Visning av Kvinners konvertering til kristendom i Elfenbenskysten

NORSKTlDSSKRIFT FOR MISJON312003 ¹⁷⁷

Kvinners konvertering til

kristendom i Elfenbenskysten

ASTlUDYRI

Innledning

Pa llVilken mate tilegner kvinner fra en mllslimsk kuhur seg det kristne blldskap? Det handler om konvertering. Konvertering er et kompleks fenomen med bade teologiske, psykologiske, religionsfe- nomenologiske, sosiologiske og kulturelle aspekter. I denne artik- kelen vil jeg presentere noen av endringene kvinner fm den etnis- ke folkegruppen mahou i Elfenbenskysten gar gjennom i forbin- delse med sin omvendelse fra islam til kristendommen. Endringene er i stor grad av sosiologisk art, der identitet og sosialisering inn i den kristne menigheten spiller en viktig rolle. Samtidig ber0res vir- kelighetsforstaelsen, som er kulturelt betinget, og med de nne endringen fomndres ogsa handlingsm0nsteret.

I 1984 starlet Norsk Luthersk Misjonssamband sitt arbeid blant maholl-folket i Elfenbenskysten. Det tok lang tid f0r noen av kvin- nene ble kristne, men i dag har den evangelisk-Iutherske kirken blant mahollene flere kvinnelige medlemmer.

Mahollene tilh0rer den st0rre folkegruppen maHnke, som igjen er en del av den etninske gruppen mande, med opphav i det gamle Mali-riket. Aktuell IiUeratur finnes hos Spencer Trimingham, som blant annet har skrevet om islamiseringens historie i Vest-Afrika.

Jan Opsal kan ogsa nevnes. Han hal' blant annet skrevet om Mali- I'ikets rolle i spredningen av islam. En annen forfalter er Yves

178 NORSK TIDSSKHIF'T Fon Jl.lISJON312003

l

Person. Han hal' skrevet en lang avhandling am higerl10vdingen Samoury Tourc, som spilte en star rolle i mahouenes hjstoric og islamisering. Nar det gjelder stoff spesifikt am mahou-folket, hal' misjonxrene gjort en god innsats med a samle informasjon og his- torier om kultur og religion fra lokale informanter, men stoffet er i liten grad sl'stematisert.

Nar det gjelder konvertering i en afrikansk kontekst, skrev Robert Horton en artikkel i 1967, som danner utgangspunkt for en omfatten de missiologisk debatt om omvendelse i Vest-Afrika. David Burnett vurderer Hortons "inteUektueUe teori" i sin avhandling.Av stu(lier ^S0l11 omhandler kvinners omvendelsc, kan jeg nevne Birgilla Larsons "Conversion to greater freedom?" fra Tanzania. En viktig kilde for meg, som gjekler omvendelse fra islam til kristen- dommen, val· en unders0kelse fra Pakistan, av Seppo Sl'rjanen. Han har tall utgangspunkt i en konverteringsmodell av Tippett, som underestt"eker omvendelsen SOlDen prosess.

I april 2002 avslullet jeg min hovedoppgave,Fra muslim til kristen, hvor jeg behandlet endringsprosessene i livet til mahou- kvinner som konverterer. Hensikten med min unders0kelse val' a trekke frem hvilke konsekvenser kristendommen fikk for mahou- kvinnene, sett fra deres egen sl'nsvinkel. I 10pet av mitt feltarbeid intervjuet jeg atte mahou-kvinner som var d0pt og fu·e som hadde begl'nt eller fullf0rt dllpskurs. leg fikk ogsa et interessant intervju med en kvinne som fremdeles var muslim, selv om hun gikk noe i kirken og uttrl'kte at hun gjerne skulle ha vxrt kristen. Disse inter- vjuene utgj0r et verdifullt primxnnateriale. Det er mange metod is- ke overveielser som ma tas i forbindelse med en slik kvalitativ unders0kelse. For eksempel vil min vestlige tankegang pavirke bade intervjuguide og tolkninger. Likevelmener jeg at jeg gjennom intervjuene har fatt et forholdsvis bredt og nl'ansert bilde av mahou-kvinnene og deres utfordringer som kristne. Samtalen ble delvis stl'rt av mine sp0rsmal, men gjennom IIforte lie om konkre- te hendelser og egne erfaringer, fikk kvinnene ogsa muligheten til a trekke frem det som var viktig for dem selv.

Gjennom unders0kelsen 0nsket jeg a kaste Il's over hvilke kon- sekvenser kristendommen fikk for kvinner som tok i mot budska- petien afrikansk, mannsdominert, islamsk kultur. Kvinncrimahou-

I

NORSKTIDSSKIUFr FOR MISJON 312003 179

samfunnel forventes

a

blemstillinger og utfo"dringer enn en mann i samme situasjon. For eksempel kan det v;ere vanskelig for henne a bli kristen dersom hun har sma barn. Barna blir sett pa SOITI mannens eiendom, og en Inrinne SOln konverlerer til kristendolTImen kan risikere at mannen, eller hans familie, tar barna fra henne. jeg 0nsket a sette fokus pa hvilke vanskeligheter omvendelsen kan fa for kvinnene, og hvor·

dan de opplevde sin nye situasjon. Dette bllde for II utvide kunn- skapen for min egen del, og ogsa for at kvinnene selv, gjennom a forlelle, skulle fa reflektere over sin egen situasjon, noe som kan v;ere en hjelp til a takle problemene de star overfor.

Resultatet av unders0kelsen jeg gjorde avdekker sannsynligvis ikke sa mye nytt for misjon;erene som hal' hatt sin tjeneste i omra' det, men kan bidra til a hjelpe a systemalisere kunnskapen de aileI"

ede hal'. Ettersom mahouene e" hovedmalgntppen for NLM silt arbeid i omradet, vil oppgaven min v;ere av missiologisk interesse for nye utsendinger. Ogsa for andre som driver evangeliserende arbeid blant muslimer, og da spesielt blam kvinner, vil min under·

s0kelse kunne v",re relevant.

Omvendelsei forhold til kultur og virkelighetsforstaelse

Islam er bade kultur og religion. En som konverterer forlater sin religion, men i hvilken gr-dd er det mulig a forlate sin kullur?

Kulturen gil' mennesket bade identitet og tiU10righet, og er tett knyttet sammen med menneskets male a lenke, f01e og v;ere pa.

Kultur er et integrert system av blant annet ideer, forestillinger, f01elser, verdier, handlingsm0nstre og skikker, og danner gmnnlaget for hvordan mennesket forstar virkeligheten. Virke-lighetsforsta- e1sen er sentral i enhver kultur. Den avgj0r hvordan man forstar universet og ens egen plass i det. Virkelighetsforstaelsen kan kalles kulturens tlkjerne", og har bade kognilive, affeklive og evaluative dimensjoner som danner gru.nnlaget for hvordan mennesket kon- stnterer trosforestillinger, ideel' og verdier. Dette vil igjen v;ere avgj0rende for menneskets atferd og holdninger.

I

180 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/2003

Ntll' mennesker fra en l1111slimsk kultur IUfHerkristendol1unen, vii virkelighetsforsti,e1sen bli sterkest ben"r!. Det er her sp0rsmal som gjelder Gud, religion, etikk, verden, synd, nade osv. h0rer hjem- me.

Nar

Allegiance er et viktig begrep nar det gjelder konvertering.' Degrepet inneb"'rer troskap, lojalitet og underkastelse under en hersker eller regjering. Det religi0se mennesket, uansett hvilken religion man tiU10rer, vil underkaste seg en eller flere guder eller hefter, som gj0res til herre over livet. Omvendelsen til kristen- dommen inneb",rer et skifte i allegiance, del' man gj0r Jesus til Herre i sitt liv, med den troskap, lojalitet og underkastelse deue forplikter. I forhold til de kristne mahou-kvinnene, val' det viktig a finne ut hvem de tidligere fryktet,og pa Iwilken mate de val' under- kastet Allah og/eller andre andelige vesener og krefter. TradisjonelJ tankegang, som vi OgS;1 finner i mahouenes religion, hal' en mellomsone som i litteraturen kallesThe Excluded Middle,'som er en betegnelse nettopp pa overnaturlige vesener og hefter. Denne mellomsonen mangler ivaI' vestlige virkelighetsforstaelse, men det er her folkereligi0se mennesker s0ker svar p;l sine hverdagslige problemer, bade nar det gjelder fremtidens uvisshet, natidens lidelser og arsaker tilting som hal' skjedd i fortiden. For mahouene er bade ,inder, heksekraft og forfedre en del 'IV virkeligheten, som man forholder seg til i like stor grad som man forholder seg til Allah. Selv om mahouene tror at alt som skjer til syvende og sist er Allahs vilje, oppleves den transcendente Allah gjerne som fjern fra menneskene, og ikke n0dvendigvis interessert i a hjelpe dem.

Deue skaper et behov for mer aktivt a kunne g;, inn og pavirke sin egen skjebne, for eksempel gjennom magi.

Samtidig $Om folket cr stolte Jnuslimer, cr mahou-samfunnct altsaogsasterkt forankrCli sin tradisjoneUc afrikanske religion, med store innslag av animisme.

Denne kombinasjoncn av islam og tradisjollcll religion kaUes folkclig islam.

Noe av del som kjcnllclegncr folkelig islam, Cl' neUapp at del cr vanligc mus- Iimers hverdagslige belloySOI11tcenger

a

a

NORSKTIDSSKlUFrFORMISJON 3/2003 181

a

Virkelighelsforstaelsen pavirker menneskets handling. Slutter man a tm pa ,indenes innflytelse, vii man ogsa s!tItle il ofre til demo Endringene som f01ger med konverteringen er ikke n0dvendigvis fullstendig brudd med kullurelle handlinger og forestillinger.

Konverteringspmsessen inneb;erer bade kominuitet og diskonti- nuHet med det man trodde pa og hva man gjorde lidligere. Det er viktig a trekke de nyomvendte med inn i debatten om delte, slik at de selv kan v;ere med il avgj0re hvilke sider av sin egen kullur og praksis som er uforenlige med skiftet iallegiance,og det a ha Jesus som Herre.

Omvendelse I forhold til Identltet

Som nevnt gil" kulturen mennesket sin identitet og till10righet.

Ettersom mahou-kulturen er en muslimsk kultur, hadde de kristne mahou-kvinnene en muslimsk identitet f0r omvendelsen, selv om de ikke n0dvendigvis utf0rte aile sine muslimske plikter. Men01'1'- veksten og sosialiseringen inn i samfunnet, og oppl;eringen de fikk, bidro til at de regnet seg som muslimer. Denne muslimske iden- titeten hadde de sa Ienge de deltok aktivt i sitt eget milj0.

Som krislne er kvinnene fortsatt fysisk Iii stede i det samme muslimske milj0et, omgitt av muslimer med sin virkelighetsforsta- else, med sine forestillinger, tankegang, verdisystemer og milter a oppf0re seg pa. F0r kvinnene konverterte, var de en del av denne kulturen,Inen ctter avgj0relsen om ;l bli kristne er de

pa

en ny kultll1" og sammenheng. Her far de en kristen identitet. For at denne skal oppreuholdes er det viktig med en sannsynlighets- slruklllr,' som de finner i kirken og den kristne menigheten. Denne sannsynlighelsstrukluren gir kvinnene lilh0righet,og de far bekref- telse fra andre i samme situasjon.

Menigheten spiller altsa en viklig mile for at den omvendte skal kunne forbli en krislen. Fellesskapet og nyesignifik(l1lte and.-e' er viktig, i lillegg til den plassen og den rollen den enkelte far i menig- heten. Dette er med a gi dem deres kristne identitet.

Rellgl0st llv blant mahouene

Mahou-folkets historie forteller hvordan islam ble spredt gjennom handel og tvangsislamisering. Dette har bidrall til a gi mahouene

s

182 NORSK TIDSSKHJFT FOR MISJON 3/2003

en sterk mllslimsk identidet pa forholdsvis kort tid.I dag regner man med at n;ermere 97% av befolkningen pa am lag 200 000 er 1111lslimef.

Mannen spiller en sentral mile i det religiose Iivet i maholl-land.

Kvinnens mile og bestemmelsesrett er langt mindre. Dette kom klart frem i intervjllene. Kvinnene fortalte at fedre og mannlige slekninger bestemmer over barna, og ektemennene avgjor konenes religionstilhorighet og utovelse. Den religiose oppl;eringen barna far, foreg!tr gjerne ute pa gardsplassen om kvelden. Et mannlig fami- Iiemedlem, cHer en 50111 er herdi Koranen, samler barna fundt seg og l;erer dem hvordan de skal be.Bann er for en mahou det synli- ge tegnet pa at man er en muslim. Barna far oppl;ering i hvordan man renser seg for man ber, og man blir tvtmget til a l;ere vers fra Koranen utenat, pa arabisk. Kvinnene forventes a be, men det er ikke sa noye am tider og antall ikke overholdes. Ofte har kvinnene sv;ert mye arbeid a gjore, ikke minst er matlagingen tidkrevende.

Derfor kan kvinnene be til fastsatt tid am det passer dem, eller de kan vente til kvelden og be aile bOIUlene da.

Fasten er en annen viktig del av muslimenes religiose Iiv. For mahouene er fasten forst og fremst noe mennene ma gjore, ifolge infol'111antene,fucns det for kvinnenes del er mannen son1 avgj0f am hlln skal faste eller ikke. For mange menn er det viktigere at hlln klarer a utfore sine hllslige plikter enn at hun faster. En fas- tende kvinne vii ikke kunne smake til maten hun lager, sa den er passe varm og passe salt nar solen gar ned, nar det igjen er tillatt a spise. Mange kvinner prover gjerne a faste noen dager, men sa gir de opp av ulike grunner.

Ogsa nar en kvinne dor spiller mannen en viktig mile. Han er ansvarlig for begravelsen, og det er hans oppgave a tale hennes sak for Allah og be am tilgivelse pa hennes vegne. Dette er en viktig arsak til at ekteskap er nodvendig for enhver mahou-kvinne.

Enkelte ser pa ekteskapet sam en muslimsk plikt, og arrangerte ekteskap er ikke lIvanlig. Er man ikke gift, har man ikke den samme sikkerheten, for foreldrene vii ikke nodvendigvis ta ansvaret for begravelsen til en ugift datter. Far man ikke en verdig begravelse, har man ifolge mahollene ingen mlllighet til a komme til Paradis, Incn manrisikerer

a

I

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/2003 183

Som nevnt ovenfor er mahouene stolte muslimer, samtidig som de er sterkt forankret i sin tradisjonelle religion, som er typisk for folkereligi0sitet. I denne sanunenhengen er kvilll1er mer aktive i forhold til sin egen praksis. Flere av informantene fortalte at de som muslimer hadde Opps0kt cbm·'atanen eller!etisjmym for a fa rad og hjelp til sine problemer, det v;ere seg ekteskapsproblemer, barn- 10shet, sykdom, utdannelse eller andre ting. Hos disse praktikerne blir man ofte foreskrevet et offer man ma gj0re. Offeret bestar gjer- ne av kylling, ris, kolan0tter, sape eller andre ting, og ofringen bestar i a si navnene pa de d0de og forfedrene, og a ullale det pro- blemet man har. Ofringen kan v;ere individuell, eller den kan utly- ses i moskeen dersom det er noe som angar hele landsbyen, som for eksempel at regnet uteblir selv om regntiden skul!e ha begynt.

De som ikke ofrer har seg selv!Itakke nar ulykken ranuner.

Delle er i korte trekk den religi0se bakgrunnen for mine infor- manter, ut fra Iwa de fortalte. De er barn av sin kultur med sill ver- densbilde, som gir dem deres grunnlag for hvordan viJ·keligheten forstas.

Hvorfor er det sa vanskelig for kvinner a konvertere?

Mange forhold spiller inn nar et menneske konverterer. Det foregar en endringsprosess som kan yare over lang tid, noe som kommer frem i Tippets model!. Det er viktig a v;ere klar over at hver enkelt av de kristne kvinnene har sin egen individllelle erfaring, samtidig som vi ogsa kan finne noen fellestrekk som angar mahou·kvinners konvertering.

jeg har tidligere i artikkelen v;ert inne pa noe av det som kan v;ere vanskelig spesielt for kvinner som konverterer, nemlig at barna blir sell pa som mannens eiendom. En kvinne som blir kris·

ten kan risikere a miste sine egne barn. Frykt for at mannen skalta barna fra henne, kan v;ere en viktig arsak til at dapen er et vanske- Jig valg a tao

Familiefo.-JlOldet er av stor betydning. Maholl-samfunnet er et kollektivt samfllnn, der storfamilien spiller en viktig rolle b,ide 0ko- nomisk og sosialt. Mange kristne opplever at familie og slektninger . ikke !enger vii ha noe med dem a gj0re nar de har forlall islam. De hoides utenfor viklige familiebegivenheter, og de kan ikke regne

184

= =

NORSK'J'IDSSKRIFT FOR MISJON 3/2003

....

med noe som helsl S1011e dersom de skulle trenge det, i forbindelse med sykdom eller lignende. Det ma n0dvendigvis bli enklere der- som mannen ogsa er kristen, noe som var tilfeUet hos fem av mine informanter. Men mannens familie, som kan ha vel sa mye de sku1- Ie ha sagt, er ikke n0dvendigvis positive Iikevel. Enkelte opplevde sterkt press fra mannens slektninger til a gil tilbake tilislam. Andre fikk trusler om a bli utestengt fra familien dersom de ble kristne.

En av kvinnene, som hackle en kristen mann, Iwlte med a la seg d0pe fordi hun ikke fikk barn. Hun var redd for at mannen ville ga fra henne pa grunn av dette. Skulle det skje, ville det bli vanskeli- gere for henne som kristen .1

fa

Hvagj~rat en kvinne likevelbUrkristen?

Intervjuene gil' grunnlag for a si at muslimske mahou-kvinner ikke har sa mye ansvar selv, verken nar det gjelder religionstilh0righet eUer hvordan religionen utf0res. Derfor er det bemerkelsesverdig at de kristne kvinnene har tatt et sa selvstendig valg som det er a skulle konvertere. I et patriarkalsk samfunn som mahou-samfunnet, er ikke dette lIlen videre uproblematisk. Det inneb;crer et brudd med de aUmenne nonner og regler som sier at det er mannen som skal bestemme, og at religion er hans ansvar.

Here faktorer spiller inn nar kvinner likevel tar den vanskelige avgj0relsen og 0nsker a bli kristne. For de fleste val' ikke det krist- ne budskapet noe nytt som de aldri hadde h0rt om. Mange fortalte at de husket at misjon;crer kom og evangeliserte pa skolene de gikk pa som barn. Delle er ikke tillatt i dag, og selv om kvinnene ikke tilla det noen vekt, val' evangeliets spire sadd allerede da.

Noen av kvinnene hadde kristne menn og begynte eUer Iwert a bli med ham i kirken. I disse tilfellene hackle kvinnene v;crt skep- tiske til at mannen begynte il ga i kirken i utgangspunktet, ikke minst fordi de fryktet familiens reaksjon, men eller en stund hadde de selv gradvis begynt a tro pil det som ble forkynl.

Here av kvinnene jeg intervjuet la stor vekt pa den kristne kurs·

virksomheten som ble tilbudt, nar de fortalte som sin konvertering.

I

NonSKTIDSSKRWI' FOR MISJON312003 185

Ikke minst hackle et kurs med en tidligere imam som na var kristen pastor, gjort et enormt inntrykk. Kvinnene fortalte at han hadde stor kjennskap bade til Koranens og Bibelens l;ere. Han visste hva han snakket om, og det var tydelig at delle skapte tillit. Ordet han forkynte gjorde inntrykk og fikk kvinnene til a innse at muslimenes streven ikke kunne gi dem freise, og at det ikke e .. noen som kan hjelpe dem pa dommens dag. Da e .. det cne og alene t..oen pi, Jesus Kristus som telle.., og troen e .. noe enhve.. er ansvarlig fo.. selv.

Kvinnene bcgynte a fa en ind..e ove..bevisning om at det va.. his- tendommen som hackle sannheten.

S0ken eller sannheten va,· en vesentlig grunn til at enkelte ble nysgje....ige p,\ kristendommen. Va.. det islam elle.. va.. det kristen- dommen som hackle sannheten? FOl" mahouene henge.. sannhet og kraft sammen, sa min tolkning e .. at delle sp0rsmalet inneba.. vel sa mye et sp0..smal om hvilken av religionene som hadde st0rst kraft.

Noen av kvinnene spurte muslimer om delle sp"0..smalet, og fikk til sva.. at det som ble sagt om Jesus var santo Delle ble begrunnet i at de kristnes Iivsf0rsel var bed..e enn muslimenes. De kristne s0kte ikke medikamente.. som muslimene,og de l;e..te at man ikke skulle gjengjelde omit med ondt.

Noen av info..mantene fo ..talte om d"0mme.. de hackle hall.

O"0mmer spille.. ofte en viktig rolle fo .. muslimer som konve..te..er.

O"0mmetydning e.. vanlig blant mahouene, og det e .. de..fo .. ikke underlig at kvinner som hadde dr0mt om Jesus elle.. ki..ken, la vekt pa dette som viktig og avgj0..ende i sin omvendelsesp..osess.

Vel sa viktig som ,\..sakene jeg ha.. nevnt hillil, var det a fa hjelp i vanskelige situasjone... Oet kunne v;e..e konk..et hjelp fra misjon;e- rene, som penger eller mat, eller det kunne v;ere forb0nn der de opplevde b0nnesvar. FIere vitnet om b0nnesvar i forhold til sine f01te behov, som det a fa barn eller heibredeise fra sykdom.

Disse arsakene ble gjerne kombinert nar kvinnene fortalte om sill m0te med krislendommen. Oet var fIe..e forhold som spille inn og som ga kvinnene en overbevisning om al a konverle..e var del eneste relle.

Endringer i virkelighetsforstaelse og identitet

Konverle..ing er som nevnt en prosess som pavi..ker b,\de virkelig-

I

= '

186 NOHSK TIDSSKRIFT FOn MISJON 3/2003

hetsforstaelse og livsf0rsel. Virkelighetsforstaelsen hal' bade kogni- tive, affektive og evaluative dimensjoner.Alle disse henger sammen og vii ben'!res nar noen konverterer. Kvinnenes nye oppfatning av seg selv, som kristne mahou-kvinner, er ogsa en viktig side ved omvendelsen, Hvor mye tar de med seg av sin identitet som mahouer inn ikristenJivet , og hvilke olndider fra sin egen^kulturser de pa som uforenlige med kristendommen?

Nar det gjelder kulturelle og religi0se forestillinger, er det f0rst og fremsl gudsforestillingen som vii forandre seg nar noen omven- del' seg Iii kristendommen. Selv om kristendommens Gud hal' mange likhelstrekk med muslimens Allah, mener jeg det er en vesensforskjell i forholdet man hal' til Gud na. Frykten og uvisshe- ten man hackle tidligere, offerhandlingene man gjorde i hap om a p,ivirke Allahs vilje, er erstattet med et personlig forhold til jesus Kristus og den treenige Gud, preget av trygghet og harmoni.

Gudsrelasjonen, del' jesus hal' kommet inn som et nyll element, er den viktigste forandringen. Denne endringen danner grunnlaget for aile andre forandringer i deres verdensbilde, praksis og identitet.

Erkjennelsen om at jesus er Hert'e hal' gitt kvinnene et nytt forhold b,ide til den synlige og den usynlige verdenen. Dette kom blant annel frem i ulsagn om at de ba om kvelden for at Herren skulle vaore med dem og jage bort det onde som kunne komme til demo Dapen er en avgj0rende markering av kvinnenes nye gudsrelasjon, deres skifte i allegiance, og en viktig begivenhet i forhold til deres identitet som kristne. Denne begivenheten er if01ge en av infor- mantene tegnet pa at du f01ger jesus Kristus.

En av endringene som forarsakes av delle nye gudsforholdet, er kvinnenes forhold til andskrefter og overnaturlige vesener, The Excluded Middle, sam jeg hal' nevnt ovenfor. Denne virkelighets- forstaelsen, del' overnaturlige krefter og vesener er en natudig del av hverdagen, forsvinner ikke selv am man bli[' kristen. Man slutter ikke tvert a tra pa forfedrenes, andenes og heksekraflens eksistens.

Derimot hal' nwtet med jesus gilt kvinnene en ny mate a forholde seg til denne mellomsonen pa, ved at jesus Kristus er Herre over aile andre krefter og vesener. Et eksempel pa dette val' informanten som hackle fonalt presten om sine onde dr0mmer. Presten forkla,-- te at det val' jinnene som gjorde det, og at hun matte be t0r hun la

I

NORSK TIDSSKRWI' FOR MISJON 3/2003 187

seg. Noen av kvinnene fortalte ogsa at de som kristne ikke lenger trenger a frykte for noen ling, selv ikke for den trusselen som hek- seriet utgjl'lr blalll folket. Ofringer er derfor noe av det kvilUlene lrekker frem, som ikke lar seg forene med det a va:re kristen. De har ikke lenger tiltro til de religil'lse Iederskikkelsene som fOrleller hvordan de skal forholde seg Iii ander og forfedre, og hvilke ofring- er de skal gjl'lre for a oppna det de I'lnsker eller trenger i ulike situ- asjoner. Na er del Jesus Krislus de kommer til med sine problemer, og del er Ham de seller sin tillit til og ber om II beskytte mol ml'lr- kels makler.

En viktig affektiv endring i Livel Iii kvinnene jeg intervjuet, var deres forhold til frelse. Freise er el begrep mahouene bruker bade i forhold til sine fl'llte behov og i forhold til det a fa evig liv i Paradis.

Noen av informanlene fortalte at muslimene ikke har noen mulig- het til a vite om de kommer til Paradis nar de dl'lr. Flere neville at denne manglende vissheten hadde skapl bekymring. Som kristne hadde de fau visshet, og dette ga dem trygghet. En av kvinnene for- talte at det var da hun ilUlsa at det ikke fantes noen frelse i den mus- limske religionen med aile sine plikler, at hun bestemte seg for a bli kristen.Andre la vekt pa at Jesus hadde frelst dem fra ulike Iidelser og hverdagslige problemer.

Direkte kjennskap til Guds ord er ogsa noe kvinnene trekker frem som de setter stor pris pa som kristne, i forskjell fra det a va:re muslim. Som muslimer er det resileringen av Koranen, gjennom bl'lnnen, som gir dem identitet som muslimer. Derimot hackle de ikke annen tilgang til Kmanen enn den de ftkk gjennom bl'lnne- oppla:ringen, som var pa arabisk. Koranen var ikke tilgjengelig for alle,og dette tolket de som at aile ikke ble tillattIIkjenne hele sann- heten. Na har kvinnene tilgang til Guds ord selv, de kan lese Dibelen direkte, dersom de kan lese. De far hl'lre Ordet forkynl pa sitt eget speak i kirken, og de kan ogsa be pa mahou-spraket. Delle betyr mye, og nellopp det a hl'lre Guds ord forkylll var noe av det de trakk frem som grunnen til at de gikk i kirken. Det er gjennom Guds ord de Ia:rer hvordan de skal leve som kristne,og det er Guds ord som viser dem veien til Paradis.

Evaluative sider, som gar pa verdier og holdninger, endres gjennom kjennskapen til Guds ord. Nye ideer om I-ell og galt ska-

I

188 NOKSK TIDSSKRWr FOR MISJON 3/2003

iiii

per et onske om a handle riktig og v<ere et forbilde fOl' andre.

Menneskets ethos, eller mate a handle pa, endres parallelt med at verdensbildet forandrer seg. Maholl-kvinnene jeg intervjllet val' opptatt av sin egen livsforsel. Det val' viktig for dem at folk i lands- byen ikke skllile ha noe a sette fingeren pa hos dem, men at de Ievde et moralsk og godt liv i samsvar med Bibelens l<ere. De bekla- get at det gikk rykter om at det dessverre ikke val' slik i kirken, at medlemmene del' val' plettfrie. De onsket ikke a identifisere seg med dem det gikk rykter om at levde et lItsvevende !iv.

For kvinnenes egen identitet som kristne hal' det v<ert viktig a markere seg i forllOld til omverdenen ogsa pa andre omrader, som for eksempel i deres forhold til samfllnnets religiose praksis.

Gfringer er ett eksempel, men ogsa nar det gjelder bonn, er det stor forskjell. Det er ikke synlig i samme grad at kristne bel', ellersom de ikke lItforer samme renselsesritllale og heller ikke hal' samme regel- messighet med faste bonnetider osv. En av de vanligste beskyld- ninger mllslimene hal' mot de kristne, er at de ikke bel'. Som nevnt tidligere inneb<erer dette at de ikke lenger er mllslimer, og at man dermed blir sell pa som frafallen og fortapt. Kvinnenes forhold til familie og venner endrer seg nar de blir kristne. Forholdet kvinne- ne hal' til dem rundt seg star ikke lIberort nar kvinnene tar et sa

"uhort" valg. Bade familie og venner vii enten prove a pavirke kvin- nene til a forbli muslimer, eller de vii gjore narr av dem og baktale demo Som kristne opplever kvinnene noe press til a ga tilbake til islam, men overraskende mange opplever ogsa at de na bare blir holdt lite fra det som harmed ofringer a gjore. Gfringer holdes gjer- ne skjult for dem, og de blir ikke lenger tilbudt a spise offerkjOll.

Likevel ser det lit til at omverdenen etter hvert i stor grad hal' akseptert at kvinnene hal' blitt kristne. Enkelte slektninger eller eldre muslimer hal' endatil gill dem rell og sagt at dersom de selv haclcle v<ert yngre, ville de ogsa ha blill kristne. Men na nar de er sa gamle, er det for sent. Men selv om noen av kvinnene opplever a fa stOlle fra familiemedlemmer, gjor baktalingen at det ikke alltid er like lell a leve et godt og moralsk liv, selv om de gje1'11e onsket a v<ere gode eksempler for ikke-kristne naboer og venner.

Kirke og menighet beryl' enormt nar det gjelder kristen identitet og tilhorighet. Den kristne menigheten er ikke bare viktig for at

I

NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 3/2003 189

omvendelsen skal finne sted, men vel sa viktig for at den kristne identiteten skal oppreltholdes. Kirken er den nye arenaen del' de omvendte far bekreftelse, na som de blir sett pa som fortapte og olltsidere av omgivelsene. Her m0ter kvinnene kristne personer som gir dem bekreftelse og anerkjennelse, og som fllngerer som sig- nifikante andre. Bacle pastoren, misjon;erene og andre kristne flln- gerer som signifikante andre som de kan identifisere seg med og vandre sanllnen som kristne med. Tilliten til disse, og da spesielt pastoren, er langt st!'lrre enn tilliten de tidligere hadde til folkeis- lams religi!'lse praktikere. Forb0nnen de fikk i kirken elle,· hos pas- tOl·en er av enorm belydning.

Som kristne har kvinnene ogsa fall st!'lITe ansvar og selvstendig- het enn de hackle i islam. De religi!'lse handlingene som kristne er ikke lenger en plikt, men hal' lItgangspllnkt i den personlige rela- sjonen til Kristlls. Det er brllk for kvinnene i kirken, noe de ikke opplevde i samme grad i moskeen. De hal' fatl oppgaver som a tolke, lede lovsangen, og holde kirken reno Delle val' ting de selv trakk frem som noe positivt, som viser hvordan de krislne verdset- tel' kvinnene.

Konklusjon og avsluttende retleksoner

I del1l1e artikkelen hal' jeg sett pa hvilke endringer omvendelsen til kristendommen hal' f!'lrt til for kvinner fra maholl-folket, bade nar det gjelder identitet og i forhold til samfllnn og virkelighetsforsta- else. Virkelighetsforstaelsens kognitive, affektive og evaluative dimensjoner er blill delvis endret, del vis justert opp imot Bibelens l;ere. Delle har igjen sail sill preg pa kvinnenes livsf!'lrsel. Deres nye religi!'lse og etiske handlinger samsvarer med deres nye tl"O.

Islamske handlinger som moskegang, faste og b!'llllleritualer er ikke lenger fOllluftige handlinger i forhold til deres verdensbilde. Det har heller ingen hensikt a 0ppsI'Jke fetisjI'Jrer og charlataner og fore- ta ofringer lenger, for Kristus er kommel inn i kvinnenes verdens- bikle pil en mare som gjI'Jr slike handlinger overflwlige. Det er tmen pa Ham som kan gi freise, og det er Han som er Herre over aile andre krefter. Dermed er dettilbedelse av Kristus og sI'Jken eller fel- lesskap med Ham som er det mest fOllluftige. Delle ullrykkes i kvinnenes nye religi0se praksis.

I

=

190 NORSKTlDSSKRlfT FOR MISJON 3/2003

....

Kvinnene hal' gjennom delle ogs;1 fall elnyll forhold tilsin egen slekl og familie. De blir ikke Ienger sell pa som muslimer, og de regner seg heller ikke Ienger som muslimer selv. De hal' fall en ny, krislen idenlilel, del' menighel og andre krislne spiller en viklig rolle.

Del kan synes som om konverlering er en forholdsvis ukompli- sert sak for kvinner i mahou-folkel, ylre sell. Selv ble jeg overraskel over (wor Iilsynelalende enkell all val' blill, euer al proteslene fra famile og samfunn hadde roel seg. Imidlertid tror jeg ikke aile kvinner vii oppleve konverlering sa posiliVl og enkell som mange av mine informanler gjorde eller en lid. MiU maleriale er ikke slorl, for det val' ikke sa mange f1ere akluelle kvinner a inlervjue pa del lidspunklel jeg hadde fellarbeid. Flere av disse haclcle ogsa krislne menn,og hal' gjennom delle fau "hjelp" Iii a 10srives fra silt kollek- live samfunn. Det er ikkc ulllulig at det fantes kvinner SOln ikke hackle kunnet bli krislne fordi de ikke fikk loY av sin mann eller sin familie a ha noe med kirken og de kl-islne a gj0re.

Jeg spurle lidligere i arlikkelen i hvilken grad del er mulig a for- lale sin kullur. Inlervjuene viser al del hal' skjedd eller er iferd med

;1 skje en endring. Likevel er del vanskelig a si hvor slor denne endl'ingen cr. Kvinnene er forholdsvis nyolllvendtc, og del er ikke sikkerl deres nye lro vii holde gjennom nye Iivskriser, dersom de skulle oppleve at de ikke fikk b01111esvar. Noen ville kanskje da gi eUer for press f['a muslimet·. Nar det gjelder forestillinger og ideer, er del heller ikke umulig at deler av det som kom frem iint~rvju­

ene kan va:re Iilla:rte fraser og ideer de hal' ratt ved a ga i kirken, eller at de sa ling de forventet at jeg 0nsket a h0re. Konvertering er en komplisert prosess, men mill maleriale er likevel intervjuene, og det kvinnene del' fortalte ma las pa alvor.

I

NORSKTlDSSKRJFT FOR~IISJON312003

Noter

Kraft 1996 Hiebert, 1982 Musk,1989

Bcrger/l.uckmann 2000

Fro Georg Herbert Mead og kUllllskapssosiologicll

191

Aktuelllitteratur

Berger, PeterL.og Luckl11ann,Thol11as:Den samfunnsskapte virke- ligbet, Bergen 2000.

Burnett, David: !Vortd of tbe Spirits. A Cbristian Perspective on Tmditional and Folk Religions,London 2000.

Ekroll, Kare (red.):E/fenbeinskysten. Na er det mabouene sin tur til a fa bom,Oslo 1996.

Engelsviken, Torl11od: "Misjon og kultlll''', i ).M. Berentsen, T.

Engelsviken og K.Jl'1rgensen (red.):Missiologi i dag,Oslo 1994, s.

225-242.

Frl'1yen, Rigl11or: "Med sll'1r - uten sll'1r, hvem er de? Kvinneverd og kvinneroller", i Jan Opsal og Mild M. Bakke (reeL):Mellom kors og balvmt'me. K"istne perspektiver pa motet med islam,Oslo 1998, s.35-50.

Hieben, Paul G.: "The Flaw of the Excluded Middle", iMissiology 10 (1982), s.35-47.

Hiebert, Paul G.:Antbropoiogicailnsigbts for Missionm-ies,G.-and Rapids, Mi 1988.

Hieben, Paul G., Shaw, R. Daniel og Tienou, Tite: Understanding Folk Religion. A Cbristian Response 10 Popular Beliefs and Pmctices,G.-and Rapids, Mi 1999.

Kearney, Michael:!Vorld View, Novato, California 1984.

Krdft,Charles H.: Anlbropology for Cbrislian Witness, Maryknoll, N.Y 1996.

Musk, Bill A.: Tbe Unseen Face of Islam. Sbm'ing Ibe Gospel wilb Onlinm'Y Muslims,Eastbourne 1989.

I

= -

192 NQRSKTIDSSKRIFI' Fon MISJON 3/2003

....

Opsal,Jan:''J!digbetells vei.ls/ams veiertitva,' tid,Oslo 1994.

Sheikh, Dilquis: leg vaget a kalle bam Far. Ved Richard H.

Schneider, Kvinesdal 1982.

Spencer Trimingham, John: A Histo'J' of Is/am in West Aj1'ica, Oxford 1978.

Syrjanen, Seppo:In SeclI'ch oj Meaning and Identity Conversion to Christianity in Pakistani Muslim CuttU1¥!,Vammala 1987.

"The Willowbank Report" i John Stott og Robert T Coote (reeL):

Down toEarth. Studies in Christicmity and CuttU1¥!,London 1978, s.308-337.

Astrid Y"i, f. 1972. Alhnennl;erer HiO 1996, Kristendom hovedfag MF 2002. La:rer ved den norske skolen i Elfenbenskysten, NLM 1996-1998. For tiden l;erer i Oslo.

Women's conversion to Christianity in Ivory Coast

The article presents the changes in world view and identity of women from the Mahou tribe in Ivory Coast who have converted from Islam to Christianity. The women face many challenges in their conversion pmcess, as they live in a male-dominated, collecti- ve society.A husband is responsible for his wife's religious life, and also family and relatives become involved. The most important change in the converts' lives, is their new, personal relationship with God. Jesus Christ becomes part of their image of God. There is a change in allegiance, from Allah and the powers and spirits of the unseen world of Folk Islam,to Jesus Christ.This change is made when the women realise that Jesus Christ is Lord of all, and that His power is greater than the power of the spirits. Ideas, feelings and values change, and through the conversion process the women develop a new, Christian identity. This idemity is maintained through membership in the Christian church as a new piausability structure.