«Hei,
har du litt tid…?»
Hva prater ungdommen om hos helsesøster?
Formålet med skolehelsetjenesten
•
fremme elevenes psykiske og fysiske helse
•
bidra til gode sosiale og miljømessige betingelser for elevene
•
forebygge sykdom og skade I praksis betyr dette:
•
fungerer som barn og unges bedriftshelsetjeneste
•
en viktig arena for tidlig intervensjon
Helsesøster = lavterskel
• Tilstede på ungdommenes arena; skolen
• Lett tilgjengelig
• Frivillighet
• Tar direkte kontakt (ingen sekretær som siler for oss)
• Banker på døra, sender sms, Facebook, e-post…
• Via lærer
• Via foreldre
Helsesøster = lavterskel
• Ingen henvisning
• Ingen eksluderingskriterier – bare inkluderingskriterier
• Alle velkommen
• Tjenesten er godt etablert blant elevene
• «Alle» går til helsesøster; ikke stigmatiserende
• Pågangen er stabilt høy
Stort spenn i arbeidsoppgaver
Særegent for vår arbeidshverdag:
• Kontinuerlig balansegang mellom oppfølgingssamtaler samtidig som tjenesten skal være et lett tilgjengelig
lavterskeltilbud med åpen dør.
Heldigvis; ungdom har stor toleranse og aksept for avbrudd når noen andre banker på døra
Vår tilnærming til ungdommene:
• Friskfokus
• Helhetstenkning rundt eleven
• Normalitetsfokus fremfor diagnosefokus
• 24-timers mennesket - helhetlig menneskesyn
Hva trenger ungdommer hjelp med?
• Hovedtyngden av vårt arbeid omfatter støttesamtaler med elever som sliter med psykososiale problemer.
• Konsultasjonene varierer mye i alvorlighetsgrad, kompleksitet og tema
• Ungdommene tar ofte opp flere temaer i samtaler
• Tilsynelatende uskyldige bekymringer kan vise seg å handle om komplekse problemstillinger
…relasjonelle problemer, ensomhet, konflikter, bekymring for andre, spiseforstyrrelser,
overvekt, STRESS, mistrivsel, lærermisnøye, søvnproblemer, angstanfall,
tristhet/nedstemthet, sorg, selvskading,
spillavhengighet, suicidalitet, mobbing, avmakt i skolesystemet, emosjonelle vansker, lav
selvfølelse, misnøye med kropp og utseende, følelse av å være annerledes, rus, overgrep, prevensjon, abort, graviditet, angrepiller,
seksuell orientering, smerter, eksem, allergi,
infeksjoner, skader, besvimelse…
«Jeg kan ikke snakke med mamma om
dette, hun blir så lei seg og tenker det er
hennes skyld"
En typisk situasjon
Når fått satt seg i stolen på vårt kontor:
• «Alt er KAOS i livet mitt»
• Gråter
Gjennom støttesamtaler bidrar vi med hjelp til å:
- Setter ord på hva som skjer
- Sette ord på tanker og følelser - Nøste opp
- Sortere - Rydde
- Reflektere «Hva er ditt ansvar, hva er andres ansvar»
- Ta ansvar for egne følelser, ikke andres
«Det du har satt ord på kan du gjøre noe med.
Det du ikke har satt ord på gjør noe
med deg"
«Å sitte i førersetet i eget liv»
• Vi utforsker situasjonen sammen med eleven og bevisstgjøre på ressurser og egen styrke, slik at ungdommen selv kan ta ansvar for eget liv.
• Empowerment: Ungdommen er selv ekspert i eget liv og har krefter og ressurser til endring i seg.
• Vårt fokus er ressursorientert, med vekt på mestring og styrking av den enkelte.
Hva feiler det meg?
Hvem
er jeg?
Hjelp til selvinnsikt
•
Flytte fokus fra «hva feiler meg» til «hvem er jeg»
(friskfokus)
•
Vår jobb blir å være «et trygt rom» hvor de kan speile seg selv, få bekreftet at det de opplever og
følelsesmessige reaksjoner de har er forståelig og normalt
•
Bidrar med hjelp til å forstå seg selv; hvorfor de reagerer som de gjør
•
Kollektiv misforståelse: «alle andre» fikser livet greit,
«bare jeg som sliter med dette»
HOVEDTENDENSER
VI SER
1. Press, stress og søvnproblemer
«Ungdommens symptomer gjenspeiler det samfunnet vi lever i»
Kontekst:
Barn og unge som vokser opp nå, må håndtere et samfunn preget av større kompleksitet, mer mangfold og en endringstakt som går fortere og fortere.
Vi ser:
• Mange opplever hverdagen som for hektisk, for mange krav
• Alt er et slit og kaos
• Høyt fokus mestring av skolegang, fritidsaktiviteter, aktiviteter med venner, trening og kroppspress går ut over den psykiske helsa.
• En økning i stressrelaterte plager som tristhet/nedstemthet, konsentrasjonsvansker, søvnvansker, muskelspenninger, grubling og relasjonelle problemer.
• Manglende kontroll over hverdagen og er bekymringer for framtiden.
• Vonde sirkler: forverres av lite søvn, hopper over måltider, mangel på fysisk aktivitet, konsentrasjonsvansker, fallende skoleprestasjoner.
Ungdom trenger hjelp til
• Å øve på å prioritere og å sette grenser for seg selv = ta tilbake kontrollen, egenomsorg
• Strukturere og planlegge
• Mange har rett og slett behov for å få bekreftelse på at de er gode nok som de er og få aksept for at det er OK å
«gi mer blaffen»
Å forstå følgende:
…hva er et menneske?
«HUMAN BEING»
vs
«HUMAN DOER»
hva bestemmer vår verdi i dagens samfunn…
2. Familiære problemer
Varierer veldig i alvorlighet Hyppig:
• Konflikter, krangling og vanlige ”løsrivingsproblemer” fra foreldrene
• Samlivsbrudd og påfølgende vanskelige følelser
• Høyt konfliktnivå og fastlåst kommunikasjon mellom de voksne går ut over ungdommenes psykiske helse og livskvalitet.
Alvorlig:
• belastende hjemmesituasjoner og sammensatte problemer
• Eksempeler: far som drikker, mor som er deprimert, syke foreldre, sykmeldte og/eller uføre foreldre, dårlig økonomi, hensyn som må tas, stort ansvar og mangel på nettverk
• Fattigdomsproblematikk
3. Utfordringer med den digitale hverdagen
• Mange ungdommer kobler aldri av digitale verktøy
• De beskriver at de blir sittende ut over natta og kommer seg ikke i seng
• Tar med mobilen til sengs og er tilgjengelige for venner på sosiale medier 24 timer i døgnet
• Noen spiller for mye.
• Søvn og helse skadelidende
• Vanskelige opplevelser på sosiale medier
• Hetsing/uthenging og ekskludering
• Deling av bilder uten samtykke
4. Ensomhet
• Mange jenter og gutter føler seg ensomme og ekskludert fra fellesskapet.
• Dette gjelder både i klassesammenheng, på fritiden og i sosiale medier.
• Ungdomsmiljøet er preget av grupperinger, det kan være vanskelig å komme inn i etablerte grupper.
• Samtidig ser de i sosiale medier at «alle andre»
tilsynelatende har mange å være med.
• Ensomhet fører ofte til en vond sirkel med negative tanker og skam som det er vanskelig å bryte ut av.
I tillegg:
• Klasseromsundervisning
• Mestringskurs
• Annen gruppevirksomhet
• Deltar i skolens tverrfaglig arbeid
• Samarbeid med eksterne aktører
• Koordinator
