8083 Leinesfjord

ARSMELDING

1991

FISKERIRETTLEDEREN· ···.

I STEIGEN OG HAMARØY

8083 Leinesfjord

S T E I G E N KOMMUNE Størrelse

Folketall pr. 31.12.91 Viktigste næringsveier Kommunesenter

Andre tettbebyggelser

ca 1000 km3 3 255 (3 267)

Jordbruk, fiske, havbruk, fiskeindustri meieri, off. adm.

Leinesfjord

Helnessund/Leines , Nordfold ,Nordskot Bogøy , Engeløy.

HAMARØY KOMMUNE

Størrelse

Folketall pr 31.12.90 Viktigste næringsveier Kommunesenter

Andre tettbebyggelser

,

.

l

...

• ' ' l

~ l '

'c l

t' • ^l

•. l ' ... l

'l

(\

&. •

~. l

• l

l';

ca 1030 km3 2 249 (2 271)

Jordbruk, off. adm ·og service , skole Oppe id

Innhavet, Ulvsvåg, Skutvik, Tranøy

~o· .. /' 1

·,~ ...

t iS) l

.. ^~

~

KAPITEL l FISKERIKONTORETS VIRKSOMHET Kontoret

Som før ligger kontoret i Rådhuset t i l Steigen kommune, i kommunesentret Leinesfjord. Her disponerer etaten kontor i 2.

etasje , i samboerskap med næribngsetaten i kommunen.

Kontoret er .enmannsbetjent .

..

Fiskerirettleder har fast kontordag i Hamarøy første mandag i hver måned. Kontorlokaler lånes etter behov hos næringsetaten i kommunen.Forøvrig betjenes Hamarøy fra kontoret i Steigen, eller ved besøk i særlige tilfelle.

Arbeidet ved kontoret har som tidligere år i stor grad vært av forvaltningsmessig karakter.Endel prosjektrettede tiltak har det imidlertid også blitt tid t i l , disse vil bli nærmere omtalt senere.

Fiskerinemnda:

Steigen Fiskerinemnd har bestått av : Knut Slettvoll

Tore Strømsnes Hjalmar Andorsen Judith Gylseth Bodil Fredriksen Varamedlemmer : Mogens Bredal Knut Sivertsen Inger Susæg Agnar Hansen Odd Rikardsen

8090 Våg, leder

8082 Leines, nestleder 8090 Våg

8082 Leines 8090 Våg 8080 Bogøy

8083 Leinesfjord 8090 Våg

8083 Leinesfjord 8082 Leines

Medlemmene var samtidig medlemmer av Hovedutvalg for næringssaker i kommunen.Fiskerinemnda hadde i 1991 6 møter og behandle·t 39 saker.Sakene fordelte seg slik :

Statens Fiskarbank Fiskermanntallet Uttalelser osv.

7 saker 16 saker 16 saker

Hamarøy Fiskerinemnd har bestått av : Svein Jespersen

Liv Lund Skarvik Helge Normann Alf-Einar Øien Frode Willumsen Varamedlemmer : Kurt Andreassen Arvid Kildahl Birte Lyggegård Turid Gaarder Harald Bolsøy

8260 Innhavet ^l leder 8276 Ulvsvåg ^l nestleder 8294 Hamarøy

8294 Hamarøy 8290 Skutvik 8294 Hamarøy 8260 Innhavet 8294 Hamarøy 8294 Hamarøy 8290 Skutvik

Hamarøy er frikommune, men valgte likevel å velge egen fiskerinemnd. Medlemmene var samtidig medlemmer av

Næringsutvalget i kommunen.Fiskerinemnda hadde i 1991 4 møter og behandlet 12 saker.Sakene fordelte seg slik :

Statens Fiskarbank Fiskermanntallet Uttalelser

Andre saker :

O saker 10 saker 2 saker

Utenom forvaltningssakene, har fiskerikontoret i 1991 vært engasjert i følgende saker

*

4 sjarker ble i 1991 sertifisert for å ta turister med ut på sjøen. Fiskerikontoret i samarbeid med næringsetaten sto for finansieringsopplegget og koordinering av prosjektet. (Kyst - utviklingsmidler , Bygdeutviklingsmidler og kommunale midler ) Prosjektet vil bli oppfulgt i 1992~

*

På slutten av året tok fiskerikontoret initiativ til en fagdag for fiskere med et allsidig program. Dagen tile vellykk~t, sett fra vår side i alle fall. Omlag 50 fiskere deltok. Initiativet vil bli forsøkt oppfulgt i 1992.

*

I 1991 ble alle fiskebåter under 10,67 meter kontrollert av Skipskontrollen. Fiskerikontoret bisto i dette arbeidet som kontaktledd og med koordinering.

*

Også i 1991 gikk mye tid med til å bistå fartøy som hadde

problemer som følge av ressurssvikten. Dersom ikke uforutsette ting skulle dukke opp, ser det ut som om fartøyene i området skal gå "skadefri" gjennom krisen.

*

I januar ble det slått oljealarm utenfor Steigen. Et oljeflak hadde kommet mot land fra Vestfjorden og truffet Engelvær og Lauvøyvær. Værst rammet var Engelvær, der det også lå et oppdrettsanlegg. Anlegget fikk ingen skader, men omlag 1000 sjøfugl omkom som følge av oljeskade. Fiskerirettleder

organiserte oppryddingsaksjonen, der fiskebåter ble brukt t i l transport av personell for avliving og innsamling av skadet fugl.

*

Arbeidet med kommunens kystsoneplan pågikk for fullt i 1991, som en del av den nye kommuneplanen. Fiskerirettleder deltok på flere møter og bidr~ ~ed opplysninger t i l planen. Denne ventes å være ferdig i 1992 ... .

KAPITEL 2 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN Fiskermanntallet : (pr 1.1.92)

STEIGEN

Krets (mottak) Blad A Gj.sn.alder Blad B Gj.sn.alder Total Nordfold

Langnesvik Hel nes sund Nordskot Engel øy Dyp ing

Andre steder Sum

Tilsvarende 1990

3 7 lO 4 9 6 5 44 88

57 år 63 år 73 år 67 år 61 år 58 år 64 år 64 år 67

16 8 51 8 21 6 13 121 116

50 år 52 år 41 år 53 år 48 år 52 år 46 år 46 år 44 år

53 15 61 12 30 12 18 165 204 Den kraftige nedgangen på blad A skyldes en "opprenskning" som ble foretatt i forbindelse med oppsettingen av hovedlisten for 1992. Dette gikk først og fremst ut over pensjonister som ikke lenger fyllte kravene t i l aktivitet· i fiske.

HAMARØY

Krets Blad A Gj.sn.alder Blad B Gj.sn.alder Total Skutvik

Buvåg,Tranøy Oppeid, Ulvsvåg Innhavet/Finnøy

4 4 8

Sum 16

Tilsvarende 1990 35

65 62 62 63 66

7 12

o

19 21

57 43 48 47

Også i Hamarøy ble det foretatt "opprenskning" i manntallet.

11 16 8 35 56

% 30 25 20 15 10 5

· Antall fiskere i Steigen og Hamarøy :

---

500

...

400 300 200

Steigen

100 ~ ~ ^fl

!:

n "'

~--~~---A~'"--~~~~--~~~~~--~~~~----~i~l-- 1965 1970 1975 1980 1985 1991

Aldersfordeling fiskere

---

Prosentvis aldersfordeling fiskere

.. ^{.. ...}

r ^-r

l'

. q

l l tr

lo li

li li li

!> lf

li n ^l!

~

li

,,

1-

r'

~ ^l[

rJ

li _,l

l lf It

d !l

"

,, _{!l l!}

,, ,,

Hamarøy Steigen

15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 +

Fiskeindustrien :

I 1991 ble det utført 25 årsverk i fiskeindustrien i Steigen.

Dette er omlag det samme som året før, og skriver seg fra

konvensjonell industri ved anlegget i Helnessund og arbeid utført ved mottaksstasjonene. I Hamarøy ble det ikke mottatt gråfisk i

1991.

Oppdrettsnæringen : Antall årsverk Settefiskanlegg Matfiskanlegg Slakteri

Brønnbåt

Steigen 6 15 20

4.5

Hamarøy 4 7 3

Tallene er noe usikre, da flere av anleggene gikk konkurs i 1991 og driften ble innstillt ell~r begrenset i en periode.Ved

slakteriet i Steigen ble det pakket 2 100 tonn laks, og ved anlegget i Hamarøy 500 tonn.

Avledet virksomhet

I Steigen består den avledede virksomheten av slipp/mekanisk verksted, notbøteri , regnskapskontorer og et par mindre verksteder/slipper. Tilsammen sysselsetter disse 10 - 15 personer.

KAPITEL 3 FISKEFLATEN

Distriktsvis fordeling av fiskeflåten (etter havn) Steigen :

Havn Nordfold Langnesvik Hel nes sund Nordskot

småbåter mjutb.motor

4 8 7 l Røssøy(Engeløy) 8

Dyp ing l

Andre steder 3

SUM 32

5-9.9m 10-14.9m 15-19.9m over 20 m

11 l

o o

6 2

o o

18 6 l l

6 l

o o

12 4

o o

lO l

o o

9 l

o o

72 16 l l

===============================================================

Hamarøy :

Skutvik Nordbygda

småbåter mjutb.motor

l 3 Innhavet/Finnøy 4

SUM 8

5-9.9m 10-14.9m 15-19.9m over 20 m

8

o

o

11 l

o o

4

o o o

23 l l

o

================================================================

Tallene er hentet fra merkeregistret i begynnelsen av 1992, etter at det ble foretatt en kritisk gjennomgang, spesiellt av små

båter. Flere av de mindre, åpne båtene står nå registrert som hjelpefartøy for andre fartøy.

Hoveddelen av fiskeflåten i området er fortsatt båter mellom 7 og 15 meters lengde.

Konsesjoner i fisket

Hamarøy og Steigen har en konsesjon for hvalfangst hver. Begge konsesjonene er for tiden "hvilende" i påvente av en avklaring om framtidig hvalfangst.

Konsesjonsbildet for torsk ble sterkt endret i 1991, som følge av at båter under 9 meter gikk over på maksimalkvote.For Steigen betydde det at 24 båter mistet sin fartøykvote, mens tallet for Hamarøy var 3. ( I 1992 fikk båtene kvoten tilbake )

Fartøykvoter 1991

Fartøystørrelse : Steigen Hamarøy

9 9.9 ¹¹ 8 2

lO 10.9 ¹¹ 5

o

11 11.9 ¹¹

o o

12 12.9 ¹¹ 3 l

13 13.9 ¹¹ l l

14 14.9 ¹¹ 4

o

15 17.9

"

o

18 - 2

o

SUM 24 4

KAPITEL 4 FOREDLINGSLEDDET Fiskebedrifter

Hovedanlegg Datterselskap Mottaksstasjoner Steigen

Mottaksstasjoner andre steder

Brødrene Aasjord A/S , Helnessund Ferskfisk, saltfisk

Follafisk A/S , Langnesvik saltfisk

Nordskot Utbyggingsselskap A/S, Nordskot Engeløy Fiskemottak A/L , Røssøy

Dyping Fiskemottak A/L , Dyping Styrkesnes i Sørfold

Ilandført kvantum (tonn) Steigen :

Fiskeslag 1991 1990 1989 1988 1987 1986

Torsk 459 445 282 930 766 424

Hyse 43 46 55 41 81 103

Sei 258 340 310 287 472 342

Lange/brosme 48 48 45 73 82 103

Uer 125 105 35 108 197 211

Annet 8 13 49 121 55 61

SUM I 941 997 756 1560 1653 1244

Makrell 7 7 20

Sild 1495 759 1601 2278 2025 1052

---

SUM II 2436 1757 2357 3845 3685 2316

================================================================

Hamarøy :

Fiskeslag 1991 1990 1989 1988_. 1987 1986

Torsk 100 124 27

Hyse 4 5

Sei 33 37 21

Lange/brosme 6 18 45

Uer 7 10 13

Annet 2 7 14

SUM

o

================================================================

Komentar :

Mottatt kvantum i Steigen ligger omlag på samme nivå som året før,når det gjelder gråfisk,men er fortsatt langt under det som tidligere ble regnet som et "normalår".

I Hamarøy ble det ikke kjøpt fisk i 1991. Flåten leverer fangsten i nabokommunene Steigen., Tysfjord og Vågan.

KAPITEL 5 FISKEOPPDRETT Oppdrettsdata :

Antall matfiskkonsesjoner (laks) Konsesjonsvolum

Antall settefiskkons.

Konsesjonsstørrelse Skjell anlegg

Komentar :

Steigen 6 68 000 m3

2

1,3 mill

Hamarøy 2

24 000 m3 2

1,3 mill 3

I Steigen gikk 2 av de 6 matfiskanleggen konkurs i 199l.Begge konsesjonene er overtatt av andre anlegg i kommunen, men er ikke tatt i bruk. I realiteten er derfor bare 4 anlegg i drift i det årsmeldingen skrives.

I Hamarøy ble det ene av settefiskanleggene slått konkurs i 1991 og fisken slaktet ned.

Slakte-jpakkeanlegget i Helnessund tok imot 2 100 tonn laks i 1991. Anlegget er et aksjeselskap der flere oppdrettere står som eiere. I Skutvik ble det nye anlegget t i l V~dtoria Sea~arm A/S tatt i bruk ₁ her ble det mottatt 500 tonn l.a.ks.

KAPITEL 6 LANE- OG FINANSIERINGSKILDER Statens Fiskarbank

I likhet med foregående år, var det få søknader t i l Statens Fiskarbank. Dette gjenspeiler forholdene i fiskerinæringen, der ingen føler særlig lyst t i l å foreta større investeringer for tiden.

For Steigen var fordelingen av søknader t i l Statens Fiskarbank slik i 1991

Gjeldssanering

Arbeidsmiljøtilskott Kjøp av brukt fartøy Refinansiering

3 søknader l søknad l søknad 2 søknader

I Hamarøy ble det ikke fremmet søknader t i l Statens Fiskarbank i 1991.

KAPITEL 7 TILTAKSPLANER STEIGEN :

Havneutbygging

Arbeidet med Helnessund fiskerihavn fortsatte i 1991 og pågår fortsatt. Prosjektet, som omfatter flere moloer , vil gi stedet ei god havn når det er ferdig. Dårlig skjerming av kaiområdene og slippen har vært et stort problem på stedet.

For øvrige havnekrav har kommunestyret vedtatt følgende prioritering :

l. No:~dskot haV':ri_, molo mot nord

2. Dyping havn , molo/ bølgedemper mot nord

Videre foreligger det et krav fra Nordfold om mQlo fra nordsiden av innløpet. Prosjektene for Dyping og Nordfold vil bli

prosjektert av kommunen og søkt finansiert som 50/50 prosjekt hos Kystverket. Nordskot havn er fremmet som viktig vente- og

hvilehavn for kysttrafikken.

Fiskebrukene :

Det har ikke skjedd vesentlige forandringer i mottaksstrukturen i 1991. Modellen med ett hovedanlegg og flere mottaksstasjoner er fortsatt inntakt i Nord Salten. Systemet fungerer relativt bra, men er økonomisk avhengig av pakke- og føringstilskott fra Norges Råfisklag.

Service :

Slippen og verkstedet i Helnessund er nå overtatt av Helnessund Bøteri ,og driften er kommet igang igjenetter den siste konkursen

i anlegget. Dette anlegget er av stor betydning for den lokale flåten, som ellers ville bli henvist t i l anlegg utenfor kommunen for slippsetting og vedlikehold. Ellers finns det rundt om endel mindre slippanlegg , som kan ta båter opptil 30-35 fot. Disse er ofte fellesanlegg for flere båteiere, og er ubetjente.

Etter at regnskapsplikten ble innført for fiskere, har behovet for fagkyndig hjelp økt. I Steigen er det nå ialt 3

regsnkapskontorer som også tilbyr sine tjenester t i l fiskere.

Linesentralene :

I 1991 var det ikke registrert noen aktivitet ved lineegnesentralene i Steigen. Dette skyldes at

reguleringsopplegget, særlig for hysefisket, fullstendig har ødelagt sesongen for fiskerne i området. Linefisket foregår fra okt/nov t i l janjfebr, og da har fisket vært stengt på grunn av oppfisket maksimalkvote.

Havbruk :

Som nevnt tidligere i årsmeldingen, gikk 2 av de 6 matfisk-

leggene i Steigen konkurs i 1991. Begge konsesjonene ble overtatt av andre anlegg i kommunen, men driften er ikke kommet igang

igjen.Produksjonen ble dermed redusert med 1/3 i 1991. Hva som vil skje med disse konsesjonene vil forhåpentligvis bli avklart i 1992.

Fiskeriposten i budsjettet

I kommunebudsjettet er det en egen tilskottspost t i l

fiskeriformål. Posten disponeres av formannskapet etter tilråding fra fiskerinemnda, og brukes t i l almenformål for fiskere. De

senere år har også mottaksstasjonene fått tilskott over posten, både t i l investeringer og drift.

Kretsvis fordeling av tilskott gitt fra fiskeriposten (1983- 1991):

100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000

~ r i

o

~ ~

~ o

z

~

~ ~ 00 00

~

~ ~

~ r i

> ^~

00 ~

~

~

~

~ ro H

~ &

r i

~ 200 000

~

~

~ 00

~ r i r i

~

~

~

~

~

~ ~

o ~

~ A

00

~ 100 000

~ o

z

Fordeling etter formål , fiskeriposten ( t i l høyre )

~

~

00 ~

~ ~

ro ~

s ^~

o ^~

~ ~

~ ro

~ ~

~ ~

ro

~ o ro

~

l

HAMARØY Havner :

Skutvik er den eneste utbygde havna i Hamarøy,med hovedaktivitet som trafikkhavn for Vestfjordferga.Havnas betydning som

fiskerihavn er blitt redusert år for år. Idag er det bare noen få registrerte sjarker igjen i havna. Fiskerne i Hamarøy er spredt rundt om i kommunen , med en viss konsentrasjon i området Buvåg, Tranøy og nord-vestlige deler av kommunen. Denne spredningen av en flåte som i tillegg er liten i antall, gjør det vanskelig å planlegge og bygge ut et fiskerimiljø noe sted i kommunene I de fleste havnene blir antallet fritidsbåter stadig større, uten ·at dette synes å ha skapt nevneverdige problemer for fiskerne.

Fiskemottak :

I 1991 var det foregikk det ikke mottak av fisk i

Hamarøy.Anlegget i Skutvik har vært under ombygging t i l slakteri for laks , og kom i drift i 1991. Hvorvidt det igjen vil bli mottak av gråfisk i anlegget, vites ikke. Fiskerne i dette området leverer fangsten ved anlegget i Dyping i Steigen.

I nord-kommunen er det ikke fiskemottak, og båtene er derfor nødt t i l å gå t i l nabo-kommunene Tysfjord og Vågan for å få solgt fangsten.

Havbruk :

I 1991 gikk ett av de to settefiskanleggene konkurs, og fisken i anlegget ble slaktet ned. I det årsmeldingen skrives, er også det andre settefiskanlegget, og ett av de to matfiskanleggene i

Hamarøy slått konkurs.Situasjonen for disse anleggene er ikke avklart. Dersom alle blir lagt ned som følge av konkursen, vil det bety en sanering av oppdrettsnæringen i kommunen.

Oppdrettsanlegget på Skutvik står bak etableringen av slakteriet og har også overtatt et konkursanlegg i Tysfjord. Det søkes nå konsesjon for flytting av dette t i l Sagfjordområdet.

KAPITEL 8 OPPSUMMERING

Beretningsåret ble ikke noe jubelår for kystnæringene i Nord Salten, men det ble heller ikke noe katastrofeår. Unntaket må være oppdrettsnæringen, som opplevde mange slag i 1991.

Fiskerne og landanleggene lå "på været" dette året, i likhet med de foregående år, og ventet på at bedre tider skulle komme.Vi hadde ingen tvangsavviklinger i næringen i 1991, noe som i seg selv er et positivt tegn idag. Selv om begrensede kvoter satte grenser for aktiviteten, kunne fiskerne her konstatere det samme som andre langs vår kyst har gjort : Fisken er på veg tilbake, både silda, torsken og hysa.Ressurssituasjonen kan synes å gi grunn for en viss optimisme med tanke på framtidige år.Det er derfor å håpe at fiske~ne igjen kan bli helårlige medspillere i aktive kystsamfunn.

Kystnæringene i Nord Salten er i forholdsvis stor grad integrert i hverandre, med den spesielle struktur vi har på mottakssiden for gråfisken og på oppdrettssiden m.h.t. slakting. Dette fordrer stor grad av samarbeidsvilje hos næringens utøvere.Fra

fiskerikontoret vil jeg gjerne gi ros t i l både fiskere,

oppdrettere og landsiden for godt samarbeid i 199l.Det samme gjelder den kommunale administrasjon og Fiskerisjefkontoret.

Leinesfjord lO.juni 1992