Visning av Verdensmisjonsmøtet i Willingen

VERDENSMISJ0NSMP)TET I WILLINGEN

AV ERNST HALLEN

Den kristne misjon gikk fram med stormskritt inellom hver av de tidligere verdenskonferanser, fra Edinburgh i 1910, Jerusalem i 1928, Madras i 1938 og Whitby i 1947. Men i de fem irene som er gitt fra Whitby i 1947 ti1 misjonsledeie fra omkring 50 forskjellige land kom sammen i Willingen i Tyskland i juli i i r , har misjonen og dermed den kristne kirke mgtt en inotoffensiv som vi m i helt tilbake ti1 det sjuende arhnndre for i se maken til. Det var den gang den kristne kirke m@te muhammedanismen som lik en flodbglge brgt seg fram over folk og land. I dag har kommunismen mer enn en tredje- del av jordens befolkning i sitt jernharde grep. Ti1 disse folk er dgren slitt igjen for kristen inisjon, og kolnrnunismen synes slett ikke i vzre stanset i sin framrykning. Milbevisst og genialt forbe- redes nye framstgt. Men det er ikke bare kommunismen som bevisst sgker i stanse den kristne misjons framrykning. Den nasjonale frihet som har nidd land etter land i @ten i de siste fem i r , har gitt nytt liv ti1 de gamle nasjonale religioner slik at ikke bare muhammedan- ismen, som alltid har vzrt misjonerende, men endog den tolerante hinduisme, buddhismen og shintoismen er begynt B rgre p i seg. Det viser seg at e n n i kan disse religioner fi makt over folkene. Med den nyfgdte nasjonalismens glgd fenger det i mange indifferente sinn at en m i stanse Vestens roksende innflytelse gjennom den kristne tro og kultur.

Ved siden av dette har Vestens sekularisme og materialisme lagt sin klamme h i n d over store deler av 0steus fgr s i religigse folkeslag.

Det var denne alvorlige situasjon som n i tvang misjonsledere fra nesten alle folkeslag ti1 i komme sainmen for i dr@fte aktuelle mi- sjonsproblemer i Bibelens lys. Det alvorlige problemet som er reist

ved den katolske forf#lgelse av evangelisk misjon i S@r-Amerika og andre steder, ble ogsi viet stor oppmerksomhet.

I mange mineder hadde misjonseksperter fra de forskjellige ver- densdeler f i t t sp@rsmil i utrede i denne forbindelse. Sekretrerene i Det internasjonale misjonsrid hadde forberedt mfitet i alle detaljer.

Sp$rsmil var sendt ti1 de forskjellige nasjonale misjonsrid og de nasjonale kristne r i d blant de unge kirker, og oversikter var ut- arbeidet p i grunnlag av de innkomne war. Meget av det materiale som p i denne mite var gjort i stand, var sendt ti1 de delegerte p i forhind.

Ffir konferansen var deltakerne i den kontinentale misjonskonfe- ransen i Freudenstadt (jfr. Norsk Tidsskrift for Misjon 1952, s. 7-25) innkalt ti1 to dagers draftelse sammen med delegerte fra England.

En ble enig om at et europeisk samarbeid var @nskelig, og ct forslag om fire komiteer som skulle formidle dette, ble besluttet sendt ti1 de respektive misjonsrid. En tok her hensyn ti1 uttalelsen fra Nor- disk Misjonsrid om at disse komiteer vesentlig skulle arbeide pr.

korrespondanse. Det var en ko-ordinasjonskomit& en kornitk for ^, misjonsfonkning, en komite for misjon;erutdannelse og en komit.4 for litteratur og =visual aids.. En forsakte i komme fram ti1 pas- sende regional representasjon i de'fire komiteer.

Mens man var forsiktig med i utbygge et europeisk misjonsrid, ble det med stor styrke fremholdt betydningen av i fi et felles misjons- institutt sorn kunne gi vordende misjonarer en spesiell utdannelse etter at den faglige utdannelse ti1 prest, larer, lege eller sykepleienke var fullf@rt i hjetnlandet. Et slikt institutt bar opprettes i forbin- delse med et universitet s i misjo~i;er&andidaten samtidig kan stu- dere kultur og sprik i det land hvor han f i r sin oppgave.

Det var klart for alle som kom ti1 Willingen, at her mitte det bli et utpreget arbeidsmate, og det ble det ogsi.

Ffirst arbeidet fem grupper med ett av f@lgeude hovedemner:

1. Kirkeus misjonsforpliktelse.

2. Den innfadte kirke.

3. MisjonsseIskapenes rolle.

4. Misjonaxens kall og utdannelse.

5. Nyorientering om misjonsmetoder og misjonsaktivitet.

Resultatet av drylftelsene i de enkelte grupper ble lagt fram for plenumsmyltet, og n i r det der var diskutert og finpusset, kanskje sendt tilbake ti1 gmppen for i gjennornarbeides p i ny, og n i r samt- lige gruppers arbeid var vedtatt i plenum, ble det hele sendt ti1 nye grupper, som representerte de forskjellige rnisjonsfelter, sart sammen i stgrre legionale enheter, for at disse grupper skulle uttale seg om hovedemnenes betydning i disse forskjelligc vcrdcnshjylrner etter fyll- gende inndeling:

Grnppe 1: China, Japan, Korea, Filippinerne og Formosa.

Gruppe 2: India, Pakistan, Burma og Ceylon.

Gruppe 3: Indonesia, Thailand, Malaya, Hollandsk Ny Guinea og Sylrhavs#yene.

Grnppe 4: Land som kommer inn under Det kristne r i d for det nzre gsten, inkl. Nord-AIrika.

Gruppe 5: Afrika, unntatt Nord-Afrika.

Gruppe 6: Latin-Amerika og de vestindiske eyene.

I alle grupper var det representanter bide for de sendende og de mottagende kirker.

Ti1 tross for det harde arbeidspresset var det sgrget for tid ti1 sam- let oppbyggelse bide morgen og kveld.

Kolrferansens hovedtema var det samnle som gruppe I hadde fitt ti1 studieobjekt:

Kirkens misjonsforpliktelse.

Dette hovedtema ble utdypet og bibelsk belyst og begrunnet for lrele forsamlingen i k h r e og oppbyggelige taler av formannen i Det internasjonale misjonsrid, dr. Mackay, og Londonsekretzren, dr.

Goodall. Videre take biskop Dibelius om .Vi er Guds medarbei- derex. Biskop Newbigin take om xDet kristne hip.. Dr. Mineas holdt en lnektig tale on1 aPakten og det store oppdragn. Dr. von Thadden take om .Kirken under korset. og generalsekretzr Max Warren om aMisjonen i krise.. Dette siste var kanskje det mektigste foredrag under hele konferansen. Kirken m i leve i land hvor den ikke kan vzre ngytral. Korset rr ogsi mgrket som ligger tett foran oss alle.

N3r misjonen nS m i finne •’ran1 ti1 nye veier, m i vi hjelpe virt mi- sjonsfolk, som er s i bundet av fortidens tradisjoner, ti1 i se nye syner og i tro gS inn i en ny misjonsperiode, selvom den skulle bli kort.

Den farste uke ledet professor Kraemer oss hver morgen i en halv times bibelstudium over det f$rste kapitel av falste Korintierbrev.

Praktisk, klart og personlig la han ut ordet s i vi fartes ansikt ti1 ausikt med Gud i Kristus Jesus. Ydmyket under Ordet mitte vi hver dag sake nide hos Gud. P i en underlig mite smeltet dette oss sam- men s i forskjellige vi ellers var, representanter fra s i mange tros- samfunn og fra s8 mange nasjoner. Her s i vi at vi var ett i Kristus midt i all v i r forskjellighet.

Vi fikk lzre at ogsi i virt misjonsarbeid m i vi leve sola fide -

ved troen alene

-

ved Ordet alene, d.v.s. ved Kristus alene. Det var dette som gjorde at vi kom hveraudre s i n z r i de forskjellige studie- grupper hvor vi skulle finne fram ti1 en felles uttalelse om de fen1 hovedtemaer som var satt opp for vire draftelser.

DeL var ikke meningen at disse studier skulle avsluttes i Willingen.

De skulle ikke engang kulminere der. Det var bare en begynnelse som skulle gjares. Apent og realistisk s i vi inuligheten av at det misjonsarbeid som under offer, arbeid og lidelse var bygd opp i generasjoner, kunne feies bort fra den ene dag ti1 den audre. Men nettopp i en slik tid f$lte vi nadvendigheten av i gjare det klart for oss hva misjonen betyr i vir tid. Vi er kommet n z r slutten av en tidsepoke, og kanskje er det den siste tidsepoke som nznner seg sin avslutning. I en slik tid er det ordet h i p som skal uuderstrekes.

Misjonsforpliktelse~~ var det glade budskap far det ble en forplik- telse. Det uar euangelium f@r det ble misjon. For en kristen er imid- lertid slutten p i en tidsepoke aldri det siste. Det er alltid det nye som kommer, son1 er det essensielle, sa dr. Goodall. xDet gamle er forganget, se alt er blitt nytt., sier Guds ord. Siledes skulle matet i Willingen vzre en ndepel og ikke en endestasjon. Det vil det ogsi bli n i r klar teologisk tenkning gir sammen med praktisk planlegging av nye framstat i lydighet mot det profetinke syn som Gud ga oss i sitt ord og i vitnesbyrd om Herrens gjerning i de unge og eldre kirker.

Gruppe I hadde sikkert den vanskeligste og den mest fundamentale oppgave. Det ble da heller ikke noen spesiell uttalelse fra denne gruppen. Her var ikke tid og sted ti1 g)rkeslylse diskusjoner om de forskjellige kirkesamfunns divergerende oppfatninger og kirkeskik- ker. Her uav ui lemmer

pB

Jesu Kristi legeme, og det som bnndt oss

snmnen, uar udr felles tl-o pd Jesus Kristus,

-

Gud og mann

-

soin d@de for vise synder, oppsto ti1 r i r rettferdighet og lever for i g i i forb@nn for ass og for B vrere med alle dein som i hans navn er lydige mot hans befaling om i gj@re alle folkeslag ti1 Jesu Kristi disipler, han som ogsi skal komme igjen. Var det man de kaotiske tilstander verden over som gjorde tanhen pd Jesu Kristi gjenkomst s i levende for ass alle i Willingcn?

Det ble biskop Newbigin som samlet tankene fra denne gruppe i det som ble budskapet fra Willingen, fordi det var et sant nttrykk for alle deltageres tanker og f$lelser. Det er gjengitt in extenso, s. 195-199, sB vi skal ikke komme nxrmere inn p i det her.

En ekte lutheraner, f@dt og oppvokseti norsk pietistisk vekkelses- luft, kunne ikke ha funnet uttrykk som bedre dekket det som bodde i hans hjerte. Men (let som mest av alt gledet oss som var det norske inisjonsfolks utsendinger, var at det var disse toner som ga gjen- klang i alles hjerter, slik at dette ble innledningen og grunnlaget for de mange uttalelser om teoretiske og praktiske misjonsproblemer.

Det var i det hele karakteristisk for denne forsamling, som var sammensatt av utsendinger fra de forskjelligste evangeliske trossam- funn, at n3r en nidde fram ti1 fellesuttalelser, s i var det p i bibelsk grunn og med luthersk betoning. Her var man ikke redd for i tale om den vrede Gnd som ble forsonet i Jesus Kristus. Her var lov og evangelinm ikke abstrakte begreper, men forkynt slik at synden ble skinselsl@st avdekket, men ogsi slik at frelsen ble av nide alene, ved tro alene. NB som f@r sto Kraemer der klar og skarp, ja, kanskje klarere og skarpere enn noen gang, som en talsmann for uforfaisket gammeldags kristendom. Godt var det i merke at de fremste lederne i Det internasjonale n~isjonsrid, med foimannen, dr. Mackay, og generalsekretxren, pastor Ranson, i spissen, ikke bare sto for sann bibelsk teologi, men ogsi var varme forkynnere av det gamle bud- skap om synd og nide.

Den innf@dte kirke.

Det var vanskelig i finne en betegnelse som alle var tilfreds med.

I den senere tid har en ofte betegnet kirkene p i misjonsfeltene som de m g e kirker.

Det som ble dr$ftet, var dog ikke navnet. Det var stillingen, an- svaret og oppgaven for den universelle kirke i den lokale utforming sorn her ble inngiende behandlet.

Disse studier var s i betydningsfulle fordi saken her ble dr$ftet av ledende personligheter fra alle land og fra de forskjellige kirke- samfunn bide i @st og i vest.

Hovedtanken ble lagt fram i en sterk og klar uttalelse om at kirkens framtid var belt avhengig av at kirken fortsatte i vaere kirke, d.v.s. et samfunn av mennesker frelst ved troen p i Jesus Kristus.

Det var tindrende klart at hvis ikke kirken sto fast i troen p i Jesus Kristus som sin Herre og frelser, s i ville den tape sin misjonerende og revolusjonerende kraft i en verden full av revolusjoner.

Troens innhold m i ikke ta farge av den nasjonale og religi$se bakgrunn som finnes der hvor den kristne kirke slir rot, men likes5 klart som det er at troens innhold ikke kan varieres etter folkenes llistoriske og kulturelle arv, liked klart er det at den kristne tro m i finne uttrykk som kan n i menneskene der de stir.

Misjonsselskapenes rolle.

Det var vel neppe noe punkt hvor meningene ti1 i begynne med var mer delt enn her. Det var de forskjellige forhold i sende-menig- betene som her gjorde seg gjeldende. Her var jo folk som represen- terte de fonkjelligste kirkelige forhold, typiske frikirker med kon- gregasjonalistisk orden p i den ene siden og stive statskirker p i den andre siden, og s i de mange fonkjellige mellomstandpunkter. Det ble ogsi sterkt gitt uttrykk for hvor farlig det kunne vrere om staten sto bak misjonsvirksomheten i @stens land. Da kunne det med noen grunn tales om imperialistiske tendenser.

Ikke noe under at misjonsselskapenes rolle mitte vzre h$yst for- skjellig i slike samfunn. Ikke desto mindre ble en klar over misjons- selskapenes gudgitte oppgave, ikke bare i statskirkene, hvor en ikke kunne vente at en verdslig stat skulle ta ansvaret for andre enn landets egne innbyggere, men ogsi i de andre store kirkesamfunn trenges det friske initiativ av mindre selskaper av grepne mennesker som i dike arbeidslag f i r plass for penonlig innsats og den mobilitec.

som m i ti1 i en verden med stadig skiftende muligheter for misjonen.

Alle var klar over at foruten B sende misjonaerer og midler ti1 arbeidet p i misjonsfeltene, var det misjonsselskapenes oppgave i vekke hele hjemme-menigheten ti1 i se sitt ansvar for den ytre misjon.

Representantene for de unge kirker ga uttrykk for at de enna trengte hardt ti1 nye misjonaerer, ikke farst og fremst fordi en trengte menn og kvinner ti1 i gjare arbeidet i administrasjon og i institu- sjoner, men fordi en trengte Bndsfylte kristne som kunne bringe med seg en impuls ti1 hellig, gudinnviet liv fra de eldre kirker. Men der trenges ogsi misjonzrer szrlig ti1 falgende spesielle oppdrag:

1. T i l samarbeid om pionkroppgaver.

2. Ti1 utdannelse av menn og kvinner ti1 tjeneste i menighet og ti1 kristen innsats i samfunnslivet.

3. Hjelp ti1 fornyelse og styrking av de unge kirkers indre liv og for i vekke de unge kirken ansvar for videre evangelisering.

Ti1 slike oppgaver trenges menn og kvinner med spesielle nide- Saver, utdannelse og erfaring.

P i den andre siden kom det fram at enkelte szrlig benidede kristne fra de unge kirker allerede var i arbeid i Vestens kirker, og en hipet at denne tjeneste fra 0stens kirker mart kunne ake, ti1 velsignelse for begge parter.

~Mislondrens kall og utdannelse.

Det ble ogsi fra denne gruppe sterkt poengtert at misjonsbefalin- gen gjelder hele Guds menighet, men hver generasjon m i sake Guds svar p i hva hans misjonskall innebzrer i dag hvor Guds menighet nesten finnes blant alle verdens folkeslag.

Vi trenger p i ny i lyttc ti1 Guds kall, s i misjon fortsatt blir mi- sjon, forkynnelsen av evangeliet for dem som e n n i ikke har hart det. Det er hele Guds menighet som har ansvaret, men p% menig- hetens vegne sendes de ut som Gud spesielt kaller.

Vir tid stiller saerlig store krav ti1 misjonzren bide n i r det gjelder karakter og offervilje.

Sindige misjonsledere hevdet for fullt alvor at tiden var inne da misjonsselskapene mitte tillate sine utsendinger i utsette seg for den sty)rste risiko for liv og helse. Dette forhold vil kanskje kalle

pi ugifte menn ti1 dike spesielle oppgaver. Det er ikke bare mi- sjonsselskapene som m i vzre mobile, men ogsi den enkelte misjonzr m i vzere villig ti1 p i korteste varsel i flytte ti1 det sted hvor hans tjeneste i gyeblikket mest trenges og ti1 i gj@re den gjerning som nettopp n i ventes av ham. For s i vidt stiller misjonzr-tjenesten i dag starre krav ti1 personligheten enn noen gang tidligere.

N i r det gjelder misjonzrutdannelsen, ble det uttalt at den burde skje i tre faser:

1. Den profesjonelle utdannelse i hjemlandet som prest, lzrel, lege, sykepleierske osv. b$r vzre av den offisielt anerkjente standard.

Den spesielle misjonzrutdannelse skulle helst skje i en internatskole hvor kristen disiplin i dagliglivet ble like viktig som den teoretiske utdannelse. Her skulle den vordende misjonzr ogsi lzre seg ti1 5 omgh mennesker og ti1 i sarnarbeide i alle forhold. De m i lzre sin samtid i kjenne, bide sosialt, $konomisk og kulturelt.

2. Den f$rste perioden p i nlisjonsfeltet skulle den unge misjonzr fi anledning ti1 i fortsette sin utdannelse p i det felt hvor han skal arbeide - dette gjelder ikke bare sprikstudiet, men alle andre felter som har betydning for hans gjerning. Det ble anbefalt at Det inter- nasjonale misjonsrid skulle arbeide for at en p i de forskjellige mi- sjonsfelter fikk hgvelige studieSentrcr hvor de unge rnisjousrer i sin fgrste periode kunne Eortsette sin utdannelse.

Det ble ogsi sterkt poengtert at ingen ung misjonzr mitte regne sin utdannelse for avsluttet selv etter et slikt kurs p i misjonsfeltet.

Bide den unge og den eldre nlisjonzr b$r se ti1 at den unge misjonzer er under kyndig ledelse selv n i r han har begynt sitt egentlige mi- sjonsarbeid.

3. Ogsi under dct fgrste hjemmeopphold b@r misjonzren fort- sette sin utdannelse etter det krav den spesielle tjeneste setter ti1 ham.

V i r tid krever en total misjonsinnsats. Det m i ikke bare gjelde dem som bar misjonen bide som kall og som yrke, men enhver kristen m i vzre misjonzr. En tenkte ikke dermed bare p i at alle kristne mitte vzre med i misjonens hjemmefront, men spesielt pB at alle som reiste ut av landet, matte regne seg som misjonzer, slik som tilfelle er i vekkelsesbevegelsene innenfor muhammedanismen, buddhismen og endog hinduismen, for ikke i tale om kommunismen.

I Sveits har en her satt et lysende eksempel ved i opprette et skolesentrum for i gi slike som for kortere eller lenge*e tid hosatte seg i ikke-kristne land en kort, men intens utdannelse for i bli effektive vitner for Jesus Kristus som virkelig leke misjonzrer.

Det ble ogsi hevdet at de utsendte misjonzrer burde vzre med S aktivisere de troende forretningsmenn eller folk i andre yrker ti1 kristen innsats hvor de n i hadde f i t t sitt virke p i misjonsfeltene.

Nyorienlering om misjonsmetoder og misjonsaktiuitet.

Vi lever i en revolusjonzr tidsepoke med radikale forandringer p i alle omrider i menneskelivet, bide i $st og vest.

Vi hgrer det stadige skrik om hgyere levestandard, om landreformer osv.

Den nyvunne nasjonale frihet har vckket @tens folk ti1 i be- trakte ngye alt som kan smake av Vestens gamle herredgmme. Dette gjgr seg ogsi gjeldende innenfor de unge kirker. Og her er det av den stgrste betydning at ogsi misjonzren og misjonsledelsen har Bpne gyne for alle tendenser som kan tydes som overlegenhets-fglelse fra misjonzrens side. Alle avgjgrelser m i fattes i gjensidig forstielse mellom den eldre og yngre kirke.

Hovedoppgaven er i dag B styrke den unge menighets indre liv.

Om denne oppgaven m i en konsentrere sin misjonsinnsats selv om det skulle skje p i bekostning av en bredere misjonsinnsats. Mer enn noen gang m i en se ti1 at misjonen kan sette inn bide menn og midler hvor ngden eller muligheten tilsier det.

Den lokale menighet m i alltid oppdrages ti1 i se sin misjonsfor- pliktelse.

Institusjouene har hittil hatt stor betydning for misjonsarbeidet.

Somme steder trenges det nye eller stgrre institusjoner (skoler, syke- hus ow.). Men en m i ti1 enhver tid vzre oppmerksom p i om en institusjon har den standard bide fagmessig og Bndelig at den virke- lig forsvarer sin plass innenfor misjonsarbeidet. Kan det tenkes at to institusjoner ved i slis sammen ti1 dn vil fi stgrre indelig kraft?

N i r det gjelder utdannelse og underhold av innfgdte ledere er meget gjort for A fremme denne viktige saken, men v i r tid krever at det legges e n n i mer vekt p i denne oppgave. Her gjelder det bide

i sarge for de innfadte lederes ntdannelse og B sarge for at disse ledere ogsi settes i ansvarsfnlle stillinger, selv om en misjonax skulle mitte s t i bak for i skyve den andre €ram.

Misjonsarbeidet er i sitt vesen ekumenisk. Det gjelder alle folk og stammer, og etter som verden p i grunn av kommunikasjonene synes B bli mindre og mindre, f i r Det internasjonale misjonsrid e n n i starre oppgaver i i vaere med i fjerne alt som kan hindre den kristne misjon i den samlede innsats for B evangelisere alle folkeslag.

Det gjelder i se at den kristne enhet er der hvor det er sann og levende tro p i Jesus Kristus som tok v i r synd og skyld og straff p i seg.

Det er ikke den ytre enhet i organisasjon og samfunn, men det er Andens enhet i tro, h i p og kjzrlighet som verden spar etter, og hvor denne Andens enhet vokser ham, vil den ytre nlanifestasjon av denne enhet komme etter.

Det internasjonale misjonsrid, med alle sine organer og funksjoner, er selv en mektig demonstrasjon av kristen enbet tvers over alle konfesjonelle og nasjonale grenser.

S i hjelper Det internasjonale misjonsrid Kristi legemes mange lemmer ti1 i bruke sine krefter der hvor naden kaller p i dem og hvor mnlighetene ti1 enhver tid ligger ti1 rette for en innsats. I irene som ligger foran oss, vil vi nyte godt av det arbeid som ble utfart i Willingen.

14 - Sorsk T l d s k r i f t for Misjon. 1V.