betydning av organisasjons
leddene i framtida
4.1 Prioritering av oppgaver
De siste spønnålene i undersøkelsen dreide seg om framtidige oppgaver.
Man ga en rekke oppgaver og ba medlemmene angi hva de mente ville bli den viktigste, den nest viktigste og den tredje viktigste oppgaven i åra som kommer.
Svarene på dette spørsmålet er vist i tabell 4.1. Vi ser at den viktigste oppgaven er å mobilisere politisk støtte til NSB og sikre trygge arbeids
plasser. Som neste oppgave kommer arbeid for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, og som oppgave nummer tre arbeid med med politiske saker som samferdsel og miljøpolitikk. Disse tre oppgavene er temmelig dominerende. Gir vi oppgavene 4 poeng for nevnt som viktigste, 2 poeng for nevnt som nest viktigst, ett poeng for nevnt som tredje viktigst og ellers ingen poeng, finner vi at disse tre legger beslag på til sammen 84 prosent av poengene.
Politiske oppgaver på sentralt hold blir altså tillagt stor vekt. Både den viktigste og den tredje viktigste oppgaven er av typisk politisk karakter og krever politisk påvirkningskraft på sentralt hold.
For de tillitsvalgte er denne prioriteringen enda mer markert. Kvinner legger mindre vekt på lønns- og arbeidsvilkår og større vekt på faglig utvikling. Stort sett finner vi imidlertid at denne prioriteringen går igjen innen de forskjellige medlems gruppene. Det finnes forskjeller når det gjelder alder og region, men forskjellene er små.
Dette gjelder også yrkesgruppene. I figur 4.1 ser man hvordan de seks største gruppene prioriterer oppgaver for forbundet i framtida. Likheten mellom de forskjellige gruppene er nesten påfallende. Det eneste unntaket som er verdt å nevne, er konduktørene, som prioriterer lønns- og arbeidsvilkår høyere enn politisk påvirkning for å styrke NSB og
arbeids-Tabell 4.1 Prioritering av oppgaver i tida som kommer.
Viktigst Nest viktigst Tredje viktigst Totalt Lønns- og
arbeidsvilkår 35 23 16 29
Politisk på-virkning for
NSB og arb.plass 49 32 27 38
Samferdsel og
miljøpolitikk 10 27 25 17
Y rkesopplæring/
faglig utvikling 2 9 19 6
Bedre
medlems-tilbud O 1 4 1
Økt medbestemmelse 2 7 21 6
Lokalpolitiske saker O 1 8 1
Andre 1 O O 1
plassene, men undersøkelsen omfatter såpass få konduktører at man ikke kan se bort fra at denne forskjellen rett og slett kan skyldes tilfeldigheter ved utvalget. Ellers finner vi at yrkesgrupper som mange mener står langt fra hverandre i fagforeningssammenheng, som for eksempel kontorpersona
let og verkstedspersonalet, er nesten fullstendig enige i prioriteringen av disse oppgavene. Når det gjelder syn på hvilke oppgaver som blir viktigst i tida som kommer, er det altså omtrent ingen uenighet mellom de forskjellige yrkesgruppene. Medlemmene har en temmelig klar prioritering av oppgavene, og dette gjelder på tvers av de ulike gruppene.
Figur 4.1 Prioritering av oppgaver etter yrkesgruppe.
4&
40 35 30 25
15 10 5 o
-KONTOR -- STASJON ... BANE
_ . -VERKSTED
-BIL
-.. _. KONDUI<TJIJRER
• • • . ELEKmO
-LOK.STALL
' 0 0
Tabell 42 Viktigheten av ulike organisasjon/edd etter yrkesgruppe.
Prosent som svarer svært viktig.
Klubb! Forening Landsråd Forbund LO
gruppe
Alle 36 46 35 47 41
Av disse
Kontorpers 26 39 24 47 44
Stasjonspers 44 50 41 46 45
Banepers 37 46 32 46 40
Verk.pers 37 40 29 41 37
Bilpers 33 33 28 47 37
Konduktør 60 80 60 44 40
Tabe11 4.2 viser hvordan betydningen av de ulike organisasjonsleddene ble vurdert i lys av framtidige oppgaver. I motsetning til det vi har sett tidligere, blir de sentrale organisasjonsleddene tillagt stor vekt. Det betyr imidlertid ikke at de lokale leddene blir lavt vurdert. Også i denne sammenhengen finner vi at både klubb, gruppe og spesielt forening blir vurdert som viktig for medlemmene. Når det gjelder forening svarer hele 90 prosent at de tror dette leddet vil være svært viktig eller ganske viktig for medlemmene i framtida.
Dette gjelder også landsrådene. Til tross for at oppgavene som er knyttet til landsrådene - som for eksempel yrkesopplæring og faglig utvikling - blir prioritert forholdsvis lavt, mener svært mange, 74 prosent, at dette organisasjonsleddet vil være svært eller ganske viktig i tida som kommer. Til forskjell fra spørsmål om tilknytning og kjennskap ser vi at betydningen av sentrale organisasjonsledd blir tillagt større vekt. Forbundet sentralt blir ansett som minst like viktig som foreningen. Det er også verdt å merke seg at LO blir tillagt stor betydning. Hele 78 prosent av medlemmene mener at LO blir svært eller ganske viktig for ansatte i NSB i tida som kommer.
Det er liten forskjell mellom de ulike yrkesgruppene i vurdering av de sentrale organisasjonsledd. Bilpersonale og kontorpersonale tillegger de lokale organisasjonsleddene mindre betydning, mens stasjonspersonalet og konduktørene har den motsatte oppfatningen.
Figur 4. 1 og 4.2 viser hvordan prioritering av oppgaver og syn på viktigheten av organisasjonsleddene henger sammen - eller snarere ikke henger sammen - med deltagelse. Vi ser igjen at når det gjelder priorite
ring av oppgaver er det stor enighet om at de sentrale politiske oppgavene veier tyngst. Lønn og arbeidsvilkår er viktige spørsmål. Men forbundets viktigste oppgaver i tida som kommer - slik medlemmene ser det - er politisk påvirkning.
Samtidig ser vi at noen grupper prioriterer annerledes. Det er verdt å merke seg at de som deltar på møter, men som verken har eller har hatt verv, prioriterer lønn og arbeidsvilkår høyest. Men også de legger stor vekt på de sentrale politiske påvirkningsoppgavene.
Vi ser at dette påvirker synet på organisasjonsleddene. I forhold til det vi fant i avsnittet om medlemmenes oppfatning av de ulike organisasjons
Figur 4.2 Prioritering av oppgaver etter deltagelse.
�.,.-leddene, ser vi nå at de tillegger de sentrale leddene stor betydning. Det må være rimelig å tolke dette i retning av at i dagens situasjon opplever medlemmene den sentrale politiske påvirkningen som viktig, og at dette i hovedsak er en oppgave for forbundet sentralt. Vi har ikke noen grunn til å påstå at de nødvendigvis er enige i det syn forbundet står for i disse spørsmålene, men de er klart enige i at de er viktige.
5 Diskusjon
Mange vil nok spørre om ikke undersøkelsen viser uønskede trekk ved NJFs organisasjon. Har ikke denne typen organisasjon svakheter som det kan være grunn til å rette på? Svaret på dette spørsmålet er naturligvis at slike trekk finnes. Nå var ikke formålet med denne undersøkelsen først og fremst å lete etter slike trekk. Likevel gir enkelte av spørmålene inntak til å drøfte svakheter ved NJF. Spørsmålene om hvor fornøyd man er med medlemskapet er eksempler på dette.
I figur
5.1
ser vi andelen som sier seg fornøyd med det de får igjen for kontingenten og at medlemskapet har svart til forventningene, fordelt på passive og de som deltar i foreningslivet blant menn og kvinner.Vi har tidligere sett at andelen passive er mye større blant kvinner enn blant menn, men at andelen som sier seg fornøyd med medlemskapet er omtrent lik for begge kjønn. Denne figuren viser at andelen fornøyde blant
Figur 5.1 Andel fornøyde etter kjønn og deltagelse.
100 90 80 70 eo 50 40 30 20 10
�
SVART TIL FORVENTNINGENED
NOE IGJEN FOR KONTINGENTENo ����� __ ����� __ ���� __ -U����
PASSIVE KVINNER
PASSIVE MENN
AKTIVE KVINNER
AKTIVE MENN
de passive kvinnene er forholdsvis mye lavere enn blant andre grupper. På den annen side ser det ut som om de kvinnene som deltar, gjennomgående er mer fornøyde enn menn som deltar i organisasjonslivet. Sammenhengen mellom oppslutning og deltagelse er mye større blant kvinner enn blant menn.
Dette tyder på at deltagelse i større grad er bestemt av oppslutning om organisasjonen blant kvinner enn blant menn. Dette kan bety at kvinnene ikke føler det like naturlig å delta, og at det derfor bare er de med et positivt forhold til organisasjonene som er aktive. Det er nok ikke urimelig å tenke seg at dette kan ha noe med NJFs organisasjon å gjøre, i hvert fall hvis vi med organisasjon også tar med det vi ofte omtaler .som organisa
sjonens kultur. NJFs kultur, det vil si arbeidsstil, samværsformer og lignende forhold, er nok preget både av at jernbanen har vært en mannsarbeidsplass, og at norsk fagbevegelse fra gammelt av har vært mannsdominert.
Figur 5.2 viser andelen fornøyde innen de forskjellige yrkesgruppene.
Her ser vi at spesielt andelen som synes de får noe igjen for kontingenten
Figur 5.2 Andel fornøyde etter yrkesgruppe.
100 80 80 70 eo 50 40 30 20 10
�
SVART TlL FORVENTNINGENED
NOE IGJEN FOR KONTINGENTENo �����������U4�-U�������
/,,� � /
er lavere blant bilpersonalet enn blant de andre. Hvorfor denne gruppen eventuelt skulle være mindre fornøyd enn andre, har vi ikke noe grunnlag til å si noe om. Man kan lure på om denne yrkesgruppen i mindre grad føler sine interesser knyttet til jernbanens framtid enn det andre grupper gjør. Men dette er spekulasjoner.
Begge disse eksemplene viser at organisasjonen kanskje ikke alltid fungerer like effektivt, og at det kan tenkes at det finnes grupper som ikke synes det er like lett og naturlig som andre å få gehør for sine synspunk
ter. Det motsatte ville da også vært temmelig utrolig.
Nå skulle ikke denne undersøkelsen prØve å finne fram til hvem som var mest og minst fornøyd med medlemskapet i NJF. Oppgaven var å gi et helhetsbilde av hva medlemmene mener. I den sammenheng kan man stille spørmålet: Hva er det egentlig man har fått et helhetsbilde av i denne underSØkelsen? Er det forholdene i NJF eller er det generelle holdninger i norsk fagbevegelse vi har tegnet et bilde av?
Sammenligning med Fellesforbundets undersøkelse peker i retning av det siste. Både graden av deltagelse og oppslutning er svært lik. Det samme gjelder syn på organisasjonsleddene. Det er de lokale organisa
sjonsleddene man har kjennskap til og som betyr noe. Forbundet sentralt betyr mindre.
Det samme gjelder trolig sammenhengen mellom deltagelse og tilknytning til uike organisasjonsledd. Denne undersøkelsen har vist at organisasjonsstrukturen bygger på - og blir opprettholdt av - et system av deltagelse på alle nivåer. Det er også dette systemet som fatter beslutnin
ger - eller om vi vil - har makt i et fagforbund. Også på dette området er det grunn til å tro at de sammenhengene vi har funnet for NJF også finnes i andre fagforbund, og at de til dels kan sees som utrykk for grunnleggen
de trekk ved organisasjonskulturen i fagbevegelsen. HØy deltagelse og stor oppslutning om lokale organisasjonsledd er på mange måter idealer. Det er slik det skal være, ifØlge denne kulturen. Videre er det riktig at de mest aktive i grunnorganisasjonene også er de som representerer grunnorganisa
sjonen innenfor forbundet som helhet, og som dermed har sin posisjon knyttet til organisasjonsapparatet. Dermed oppstår den sammenhengen mellom graden av deltagelse og oppslutning om ulike deler av organisa
sjonsapparatet som vi har sett i denne rapporten. Samtidig demonstrerer
det hvorfor slike organisasjoner er så vanskelige å forandre - særlig når de virker slik de skal. Dersom grunnorganisasjonene virker godt, vil de som leder disse organisasjonene, og som samtidig vil være forsvarere for eksisterende ordninger, også ha en sterk stilling.
Mer spesielt for NJF er den situasjonen jernbanen befinner seg i.
Prioritering av de sentrale politiske oppgavene, og vurdering av hvem som får de viktigste oppgavene i tida som kommer, er nok de områdene NJF skiller seg fra andre fagforbund. Dette vil også være det mest fruktbare utgangspunktet for en videre organisasjonsdebatt. Det vil være lettere å se hvordan man skal komme fram til en hensiktsmessig organisasjon hvis man tar utgangpunkt i de oppgavene man står foran.
Og på dette punktet er denne undersøkelsen klar: Medlemmene ønsker en effektiv sentral lobbyorganisasjon. Utfordringen framover er A sørge for at forbundet klarer denne oppgaven. Det kanskje viktigste spørsmålet i en videre organisasjonsdebatt er hva som bør gjøres for å styrke forbundets evne til sentral politisk påvirkning. En diskusjon med dette utgangspunktet vil knytte organisasjonsdebatten i NJF til de oppgaveI\e som medlemmene mener er de viktigste i tida som kommer.
Referanser
Colbjørnsen, T., A. Fennefoss og G. Hernes 1985
Sd samles vi pd valen . .. ? En rapport fra FAFOs organisasjonsunder
søkelse. Oslo: FAFO-rapport 43.
Fennefoss, A. 1988
Lønnstaker-organisering. Tre rapporter om utfordringer for fagbeve
gelsen. Oslo: FAFO-rapport 81.
Vedlegg: Spørreskjema
6 . Har medlemskapet innfridd
I I . Hv i s vi tenker på medlems deler av organisasj onen?
a . Klubb/gruppe .
l 6 . Hvi lket organisasj onsledd