.90.

Tabell 2.1.l.a. Fisk~rmantallet i Skjervøy ^kommune~

Fiskere fordelt etter'aldersgrupper p~ blad A og B Kilde: Egne registreringer.

Aldg:r

Blad A Blad B Totalt

l 3

16 55 17 58

<40 2 42 44

<50 lO 73 .83

<60 8 48 56

<67 15 21 36

<70 9 6 15 Tabell 2.1~2-a. Fiskarmantallet i Skjervøy kommune.

>>>

54

o

54

totalt 102 261 363

Totalt antall fiskere på blad A+B sammenlignet med

tidligere år:-- ·

Kilde:

Egne

registreringer.

Kateqori/år§t,l990, 1Q~2

Blad B 261 284

Blad A

!04

106

Tgtalt 363 390

1988 283 387

!04

1987 267 97 364

1986 265 109 374

1985

256

1!3

369

Tabell 2.1.3.a.

Fiskarmanntallet

i Skjervøy

kommune.

1984 260 106 366

1983 268 87 355

Kretsvis fordeling av fiskere i Skjervøy kommune Kilde; Egne registreringe~~

Krets/kate.gori Uløybukt

Nikkeby Akkarvik 1\rnøuhamn

Lauksletta Arviksand Skjervøy Totalt

•C-

Blad A 1990 12

5

8

13 8

12 44 102

Blad B 1990 6 8 13 22 14 28 170 261

Tota) ^t 18 13 21 35

22 40 214 363

l 2.l.l.b. Fiskarmantallet i Nordreisa kommune.

Fiskere fordelt etter aldersgrupper på blad A og B Kilde; Egne registreringer.

Aldgr <20 <30 <40 <50 <60 . <67 <70 >> :totalt

Blad A

o

l 2 5 12 18 12 33 83

Blad B 13 36 33 26 8 8 2 l 127

Totalt

l3

^{37 35 31 20 26 14 34 210}

Tabell 2.1.2.b. Fiskarmanntallet i Nordreisa kommune.

Totalt antall fiskere på blad A + B sammenlignet med tidligere år.

Kilde; ^Egne registreringer.

XQtegori{årat. 1Q90

Blad B 127

Blag A 83

Totalt 210

198Q

157 75 232

198?

148 75 223

1987 130 72 202

1986 117 73 190

1985 124 74 198

Tabell

2.1.3.b. Fi$karmantallet i Nordreisa kommune.

1984 128 67 195

1983 126 65 191

Kretsvis fordeling av fiskere i Nordreisa kommune.

Kilde; Egne registreringer_

Krets.(kategOri - Blad B 1990 Blad A 1990 Totalt

Hamnes 14

s·

22

Rotsund 32 18 50

Hamneidet 15 11 26

Sørkjosen 14 9 23

Storslett 29 24 53

Oksfjordhamn 23 13 36

Totalt 127 83 210

Tabell 2.1.1.c. Fiskarmantallet i Kvænangen kommune

Fiskere fordelt etter aldersgrupper på blad A og B Kilde; egne registreringer.

Alder _~20 <30 40 <5-0 <60 <67 <7Q >> Totalt

l3lad A 2 3 2 3

lO

12

a·

^{. 16} 55

Blad B 5 14 9 15 lO 6 l

o

60

Totalt 7

!7

^{11 28 20}

!8 2

^{16 . 115}

Tabell

2.1.2.c.

Fiskarmanntallet i Kvænangen kommune

Totalt antall fiskere på blad A+B sammenlignet med tidligere år.

Kilde egne r~istreringer.

Kategori{årst.l990 1989 1988 1987 1986. 1985 1984 1983

Blad A 55.

51

70

57 76

57 73

65 83

58 82

48 74

Blad B 60

Totalt 115 121 133 103 148 140 122

Tabell

2.1.3. c.

Fisker~mantallet i

Kvænangen

^'-,

kommun$.

Kr~ts/kategori

Burfjord Jøkelfjord Reinfjord Seglvik Spildra

Sørst~aumen

Valanhamn

~jækan

Totalt

Kretsvis fordeling av fiskere i Kvænangen kommune.

Kilde: Egne registreringer:

Blad A

129-o

Blad B 1990 Totalt

14 20 34

6 9 15

4 7 11

2 2 ⁴

6 9 15

20 13 33

2

o

²

l

o

^l

55 60 115

85 42 127

Kommentarer til tabellene - fiskarmantallet i Skjervøy kommune.

Totalt antall fiskere i kommunen hadde en nedgang med 27 sammenlignet med 1989.

Blad B hadde nedgang med 27 og på blad A nedgang med 4. Arviksand Nikkeby og Skjervøy hadde nedgang i aptall fiskere, mens de andre kretsene hadde

en

viss økning. Størst Økning hadde Arn~yhamn med 2 på blad A og 4 på blad B.

Aldersmessig sammensetning av fiskere på blad A og B ser ut til å være normal.

Kommentarer til tabellene - fiskarmantallet i Nordreisa kommune.

Totalt antall fiskere i kommunen hadde en nedgang med 22.På blad B var det en nedgang på 30, og på blad A en økning-på 8. Nedgangen skyldes at mange fiskere har gått over til andre yrker, på gr. av·

krisen i torskefisket.

Aldersmessig sammensetning blandt fiskere på blad B ser ut å være som normalt, med flest fiskere i alderen 20 - 50 år. På blad A er det flest fiskere over 50 år.

Kommentarer til tabellene - fiskarmantallet i Kvænangen kommune.

Antall fiskere i kommunen hadde en nedgang med 6 fra 1989. Blad B hadde en nedgang med 10, mens blad A ·hadde en økning med 4. Nedgangen skyldes at fiskere har gått over til andre yrker, på gr .. av svikten i torskefiskeriene ..

Aldersmessig sammensetning ser ut til å være normal,med flest fiskere på blad B mellom 20 - 60 år, og på blad A over 60 år.

KAPITTEL 3. FISKEFLATEN

Tabell 3.1.a. Merkeregi$teret pr~ 31.12.90 i Skjervøy kommune.

Antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kommunen sammenlignet med tidlige-re år ..

Kilde: Egne registreringerv

Båtstr.Lår 1987 1986 1985 1990 1989 1988.

Under ⁶ m 153 158 210

o -

^{6m 150} 137 154

6

-

^{9 m 94 80 103 6 - lOm 94 93 99}

9

-

^{12 m 37 34 37 lO - 15m 27 29 35}

12

-

^{18 m 15 12 16 15 - 20m 8 9 8}

18

-

^{24 m 7 6 6 20 - 30m 4 2 3}

24 30 m

o o --r

30 40Ill

-

^{l .} _l

o -

Ov .. - ³⁰ m 3 3 3 >> 40m 2 3 3

Tabell 3 ... 1.l.a. Merkeregistret pr. 31.12.90

J

Skjervøy kommune Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte fiskefartøyer i Skjervøy kommune .. Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde, meter.

Rilde: Egne registreringer- KretsLbåtstr. <6m 6-lOm ^l l0-15m

Uløybukt 13 4

o

Nikkeby 7 2

o

Akkarvik 14 3 1

Arnøyhamn 21 7 2

Lauksletta 13 7 2

Arviksand 24 7 2

Skjervøy 58 64 22

Totalt 150 94 27

15-20m

o o o o

l l 6 8

20-30m

o o o o o

l 4 4

30-40m >40

o o

o o

o o

o o

o o

o o

l 2

l 2

Tabell 3.1.2.a. Merkeregisteret pr. 31.12.90 i Skjervøy kommune.

Kretsvis fordeling av antall merkeregistrerte fiskefartøy i Skjervøy kommune sammenlignet med tidligere år ..

Kilde: Egne registreringer ..

Krets/§r§tall 1990 1989 1988 1987 1986 1985 1984

Uløybukt 17 15 16 17 16 22 22

Nikkeby 9 9 11 13 12 24 24

Akkarvik 18 19 19 22 23 25 24

Arnøyhamn 30 26 26 24 22 26 26

Lauksletta 21 21 23 25 27 37 37

Arviksand 34 29 35 33 33 41 ³⁹

Skjervøy 157 155 ^{172 175} 16Q 201 21Q

Totalt 286 274 302 309 293 376 382

Kommentarer til merkeregisteret i Skjervøy kommune.

Trass i en nedgang på 28 båter i 1989,så har det skjedd noe mere positivt m.h~t. nyregistreringer -for 1990 med 12 nye t'egistreringer.

Tabell

3-l.b. Merkeregisteret pr. 31.12.90 i Nordreisa kommune.

Antall merkeregistrerte fiskefartøy i kommunen sammenlignet med tidligere år. Båtstørrelsen er oppgitt ^{i lengs~e} lengde ⁱ meter.

Kilde: Fiskeridirektoratet og egne registreringer.

Båtstr./år.l987 1986 1985 1984 1990 1989 1988

u - ^6m 59 63 90 96 u- 6m 73 63 64

6 - 9m 41 47 52 48 6--lom 56 51 50

9 - 12m 9 9 3 4 l0-15m 4 6 6

12 - 18m 2 5 8 lO 15-20m 4 4 4

18 .... 24m l

o o

^{l 20-30m} o

o o

24 - 30m

o o

o

o

30-40m

o o

o

> - 30m l

o o

l >>40m

o o o

Totalt 113 124 153 163 137 124 124

Tabell 3.1.l.b. Merkeregisteret pr.31.12.90 i Nordreisa kommune

Kilde:

Krets/å]\et ..

u-6m

Hamnnes

12

Rotsund 23

Hamneidet

7 Sørkjosen 5 Storslett 12 Oksfjorghamrt 14

Totalt 73

Kretsvts fordeling av merkeregistrerte fiske- fartøy i Nordreisa kommune.

Fiskeridirektoratet og egne registreringer.

6-lOm l0-15m 15-20m 20-30m 30-40m

5

o o o o

17

o

l

o o

5

o

^l

^o

^o

10 l l

o

^o

14 2

o ^{o o}

5 l ^l

o o

56 4 4

o o

>>40

o o o o o o o

Tabell 3.1.2.b.

Merkeregisteret

pr .. 31. 1.2. 90· i Nordreisa kommune ..

Kretsvis fordeling

av

merkeregistrerte fiske - fartøy i Nordreisa kommune sammenlignet med tidligere år.

Kilde: Fiskeridirektoratet ^{og egne} r~gistreringer.

.KretsLårst.

1990 19§9 1988 1987 .1986 1985 1984

Hamnnes

^{17 17 17 19} 15 19 20

Rotsund 41 37 35 35 35 40 41

Hamneidet

13 13 12 13 17 25 27

Sørkjosen 17 15 15 11 14 14 14

Storslett 28 22 23 30 21 29 33

OJ!efjordhem!! ^{21 20} 22 31 22 26 28

To~al:t 1~4 l24 ^{''124 ,.} 134 124 153 163

Kommentarer til merkeregisteret 1 Nordreisa kommune.

Nordreisa kommune hadde 13 nyregistr~ringer i løpet av 1990.

Størst tilgang var det på båter under 6 m. med 10 stkv Det ser ut som at stadig flere vil sikre seg retten t i l å fiske på

~aksimalkvoten som er på 6000 kg (rund vekt) på båter under 7 m.

Tabell 3.l.c. Merkeregisteret pr. 31.12.90 i Kvænangen

kommune.

Antall merkeregistrerte fiskefartøyer i kommunen sammenlignet med tidligere Ar. Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde, meter.

Kilde: Merkelovens ti l synsmann . .

B§tst./år§t.1987 1986 1~85 1984 1990 19,89 1988

u -

^{6m 230 231 230 230 u- 6m 88 87 211}

6 - 9m 67 66 62 55 6-lOm 48 47 70

9

-

^{12m 11 9 lO 8 l0-15m 4 9 3}

12 - 18m l l 5 6 15-20m

o o

^l

18 - 24m l D

o o

20-30m l l l

24 - 30m

o o o

o ^30-..40m

o o o

over 30m

o o

^Q

o

>> 40m

o o o

!ota!t ³¹⁰ ~07 307 299 !41 144 286

Tabell 3.l.l.c. Markeregisteret pr.31.12.90 i

Rvænangen kommune

Kretsvis fordeling av antall

merkeregistrerte

fiakefartøyer i Kvænangen ^ko~une. Båtstørrelsene er oppgitt i lengste lengde i-meter.

Kilde: Merkelovens tilsynsmann i Kvæn&ngen

KretsLbåtstr. ut::6m ^{6 -} lOm 10 - 15m' 15 .... 20tn 20 ,... _~om

Burfjord 26 12 ^--- 2

o

l

Jøkelfjord 8 9-

o o o

Kjækan

l

o o o o

Reinfjord 9 2 l

o o

Segelvik 3 3

o o o

Spildra 17 9 1

o o

Sørstraumen

23 12

o o o

Valanhamn ^{l l}

o o o

TQj;alt 88 48 4

o

^l

Kommentarer til merkeregisteret i Kvænangen kommune.

I løpet av 1990 har Kvænangen kommune mistet 5 merkeregistrerte fartøyer over 10 meter, og en tilgang på 2 under 10 meter~

3.3 KONSESJONER I

FISKET

FOR KOMMUNENE~

Tabell 3.3.a. Konsesjoner i kommunene

Skjervøyr

^No~dreisa og

Kvænangen.

Skjervøy ^ko~une:

Ferskfisktrålere

over 200 brt M/S "Kågøy, M/S "Skjervøyfisk"

Reketrålkonses joner: M/S "Alf red son" 1 M/S "Sverdrups-on" 1

M/S "Sandra B", M/S "Haukøysund" ^p

Småtrålkonsesjon Lodde/kolmule Drivgarn etter

laks

Nordreisa kommune:

Småtrålkonsesjon Driv-garn etter

laks

Kvænangen

kommune:

· M/S "Alfredson"

M/S "Hau:kØY!SUnd^{11 ,} M/S "Ja~o Jr."

l.

M/K ttLaila" T-40-S, M/K ''Gevinst" T-313-S M/K "Nordpynt" T-17 ... 8.

M/K ¹¹Liten Jr." T-73-N, M/K "Laksen" 1'-29-N, M/K "Dansktind" T-84-N.

Reketrålkonsesjon : M/S "Skorpesund"

4. KAPITTEL FOREDLINGSLEDDET

Tabell 4.1.a. Antall og type fiskeindustribedrifter ⁱ Skjervøy

kommune.

Videreforedlings

fiskebedrifter Konvensjonelle _ . -~_Rekebedri fter fiskebedrifter

Mottaksanleg Skjervøyfisk A/S

Skjervøy

Arnøybruket A/S Arviksand

Arnøybruket A/S Lauksletta

Skjervøybruket A/S Skjervøy.

Kåre Renø A/8 . Arnøyhamn Akkarvik

Tabell 4 .. l.b. Antall og type fiskeindustribe<Iiifter i Kvænangen Konvensjonelle fiskebedrifter

Harry Kristiansen A/S Jøkelfjord

Reinfiordfisk h/S, Rginfjqrd

MotaKsanlE!99 Bad der en Burfjord Segelvik

Tabell

4.lrc.

Antall og type fiskeindustribedrifter i

Nordreisa

l

Konv~nsjonelle fiskebedrifter~

Ottar Gamst, Rotsund Johs. H. Giæver, Hamnes~

Kommentarer:

Skjervøy:

Mqtaksanlegg Klubbenes

Polar Skjervøy A/S gikk konkurs, og motaket av fisk stoppet i

uke 22. I uke 42 ble det ny start i bedriften da med nye eiere under navnet Skjervøyfisk A/S.

Leinebø

&

Larsen i Arviksand gikk også konkurs i -90~ Her har det også blitt eierskifte~oe nye eiere driver i lokalene til-Leinebø

&

tarsent under navnet Arnøybruket A/S. Sysselsettingen ved bedriften har vært noe varierende gjennom året. Det opplyses at det

har

vært 35 heltidsansatte og 30 sesongansatte der.

Kvænangen:

Det ser ut som Kvænangen. I sysselsettingen

at konkursbølgen i fiskeindustrien er over i 1990 fungerte fiskebrukene normalt, men var lav og det skyldes at tilgangen til fisk har vært. liten ..

Harry Kristiansen A/S sysselsatte 5 på~beltid og 10 sesongansatte~

Nordreisa:

I Nordreisa kommune ~r det bare Ottar Gamst i Rotsund som driver produksjon av fisk. Sysselsettingen er sesongbetont og det meldes om 2 heltidsansatte og i tilegg 6 isesongene~

4.2. RASTOFF, PRODUKSJON OG KVANTUMSUTVIKLING.

Tabell 4.2.a.

Total ilandført

kvantum

fisReråstoff

fordelt

på

fiskeslag i Skjervøy

kommune

(hele tonn}.

'·

Kilde: Opplysninger fra rlen enkelte bedrift ..

Fiskeslag/år 1990 1989 1988 1987 1986 1985 Tors:k 1.105 2.569 4.993 7 ~-2-34 6.261 7.658 Sei 1.513 2. 397 -= _1~4:89 976 362 3.391

Hyse

95 288 515 642 581 310

Steinbit 16 12 60 131 36 50

Blåkveite 3

o

^{330 125 819 696}

Brosme 36 63 141 227 423 28{)

Uer 60 226 705 739 975 554

Reker 2.935 lr585 1.816 2.8;21 5.353

Annet

2 424 128 1.248 307 2.250

Total!; 5 .. 76~ 7.564 8.361 13.139 12.585 ~0.542

Tabell 4.2.l.a. Totalt ilandført fiskeråstoff fordelt på redskaper i Skjervøy kommune (hele tonn).

Kilde: Fiskeribedriftene

Redskap/år. 1990 1989 1988 "1987 1986 1985

Garn 548 2.235 2.353 2.517 5.818

Line 26 1.130 1 .. 310 1.518 840

Juksa 192 317 842 623 2.670

Not 1.243 1.127 766 ^64. 2.237

Trål 819 3.460 5.844 4.978 3.181

Snurrevad

o o

⁶⁴ 97 68

Reketrål 2.935 1.585 1.816 2.821 5.353

Andre 2 92 147 3 184

5e76~ 8.361 13.142 12.621 20e351

Tab$ll 4.2.2.a. Totalt ilandført kvantum fiskeråstoff i Skjervøy

kommune

fordelt på

anvendelse

(hele tonn).

Kilde: Fiskeribedriftene

Anvende l sg- Fersk Frysing Sal ting; Heging Totalt

60 4.058 1.567 '· 80 5.765

Kommentarer:

Totalt ilandført fisk eksklusive reker ⁱ 1990 var 53% mindre enn forgående års totalkvantum. Det var størst nedgang for torsk med 1464 tonn. Seifisket var også dårlig og kvantumet gikk ned med 884 tonnt en nedgang med 37% i forhold til -89 kvantummet. Alle andre fiskeslag hadde tilbakegang,og størst for uer med hele 73%.

Det mest positive var rekefisket som hadde en kvantumøkning med 1350 tonn ..

Tabell 4.2.b. Totalt ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på

fiSkeslag i kvænangen kommune (hele tonn).

Kilde: Fiskeribedriftene.

Fiskeslag/år 1990 1989

19ea

^{1987 1986 1985}

Torsk 445 548 380. 721 1.813 2 .. 013

Sei 329 511 305 76 210 622

Hyse 4 17 l 36 52 38

Steinbit

o

^l

o

⁴ 32 4

Blåkveite

o o o o

^{6 6}

Brosme/lange 3 3 l 15 ^{60 37}

uer

^{l 7 32 89 87 9}

Reker o o o o

7 229

Anget

o

11 27 56 17 ~45

782 1098 746 997 2.283 3.203

Tabell

4. 2. b ...

Totalt

ilandført

kvantum

fiskeråstoff fordelt på

redskaper

i

kvænangen kommune {hele tonn).

Kilde:Fiskeribedriftene

..

Redskap/år. 1990 1989 1988 1987 1986 1985

Garn 561 ⁴⁵⁰ 485 765 1.074 1 .. 811

Line

o

20 27 74 639 395

Juksa ¹⁰⁰ 124 15 52 152 365

Not 121 500 216 . 16 100 433

Trål

o o

^--

.o

89 95 46

Snurrevad

o o

3 l 123

o

Reketrål

o o

3

o

⁷ 229

ann~t

o

^{4 3}

o

91 205

TQtS!lt 782 1098 746 ^997·

2.281

^3.484

}Anvendelse Fersk Frysing Salting Henging Totalt

1---~~l~---~1~---~73~1~--~--~4~9~----~7~8~2~-

Kommentarer:

I landført kvantum i ;._90 er på 782 tonn,

som

er ca.29% mindre en fjordårets kvantum. Alle fiskeslag hadde en markert nedgang, men kvantummessig var nedgangen størst på torsk og sei.

Det er to fiskebruk og tre motaksanlegg som kjøper fisk, Harry Kristiansen i Jøkelfjord med to motaksanlegg og Reinfjordfisk A/S

med en

motaksanlegg. Størst kvantum hadde Harry Kristiansen A/S ·

med

484 tonn og Reinfjordfisk A/S med 298

tonn.

Største andel av kvantumet gikk til salting og henging.

Tabell 4.2.c;.

Totalt

ilandført

kvantum

fisker~stoff

fordelt pa

fis~eslag, Nordreisa kommune (hele tonn).

Kilde; Fiskeribedriftene.

Fiskeslag/år. 1990 1989 1988 198_7 1986

Torsk ^{230 278 592} 1.742

Sei 70 208 1.051 380

Hyse 5 4 59 69

Steinbit

o

4 2

Blåkveite

o o

3

Brosme/lange 5 ⁶

52

⁵⁵

Uer 15 50 1?6 17

Annet 172 142

Reker 115 102

o

¹³

Totalt

~40 648 2.056 2~423

Anvendelse Fersk Frysing Salting Henging Totalt

135 285 20 440

Tabell

4.2.l.c ..

Totalt ilandført kvantum fiskeråstoff fordelt på redskaper i

Nordreisa kommune

(hele tonn)

Kilde: Fiskeribedriftene.

Redskap/år .. 1990 1989 1988 1987 1986

Garn 205 258 720 1.54?

Line 87 178- 142

Juksa 50 20 113 191

Not 70 180 979 ¹⁹²

Trål

o

l 2

Snurrevad

o o

Reketrål 115 102 4 13

annet

l ^{5 334}

Totalt 440 §48 1 .. 991 2.421

"Kommentarer;

Bedriften Ottar Gamst~ Rotsund

var

den eneste fiskeribedriften i Nordreisa kommune som drev produksjon av fisk i 1990. Sammen- lignet med 1989 så er nedgangen hele 32%. 'Nedgangen skyldes i hovedsak li te tilgang på sairåstoff. '·

5. KAPITTEL FISKEOPPDRETT/AKVAKULTUR

Tabell S.l*a. Oppdrettsdata fo~ Skjervøy kommune.

Kilde: Egne registeringer.

Antall Konsesjon Antall Konsesjonstall

Ar

matfiskan., volum settefiskanl= for settefisk

1985 4 32000 m3 l 500 .. 000

1986 4 32000 m3 l 500.000

1987 5 40000 m3 ² 700.000

1988 5 40000 m3 2 800.000

1989 5 40000 m3 2 800 .. 000

1990 6 72000 m3 2 800.000

Tabell 5-l.b. Oppdrettsdata for

Nordreisa

ko~une*

Kilde: Egne registeringer.

Antall Konsesjon Antall Konsesjonstall

Ar

matfiskan. volum sett~fiskanl .. for settefisk

1985 ^l 8000 m3

o o

1986 ² 16000 m3 ^-. -

o o

1987 3 24000 m3

o o

1988 3 24000 m3 1 45000

1989 3 24000 m3 l 45000

1990 5 60000 m3 ^l 45000

Tabell 5.l.c. Oppdrettsdata for Kvænangen kommune.

Kilde: Egne registeringer.

Antall Konsesjon Antall Konsesjonstall

Ar

matfiskan ..

volum

sett~fl,skanl. · for settefisk

.

1985 2 16000 m3 l 100.000 stk

1986 5 40000 m3 2 600.000 ^fl

1987 6 48000 m3 ² 600 .. 000 ^ff

1988 6 48000 m3 2 900.000

"

1989 6 48000 m3 2 900.000 ⁿ

1990 8 96000 m3 2 900 .. 000

,,

Tabell 6.1 ^a~ Oversikt over produksjon av laks i Skjervøy kommune

1989 1990

~ilde: Matfiskanleggene

Produksjon Utsatt smolt Ant.syssels. Forv.produksjon 110.000

432.000 ³ 9

'-.

-90

-91

^295.000 389.000

Tabell 6.1 a: Oversikt over prq§uksjon av laks i Nordreisa kommune

1989 1990

Kilde: Matfiskanleggene Produksjon Utsatt

smolt

369.000 700 .. 000

176.000 288.000

Ant.syssels. Forv.produksjon -90

-91 653 .. 000 720.000

Tabell 6.1 a. Oversikt over produksjon av laks i Kvænangen kommune Kilde: Matfiskanleggene

1989 1990

Produksjon 450.000 760.000

Utsatt smolt 216.000 330.000

Ant.syssel$. Forv.produksjon 20.5

19

-90 750.000 -91 1.050.000

Produksjon av settefisk i Skjervøyr Nordreisa og ~vænangen.

Driftstall:

Produksjon av smolt i stk.

1991 702.644

Kommentarer:

Forventa produksjon av smolti stk ..

1992

~

^970.000

Innlagt mengde rogn i liter

f

^{1990 465}

Oppdrettsnæringen i vårt distrikt

har

blapdede ærfaringer fra 1990. For Skjervøys vedkommende har den vært preget av en del usikkerhet pga~ banksituasjonen. De fleste anleggene mistet sin bankforbindelse og drift uten bank sier seg selv hva som blir resultatet.

For Nordreisa og Kvænangen har det vært en pen økning i produsert kvantum. Dette må tilskrives fornuftig drift og god bakkekontakt

forøvrig. ·

Kvænangen kommune er den største oppdrettskommunen mht. produsert tonn pr.år, og begynner å få gode tall å vise til både i omsetning

og sysselsetting.

Smbltsituasjonen ser ut til å være stabil. Selvom innføring av sonebegrensing kommer, vil regionen ha smolt nok til å dekke behovet. Dette viser at god planlegging i utgangspunktet gir resultater. Det er dermed gode muligheter til å innfri forutsetningene ..

Sykdom i oppdrettsanlegg har ikke forekommet i 1990, og det er derfor ikke brukt medisin til dette. Det må være en sensasjon når en sammenligner seg med landet forøvrig, og en må håpe at 1991 vil gi de

samme

resultater.

LAN OG FINANSIERING

Tabell 6.l.a. Omsøkt-og innvilgede lån i

Statens

Fiskarbank fur ulike søknadstyper i SkjervØy

kommune

Ant. Søknads type

Nybygg

6 Brukt fartøy 6

i

ombygging/

i

Rep.fiskefartøy l Motorer

l Fiskeredskap

2

i

^Fiskeind.

i

Fiskeriserviceanl.

37

i

5 4

62

Oppdrettsanlegg

LK -tilsk.til gjelds~/

Rentedekning Arbeidsmiljø Kondemnering Totalt 1990

Søkt lån

o

11.961 .. 000,- 5.990.000,- 616.000,- 272 .. 000,- 3.482.135

30.570.000r- 213 .. 5QQ,- 13.202.000,- 66.306.635,-

innv. lån 10 .. 280.000,-

3.860 .. 000,- 200.000,-

0 3.482.135

3.821.00{),- 91.500,- 6.410.000,- 28.144.634,- Sammenligning med andre år. ( kr.lOOO,- )

Ant. Totalt Om~ økt: lån !rtnvilg~t i % 62

__ ^,, _

....

1990 66.307 ^{. -} 28.145 42.4%

63

--"--

^{1989 38.574 5.109 13.2%}

50

--"--

^{1988 28.832 3.800 13.2%}

29 _.,..rt....,._ 1987 26.049 15.484 59,5%

36

--"--

^{1986 12.363 7.243 58.6%}

59

--

^fl

--

^{1985 19.377 6.698 34,6%}

44

--"--

^{1984 19.270 11.263 58t4%}

33 _ .... u ... _

1983 30.476 7.367 24 %

.

Kommentarer:

Søknadsmassen til Statens Fiskarbank var hovedsaklig for nybygg,

brukte fartøyer og likviditetslån. Over 30% av omsøkte lån gjalt likviditetslån, Dette forteller litt om situasjonen for fiskerne i

Skjervøy kommune.

Tabell

Ant.

l

3 l

3

2 lO

6.l.b. Omsøkt-og innvilgede

lån

ⁱ

Statens

Fiskarbank for

ulike

søknadetyper i

Nordreisa kommune

Søknad§ type Søkt lån Innv .. lån

Nybygg 7 .. 889.000

o

Brukt fartøy Ombygging Dekksutstyr.

Motoranlegg 610.000 474.000

Rep. fiskefartøy

Fiskeredskap 373.000

o

Fiskeind.

Fiskeriserviceanl.

Oppdrettsanlegg Settefisk

LK - tilskudd til \.

gjelds4/rentedekning 2.503.000 730.000 Arbeidsmiljø

Kondemnering 356-000 160 .. 000

Totalt ₁₉₂₀ 11.731.000 1.364 .. 000 sanunenligning med andre år (

kr .·1ooo,-

⁾

.

Ant. Totalt Oms økt lån Innvilget i %

lO --"--

1990 11 .. 731 1.364 11.6%

lO

--"--

^{1989 2.051 750 36 .. 5%}

18

--"--

¹⁹⁸⁸ 4.456 470 10.5%

5 ~-"-- 1987 3.084 798 25,4%

9 ^--t'-~ 1986 3.302 160 4,8%

12 -.-"-- 1985 9.870 418 4,2%

3

--"--

1984 546 100 18 %

5

--

¹¹

--

^{1983 681 681 100 %}

Kommentarer:

Det var stor nedgang på den totale lånemassen fra Nordreisa.

Hovedmengden søkte om likviditetslån/tilskudd, og bare en søkte for ombygging. Nedgangen i antallet søknader var på nele 50%.

Tabell

Ant.

3

4

6.1.c. Orosøkt-og

innvilgede lån i Statens

riskarbank

for ulike søknadstyper i Kvænangen kommune.

Søknads type Søkt lån Innv .lån

Nybygg

Brukt fartøy 3.960.000 200 .. 000

Ombygging Dekksutstyt.

Motorer

Rep. fiskefartøy Fiskeredskap Fiskeind.

Fiskeriserviceanl.

Oppdrettsanlegg

Settefisk \

LK-tilskudd til- 2.577 .. 000 2.400.000

gjelds.jrent~dekning

Arbeidsmiljø Kondemnering

Totalt 1990 6 .~37. OQO 2 .. 600.000

r-

Sammenligning med andre ^{år (} kr. lOOO,- ⁾

.

-

Ant. Totalt Oms økt lån Innvilget i ^{~ o}

.

7

--"--

1990 ^6.537 2 .. 600 39.7%

lO . . . . - • • ... ""100!11 1989 2.374 200 8.5%

12

--"--

^{1988 1.375 655 47.6ft}

4

__ u __

1987 12.466 11.050 88.6%

8

__ " __

1986 3.495 1.645 47 %

lO

--"--

^{1985 2.158 2.366 100 %}

3

__

,,.,....,....

1984 2.138 700 3211%

5

--"--

^{1983 698 620 89 %}

Kommentarer:

Det var ikke søknader fra Kvænangen på fartøyer i 1989.

Fiskeindustrien søkte og fikk innvilget en søknad. Det var ingen som fikk likviditetslån i 1989.

SLUTTORD:

FISKERI:

1989 var et dårlig år for fiskerne i vårt distrikt grunnet fiskestoppen som ble innført den .18.mars, derfor var det svartmaling av situasjonen da. For å ·beskrive-situasjonen i 1990 trenges mere enn svartmaling, de ordene som skal beskrive situasjonen bør bare brukes en gang hver mannsalder og ~like ord egner seg helst ikke på trykk. Dem som har samlet på avisutklipp vedr. fiskeriene har det beste materialet, og bør gjemme disse for framtida. Situasjonen var som nevnt helt vanskelig , de fleste fiskerne fikk merke det på pengboka. At fiskerne klarte seg såpass som dem gjorde viser bare hVilke nøysomme yrkesutøvere man har med å gjøre. Hvis noen av utøverne i næringen har trodd at fiskeri er

"jappetilværelse" må dem snarest revurdere sine tanker, for fiskeri er fortsatt arbeid og slit hvis man skal lykkes.

FISKEINDUSTRI:

Fiskeindustrien i Skjervøy hadde de største problemene i 1990.

Alle anleggene måtte reorganiseres både økonomisk og bemanningsmessig. Vi gir fiskerikrisa hele skyldat enkelt og greit. Mangel på råstoff og små muligheter til langsiktig planlegging skaper problemer for fiskeindustri~n i hele regionen.

OPPDRETT:

Oppdrettsnæringen hadde også store p~oblemer i 1990. Næringa er såpass ny i regionen at det ikke er så mange som har stor nok egenkapital t i l å takle vanskelige t{der. Når så bankene ikke makter å bidra med kapital er m~n inne i en vond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Dette har ~ørt t i l flere konkurser i næringa.

FRAMTIDSØNSKER:

FISKERI

For fiskeriene er hovedønsket at kvotene kommer på et nivå som gjør det mulig for fiskerne å berges økonomisk både for båt og hjem. Videre er det å håpe at tilgjengeligheta til fisken holder seg stabil slik at ikke krisen blir ytterligere forsterket når kvotene engang er akseptale. Dessuten må myndighetene snarest oppdage og vedkjenne seg den gedigne tabben som ble gjort da

sjarkflåten ble regulert. Dessuten må strukturen til fiskeflåten rettes opp slik at vi får fartøyer i alle størrelser og ikke hovedvekta plassert hos sjarkflåten. Ved større båtprosjekt må rederisamarbeidjrederikontor være en naturlig del av drifta. Det er nermest uhørt at båter i 10-20 millionsklassen drives av personer

som

mesteparten av året befinner

seg

ute på fiskefeltet, uten at noen på land tar seg av papirarbeidet og administrasjonen av båtene~ Hvilke bedrifter som er f en ·slik priskl?sse på land kan det'?

FISKEINDUSTRI

Fiskeindustrien vil naturlig nok få bedre tider når kvotene t i l fiskerne økes. Når økonomien igjen kommer på et akseptabelt nivå må nytenking og videreforedling komme sterkt på banen. Samarbeid

er

^{et ord som begynner å} bli forslitt i årsmeldingssammenheng.

Fiskeindustrien blir likevel påminnet om viktigheta med å

samarbeide~ Det vil helt sikkert være mye å hente ved å innlede ti l et regionalt samarbeid på ola. råstofffardeling, · salg m. v.

OPPDRETT

Oppdrettsnæringen har mange fordeler i vår region. Hovedfordelen ligger i rent miljø og gode lokaliteter. rlette har også slått positivt ut hittil med god kvalitet på ^fis~en og lite og ingen sykdom. Samarbeidstanken på de områder

hvor

det er fornuftig har også fått fotfeste, dette vil være med på å høyne næringen. Om noen ikke innser den fulle nytten med samarbeid bør disse få så

ørene

flagrer for å presses inn igjen. Outsidere som gambler med skummel smolt og annet lureri må innse at den som blir lurt tilslutt er dem selv. Helse og miljøplanen for fylket bør inngå i leksa til oppdretterne i vår re~ion.

Age B. Henriksen konsulent

ti.~

Øy~

^Isaksen

fiskeri rettleder

do.i{a "hh~e__

Laila

J6~~nsen

kontorfullmektig

u, t