12 • JUNI 1975 24

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12 • JUNI 1975 24

12. JUNI 1975.-61. ÅRGANG

24

A V l N N H O L D E T l D E T T E N R.:

Side

Stortingstrykksaker mottatt i mai 399 Nye fiskefartøyer . . . 399 Verdi av utførsel av fisk og fiske- prod. jan.-april. . . 399 Meldinger fra Fiskeridirektøren

. .

400

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN

Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirek- toratets kassakontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40.00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

394

F.· G. nr. 24, 12. jun-i 1975

Fiskerioversikt for uken som endte 8. juni 1975.

Det var bra værforhold i uken som endte 8. juni. l Finnmark går vårfisket sin gang og trålere og juksabåter har ingen større vansker med å oppnå de kvoter som er tildelt dem under den nåværende regulering. l Østfinnmark har en også hatt en del torskefangster med not. l Troms er det ingen fart i det lokale fiske. l Vesterålen foregår litt linefiske og ved Ris- vær i Lofoten samt for Salten og Nord-Helgeland en del sei- notfiske. Seinotfiske har man også for Sør-Trøndelag og litt på Nordmøre. Fisket videre sørover var omtrent som ventelig for årstiden. l det pelagiske fisket hadde man en del silde- fangster fra Nordsjøen, industritrålerfangster og bra med driv- garnmakrell.

Dypvannsfisk.

Østfinnmark:

Herfra meldes det om jevnt

godt

fiske

med

juksa og trål. Det · tas også tor.

skefangster

på opptil

25

tonn med not.

Vestfinnmark: gt ·stort antall juksabåter .

tar fra 300 · opp- -til

500

kg pr.

·snøre

i gj ennnmsnitt og det er ingen

store vansker

med

å

fylle ukekvotene på l

200

kg pr. mann.

Line er

det mere usikkert med. For Honningsvåg meldes det om 120 kg pr. stamp, for Havøysund bare 60 kg. Tre trå}ere kom til Honningsvåg med 19,

43

og

45

tonn,

en til Havøysund

med

20

tonn, talv til Hammerfest med gjen- nomsni:tr tlig

30

tonn (som

er

ukdcvoten) og

en

til

Sørvær

med 3 7 t· onn.

Vårfisket ga

ukeutbytte

av

fisk på 3 629 tonn, hvorav

2 7 58

tonn tors<lc mot henholdsvi· s 2 283 og

l

709 tonn uken før.

I aH

har vårfisket gitt 34 O 11 tonn fir

sk mot 43 253

tonn i fjor.

Torskeutbyttet

utgjør

28

055 tonn mot 35 849 tonn i fjor.

Av '

torsken er det hengt 7 255,

·

saHet 3 908

·

og file- tert 15 912 tonn mot henholdsvis

4 837, l

O

298

og 18 464 tonn i fj· or.

Troms: Fisket

må overveiende karal(lteriseres

som

lite.

En

.del av de

større

båtene deltar i Finnmark. Vannvåg melder om

seigarnsjarker

med

gjennoms,

nittlig 600 kg og

Sommarøy

om

400

kg. Ti.l

Sommarøy

kom en linebåt fra

Finnmark

med

43

tonn steinbit og lokale linebåter hadde

3 000 kg brosme. Til Vannvåg

kom l tråJler fra Finnmark

med 25

tonn, til Torsvåg

l

med 58 tonn, til Tromsø 6 med

30-7 5 tonn, og

til Husøy l

1ned 29

tonn.

V e:sterålen: 11 trålere landet 40

til 90 tonn i Vesterålen,

3

trålere ca. 80 tonn hver i

Ves~tlofoten

og 2 trålere

70

og

90

tonn i

Østlofoten.

Trålere, ·

som

leverer 90 tonn har ut-

nyttet

2

uke11

s

leveransemulighet. I V

ester ålen

hadde man

for

øvrig brosmefangster på l 500

kg på Ene og blåkveite-

fangster på

opptil 3 500 kg

llandbrakt fisk

i Norges Råfisklags distrikt i tiden 1. januar-

25. mai 1975

etter innkomne sluttsedler.

Tonn råfiskvekt.

1 Varanger, Vardø og Tana so- renskr. av Finnmark fylke (pris- sone 1).

2 Hammerfest og Alta sorenskr.

av Finnmark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenskr. av Troms fylke og den del av Trondenes som ligger i Senja (prissone 2- 3).

3 Resten av Troms fylke og Nord- land unntatt Brønnøy sorenskr.

(prissoner 4, 5, 6).

4 Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøndelag (prissoner 7-8).

6 Nordmøre (prissone 9).

Anvendt til

Fiskesort I uken I alt Fersk Frysing Salting Henging Herme- Dyrefor Opp-

Prissone l. Vardøl Torsk ... l 683

Sei . . . 110

Brosme . . . 3

Hyse . . . 207

Kveite ... . Rødspette ... . Blåkveite . . . 22

Uer . . . l Steinbit. . . 135

Reke ... . Annen fisk ... . 19 017 958 54 2 244 5 608 129 247 27 223 11150 l 756 25 222 l 840 5 42 566 129 247 27 2 999 59 3 3 4464 142 26 136 tikk maling 155 23 3 32 11 I alt ... 2 161 23 289 493 14 740 3 064 4 768 187 34 3 Prissone 2-3. Tromsø² Torsk ... l 966 Sei . . . 495

Brosme . . . 31

Hyse . . . 225

Kveite... 2

Rødspette .... Blåkveite . . . 4

Uer . . . 7

Steinbit. . . 9

Reke . . . 134

Annen fisk . . . . 6

I alt ... 2 879 Prissone 4, 5, 6. Svolvær³ 35 173 4582 790 4565 99 l 99 343 158 999 93 46 902 621 55 586 84 l 146 7 299 4 l 803 Torsk ... l 377 45 456 l 441 Sei .. .. .. . .. . 444 4 191 187 Brosme . . . 20 619 15 Hyse . . . 145 3 974 422 Kveite... 2 88 87 Rødspette . . . . 32 30 Blåkveite . . . 7 192 5 Uer . . . 8 405 218 Reke . . . .. . 22 247 38 Annen fisk . . . . 19 596 63 I alt ... 2 044 55 800 2 506 Prissone 7-8. Trondheim⁴ Torsk . . . 36 2 401 887 Sei . . . 94 2 817 120 Lange . . . l 176 Brosme . . . 6 157 2 Hyse . . . l 90 84 Kveite... .. .. . l 40 40 Uer . . . 3 67 63 Reke . . . 21 154 154 Krabbe . . . l l Annen fisk . . . . 5 154 123 I alt . . . 168 6 057 l 474 Prissone 9. Kristiansund⁵ 17 430 2 870 13 3 330 15 94 191 151 700 5 24 799 13 008 l 632 2 2 562 l 2 187 184 209 187 17 974 109 715 3 4 4 835 Torsk . . . 4 l 756 252 l 284 Sei . . . 35 2 579 78 697 Lyr... l Lange ... . 66 65 l 472 4 l Blålange .... . Brosme . . . 8

229

l 184 8

Hyse ... . Kveite ... .

303 90 210

13 3 10

Uer ... . 75 29 46

Reke ... . 65 65

Krabbe ... . l

10 689 476 132 45

5 5

40 11 392

17 912 864 118 216

3 152 19 265

795 908 63 57

22 l 845

212 l 009 464 229 752

Annen fisk ... . 64 47 14 3

--- I alt . . . 48 6 807 568 2 336 2 669 Råfisklaget i alt 7 300 138 855 6 844 60 684 38 235

6 280 l 181 645 484

9 8 600

12 627 l 403 480 327

49 14 886

570 l 038 113 98 2

2 l 823

8 564 3 424 3

l 002 31 079

153 120

273

468 39 4 445

956

40 36

3 80

l 497 24

2

63 89

123 35 35

42

82 124

231

231 393

F. G. nr. 24, 12. juni 1975

395

Fisk brakt i land i tiden

Anvendt til

1. januar-1. juni 1975 Siste

Herme- Opp- i distriktene til følgende ^{Fiskesort uke I alt} Fersk Frysing Salting Henging tikk maling

salgslag: ^{Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn} Tonn Tonn

Sunnmøre og Romsdal fiskes alslag

Torsk • • • • • • o • • • 800 13 910 l 035 7 180 5 695

Sei ... 20 8 780 l 490 690 5 730 860 10

Lange ... 300 2 500 690 l 520 290

Blålange ... 155 155

Brosme ... 50 l 470 l 470

Hyse

...

50 930 145 645 140

Pigghå

...

20 20

Steinbit ... 110 110

Kveite

...

25 10 5 10

Flyndre

...

5 5

Uer ... 10 10

Lyr • • • • • • • • • • • o 10 10

Reker ... 360 360

Annen fisk ... 20 20

I alt

...

l 220 28 305 3 430 8 995 14 720 l 150 lO Sogn og FJordane

Fiskesalslag

Torsk

...

2 276 144 132

Sei ... l 2 910 66 389 2 100 355

Lyr ... 2 72 72

Lange ... 60 752 500 252

Brosme

...

10 375 15 360

Hyse • • • • • • • o • • • l 45 41 4 Pigghå

...

4 629 2 943 l 686

Hummer

...

2 2

Annen fisk ... l 45 45

I alt ^{• o . o o} • • • o • • 77 9 106 3 268 2 090 3 096 607 45 S/L Hordafisk

Torsk • o • • • • • • • • 4 57 57

Sei ... 115 263 162 31 70

Lyr ... l 12 12

Lange ... 13 53 5 48

Blålange ... 2 9 9

Brosme • • • • • • o • • 6 47 30 17

Hyse

...

2 7 7

Uer ... l l

Kveite ^{• • l} • • • • • • 8 8 Flyndre ^{• l l l • • • •} l l Skate ^{l l • • • l • • • •} 2 8 8

Pigghå ^{• o} • • • • • • l 19 803 518 285

Reke ... 2 6 5 l

Krabbe

...

Annen fisk ... 3 68 68

I alt

...

170 l 343 890 317 136 Rogaland

fiskesalgslag S/L

Torsk ^{l • • • l} • • • • • 200 147 12 41 Sei ... 2 884 221 2 292 371

Lyr ... 90 90

Lange ... 63 41 22

Brosme • • • • l • • • • 46 31 15

Hyse ... 83 60 23

Flyndre ^l • • • • l • • 3 3

Pigghå ... 200 200

Skate ... 216 180 36

Reke ... 32 32

Annen fisk ... 208 208

I alt

...

4 025 l 213 2 363 449 Skagerakfisk S /L

Torsk • • • • l l • • • • 35 483 483 Sei ... 34 245 245 Lyr ... 6 101 101

Lange ... 3 59 59

Hyse

...

44 44

Pigghå

...

22 22

Rogaland Fiskesalgslag SIL tall Flyndre • • • • l . l . 8 8

frem til 25. mai. Reke ... 11 468 303 165

Fjordfisk ·S/L til 18. mai. Annen fisk ... 12 460 460

I alt

...

102 1890 l 725 165

Fiskesort

Fjordfisk SfL Torsk ... . Sei ... .

Ly~.·.· ... . HVlttmg ... . Flyndre ... . Lange ... . Pigghå ... . Reke ... . lereps . . . Annen fisk ... . I alt ... .

Siste uke Tonn

Lofoten: Det foregår seinotfiske på RisværfeHet med fang, ster opptil 20 tonn.

Helgeland/Salten: Også her tas det · seinotfangster på opptil godt 20 tonn. Det foregår · selvsagt en del

• småfiske.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: Det meldes om en dellinefangskr på Sklinna- og Trænabankene for lo- kale båter. I Sør-Trøndelag ga seinotfisket denne uke 215 tonn i låssatte og 80 tonn i håvete fangster.

Nordmøre: 7 trålere leverte 7-16 tonn, i aH 80 tonn små· sei. Det klages over smått seinotfiske. To frungster på til sammen 5 tonn ble håvet og 13 fangs- ter på 2-10, i alt 75 1 tonn 1åssatt. En linebåt kom fra Egga med 30 tonn.

Sunnmøre og Rom · sdal: Det gi• s uttrykk for at bank- linefisket er · slapt i år. Fra kyst og nærmere bankom- råder ble det i uken landet

⁴⁴⁵

t· onn, hvorav 25 . tonn

• torsk,

55

tonn sei, 265 tonn lange, 3 1 tonn blålange, 60 tonn brosme, 5 tonn kveite og 18 tonn ska• te var de

vi~tigste

poster.

Fjerne farvann: Til Ålesund kom 'det tre rekefiske- fartøyer fra Grønland. «Ramoen», • som også hadde levert annebsteds, hadde 14 tonn, «Pero» hadde 250

· tonn og «Bergehorn» 21 O tonn frossen vare. Fra Finnmarksfeltene kom 3 fabrikkskip, nemlig «Hav- strand» med 640 tonn, «Labrador» med 265 tonn og

«Peder Huse» med 480 tonn, alt frossen filet.

Sogn og Fj-ordane: Bare små leveranser fant sted denne uke, men det opplyses at 25 .Iinebåter er ute og deltar i vanlig bankfiske. Ukepartiet utgjorde 43 tonn.

Hordaland: Det meldes om 20 tonn levende små- sei,

35

tonn s' løyet konsumfisk og 4 tonn pigghå.

I alt Tonn

118 9 33 5 27

6 68

147 17 101 531

Fersk Tonn

118 9 33 5 27

6

147 68

17 27 457

Anvendt til

Frysing Henging Salting Hte'rkmke- 0 P 1

P-

l mamg Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

71 ³

71 3

Rogaland: Her ble rekeutbyttet 3 tonn, utbyttet av

· sløy et fi. sk

l

00 tonn og av låssatt levende fisk (små-

· sei) 130 tonn. Det opplyses a:t småseien nå er mindre enn før.

Skagerrakkysten: Det ble landet 7 tonn

^ko~te

og l O tonn rå reke samt 7 O tonn konsumfisk

Oslofjorden: Her hadde Fjordfisk 3,6 • tonn reke og

5,6

tonn konsumfisk.

Pelagiske sorter.

Nordsjøsild: Det ble landet 5 858 hl nordsjøsild sør for Stad. Herav ble 4 527 hl anvendt til frysing, 436 hl ti1 l . salting og 895 hl til mel og olje. Fangstene er blibt ta:tt nordO'st av Muclde Flugga og det meldes om økende fi· ske. Det er ikke anledning til å fi.ske for levering til mel og olje. Silden • som er lev· er• t til slik anvendelse er \'lkadet sild.

Feitsild: I Noregs SHdesalslags distrikt ble det fis- ket 15 hl til sa1ting og i distriktet Buholmråsa-Stad

36,5

hl til agn.

Tobis: Det ble landet 11 767 hl til mel sør for Stad.

Øyepål: Leveransene sør- og nord for Stad ble på 63

565

og 7 092 hl. Det ble lever . t 268 hl till for, det øvrige til mel og olje.

Kolmule: Dette fiske er på det nærmeste avsluttet . Det ble landet 520 hl til mel og olje nord for Stad.

Sommerlodde: Det ble fis · ket 5 151 hl på Varanger- fjord.

Makrell: Det foregår godt drivgarnfi · ske og også noe dorgefislæ med størst utbytte i sør- og østlige om- råder. Ukefangsten dreier seg om 658 tonn.

F. G. nr. 24, 12. juni 1975

397

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makr·ell uken 2/6-8/6 og pr. 8/6 1975

I uken I alt

Feitsildfiskernes Salgslag, Hl Hl Harstad

(Grense Jakobselv- Buholmråsa)

Feitsild ... - - Småsild • • l . l • • • • • - - Lodde ^l • • • • • • • • • • 5 151 5651 294

Øyepål ... - -

Polartorsk • • • • l • • •

= l

To bis ^{• • • • •• l} • • l • • 388 -

Kolmule ^{• • •}• • •• l . - I alt ... 1 5 1511 5651 6821 Feitsildfiskernes Salgslag,

l

Trondheims kontoret.

(Buholmråsa- Stad)

361

^{l 639}

Norsdsjøsild ...

Feitsild ... 110

Småsild ...

70~1

^-

Øyepål ... 100 721 To bis • • • •• • • l . l • • 520 Kolmule ^{• l • •}• • • • • 520 47 466 I alt ... 1 7 6481 150 4561 Noregs Sildesalslag

(Sør for Stad)

Nordsjøsild ... 5 858 35 345 Feitsild ... 15 15

Småsild

...

- 13

Øyepål ... 63 565 873 577 Lodde

... .... .

- l 118 To bis ^{l • • l l . l} • • • l . Il 7671 252 548 Kolmule ... l ₃₂ 6~1 Vincersild ... j

- l

I alt ... 1 81 20511 195 3001 I alt ...

Nordsjøsild ...

Feitsild ... Småsild • • • • • l • • • •

Vintersild l • • • • • l .

Fjordsild ^{• •• • •• •• l} Sild i alt ... ,

« «pr. 9/6 - 74 Lodde ^l • • • • • • • • • •

Øyepål ...

To bis

... .

Polartorsk l • • •• l • •

Kolmule ... ·l

Makrell (tonn) pr. 25/5 Norges Makrellag SfL.

Feitsild.fiiskernes Salgslag Trondheim

' Makrell 1 alt ... ,

« « pr. 9;6 - 74 Brisling

(skjepper) l

Sør for Stad ...

Nord for Stad .... Brisling i alt ...

·j

« « pr. 9/6 - 74

5 858 36 - - -

5 151 70 657 11 767 - 520

36 984 125 13 - 6 845 43 9671 41 601

5652412 974 298 253 068 388 80 150, 88 09516 960 3161 9 024 079 325 l

125 1

-

-,

3~1

_{3 907} ^{l 1251}

- 12 610

oool

- 2 4 340

- ,1

2614 3401 - 431 572,

Fersk, Eksport

l

Hl

- - - -

-

-

-

- l

- - - -

- -

- l

l

1871

-

-

-

- -

-

-

l

l 1871

l 187 - -

- 3 057 42441 3 961

- - - - -

= l

91

- 120 911

~l

3 342 901

Brukt til ising

l

^Frysing

l

Innen!. Konsum

l

Agn

Hl Hl

- -

- -

- 45 013

~ l

^----

-l

^{45 0131}

- 214

74 -

- -

- -

- -

- ^-

741 2141

- 28 781

- -

13 -

- -

- -

- -

- -

- -

131 28 7811 - 28 995

74 -

13 -

- -

3 788 -

3 8751 5 400 - -

- -

-

28 9951 23 316 45 013 - -

- - - 1 45 0131 - 184 687

3 698 207

-

-

6981

865 2071

l 411

= l = l

=l =l

Hl

-

-

-

- - - -

- l

- 36 _ J

= l

361

- - -

-

- - - -

- l

- 36

- - - 54 361

-

-

- - -

= l

118 - 1181 l 464

= l

=l

Salting

l Herme-l Dyre-

_{tikk fiskefor} ^og

l

^Mel _olje ^og

Hl

- - - - - - -

- l

l 425 -

- - - - l 4251

2 930 15 - - - - - - 2 9451

4 355 15 - - - 4 3701 6 796

-

-

- -

-

= l

6 -

~l

12d l 2571

950

Hl Hl Hl

=l

- -

- -

28 087 5 578 194

~ l =l

^{- -}

388 -

- - 1 28 08715 578 582

l

- - -

- - -

- - -

- l 901 98 820

-

sool

⁵²⁰

- 46 966

- 1 2 4011 146 306

-1

-

^_l - l

^{2 447} -

- - -

- 5 427 868 150

- - l 118

- 532 252 016

= l

^{-- l 32 684 -}

- 1

^{5 9591} l 156 415

- - - - -

s43l

-

- -

- -

= l

l

= l

39/

718~1

71 8361 248 549

-

- -

-

-

= l

l

28 087 7 328 532 - 500

2 447 - -

-

- 2 447

l 531 5 579 312 966 970 252 536 388 79 650 36 44716 878 856 12 681 8 826 711

l 4

- -

J/

⁴

374051' 2499 412

4 340 -

41 7451 2499 412 20 965 157 766

1 Herav 2606 734 skj. havbrisling. Kystbri:ding 3 266 skj. ² Herav matmel 956 437 skj. ³ Herav 29 tonn til filet.

398

F. G. nr. 24, 12. juni 1975

Mottatt i mai.

St. 1neld. nr. 99.

(1974-75)

Om verksemda til Statens Fiskarbank 1974 m.v.

rekneskap såret

St. fJTjJ. nr. 121.

(1974-75)

Om bevilgning til ekstraordinære støttetiltak for fiskeherme- tikkindus·trien.

St. fJrjJ. m. 125.

(1974-75)

Om ekstraordinære støbtetiltak fiskerinæringen for året 1975.

St. jn'jJ. nr. 172.

(1974-75)

Om videreføring av forskningsprosjektet «Sur nedbørs virk- ning på skog og fisk.»

Verdi av utførsel av fisk og fiskeprodukter, sel- fangst- og hvalfangstprodukter jan.-april 1975

Jan.-april 1000 kr.

Fisk og fiskeprodukter

Fisk, krepsdyr og bløtdyr ... . Fisk, krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert Sildolje og annen fiskeolje ...•...

Tran (herunder haitran og høyvitaminholdig tran og olje) ...•.... Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) ... . Mel og pulver av fisk, krepsdyr eller bløtdyr .... . Tang-og taremjøl ... . Andre fiskeprodukter

528 683 110 942 32 625 14 366 58 069 133 430 l 188 3 585 I alt 882 888 Mot i alt jan.-april 1974 l 167 291 Hvalfangstprodukter :

Hvalkjøtt . . . 222 Hvalolje ...••...

Sperm- og bottlenoseolje . . . l 112 Hvalkjøttekstrakt . . . 260 Kjøttmjøl . . . 22 Andre hvalfangstprodukter . . . 282 I alt l 898 Mot i alt jan.-april 1974 l 574 Selfangstprodukter :

Selolje ... . 25 Rå og beredte pelsskinn av sel,

Kobbe eller klappmyss . . . 13 493 - - - - - I alt 13 518 Mot i alt jan.-april 1974 18 501

- - - -

M/TR «SKINNEY»

A.s Storviks Mek. Verksted, Kristiansund N , har levert ytterligere en hekktråler av verkstedets type

«R-155-A», og denne gang tf.l det islandske rederi Skinney L. t.d., Hornafjørdur. Skipet er bygget til Det N ors· ke Veritas klasse + ^{l. A.l.} «Hekktråler is «C >»>

t)g etter Skipskontrollens regler for fiiSke i fjerne far- vann.

Den nye tråtler - «Skinney» - har lengde o.a. på 46,45 m, lengde mellom pp. er 40 m, bredden på spant 9 m og dybden i riss til tråldekk 6,5 m.

Skipet har to gjennomgående dekk, åpen bakk, softno-se forstevn og er spesialkonstruert under vann- linjen. Det er helsveist og bygget med tverskipsspant . Dobbeltbunn · tanker forenom ma'Skinrommet er brennolje- eUer ballasttanker, forpeaken er ballast- tank, · sidetanker i maskin, smøroljetanker og hydrau- liske tanke r samt akterpeak ferskvannstanker.

Lasterommet for fisk på 280 m

³

netto ligger midt- skips under hoveddekk Det er isolert for

^--7--

25° C.

Behandlingsrommet for fisk aktenfor innredningen på hoveddekk er arrangert for rasjonell drift og ut- styrt med sløyemasl <'in, hydrauli• sk drevne transport- bånd og hydr. drevet fiskevaskema:slcin. Lasterommet er uts• tyrt med et elek.trisk drevet transportbånd og kjøles ved anlegg levert av Kværner Brug A /S .

For arbeid med • trå'! og trålutstyr er det montert en bipodmast av verkstedets fabrika • t og en bompost i akterkant av dekkshus. Trålvinsjer med hovedtrom- mel for l 000 fv. 3" wire, komb. anker og sveipevinsj samt en Capstan er hydraulisk drevne og produkter fra A /S Hydraulik.

«Skinney» er utstyrt med MAK, type 8M 451 AK 8 syl. diesel hovedmotor på l 500 hk ved 37 5 o/min.

Den er direkte tiHcoplet Hjelset vripopelleranlegg av type 4 RKT/ 60 . Produksjon av elektrisk kraft skjer ved 2 stk. Mercedes Benz, type OM 355 dieselmas- kiner hver på 160 hk, som er tilkoplet hver sin 124 KV A generator av type MC-40B. Den ene motoren er dessuten påbygd en hydraulisk Allweiler pumpe som reserve for deld\lsma'Skineriets drift. Drivkraft til

dekk·sma~skineriet

ta· s ut fra hovedmotoren , som i for- kant er tilkoplet fordelingsgir med 4 hydrauliske pumper.

Skipet er utstyrt med de mest moderne naviga - sjonsinstrumenter som radio. telefoni - vaktmottaker, 2 stk. radar, elektrisk logg, 2 stk. ekkolodd, fiskdupe, gyrokompass, selvstyreanlegg, fi'Skelupe, V.H.F., Decca Navigator, peiler, kommandoanlegg, radio - mottaker og livbåtsender.

Offi· serer og mannskap innkvarteres i 1 - og 2- manns lugarer plassert på tanktopp , hoveddekk og trål dekk.

F. G. nr. 24, 12. juni 1975

399

Rapport nr. 19 om skrei- og vårtorskefisket pr. 8. juni 1975.

l Anvendelse Rogn

Uke- Kgfiskpr. Tran- Antall Total- Damp- Lever -til

fangst fiske- Antall fangst File te- tran

Distrikt

prosent fark. mann Heng- ISalting Fersk ring annet Salting Fersk

hl lever mg m.m.

tonn tonn tonn

l

tonn tonn tonn

l

^{hl hl hl hl}

Finnmark, vinterf.

- - - ^{- -}

^{11 060 623 2 800} 7481 6 889 357

l -

¹¹⁸ 449

Finnmark, vårfiske 2 758 1100 45 984 2 615 28 oss 7 255 3 908 980 15 912 3 001

l ^-

^{350 502}

Troms ...

- - - - -

4 686 177 4187 228 2134 30 l 002 983

Lofoten opps.d. . ..

-

-

- -

^- 23 673 10 576 10 872 94

l

1485 ' 740 6 697 2 068 8 217

l

⁴⁴⁰⁰

Lofoten for øvrig . }

Vesterålen ...

-

^-

-

^-

-

7 640 690 4432 354 2164 2 212 440 651 2 026

Helgeland, Salten . - -

- - -

221 22 134 65

- -

160 15 68

Nord-Trøndelag ...

- - - -

^{- 566 239 274} 25 28 202 28 126 215

Sør-Trøndelag .... -

- -

- 181 8 95

-

^- 57

-

46

Møre og Romsdal . - l

- - ^{=l -}

^{2 742 2 l 779 781 961}

-

⁹⁸⁷

-

⁴¹ 1625

l

^{2 758}

l - l

^{- 1 984 1 2 615}

¹

78 8241 19 5921 28 464J¹4 807 12s 961 11s 590 1 2 783 J210 s2o j³10 314 1975 til ⁸/ 6 .. 2 758

- -

984 2 615 78 824 19 592 28 4641 4 807 25 961 )15 590 2 783 10 520 10 314 1974 - 9/6 •. 1454 -

-

819 l 904 94 594 12 965 47 071 6 230 28 328 ^l 27 120 l 380 14 602 13 622

24 976 60 828111 768

1973 - 9/6 ••

- - -

^- - 130 818 33 246 52 878 2 263 26 435 27 778

1972 - 10/6 ••

- - -

^- - 205 699 20 279 119 168 19 812 46440 98 536 l 813 19 031 23 254 1971 - 5/6 •• - -

- -

^- 186 691 34 902 84 747 l.S 201 51 841 86 479 4 655 32 438 26246 1970 - 6/5 •• -

- - - -

146 244 29 777 39 4301 14 083 62 954 52 874 10 629 20 045 17 014 1969 -

7/5 .. - - - - -

125 321 47 925 23 5021 7 615 46 279 . 42 795 3 630 19 510 16 093 1968 - s;6 ••

- - - -

^{- 112} 734 37122 30 7221 7 439 37 451 137 757 3 183 16 019 13 905

1967 - 10f6 ••

- - -

=l ^-

^{101 562} 53 1151 19 542 7 263 21 642 36180 2454 11101 15 400 1966 - ^11/6·.

- - -

- 96 222 34 062 23 034 7 712 31 415 34 406 2 976 10 667 16159

Vårfisket i Finnmark.

l

1975 til ⁸/ 6 •• 2 758 1100 45 984 2 615 28 055 7 255 3 9081 980 /1s 912

l

^{3 001}

^{l -}

³⁵⁰

1974 - 9/6 •• l 454 l 040 48 819 l 904 35 849 4 837 10 298 l 2 250 18 464 4123

-

¹⁸²

1973 - ⁹

l

^{6 •• l 301} 965 45 836 2 319 17 411 l 935 l 375 497 13 604 2 363

-

11 1972 - 10/6 •• l 519 l 000 54 689 2 035 20 914 1449 4 763 1414 13 288 5 983

- -

1971 - 5/6 •• 1491 950 48 960 2 418 28 512 2 076 6 601 l 945 17 890 9 304

-

358 1970 - 6/5 •• 2 126 l 000 46 l 042 3 155 44 915 5 686 3 597 l 798 33 834 10 360

-

123 1969 - ⁷

fs ..

2 386 1100 45 l 002 3 178 32 451 9 563 882 845 23 161 5 294

-

162 1968 - ⁸/ 6 •• 2 339 1100 46 1114 3 251 32 811 6 918 1870 1134 22 889 5 943

-

86 1967- ¹⁰_{/ 6 ••} 2 274 l 000 45 l 095 3 231 43 647 25 718 2 537 1412 13 980 11766

-

¹⁴⁰

1966 - ¹¹_{/ 6 ••} 3 668 1200 45 1313 3 898 40 400 16 055 3 697 l 799 18 849 11 534

-

²¹¹

1 Herav rundfrosset 743 tonn, hvorav Finnmark 531 tonn, Lofoten 64 tonn, Sør-Trøndelag 21 tonn og Møre 127 tonn.

2 Så godt som alt sukkersaltet. (Lofoten 942 hl. skarpsaltet). ³ Herav til hermetikk 3 054 hl, hvorav Vesterålen-Yttersiden 963 hl, Lofoten 1473 hl, Vikna 25 hl og Møre 593 hl.

Forskrifter om forbud mot fiske etter atlanto-skandisk sild

i

1975.

Ved forskrift av 30. mai 1975 har Fiskerideparte - mentet endret § 2 i forskrifter om forbud mot

fi~ske

etter atlanto-skandisk sild i 197 5. Endringsforskrif- ten trer i kraft straks. Etter endringen har forskrif- tene følgende ordlyd:

I medhold av § l, annet ledd, og§ 37 i lov av

25.

juni 1937 om sild- og brislingfiskeriene og kgl. reso- lusjoner av 17. januar 1964 og 8. januar 1971 har Fiskeridepartementet den 23. desember 1974, den 26.

februar og den 30. mai 197 5 bes· temt:

§

l.

Det er forbudt å fange eller ilandbringe sild av enhver art og størrelse.

400

F. G. nr. 24, 12. juni 1975

§ 2.

Fra forbudet under § l kan Fiskeridirektøren dis- pensere for fiske innenfor grunnlinjene med faststå- ende garn for eget forbruk til agn eller eget konsum.

Fi, skeridirektøren kan begrense dispensasjonen til be- stemte områder, tidsperioder og antall garn.

Fiskeridirektøren kan gi nærmere regler for kon- troll med fi.sket.

Omsetningen av sild fanget etter dispensasjon i medhold av første ledd er forbudt.

§ 3.

Bestemmelsen gjelder for fiske som utøves i om- rådene Barentshavet, Bjørnøya, Spitsbergen og Nors- kehavet i nord begrenset av iskanten, i øs{ av en linje trukket langs 68 °30' o.l. til nordspissen av Novaja Semlj a, langs kysten av Sovjetunionen og kysten av Norge sørover til 62 °00' n.br., i sør begrenset av en linje trukket langs 62 ° 00 n.br. fra Norskekysten rett- visende vest til 4 ° 00' v.l., derfra rettvisende sør til 60 ° 30' n.br., derfra rettvis ende vest til

5°00'

v.l. derfra

502 526 114

-

39 37 28 11 14

~

BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY ALT l SKIPSREPERASJONER

•

VRI PROPELLERE FRA

• 300- 35000

^HK

~ ~J\-~~~Etf~ ··;

.

. ;

'..

.. .

·.

. :

/ - • ~ • -.. • t • '

rettvisende sør til 60

°00'

n.br., derfra rettvisende vest til 15

°00' v.l., derfra rettvis ende nord til 63 °00'

n.br., derfra rettvisende

øst

til 11 °00' v.l., og derfra rettvisende nord lang's nevnte meridian til iskanten.

§ 4.

Di' s' se forskrifter trer i kraft

l.

januar 197 5 og gjelder til 31. desember 1975.

Forskrifter om fiske av sild til eget forbruk til agn eller eget konsum nord for 62 ° n.br.

I medhold av §

2

i Fiskeridepartementets forskrif- ter av 23. de· sember 1974 (endret den 26. februar og den 30. mai 197 5) om forbud mot fiske etter adanto- skandisk s• ild i 197

5,

har Piskeridirektøren den 30.

mai bestemt:

I.

Fisket innenfor grunnlinjen nord for 62

°

n.br. av sild for eget forbruk til agn eller eget konsum åpnes inntil videre fra mandag den

2 ..

iuni 197 5 kl. 00.00.

Il.

Fisket kan drives med l fartøy og inntil 3 fast

-

stående garn på en samlet lengde på inntil 90 m. Om- setning er forbudt.

Ill.

Fiskeridirektøren kan på grunnlag av kontroH med fisket på kort varsd oppheve dispensasjonen.

Forskrifter for Statens Fiskarbanks utlån til fiske- og fangstfartøyer av bankens fond for 2. prioritetslån.

FastsaH ved kgl.

res.

av 16. mai 197 5

i

medhold av

§ l punkt 3 og §

25

i lov

av 28.

april 1972 om

Stætens

Fiskarbank. Fremmet

av

Fiskeridepartementet.

l

Av et særskilt fond som er opprettet ved Stortin

-

gets bevilgning kan Statens Frskarbank

yte

lån til fiske- og fangstfartøyer, fortrinnsvis over 30 fot lengde og til fartøyer som hovedsakelig blir nyttet til føring av fi• sk og fi'Skevarer eller som på annen måte er et naturlig ledd i selve fisket.

§

2.

Lån etter punk' t

l

kan gis så vel til anskaffels

·

e av fartøy som til reparasjoner og moderniseringer.

3

Lån som nevnt i punkt l gis i

•

tillegg til l. priori

-

tetslån under bankens ordinære utlånsvirksomhet. I spesielle tilfelle kan 2. prioritets lån gis når

l. priori-

tets1ånet er ytet av annen låneinstitusjon.

4

For lånet

ska~

banken ha 2. prioritets panterett i vedkommende fartøy.

5

Lånesummen utbetales i

regelen

ikke direkte til låntakeren, men til vedkommende fordringshaver.

Lånesummen kan utbetales terminvis under bygge

-

eller reparasjonstiden etter bankens nærmere bestem- melse, når banken har fått pant i vedkommende far- tøy dier det

stilles

annen sikkerhet for terminene.

6

I

·

særskilte tilfelle kan det gis inntil 5 års avdrags- frihet for lånene. Den opprinnelige fæstsatte avdrags- ti· d for et lån kan innkortes under et låns løpetid når forholdene tilsier det. For øvrig gjelder de samme betingelser for lånenes tilbakebetaling som for ban

-

kens ordinære lån

.

7

For lånet svares den rente som Kongen til enhver tid fasts· etter.

8

Låntakerne plikter å føre regnskap over vedkom- mende fartøys drift på den måte som banken be

- stemmer,

og innsende avskrift av regnskapet til den tid banken forlanger.

9

For søknadsbehandling og for lånets utbetaling, innkreving m.v. gjelder Fiskarbankens lov, almin- nelige forskrifter og vanlige regler så langt de passer.

10.

Disse forskrifter trer i kraft 'Straks. Samtidig opp

-

heves regler for Fiskarbankens fond for

2.

prioritets lån i fartøyer, fastsatt ved kgl. res. av 20

. august 1948

med senere endringer.

F. G. nr. 24, 12. juni 1975

401

Forskrifter for fredning av brisling og s1nåsild.

I

medhold

av kapittel

l

i forskrifter av 13. nov.

1961 om fredning av

bris1ing

og hermetisk nedleg- ging av bri, sling og småsi

ld, har Fiskeridirektøren den

5.

juni 197

5 bestemt:

bri, stling når fangs, tene ved kontrollprøver viser seg å inneholde mindre enn 80 prosent

brisling

av total

lengde

9 cm

eller

derover.

§

l.

Fredning·

stiden

for brisling forlenges ut over 12

. juni d.å.

og inntil videre i følgende områder:

Blandingsfangster

av

bri· sling og småsild som etter fredningsfoPsln.,iftenes § 4 blir å regne som

brisling,

må ikke inneholde mer enn

20

prosent brisEng og småsild under minstemålet for hermetisk nedlegging

som

er 9 cm for bri>sling og l O cm

for

småsild.

Stjørdalsfjorden i Trondheimsfjorden blir fortsatt

§3 sperret for

fiske

etter

brisling

innenfor en rett linje fra Haugberget tii Våberget.

På kysrstrekningen Stad-Svenskegrensen (syd for

62

° n.br.) er fangs't

av småsild til hermetisk nedlegg- ing forbudt inntil videre.

§

4.

Hardangerfjorden blir

fort· satt sperret for fiske et- ter

brislling innenfor

en rett 1inje fra Samlaneset til fyrlykten på Kvamsøy

og

fra Kvamsøy

langs luft-

spennet over Tjuvaholmen til Berg

·

stø på

fastlandet.

Disse forskrifter trer i kraft straks.

Langesundområdet blir

forrsatt sperret for fiske etter brisling innenfor en rett linje fra fastlandet på vestsiden av Breivikfjorden, over

sydspi~s·sen

av Gjer- mesholmen til sydspissen av Kalvehodet på Sandø og videre

til

sydspissen av Hestholmen og derfra i rett

linje

til fastlandet på østsiden av

Orme.fjorden.

En

skal for

øvrig

minne om at det ved Fiskeri-

direktørens

forskrifter av

22

.l. 197 5 for

tiden

er for- budt å fiske sild til oppmaling · syd

for

62° n.br.

Nord for 62

°

n.br. er det ved Fiskeridepartemen- tet-s forskrifter av

23.12.

1974 bestemt a' t

det

er for-

budt å

fange eller ilandbringe

sild

av enhver art og

'

Størrdse. Fra dette forbud har Fiskeridirektøren den

30.5. 197 5 dispensert

for fiske av sild til eget forbruk

til

agn eller eget konsum

(jfr.

J. 38/7 5).

§ 2.

Det er i 197 5 forbudt å oppta av sjøen fangster av

Den hektiske bygging av fiske- fartøyer fortsetter på Færøyane.

«Dansk Fiskeritidende» (22. mai) skri- ver:

Til tross for de usikre tider for fiskeri- næringen, som også gjør seg gjeldende på Færøyane, fortsetter man utbyggingen av fi.skeflåten for ikke å sakke akterut i konkurransen med andre fiskeriland.

De færøyske fiskefartøyene finansieres normalt med et lO-årig l. prioritetslån på 50 prosent av anskaffelsesverdien i Færøyanes Realkreditinstitut. Etter vur- dering ytes dessuten et 15-årig 2. priori- tetslån i Kongeriget Danmarks Fiskeri- bank på 20 prosent og endelig ved et til- skuddslån fra Færøyanes Landskasse yt- terligere 20 prosent slik at de resterende 10 prosent er egenkapital. Landskassen yter ennvidere 4. prioritetslån til dekning av eventuelle kurstap.

Utover dette har landsstyret med hen- blikk på å opprettholde fiskeflåtens høye effektivitetsnivå, men også for å holde lbeskjef~igels.en ved de færøyske skips:..

verft oppe, i henhold til en spesiell lov om lån til skipsbygging, håndverk og industri, fått bemyndigelse til å oppta utenlandske lån på opptil 50 mill. kroner.

402

F. G. nr. 24, 12. juni 1975

På dette grunnlag har landsstyret opp- tatt et lån på 30 mill. kroner i Luxem- burg. Lånene er ytet som l. prioritetslån til færøyske byggherrer på 50 prosent av kontraktsummen.

Utover dette ytes sedvanlige tilskudds- lån til skip som bygges ved færøyske verft. Disse lån er rente- og avdragsfrie og skal bare tilbakebetales ved salg ut av landet.

For fiskeskip som bygges i Norge gjel- der særlige regler, og bygging der fore- går med delvis norsk låneytelse.

Indias eksport av fiskeprodukter.

En artikkel ble 10. mai offentliggjort i «Economic and Commercial News» med opplysninger om den negative tendens i den indiske eksport av fiskeprodukter og da særlig reke. Mens eksportverdien i 1973/74 nådde rekordnivået Rs. 895 mil- lioner, sank den siste år til 670 millioner - en svikt på nær 25 prosent. Ifølge Marine Products Export Development Authority er hovedårsakene fangstsvilct og ustabile markedsforhold i USA og Japan.

Målsettingen for inneværende 5-års periode 1974-79 er å nå en eksportverdi på ca. Rs. 1,4 milliarder for fiskeproduk- ter.

Med sikte på å komme opp av den bølgedal sektoren opplevde i 197 4/7 5 tas

det i første omgang sikte på en mer ak- tivt eksportfremmende virksomhet. Salgs- delegasjon er har allerede besøkt de to viktigste markedene USA og Japan, mens andre delegasjoner skal bearbeide lan- dene omkring Den persiske gulf.

Ny amerikansk 252 fots tuna supersnurper med «så å si alt».

De.t fører fiskelast nok til å fylle bu- tikkshyller med over 4 millioner esker tunfiskhermetikk.

Det kan generere strøm nok til å lyse opp halve San Diego by.

Det vil brenne 7 000 gallons brennolj e om dagen under full fart på 18 knop og kan foreta en jordomseiling på ca. 50 døgn.

Snurperen er «Elizabeth C. ].» på 252 fot med fiskelastekapasitet på l 700 tonn og er den største tunabåten som noen- sinne er blitt bygget i San Diego.

Denne supersnurperen, hvis verdi er 4,8 mill. dollars, ble sjøsatt l. februar av Campbell Industries Shipyard og eierne er kaptein og Mrs. Manuel Sil va J orge og snurperen skal fiske for Van Camp Seafood Co.

Snurperen er verftets første dobbelt- skruete fartøy og også den første tuna- snurper verftet har bygget med «bulbous bow».

Fremdrift skjer ved to 2 800 hk 16 cyl.

General Motors EMD 16 ES dieselmas- kiner, som driver hver sin Coolidge 5- bladet propeller av rustfritt stål og av 126 tommers diameter gjennom Falk 4 977:1 reduksjons- og reverseringsgir. Et Frydenbø rotary styresystem kontrollerer skipets ror, som veier 14 000 lbs. Hjelpe- kraft leveres fra to 400 KW og et 300 KW Caterpillar generatorsett. I tillegg for- synes kr<lift under havneopphold fra en 125 KW generator, som er påhengt en Caterpillar D343 drivenhet, og som for- syner skipets Brunvoll baug-propellere med 400 hk.

utstyr leveres av Marine Electric Co., San Diego, hvis innehaver uttalte: «De kjøpte hele butikken». Ordren var den største firmaet hadde hatt. Det elektroniske ut- styr til verdi ca. $ 200 000 innbefatter et Sperry gyrokompass, Taiyo ADF og VHF ADF, Micro Omega navigation system, to 96 miles JRC radars, Simrad SL sonar (O til l 500 meter), Furuno depth recorder :(til 2iOOO favner), CAI singlesideband radio, Raytheon do., Northern nødmot- taker, to Intech VHF -FM 55 kanalers radioer, Regency 16-kanalers Scanner, Sippican temperature recording machine with launcher, Furuno weather facsimile Navigasjonshjelpemidler og elektronisk

Oversikt over stasjonering av samtlige redningsfartøyer langs hele norskekysten.

Alle fartøyer som er i vanskelighe.ter kan tilkalle assistanse fra redningsfar- tøyene over radiotelefon 2182 KHZ, VHF kanal 16 og walkie talkie kanal 11 A - eller følgende telefonnummeT:

Stasjon:

Vardø Båtsfjord Honning.svåg Havøysund Akkarfjord Skjervøy Tromvik Gryllefjord Andenes Myre/Stø Straumsjøen Napp Bodø Træna Sætervik Ørlandet flyst.

Mausundvær Veidholmen Ona Vevang Fosnavåg Lerwick Shetl.

Nordskott Måløy Misje Hummdsund Skudneshavn Egersund Mandal Flekkerøy Arendal Stavern Skjærhalden (Hvaler)

Telefon:

(085) 87498 (085) 89498 (084) 72209

(084) 19100/linje 168 (084) 14197

123 (egen sentral) 5 (egen sentral) 95 (egen sentral) 115 (egen sentral) 130 (egen sentral) 765 (egen sentral) Ramberg sentral 414 (081) 22903

35 (egen sentral) 523 (egen sentral) Opphaug sentral 3337 eller henv. lensmannen (076) 24178 Fillan sentral 18879

Hopen sentral 42156 6177 (egen sentral)

65 (egen. sentral) (071) 86000/linje 190 c/o Norw.Consulate tlf. 3052 (15/5-31/9)

Leinesfjord sentral (081) 64720 (057) 51499

Sotra sentral 3549/3546 Sotra senJtral 7920 (04 7) 58150 (044) 91893 (042) 68558 (042) 32075/32984 (041) 23900 (034) 99221

(031) 38000/linje 210

Ved stasjon er uten fjernvalg nås redningsfartøyet over 012 dersom rikstele- fonsamtale er nødvendig.

WALL CHARTS- VÆGPLANCHER

TYPE C

Sea Fish - Saltvandsfisk

H.AN.QINA\'IAH HHt~Ht: Ytlt.R·fii:S<)to;

~1'«'>'·~"<0>'.<»><)..

and

9

other types.

Printed in

4-6 colours.

The

most popular fishing PR in

the

world.

You are welcome

to

order 1

chart

or

100,000

^charts.

Our speciality

is

to

print

the

fi rms' names,

add resses,

etc at foot of the charts.

Please

ask for

further

information.

S. F. Y. B. A/s Strandgade 25 1401 København K Den mark

Tlf. (01-27) ^ASTA 85 Tlx. 16250 BOOK

F. G. nr. 24, 12. juni 1975

403

machine, emergency tone generator, ka- nal 13 radio, SSB fjernstyrt radio i Ut- kikstønnen, 7 -stasj oners P A/intercom.

system, 12 volt DC ba!tte1Ji-system, to Panasonic farve TV anlegg og to Pana- sonic stereo systemer.

Mangt annet er og installert - for eks.

elektrisk personheis til utkikstønnen og helikopterlandingsplass på rorhustaket av aluminium, som også rorhuset er bygget av. (National Fisherman, maiutgaven).

Sveits' utenrikshandel i 1974.

Innførselen av fisk og fiske- produkter.

I følge den sveitsiske utenrikshandels- statistikk utgjorde Sveit's import av fisk og fiskeprodukter i 1974 i alt 12 717 tonn til en verdi av 92 095 mill. sv.frs. mot 13 001 tonn (92 673 mill.) i 1973.

Saltvannsfish:

Den totale sveitsiske import av salt- vannsfi.sk (fersk og frossen) utgjorde 6 598 tonn til en verdi av 42 185 mill.

sv.frs. mot 6 977 tonn (41 915 mill.) i 1973. Viktigste leverandørland er frem- deles Danmark som leverte for 23 438 mill. sv.frs. (3 545 tonn). Importen fra Norge utgjorde 816 tonn (4 114 mill.) mot 861 tonn (3 491 mill.) i 197.3. - Ytter- ligere detaljer vedrørende fordelingen på importland fremgår av nedenstående spe- s·ifiserte oppgave:

Panert fishefilet:

Av panert fiskefilet ble det i 1974 im- portert 3 775 tonn (21 605 mill.) mot 4 116 tonn (19 702 mill.) i 1973. Den største leverandør var som tidligere Norge som leverte 2 413 tonn (12 365 mill.) mot 2 743 tonn (11 772 mill.) i 1973. Fra Danmark kom det l 309 tonn (9 029 mill.) og fra Vest-Tyskland 36 tonn (0,136 mill.).

Konservert eller tilberedt fisk i beholdere.

over 3 hg:

Den sveitsiske import av konservert eller tilberedt fisk i beholdere over 3 kg utgjorde 200 tonn (l 251 mill.) mot 205 tonn (l 103 mill.) i 1973. Fra Vest-Tysk- land kom det 7 3 tonn (0,420 mill.) og fra Spania 51 tonn (0,410 mill.). Norge le- verte 11 tonn (0,063 mill.) mot 10 tonn

(0,054 mill.) i foregående år.

Ferskvannsfisl?-:

Den sveitsiske import av ørret utgjorde l 217 tonn (9 562 mill.) mot l 268 tonn (9 088 mill.) i 1973. Herav kom 951 tonn

404

F. G. nr. 24, 12. juni 1975

(7 696 mill.) fra Danmark og 174 tonn (l 014 mill.) fra Italia. Norges eksport til Sveits av ørret utgjorde 2 tonn (0,013 mill.) mot 12 tonn (0,085 mill.) i 1'973.

Importen av laks (salmo salar) utgjorde 493 tonn (5.535 mill.) mot 516 tonn (6 003 mill.) i 1973. Kanada leverte 209 tonn (2 136 mill.) og Danmark 208 tonn (2 467 mill.). Fra Norge kom det 32 tonn (0,415 mill.) mot 13 tonn (0,154 mill.) i 1973.

Den sveitsiske import av annen fersk- vannsfisk (unntatt fileter) utgjorde 709 tonn (4 260 mill.) mot 505 tonn (3 323 mill.) i 1973. Største leverandør var Frankrike med 228 tonn (0,908 mill.).

Deretter fulgte Vest-Tyskland med 189

~onn (l 180 mill.), Østerrik;e 176 tonn (0,521 mill.) og Danmark 64 tonn (0,334 mill.). Fra Norge var det ingen import av denne vare i 1974.

Av filetert ferskvannsfisk importerte Sveits 387 tonn (3 656 mill.) mot 392 tonn (3 915 mill.) i 1973. Herav leverte Neder- land 94 tonn (0,952 mill.), Østerrike 87 tonn (0,705 mill.) og Kanada 86 tonn (0,910 mill.). Fra Norge var det ingen import av denne vare i 1974.

Saltet, t01·ket og røhet fisk:

Den sveitsiske import av saltet, tørket og røket fisk utgjorde 802 tonn (9 101 mill.) mot 828 tonn (8 697 mill.) i 1973.

Danmark leverte 387 tonn (5 361 mill.) og Norge 125 tonn (0,908 mill.) mot 106 tonn (0,615 mill.) i 1973.

Hununer og hrabbe:

Importen av hummer og krabbe ut- gjorde 313 tonn (6 239 mill.) mot 398 tonn (8 595 mill.) i 1973. Herav leverte Storbritannia 63 tonn (l 455 mill.), Sør- Afrika 45 tonn (l 043 mill.) og Kuba 40 tonn (0,640 mill.) Fra Norge var det ingen import av nevnte vare i 1974.

Sardiner og sild i tomatsaus:

Av sardiner og sild i tomatsaus Im- porterte Sveits l 063 tonn (5 516 mill.) mot 927 tonn (4 544 mill.) i 1973. Vest- Tyskland leverte 374 tonn (l 746 mill.), Sør-Afrika 207 tonn (0,432 mill.) og Dan- mark 130 tonn (0,531 mill.) Fra Norge var det ingen import av denne vare i 1974.

Sardiner i olje (herunder gaffelbiter):

Den sveitsiske import av sardiner i olje samt gaffelbiter utgjorde 9 620 tonn (58 976 mill.) mot 9 969 tonn (56 188 mill.) i 1973. Herav leverte Japan 4 155 tonn (23 902 mill.), Spania l 6'92 tonn (13 822 mill.) og Portugal l 286 tonn (7 805 mill.).

Fra Norge kom det 187 tonn (l 024 mill.) mot 296 tonn (l 36lmill.) i 1973.

I 1974 importerte Sveits 491 tonn her- metiske reker til en verdi av 6 734 mill.

sv.f11s. mot 591 tonn (7 054 mill.) i 1973.

Fra Danmark kom det 199 tonn (3 565 mill.) og fra USA 187 tonn (l 942 mill.).

Norges eksport til Sveits av nevnte vare utgjorde 2 tonn (0,036 mill.) mot 1,3· tonn (0,021 mill.) i 1973. Den svei·tsiske im- port av friske reker utgjorde 256 tonn (3 541 mill.) mot 239 tonn (3 402 mill.) i 1973. Herav kom det fra Norge 9 tonn (0,202 mill.) mot 5,5 tonn (0,095 mill.) i 1973.

Powerblockens oppfinner hedret i Washington, D.C.

«Canadian Fisherman _& Ocean Science»

Xapril'/mai utvage) beretter at fi'skeren og oppfinneren Maria Puretic ble hedret i Washington D. C. den 9. februar som

«Årets oppfinner» for 197 5, av United States Patent Office, oHisielle represen- tanter for industri og av federalregjerin- gen.

Puretic ble valgt som mottaker av den- ne hederspris for sin oppfinnelse i midten av 1950-årene av «the Puretic Power- block», som har revolusjonert snurpefis- keriene verden over. Overrekkelsen skjedde på National Inventors Day.

Kraftblokken, som vi benevner i Nor- ge, ble først godtatt av laksefiskerne på den nordvestlige Stillehavskyst, og opp- nådde etterhvert et fullstendig gjennom- brudd blant fiskere, fordi den hjalp fis- kerne med å hale en snurpenot hurtigere, med mindre slitasje og med halvt mann- skapsoppbud.

Da kraftblokken kom, hadde det vært drevet snurpefiske i omlag l 00 år - stort sett uten endringer. I mellomtiden var farming blitt mekanisert, industrien au- tomatisert, men snurpefiskerne halte ma- nuelt som før.

Maria Puretic kombinerte erfaring, sunn sans, mekanisk dyktighet og kon- struktiv besluttsomhet og introduserte kraftblokken. Han kom til USA i 1929 fra Brac i Jugoslavia og lærte sjømanns- skap om bord i familiens lasteskonnert.

Han begynte å arbeide som kommersiell fisker i 1937 og fisket fra San Pedro, da tanker om bedring av notfiskets effek- tivitet meldte seg hos ham i begynnelsen av 1950-årene.

Marco-selskapet, som i femtiårenes be- gynnelse forsøkte å introdusere hydraulisk dreven trommelsnurping, møttes med

Puretic og sammen lyktes det dem å om- gjøre hans ide til et fabrikasjonsprodukt.

Fiskere fra 40 land - fra Norge til Chile, fra Angola til Japan - betrakter i dag Puretic Powerblock og dens avleg- gere som et like vitalt redskap for dem som høstemaskinen er for bonden.

Dansk fiske i mars måned.

I den offisielle beretning opplyses det at værforholdene var gode med unnta- kelse av enkelte dagers sterk vind. Danske og utenlandske fiskere landet 119 000 tonn i månedens løp, og dette er l O 000 tonn mindre enn samme måned i fjor. Det ble avsatt 29 000 tonn til konsum mot 33 000 tonn i mars 1974.

Fangsten av flatfisk beløp seg til 2 400 tonn, hvorav l 800 tonn rødspette mot henholdsvis 3 800 og 3 100 tonn i fjor i mars.

Det ble landet 14 700 tonn torsk- ned- gang 2 700 tonn i forhold til mars 1974.

Det ble fisket 5 500 tonn herav i Øster- sjøen (nedgang 2 100) og fisket 5 900 tonn i Nordsjøen (fremgang l 000).

Fangsten av konsumsild ble 5 100 tonn mot 7 100 tonn i mars i fjor. Nordsjøen og Skagerrak ga 3 600 tonn mot 4 700 tonn i mars i fjor og Kattegat 900 mot l 900 tonn.

I Østersjøen ble det fanget 99 tonn laks mot 31 tonn i fjor i mars.

Det samlete utbytte av forfisk ble 89 000 tonn mot 93 000 tonn i mars 1974.

78 000 tonn ble fisket i Nordsjøen, 4 000 tonn i Skagerrak, 4 000 tonn i Kattegat, l 000 tonn på Belthavet og 2 000 tonn i Østersjøen mot henholdsvis 80 000, 2 000, 8 000, l 000 og 2 000 tonn i mars 1974.

Med disse landinger er tilgangen på for- fisk i Danmark i l. kvartal kommet opp i 294 936 tonn sammenliknet med 248 086 tonn i fjor.

Av krepsdyr ble det landet 380 tonn mot 2.31 tonn i fjor i mars. Fangsten be- stod av 148 tonn sjøkreps og 193 tonn dypvannsreke.

Om de priser som ble oppnådd på fiske- auksjonene i mars i år og i fjor, opplyses at disse gjennomsnittlig utgjorde (danske øre pr. kg): Rødspette, levende 476 (439) øre, sløyete 384 (386) øre, torsk (hel fisk) 213 (281) øre, sei og lyr 290 (275) øre, hyse 285 (317) øre, konsumsild, dansk 172 (208) øre, utenlandsk 177 (236) øre, forfisk 29 (63) øre, laks 2 018 (2 601) øre og dypvannsreke 559 (911) øre.

Ottawa strammer betingelsene for finansiell støtte til kanadiske skipsverft.

«Canadien Fisherman & Ocean Science (april/mai utgave) opplyser i en artikkel at Ottawa har endret grunnreglene for statens finansielle støtte til kanadiske skipsvel'ft for dermed å drive verkstedene til å modernisere. Dette er kjernen i en bekjentgjørelse fra industriminister Ali- stair Gillespie om viktig ny politisk kurs.

Italias innførsel av enkelte fiskevarer, januar- desember 1974.

Som utdrag av den offisielle utenriks- handdsstatistikk gis nedenfor en oppgave over I tal i as innførsel av tønfisk, klipp- Tørrfisk (Merluzzo)

Total . . . . . . . . . . herav: Island

Norge . . . .

Annen tørket eller saltet fisk (Merluzzo), herunder Klippfisk og saltfisk, Total . . . . . . . . . . . . herav: Island ..

Norge . . . . Danmark ..

Færøyane Spania . . . .

Fileter av tørket eller saltet fisk (Mer- luzzo)

To;tal . . . . herav: V. Tyskland

Norge . . . .

fisk og saltfisk i tiden januar-desember 1974.

Januar-desember 100 kg l 000 L 49 575 12 183 582 13 104

34 230

255 705 30 378 89 773 36 161 44 469 25 363

5 143 l 861 3 140

2 611 430 9 245 067

31 474 116 2 960 062 11 296 538 4 926 171 5 510 081 2871227

721 581 248 867 455 675

Det nye Shipbuilding Assistance Prog- ram, som er trådt i kraft, sikrer en støtte på 14 prosent av godkjent ko·stnad av et fartøy bygget i Canada. Dette støttenivå vil bli redusert til 8 prosent med en has- tighet av ^l prosent årlig fra og med l.

janua~· 1976. Programmet har ingen slutt- dato.

For å oppmuntre verkstedene til å mo- dernisere og bedre effektiviteten sørger programmet for et tilskynningsbidrag på opptil 3 prosent av kostende av fartøyer som er støtteberettigete eller kjøpes av federalstaten. Dette bidrag blir bare ut- betalt når det oppveies med en like stor

!kapitalinvester'ing til modernisering av verkstedet.

Støtteprogrammer for konstruksjon av fiskefartøyer bygget i Canada vil bli opprettholdt. Fisheries and Marine Ser- vice skal fortsette å administrere sitt pro- gram for fiskefartøyer av 35 til 75 fots lengde og disse vil bli berettiget til støt- te på 35 prosent.

For fiskefartøyer på mere enn 75 fots lengde vil federal støtte bli stillet til rådighet gjennom en kombinasjon av det nye Shipbuilding Assistance Program og et utvidet fiskefartøys program styrt av Fisheries and Marine Service. Et nytt fartøys støtteprogram for fiskerinæringen er for tiden under utvikling av FMS.

Skipsbyggerne har valget mellom å fullføre nåværende byggeforetakender i ly av de tidligere støtteprogrammer eller å overføre dem til det nye program.

Uklar oppfatning av avtale om trålfiskeravlønning

Newfoundland.

«Canadian Fisherman & Ocean Science»

benytter under tittel «Differing Versions Presented In Trawlermen's Settlement»

følgende som spissartikkel i sin april/mai- utgave. Det skrives:

Den nyfundlandske trålerfiskerstreik - tre måneders spenning, irritabilitet og skrekkelige finansielle vanskeligheter - ble bilagt ved et avtale-memorandum datert 18. mars og med skipene i virke igjen 28. mars. Bonavista Cold Storage Company holdt ut til l. april før sel- skapet undertegnet.

Kontrakten gjelder for ett år. Den er imidlertid tilbakedatert til september 1974, således at alle kommer sammen ved forhandlingsbordet igjen i september i år.

Avtalen mellom Newfoundland Trawler- men's Union og de seks tilvirkerselska- pene - B. C. Packers, Atlantic Fish

F. G. nr. 24, 12. juni 1975

405