fmg& med en a ' I e d & M& w i pd ovw- leppa. Unber- var det w W m k i M I e slik.

Om nisseluer

D e t e r f a r & 1 ~ m e d n ~ u 8 - f o r n i o r d m e n n vel 4 merke! I enkelte krietssr er d&t meget sms-

pekt bare 4 ta onlet i sin munn, h* & da ikke

fmg& med en a ' I e d & M& w i pd ovw- leppa. Unber- var det w W m k i M I e slik.

Men&varrrczanjo~stoltaver4#3r€?mKsk aRmn%wiby'n* erendafar@em. LW~etwiMiice-

i& &n i hatta =HeimiWng~ vtl inges, m.

Det@&%~i4

^{v a ~ e}

ai-*, d vite- H k ogscfimarkecSs~~lrigenavnsrslf@kagnmske

fMepmiuMer* Det g#%Mw

i3 Mmte

*-

^{m ,'#}

w* f o r 8 n h w p r r S . ~ ~ ~ e r ~ ~

^iR

. .

^.Sl

mI&J a t j e g tar feil, m j e g

j i e g M

Ined d e f i . ~ a t n o r s k o g N o r g e ~ f o n b t n d e s m e d n o e p o & d i v i M E g e d d e r a v ~ , -

~ i a i e ~ , d d ~ m e r m w ~ s d ~ i n t e m a - tionai* o g f l n ~ k m f i v e d e s r s t e ~ , a t

d e t h a r s k a p Q o ~ i ~ . Hva harsd deite mdSlAL dg@m?SIAL -

res i Parisannet hvert&.&, &r-

o g m a r k m d e t O g S i i W . Fmnovskskle

rip-cfrmbarefEsk:

D e n a n W e ~ m ~ m e d ~ o m f e d e t u r t u d e t v ~ , m det,etteregetutsagn,meget~,ogdetgk- Mndm.&gfsrltemegdkkerpBatdetiemdtte

der M oss over. Men det er mal en litt u M f 9 m m et nytt, nordisk firma som jeg ildre hadkile fsJelse en regreg!stnxer ai det var franske og and- hmt om fm. Men den _gang ei. Finnaet var msr

re utenlandske sei- som mest bevisst frarnsk enn bide Viking og N m X . Verken fisk brvkte de m r s k d ~ i s k e s y m m i sin mar- eller rogn hadde vært i nærheten av Norden, k e d M n g . KjemIfiempestanden med f i m v n e t ait var produsert i Frankrike, i eget qpimttsan- M k i store twkstaver, var helt og luIIt &mit. @g, myketi og pakkm: Sjefen pd standen d

Rgrkelaksen sinn ble n~&& ptesentet under min W m n g , og q l a r t e med et b d t m 7 at

I(iw ^Olav brand med vakkert @nxlh&kap @ det var IWKdisk pfi/ kundene viUe ha. Det var

~ , v v a r ~ n o r s k , & s k o t s j c o g i r s k . F ~ d e t s o s n S a . g t e i ~ ~ !

ViingvarcyFsaiimskagpraduktenetiaen I ( a n s l q e d e t e v s l & & t e r A v æ r e ~ ~ langrekkeland. MenmesPforvirrrdblejegda nal,idrensfwr?verden!

@gkomAwbienstaridmedenwld68y,blond, h b e 4 t m k e @ ? nardx'sk sk@nnhet pd mgpn'samman med t&-

manamet imlvika i &om bokstaver.

r k j a h s l r s J c e n 8 d i i n s y M ~ ~ a g ~

de la&pmduMw. ~trnaets ku* ble w e t

giskets Gan&?

&

utgitt av FkkerMimktmen

=ARGANG Nr. 11 Mwembar 1990

Uagk -lb

ISSN 0015-31 M Anni. md&t@c

S@bjwn LomeMe

KMoFsjef

RsddoJon:

Per-Marius Larsen Dag Pauken Kali 05telwM Toff

umpdh@v-:

Esther-Margrethe Olsen LirKtaBkm

~~~.

Kskeridireldoratet

Postboks 185, 5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 00 Ttyki i offset A.sJohnGrkg

Abanement kan tegnes ved ale Post-

stedervedimbetellgavabomements- be@d psi pc&@bnb5052857, fi

konto nr. 0616.05.70189 Noiges Bank eler direkte i FiskendirWoratets kassa- kontw.

Abonnementsprisen p& Fiskets Gang

er kr. 20,- pr. &r. Denne pris gjelder for Danmark, Finland, Hand og Sven- ge. Øvrige utland kr. 330,- pr. air.

ut-

iand med iiy kr.

a,-.

Fisk-er kr. 100.-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900,- 1A kr. l .MO,- li2 kr. 2.000

Eller kr. 6,50 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

k. 800,- p. farge

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

=Johm dmt av l c ~ o w h = - Smla

- ~ M a r i n e ~ e s a a r c h I ~ s n e ~ R e s a a r d , V ~ ~ ~

the name Johan W - by Her Royal Hthness,

CrrmnPrWioesssonEB

7

.

-

~ V e d M e W Z s a Q i d :

-

The Pronlabilily h New Zealand Fishenes f o r N o n n e g i a n V e s s e l s i S ~

og^^:

Nel til sigm-ing

-

and Romsdal Counfy dm? want a RegbmWed

F i s h t w i e s A & n i n ~

27

Iilybygg.k)epogrrlg

-

~ h e i ~ w g i a n Fishing V& Market

28

-

^Vwdrslig u$angrpunkl for EBSforhandllngsne

-

Connectug Access to M e t creates Problems in Negobations bebeen EEC and EmA

NY TEKNOLOGI

^{~ r . 11}

-

¹⁹⁹⁰

%

I

~H~vttalere» erstatter

*-, ^, .

; T : + -

-. .- ^d . ^{% "} . ..

..

.

^>

,:. . .. -

"-2-

. - -.,q-> . ..

. .

. ^5=.-, ,-

- . . .. . -- . -

- -

. _. ;--- - _ . ... -.- - -

e -.-- - - A

-

^.' . z < ^{. -} e

_.

^--

-

-E-- ^.-_

-

*

-

^{E . - - - 1:-:}

-

.

.

^{. . .~}

i - G---:

-,

^{- .---- 2 ?.}

i,.;

^{'i. -<}

-

^{.: - --- -}

^.

^{L- q - . :.T.; G-;,i: 2}

?=:.+

-*--

^;-.=

w..:

^-55%

---a*-;

^{. ." -}

&*- ^.>

:T~.

^.:

D e t b e l e r s e g a l t s a o m a i c u s w e ~ ^I U M k l i n g e n a v e n a k u s U s & l y d k i l d s i m m r t p & ~ ~ v R ~

den 8katWge riebmkks u d e r v a m . P P o # e m e t h a r ~ v r s i OppeRdrnile#cende-gjort--#mabglga~- a t d i s s e a b s o i t r e r e s ~ 1 8 S ( d . 8 C k ~

reklrsviddenWCten.wterfenolk

i v m i ~ ~ ~ f 0 1 d m ~ u t v s r i h g s n r r d e n n y s

-

i ~ a v E B k o n w n n e t o g A B E

Atom.

4 i

T m u ~ e r e r i Mr tauet Over hcnrswnnen,

~ s o n d e n 8 e n d o r e r i e # g l o g g i g r # l -

~ ~ l ~ i I d r e r ~ e l v i ] c ~ t i g a u ~ ; B d e . ~ e d f o r s k w w n p e j ~ f r k e

denne

iyckilden necl i ganile borehull og skaurne liavbunm melkm huliem, kan mm-nye-@

ren,-der det igjen

e

lavfrekirente

--

I . i o a a s k s s 4 p k w n * d * m .

-

Telgiokgjen som er utrrilsle2 vil ikke Signalenesbekkerseg~stoceavstarr bafe erstatte dagens seism9sldc, men der undervann..Sehr

opererer

E6 Sea-

~Iws8orepelspeldiwerialts0nihar iochmedenmkkemkh

. -

paso#bmeaer.

meUundenramslømmuiakaslonggpxe.

M e n i f a l g e F l u i e T ~ , m e r ~ Denbelyrogs8enstMforbednngavso- avverdensfremsteeksperfer~tei7enol, narsekriokgienMnenhrukeri- e r ~ d b e d W e n t ~ . a p p l y m ~ v e d E B S e a -

tedl. Rwie Tenghamn.

TerlenderenLegeiingavjemogde

svært sjekhe prdartsmetallene teibim

Bun-

V a n i i

og dyspcosiurn. Ved m d e d m k er

ah&

W e t ~ ~ g ~ ~ ) t i l B u h r i d e ~ . T

-

m

man hai utviklet kan r g & E f ~ h y b o e a n i s k I c a b e l , s a m t ~ ~ ~ tqpluceir

festes

til et seismisk

gjemesammeniirnedhvalenaskom- , ,

-

^{m I}

-

munikasjon med h-andre

- ^-en

^{1 kom-}

a?

00

-!!??!%li! ,

Et kWerw@"'i

-I

wfn kan brukes til tddlas kommunikasjon mellom

f.& en oijeplatiiorm og ~ l ~pm

I,a

i ~ i

duksjonssystemer under vann, scni~ er-,

,

statning for uheldige sprengninger,

T k b

rsgne

og

bmnnlogging.

&der er til m i i i - f 6 -

R i n s i p p e t e r e n k e l t . - v * tiest8irauenstavkgetavterdendsom erpiassedmidtienelliposksylinder.En vadig metallb8d viides rundt

tsrfenolsta-

vien. Sban faas igjennom,

slik

at det appst8iretIwgnewLDettefeltetm igjenfwsterlcesvedpennanentmntwing

m " l i g h e t e r r r i 5 r & ~ ~ * -

-over--.

menogs8owrv8k-gavplpelkissunder vann.

F o r f i s k e r i i n t e r e s 9 e n e - ~ *

& o g ~ W t - e r d & m d k w t i d i k k e t i r i l m at det er muligheten fot erste#e de

sværtomsbidtessismiskesprengningene

mdellerfneSt.Skadeviiloringeneer*

l a m m m t . D g n ~ b i r s i e r t s ~ enbetyratmianherWrWatbtyddig

v.

~ ' I ' E K N O I I ~ G I

Nr. .l l

-

¹⁹⁹⁰

fFG

GildeskBiI kommune 1000

d

NIG-19

FMby kommune

Dmna kommune

vggan

kommune

«Interessant!»

-

Utviklingen av

denne

teknologien virker spemiende. Foiieden er at man kan bruke den mer eller mindre S O ~ en vanlig heyttaler og dirigere signaler alt

etter

hvilken hensiki en har.

John Dalen ved Oseanografick av- deiing, Havforskningsimei,

er en

av vAre fremste ekspertei p4

seismisk

virksomhet og dens virkninger p4 l i i i havet. Dalen msker all telaidogi vek kommensomkanerstatteluftkanon-

Og

--

ikk.

^apnanar

^er

imidlertid hvor b y energi man kan f4

ut

av en slik kilde, sammenlignet med

den

tmjkjodle seismikken, mener han.

Skadevirkninger

Dalen opplysei at Havforskningsinsti- tuttet har hatt Rere fwslrningsprogram- mer pA seismisk virksomhet og

dens

&devidminger p& levende Organs-

mer

i havet. Denne forskningen vil fort- settei 1991. Likevel erdet klartatfo-

r e l e p i g e ~ u s j o n e r t y d e r ~ ~ ~ ersæriig egg, laiver

og

yngel virksom-

hetenfWst0gfremstgArutover.-I tillegg har vi sett p4

skremmeeffekten

averforfiskgenerelt. Detviserseg at pelagisk fisk blir skremt

ut

av omi8det og at bunnfisk narnrner ned til bunnen p4 gnmn av

seismisk

virksomhet. Det- te b* at f m w g h e t e n for ulike fiskerier blir endret. Denne erfa- ringen har og& linefiskerne gjort.

Fangsten g& drastisk ned n& ei seis- misk farby er i nærheten. Fisken ven- der ikke tilbake fm 4-5 dager etter at famyet har forlatt omrildet. opplyser Dalen.

P.M.L

Arbeidsmiljg - ^tilskudd

FMeMepartementet har i

sam&

med Norges Fekarlag besluttet at ordningen med tilskudd til arbeidsmiljdnvestenngei i fiskdiAten Mir tilfert seks millioner kroner fra fordelingsavbh for inneværende

Pr.

Maksimale tilsl<uddcbelep er forhqet til 100 000 laoner pr. farby. Det presiseres at dette gjelder nye damder.

!Mere

som W i

har Wtt utbetalt 75 000 kroner (maksimalt tilskudd) kan imidlertid ikke fa

ett-

midler, selv om bebpsgrensen n& er hevet.

Oppdrettskonsesjoner

Det opplyses nedenfor hvem

som

har

fm

ovennevnte byve, lokalisering av anlegg, sterrelsen p4 produksjonsvolum

samt

registreringsnummer.

Torsk

I I

-refter -W M . v o l u m Reg.nr.

Rima Torsk Flakstad kommune 1000 m3 NIF-1 1 Kari V. Sdhaug

Fredvang

Pdartorck Kvænangen kommune 1000

d

Nn<N-9 vNalter Jensen

~ ~ r f j o r d RobertNocolaisen Fleinvær

W H

^8bl'Mtk btcditet V M F i s k m r e t t Her0y kommune vIGunnar Vold

Vold

m

Lakseoppdrett AS Hemy/Dwina kommune 12 000 m3 iVHR-12 vISteinar Furu

KirkefprdlaksNS Moskeneskommune 8000m3 NIMS08

I l

vloddvar Berntsen

I I

Reine

Finn Olsen N S VIF~,,,,

m

SjBhW1LaksNS 1 2 0 0 0 d NlDA-03

v/Pettw Andersen Vandve

Utvkkkeavlaksogwret.

Gunnar Larsen N S Lunay kommune vlGunnar Larsen

Nord-Solvær

Solvær Laks AIS Lumy kommune v/Svein Johansen

Nord-Solvær Kjeldbergvika SIS vIAlmar Ellingsen Skrova

Laks og wret p4 ny kkalitet gjeldende til 31.12.91

Vold Lakseoppdrett N S HenayIDBnna kornmue 12 000 m3 NIHR-12 vlSteinar Furu

Herny

Etabiering

n

ny midlertidig lokalitet ph(dnid. 111 31.1292 samt

uMd*r I I

m laks og mret.

Lowndlaks NS Lumy kommune 12000m3 ~ - 0 4

vRlans P Meland m n d

JOHAN HJORT

e o

«JOHAN H _{JORTn DØPT i i V}

KRONPR:

^-

^{- - 4,-} ?( ^--

^@

^SONJA

m

^17.

^november

^var

^en

^{stor dag}

^{bBde toi} Havforsknwnstituttet

og

Fiddceqord

Slipp.

Da depte Kronprimasse Sonja

det nye havforsknit@arby

*Johan Hjort#.

Farteyet

er

spesialbygd for mqdem8Iing

av

fisk

og utstyrt

med det

mest

atmmrte

eodrbwrb ke

utstyr

som finns p4

markedet Havforslaringsinstituttet har med

dette W et

langt bedre red-

skap for

bestadSmalinger

og

miljmwvgla,ing i

v h

havomddm

enn

de har hatt

al

n&.

Den nye =Johan Hjort= er det femten- de forskningsfartniyet som Havforsknings- insakittet har i eie siden det fmste forsk- ningsfarbsyst -Michael Sarsæ ble bygd i 1900. Med det nye f m disponerer

Havrorskningsi-ets i dag fem forsk-

wnye-erutssrrt

med topp uhstyr for mengdem8iling av f i s k o g f o r o v e n M n g a v m i ~ i h a v e t . Mellom amet

er

det utstyrt med =ekkoin-

t e g a t o r m ,

der

dataene

fra og

sonar blir bearbeidet i en datamaskin

mens

Mngene p&&. Denne integrato- r e n e r u h i n d e t a v i i ~

. . .

_et

ogharværiu$rmnrdiett&ombordp&

forsknngsfartsyet 4.0.

*æ.

Det er tradisjon at forskniiamyem blir oppkail etter kjente personer i norsk havforsknhgs hiistode. Navnet =Johan

H j æ har fartnyei f8tt etter den femte fiskeridirektaen i Norge, som

er

regnet for&vcsregnmnleggerenavdenmoder- ne fiskemwaltning.

Han var

^og& en internasjonalt aneiiqent hevforsker.

T i

av

et nyti awinsert W- nmf-wbetyratda-mengde-

messig og kvalitetsmessig vil lainne Mi g o i t b e d r e ~ a v b & e f i s k e b e s t a n - dene og miij& i V&B havwnrikfer.m harstoreksperosei&byggehavforsk-

-.

^og

-

utstyisleverrui-

darer har ogs8 ievert det m s h

av m-

ret

ta den

nye =Joha,

w*.

I-ombordi-

Hjort* er femte generasjon av akustiske instrument utviklet i Norge. Disse instru- mentene viser ikke bare Mdyptfisken

&Ar. men ogs8 hvor den &r i forno#

bumidt~navlyds&&n.Meddetteutsty- ret kan

en

obsenrere i hvilken retning O g W b O r t f i s k e n ~ *

Med det nye

utctyret

kan en @ i myestaregrademtidngereidentifisere fisken. En kan

d e

fiskens egeriskeper ved&refldderelydenifod@iRpret- niriger.

.Johan Hjort,

er utstyrt

med Wich- menn 8\1288 med 3264 HK. Farteyed

er

61.4

m

iangt og 13 m bredt Det

er

mforenbe9ebiingp&34personer.

I

Attende på banen

D

Av

forskar Harald Gjasæter

HavforskingsinsitMtet

Ei melding til glede for man- ge, til ulempe for nokre, til overrasking for alle; Barents- havet er

p4

ny afullt av lod- d e ~ . Etter det

Brlege

fleir- bestandstoktet i

septembei vart det Mrt

at

veksten

i 1 0 6

destamma

har

vore

særs god det siste

gret, og

loddeinnsl- get til vinteren veri av ein slik storleik at ein kan ta til

med

' I

^eit

^{Rske att.}

Overrasking

At loddemengda skulle vera

d stor

i haust, kom tnileg

som

ei overrasking alle, inldudert oss .h-

Arsaka

til auken er ikkje at vi fann langt Reire indi vid enn vi hadde rekna med, men at dei vi fann hadde hatt ein svært individu- ell vekst. Dette hadde vi

iw

^{venta, tvert}

i mot;

ut

fr4 det vi visste om at ein særs sterk grsklasse (1989) ville rektuttem til bestanden dette &et. hadde vi heller ven-

ta

ein

nedgang

i veksten hos kvart ein- skilt indvid. Den sterke auken i lodde-

mengda

kom s&eis eitt & tidlegare

enn

vi hadde rekna med.

Fakta

ForBkihgjemsituasjonenikddebesten- den,

er

det naudsynt

B

present- ein del tal og fakta Tabell 1

syner

middelvekt av

kdde

i aldersgruppene 1 tii 3

a ~ ,

og talet

Pa

eit & ⁰⁹

eldre

lodde

sidan

1973.

. Som

detg&

fram

av denne

tabellen er den

observerte

M e n siste Bret den

vi har d i t for 2- og 3-&

gam-

mal lodde. M i ipA l -Hngane er hagare enn det vi har hatt dei fieste

h,

men var

d

hagare i periodane 1 9 ~ o g 1 9 8 H 6 . I n t e r e s s a n t e r d e t B merkje seg at

sist

vi hadde eit

sB

h@gt

tal

lodde i bestanden, i 1974-75. var vek-

ta

av 2- og Mringane berre

ca.

ein

tre-

del av det vi har i dag. Det

er

det

som

Tabeil 1. Middelveiri av kdde i aiders gruppene 1 til 3 &r, og talet pd eit Ar

w--

=~erraskingsromentet* i da-

taene

fr4 i haust.

Som det

e

^fram& av tabell 1 er

talet

p& fisk i bestanden no oppe

M

^det

nivaet vi hadde i ferste halvdelen av 70-Bra. Alt

er

likevel ikkje

som

det var i

=gode gamle dagar*. EitWingane utgjer i & heile 80% av dette talet, medan tre- Hngane berre uigjer laiapt 2%. og 4 &

og eklre iisk er no svært sjeldsynte i diingane v h . 1 1975, derimot, utgjorde tre

L

og eldre fisk heile 41 % av totaltalet av fisk i bestanden. Aldersfordelinga er aiidi&sværtskeivmotungfisk.

Kan vi 11 bhja i fiska att?

- -

Mange har tekg il orde for A hindre at

eit

vintedodcbiiske, slik vi kjenner det fr4 perioden frd 1975 til 1985, skal takast opp

att til vinteren. Argurnenta spenner fr& ei generell =fere-var* haldning (=vi m4 ild(@

gjenta

same

feila som sist.) til diiktspo- l i e og Plkologikke omsyn (=la torsken W lodda d kan vi fiske torsken.).

N&vitilr&eitkvantumsomkanfiskast til vinteren, d byggjer det pB falgiande fmsehder: Lodda &yr eiter gyting, og bi4& det kvantumet som

torsken

og

and-

r e m - t d r , o g ~ m e r i g d a -

s c u n ~ f s g j e n m f a r e ~ r i g a f 0 r B ~ -

re

&tvitenennga, let seg rekne ut.

I tabell 2 er vist modnande bestand m&

om

hausten, fangst om vinteren, og resuttatet av gytinga (m&

som

takt pB l -&ingar

Aret

etter) for h 1978 til 1990.

Far 1983 1&g gjennomsnittleg modnande bestand om hausten p& 2.3 m i l l i tonn.

og det vart fiska gjennomsnittleg 1 m i l l i tonn om vinteren. Rekrutteringa heldt seg

vert d i r kvart b eit spersmY

om

kor mykje

som

er att n& tilsaekkeleg mairge

har f&t gylt og

dei som

beiter p4 lodde har teke det dei vil h a

For det tredje modnar

lodda etter

sta- leik meir enn etter a k k , og kor stor del av bestanden, og

av den

einskilde b- Idasse,

som

vil modnast komande vinter,

er aDor

i sior grad avhengig av veksten sommaren fer.

Resuiiatet av alt delte

er

at det for det frmite er

nesten

umogeleg

B

utarbeide prognosar for utviklinga i kddebestanden pA litt lengre sikt, og for det andre vil

tru-

leg kvantumet

som

kan til* for fiske in- nafor bidogiske trygge rammer kunna endra seg mykje fd Ar til Ar.

For dei

som

har

ansvaret

for forvaitin- ga, og ikkje minst for fiskarane, er det ein

stor

f m m n med eit jamt uttak over mange Ar. For bdde

er

dette truleg umo- geleg 8 oppfylle, i

alle

fall i tider

m

dette, med store endringar i relmrttenng og vekst fr4 Ar til Ar. Vil ein ha

eit

kddefis- ke

av

noko særieg omfang. m8 ein truleg nytta W

n&

det byr seg, og d finne seg i magre 4r innimellom.

Framtida

Sasrleglarigtfram kanviabdikkjesi&

Men nesten uansett korleis veksten vert nesteArdvil1989-Brskksenbidramed eit st0rre kvantum til modnande bestand enn den totale storleiken av denne kom- m e n i bust. Kw stor denne kompo- nenten vert

er

likevel heilt avhengig av kor mange gram kvar einskild lodde legg p& seg gjennom neste For kvart gram middelvekta endrar ceg

w

eller ned vil kvantumet endre seg med 5-600 000 tonn.

Ut

fr& det vi veit i dag er det a W all grunn til B tru at det og&

komande vinter vil vera biologisk grunnlag for eit fiske. Vi rnb likevel hugse pd at torskestamrna i Barentshavet ser ut til d vere i vekst, og at lg89-hklassen av sild er den beste vi har hatt i Barentsha- vet etter 1983-drsklassen. Dette kan

som

far nemnt fB negative felgler b8de for rek- nittminga og for overlevinga av vaksen lodde.

p& eit jamt h0gi niv8 i desse

Ara;

fr& 371 basert dette

estimatet

p& data fr& Reir- til 612 milliardar indm. 1 1984 og 1985 bestandsforskinga, d.v.s. kor mykje torsk var diransen mellom modnande be-

som

vil fdgje bdda inn til kysten, og kor stand

om

hausten og fisket

om

vinteren mykje dei til

saman

vil ete. Toiskm sin noko mindre enn i perioden fer. i m g for W skulle dior vera teken vare

FWruiteringsvkten i 1984 og 1985 Mi-etvM.

skuldast likevel ikkje at for mange lodder

Neste

steg er 8 relaie p4 kor mykje vart fiska eller etne opp fm dei fekk gytt; bdde som bnr fA

-

^gylinga.

h

maiingar av larvemengda

om som-

Figur 1 viser deri obsmerk saman- maren viser at det vart produsert like hengen mellom gyt-ken

mange lamr i 1984 og 1985

som

&a og rekrutteringa fd 1973. Kuwa flater ut fm, men dei f m a n n fm dei var eiit

b

for gytebestandar

over om

lag 500 000 gamle. Vi mistenkjer

dei

store mengdene

tonn.

Vi skulle difor ieggje tilhma til rette av ungsild

av

1983-Wdassen

B

vera Ar- for god miouttering n& vi

passar

p4 B

sak

til deite, ved at dei beita ned bddeyn- ikkje la gytebestanden

verte

mindre

enn

gelen i @et av fiarste l e v d .

Arsaka

til dette nivad Som nmnnt ser det ^ut for

T M i 2 Wnande bestand og fiske i mili. tonn, mhtbdng i milliardar individ.

1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 Modnandebestand 2.76 201 1.20 3.87 1.55 2.13 1.33 1.14 0.27 ~ 0 . 1 c0.1 0.20 0.18 Fangst i vinter 1.12 0.91 0.92 1.24 0.83 1.11 0.62 0.60 0.13 O O O O

Relauttering 552 591 443 612 538 371 c30 c30 c30 c30 178 700

at 86- og 8 7 - ~ a s s a m

av

lodde og&

var svake, skuldast derimot truleg at gyte- bestandenvartforliiten.

Som

resultat

av

rekrulteringssvikten og eii fiske

som

aldri burde 'unne stad vinte- ren 1986, var modnande bestand

om

m e n i desse h nede p4 eit & l&@

nivd at det knapt let seg m& med v h metodar. Grunnen til at iisket vinteren 1986 var & uheldig,

er

at silda v h n 1986 drog

ut

av Barentshavet, og o v d e vingafordeiPlarvemsomvarproduser- lavarsvartgod.Utsndenefiskel,kune kanskje 198Wrskiassen vore meir

enn

dobbeit

d stor,

og oppbygginga av be- s2andenkunnehakomeeitArf0rviopple

ver no.

Overlevinga av loddeyngel har sitianvoregod,ogmioutteringai1988 og 1989 var mært god.

trass

i I@ gyte- bestandar.

Kva & med vinteren 1991? Vi har i haust m& den modnande bectanden til B vera 2.6 m i l l i a r tonn,

om

lag som gjennomsnittet

far

1983.

Som

det framg4r av tabell 2, gav desse Ara eit fangstutbyte am vinteren pA

am

lag l million tonn. og likevel god rekruttering.

Ut

fr& denne enk- le samanlikninga synest det alt& som om det bar vera rom for eit heller stort fiske.

Men kva med torsken?

N& vi rd<nar

fl

k a vi skal tilra av kve- tar, må vi aller

fm

ta omsyn naturleg miste for lodda, d.v.s. f m og fremst beiting p4 torsk. I har vi for fd gang

at yngelen er uisett for myicje sharre beite- press

n&

det er sild i Barentshavet enn elles. Sommaren 1991 vil vi ha stme mengde ungsild der enn det vi har hati dei f m g h d e h, sj0lv om det ilckje pA naar

er snakk om

slike mengder vi hadde i 198385. For d b i e p4 den auka beitin- ga vi kan rekne med p&

larvene

neste Ar, har vi auka stadeiken p& gytebesW&n ein god del. T i l M fiskekvantum vi

da

sit ati med er 1 million tonn vinteren 1991.

M a d n . p r W I f i f &

m

Det har iorundra mange at samanbrotet

i lame k o m a d W.

No

er

minst like mange fonindra

over

at vidpkitselegsynestveratilbakep4eit n i d der vi kan fiska for fullt

att.

Til delte er det d

seie

at bdda er

ein

spesiell art, der -km, b8de i tal og vekt, kan endra seg svært SA fort. Dette har to gisaker. For det kwste er det

MBit

at ein bestand som i hovudsak best& av ein PI to grsklassar vil vera ytterst drbar for svikt i rekruiteringa. To drlege Ar pA rad er nok til d knekke den fiskbare delen av bestanden.

Men

dette har og sine feremo- ner; det er nok med &3 gode Brsklassar for B byggje han opp att.

Ein

annan

spesiell eigenskap med lod- de er at ho dayr etter gytinga. Ein konse- kvens er at det ikkje glr an

B

byggje opp ein talrik gytebestand og spara denne i

m

tider. For d seie det enkelt: Du kan ikkje setje lodde i banken, slik du kan med torsk

og

sild. Ei mlom fiske

Best for ringnot ^og

* ⁷ prosent reduksjon i lennsevne pr. årsverk, men 5 prosent ekning i arbeids- godtgjarelse pr. Brsverk fra 1988 til 1989.

* Htayest gjennomsnittlig lennsevne for den del av fiskeflåten som drev asildefis- kerier~ i 1989.

* Fortsatt sterk tilbakegang i Isnnsevne for torsketrålerne.

* Torsketrålere med ombordproduksjon hadde den laveste Iennsevnen i 1989.

* Garn-, juksa- og snurrevadfartrayene gjorde det best i Nord-Norge. Betydelig forverring for kystlinefarbyene.

* Htayeste Iennsevne hadde fartsyene fra Hordaland og Rogaland.

St Laveste lennsevne hadde fartsyene fra Trendelag og Finnmark.

* Fortsatt betydelig forskjell i Imrnnsevne mellom ulike driftsformer og fartmrystrar- relser, men mindre forskjell mellom fylkene i 1989 enn i 1988.

~ l a i n s e v n e p t - ~ f o r -farbayer1>913-leiigste

rerigde

og

over gikk ned fra kr. 125.900 i 1988

ffl

kr. 118.100 i l-. Detie var en*pB7prosentfragretBa.

~ k v a n h n n i 1 9 8 9 v a i 2 p r o S e n t hayereemii1988.mensfasteh8ndsver- dien gikk

ned

med

ca

6 prosent. Dette skyidesifmstereld<esviktbB#eikvantm o g v e r d i i u ~ ~ m e d h a v e d -

\iektpBtoi.skoghyse,merrs-kvan- mogverdigikknoeoppi=sildefiskerie- ne~medhwedvelapAqeWogkobni- is. Utbetait

statsstette

var hpyere

enn

i

1988.

Totait

sett

var det en wmnilig elaiing gemansnitniglmmpr.Brsverki

.sildefisker9ene, fra kr. 126.609 i l988

til

I I

b. 18586600 i 1989,

mens

(anamn i

~ æ i s a m m e p e n o d a g i k k led fra kr. 127.300

til

kr. l ~ . O O O O O O

Arbeids9odtaiaeisen

pr.

-

opp

med

a M n g 5 prosant fra k.

298.800 i 1988 Ui IQ. 2l8m i 1889.

S g l l l F d ~ s w n ~ -

sen i

*si

*varilW9wsmt-

u i u k k u r r . t t r ~ p . h u m k = ~ ~ ~ b . ~

PA topp med hensyn til Imnsevne pr.

h e r k lii industrifiskbillerne og ringnots- nurperne p& 8.000 hl og over (Mde far- taygruppe O23 og 024). De hadde alle en gjennomsnitthg hnsevne pr. Amverk wer kr. 200.000.

Lavest hnsevne pr. Brsverk hadde torsketdlerne med ombordproduksjon, kystrekeming i --Norge i kombinasjon med makrellfiske og ren kystreketdling i Nord-Norge. Alle disse farbygruppene hadde en gjennomsnittlig lennsevne pr.

&merk

som

var til dels betydelig lavere enn kr. 30.000.

Dette er noen av hovedkonklusjonene i Budsjettnemnda for fiskenæringen sin hnsamhetsundersekelse for helhdiev- ne fiskeiarbyer pA 13 meter lengste leng- de og over for 1989. =FISKETS GANG=

bringer nedenfor et sammendrag av re- sultatene fra undersakeisen.

Innledning

Resultatene for inntekter, kostnader, h n ~ W t I t ? og -gjmk pre- senteres i tabellene 1,2 og 3.1 tabellene er det og& tait med tall fra 1988. Det er ikke gjort vesentlige endringer i presenta- sjor~sformen fra &et far. Det er imidlertid foretatt en Samling av aile torsk*

med ombordproduksjon i faft0ygruppe 028.

En mer detaljert oversikt wer drifts- resuliatene for 1989 vil Mi p m t e r t i en egen puMikasjon senere. l publikasjmen vil det bli gjort nærmere rede for bereg- ningsprinsipper og definisjoner som er

Tabell 1. Sammendrag driftsresuitater 1988 og 1989 for vanlig godt drevne

og vel

utstyrte p i 13 meter lengste lengde

og

_over

som

brukes til fiske Aret rundt Veid gjennomsnitt pr. iartey.

T- krilldnn#br ^boner T o w t l o s h d a ^{Ramr Lwnrbonr}

-

^P.

-

P.Inusikb#ar m.-

-

^hlM

Fsrtinrupps 19811 1989 19W 19119 l= 1988 19811 1 W 19119 19W 1-

...

^{3.154.934 3.390.W 2.433.271 2.703.938 127.243 118.18 P(1.819 218.888 1.344 489 433}

Fatmfirirrdsan

13-20.9ml.l ... 921.632 1.003.077 g83.256 606.192 88.8116 94.783 125.876 1 1 . m 805 243 215 21-30.9m 1.1.

...

2.752.382 2.638.184 2W5.440 1.871.895 124.851 135.581 195.642 191.918

m

75 73 314.9 m I I ... 5.586.538 6.416.583 4.287.116 4.m2.i27 140.209 11.128 253 #10 289.23 66

l. 53 41 ml.1. ogonn . . . 13.37706l 12.490.654 10.518.m 11.040.047 196.640 100.473 302.869 280.135 in 92 hrt.yermsdhjemMi.

RIWUIW

...

2 . 4 5 9 . ~ 2.m.m ^{2.070.m 1.91a.068 74.479 70.387 11.225} 1 e . 1 ~ 126 33

n

Trwns

...

^{3.950.824 3.341.125 2.588387 2.745.305 165.976} 98.734 230.51# P6.860 l67 66 54

w ...

2.198.783 2.156.m 1.#n.W6 1.809.503 102.715 1011.1139 169.m 175.5111 314 104 74

Tninddrg

...

1.896.514 1 . m . S i 1.643.644 1.BBB.m 54.990 52005 149.m 16l.215 S9 P 23 b a og fbnridil

...

^{6.745.@4 6.719.m 5-165.217} 5.544.856 177.019 130.872 zLS.?W 2!iU.ZW 248 l10 119 -q) Fjwdns ... 3.022.915 3.690.797 2.118-m 2.512.721 1 a . m 146.545 190.957 225.m 76 P P

HaQLnd

...

^{4.523.850 4.672.757} 3.76i.Ia 3.724.?i2 125.42 182758

m

73 24 P

...

^1.108.486 1.g2lim 1.46R%BO 1.440252 73-404 156.818 1Si.W W.#i 40 40

...

m.456 851.4l1 WiM W.. l 161.417 l;Is.128 151 II 53

... 10.088.919 lO.2911t 8.4l4.W -.W Hl33i a00- Sl8.1W mIIa I 38 U

....

~ r ~ r r p i m e u r o g a a is.m.rn? 14.143.~ 12132.424 1aai.g~ m614 ~5.w 13a5511 do 56 31

MEarpirirl*sna,

...

2345.7911 2.t1ss345 2.058.m

zawa

^1n.13~ 1 m . w ~ 1 ~ 2 0 6 -1 1.111 4E 345

Abariirirl-'. 5359.4U3 6.32S.157 4.44i.607 5.OU.188 tan56 l l . W 254.189

m m

1119 75 B

'

^Kyst- og banidiske

em

tonkeartat fisk. rekaiske. tdm og takildabp. HnC og bnipdelwgst a o@& mnldudmt.

'

^{fiske med not og} trAl etter sild. makrell. lodde. bnsliw. W. tobis. koknule og polattoa.

~~~# *r.wm

-

brukt i dette sammendrag&. Det skal her _{Lnw#an#ii pr.}

Invpk

g!kk ned bare k& forklares hva bedbe-

w

47.000 b. h 811 151 89 I

m

og

greper & fm.

Antall grsverk ombord gir uttrykk for et veid gjennomsnittstall for bemanning om- bord i fampne i lepet av aret. Lengden av et grsverl< er lik famye29 driftstid (som normalt skal være minst 30 uker pr. &).

Bruk av avkmingsmannskap innebæ- rer at det

stAr

mer enn en fisker bak hvert

k r k .

-

^og Mnsev-

ne pr. M= del lavere

enn pr. k r k for den del av flaten

som

benytter slike utskiftningsmannskap.

Rormdd.

PA farbyer

som

driver med utskift- ningsrnannskaper vil hnsevner~ og

ar-

beidsgodtgjerdsen pr. mann være en del lavere enn lmnsevnen og a&MqxIt- gj0reisen pr. h e r k . Dette gjelder saerlig

for rek-, torsketdlere med

mbordprodukspn, fersldWrWre,

andre

havreketrAlere, i n d u m og banklinefigten.

S"RBÅTUND--

^{Nr. 11}

-

1990

w

i fidge arbeidctidsumeisen for 1986

er

det

stor

spredning melkm de ulik h-

. . ^med

^{hensyn til} antall

m

bakhvertgrsverk. Gjennom- g h c k var antall arbMstimer bayere i h a v f i s k e f l h enn i kystikkefibn.

Lemsevne er definert som sum inntek-

ter minus

sum kostneder inkludert pro- aildavgiR

-

^pB

^-.

^beregne-

derentmpBegenkapitalogbeiegnede

. .

avskmminger. I kostnadene er derimot ikke

arbeidsgodtgjaelse

til mannskapet, t 8 t t m e d . L a i ~ s i e r n o e o m f a r t e y - e t s e v n e t i I & a v i m n e d e n ~ f t

somerombord.

Lainsevne pr. grsverk

er

framkommet ved&avideredentoweIiannsevnenfor faitayet med antall grsveiiC uifmi ombord Mfarteyet-

pr.

Brsverk

gir ut- trykkforsamletarbeidsgod$jwelsei gjemomsnittfordeavmannskapetsom

*ombord gennOm

hele f m

drifts-

lid. Denne starelsen omfatter dkde6 ik- ke bare o r d i m mamdqmloLter

og

prosenters men ogs8 -le hyrer og eksmkmrogpraviantbetaitavrederiets andel av

delingsfangst

Den inkluderer og&ievenhielleproviantu$ifterf0rtsom febut@wise8ongoppgjwene.

Endring fm fomghde h u*

sekelser

A a e ~ m d r i v e r o m b o r d - pioaiksjonerfraogmed1984underse- keisen

samlet

i farteygruppe 028. Det in-

nebærer

at den

W i

fartaygruppe 026 somomfatteta.gleremedsaltfisld<vote (somisinhelheinAdrivermedfibtpm duksjon)

sammen

med f e d w & w m

som

driver filetproduksjon

basert

p i van- lig eller redusert kvote, er fat

over

til far-

e

⁰²⁸ som har f&i navnet . T a - ketdke

med

ombordproduksjon=.

omrsresuitatenefor1989byggerpBopp lysninger fra i alt 433 reviderte farbymp skaper (det tilsvarende

tail

i 1988 var 489 regnskaper). Regnskapene -flai alt

ca.

32 prosent

av

samtlige

w

chme faroayer pB 13 meter _lerig- de

og over, mens

andelen for 1988 var 34 prosent.

Lennsevne

pr.

&sve&

Densamlede-forde

norske

fiskerier gikk ned med ca. 6 pro-

sent

fra omlag 5,l milliarder kr. i 1988 til 4.8 m l ikr. i 1989.

Den giemomsnii bruttoinntekt pr.

farUyiBudsjetbiemndaslainsomhetsun- d e i s e k e l s e f o r ~ r e v n e ~

13

meter

lengste lengde og

over,

viste e n e k n i n g p B c a . 7 p r o s e n t f r a k r . 3.1 54.900 i 1988 til kr. 3.3W.MO i 1989.

oetotaieko&naderpr.~gildco(3p med

ca.

l 1 prment fra kr. 2.441.000 i

1988 til kr. 2703.900 i 1989. Woiingen fordelte seg p4

en

rekke

r . - e

SbasZ8knirigfanienforbeta)tegjelds- renter

og

dhMkc&adene.

gikk

on,

med

ca

21 prosent fra 1988 til 1989 og utgjorde i 1989 snaue 14 prosent av farteyets giemomsnii kostnader

(elcskkisiv ar-

beidslain). Betaite

m

^{elde ogs8}

med21 prosentfra1988til1989ogden- neIuostnadspostenwWd18prosent a v f a m y e t s ~ i k o s t n a d e r .

Beregnet avsiaivning pi fartayet er

staste

kostnadspost med omlanig 19 psentavdetatalekostnader.

Kaku- @eregnet) rente pB egen- kapital gikk ned med

ca.

_{7 proseni} fra kr.

128.500 i 1988 til kr. 118.900 i 1989.

Beregningen av denne posten

er

begge

&r basert pd en realrente som frem- kommer ved & irekke inflasjomaten fra markedsrenten for et bestemt verdipapir.

Selv om realrenten gikk opp fra 6.0 prp sent i 1988 til 6.1 prosent i 1989, gikk egenkapitalandelen

s4

mye ned at kost- naden ble redusert.

Gjennomsnittlig I m n m pr. &sve&

gikk ned med 7 prosent fra kr. 127.200 i 1988 til kr. 118.100 i 1989. Gjennom- sniMarbyet var av omtrent identisk

m-

reke i 1988 og 1989.

Farbyer

som

drev 4Idefiskerierw hadde en dming ⁱi ^- kainsevne pr.

grsverlc pi

omlag

47 prosent fra kr.

126.600 i 1988 til kr. 185.600 i 1989. 5 av 6 m r u p p e r etter driftsforni

som

b m d d d i i driver .~siMbkdeP hadde bayere gjemonisnittlg lainsevne pr. h-