DELTAGELSE OG OPPSLUTNING Medlemmenes syn på Norsk Jernbaneforbunds organisasjon FAFO-rapport nr. 140

Arne Pape

DELTAGELSE OG OPPSLUTNING

Medlemmenes syn på

Norsk Jernbaneforbunds organisasjon

FAFO-rapport nr. 140

Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 199 2 ISBN 82-<7422 .. 092-7

Trykk: c Falch Hurtigtry.kk, Oslo

Innhold

1

Innledning

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

1 . 1 Bakgrunn . . ^{. . . . . .} . . ^{. . . . . . . . . . . . . . . . . .} . ^{. . . . .}.^{. .} 5

1 . 2 Problemstilling ^{. .} . ^{. . . . . . . . . .}. . . ^{. . . . . . . . .}. . ^{. . . . . .} 8

1 . 3 Organisering og gjennomføring ^{. . . . . .} . . ^{. .} . ^...^{. .} . ^{. .}. . ^. 9

1 . 4 Svarene ^. . ^{. . . . . . .} . ^{. . . . . .} . ^{. . . . . .}.^{. . . . .} . ^{. . . .}.^{. .} 10

1 . 5 Perspektiv og oppbygging av rapporten ^{. . . . .} . ^{. . .}.^{. .}.^{. .} 1 1 2

Deltagelse og oppslutning

^{. ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 4} 2. 1 Deltagelse ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 4 2. 2 Hvem deltar? . ^{. .} . .^{. . . . . . . . . .} . ^{. .} . ^{. . .}.^{. . .} . ^{. . . .} . . 19

2. 3 Forventninger og oppslutning ^{. . .}.^{. . . . . . . . . . .} . ^{. . . .} . ^. 2 3 3

Kontakt og tilknytning til organisasjonsleddene

^. . . . . . . . . 26

3.1 Kontakt . ^.. . ^{. .} . . . ^. . ^{. . . .} .^{. . . . . .}.^{. . . .} . ^{. . . . .}.^..^. 26

3. 2 Informasjon ^{. . . . .} . ^{. . .} . ^{. . . . . . .}.^{. . . .} . ^{. . . . . . . . . .} . 28

3. 3 Kjennskap til organisasjonsleddene . ^. . . ^{. . . . .}.^{. . . .}.^{. . .} 29

3. 4 Hva organisasjonsleddene betyr ^{. . . . . . . . . .} . .^{. . . . . .} . . . 30

4

Syn på oppgaver og betydning av organisasjonsleddene i framtida

^{. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 3} 4 . 1 Prioritering av oppgaver ^. . . . . . . . . . . 3 3 5

Diskusjon

^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

Referanser

^{. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 3}

Vedlegg:

SpØrreskjema ^. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 5

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Formålet med denne undersøkelsen er å få en oversikt over hvordan medlemmene i Norsk Jernbaneforbund ser på sin organisasjon. De fleste organisasjoner vil ha en løpende vurdering av sin organisasjonsform. I fagforbund skjer dette som oftest på grunnlag av de vurderinger og synspunkter som kommer fram gjennom vanlig organisatorisk behandling - fra diskusjoner i grunnorganisasjonene og gjennom de valgte styrings­

organene fram til landsmøtebehandling. De aller fleste landsmøter i fagforbund vil ha et punkt som heter "organisasjonsspørsmål" på sin saksliste.

Dette er også en vanlig behandlingsmåte av organisasjonspørsmål i NJF. Gjennom flere landsmøteperioder har forbundet gjennomgått en grundig diskusjon om hvordan forbundet mest hensiktmessig skal organise­

res, og flere endringer har vært gjennomfØrt.

NJF hadde for 4 år siden en organisasjonsform som sammenlignet med andre norske fagforbund var forholdvis komplisert. Fagforeningene, som er forbundets grunnorganisasjon, var inndelt etter to kriterier:

yrkesgrupper og geografi. De til sammen 115 foreningene var inndelt etter 2 2 yrkesgrupper og 8 geografiske regioner. Hver forening sto tilsluttet en dirstriktsorganisasjon og et landsråd for yrkesgruppen. Til sammen fantes det 15 landsråd.

På ekstraordinært landsmøte i 1989 ble det besluttet å forenkle denne strukturen ved å sløyfe distriktsorganisasjonene. Samtidig har man arbeidet med å redusere antall foreninger og landsråd. I dag består NJF av til sammen 87 foreninger fordelt på 7 regioner og 15 yrkesgrupper. Den ene regionen, Narvik, består aven forening. Innenfor den enkelte forening kan det dannes klubber eller grupper.

Likevel må man kunne hevde at NJF har en komplisert organisasjon.

Bortsett fra sammenslutningen innen Narvik-regionen har man beholdt oppdelingen i fagforeninger etter både yrke og geografi.

Figur 1.1 NJFs organisasjonsstruktur 1988 LO

FUNKSJONÆR SAMBANDET I

NORGE STATSTJ.M.

KARTELLET

LANDSMØTET

LANDSSTYRET

DISTRIKTSORGANISASJON

FORENINGER

ITF

NJU

LOKALE UTVALG

Figur 1.2 NJFs organisasjonsstruktur i dag

LANDSMØTET

LANDSSTYRET FORBUNDETS ADMINSTRASJON

,---�---�---r---,--- ^---

�

^---

r

^--·--·-

r

^---

�

^---

i

r--\"--, r--!.--, r--!..--, r--!.--, r--�

...

-. r--�-·. r--t--. r--!..--. r--!..--, r--!.--.

I I I I • I . I . • • • • • • I I I . I

• I I I � I I I • • t • • • • I I I I •

I ^• I I ^I • ^{I I . • • •} I • • ^I I ' I •

I I I I I • I I . ' I • I • • I I I ' ,

I I ' I I • • I . I I • • I . • I I I l

I I I I I • • I . ^{I I I .} I . • I ^I I I

• I I I I • • I ' I ^{I t .} I ^I • ^{I I ' ,}

I • • • I , . , I I I I I I I • t I I I

• • I ^{• I} I ' ^• I ^{• • I} I ^{• I} • ^{• • I ,}

I I I I , I ' I . I , ^I I , I ^I • I ' I

L

...

^{__ ! � __ __ ! L}

...

^{! t}

...

^{__ : � __ • __ ! � __ • __ ! � __ ._.: t__ I t __}

...

^{! ! __ • __ !}

i LA

^NDS

RÅ

^D

!

_I

i i

_•

I ,

I I

I I

I I

I •

, I

, I

, I

,

.

, ,

,

^,

I ,

,

FORENINGER

Resultatet er at man i dag opererer med ganske mange små organisasjons­

ledd. Tatt i betraktning at man i dag ikke har mer enn ca 10 000

yrkesaktive medlemmer, har man stilt spørsmål om man ikke burde gå inn på en mer grunnleggende forenkling av forbundets organisering.

I slike spØrsmål vil de fleste organisasjoner med et rimelig aktivt medlemsdemokrati reagere konservativt. Årsaken til dette er at beslutnings­

myndighet er lagt til nettopp de organene som blir diskutert, og de som sitter i de forskjellige organene vil ha en tendens til å se sine posisjoner i lys av de endringsforslag som blir lagt fram. En forenkling vil innebære at organer og posisjoner blir færre, og dette vil ofte mobilisere mot­

forestillinger.

I en slik situasjon kan man frykte at organisasjonsapparatet er mer konservativt enn medlemmene. Det kan derfor være både interessant og demokratisk å prØve å fange opp medlemmenes syn på organisasjonsspørs­

målene på en mer direkte måte enn det som skjer gjennom organisasjone­

nes vanlige måte å behandle forskjellige saker på.

Også et annet forhold gjorde det interessant å lære hvordan medlemmene oppfattet organisasjonen. Gjennom 80-åra har det stått politisk strid om NSB, og NIF har stått sentralt i denne striden. Også i åra som kommer er det grunn til å vente at jernbanen vil stå på den politiske dagsordenen.

Det er lite som tyder på at denne striden har svekket forbundet. Man har beholdt en svært høy organisasjonsprosent, og i de tilfellene medlemmene har blitt mobilisert til å støtte forbundets politikk, har man fått klare uttrykk for støtte. Likevel vil slike strider ofte innbære en slitasje på organisasjonen. En oversikt over hvordan medlemmene ser på organisa­

sjonen og de oppgaver den har, vil kunne gi viktige korrektiver til den oppfatningen man får av uttalt støtte i stridsspørsmål.

1.2 Problemstilling

Dette er bakgrunnen for at forbundet ønsket å gjennomføre en kartlegging av medlemmenes syn på NIFs organisasjon. Spørsmål man ønsket å få svar på:

Generelt hvor fornøyd medlemmene var, om NJF svarte til forvent­

ningene man hadde, og om man syntes at det man fikk fra medlem­

skapet sto i rimelig forhold til kontingenten.

Hvor aktive medlemmene var - i første rekke gjennom møtevirk­

somhet i fagforeningene.

Hvilken kontakt man hadde hatt med forskjellige organisasjonsledd.

Hvordan man vurderte informasjonen fra de forskjellige ledd i organisasjonen, og om man følte at man hadde kjennskap til hva som foregikk på forskjellige nivåer i organisasjonen.

Hvilke nivåer og ledd i organisasjonen man følte samhørighet med.

Hvilke oppgaver man mente ville bli viktige for NJF i åra som kommer.

Hvilke organisasjonsledd som var viktige for å få løst disse opp­

gavene.

Oppgaven var altså ikke å undersøke hvordan medlemmene mente at NJF burde være organisert. Formålet med undersøkelsen var å få vite hvordan medlemmene opplever dagens organisasjonform. Man ønsket heller ikke å komme fram til klare anslag på forskjellene mellom de enkelte foreningene og yrkesgruppene innen forbundet. Hovedoppgaven var å komme fram til en rimelig oversikt over hva medlemmene som helhet mente om forbundet.

1.3 Organisering og gjennomføring

Arbeidet startet med diskusjoner i organisasjonskomiteen der man fant fram til problemstillinger og spørsmål. Undersøkelsen ble gjennomført som intervjuer av et representativt utvalg av forbundets medlemmer. Man trakk et utvalg på 570 medlemmer fordelt på de ulike foreningene. Disse ble så

oppringt og telefonintervjuet i perioden 11.-17. september 1991. I forveien var medlemmene informert om undersøkelsen og formålet med den gjennom en artikkel i fagbladet.

A v de 570 var det 20 som ikke lenger var medlem av NJF, slik at det egentlige utvalget besto av 550 personer. Av disse var det 5 1 personer man ikke fIkk kontakt med, og 25 personer som ikke ville være med på undersøkelsen. Til sammen ble det intervjuet 474 personer, noe som gir en svarprosent på 86.

Spørsmålene som ble stilt tok utgangspunkt i de problemstillingene man hadde utformet. Fellesforbundet hadde i 1990 gjennomfØrt en omfattende undersøkelse av medlemmenes oppfatning av organisasjonen og fagforeningsspørsmål. På flere områder valgte vi å bruke de samme spørsmålene som var stilt i denne undersøkelsen. På denne måten kunne man få informasjon om hvordan NJF så ut sammenlignet med et stort LO­

forbund.

Organisasjonskomiteen i NJF har fungert som referansegruppe. FAFO har utført undersøkelsen og OPINION als gjennomførte intervjuingen.

1.4 Svarene

Utvalget var trukket slik at alle foreninger kom med. Svarprosenten varierte noe mellom de ulike yrkesgruppene, men ikke så mye at det var nødvendig å foreta korreksjoner. Tallene videre i rapporten er basert på uveide tall fra undersøkelsen.

I overkant av 15 prosent av de som svarte er kvinner. 9 prosent er mindre enn 30 år, 48 prosent mellom 30 og 45, og 39 prosent mellom 45 og 60. De fleste - 72 prosent - har vært medlemmer av Jembaneforbunet i mer enn 10 år. Bare 8 prosent har vært medlemmer i mindre enn 5 år.

Sammenlignet med andre fagforbund og yrkesgrupper illustrerer dette den høye stabiliteten, i første rekke når det gjelder ansettelse i NSB, men også når det gjelder medlemskap i NJF.

1.5 Perspektiv og oppbygging av rapporten

Det finnes mange forskjellige former for organisasjoner, og ulike måter å studere og undersøke dem på. De vanligste formene for organisasjons­

undersøkelser er utviklet for A studere bedrifter og virksomheter som har produksjon eller forvaltning som sin hovedoppgave. Deltagelse og medlemskap i slike organisasjoner er som regel knyttet til et ansettelses­

eIler eierforhold som bestemmer hvilke plikter og rettigheter medlemmene i organisasjonene har - både i forhold til hva de skal og kan gjøre, og i forhold til de verdiene som produseres. I likhet med politiske partier, idrettslag, kristelige organisasjoner og andre ideelle organisasjoner, er heller ikke fagforeninger av denne typen. Studier og undersøkelser av slike organisasjoner vil derfor på flere måter ta opp andre forhold enn det vi vanligvis finner i organisasjonsundersøkelser.

Nøkkelen til å forstå en fagforening består av to forhold. Det ene er oppslutning om fagforeningen. Dette gjelder både spørsmålet om hvorfor folk melder seg inn, og spørsmål om hvor sterkt folk føler seg knyttet til fagforeningen, hva de kunne tenke seg å gjøre for å støtte foreningen og hvilke sider eller aspekter ved foreningen de fØler seg knyttet til.

Oppslutning om en fagforening kan bygge både på økonomiske fordeler, tilslutning til de verdiene foreningen står for eller en følelse av fellesskap med andre arbeidstakere innen samme bedrift, bransje eller yrke.

Det andre nøkkelbegrepet er deltagelse. Fagforeninger er avhengige av at folk deltar i foreningens aktiviteter, og variasjonene i deltagelse er svært store. Mange fagforeningsfolk vil hevde at idealet er at alle på en eller annen måte skal være aktive. I praksis vet de nok at dette verken er mulig eller særlig klokt å prØve å realisere. Dersom medlemskap i en fagforening innebar en sterk forpliktelse til å delta, kunne det hindre rekrutteringen. En fagforening må ha plass til passive medlemmer.

På den annen side er behovet for folk som deltar aktivt svært stort.

Dette behovet er nok større i fagbevegelsen enn i noen sammenlignbar del av norsk organisasjonsliv. Andelen av medlemmene innen norsk fagbeve­

gelse som har et eller annet tillitsverv, ligger trolig et sted mellom 10 og 20 prosent. Dette gjelder både innen den delen som står tilsluttet LO og andre fag- og yrkesorganisasjoner. I tillegg trenger man oppslutning om

møter og forenings aktivitet for å utforme foreningenes synspunkter, prioritere deres oppgaver og, ikke minst, velge og kontrollere alle de tusen som velges som representanter for medlemmene både på lokalt og sentralt nivå.

Deltagelse er ikke bare viktig fordi man trenger folk til å løse alle de oppgaver en fagforening har. Det er også viktig for beslutningene i fagbevegelsen. Det er i hovedsak de som deltar som bestemmer. Demokra­

tiet i fagbevegelsen er i stor grad et aktivistdemokrati. Det finnes elementer i vedtekter og lover som begrenser denne aktivistdominansen.

Bruk av uravstemminger er kanskje det klareste. Men til tross for slike ordninger er fagforeninger i hovedsak organisert slik at bred deltagelse er en forutsetning for at medlemsdemokratiet skal virke. Lav deltagelse vil ikke bare føre til at foreningene får vansker med å utføre de oppgavene de har. Det vil også føre til at beslutningssystemet svekkes og at medlemme­

nes muligheter til å påvirke fagforeningene og forbundene blir mindre.

I denne rapporten skal vi beskrive hvordan medlemmene opplever forbundet og de ulike organisasjonsleddene. Med dette mener vi både hvilken kontakt det er mellom medlemmene og ulike deler av organisasjo­

nen, hvordan informasjon fra organisasjonen til medlemmene fungerer, om medlemmene har oversikt over hva som skjer på ulike hold innen forbundet og hvilken følelse av tilknytning medlemmene har til ulike deler av NJF.

Disse spørsmålene vil vi se i forhold til deltagelse. Undersøkelsen bygger på at en fagforening organiseres og styres gjennom deltagelse fra medlemmenes side. For at fagforeningene - og forbundet --:- skal fungere, må denne deltagelsen både være omfattende nok til at man får utført de oppgaver man skal ivareta, og bred og representativ nok til at medlemme­

nes oppfatninger preger forbundets innsats og prioriteringer. Sammenhen­

gen mellom deltagelse og opplevelse av organisasjonen vil belyse hvordan folk trekkes med, og hvordan medlemmer innen ulike deler av organisasjo­

nen føler seg knyttet til forbundet. Denne sammenhengen er det temaet denne rapporten bygger på.

Rapporten har fire hovedavsnitt. Først skal vi beskrive ulik grad av deltagelse i forbundets virksomhet og gi en kort oversikt over fordelingen av deltagelse på forskjellige medlemsgrupper. Formålet med dette er å

undersøke om organisasjonen virker slik at enkelte grupper dominerer gjennom spesielt høy deltagelse, eller at enkelte grupper faller utenfor forenings aktiviteten. Videre skal vi belyse hvordan dette henger sammen med oppslutning om organisasjonen ved å se hvordan medlemmene vurderer utbytte av medlemskapet i forhold til de forventninger man har hatt. Store ulikheter i oppslutning blant medlemmer med ulik deltagelse, kan være tegn på at forbundets organisering ikke fanger opp forskjellige fonner for misnøye i medlemsmassen.

Det andre avsnittet tar opp medlemmenes opplevelse av ulike deler av forbundets organisasjon. Kontakt, infonnasjon, kunnskap og fØlelse av tilknytning til de ulike organisasjonsleddene vil bli sett i sammenheng med graden av deltagelse i foreningenes virksomhet.

I det tredje avsnittet retter vi blikket framover. Vi tar opp medlemme­

nes oppfatning av de utfordringene NJF står overfor i framtida, og hvordan dette påvirker deres syn på viktigheten av ulike organisasjonsledd.

Fonnålet med dette er å se om medlemmenes oppfatning av arbeidet framover peker i retning av endringer av forbundets organisering.

Rapporten avsluttes med en kort diskusjon. Vi skal først ta opp noen løse tråder som egentlig faller litt på siden av de sentrale problemstillin­

gene i denne undersøkelsen. Til slutt skal vi sammenfatte undersøkelsen, vurdere hva den forteller om medlemmenes synspunkter og hvilke konklusjoner man kan trekke av det.

2 Deltagelse og oppslutning

2.1 Deltagelse

For å få opplysninger om deltagelse i fagforeningens virksomhet ble det spurt om man hadde deltatt på møter i fagforeningen det siste året, og om man for tida hadde tillitsverv. Når det gjaldt møtedeltagelse konsentrerte vi oss om forenings nivået. Grunnen til at vi ikke spurte om klubb/gruppe, var at dette organisasjonsleddet ikke er like velutviklet innen de forskjelli­

ge delene av organisasjonen. Det viktigste leddet i NJF er foreningene, og vi valgte å se deltagelse på dette nivået som et generelt uttrykk for deltagelse i foreningslivet.

På spørsmålet om tillitsverv ble alle organisasjonleddene inkludert.

Det samme gjaldt type verv. Vi valgte - blant annet på grunn av anonymiseringer - ikke å spØrre om hvilke verv man hadde. I og med at vi hadde opplysninger om hvilken forening man kom fra, ville opplysnin­

ger om hvilke verv man hadde være det samme som at vi i mange tilfeller visste hvem som hadde svart.

Samtidig førte dette til at vi mistet informasjon. Når det gjelder engasjement og deltagelse er det klart at det å sitte som leder i en klubb - for ikke å si i en forening, betyr mye mer enn å sitte som styremedlem eller medlem av et eller annet utvalg som skal se på et begrenset spørsmål.

Slik vi har stilt spØrsmålet, vil både lederne i foreningen og eventuelle medlemmer av utvalg som skal utarbeide forslag til ny foreningsfane, gi det samme svaret.

I tillegg til spørsmål om møtedeltagelse og verv spurte vi også de som ikke hadde verv om de hadde hatt det tidligere. At man har hatt verv tidligere vil som regel være et tegn på deltagelse i fagforeningens virksomhet. Det er vanlig i fagforeninger at folk som er aktive, har verv i noen perioder, for så å trekke seg for at andre skal overta. Det forekom­

mer vel tilfeller av at man ikke blir gjenvalgt eller trekker seg fordi man ikke finner det interessant, men det å trekke seg fordi man har gjort en jobb og så overlate posisjonen til andre, blir på mange måter betraktet som

Ønskelig. Dette sikrer både at folk ikke er tillitsvalgte for lenge, og denned får vansker med å gå tilbake til ordinær jobb, og det fører til at flere får muligheten til å delta som tillitsvalgte og at bredden på deltagelse blir større.

12 prosent oppgir at de har tillitsverv i klubb eller gruppe, og 16 prosent at de har verv i forening. 1 prosent - 4 stykker - oppgir at de har tillitsverv i landsrådet. Flere oppgir at de har verv innen forskjellige organisasjonsledd, og totalt er det 21 prosent av de spurte som oppgir at de for tida har tillitsverv.

A v de som ikke har verv, svarer 40 prosent at de har hatt det tildligere. Dette utgjør nesten en tredel av alle spurte. Til sammen er det altså i overkant av halvparten av medlemmene i NJF som enten har verv for tida, eller som har hatt det tid1i�ere.

6 1 prosent av de spurte oppgir at de har vært på møte i foreningen i lØpet av det siste året. 17 prosent svarer ett møte, 14 prosent 2 møter, og 30 prosent

3

eller flere møter. Deltagelse på møter varierer som ventet sterkt med deltagelse i fonnelle posisjoner. Blant de tillitsvalgte oppgir nesten 70 prosent at de har deltatt på 3 eller flere møter, men hele 14 prosent oppgir at de ikke deltok på foreningsrnøter det siste året. Blant tidligere tillitsvalgte hadde 67 prosent deltatt i møter, mens andelen som har deltatt på møter blant dem som verken er eller har vært tillitsvalgte, er 48 prosent.

Setter vi sammen de forskjellige opplysningene om deltagelse, finner vi følgende mønster.

Tabell 2.1 Medlemmene i NIF etter deltagelse i tillitsverv og møter.

Tillitsvalgte 21,1

Flere møter 14,3

To møter 2,3

Ett møte 1,5

Ingen møter 3,0

Tidligere tillitsvalgte 31,2

Flere møter 7,5

To møter 6,0

Ett møte 6,6

Ingen møter 11, 1

Ikke verv 47,7

Flere møter 9,0

To møter 5,2

Ett møte 9,0

Ingen møter 24,9

Tabell 2.2 Fordeling etter mill for deltagelse.

A. Tillitsvalgte 21, 1

1. Aktive 2 5,5

Verv i flere org.ledd, og deltatt på mer enn to møter

2. Aktive 1 8,0

Verv i et org.1edd, og deltatt på flere enn to møter

3. Passive 7,6

Ikke deltatt på flere enn to møter

B. Tidligere tillitsvalgte 3 1,2

4. Aktive 7,6

Deltatt på flere enn to møter

5. Passive 23,6

Ikke deltatt på flere enn to møter

C. Aktive medlemmer 22,8

6. Aktive 2 8,9

Deltatt på flere enn to møter

7. Aktive 1 13,9

Deltatt på et eller to møter

D. Passive 8. Passive 24,9

Ikke deltatt på foreningsmøte siste år

Tabell 2.2 viser hvordan vi kan lage en gruppering som beskriver medlem­

menes deltagelse i organisasjonen. Vi har tatt utgangspunkt i en oppdeling i ftre grupper:

Tillitsvalgte

Tidligere tillitsvalgte

Aktive medlemmer, dvs. medlemmer som har deltatt på møter siste år

Ikke aktive, eller passive medlemmer, dvs. medlemmer som ikke har deltatt på noen foreningsrnøter

Disse fire gruppene er i sin tur delt opp på følgende måte:

Tillitsvalgte. Ca en tredjedel av de tillitsvalgte oppgir at de har deltatt på mindre enn tre forenings møter siste år. Dette gjelder både folk med verv i foreningene og i klubber eller grupper. Vi har antatt at en tillitsvalgt normalt vil gå på flere enn to foreningsrnØter i året. Vi har derfor skilt ut de som oppgir færre møter som passive tillitsvalgte.

Resten av de tillitsvalgte har vi delt i to etter deltagelse i formelle posisjoner. De som oppgir at de har verv innen flere organisasjons­

ledd utgjør gruppen aktive 2, mens resten utgjør aktive 1.

Tidligere tillitsvalgte er delt på samme måte. De som oppgir at de deltok på færre enn tre møter blir omtalt som passive. Igjen vil vi tro at folk som tidligere har hatt verv, og som fremdeles er aktivt med i foreningsarbeidet, vil ha vært på mer enn to foreningsrnøter i løpet av et år.

De aktive medlemmene deles i to grupper etter møtedeltagelse. Aktive 2 har vært på tre eller flere møter, mens aktive 1 har vært på ett eller to møter.

Resten - den fjerdedelen av medlemmene som ikke har vært på møte - utgjør gruppen passive medlemmer.

På denne måten kommer vi ut med en oppdeling av medlemmene etter hvor mye de deltar, som består av de 8 nummererte gruppene i tabellen.

Vi finner altså de tillitsvalgte i gruppe 1, 2 og

3.

De tidligere tillitsvalgte er i gruppe 4 og 5. Og de som har deltatt på mer enn to møter er gruppe

1 , 2, 4 og 6.

2.2 Hvem deltar?

Som vi har sett, deltar svært mange i forenings aktiviteten i en eller annen grad. De passive - medlemmer som verken har eller har hatt verv, og som ikke deltok på noe foreningsmøte det siste året - utgjør 25 prosent av medlemsmassen, og det kan godt tenkes at det blant disse finnes folk som tidligere har vært aktive i foreningssammenheng uten at de har hatt verv.

Figur 2.1 Aktivitet etter alder.

100 øo 80 70 eo 50 -40 30

10 20-30 31 --40 41 - 50 OVER 50

[]

TIWTSVALGTE

•

TIDL nWTSVALGTE

•

^AKTIVE

O

^{IKKE AKTIVE}

Resten, 75 prosent av medlemmene, har vært eller er i større eller mindre grad aktive. I dette avsnittet skal vi se om det er systematiske forskjeller på de som er aktive og de som ikke er det.

Figur 2.1 viser fordeling av aktivitet etter alder. Figuren illustrerer sammenhengen mellom alder og den rollen man spiller i fagforeningen.

Andelen som har tillitsverv øker med alder og er høyest for aldersgruppen 41-50 år. Andelen som har hatt verv tidligere er - ikke overraskende - høyest blant de eldste. Og andelen passive synker med alder. Vi ser hvordan man gradvis trekkes med i foreningsarbeidet, tar sin del av arbeidet og fortsetter å ha kontakt med fagforeningsvirksomheten. Etter et langt liv i NJF vil det store flertallet av medlemmene - mellom to tredjedeler og tre fjerdeler - ha vært tillitsvalgt i en eller annen sammen­

heng.

Figur 2.2 viser at det er klar forskjell på menn og kvinner. Andelen passive er dobbelt så stor (41 prosent) blant kvinnelige som blant mannlige medlemmer (22 prosent).

Figur 2.2 Aktivitet etter kjønn.

� TIWTSVALGTE ¹

�

TILUTSVALGTE ²

•

TIWTSVALGTE3

MENN

[]] TIDL TIWTSVALGTE AKTIV IIIlIIIllDL TIWTSVALGTE IKKE AKTIV D AKTIVE

D ^IKKE AKTIVE

KVINNER

Vi ser videre at den brede deltagelsen gjelder alle yrkesgruppene og geografiske områder. Forskjellene i figur

2.3

^{og figur}

2.4

ser ut til å skrive seg fra to forhold. For det første er aktiviteten innen kontoryrkene lavere enn innen de andre yrkene. Dette er ikke fordi det er flere kvinner innen denne gruppen. Kontoransatte av begge kjØnn har lavere deltagelse.

Det andre forholdet ser ut til å henge sammen med trekk ved organisasjonsstrukturen som ikke kommer fram i denne typen statitisk oversikt. Aktiviteten ser ut til å være gjennomgående høyere på de områdene der organisasjonsleddene er små enn der de er store. En temmelig opplagt årsak til dette er at man i små organisasjonsledd vanligvis vil ha flere verv per medlem enn i større organisasjonsledd, og at små organisasjonsledd derfor både stiller større krav til aktivitet og gir større muligheter for deltagelse.

Dette illustrerer både et temmelig grunnleggende dilemma i organise­

ring av fagforenings aktivitet og en svakhet ved våre data. For å ta det siste først; deltagelse dreier seg både om mengde og kvalitet. Vi har spurt om

Figur 2.3 Deltagelse etter yrkesgrupper.

•

TlWTSVALGlE

[J

^TIDL TIUITSVALGTE

.

^AKT1VE

O

IKKE AKTIVE

mengden av deltagelse, ikke om hvor godt man har skjøttet de vervene man har eller har hatt. Fagforeninger ønsker både å trekke med mange i foreningsarbeid og sikre at de som har verv har forutsetninger til å gjøre en skikkelig jobb. Dette motsetningsforholdet dukker opp i nesten alle interne organisasjonsdiskusjoner .

Man finner problemstillingen innen andre organisasjoner også.

Diskusjoner om kommunesammenslutninger er kanskje det mest aktuelle eksemplet. Men innen fagbevegelsen er forholdet mellom deltagerdemo­

krati og administrativ effektivitet antagelig det viktigste organisatoriske strids spørmålet. De som er aktive på lokalplan ønsker en finmasket organisasjonsstruktur, mens på sentralt forbundsnivå har man en tendens til å ønske større lokale enheter som gir et bedre medlemsgrunnlag, for å få fram et dyktig og ikke minst stabilt tillitsmannsapparat.

Figur 2.4 Deltagelse etter region.

100 ao 80 70 eo 50 40 30 20 10

o ��.-�--������--���-- OSLD

ØVRIGE

SIlJRLANDET TRONDHEIM

fJSTlAND VESTLANDET

� TllUTSVALGTE Cl TI

^DL TIWTSVALGTE

• AKTIVE

DIKKEAKT1VE

2.3 Forventninger og oppslutning

Figur 2.5 gir en oversikt over svarene på spørsmålet om hvilke forventnin­

ger man hadde til NJF da man meldte seg inn. Svarene er i hovedsak to typer. Den ene typen svar er "sikre lønns- og arbeidsvilkår" (68 prosent) og "sikre mot oppsigelse" (43 prosent) - det vi kan kalle et fagforbunds grunnleggende oppgaver. Den andre hovedtypen er mer generelle henvisninger til fellesskap og solidaritet, som "delta i det lokale fellesska­

pet" (33 prosent) eller "solidariske grunner" (37 prosent). A v de svarene som er avgitt står disse to svartypene for 82 prosent

Andre forventninger er "politisk innflytelse", som er nevnt av 10 prosent. Like mange nevner "tilgang på kurser og kunnskaper", og nesten 20 prosent nevner velferdsordninger knyttet til medlemskapet.

Alt tyder på at de forventningene man har hatt til NJF er temmelig typiske for de forventninger norske arbeidstakere har til fagorganisering.

Spørsmålet er det samme som ble stilt til Fellesforbundets medlemmer, og

Figur 2.5 Forventninger til NlF ved innmelding. Prosent.

KURS/KUNNSKAPER ;:;_:;:;:;:;:; _{8,7 .}

LØNNS-00 ARBEIDSVILKAR :;:::;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:;:; _87,3

svarene i denne undersØkelsen er stort sett de samme. Den klareste forskjellen er andelen som nevner velferdsordninger. NJF bidrar til flere former for ytelser og støtte til medlemmene enn det som er vanlig blant norske fagforbund. Det er derfor ikke overraskende at såpass mange som en femtedel nevner slike ordninger i forbindelse med forventninger til medlemskapet.

På spørsmål om medlemskapet har svart til forventningene svarer

19

prosent "i stor grad" og 58 prosent "i noen grad". 77 prosent av medlemmene i NJF sier at medlemskapet i hvert fall i noen grad har svart til det de ventet seg. Det ble også spurt om man synes man fikk noe igjen for kontingenten. På dette spørsmålet svarte 6 prosent "mye igjen" og 57 prosent "rimelig mye igjen". Til sammen er det nesten to tredeler som sier seg rimelig fornøyd med det de får igjen for kontingenten.

Kombinerer vi de to svarene, finner vi at 58,4 prosent både synes medlemskapet har innfridd forventningene og at man har noe igjen for kontingenten. 23 prosent svarer positivt på ett av spørsmålene.

Figur 2.6 Tilfredshet med medlemskapet etter deltagelse.

100 DO 80 70 80 50

«J 30 20 10 o

.'

SVARTTlL FORVENTNINGENE

.-.. ^�

.. .. ... ... ..

.+ -. .- ••••••••

.... . ... .

�.,� ; � �ft, ��., �f' q';� r'" rq,

" ;FO ;F '

_� ^� _�v ^{...w �. �. �.}

Det vanligste er at man svarer at medlemskapet har svart til forventninge­

ne, men at man ikke er fornøyd med det man får igjen for kontingenten.

18,4 prosent av medlemmene uttrykker misnØye på begge spørsmålene.

Figur 2.6 viser sammenheng mellom svarene på de to spørsmålene og deltagelse i forenings aktiviteten. Vi ser at når det gjelder oppfatning av hva man får for kontingentpengene, er man mer positiv dess mer man deltar. Når det gjelder spørsmålet om medlemskapet har innfridd forventningene, finner vi ikke tilsvarende sammenheng. Det er en sammenheng mellom hvor fornøyd man er og graden av deltagelse, men sammenhengen er såpass svak at man ikke har noe grunnlag for å si at de som er misfornøyde, er de som ikke deltar. Også blant de med lav deltagelse er det langt flere som svarer at de er er fornøyd på begge spØrsmål - 48 prosent, enn de som svarer negativt på begge spørsmål- 29 prosent.

3 Kontakt og tilknytning til organisasjonsleddene

3.1 Kontakt

For å finne ut hvilken kontakt det er mellom medlemmene og ulike ledd i organisasjonen, spurte vi om man hadde hatt ingen, liten, noe eller mye kontakt med fagforeningen. 19 prosent svarte mye, 40 prosent noe, 23 prosent Uten og

18

prosent svarte at de ikke hadde hatt noen kontakt med foreningen det siste året.

Figur 3. 1 viser hvordan svaret på dette spørsmålet henger sammen med å deha på møter og å ha verv. Ikke særlig overraskende finner vi at det eT stor sammenheng mellom den kontakten man føler at man har og egen deltagelse. Av de som verken deltar på møter eller har verv, finner

Figur 3.1 Kontakt med sentrale organisasjonsledd i gjennomsnitt antall siste år, og andel som svarer god kontakt i prosent.

3

2,6

2

1,6 1 0,6

REGION·

SEKRETÆR FORBUNDET GOD KONTAKT MED FORBUNDET

"

,-' ,.,1' ,ti ••••

�'-_ •• # I ,

. .

:: ----

" /I

l':: ...

^.

,

.

',. .. .

.

^.

:'

. . .

^....

�;:-._^.". .. , J.^ol .,: . ," ^{•••••}

, . -� . ....

.

;,':!'.!'.�.!.r.-:�-

^....

:.�.�

^...

.

^.

.

^..

... .

^.

.

^.

.

^..

..

^...

.

^..

.

^..

.

^{.... ..}

•. �.:".:"'.�.�.r..).N\�t'�

DO BO 70 eo 60 40 30 20 10

vi at mer enn to tredeler oppgir at de har liten eller ingen kontakt med foreningen. Dette gjelder i enda sterkere grad kontakt med andre organisasjonsledd. 27 prosent svarte at de i løpet av det siste året hadde hatt kontakt med Landsrådet. 22 prosent at de hadde hatt kontakt med regionsekretæren, og 16 prosent hadde hatt kontakt med forbundet sentralt.

Vi ser igjen det samme. Kontakt med de ulike organisasjonsledd i forbundet henger sterkt sammen med deltagelse i foreningsarbeidet. Det store flertallet av medlemmene har liten eller ingen konkret kontakt med forbundets ulike ledd. Det er slik fagforeningen virker. Ulike grader av deltagelse fra ganske mange mennesker på alle plan i forbundet knytter medlemmene og forbundets formelle organer sammen. Det kritiske spørsmålet for en fagforening er ikke hvor mange som har kontakt med sentrale organer, men hvordan medlemsaktivheten skaper kontakt mellom de ulike delene av medlemsorganisasjonen og de formelle organene.

Figur 3.2 Andel som oppgir at informasjonen fra organisasjonen er god eller passe i prosent etter deltagelse.

7'0 eo 50 40

�GOD

. . . . .

[JPASSE

3.2 Informasjon

Hele 80 prosent oppgir at de er fornøyd med den informasjon de får fra organisasjonen. Blant de passive medlemmene er andelen 77 prosent, mens den er over 90 blant aktive tillitsvalgte. Forskjellen mellom aktive og passive ser i første rekke ut til å være at de passive har en tendens til å svare at informasjonen er passe, mens de aktive i større grad svarer god.

Andelen som er fornøyd med informasjonen, er høyere blant menn (82 prosent) enn blant kvinner (70 prosent). Den er svakt økende med alder. Blant yrkesgruppene har stasjonspersonalet (69 prosent) og bilpersonalet (72 prosent) en lavere andel fornøyde enn resten.

På spørsmål om hva som er de viktigste informasjonskildene, er det fagbladene - lernbanemanden og Kartell-nytt - som blir nevnt oftest.

Langt færre nevner informasjon fra de lokale organisasjonsleddene, og få - bare 5 prosent - oppgir aviser, radio eller TV. 75 prosent nevner Jern-

Figur 33 Andel som oppgir lerbanemanden og andel som oppgir ulike organisasjonsledd som viktige informasjonskilder.

100 80 80 70 80 50 40 30 20 10

--

JERNBANEMANDEN

"... I

LANOSRAc, ^FORENING

"

",/ ',

... I I

----

_---

, I

_- V

I I I

O ��----�--�---r----�--�---r----�-

banemanden som en av de viktigste kildene. 32 prosent nevner Kartell­

nytt 28 prosent nevner lokale organisasjonsledd som forening, klubb eller gruppe, og 4 prosent nevner landsrådet.

Forholdet mellom infonnasjon og deltagelse kommer klarere fram når man ser på hvilke organisasjonsledd man får infonnasjon fra, og hva som er de viktigste informasjonskildene. Andelen som oppgir forskjellige organisasjonsledd som informasjonkilde, vokser med økende deltagelse.

Særlig gjelder dette andelen som oppgir landsrådet som informasjonkilde.

Både når det gjelder kontakt og informasjon ser vi at landsrådet i første rekke er et organisasjonsledd for de tillitsvalgte.

Fagbladene - særlig Jernbanemanden - blir derimot nevnt som en av de viktigste informasjonskildene av svært mange på alle nivåer av deltagelse. Dette illustrerer et viktig trekk ved fagbladene. Tilgang på infonnasjon fra de ulike leddene i medlemsorganisasjonen er knyttet til deltagelse, men fagbladene rekker fram også til de som ikke deltar aktivt i organisasjonen. Fagbladene går så å si utenom organisasjonsstrukturen.

Det kommer direkte fram til det enkelte medlem, og sørger for at også de som ikke har noen nevneverdig tilknytning til det praktiske organisasjons­

arbeidet blir informert om spørsmål av interesse for dem som medlemmer av NJF.

Det kan være fristende å tolke medlemmenes positive syn på infonnasjon fra organisasjonen som et uttrykk for at organisasjonens indre liv er preget av stabilitet og fravær av alvorlige konflikter. Klager på manglende infonnasjon er gjerne et uttrykk for misnøye og generell uro.

Man skal være forsiktig med å trekke en slik slutning. Erfaring fra lignende undersøkelser i andre forbund viser at mulighetene for interne konflikter kan være store selv om medlemmene sier seg fornøyd med informasjonen.

3.3 Kjennskap til organisasjonsleddene

På spørsmål om hvor godt man følte at man hadde kjennskap til hva som foregår i forskjellige deler av organisasjonen, svarte 52 prosent at de hadde god kjennskap til det som skjedde i klubb eller gruppe, og 56 prosent

hadde god kjennskap til det som foregikk i foreningene. Kjennskap til det som skjedde i landsrådet og i forbundet sentralt var langt dårligere. 12 prosent svarte at de hadde god kjennskap til det som foregikk i landsrådet, og 11 prosent til det som skjedde i forbundet sentralt. Kjennskap til det som foregår i ulike deler av organisasjonen er nært knyttet til hvor mye man deltar i organisasjonens virksomhet.

3.4 Hva organisasjonsleddene betyr

Man kan godt tenke seg at medlemmene mener at et o ganisasjonsledd er

viktig for dem uten at de har spesiell kontakt med det, informasjon om det eller kjennskap til hva som skjer. For å undersøke dette ble det spurt om man kunne angi hva de forskjellige leddene betydde for det enkelte medlem. Svarene viste at det er de lokale organisasjonsleddene - klubb/gruppe og forening - medlemmene føler seg knyttet til. 3 1 prosent svarte at klubben eller gruppa betyr mye for dem, og 39 prosent at

Figur 3.4 Kjennskap til ulike organisasjonsledd. Andel som svarer god. i prosent etter deltagelse.

100 QO 80 70 lO 50 40 30 20 10

---- KLUBBIGRUPPE

-FORENING

---.. LANOSMo

... FORBUND

--

/

, , ,

-�

, , , , ,

, , ,

... - r;"·

,I

i _....

·

^{.... ··· .. ·}

..... -... -^....^....^... :.:�:�:.::::.�.;,._---_··::·-:::.:·:·�-::.�·::":::, ^...

"'l/·

^{... / ...}

foreningen betyr mye. 46 prosent mente klubb/gruppe betydde en del, og 45 prosent at foreningen gjorde det. Til sammen er det altså 77 prosent som mener at klubb/gruppe betyr mye eller en del, og 84 prosent som mener det samme om foreningene. Av 7 medlemmer i NJF svarer altså 6 at fagforeningen har en betydning for dem.

De sentrale organisasjonsleddene betyr mindre.

13

prosent svarer at landsrådet betyr mye,

31

prosent at det betyr en del. Når det gjelder forbundet sentralt, svarer

13

prosent mye og

34

prosent en del. Mindre enn halvparten oppgir altså at forbundet sentralt betyr noe for dem.

Medlemmenes tilknytning til NJF går gjennom de lokale organisasjons­

leddene.

I noen grad henger dette sammen med deltagelse. Dette gjelder i første rekke de sentrale organisasjonsleddene, og igjen i størst grad landsrådene. Når det gjelder de lokale organisasjonsleddene, svarer de fleste at de har en betydning. Andelen er noe lavere for de passive, men også de svarer at disse organisasjonsleddene har betydning for dem.

Figur 35 Andel som oppgir at ulike organisasjonsledd betyr mye eller en del for dem, etter deltagelse.

100 SlO 80 70 eo 60 040 30 20 10

KWBB/GRUPPE FORENING LANDSRÅD FORBUND

o �-.----�----r---�----�----r---�----�--