for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer over 40 fot,

•

BUDSJETTNEMNDA FOR FISKERINÆRINGEN

Lønnsolllhetsunder- søkelser

for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer over 40 fot,

som brukes til fiske året rundt.

1977

NOTETRYKK A.S BERGEN 1978

3

FORORD

Budsjettnemnda for fiskenæringen fremlegger med dette resultater fra sine lønnsomhetsundersøkelser for fartøyer over 40 fot for 1977.

Undersøkelsene omfatter "vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske året rundt", og de er basert på regnskaper fra eiere av et utvalg av slike fartøyer.

Slike lønnsomhetsundersøkelser har Budsjettnemnda foretatt for samtlige år fra og med 1966.

Resultatene er hvert år blitt framlagt for forhandlingspartene - staten og Norges Fiskarlag - i de årlige forhandlingene om støtte til fiskenæringen i form av foreløpige meldinger. Resultatene for de to første årene er ikke blitt offentliggjort på grunn av at fartøyutvalgene da var relativt små. For senere år har undersøkelsene fått et så stort omfang at Budsjettnemnda med samtykke av partene i fiskeriforhandlingene har funnet at resultatene bør gjøres offentlige.

For 1968 utarbeidet og produserte nemnda en slik melding for første gang.

Del E "Driftsresultater 1977. Tabellverk" utgjør hoveddelen av den foreliggende melding. Det er gitt en sumn1arisk forklaring av endel av det tekniske opplegget innledningsvis (Del A). I del B og C er det gitt et kortfattet sammendrag av henholdsvis fisket og driftsresultatene i 1977.

I del D har en kort tatt for seg enkelte hovedtrekk i driftsresultatene for fiskefartøyer i perioden 1968-1977. For de som skal bruke undersøkelsen i studieøyemed, og som har behov for nærmere forklaring enn den som er gitt i innledningsavsnittet, viser en til del I.

Vedlegg.

Presentasjonsformen i denne melding skiller seg uvesentlig fra den som ble brukt i 197 6-1neldingen, bortsett fra at en her ikke har resultater fra kartleggingsundersøkelser. En slik kartleggingsundersøk- else for fartøyer over 40 fot foretas hvert annet år, og den kartlegger driften av samtlige merkepliktige fartøyer med hensyn til fangstområde, fiskeslag og redskap samt varighet på samtlige sesongfiskerier.

Meldingen er utarbeidet av førstesekretær Hans Inge Algrøy, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser, Fiskeridirektoratet.

Oslo/Bergen, oktober 1978

Erik Homb _Gunnar Nybø

4

5

INNHOLD

Side

A. Innledning . . . 8

1. Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeid , , , . , , . , , , , , , , , , , , . , , , , , , 8 2. Avgrensning av fartøymassen , ... , .. , .. , ... , ... , .. , ... , , , , , . , , . , , , 9

3. Fartøygrupperingen i 1977-undersøkelsen , ... , . . . , .. , .. , ... , , 10

4. Presentert utvalg , .. , , , . , , , , . , , , , .. , , . , .. , , . , , .. , .... , . , , . , .. , , , . , , 11

B. Fisket i 1977. Sammendrag . . . , . . . , . . . . . . . . . 19

C. Driftsresultater 1977. Sammendrag ... , ... , . . . 21

D. Enkelte hovedtrekk i driftsresultatene 1968-1977 ... , ... ,.... 30

E. Driftsresultater 1977. Tabellverk . . . 36

Sammenveide tabeller Tabe~l E1-E20 . . . , . . . , . . . . . . . . . . . . . . 37

Fartøygruppering etter driftsform (fiskeri) Tabell E21-E49, . . . , , . , . , ... , . , . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Spredningstabeller Tabell E94-E99 .... , . . . , . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Avskrivningsprosen ter Tabell E100-E101 . . . , . . . , , . . . 103

F. En oversikt over de av budsjettnemndas tabeller som ikke inngår i denne melding . . . 106

G. En oversikt over endringer i opplegg fra tidligere undersøkelser .. ... 108

H. Sluttmerknad . . . 109

I. Vedlegg ... 111

1. Innhenting av regnskapsdata.,,, . , , . , , . , , , . , , , , , .. , .. , . . . , . . . 111

2. Beregningsprinsipper og definisjoner m.v. , ... , .. , . . . 112

3. Spredningsmål ... , . . . , . . . 122

4. Merknader til beregningene av enkelte gjennomsnittsdata . . . 126

5. Oppgaveskjemaer brukt i lønnsomhetsundersøkelsene 1977 . . . 127

6

Tabellinnhold

Side

A. Innledning . . . 8

Tabell A l. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

A 2. Masse av helårsdrevne fartøyer fordelt etter hjemsted og størrelse 1977 . . 14

A 3. Gruppering etter fartøyenes driftsform. Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . 15

A 4. Gruppering etter fartøyenes driftsform. Nærmere beskrivelse . . . . . . . . . . 16

A 5, Masse av helårsdrevne fartøyer over 40 fot fordelt etter hjemsted og fiskeri 1977 . . . 18

B. Fisket i 1977. Sammendra.g . . . 19

Tabell B l. Mengde og verdiutbytte av de norske fiskerier i 1976 og 1977 . . . 20

C. Driftsresultater 1977. Sammendrag . . . 21

Tabell C l. Sammendrag driftsresultater 1976 og 1977 . . . , . . 24

C 2. Hovedtall for de enkelte fartøygrupper etter hjemsted og størrelse i 1976 og 1977 . . . 26

C 3. Hovedtall for de enkelte fartøygrupper etter driftsform i 197 6 og 1977 . . 28

D. Enkelte hovedtrekk i driftsresultatene 1968-1977 . . . 30

Tabell D l. Driftsresultater 1968-1977. Bruttoinntekter- kostnader. Absolutte tall . . 32

D 2. Driftsresultater 1968-1977. Bruttoinntekter- kostnader. Relative tall . . . 33

D 3. Driftsresultater 1968-1977. Lønnsevne- arbeidsgodtgjørelse. Absolutte tall 34 D 4. Driftsresultater 1968-1977. Lønnsevne- arbeidsgodtgjørelse. Relative tall. 35 E. Driftsresultater 1977. Tabellverk . . . 36

Sammenveide tabeller . . . . . . . . . . . . 37

Tabell E l. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over fra hele landet .... , , .. , , , .. , . . . . 39

E 2. Fartøyer som har drevet "Torskefiskeriet". Hele landet . . . . . . . . . . . . . . 40

E 3. Fartøyer som har drevet "Sildefiskerier". Hele landet . . . . . . . . . . . . . . . 41

E 4. Fartøyer i størrelsen 40-59 fot. Hele landet . . . , . , , . . 42

E 5. Fartøyer i størrelsen 60-99 fot. Hele landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

» E 6. Fartøyer i størrelsen 100-139 fot, Hele landet . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

» E 7. Fartøyer i størrelsen 140 fot og over. Hele landet . . . . , . . . . . . . . . . . . . . 45

»

E 8. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over fra Finnmark.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

E 9. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over fra Troms , . . . , . . 47

E 10. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over fra Nordland . . . , . 48

E 11. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over fra Trøndelag . . . , . , 49

E 12. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over fra Møre og Romsdal . . . . . . . . . . . . . 50

E 13. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over fra Sogn og Fjordane . . . . . . . . . . . 51

E 14. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over fra Hordaland og Bergen . . . . . . . . . . 52

E 15. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over fra Rogaland . . . , . . . . . . . . . . 53

E 16. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over fra Sørland/Østland . . . . . . . . . . . . 54

E 17. Seinotsnurpere. Hele landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

E 18. Reketråling. Hele landet . . . , . . . , . . 56

E 19. Ringnotsnurpere. Hele landet ... , .. , , , , , .... , ... , .... , . . . . . . . 57

E 20. Trålere på 200 BRT og over. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Gruppering etter fartøyenes driftsform . . . . . . . . . . . . . . 59

Tabell E 21. Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 40-69 fot fra Finnmark . . . . . . . . . . . . . . . • . . . . . . . . . . . 60

E 22. Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 40-69 fot fra Troms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

E 23. Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 40-69 fot fra Nordland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62

E 24. Linefiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 40-69 fot fra Troms og Finnmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

E 25. Linefiske på kysten og kystbankene. Fartøyer i størrelsen 40-69 fot fra Nordland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

E 26. Diverse fiskerikombinasjoner. Fartøyer i størrelsen 40-59 fot fra Trøndelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

7

Side

E 27. Diverse kystfiskerier etter torskeartet fisk m.m. Vestlandet . . . . . 66

E 28. Pigghå- og banklinefiske. Fartøyer i størrelsen 60 fot og over. Vestlandet . 67 E 29. Bankfiske med line, garn m.m. Fartøyer i størrelsen 70 fot og over. Nord-Norge . . . , ... , . . . . . . . . . . . 68

E 30. Seinotfiske. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over. Nord-Norge . . . 69

E 31. Seinotfiske. Fartøyer i størrelsen 40 fot og over. Sør-Norge og Trøndelag . 70 E 32. Ren reketråling. Fartøyer under 50 BRT. Nord-Norge og Trøndelag . . . 71

E 33. Reketråling med kombinasjoner. Fartøyer under 50 BRT. Nord-Norge og Trøndelag . . . . . . . . . . . . . . . 72

E 34. Ren reketråling. Fartøyer under 50 BRT. Sør-Norge ... , ... , . . . . . . . 73

E 35. Reketråling med kombinasjoner. Fartøyer under 50 BRT. Sør-Norge 74 E 36. Havfiske etter reker. Fartøyer over 50 BRT med fryseri. Hele landet . . . . 75

E 37. Havfiske etter reker. Fartøyer over 50 BRT uten fryseri. Hele landet . . . . 76

E 38. Trålfiske etter øyepål, to bis, lodde m.m. Fartøyer i størrelsen 50 fot og over. Trøndelag, Vestlandet, Vest-Agder . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

E 39. Notfiske etter brisling m.m. Fartøyer i størrelsen 40-79 fot, Hele landet . 78 E 40. Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell, m.m. Fartøyer med tillatt lastekapasitet inntil 3. 999 hl . . . . . . . . . . . 79

E 41. Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell m.m. Fartøyer med tillatt lastekapasitet 4.000-5.999 hl . . . . . . . . . . . . . 80

E 42. Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell m.m. Fartøyer med tillatt laste- kapasitet 6.000-7.999 hl . . . . . . . . . . . . . . . .. 81

E 43. Ringnotfiske etter lodde, sild, makrell m.m. Fartøyer med tillatt laste- kapasitet 8.000 hl og over . . . , . . . . . 82

E 44. Småtråling etter torsk og sei. Fartøyer under 200 BRT. Møre og Romsdal. 83 E 45. Saltfisktrålere på 200 BRT og over. Hele landet . . . , . . . . . 84

E 46. Ferskfisktrålere på 200 BRT og over. Hele landet ... , . . . . . 85

E 47. Fabrikktrålere. Hele landet ... , . . . . . . . . . . . . . 86

E 48, Småhval og brugdefangst. Hele landet . . . . . . . . • . . . . 87

E 49. Helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under gruppene 001-028 . . . 88

Spredningstabeller . . . 89

Tabell E 94. Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter lønnsevne pr. års- verk. Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse . . . . . . 90

E 95. Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter fiskerlott. Fartøy- gruppering etter hjemsted og størrelse. . . . . . . . . . 92

E 96. Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter arbeidsgodtgjørelse Fartøygruppering etter hjemsted og størrelse ... , . , . . . 94

E 97, Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter lønnsevne pr. års- verk. Fartøygruppering etter driftsform. . . . . . . . . . 96

E 98. Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter fiskerlott. Fartøy- gruppering etter driftsform. . . . . . . . . . . . . . . . 98

E 99. Antall fartøyer i de enkelte fartøygrupper fordelt etter arbeidsgodtgjørelse Fartøygruppering etter driftsform . . . , . . . . . • . . . 100

Avskrivningsprosenter . . . 103

Tabell E 100. Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi. Grupperingsmåte: hjemsted og størrelse . . . , . . . . 104

E 101. Beregnede og bokførte avskrivninger i prosent av gjenanskaffelsesverdi.

Vedlegg

Tabell I I Grupperingsmåte: driftsform (fiskeri) . . . . . . . . 105

, o~ o o o o o • o • • • • • o • • • • • o • • o • • • o • • • • • • • • • • • • • • o o • • • • • • • • • • • • • • • • 111 1. Kontakter 1977, Fartøyene fordelt etter hjemsted og størrelse . . . . . . . 113

2. Benyttede avskrivningssatser for fiskefartøyer i Budsjettnemndas lønnsom- hetsundersøkelser 1977. . . . . . . . . . 117

8

A. INNLEDNING

l. BUDSJETTNEMNDAS OPPNEVNING, MANDAT OG ARBEID Som et ledd i omleggingen i forhandlingene om statsstøtte til fiskerinæringen ble det i 1964 inngått en hovedavtale for fiskerinæringen mellom Norges Fiskarlag og staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtalen ble underskrevet av partene den 3.6.1964.

I hovedavtalen heter det i § 5:

''B eregningsma t eriale.

Departementet nedsetter en budsjettnemnd for fiskerinæringen med representanter for næringen og myndighetene. Nemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene. Det nærmere mandat for nemnda utformes av departementet i samråd med Norges Fiskarlag.

Det skal tas sikte på å stille opp årlige totalregnskap og totalbudsjett for næringen.

Departementet vil i samråd med Norges Fiskarlag sørge for å utrede spørsmålet om beregningen av lønnsevnen under normale fangstforhold for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fisket året rundt. Departementet vil videre i samråd med Norges Fiskarlag få gjennomført best mulige driftsøkonomiske undersøkelser for et representativt utvalg av slike fartøyer."

Den nåværende budsjettnemnds medlemmer ble oppnevnt av Fiskeridepartementet 31. oktober 1977.

Medlemmene er:

Byråsjef Erik Homb, Statistisk Sentralbyrå, formann.

Byråsjef Bjørn S. Brochmann, Fiskeridepartementet.

Avdelingsdirektør Per L. Mietle, Fiskeridirektoratet.

Sekretær Jakob Valderhaug, Norges Fiskarlag.

9 Fisker Kåre Mikalsen, Norges Fiskarlag.

Som varamenn har Fiskeridepartementet oppnevnt:

Førstekonsulent Svein Røgeberg, Statistisk Sentralbyrå, for byråsjef Homb.

Konsulent Jan C. Jørgensen, Fiskeridepartementet, for byråsjef Brochmann.

Kontorsjef Arthur Holm, Fiskeridirektoratet, for avdelingsdirektør Mietle.

Generalsekretær Jørn Krog, Norges Fiskarlag, for sekretær Valderhaug.

Fisker Arvid Syvertsen, Norges Fiskarlag, for fisker Kåre Mikalsen.

Budsjettnemnda for fiskenæringen er gitt følgende mandat:

"Budsjettnemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene om statsstøtte til fiskenæringen. Hvert år skal nemnda legge fram:

l. Resultatene av driftsøkonomiske undersøkelser for vanlig godt drevne og vel utstyrte fiskefartøyer som driver helårsfiske.

2. Totalregnskap og totalbudsjett for fiskenæringen.

Det forutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eller etter anmodning fra Fiskeridepartementet eller Norges Fiskarlag også skal kunne legge fram annet materiale som kan være av betydning for forhandlingene".

Det daglige arbeidet med de driftsøkonomiske undersøkelser som er nevnt i pkt. l i mandatet, er overlatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsøkonomiske undersøkelser. Dette kontoret fungerer som sekretariat for nemnda i forbindelse med undersøkelsene. I denne anledning har kontoret hittil fått seg tildelt 5 stillinger som er knyttet til Budsjettnemndas arbeid.

Statistisk Sentralbyrå står for det vesentligste av arbeidet med det totalregnskap for fiskenæringen som er nevnt i pkt. 2 i mandatet. Slike regnskaper har vært utarbeidet for hvert år fra og med 1965.

2. AVGRENSING A V F ARTØYMASSEN

De driftsøkonomiske undersøkelser skal, som nevnt innledningsvis,

omfatte "vanlig godt drevne og vel utstyrte fartøyer som brukes til fiske

året rundt". I den publiserte melding for 1968 er det gitt en nærmere

omtale av de vurderinger som Budsjettnemnda la til grunn for sine

beslutninger med hensyn til hvilke fartøyer/fiskerier/fiskerikombi-

nasjoner lønnsomhetsundersøkelsene burde omfatte.

lO

Et retningsgivende, men ikke helt ufravikelig krav Budsjettnemnda har satt til fartøyene for å komme med i undersøkelsen, er at de i undersøkelsesåret må ha drevet fiske i minst 30 uker. Som driftstid regnes her også forberedelser til- og avslutning av et fiskeri. Dette kravet kan lempes på for fartøyer som på grunn av fangststopper eller strenge reguleringer ikke oppnår den driftstid som de normalt ellers ville hatt.

Slike fangststopper/reguleringer må antas å ha medført en nedgang i driftstiden for hele grupper av fartøyer med vedkommende driftsform.

Budsjettnemnda har også funnet det mest hensiktsmessig å foreta to adskilte lønnsomhetsundersøkelser: en for fartøyer over 40 fot, som er presentert i denne meldingen, og en for fartøyer mellom 25 og 40 fot.

Det ble tidligere også stilt en del andre krav til fartøyene som skulle inngå i undersøkelsen. Disse kravene er gradvis falt bort (motor ikke eldre enn 25 år, m.m.).

3. FARTØYGRUPPERINGEN I 1977-UNDERSØKELSEN Som i alle lønnsomhetsundersøkelser fra og med 1971, er fartøyene inndelt etter to grupperinger. Den ene inndeler fartøyene etter hjemsted og størrelse, som vist i tabell Al. Den andre inndeler fartøyene etter driftsform som i tabellene A3 og A4. Den første gruppeinndeling er uendret fra tidligere undersøkelser, mens den siste inneholder noen endringer sammenlignet med 1976-undersøkelsen.

Tidligere gruppe O 16 - Havfiske etter reker. Hele landet - er nå blitt delt. Skillet går mellom de av disse fartøyene som har fryseri om bord, og de som ikke har dette. Årsaken til denne delingen var forskjell både i fartøystørrelse, bemanning, lønnsevne og delvis også fiskefelt mellom disse to fartøykategorier.

Ringnotfartøyene som i 197 6-undersøkelsen var oppdelt i 3 grupper (gruppe 021-023) etter størrelse i fot, er nå delt i 4 grupper (gruppe 020-023) etter tillatt lastekapasitet i hl.

Det er opprettet egne fartøygrupper for saltfisktrålere på 200 BRT og over (gruppe 025) og for ferskfisktrålere på 200 BRT og over (gruppe 026). Tidligere var hekktrålerne på 200 BRT og over samlet i en gruppe, mens eventuelle sidetrålere var plassert i gruppe 028 (Helårsdrevne fartøyer som ikke inngår i gruppene 001-027).

To grupper som var med i 1976-undersøkelsen er tatt ut, da det var for få fartøyer til å opprettholde dem som egne driftsgrupper. Dette gjaldt gruppen for Loddetråling i Nord-Norge og Line- og garnfiske ved Grønland og New Foundland.

På grunn av de nevnte endringer, har noen fartøygrupper fått nye

11

kodenummer, og antallet fartøygrupper etter driftsform er økt fra 28 til 29.

I forbindelse med de sammenveide tabeller i del C og E driver fartøygruppene 001-017 og 024-027 "torskefiskerier" og fartøygruppene O 18-023 "sildefiske rier". Gruppene 028 (småhval og brugdefangst) og 029 (helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under gruppene 00 1-028) inngår hverken i "silde fiskerier" eller

"torskefiskerier".

I gruppe 029 inngår det i likhet med tidligere år kombinerte ringnotsnurpere og selfangere. Videre inneholder gruppen noen fartøyer fra Trøndelag som er for store til å inngå i gruppe 006 "diverse fiskerikombinasjoner. Trøndelag" (større enn 60 fot) men som ellers har den samme driftsform som fartøyer i gruppe 006. Helårsdrevne fartøyer hjemmehørende i Agder og på Østlandet som ikke har drevet industri trål, reke- eller brislingfiske inngår også i 029. Disse fartøyer har vesentlig drevet fiske etter torsk og torskeartet fisk, samt ålefiske.

Massen av helårsdrevne fartøyer fordelt på fylke og størrelse er gjengitt i tabell A 2, mens tabell A 5 viser massen av helårsdrevne fartøyer fordelt på de enkelte fartøygrupper etter driftsform. Tabell A 5 viser også massen av helårsdrevne fartøyer i 1970, 1972, 197 4, 197 6 d.v.s. de år Budsjettnemnda har foretatt undersøkelser for å kartlegge driften for samtlige fartøyer over 40 fot innført i "Register over merkepliktige norske fiske farkoster". Massen av helårsdrevne fartøyer i 1977 bygger på kartleggingsundersøkelsen for 1976, supplert med kjent tilgang og avgang. At massen i 1977 er større enn i 197 6 gjenspeiler ingen reel økning. Den skyldes heller det forhold at det er lettere å registrere tilgang enn avgang i antallet helårsdrevne fartøyer i de år det ikke foregår kartleggingsundersøkelser.

4. PRESENTERT UTVALG

Av eierne til de 1861 fartøyene som Budsjettnemnda for fiskenæringen henvendte seg til ved juletider 1977 og ba om regnskapsoppgaver, kom en i kontakt med 691. Ikke alle kontakter resulterte i tilfredsstillende regnskapsoppgaver for fartøyene.

Oppslutningen om undersøkelsen har betydning i den grad de sikrer

undersøkelsens pålitelighet. Det er naturligvis en større sjanse for at

gjennomsnittstallene slik de er presentert i undersøkelsen skal bli

pålitelige hvis det er mange i en gruppe som sender inn regnskaper enn

om det er få.

12

Resultatene av lønnsomhetsundersøkelsene gjengitt i den melding

bygger på 567 reviderte fartøyregnskaper, dvs. ca. 30% av den kartlagte

masse av helårsdrevne fartøyer over 40 fot. Det ble i 1977 ikke foretatt

fullstendig kartlegging, da en ifølge vedtak i Budsjettnemnda bare skal

gjøre dette hvert annet år. Antall helårsdrevne fartøyer i tabellene A2

og AS bygger derfor på kartleggingsundersøkelsen for 197 6 supplert

med opplysninger fra Konsesjons- og Merkeregistrene, samt

opplysninger innhentet fra landets fiskerirettledere.

13

Tabell Al. FARTØYGRUPPERING ETTER HJEMSTED OG STØRRELSE

Fartøy- Fartøystørrelse Fylke/region

gruppe eng. fot (hvor fartøyet er registrert}

11 40- 59

Finnmark

12 60- 99

13 100-139

14 140

og over

21 40- 59

Troms

22 60- 99

23 100-139

24 140

og over

31 40- 59

Nordland

32 60- 99

33 100-139

34 140

og over

41 40- 59

Trøndelag

42 60- 99

43 100-139

44 140

og over

51 40- 59

Møre og Romsdal

52 60- 99

53 100-139

54 140

og over

61 40- 59

Sogn og Fjordane

62 60- 99

63 100-139

64 140

og over

71 40- 59

Hordaland og Bergen

72 60- 99

73 100-139

74 140

og over

81 40- 59

Rogaland

82 60- 99

83 100-139

84 140

og over

91 40- 59

Sørland/Østland

92 60- 99

93 100-139

94 140

og over

Tabell

A2.

Områder

Finnmark,,, ...

Troms . , , , ....

Nordland,, ....

Trøndelag

....

Møre og Romsdal Sogn og Fjor dane Hordaland

....

Rogaland

....

14

MASSE AV HELÅRSDREVNE FARTØYER l) FORDELT ETTER HJEMSTED OG STØRRELSE.

1977

Størrelsesgrupper Antall Antall Antall Totalt fartøyer fartøyer fartøyer antall mellom mellom mellom fartøyer 40-59 60-99 100-139

fot fot fot

204 135 34 14

228 119 56 34

446 344 56 26

65 38 14 4

359 76 147 86

94 36 32 17

113 23 29 25

183 74 84 21

Agder og Østlandet 169 156 11 l

I alt

...

^{l 861 l 001} 463 228

Antall fartøfcer 140 ot og over

21 19 20 9 50 9 36 4 l

169

l) Bygger på kartleggingsundersøkelsen for 1976 supplert med opplysninger fra Konsesjons- og Merkeregistrene samt opplysninger innhentet fra landets fiskerirettledere.

15

Tabell

A3.

GRUPPERING ETTER FARTØYENES DRIFTSFORM Oversikt

1977

Torskeartet fisk (unntatt rene trålere)

001 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Finnmark.

002 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Troms.

003. Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene. Nordland.

004 Linefiske på kysten og kystbankene. Troms og Finnmark.

005 Linefiske på kysten og kystbankene. Nordland.

006 Diverse fiskerikombinasjoner. Trøndelag.

007 Diverse kystfiskerier. Vestlandet.

008 Banklinefisket. Vestlandet.

009 Bankfiske med line, garn m.m. Nord-Norge.

010 Seinotfiske. Nord-Norge.

011 Seinotfiske. Trøndelag og Sør-Norge.

Reker

012 Ren reketråling. Nord-Norge og Trøndelag.

013 Reketråling med kombinasjoner. Nord-Norge og Trøndelag.

014 Ren reketråling. Sør-Norge.

015 Reketråling med kombinasjoner. Sør-Norge.

016 Rekefrysetrålere. Hele landet.

017 Havreketrålere uten fryseri. Fartøyer 50 BRT og over. Hele landet.

"Sildefiskerier"

018 Trålfiske etter øyepål, tobis, lodde m.m. Trøndelag-Vest-Agder.

019 Notfiske etter brisling m.m. Hele landet.

020 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet inntil 3. 9 99 hl.

021 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet 4. 000- 5. 999 hl.

022 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet 6.000-7.999 hl.

023 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet 8.000 hl. og over.

"Trålere"

024 Trålere under 200 BRT. Møre og Romsdal.

025 Saltfisktrålere. 200 BRT og over.

026 Ferskfisktrålere. 200 BRT og over.

027 Fabrikktrålere.

Hvalfangst

028 Småhval- og brugdefangst. Hele landet.

Annet

029 Helårsdrevne fartøyer som ikke inngår i 001-028.

Tabell A4.

Fartøy- gruppe

001 002 003

004 005 006

007

008

009

010 011

16

GRUPPERING ETTER FARTØYENES DRIFTSFORM Nærmere beskrivelse.

Fartøfs- større se

Fiskeri/fiskerikombinasjoner/hjemsted eng.

fot/BRT/hl

40-69 fot Garn-, juksa- og snurrevadfiske på kysten og kystbankene.

Eventuelt også kombinert med line og seinot i mindre deler av året (mindre enn 50% av driftstiden).

Finnmark Troms Nordland

40-69 fot Linefiske, inklusiv kombinasjoner med andre redskaper i mindre deler av året. Unntatt er kombinasjoner med reke- og loddetrål samt småhvalfangst.

Finnmark, Troms Nordland

40-59 fot Diverse fiskerikombinasjoner, f.eks. sild, torsk, laks osv., unntatt alt rekefiske og småhvalfangst, samt kombinasjo"

ner der seinot er benyttet som redskap i mer enn halve driftstiden.

Trøndelag

40-69 fot Diverse kystfiske etter torsk og torskeartet fisk, samt skall dyr etc. på Vestlandet. Unntatt rekefiske, småhvalfangst og fartøyer !J1ed mer enn halve driftstiden på seinot- og banklinefiske.

Møre og Romsdal- Rogaland

60 fot Linefiske etter piggh~, lange, brosme, torsk og annen og over torskeartet fisk på kystbankene i Nordsjøen, ved Island,

Færøyane og rundt de britiske øyer. Eventuelt kombinert med andre redskaper enn line på de samme banker.

Eventuelt også i kombinasjoner med andre fiskerier i mindre deler av året, unntatt hvalfangst og havfiske etter reker.

Møre og Romsdal - Hordaland

70 fot Bankfiske med line, garn og bunntrål (sistnevnte bare i og over kombinasjon med annet redskap). Eventuelt også i kom-

binasjon med kystfiskerier og med andre redskaper i mindre deler av året, unntatt reke- og loddetrål, samt småhvalfangst.

Finnmark, Troms og Nordland

40 fot Fiske med seinot. Også kombinasjoner med annet fiske i og over mindre deler av året, unntatt i kombinasjon med reke-

fiske og småhvalfangst.

Nord-Norge

Sør-Norge og Trøndelag

17

Tabell A4. (forts.)

Fartøfs- Fartøy- større se

Fiskeri/fiskerikombinasjoner /hjemsted gruppe eng.

fot/BRT/hl

012 Under Ren reketråling.

013 50 BRT Reketråling med kombit].asjoner unntatt i kombinasjon med småhvalfan.r;st.

Nord-Norge og røndelag.

014 Under Ren reketråling.

015 50 BRT Reketråling med kombinasjoner, unntatt i kombinasjon med småhvalfangst.

Møre og sørover.

016 50 BRT Havfiske etter reker med alle kombinasjoner.

017 og over Hele landet.

Fartøyer med fryseanlegg.

Fartøyer uten fryseanlegg.

018 50 fot Trålfiske etter øyepål, tobis, lodde m.m. Eventuelt også og over kombinert med annet fiske i mindre deler av året, unntatt

i kombinasjon med rekefiske og småhvalfangst.

Trøndelag og Vest-Agder.

019 40-79 fot Notfiske etter brisling, mussa og småsild.

Hele landet.

020 inntil 3999 hl Ringnotfiske etter sild, lodde, makrell og havfiske 021 4000-5999 hl etter brisling.

022 6000-7999 hl Hele landet.

023 8000 hl og over.

024 Under Småtråling etter torsk og torskeartet fisk.

200 BRT Møre og Romsdal.

200 BRT Trålint- hele landet.

025 og over Saltfis trålere 026 F erksfisktrålere

027 Fabrikktrålere.

028 Alle Småhvalfangst med kombinasjoner, unntatt kombinasjon med havfiske etter reker.

Hele landet. Også fangst av brugde inngår i 028.

029 Alle Helårsdrevne fartøyer som ikke faller inn under

Bud~ettnemndas

definerte fartøygrupper fra oo1- O 8.

Hele landet.

Budsj.

nemndas fart.-

Fylke masse

Antall

fart. 001 002 003 004

Finnmark 204 99 - l 18

Troms 228 - 52 - 21

Nordland 446 - l 174 -

Trøndelag 65 - - - -

Møre og

Romsdal 359 - l - ^-

Sogn og

Fjordane 94 - ^{- - -}

Hordaland 113 - - -

Rogaland 183 - - - -

Agder/

Østland 169 - - - -

1977 l 861 99 54 175 39

19761) l 844 89 52 155 46

19741) 2 001 54 74 155

19721) 2 057

19701) 2 363

MASSE AV HELÅRSDREVNE FARTØYER2) OVER 40 FOT FORDELT ETTER FYLKE OG FISKERI 1977

Fartøygruppe etter fiskeri

005 006 007 008 009 010 011 012 013 014 015 016 017 018 019 020 021 022

- - - 3 25 - 9 lO - - - 3 - 2 - -

- - 13 14 - 33 27 - - 11 15 - - 11 7 2

72 - - 3 47 - 46 15 - - l 3 - ^- 9 6

- 22 - ^- 13 8 5 - l - - 2 - 2 3 5

- - 49 73 - 22 - - 5 6 14 l 39 7 23 26 11

- 22 24 - - 11 - - 5 - - - 9 6 5 2 3

- - 4 l - - 3 - - 6 2 - ^- 30 2 7 17 15

- - 6 - - - 2 - - 32 36 - l 87 11 - 5 l

- - - 78 58 - 2 13 15 - - l

72 22 81 98 19 86 51 96 57 126 103 26 25 180 41 59 66 38

67 26 79 95 17 85 54 100 47 124 99 52 201 40 200

115 37 103 24 89 51 139 55 127 111 46 198 63 205

150 43 48 209

159 100 58 279

l) Antall farsøyer er bare tatt med for de fartøygrupper som er sammenlignbare med 1977. "I alt"-tallene er sammenlignbare.

023 024 025 026

3 - - 27

2 - - 15

4 - ^- 27

3 - -

14 23 4 4

l - - l

16 - ^-

l - - -

-

44 23 4 74

30

2) Bygger på kartleggingsundersøkelsen for 1976 supplert med opplysninger fra Konsel!ions- og Merkeregistrene samt opplysninger innhentet fra landets fiskerirettledere.

027 028

- -

l 2

- 27

- 9 14

2 2

- ^lO

l

- 2

12 58

12 60

13 78 9 9

~ ~

~

~

029 4 2 11 l 14

l - - - 33 33

-

00

19

B. FISKET I 19 77 SAMMENDRAG

Fangstutbyttet i de norske fiskeriene var 3,2 n1ill tonn i 1977. Dette mengden er omtrent den samme som i 197 6.

Fangstutbyttet de siste ti år har vært følgende:

1968: 2, 6 mill tonn 1973: 2,7 mill tonn

1969: 2,2 mill tonn 1974: 2,4 mill tonn

1970: 2, 7 mill tonn 1975: 2,3 mill tonn

1971: 2, 8 mill tonn 1976: 3,2 mill tonn

1972: 2, 9 mill tonn 1977: 3,2 mill tonn

Samlet førstehåndsverdi av den ilandbrakte fangstmengde var 3040 mill kr. i 1977 mot 2792 mill kr. i 197 6. Årets førstehåndsverdi er den høyeste som noengang er oppnådd, den ligger 248 mill. kr. høyere enn i 1976 som også var et rekordår. Førstehåndsverdien pr. onn økte med 8,6%fra 1976till977.

Samlet førstehåndsverdi for de l O siste årene har vært følgende: (Alle tall i l. 000 kr.)

19 6 8 : l , l

mi~l

kr.

1969: 1,1 mill kr.

19 7 O: l, 4 mill kr.

1971: .. 1,6 mill kr.

1972: l ,6 mill kr.

1973:

1974:

1975:

1976:

1977:

2,0 mill kr.

2,3 mill kr.

2,0 mill kr.

2,8 mill kr.

3 ,O ·mill kr.

Det har ikke skjedd noen vesentlig endring i sammensetningen av samlet fangskvantum fra 1976 til 1977, og økningen i førstehåndsverdien skyldes generell prisøkning.

Tabell Bl viser mengde- og verdiutbytte for de viktigste fiskesorter i 1976 og 1977. Inndelingen i "sildefiskerier" og "torskefiskeriet" har sammenheng med en lignende inndeling i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser, se side xx og tabell A3.

Fiskesorter tatt i "sildefiskerier" er de pelagiske fiskesorter, dvs.

lodde, sild, makrell, hestmakrell og brisling. Også øyepål, tobis, polartorsk og kolmule inngår i denne gtuppen. Fiskesorter tatt i

"torskefiskeriet" omfatter praktisk talt alle gjenværende fiskesorter i fiskeristatistikken, også reker.

I "sildefiskeriene" gikk oppfisket kvantum av sild, makrel, brisling og øyepål ned, mens fangstene av lodde, kolmule og tobis økte noe. Samlet gikk fangstene for "sildefiskerier" ned med ca. 9.000 tonn.

Samlet førstehåndsverdi for "sildefiskeriene" gikk opp fra 1.074 mill.

20

kr. til 1.13 2 mill. kr. Den gjennomsnittlige førstehåndspris pr. tonn gikk opp fra kr. 409 til 433.

I "torskefiskeriene" var det bare uvesentlige endringer i oppfisket mengde av de enkelte fiskeslag. Samlet økte fangstene i

"torskefiskeriene" med 6.000 tonn.

Samlet førstehåndsverdi for "torskefiskeriene" gikk opp fra 1.653 mill. kr. i 1976 til 1.819 mill. kr. i 1977. Den gjennomsnittlige førstehåndspris pr. tonn økte fra kr. 3.149 til kr. 3.426, dvs. en økning på 8,8%.

Tabell Bl.

MENGDE OG VERDIUTBYTTE A V DE NORSKE FISKERIER

I 1976 og 1977.

Mengde i 1000 tonn V er di i mill. kr.

Fiskesorter

19762) 19771) 19762) 19771)

Fiskesorter tatt i

''SILDEFISKERIER'' . . • • . • • • • • . l . 2 626 2 617 1 074 1132 Derav:

Lodde • • • • • • • • • • • • • • • • l • • • • • • 1 972 2113 682 758 Hestmakrell • • • • • • • • • • l • • • l • • • • 5 ^- 2 ^- Makrell . . . 212 182 164 164 Nordsjøsild ^{l l} • • • • l • • • • • • • • l l • • 33 4 47 10 Brisling • • • • • • • • • • • • • • • • • l l l • • 114 34 71 42 Øyepål • • • • • • • • • • • • • o & o $ • • • • • 215 148 75 63 To bis • l . l l • • l • • l • • • • • • • • • • l 44 79 16 32 Annet • • • • • • • • • • • • • • • • l l • • • • 31 57 17 63 Fiskesorter tatt i

"TORSKEFISKERIER'' ^{• • l} • • • • • • • • 525 531 1 653 1 819 Derav:

Torsk • • • • • ' • • • • • • • • • • • • • • • • l 279 298 940 1 089 Hyse • • • • • • • • • • • • • • l • • • • ' l • • 37 30 98 90

Sei • • • • • • • • • • • • • • • l • • • • • • • • 112 112 191 225

Brosme og lange ^{• • • l} • • • • • • l • • • • 39 35 149 134 Pigghå ^{• • • l • • l} • • • • • l . l • • • • • • • • 13 11 31 27 Blåkveite og kveite ^{• • • l} • • • • • • • • • 6 5 30 26 Reker, skalldyr • • • • • • • l • • l . l • • • 28 29 187 199 Annen torskeartet fisk . . . 11 11 27 29 Andre fiskearter • . • • • • l l . ' . . • • . 3 3 40 41 Tang og tare • • • • • • • • • l • • • • • l • • 11 14 6 7 Annet • • • • • • • • • l • • • • • • l • • l • • 15 22 19 41 SUM - Alle fiskesorter ^{• • • l} • • • • • • • • • 3 180 3 187 2 792 3 040 1) Tallene for 1977 er foreløpige tall.

2) Tallene for 1976 er endelige tall og avviker litt fra de foreløpige i 1976-meldingen.

21

C. DRIFTSRESULTATER 1977. SAMMENDRAG.

Driftsresultatene i denne meldingen bygger på opplysninger fra 567 fartøyregnskaper for 1977. (Det tilsvarende antall i 1976 var 627). De utgjør ca. 30 prosent av samtlige helårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot.

Basert på en særskilt kartlegging utført av Budsjettnemnda var det 1.844 helårsdrevne fartøyer over 40 fot i 197 6

¹⁾

Antall fartøyer over 40 fot i Merkeregisteret var pr. september 1976 2. 766.

Bortsett fra visse endringer i fartøygrupperingen etter driftsform, er det ingen vesntlige endringer i opplegget for 1977-undersøkelsen sammenlignet med 197 6-undersøkelsen. Driftsresultatene for de to år er helt sammenlignbare, totalt og for de fleste fartøygrupper.

Totalt sett må 1977 betegnes som et økonomisk godt år for de norske fiskerier. Den samlede førstehåndsverdi av fangstene økte med omlag 9% fra året før, og passerte for første gang 3 milliarder kroner på årsbasis.

Økninger i den samlede førstehåndsverdi gjenspeiler seg også i resultatene fra Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser for helårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot. Brutto fangsinntekt pr. fartøy økte i gjennomsnitt med kr. 163.000 fra 1976 til 1977. Da kostnadsøkningen for de samme fartøyer bare økte med i gjennomsnitt kr. 118.000 pr. fartøy, medførte dette en økning i lønnsevne pr. årsverk fra kr. 73.659 i 1976 til kr. 80.511 i 1977. Også arbeidsgodtgjørelsen pr. årsverk var høy i 1977 (kr. 97.594 mot kr. 85.568 i 1976).

Økningen i lønnsevnen pr. årsverk fra 197 6 til 1977 var fordelt på de fleste fartøygrupper etter driftsform. Nedgang i lønnsevne pr. årsverk hadde bare ringnotsnurperne, fartøyer fra Vestlandet som drev pigghå- og banklinefiske, samt kystreketrålerne i Sør-Norge.

Selv om ringnotsnurperne i gjennomsnitt hadde en lavere lønnsevne pr. årsverk i 1977 (kr. 88.053) enn i 1976 (kr. 130.416) var den likevel over gjennomsnittet for helårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot i 1977.

Budsjettnemnda er imidlertid i tvil om nedgangen i lønnsevnen pr.

årsverk for ringnotsnurperne fra 1976 til 1977 har vært så betydelig som lønnsomhetstallene viser. Samlet førstehåndsverdi av de fiskeslag ringnotsnurperne fisker økte i 1977 sammenlignet med 1976, mens gjennomsnitt fangsinntekt pr. ringnotsnurper i Budsjettnemndas lønnsomhetsundersøkelser var lavere i 1977 enn i 1976. Mye av dette skyldes sannsynligvis unormal lav svarprosent i 1977 fra eiere av større ringnotsnurpere fra Hordaland sammenlignet med 197 6.

Erfaringsmessig er dette fartøyer som i gjennomsnitt har driftsresultater bedre enn gjennomsnittet for landets ringnotsnurpere. Driftsresultatene

1) 1976 er siste år Budsjettnemnda foretok en fullstendig kartlegging av driften for samtlige far- tøyer over 40 fot som er innført i "Register over merkepliktige norske fiskefartøyer".

22

for ringnotsnurpere viser forøvrig stor forskjell i lønnsevnen mellom store og små fartøyer.

Nedgangen i lønnsevnen pr. årsverk for pigghå- og banklinebåter fra Vestlandet har sammenheng med nedgangen i oppfisket kvantum og verdi av pigghå, lange og brosme.

Fabrikktrålerne hadde den klart største økning i lønnsevne pr.

årsverk fra 197 6 til 1977. Dette antas å ha sammenheng med bedre priser på fabrikktrålernes filetprodukter i Storbritannia i 1977, sammenlignet med 197 6. Andre fartøygrupper som hadde stor økning i lønnsevne pr. årsverk var de større bankbåter i Nord-Norge, kystlinebåtene i Nord-Norge, industritrålerne og seinotsnurperne.

Seinotsnurperne, og særlig industritrålerne hadde en svært lav lønnsevne i 197 6, og begge fartøygrupper hadde til tross for økningen likevel en betydelig lavere lønnsevne pr. årsverk enn landsgjennomsnittet for alle helårsdrevne fartøyer over 40 fot i 1977.

Høyest lønnsevne pr. årsverk i 1977 hadde fabrikktrålerne, rekefrysetrålerne, ringnotsnurperne tned tillatt lastekapasitet over 6. 000 hl samt saltfisktrålerne. Forøvrig hadde de fleste av Budsjettnemndas fartøygrupper fra Nord-Norge som fisker torsk og torskeartet fisk en høyere lønnsevne pr. årsverk enn landsgjennomsnittet. Unntatt her var ferskfisktrålerne og garn, juksa- og snurrevadflåten fra Nordland fylke.

Lavest lønnsevne pr. årsverk hadde de minste ringnotsnurperne (lastekapasitet under 4. 000 hl). Dette resultat kan synes merkelig på bakgrunn av de gode lodde fiskeriene i 1977. Da imidlertid svarprosenten er relativt høy for de små ringnotsnurperne (33%) og det dessuten er liten spredning i resultatene, antas

dis~e

å være relativt pålitelige for denne gruppen. Det var særlig på inntektssiden at de minste ringnotsnurperne skilte seg ufordelaktig ut sammenlignet med de større ringnotsnurperne i 1977.

Andre fartøygrupper med særlig lav lønnsevne pr. årsverk i 1977 var fartøy som drev kystfiske fra Trøndelag, kystreketrålerne samt fartøyer som drev brislingfiske og hvalfangst

^{2 ).}

Også flåten fra Vestlandet som fisket torskeartet fisk samt industritrålerne hadde i gjennomsnitt en lav lønnsevne pr. årsverk i 1977. De fleste av disse fartøygrupper hadde også i 197 6 en relativ lav lønnsevne pr. årsverk.

De større fartøyene fra Sør-Norge hadde gjennomgående en høyere lønnsevne enn de mindre fartøyene. Dette gjelder særlig for de tre nordligste vestlandsfylker. I Rogaland og lengre øst var det ingen klar sammenheng mellom båtstørrelse og lønnsevne.

I Nord-Norge hadde de mindre og mellomstore fartøyene gjennomgående en høyere lønnsevne enn de større fartøyene. I

2) Bare 1/3 av fartøygruppens driftstid var på hvalfangst. Den øvrige driftstid er garnfiske etter torsk, industritråling i Nordsjøen, brugdefangst m.m.

23

Nordland gjorde de mindre fartøyene det best i 1977. I Troms derimot de mellomstore fartøyene (som særlig drev bankfiske og rekefiske i Barentshavet i 1977). I Finnmark gjorde både de mindre og mellomstore fartøyene det relativt bedre enn de større fartøyene (vesentlig ferskfisktrålere) i 1977.

Bortsett fra for mannskapene på banklineflåten fra Vestlandet, de minste ringnotsnurperne samt kystreketrålerne i Sør-Norge hadde mannskapene på alle fartøytyper en høyere arbeidsgodtgjørelse pr.

årsverk i 1977 enn i J. 976. Størst økning hadde mannskapet på bankflåten over 70 fot fra Nord-Norge, samt på fabrikktrålerne.

Høyest arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk i 1977 hadde mannskapene på

de større ringnotsnurperne, rekefrysetrålerne samt saltfisk- og

fabrikktrålerne. Lavest arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk hadde

mannskapene på fartøyene fra Trøndelag og Vestlandet som fisker

torskeartet fisk på kysten, samt mannskapene på kystreketråleme.

24

Tabell Cl. SAMMENDRAG DRIFTSRESULTATER 1976 OG 1977 FARTØYER SOM BRUKES VEID GJENNOMSNITT

Fartøygruppe

Alle fartøyer , , , . , , . , . , , , , . , ... , , , , , , . , . , , . , . , Fartøyer i størrelsen:

40-59 fot , , , . , , , , , , , . , . , , , . , , , ... , , , . , . , . 60-99 fot , , , , , , , . , , .. , , , , , . , . , ... , , . , . , , . 100-139 fot , , .. , , , , , ... , , .. , , , , , , , , ... , . , 140 fot og over , , .. , , .. , , , .. , , , , , , . , , , ... , , . Fartøyer med hjemsted i:

Finnmark , , , .. , , . , , . , , .. , , .. , .. , , , , , , , . , ..

Troms . . . . Nordland , , , .... , , . , , , , . , , , . , . , .. , ... , . , . , , Trøndelag , , . , , , , , . , , . , , , . , , , , . , , . , . , , , , . , . Møre og Romsdal ... , . , , . , ... , , , , , , ... , , ... , Sogn og Fjordane , . , , . , , .. , , , , , , , , , , , , , , , , , . Hordaland, Bergen .. , , . , , , , , ... , , . , , , ... , , , . , Rogaland . , ... , , .. , , , ... , , , , , , , , .. , , , ..

Sørland/Østland , , . , , .. , , . , , , .... , , , . , , . , .. , Ringnotsnurpere , , , , , , . , , , , , , , , ... , . , . , . , , ... , Trålere på 200 BRT og over , . , , , , , . , , . , , , . , .. , , . , Alle fart. i "torskefiskeriene"1) , , , , , , , , , , . , , , , . , , , . Alle fart. i "sildefiskeriene"2) . , . , , . , . , . , . , . , , , , ..

Totale bruttoinntekter Kr.

1976

1 256 207

409 791 966 674 2 784 922 5 780 810

1 219 247 1 497 385 85 7 699 418 102 2 111 674 1 121 563 2 584 801 SJ 6 910 290 064 4 401 673 4 855 192 964 957 2 311 405

1977

1419054

510 654 1151 436 2 911 374 5 712 627

1 226 186 1 678 096 973 829 1 301118 2 388 250 1 443 097 2 712 020 696 306 337 041 4 083 841 5 805 054 1168 917 2 382 829 1) Kyst- og bankfiske etter torskeartet fisk, rekefiske, trålere og fabrikkskip.

2) Fiske med not og trål etter sild, makrell, lodde, brisling, øyepål, tobis, kolmule og polar- torsk.

25

FOR VANLIG GODT DREVNE OG VEL UTSTYRTE TIL FISKE ARET RUNDT.

PR. FARTØY

Totale kostnader Lønnsevne pr. årsverk

Kr. Kr.

1976 1977 1976 1977

802 224 920 033 73 659 80 511

205 233 233 929 53 781 69 827

537 597 649 306 68 908 80 289

l 991 451 2 235 988 76 116 66 431 4 021 007 4 117 069 111 267 110 612

768 579 750 792 76 202 82 452

885 237 l 022 375 89 026 97 254

535 643 584 052 54 085 66 367

242 382 764 935 38 986 89 917

l 369 891 l 573 561 85 207 93 736 641 916 916 608 68 554 67 974 l 756 498 2 067 101 107 973 82 303

388 660 517 904 37 325 52 134

17 4 415 188 338 46 314 57 090 2 869 567 3 057 504 130 416 88 053 3 764 136 4 232 415 63 771 96 450 576 768 677 297 68 053 85 073 l 556 382 l 777 203 100 251 79 051

Arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk. Kr.

1976 1977

85 568 97 594 57 267 70 474 76 864 90 711 103 037 111 742 126 934 137 808 86 567 97 086 92 658 110 052 66 293 78 850 48 138 98 029 97 106 108 992 81 875 86 310 122 432 123 952 64 272 84 868 61 432 69 145 135 255 128 012 100 811 125 194 76 663 92 489 113 209 116 892

26

Tabell C2. DRIFTSRESULTATER 1976 OG 1977 FOR VANLIG GODT TIL FISKE GRUPPERT ETTER HJEM-

GJENNOMSNITT

Driftstid Antall Totale

Fartøy i uker årsverk bruttoinntekter

hjemmehørende i: kroner

1976 1977 1976 1977 1976 1977

Finnmark

40- 59 fot • • • • • l • • l . l • • 39,9 38,3 4,5 4,5 599 896 726 200 60- 99 fot • • • • • • • • • • l • • 36,4 36,9 5,6 p,7 908 063 l 410 381 100-139 fot ^{• • l • • l} • • • • • • • 33,7

. .

12,7

..

3 358 771

. .

140 fot og over ... l. ^{t • •} 30,1 36,9 13,0 12,5 4 871 556 4 142 161 Troms

40- 59 fot • l ' • • l • • • • • • • 37,1 37,4 3,9 3,8 472 251 578 270 60- 99 fot ^{• • • l} • • • • • • • • • 37,0 33,3 7,8 8,1 l 428 764 l 826 188 100-139 fot • • • • • • • l • • l • • 32,4 36,2 11,6 11,6 3 601 263 3 722 399 140 fot og over ^{• • l} • • • • • • • l 30,3 33,1 17,7 12,6 5 867 973 4 471 778 Nordland

40- 59 fot • • • l . l • • • l l • • 37,5 37,4 4,6 4,9 479 073 586 875 60- 99 fot l l • • l • • ' • • • • • 39,0 35,9 7,3 6,2 882 642 866 384 100-139 fot ^{• • l l} • • • • l • • l . 31,2 34,6 14,1 12,6 3 278 969 3 489 454 140 fot og over • • • • • l • • • l . 29,4 36,5 14,1 13,5 3 706 956 4 659 968 Nord- og Sør-Trøndelag

40- 59 fot • • • • l ' • • • • • • • 39,9 39,7 3,6 4,0 258 587 400 243 60- 99 fot l • • l • • • • • • • • • 36,4

. .

6,9

. .

821 583

. .

100-139 fot ^{• • • • • l} • • • • • • •

. . . . . . . . . . ..

140 fot og over

... l. . . . . . . . . . . . .

Møre og Romsdal

40- 59 fot . • • • • • • • • l . l . 39,7 40,0 3,7 4,0 316 647 479 965 60- 99 fot • • • • • • • • • l • • • 37,2 39,3 6,9 6,7 l 056 047 1195 491 100-139 fot ^{• t l} • • • • • • • • • • 35,1 33,4 10,1 10,5 2 758 266 3 056 293 140 fot og over ^l l . ' • • l • • l . 36,5 35,9 18,9 18,5 6 716 247 7 646 519 Sogn og Fjordane

40- 59 fot ^{l l} • • • • • • • • • l . 39,6 37,4 4,0 4,0 310 909 408 268 60- 99 fot ^{• • • l} • • • • • • • l . 39,4 36,4 8,8 9,9 l 465 220 l 537 778 100-139 fot ^{• l} • • • • • • • • • • • 41,2 39,2 9,3 9,2 2 063 264 2 300 400 140 fot og over ^{• l} • • • • • • • • •

. . . . . . .. . . . .

Hordaland/Bergen

40- 59 fot ^{l . l • • l • • • l • • l} 40,3 43,9 2,8 2,7 256 045 289 408 60- 99 fot ^{• l l • • l • • l • • • •} 39,8 41,1 4,0 4,4 604 174 871 260 100-139 fot

...

^{36,9 33,7 10,5 9,8} 3 026 349 2 510 602 140 fot og over ^{• l} • • • l . l • • • 35,3 32,0 13,0 12,6 6 071 586 5 882 508 Rogaland

40- 59 fot • • • • • • l l • • • • • 40,5 41,1 2,5 2,5 258 758 278 224 60- 99 fot ^{• • • l} • • • • • • l • • 42,0 42,2 3,7 3,6 588 103 723 954 100-139 fot . • • • • l . l • • • l . 38,3 41,5 5,8 4,7 1166 828 l 260 796 140 fot og over ^l • • • • • • • • • •

. . . . . . . . . . ..

Sørland/Østland

40- 59 fot ^{• l . l} • • • • • • • l l 41,6 43,1 2,4 2,5 273 312 312 819 60- 99 fot ^l • • l . l . l • • • • • 43,5 43,3 3,3 3,7 537 993 680 550 100-139 fot ^{l l} • • • • • l l . l • •

. .

^-

..

^-

. .

^-

140 fot og over ^{l l l • • • l • • • l - - -} - ^{- -}

27

DREVNE OG VEL UTSTYRTE FARTØYER SOM BRUKES ARET RUNDT.

STED OG STØRRELSE.

PR. FARTØY Totale kostnader

kroner 1976 1977

279 073 315 735 521 086 780 462

2 715 210

..

3 555 331 3 499 551 220 152 260 828 641 640 760 929 2 507 166 2 830 908 4 017 889 3 326 326 226 760 247 267 421 216 482 221 2 466 010 2 745 903 3 248 633 3 851 478 157 326 176 240

457 523

..

. . . .

. . . .

163 989 246 781 570 714 700 861 l 944 004 2 299 737 4 478 530 4 906 983 160 530 184 374 801 480 893 116 l 295 699 l 510 097

.. . .

191 029 203 628 429 654 608 737 2 108 423 2 179 564 4 050 723 4 354 347 158 701 172 762 446 790 511 716 988 515 l 035 186

. . . .

156 615 165 919 437 854 506 284

..

-

- -

Lønnsevne Fiskerlott pr. årsverk

kroner

pr. årsverk kroner 1976 1977 1976 1977

71 688 91503 68 796 86 681 68 939 94 582 71911 96 118 50 807

. .

^{93 988}

. .

101 001 51 223 98 968 89 460 64 475 84 068 63 722 79 295 101 096 131 351 93 160 120 739 94 330 76 890 89 219 98 345 104 525 90 851 92 807 92411 55 130 69 788 55 884 67 976 63 084 61 916 59 019 69 705 57 818 58 979 77 034 81187 32 429 59 853 71188 95 911 28 444 55 469 37 926 53 232

52 737

. .

^{54 652}

. .

. . . . . . . .

. . . . . . . .

41 346 58 232 45 897 62 729 69 947 73 650 74 008 81 679 80 606 71871 84 688 90 828 118 220 148 354 107 058 125 068 37 542 56 397 46 211 58 227 75 123 65 132 80 369 72 697 82 903 86 168 92 610 94 622

. . . . . . . .

23 148 32 278 45 745 54 657 43 911 60 162 64 517 82 809 87 359 33 949 85 595 78 754 155 895 121 170 127 461 124 094 39 359 43 004 51 099 56 958 38 698 59 623 65 540 84 356 30 700 48 414 68 789 99 381

. . . . . . . .

47 758 58 057 59 980 67 117 30 437 47 614 69 934 81 751

-

-

. . . .

-

-

- -

Arbeidsgodtgj.

pr. årsverk kroner 1976 1977

68 972 86 924 76 930 99 540 111 482

. .

122 588 118 337 64 012 80 743 96 190 124 956 112 821 121 206 109 633 118 419 56 284 68 261 60 202 71199 92 737 107 591 91 677 119 432 38 212 53 546 61 085

. .

. . . .

. . . .

46 262 63 404 77 356 86 057 104 221 113 337 126 141 144 283 46 853 58 504 85 576 78 126 105 622 109 471

. . . .

46 193 55 302 68 434 86 443 106 231 99 126 162 919 156 977 51171 57 015 66 700 85 603 78 925 107 809

.. . .

60 543 67 838 71198 81 965

. .

-

- -

28

Tabell C3 DRIFTSRESULTATER 1976 OG 1977 FOR VANLIG GODT

TIL FISKE ARET RUNDT.

Driftsform

Torskeartet fisk (unntatt rene trålere).

001 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på

kysten og kystbankene, Finnmark ... . 002 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på

kysten og kystbankene, Troms . . . . 003 Garn-, juksa- og snurrevadfiske på

kysten og kystbankene, Nordland ... . 004 Linefiske på kysten og kystbankene,

Troms og Finnmark . . . . 005 Linefiske på kysten og kystbankene,

Nordland . . . . 006 Diverse fiskerikombinasjoner, Trøndelag ..

007 Diverse kystfiske etter torskeartet fisk m.m., Vestlandet . . . . 008 Banklinefiske, Vestlandet . . . . 009 Bankfiske med line, garn m.m., Nord-Norge 010 Seinotfiske, Nord-Norge . . . . 011 Seinotfiske, Trøndelag og Sør-Norge .... .

Reker

012 Ren reketråling Nord-Norge og Trøndelag ..

013 Reketråling med kombinasjoner. Nord:Norge og Trøndelag . . . . 014 Ren reketråling, Sør-Norge . . . . 015 Reketråling med kombinasjoner, Sør-Norge.

016 Rekefrysetrålere, hele landet l) ... . 017 Havreketrålere uten fryseri. Fartøyer

50 BRT og over, hele landet l) ... .

"Sildefiskerier"

018 Trålfiske etter lodde, øyepål, to bis m.m., Vest-Agder, Vestlandet og Trøndelag .... . 019 Notfiske etter brisling m.m., hele landet .. . 020 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet

inntil 3999 hl . . . . 021 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet

4000-5999 hl . . . . 022 Ringnotsnurpere. med tillatt lastekapasitet

6000-7999 hl . . . ' . . . . 023 Ringnotsnurpere med tillatt lastekapasitet

8000 hl og over . . . , ... .

"Trålere"

024 Trålere under 200 BRT, Møre og Romsdal . 025 Saltfisktrålere 200 BRT og over ... . 026 Ferskfisktrålere 200 BRT og over 2) .. , ..

027 Fabrikktrålere . . . . Hvalfangst

Antall årsverk

1976 1977

4,6 6,3 5,2 5,2 5,2 2,9 3,2 9,8 8,9 6,0 6,3

2,1 3,2 2,2 2,6 10,0

3,8 5,3

4,4 13,9 35,4

4,6 6,5 5,3 5,3 5,1 3,1 3,0 10,2 8,8 6,9 6,2

2,1 3,2 2,2 2,8 12,5 7,2

3,6 5,1 10,2 11,8 12,5 12,7 5,5 20,7 12,9 34,9 028 Småhval- og brugdefangst, hele landet . . . . 4, 7 4,7

Annet

029 Andre helårsdrevne fartøyer ... , . . . . 10,1 8,5 l) 016 og 017 var slått sammen til en gruppe i 1976.

GJENNOMSNITT Totale bruttoinntekter

kroner

1976

614 888 909 969 526 534 818 477 614 760 173 559 265 433 l 737 264 l 351 480 612 424 617 587 205 013 408 611 239 773 276 936 3171854

652 936 448 000

1977

742 251 l 032 903 617 430 l 090 293 753 271 234 822 326 427 l 900 421 l 933 024 l 078 096 817 065 265 252 453 199 232 628 341 351 5 101 971 l 939 609

830 168 611 357 2 254 934 3 637 665 5 334 554 6 125 341 749 538 1143 282 . . 7 560 162 3 827 276 4 275 647 10 680 052 14 377 646 492 796 573 235 2 262 819 2 047 565 2) Hekktrålere på 200 BRT og over i 1976. Ferskfisktrålere på 200 BRT og over i

for 55 fartøyer derav hele 54 ferskfisktrålere.