• No results found

trapp_1990_27.7-20.8.pdf (1.414Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1990_27.7-20.8.pdf (1.414Mb)"

Copied!
14
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser

INTERN TOKTRAPPORT

FARTØY: "G. O. Sars"

AVGANG: Bodø, 27 juli 1990 kl. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august

OMR~DE: Norskehavet, Vestfjorden, bankene Røst - Hekkingen.

FORM~L: Sildeundersøkelser.

O - gruppeundersøkelser.

Hydrografi. Snittet Gimsøy- NV.

PERSONELL: J. Alvarez, J. Blindheim (fra 6/8), A. Dommasnes, O. Gullaksen, A. Totland, E. Øvretveit,

GJENNOMFØRING

W. Løtvedt (til 6/8).

Fra Laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim (fra 6/8): J. Gislefoss, R. Nydal.

Fig. 1 og·2.viser kurser og stasjoner.

Tiden fra 27. juli til ca. 14. august ble brukt til undersøkelser i Norskehavet. Denne delen av toktet dekket et omrAde fra 67°00'N til 72°30'N, og fra 5°00'W til 5°00'Ø. I sør ble ogsA omrAdet

mellom 5°00'Ø og norskekysten dekket. I tillegg ble det tatt et hydrografisk snitt vestover til l5°00'W langs 69°30'N.

Tiden etter 14. august ble brukt i Vestfjorden og pA bankomrAdene Røst - Hekkingen.

Som hoved-ekkolodd ble brukt Simrad EK-500, og til integrering ble brukt integreringssystemet BI-500. Fordeling av

integratorverdier pA arter og kategorier ble gjort fortløpende.

Sonar ble brukt gjennom det meste av toktet.

(2)

For identifisering av registreringer og fnr nrmv~~~king ble det brukt tre tråler: Sildetrål, Firkløvertrål, og Harstad-trål. Det ble også trålt regelmessig i overflaten ("bl~sehal") selv om det ikke forekom registreringer. I Norskehavet ble det i de fleste tilfeller brukt sildetr~l til dette, men i dårlig vær ble

firkløvertrålen brukt. I sammenheng med snittet Gimsøy-NV ble det tatt standard 0-gruppehal med Harstadtrål fra 0°W og inn langs snittet. Videre ble det også tatt 0-gruppehal i Vestfjorden og på bankene fra Røst og nordover til Andenes.

Hydrografiske stasjoner ble tatt med TCD-sonde til 1000 meter . e del stasjoner. 11 er dypere. Det ble samlet vannprøver ti l CO:.:,~-ana lyser pA en

HYDROGRAF I

Fig. 3 viser temperaturfordelingen i overflaten. Temperaturene var generelt høyere enn i de senere foregående år. Det er rimelig

&

anta at dette skyldes liten avkjøling siste vinter og lokalt gunstige forhold for oppvarming siste vAr og sommer.

Fig. 4 viser temperarurfordelingen i 50 m, like under det

oppvarmede overflatelaget, og Fig. 5 viser temperaturene i 100 m.

Selv om ogsA disse figurene viser relativt høye temperaturer, ligger de nærmere middelet for tidligere Ar. Det samme fremgår av Gimsøysnittet (Fig. 6).

Erfaringer fra anomalier i temperatur og saltholdighet i ·slutten av 70-årene tilsier at forholdene i Svinøysnittet skal kunne

indikere hvordan forholdene vil bli i Gimsøysnittet ca. ett Ar senere og i Barentshavet ca. to Ar senere. Forholdene i

Svinøysnittet viste i 1988 og 1989 temperaturer noe under middelet siden 1979, noe som skulle gi forholdsvis lave

temperaturer i- Gimsøysnittet nA. Når dette ikke er tilfelle, skyldes det muligens moderat avkjøling gjennom den siste milde vinteren. Temperaturene i Barentshavet har også gjennom det siste Aret vært høyere enn temperaturene i Svinøy- og Gimsøysnittene skulle tilsi. Også her kan forklaringen være moderat

vinteravkjøling. Dette viser i så fall at det ikke bare er den storstilte advektive varmetilførselen som er avgjørende, men også de regionale forholdene.

Fordeling av saltholdighet er ikke vist. Dette skyldes at CTD- sonden hadde feil på saltcellen og at -ldighetene må

gjennomgå en omstendelig korrigering før de kan benyttes.

- 2 -

(3)

KOLMULE

Integratorverdier for kolmule i Norskehavet er vist i Fig. 7.

Prøvene fra bankene utenfor Vester&len hadde et langt større innslag av sm& kolmule enn prøvene fra Norskehavet (Fig. 8).

VASS ILD

Vi fikk noe vassild i tr&lprøvene på bankene. Lengdefordelingen er gitt i Fig. 8.

MAKRELL

Vi fikk makrell i mange av overflatehalene i Norskehavet. Fig. 9 viser antall fisk i hvert av overflatehalene. Lengdefordelingen er gitt i Fig. 8.

SILD

Vi sA ikke sild pA ekkoloddet noe sted i Norskehavet, men fikk spredte eksemplarer i overflatehalene (Fig. 10). Lengde- og aldersfordelingen samlet for alle sildeprøvene i Norskehavet er vist i Fig. 11.

Det var betydelige forekomster av sild i Vestfjorden og pA bankene utenfor Røst - Vestvågøy (Fig. 12). Lenger nord

registrerte vi bare spredte og små forekomster. Silda stod nede pA 150 - 250 m. om dagen, gjerne i overkant av et slør som syntes A bestA vesentlig av smA kolmule. Noen ganger stod silda her i tette slør, andre ganger i stimer. Om natten kom silda opp i de øvre 50 m.

Det lot til at silda p& bankene var pA vandring. Da vi kom inn fra nordvest pA Gimsøysnittet natt til 15. august, hadde vi gode registreringei straks vi kom inn over kontinentalsokkelen, men da vi kom tilbake

18 ..

august var der ikke lenger sild.

Registreringene stoppet noe lenger sør. Først et stykke nord for snittet begynte vi igjen A få noe sild.

- 3 -

(4)

Det er ikke gjort beregninger av antall og biomasse pA grunnlag av integratorverdiene. Dette skyldes flere forhold:

PA grunn av at sildeforekomstene pA bankene tydeligvis var i rask bevegelse, vil vi sannsynligvis ha registrert en del sild to ganger, mens annen sild i det undersøkte omrAdet ikke ble registrert i det hele tatt.

Silda var lettskremt og stakk unna trAlen.Det var derfor vanskelig A fA gode prøver. Prøvene viste ogsA tildels stor variasjon i aldersfordeling, slik at prøvematerialet lite. er for Silda stod om dagen tildels tett ved bunnen eller i blanding med kolmule. SmA sildestimer kunne ogsA være vanskelige A skille fra seistimer. Fordelingen av integratorverdier pA arter var derfor vanskelig.

Lengde- og aldersfordeling for sildeprøvene i Vestfjorden og pA bankene er gitt i Fig. 11.

J. Blindheim A. Dommasnes

- 4 -

(5)

730r--L--~--L-_L____L _ _ _ ! _ _ _ _ _ J _ _ L _ _ L - _ _ j _ _ _ _ J , _ _ _ _ _ t . _ _ _ ! _ _ _ _ l _ _ __L__---J.

297

72°

71°

70°

69°

68°

67°

66°

65°

64°

63°

62° 20° 15° 10°

so o

o 50 10° 15° 20°

Fig. l . "G. O. Sars" 27. juli - 15. august 1990. Kurser og stasjoner.

(6)

Fig. 2. "G.

o.

Sars" 13. - 20. august 1990. Kurser og stasjoner.

(7)
(8)

no

71°

70°

69°

6SO

67°

66°

65°

640

63°

62° zoo 15° 100

Fig. 5. "G.

o.

Sars" 27. juli- 15. august 1990.

Temperaturer i 100 m.

400

e a.soo

r Cl

600 700

800 900 1000

Fig. 6. "G.

o.

Sars" 12. - 15. august 1990.

Temperaturer i Girnsøysnittet.

(9)

73 or--~---~___j____.l.____.___.L_____L__l_~_____jl-_----l..,__..____.L__----.J_~--l-

72°

71°

70°

69°

68°

67°

66°

65°

64°

63°

62°

20° 15° 10°

~

l l l l l l l l l l

O. l

~ u

25

so o

o 50 10° 15°

Fig. 7. 11G. O. S-ars rr 27. juli - 15. august 1990. Integr~torverdier for kolmule i Norskehavet.

20°

(10)

Kolmule i Norskehavet

Alle prøver slått sammen (n=295}

14-%

12%

10%

8%

6%

4-%

2%

0% l i 1<1"i i i ( i i i i i i i i i i i i i i i i i ;::;>, i i i

5

4

3

2 1

10 15 20 25

Len&de (cm)

Vassild langs eggakanten

30

og på bankene Røst - Hekkingen

Alle prøver samlet (n=34-}

Antall

35 40

o 11 ' ' l i i l l l l l l l l i l ' i ' l

i.,,,,, i''

l l '

5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Len~de (cm)

25%

20%

15%

10%

5%

Kolmule langs eggakanten

og på bankene Røst - Hekkingen

Alle prøver slAtt sammen (n=363)

0% l

i...,.

i i i l l i i i i i i l l l l i i i i i i ;=>i l

14~

12~

10:{

8~

6%

4%

2~

10 15 20 25

Len&de (om)

Makrell i Norskehavet

Alle prøver samlet (n=319)

l

30 35

0% l i _...-y i i i i i i i i i i i i l r==T>--i

30 32 34 36 38 40 42 « .(6 48

Len~de (cm)

Fig. 8. "G.

o.

Sars" 27. juli - 20. august 1990. Lengdefordelinger. Kolmule i Norskehavet og på kysten. Vassild på kysten. Makrell i Norskehavet.

(11)

730r_____l_ _ _L_:...--.L _ _ l _ _ _ _ _ _ j , _ _ _ _ l _ _ _ L - - . . ; _ _ _ _ L _ _ . J . . . . _ _ _ __.l.._ _ _ ! . _ _ _ _ _ _ _ L _ _ - - l . . . . _ _ _ . L _ ___.l_~

35

6 6 Å

72°

71°

·~6

70°

6

69°

68°

67°

66°

65°

64°

63°

62°

20° 15° 10°

l6

6

Ji.16 4

Å

~ 1

!:::. Å !:::.

!:::.

10

2 Å 2 3

.. 6 6 6 Å Å

!:::.

128 1 10

~ A 6 Å A!:::.

so

1 Å

o

o

so

10° 15°

Fig. 9. "G.·o. Sars" 27. j u l i - 15. august 1990o Fangster av makrell i Norskehavet. Trekantene markerer en pelagisk trålstasjon i de øverste 50 m.

Fylt trekant angir fangst av makrell. Tallet ved siden av angir antall fisk.

20°

(12)

73°

l

~ ~ ~

72°i

1.4

~

~ 6.

71°~

~!::.

!::.

4

i

6.

...

... 2

7001

6. 1

~

~ !::. !::. !::. !::.

...

69°j

M 6

6SO

67°1

6.

A~ S\rr

66°

65°

64°

63°

62° 20° 15° 10° 50

o

o 50 10° 15°

Fig. 10. "G. O. Sars11 27. juli - 15. august 1990. Fangster av sild i Norskehavet. Trekantene markerer en pelagisk trålstasjon i de øverste 50 m. Fylt trekant angir fangst av sild. Tallet ved siden av an_gir antall fisk.

20°

(13)

Sild 1 Norskehavet

Alle prøver slått sammen (n•l03) 50%

40%

30%

20%

10%

0% l l l l i i l i i i l l i i l i 't i i i i

20 25 30

Lengde (cm)

20%

10%

Slld 1 Vestfjorden og Røst-Hekkingen

Alle prøver slått sammen (n•216)

35 40

1 ~ % "<",::' , 1 , , ,--..., r r a r

0% l l *"

20 25 30

Lengde (cm)

35 40

100%

80%

60%

40%

20%

Sild i Norskehavet (n=95)

0% l l ..,... l i . , . . . . , . . .

100%

80%

60%

40~

20%

1 3 5 7

Alder (År)

Sild i Vestfjorden, og Røst-Hekkingen (n=102)

0% l l . . . l i ..,... ...,..

1 3 5 7

Alder (År)

Fig. 11. "G. O. Sars" 27. juli -:- 15. august 1990. Lengde- og alders- fordeling i sildeprøvene.

(14)

14° 1 5o 16 o 17 o 18 o

30'r---'---...1.---1-._---L_---L _ _ L _ _ . . L _ _ __l_ _ _ j _ _ _ _ l _ _ _ _ J L _ _ _ . 1 _ _ . . . 1 , _ - - +

30'

30'

Fig. 12. "G.

o.

Sars" 13. - 20. august 1990. Registreringer av sild i Vestfjorden og på bankene RØst - Hekkingen. ·

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

En kan ikke, på grunnlag av aldersfordelingen på den kjønnsmodne silda i.denne prøven, si om dette er en komponent av norsk vårgytende sild eller

gifter paa Motorkøretøjerne, vil der være god Mening i, at Erstatning for det Slid j)aa Vejene og den Skade iøvrigt, som forvoldes af Motorkøretøjerne ved

hovedskylden for at kontakten ikke er som den burde være, men vi et nok også etter hvert blitt alt for formelle - alle møter og sammenkomster blir dirigert

I Thoresen og Alstadsæter (2008) diskuteres kjennetegn og utvikling for småbedriftseiere som tidlig i perioden valgte organi- sasjonsformer omfattet at delingsmodellen (selvstendig

Ettersom A i så fall hopper bukk over hypotesen at etterpå refererer til tidsrommet da det direkte påfølgende programmet kommer på skjermen, vil resultatet for As del være

Samler er Håkon Lutdal i hvert fall helt sikkert, og hensikten med denne boken beskriver han som «å samle flest mulig faste u rykk, ord og vendinger som brukes i billedlig eller

Som arsaker til at det nettopp var en misjonsforening som startet det f0rste kristne studentarbeidet her i landet, og til at den fikk sa stor ut- bredelse som den fikk, kan pekes

For å gjøre publiseringen av Tidsskriftet mulig både i papirversjon og som Interne - versjon, kodes hele Tidsskriftet i såkalt Standard Generalized Markup Language (SGML).. Metoden