6 I M0RE OG ROMSDAL FYL.KE

(1)

VEGOGVIRKE

>

6 I M0RE OG ROMSDAL FYL.KE

Nr.l MARS

1 " '1^

1980 S.Srg.

(2)

VEG OG VIRKE

I MORE OG ROMSDAL FYLKE

Nr. 1 MARS 1980 8. krg.

BEDRIFTSAVIS FOR VEGVESENET I M0RE OG

ROMSDAL FYLKE

Redaksjonsutvalg:

Andor Wicken Arne Johnsen

Terje Haug Redaksjonsrad:

Ulf Myhre Tore Hoem Ottar Brudeseth Per Dalsbo Thoralf Neraas Olaus Winther Oddmund Gussias

Redaksjonssekretaer:

Terje Haug

Utgitt av Statens Vegvesen, Vegkontoret More eg Romsdal.

Redaksjonens adresse:

Fylkeshuset,

Julsundvegen 7, 6400 Molde Sats og trykk:

Jan Betten & Sonns Trykkeri, Tingvol l

Opplag: 1700.

Bidragsytere:

Egil Bakke

Paul Bolset

Jakob Engeseth Magne Flemsaeter

Kristian Furland

Terje Haug Sverre Hjelvik Per Korsbrekke Terje Lindstad

Anders S. Moen Ulf Myhre Geirmund Nordal Bjarne Rekdal Arne Inge Torvik

Odd Vatne

Hermund Vebenstad Andor Wicken Olaus Winther

Innhold:

3. Vegvesenet og politiske styre-

makter.

5. Morkeulykker og refleksbruk I

M & R.

6. Fastlandssamband til Kr.sund og Frel.

12. Vegplanlegging 1980 15. Samferdselsutvalet 1980-83 16. Traflkkulykker 1979. Arsoverslkt 18. Lab-nytt

20. PelebSt-mote ved SolevSg ferjekai

21. Veteranklubben

24. Aksjon-skoleveg 1979-80

26. Rundebrua

28. Kryssord

30. Hva med sikkerheten for vSre bruer?

32. Ny Nordsund bru 34. Ny ferjekai pS Festoy

35. Ordet fritt

36. Ny Krogshamn tunnel

38. Riksv. mellom 0ye og Leknes 39. «Vegvesenet 1 manns minne»

40. L&n til boligformlil I Statens Pensjonskasse

41. MInneord

42. Ferjekaibyggerne I fylket

44. Ordet frItt

46. 5-minutter med vernelederen

49. Fattighjelp var foresetnad for bru

50. Bedrlftsldrett

(3)

VEGVESENET OG

POLITISKE STYREMAKTER

pa annan stad i denne bedriftsavisa

presenterar vi det nye samferdsels-

utvalet som skal gjere teneste 1980-

83.

Skipnaden med samferdselsutval

innaforden nye utvalstrukturen i fyl- keskommunen vart gjort gjeldande

fra 1976, og det ferste samferdsels-

utvalet hadde funksjonstid 1976-79.

Utvalet har i desse 4 ara hatt mote

jamt over kvar manad og har reist

over heile fylket. Under desse syn-

faringane har utvalet 1 del fleste

kommunar 1 fylket hatt kontakt med kommunale styremakter og alike In-

teressegrupper og har tatt utforleg presentasjon av kommunlkasjons-

tllhove, behov, onske og krav. — Meir enn andre polltlske organ har

fylket sitt samferdselsutval, gjen- nom sjolvsyn under synfarlngar og

med elt rikt tllfang av saksdoku- ment fra ulike hald, tatt elt solid vur-

derlngsgrunnlag for avgjerder og tll- radlngar. Vegadmlnlstrasjonen har gjennom signal og mellomkonklu- sjonar undervegs fatt retnlngsllner og rad for vidare arbeld med saker

og prosjekt.

I 1979 hadde samferdselsutvalet ut-

anom synfarlngar 13 mote. Der har det vore til forhaving 154 forebudde

saker. Nokre av desse sakene har

vore drofta stykkevis gjennom helle aret, t.d. Norsk Vegplan og Norsk Samferdselsplan. Elles har el lang rad saker vore oppe til gjensldig orlentering og til radgjeving for fag- admlnlstrasjonen.

Samferdselsutvalet har elles 2 arbeldsutval: 1) fylkesvegstyre/veg- klageutval og 2) arbeldsutval for tra- flkktrygglng, som kvar for seg har hatt stort sakstal (vegkiageutvalet saiels 26 saker med vedtak I 1979).

Det samla samferdselsutvalet har vore fylket sItt traflkktrygglngsut- val, og har mellom anna statt for skl- plng av arlege samradlngsmote, med maismenn for alle kommunar, vedkommande opplegg for traflkk- trygglng for helle fylket.

Dessutan har medlemer I samferd selsutvalet I den siste 4-arsbolken vore med I serlege utgrellngsutval.

Av slike nemner eg her: Kommunl- kasjonsutvalet for ytre nordre Nord- more, kommunlkasjonsutvalet for ytre nordre Sunnmore og oykom- munane i Romsdal, utvalet nedsett for a vurdere flytting av ferjelelet pa Vestnes, plannemnda for veg til Ta- fjord, utval for vurdering av bom- pengefinanslerlng for innfartsveg til Alesund.

(4)

som har med transport eg traflkk k gjere, eg del hjelpemldlar som tran sport og trafikk nyttar — serleg 6k veg og ferjer — er underiagt politlsk Innsyn, avgjerd elier innverknad frk samferdselsutvalet. Dette gjeld drift av det systemet og vern av del res- sursar vl no har (vedlikehaldsbud- sjett, utbetring og nyanlegg, biltil- syn, avkjorselspolltikk, trafikktryg- ging m.v.). Og det gjeld alt som ven der seg mot framtlda (planlegging og langtidsprioritering).

Samferdselsutvalet er siileis eit po litlsk utval som gjennom sine avgjerder og sitt rettieiingsarbeid direkte og indirekte i hog grad grip inn i verknad for samfunn og einskild- menneske i notid og framtid.

Eit politisk organ mS ha eit utovan- de tenesteorgan. Vi i vegvesenet er eit slikt tenesteorgan bSde for sam ferdselsutvalet, fylkestinget og Stortinget.

Vi har her i fylket i ail den tid eg veit om hatt den lukkelege lagnaden at fylkespolitiske organ og vegvesenet har arbeidd svaert godt saman. Det har vore ei sams mSlsetjing k finne fram til — og fk til — det som best tener fylket og samfunnet i det bel

le.

Eg vil i denne samanhengen ogsli

streke under den verdfulle medverknad som del kommunalpolitiske or gan har og har hatt ved gjennomforing av tiltak gk samferdselssektoren. Det spenner over frambering av idear om prosjekt, presentering av prosjekt, innverknad i planpro-

sessen i tidleg stadium, p^trykk i

nomforing okonomisk og praktisk.

Den planprosedyren som no er fo-

reskriven foreset medverknad i

pianvurderinga frk eit stort tal folkevalde organ i kommunane og frk faglege og folkevalde organ pli fylkes- planet, slik at ingen aktuelle politiske eller faglege organ lenger kan seie seg framand for vegprosjekt som vert tatt opp til gjennomforing.

Ei slik foreskriven breid saksforeha-

ving krev i alle hove bSde lang tid og

mykje saksforebuing. Stundom blir den politiske saksgangen ekstra langdryg med mange sidesteg og utflukter pli grunn av ulike lokale in- teresser og kommunal «beslut- ningskrise». — Der kommunepoliti- karane har gStt ned i skyttargrave- ne, og ikkje vore aktive nok med i sams tak med organ pk fylkespla- net, kan vel resultatet stundom ha blitt noko mindre enn det som on-

skeleg kunne vere i vegplanlegging,

vegbygging, vegutbetring og tra- fikktrygging. Men stort sett kan vi vel som eit hovudinntrykk frk fylket veirt — nettopp som eit resultat av sams tak — seie at

«... det munar di jamt, ja det munar

Arne Inge Torvik

(5)

Merkeulykker og refleksbruk i More og Romsdal

Altfor dSrlig refleksbruk 1 traflkken I More og Romsdal. Dette er konklu- sjonen av observasjoner p& vegene 1 fylket i host og i vinter. Samtidig er billstene i fylket altfor lite fllnke til k avpasse sin kjoring etter lys-, vaer- og foreforhold. Resultatet er blitt at More og Romsdal bar skremmende mange pSkjorsler etter morkets fram- brudd. Korrigerte tall for pSkjorte fotgjengere der alle ulykker 1 4. kv.

er med:

— 44% av fotgjengerulykkene pS

riksveg skjedde I morke.

— 40% av fotgjengerulykkene pS fylkesveg skjedde i morke.

— 73% av fotgjengerulykkene p&

kommuneveg skjedde I morke.

NSr en sk vet at fotgjengertrafikken etter morkets frambrudd bare utgjor

en relativt liten del av fotgjengertra fikken i dagslys, blir disse tallene

enda mer skremmende.

En annen tendens som synes ci gjore seg gjeldende, er at voksne i for- holdsvls langt storre grad enn barn er utsatt for ulykker etter morkets

frambrudd. I desember 1979 ble 11

fotgjengere drept i traflkken her 1 landet. Av disse var 9 mellom 61 og 90 kr. Voksne er nok ofte fiinke tii k passe pli at barn bruker refieks.

Barn og ungdom biir ogsS minnet om refleksbruk gjennom skole, bar- nehage og daghjem. De voksne selv er derlmot altfor lite fiinke tli k bruke refieks og ulykkestaliene taler sin kiare tale om de uhyggellge fol- gene av dette.

(6)

(FTU) i More og Romsdal arbeider for k fk redusert ulykkestallet pk vegene i fylket. Vi vil derfor oppfordre alle som ferdes i trafikken, bSde voksne og barn, de motoriserte og de til tots, om k Innromme det an- svar hver enkelt bar for k gjore for- fioldene i trafikken tryggere.

Fotgjengeren mli bruke refieks, fieist en pk hver side, da % av fot- gjengeruiykkene skjer ved kryssing.

Fotgjengeren mS samtidig vaere pk- passelig og opptre slik at han ikke skaper unodige konfliktsituasjoner.

Bilisten mS pSse at bilens lyspunk- ter er i forskriftsmessig stand. Det- te syndes det en god del mot. Vide- re bar bilisten piikt til k vaere opp-

kjoring etter de rSdende forboid.

Vegbanefriksjone eroftest nedsatt i den morke Srstiden, slik at bremse- streknigen biir lengre og dermed 0ker sjansen for at man ikke greier S stoppe i tide.

Ingen bilist er unnskyldt fordi om fotgjengeren ban kjorte ned ikke brukte refieks. Mangiende refleksbruk er aldri ulykkesSrsak. Morke- ulykkene skyldes nesten uten unntak at bilforeren bar latt vaere k av

passe farten etter fore- og lysforbol- dene, — og dette er ikke unnskyide- iig!

Morketiden er ikke over, — bruk re fieks!

Hermund Vebenstad

IWWWWVWWWWVWWWWWWWWVWWWVWWWiW\/VWWW^

FASTLANDSSAMBAND TIL KRISTIANSUND OG FREI?

Samierapporten med denne oversk- rifta — men utan sporsmSlsteiknet bak — er r\k sendt ut frii vegkonto-

ret i naerare 1000 eksemplar. Fram til 1. mars 1980 stSr det fritt for alie og einkvar k uttala seg om dette prosjektet som i landssamanbeng ereit av del verkeleg store, og i verdssa- manbeng eit av del verkeleg vanske- lege, men dermed ogsS eit av del mest interessante dersom det kjem til realisering.

Mykje planarbeid pS den tekniske sida og mange overlegningar pSden politiske og finansieiie sida stSr att for arbeid kan setjast i gang. Samie rapporten markerer likevei eit viktig steg i det utgreiingsarbeidet som mci gel forest for eit siikt prosjekt.

(7)

rapportar etter tilrettelegging av den

kommunale fastlandskomiteen og A/S Fastlandsfinans, og det vil koma fleire etter denne. Men samlerapporten Inneheld likevel ein god del nytt til-

fang, fleire forhold er grundigare vurdert, og ikkje minst viktig kan- skje er at staten har engasjert seg sterkt og loyvd vel 3 mill kroner til

styresmaktene ikkje ser heilt bort frS at prosjektet kan bli ein realitet, ein gong.

Sjol om vegkontoret har hatt hand om koordineringa av dei ymse delar- beida og underrapportane, er nok dei iengste timelistene forde utan- for Fylkeshuset.

Figuren nedanfor syner korleis arbeidet i grove trekk har vore lagt opp.

Politisk styringsutvalg

Ber0rte kommuner Fylkets plan- og utbyggingsavdeling

Prosjektgruppe ved vegkontoret

A/S Fastiandsfinans

Konsulenter forteknikk

Styringsgruppe for samfunnsmessige virkninger

Private konsulenter for:

1. Hydrografi: VHL 2. Marinbiologi: DKNVS.M.

3. Geologi: A. Raheim 4. Akustiske og s'eis- miske (geofysiske) unders0kelser:

NOTEBY

VHL = Vassdrags- og havnelaboratoriet, NTH

DKNVS.M. = Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap, Museet

Bruer; Vegdir. bru- avdeling Fylling: Veglabora-

torlet Tunnel: Veglabora-

toriet (Herunder geologi, geoteknikk, anleggs- drift, belysning, ventilasjon).

Geotekniske under- s0kelser pa land:

Distrikslaboratoriet

Konsulent for samf,

virkninger:

ASPLAN A/S

Kons. for trafikk- oc

kostnadsanalyse:

NORCONSULT A/S

Kva ma til?

Rapporten seier ikkje noko om n^r prosjektet kan eller bor koma i

gang, men den peikarplidei alterna

tive som er til stades og r^ir til at dersom del turvande 600 millionar 1979-kroner kan skaffast sd bor det byggast

— hengebru over Gjemnessundet

— veg over Bergsoya og ph sor-

austslda av Aspoya

— flytebru (eller hengebru) over Bergsoysundet og

— tunnel under eller fylling over Freifjorden.

Prosjektet vil ikkje berre gje fastlandssamband til Kristiansund og Frei og dermed ogsli store foremo- ner for Averoy, Tustna og dei andre oysamfunna pS Nordmore.

(8)

FIGUR 2

OVERSIKTSKART

NY VEG EKS.VEG KRISTIANSUNDM=1:100000 RENSVIK NORD KVALVAG - KANESTPAUMr- BEITERASEK KVITNES^ F REi FJORDEN OYDEGARD

ASPOY TINGVOLL AVEROY BERGSCTf HOGSET GJEMNES

(9)

sambandet nord-sor i fylket vil det eg bli merkbar betring.

Men forst nkr alle dei store fjord- og

sundkryssingane er fullforde vil den kommunikasjonsmessige og tran- sportokonomiske nytten av Investe- ringane koma til sin rett. Etappeioy- singar som foreset ferjedrift biir

difor frSrcidd.

Trafikken over sambandet biir ikkje stor nok til at det heiie kan finansie- rast med rimeiege bompengesatsar.

Med rimeleg avgift — til domes fer- jebilletten i sone 6 til kvar tid — vil meliom Va og V2 av anleggskostna- den kunne iSnast og betalast atten ds av trafikantane.

I eit rekneeksempel som foreset an- ieggsstart i 1982 og forste innkre- vingsSr 1986, prisstigning 5% p.a., iSnerente 10% i innkrevingsperio- den pS 20 Sr, innkrevingskostnader 1 mill kr forste kr og trafikk etter iS- gaste utvikiingsaiternativ (utan olje- verksemd) er det vist at bompenge- selskapet kan ta opp eit iSn som 1.

januar 1986 er pk 295 mill kr. Dette

tilsvarar ca. Va av dei samia investe-

ringsutgiftene pk 900 mill kr for det

te eksempiet.

2/3 mk i dette tiifeiiet dekkast over offentlege budsjett. Sjoi i desse oljetider — med stigande inntekter Uk veke til veke — biir det Ikkje nokon enkel oppgSve k kanailsera slike midlartll samferdselssektoren I Mo

re og Romsdal — i tlllegg til dei van-

lege vegmidlane.

oa:

(10)

Teknlske data

Hengebru over Gjemnessundet

Hengebru over Bergs0Ysundet

Hovedspenn 615 m _{775 m}

Total brulengde 1475 m 1275 m

Seglingsh0gde 4 3 m 25 m

Tarnh0gde (over vatn) 115 m 111 m

Kostnad 134 mill 187 mill

Tunnel under Freifjorden

Fylling over Freifjorden

Lengde 6100 m 3900 m

Masse 350 000 m3

fast fjell i overskudd

B,4 mill m3 underskudd

Tverrsnitt 52 m2 11 m i breidde

i topp, 6 m over middel-

vann

St0rste stigning 80% horisontal

Kostnad 130-175 mill 190-250 mill

Alt: Flytebru over Bergs0ysundet Lengde:

Seglingsh0gde:

Kostnadsoverslag 800

5

: 1?0

m m

mill kr .

(11)

PILARER C/C 16.0m

TVERRSKOTT C/C I5.0m

NORMALTVERRSNiTT

FLYTEBRU OVER BERGSOYSUNDET Konsekvensar

I ei utgreiing som dette mS det me-

ste av arbeidet og kostnaden gli med til analyse og konsekvensar;

nemleg konsekvensar for traflkantane som fSr koyra pS fast veg I staden for ferje, konsekvensar for MRF, for del som bllr buande attmed vegen og for samfunnet I vidaste melning

Den storste konsekvensen for sam funnet er I forste omgang pengefor-

bruket. 600 mill 1979-kroner (eller vel 900 mill kr dersom byggetlda bllr 1982-86) er ein sum som vil merkast sjol I nasjonal samanfieng.

Traflkantane fSr fast samband med

elt kapasltetstllbod som er minst 10

gonger s& stort som det dagens fer- jeflcite kan tllby. Sambandet vll bll tllgjengeleg helle dognet, men del forste 20 kra mli det loysast blllett pS eIn av del 3 bomstasjonane.

Samferdselsutvalget I fylket vll saka 5. mal, Fylkesutvalget 13. mal og I Fylkestlnget bllr fastlandssam- bandet til Kristlansund og Frel drofta 29. og 30. mal. Det er vel neppe vanskeleg k spS kva utfallet bllr I desse fora. Men kva seler Stortln- get?

Anders S. Moan

(12)

VEGPLANLEGGING

Det mest presserende mSl for Srets planlegging er k fylle mulige «hull» i plandekningen for sk vidt gjelder prosjekt med bevilgning alt I 1980 eller som er med I budsjettforslaget for 1981. Eilers bar vi jo n& et utmer- ket prioriteringsgrunnlag for planlegging i fylkets vedtatte langtids- program for perioden 1982-85 samt i det foreloplge program for 1986-89.

I det etterfolgende er det gjort en ru- tevis opplisting av en del storre planoppgaver I 1980.

E69

Vcirt drelange «paradeprosjekt» Sjo-

holt-Abelset skal ut p4 ny behand- lingsrunde, denne gang i form av forslag om utbedring av nlivaerende veg med gang- og sykkelveg. 1970- kra ga ingen avklaring, vi fkr hSpe at 1980-lira bringer oss et skritt naermere losnlng.

Eilers stiir det ennS igjen betydelig detaljerlngsarbeid innen tidligere godkjente vegplaner eller stadfeste-

de regulerlngsplaner for Alesund

innfartsveg.

Riksveg 14

Framholdende planlegging for hp 02-05, dvs. fvloa-Spjelkavik-Blind-

helm-Vegsund-Solevagseld-Solevlig, etter bygningsloven i Alesund og

vegloven i Sula. Vesentllgste gjen- st&ende planproblem gjelder parsell

Vegsund-SolevSgseid der det fra

Sula kommunes side bar vaert reist

sporsmSl om tunnel gjennom Leir- viigfjellet.

Videre sorover riksveg 14 seller parsell Skorgeura-Mork bru (0rsta innfart) opp som et mullg problembarn.

Derimot biiper vi at sporsmlilet om Volda ferjeleie vil ik sin avklaring i

1980.

Riksveg 16

Omsund bru med tilstotende veg ventes godkjent tidlig 1980. Ingen nye store prosjekt i 1982-85, men framholdende planlegging for diver se miljotiitak.

Riksveg 58

Parseii 0vrebust-Stordal krk. ventes siuttbebandiet og godkjent i 1980.

Eilers er ny Viset tunnel storste planprosjekt.

Riksveg 60

Under forutsetning av stadfestet re- guleringspian bor det utarbeides byggeplan for parsell Aure-Tynes.

Eilers bor plassering av nytt ferje

leie i Stranda bli avklart.

Riksveg 61

Ingen stor pianaktivitet. Hovedplan EidsS vil bll sendt Vegdirektoratet til uttalelse/godkjenning. Eilers kanskje trafikkundersokelse for k klar-

(13)

legge virkning av eventuell stor om- legging Eidsci-Fisk4.

Riksveg 62

Molde innfart/sentrum (havnegata)/-

ferjeleie kan veere visse stikkord. El-

lers I det vesentlige planlegging for

miljotiltak Kviltorp-Aro-Robekk,

Klelve og EidsySg.

Riksveg 64

Mest aktuelle planoppgave er om- legging Stein-Hen over Hensorene.

En vise konflikt jordbruk/vcitmark.

Riksveg 66

Framholdende planlegging miljotlltak pel Frel.

for

Riksveg 67

Eventuell omiegging av vegsyste- met i Sylte/Moen omrSdet (Jorgen- linja m.m.) er utsatt og planaktivite- ten vil derfor dempes. Mest pStren-

gende oppgave er klargjoring av pla-

nen Eide-0rjavlk. Delparsell Eide N-

Visnes hSpes godkjent forste halvSr

1980.

Pk Averoy vil det bli arbeldet med

planer for omiegging forbl Brufia- gen og diverse miljotiltak andre ste-

der.

Riksveg 620 Sogn og Fjordane grense-Ahelm

Detaljplan ventes ferdig befiandlet og godkjent I 1980.

Riksveg 651 Volda-Straumshamn Detaljplan parsell Aseskaret-Hun- nes (omiegging og rassikring I Hjar- tSbygda) ventes ferdig behandlet og godkjent. Ellers vil det bli arbeidet

med planer for valg av sikring Anda- neset-Greivsneset og forenklere utbedring og sikring forovrig.

Riksveg 652 Eldsa-Lauvstad Detaljplan Lauvstad-Stigen (Ulve- stadflata) ventes godkjent. Ellers plan for utbedring Sundnes-Velsvik- Stigen.

Riksveg 653 Games (x61)-Elksund Vi regner oss egentllg ferdig med planer for denne ruta, men eventuell freding av edellauvskogforekomst I Elksund kan kullkaste vSre planer for delparsell Havlig-Elksund.

Riksveg 657 Solevagseldet-Maus- eldvag-Langevag

To viktlge planoppgaver,

— Solevcigseld-Bjorkavcig sammen med riksveg 14 parsell Vegsund-

SolevSgseld-SolevSg.

— BjorkavSg-MauseidvSg

Ellers planlegging for diverse mlljo- tiltak mellom MauseldvSg og Lange- vSg.

Riksveg 659 Eldsvlk-Brattvag-Skjel-

ten

Detaljplan parsell Brattvlig-Alvestad ventes godkjent. Parsell Alvestad- Skjelten (Hildestranda) er plifolgen- de aktuell planoppgave. Forskjelll- ge synspunkt pS llnjevalg kan ven

tes.

Riksveg 661 DIgernes (x E69)-Strau- men-Eldsvlk-Kjelbotn

En rekke aktuelle planoppgaver I ru

ta:

1. Straumsbruene, vIsse innledende unders0kelser.

(14)

2. Parsell Vatne-Ulvestadvika, detaljplanbehandling og godkjenning.

3. Ulvestadvika-Orvika, hovedplan- forslag.

4. Fiksdal-Juvika, hovedplan (utbedring), eventuelt ogsS detaljplan

sammen med Juvika-Tomra.

5. Stokkelandsloken-Leirvikbukta, detaljplanbehandling og even tuelt godkjenning.

6. Vestnes bru-Salthammer-Kjel- botn, noe bearbelding gjenstir.

7. Helland-Lelrvikbukta-Furneset m/Furneset ferjekai. Detaljplan vll bli lagt fram for Vegdirektora-

tet.

Riksveg 663 Eidem-Farstad-Vevang Bearbelding av tidligere plan fra Farstad mot Vevang.

Riksveg 665 0degard (x62)-Angvik Innledende planlegging av antatte problemstrekninger/punkter.

Riksveg 666 Toven-Angvik-Torvik- bukt-Batnfjordsera

Framholdende planlegging forgjen-

stSende parseller mellom Torvik- bukt og Batnfjordsora.

Riksveg 669 Straumen-Dyrnes-Ho- pen-Raket-Dyrnes

PSgSende planlegging parsell Hel- lesfjord-Leirvik vil fortsette. Det samme gjelder planlegging for nytt veg- og brusamband Straumen-Kuli- Edoy.

Riksveg 680 Kristiansund-Tommer- vag-Aukan-Vinsternes-Anes-Aure- Ser-Trendelag grense

Vi regner med oppfolging av en rekke planprosjekter 1 ruta;

1. Byskogen-Seivika for innkorting av ferjesambandet Kristlansund- TommervSg.

2. TommervSg-LinnvSg, stikning.

3. Omiegging Leira, hovedplan.

4. HisSsmyra-Giset, hovedplan 1.

byggetrinn veg- og brusamband

over Aursundet.

5. Framholdende planlegging for resten av veg- og brusamband over Aursundet.

Ulf Myhre

HATTEN AV

for den som tar

HJELMEN PA

(15)

SAMFERDSELSUTVALET 1980-83

Det nye fylkestinget har nemnt opp nytt samferdselsutval for perioden

1980-83:

Martinus JorgenvSg, Tustna, form.

Magne Skudal, Alesund, varaform.

Ase Grete Andersen, Smola Peter Borgen, Haram K&re Broste, Rauma

0ystein Ostensen Goksoyr, Heroy

Erling Korsnes, Haram

Per Helge Pedersen, Kristiansund

Jon Rabben, Alesund

Kristoffer Rodal, Aure Hans M. Ryste, 0rsta

Goksoyr, Rabben, Rodal og Ryste var og faste medlemer av samferd-

selsutvalet I perioden 1976-79.

Samferdselsutvalet er fylkeskom- munen sitt faste fagorgan I del samferdselssaker som hoyrer til fyl- keskommunen sItt ansvarsomr&de.

Samferdselsutvalet har avgjerds-

mynde I saker der utvalet er dele- gert mynde frS fylkestinget eller fyl- kesutvalet, og skal gi tllrSdIngar i

samferdselssaker som etter lov el

ler retnlngsliner skal fram for fylkes-

utval eller fylkestlng. Innafor den sl- ste kategorlen kjem Norsk Vegplan

og andre prioriteringsplanar, del lir-

lege budsjettframlegga for aniegg og vedllkehald av riks- og fylkesvegar,

opptak og nedlegging av fylkesveg,

vegvesenet si cirsmelding m.m.

Stiande fri venstre Ase Grate Andersen, Per Helge Pedersen, Kristoffer Ro dal, Peter Borgen, Kire Broste.

Slt'jande fri venstre Oystein 0stensen Goksoyr, Hans M. Ryste, Magne Sku

dal, Martinus Jorgenvig, ErIIng Korsnes, Jon Rabben.

(16)

Trafikkulykker 1979.

o

Arsoversikt

Sci er det pli tide nok en gang k gjore opp Srsstatus for ulykkessituasjo- nen pa vegene 1 fylket. Som vanlig gjelder da dette politimeldte trafikk ulykker, d.v.s. i det alt vesentlige ulykker med personskade.

Vi kan glede ess over en betydelig forbedring 1 1979 sammenlignet med 1978. For det samlede vegnett 1 fylket skjedde det 70 faerre ulykker enn kreX for. Dette utgjor en reduk-

sjon pS 11%. Hele 50 (av disse 70)

gjaldt reduksjon av ulykker med

«gSende, syklende, kjeike m.m».

Dette utgjor da for de sikalte «myke traflkanter» en reduksjon gk hele

26% I forhold til Sret for.

Det som I sterkest grad har saerpre- get ulykkesmonsteret I More og Romsdal I 70-cirene er at de «myke»

traflkanter har vaert mye mer utsatt for trafikkulykker enn det som har vaert vanllg for landet ellers. Saerllg gjelder dette for riksvegene. Forbe- drlngen I 1979 for nettopp denne tra- flkantgruppen er derfor saerllg verdt k merke seg. Utvlkllngen I 1979 er dessuten en videreforing av en tll- svarende gunstig utvlkling I 1978.

En mSlestokk for dette er at ulykker med myke traflkanter utgjorde 27%

av riksvegulykkene I 1977, 23%

I 1978 og 18 % I 1979. det kan I denne sammenheng vaere vel verdt k minne om den forholdsvis betyde- lige Innsats som har vaert gjort pk

riksvegene I fylket de siste kr for nettopp k bedre de «myke traflkan-

ters» sikkerhet.

Andre egenskaper ved ulykkessltua- sjonen I 1979:

1. Av de 578 politimeldte ulykkene totalt I 1979 skjedde 19% (108

ulykker) pS kommuneveg, 18%

(104 ulykker) pS fylkesveg og 63% (266 ulykker) pk riksveg.

2. Mens det har vaert en betydelig

reduksjon I antall ulykker totalt sett bcide pk riksveg og kommu neveg (39 ulykker mindre pk

hver), har det vaert en viss okning

p§ fylkesvegene (8 flere).

3. Av de 140 ulykkene med «myke»

traflkanter skjedde 36% (51 ulyk

ker) pk kommuneveg, 18% (25 ulykker) pi fylkesveg og 45% (64

ulykker) pi riksveg.

4. Ulykkesreduksjonen (39 ulykker)

pi riksvegene er skjedd hoved- sakllg I alvorllghetsgradene

"Svaert alvorllg skadd» og «Alvor- llg skadd». Pi kommuneveger er ulykkesreduksjonen (39 ulykker) skjedd I gruppen «Lettere skadd»

og «Bare materlelle skader».

5. Fotgjengerulykker har hatt en ve- sentllg storre relativ forbedring enn sykllstulykker.

6. Av de 29 dodsulykkene I 1979 skjedde 3 pi kommuneveg (2 I 1978), 8 pi fylkesveg (5 I 1978) og 18 pi riksveg (17 I 1978).

(17)

Politiregistrerte trafikkuiykker i More og Romsdal i tidsrommet 1/1-77- 31/12-79

RIKSVEG W7

1978'////////hi I«1S 23%

W/l6i l366 17%

FYLKESVEG 1977

1978 1979

1119 29%

7^20 196 21%

//l25 lin/. 24%

1977 1978 1979

KOMMUNAL VEG

U7 40%

V.7 52%

///Ab-\ lioe 47%

Antall ulykker med mjuke trafikanter innblandet

I I Totalt antall ulykker

Prosenttallerie bok hver soyle ongir den prosentnndel sorn ulykker med mjuke trotikonter utgjor nv totalt antnll ulykker.

Magne Flemsaeter

«HUN» — om skip

Mange har sikkert lurt pli hvorfor man bruker «hun» om et skip.

En dansk versjon er denne:

1. styres av en mann.

2. I ubevoktede oyebllkk tar hun styringen.

3. Skitter navn nSr tiun skitter eier.

4. Er i alminneiigtiet dyr k rigge til.

5. Koster mer i undertiold enn eieren tiadde tenkt seg.

6. Kan trekke en mann med seg i dypet.

7. MS males og rigges til tor tiun gSr ut.

8. Blir med Srene besvaeriig og vanskelig S tiSndtere.

(18)

LAB- NYTT

KONTROLL

Kontroll er eit ord som vekkjer nega tive kjensler hos folk flest. Ingen II- kar k kome ut for kontroll — sjolv om henslkta med kontrollen er aldrl sk god, og kan vl kome oss unna noko sllkt — sS gjer vl det gjerne.

Anieggskontrol l har (kanskje) av denne grunn Ikkje blitt mott med den store entusiasmen. Kanskje tiar det fellaktig blItt oppfatta som at no skulle folk I sin daglege dont ute, sanneleg bil kontrollerte I sin ar- beldssltuasjon.

Dette har sjolvsagt Ikkje vore meln-

Inga — om nokon I det helle elgent-

leg har trudd det.

EIn eller annan har sli funne ut at or-

det <(anleggskontroll» har for mykje negativ belastning I seg sjolv. Her

mil vl finne elt anna ord som er betre, og som har noko meir posltivt

Innebygd som alle kan akseptere.

Silk som ordet «kvalltetsslkrlng»

til verda. Og er det Ikkje utruleg kor mykje betre dette hoyrest ut? Her kan vl alle vere samde og vl har briitt el kjensle og forstSIng av ii ha same mSlsettIng for arbeldet v&rt, vl kan

«l0fte I flokkn og ta «sams tak>i, utan at nokon st4r I forsvars- eller an- grepsposlsjon. — Vel, dette var litt overdramatlsert, og elgentleg er eg komen langt ut pS viddene, for eg tenkte ii fortelje lift om el underso-

klng som vart utfort siste iiret. Dette

var om levetid m.v. p& nye asfalt- og

oljegrusdekker, lagt I perloden

1965-72. Av denne undersokinga gSr det fram at det er klar samanheng mellom levetlda pit vegdekka og Inn- haldet av telefarleg materlale I bere- lag og forsterkningslag.

Dette er lllustrert I folgjande tabell:

(19)

ln> -I

ccj ~{>i/eT^

Tabellen er bygd pS prover frS ca 400 km av riksvegnettet og gjeld

parsellar det vart lagt nye dekker pa

i perioden 1965-72.

Vi ser av tabellen at dersom berela- get bar ca 50% innhald av grus som

er telefarleg, vll levetlda pa dette vegdekket truleg bli berre 5-6 ar.

Ut fra dette er det saers viktig at vi brukar teleslkra materlalar i over- bygglnga.

Kva er sa eit telesikkert materiale?

Jau, det ma ha mindre enn 3% fin-

stoff med kornsterrelse mindre enn

0,02 mm. Dette er Ikkje rad a avgjere visuelt, det kan berre bli bestemt ved sikting pa laboratorlet, men her er eit par metodar som kan hjeipe til

i vurderinga ute:

— Aiie korn er synlege.

— Fuktig materiale av det aller fi- naste som fins i proven, lar seg ikkje ruiie ut til ei tynn «p0ise».

Bruk av teiesikre materlalar er aitsa

sikring av kvaiitet — kvaiitetsslk- ring. Dette har ogsa okonomiske

konsekvensar. Dersom vi kan auke

levetlda pa dekka fra 8 til 10 ar, vil

det berre for riksvegnettet kunne

innsparast'ca. 5 mill kroner arleg i

dekkevedlikeholdskostnader. Slike belop skulie vel kome godt med i sli

ke tider som desse.

Geirmund Nordai.

vg*

(20)

PELEBAT M0TE VED

solevAg FERJEKAI

De tre pelebStene til vegvesenet, Solev&g ferjekai. Det var forste gang

«V0laren», «Basen» og «Pelaren», siden bStene ble bygd at dette har var 12. desember 1979 samlet ved skjedd.

«V0laren» og «Basen» har vaniigvis

alle ferjekaiene p§ Sunnmore og i

Romsdal som sitt arbeldsomrlide, mens «Pelaren» tar sag av kaiene pS Nordmore. P§ grunn av mange ar- beidsoppdrag som det hastet med pk Sunnmore, ble alle b&tene satt i arbeid her. «Pelaren» fikk I oppdrag k bygge nattliggekal pk Hareid for

den ene av Sulesundferjene samt reparere skade pS Hareid ferjekal.

«V0laren» var opptatt med forlengelse av hovedplren pS Godoy ferjekal, og «Basen» med bygging av fender- verk pk Festoy nye ferjekal. NSr det te leses er «Pelaren» tllbake pk

Nordmore.

Per Korsbrekke

(21)

VETERANKLUBBEN

Sverre Konrad Strom men, f. 19. no- vember 1906, begynte i vegvesenet allerede i 1926 — da ikke fast, men hadde turer — som ban selv sier —

"innenfor for k smake pli bakspen- nen av Statspurka».

Jeg besokte Strommen i fians fijem pa Skodje hvor tian eg kona after mitt skjonn levde en aktiv og kose- lig pensjonisttilvaerelse.

Jeg vet du begynte t idtig din ar-

beidsdag i vegvesenet

Ja, jeg begynte jo sS smStt allerede i 1926. Det var da mer tilfeldige job ber f. eks. gruslasting for vedlike- fioldet. 10 timer dag, far, og ionna

var 3 kroner dagen.

Fra 1931 begynte jeg mer fast i veg vesenet, sesongvis slik som det var i den tida. Det var pS vegen fra Strau-

men mot Vatne.

1 1934 var jeg med pS nodsarbeid fra Digernesskiftet mot Svorta. Jeg tjente den gang 35 ore timen. Du skjonner at pi siikt arbeid fikk en lonn etter sk mange unger en tiadde k forsorge. Vanlig timeionn p& nods arbeid var den gang cm jeg ikke tiu- sker mye feil — 25 ore timen, det vil si at jeg som fiadde to barn fikk et tiiiegg pS 10 ore, altsS 5 ore timen for fivert barn en fiadde k forsorge.

Hva var redskapen den gang?

Det var forste gang jeg var med k bruke Steinbjorn og tri llebSre. En Steinbjorn er en fiake pi 2,5 x 1,5 m

med to ruiier midt under. Den fiadde anordninger i begge ender for drag- tau og skik, siik at den kunne lastes pi samme fiva ende som snudde til i en skjaerlng.

Hva slags bore- og sprengningsme- toder var det den gang?

Det var fiindboring med enkel og dobbel feisei og grytesprengning.

Det vanka vet ein bik finger av og til?

Det skal vaere sikkert. Det ble ofte

siik at de vante karene slo seg i iag

og nir de uvante skulle ta et tak pi

egen fiind, kan du tenke deg resten.

(22)

Dere hadde vel ikke oppvarma hvile- bu med forstehj'elpskrin i den gangen kan jeg tenke meg?

Nei, ble man skadet var det S ta kni- ven k skjaere lomma ut pS buksa eller jakka og forbinde etter beste evne.

Stubbebryterens tid var vel til i naer- me seg?

Jeg tror stubbebryteren i mitt lag

kom til anvendelse 1 1933-34. Det var et stort fremskritt. Den ble brukt til

opplasting pli Steinbjornen og til k dra opp rotter. 1 den samme tida kom ogsS de hSnddrevne kraner, men disse ble bare nyttet ved storre arbeider.

Forandret redskapen seg noe vesentlig fra denne tida og frem til krigen?

ikke noe vesentiig pli de aniegg jeg var med p&, men bilen bie etter hvert tatt i bruk til transporter, men dette var saeriig i vediikehoidet.

Fra 1940-1945 arbeidde du ikke i

vegvesenet, hva var si grunnen til

det?

Det hette seg at arbeidet i vegvese net ble betraktet som «tyskarbeid»

og en mlitte reise mye bort fra fami- lien og blide det forste og siste var grunnen til at jeg holdt meg borte fra vegvesenet i denne perioden.

Da krigen var over begynte du pi

igjen?

Ja, det gjorde jeg og arbeidde da

fast tieit til jeg gikk av med pensjon med unntak av perioden mai-august

1947, da jeg var i Finnmark og del-

tok i grensemerkingen mot Russ-

land.

Hviiket aniegg begynte du pi etter krigen?

Det ble aniegget Dyrkorn-Stordai.

Brakke ble bygd pk hammaren tett innafor Dyrkorn, men det var ikke veg dit. Det forste stykket var det en gangsti og resten mStte vi kiatre i stiger, to av dem var boitet til fjellet.

Denne veien fraktet vi pS ryggen proviant, brensei, ammunisjon og eilers ait annet til aniegget.

Hadde dere kokke i brakka?

Det hadde vi. Vi var 18 mann i brak

ka og vegvesenet hoidt kopper og kar, men provianten og kokka betai-

te vi seiv. Eilers bie vi trukket 25 ore pr. mann pr. dag i brakkeieie og vi tjente 2,- — 2,50 pr. time ait etter som vi gikk ut med akkorden.

Var det fortsatt hindboring og grytesprengning?

Ja, det var det, men det gikk ganske bra. Var vi heldige med fjellet kunne vi ta salver opp til 300-400 m\ La- stingen og transporten foregikk med kran og tralie.

Jeg bar hort at det bie avfyrt noen retteiig storsaiver pi Stordaisvei-

en?

Det var silk at flere lag hadde iadet

ferdig, 6 lag i alt med iadninger p4

ca. 600 kg. dynamitt pr. salve. Ute p^

fjorden \k det bSt med representan-

ter fra presse, kommune og vegkon-

toret. Pk signal fra bSten ble saive-

ne avfyrt samtidig. Du mS vite det

var spennende k se hvordan resultatet bie. Det gikk i aiiefall tint med ai- le iaga, s^ dagen etter var der biider og lovord i avisene.

(23)

Vegen til Stordai bie Spnet I 1956 med stor test pk ungdomshuset for de som hadde vaert med pli aniegget.

Kan en si at tiden fra krigen og frem til denne vegipninga var ei tid med stor utvikiing p& anieggsfronten?

Ja, en forlot feiselen og fikk luft- drevne maskiner. Sprengningen bie elektrlsk tent, mens biler til tran sport bie forst innsatt da grusingen av vegen tok til, alt steinlag bie siStt og utiagt for hSnd.

Du har vaert med i den moderne tid

ogsi, hva synes du am det?

Rent velferdsmesslg bie det jo vel- dig bra, IlkesS slapp en alle de tunge taka maskinen tok over. Den mo derne drifta forte med seg mer brSk og stress og den gamie gode an- leggstonen forsvant.

Har du ei god historie fra den gamie gode tida?

Det mS vaere innpii Stordalsvegen det. Det var for vl flkk hurtlgko- blingsror at luftlednlnga var frosset.

Rorene vi brukte var av jern og var skrudd sammen. En provde da k lo-

kalisere punktet fivor isproppen

stod, skrudde sS fra hverandre naer-

mest mulig punktet, sattepS luft og

brukte fyrlampe for k tine. Under denne operasjonen var det en kar som ikke var fieit oppmerksom.

Plutselig kom isladninga ut og traff

ham i baken med slik kraft at mannen gikk overende. Ja, det var bSde stygt og loye.

Hva driver du pa med som pensjo-

nist?

Jeg er ute pli fjorden i snekka mi ho le sommeren og en del av vinteren.

Ellers reiser kona og jeg en del. I sommer var vi pk Villa Hotel, Vkgk-

mo, veteranopphold arrangert og

betalt av Norsk Arbeldsmandsfor- bund. Det kan jeg trygt anbefale andre pensjonlster.

Sverre P. Strommen har en lang ar-

beidsdag bak seg i vegvesenet belt

fra 1926 til 1971 med unntak av krig-

sara og ellers noen korte opphold.

Vi vil onske deg mange gode kr fre-

mover i din aktive pensjonisttilvae-

relse.

Oiaus Winther

Sikkerhet begynner med deg — hold alltid ryddig

veil

VERN OG VELFERD

(24)

AKSJON SKOLEVEG 1979-80

FRA REGISTRERING TIL HANDLING

Fase 1, — registrering, skoleverkets utfordring.

De fleste innbyggere i dette land bar det siste halve liret pk en eller annen m&te stiftet bekjentskap med

«Aksjon skoleveg». Enten som skje- mautfyllende foreldre, eller gjennom omtale i presse og masseme- dla. Dette var da i den forste fasen, I registrerings- og PR-fasen. Det arbeid som i den sammenheng ble gjort, var den forste og nodvendige forutsetning for at aksjonen skulle f& omfattende bredde og tyngde i en intensivert kamp mot trafikkulykke-

ne.

Denne forste fase ser ut til k ha vaert

vellykket gjennomfort, ogsS I vSrt fylke. Over 28 000 elever (m/fore- satte) har gitt opplysninger om tra- flkkfarlige forhold og situasjoner rundt pel vegnettet i More og Roms- dal. Dette betyr at 77% av elevene i fylket har vaert engasjert, fordelt pk 208 av skolene. Bare ett fylke hadde flere skoler med, bare tre fylker had de flere elever med. Et meget omfat tende og verdlfullt materlale er fram- skaffet I denne fasen. Skoleverket 1 fylket har her gjort en helhjertet og respektabel innsats.

Fase 2, — tilrettelegging, kommunens utfordring.

Hva skjer s& I disse dager med ak sjonen, etter registrering og for til-

tak pk vegen iverksettes? Jo, nk er det kommunens tur. Over hele fyl ket, ja 1 hele landet, pSgSr 1 disse da ger arbeid for fulit med k bearbeide det innkomne materlale. Problemer

som er beskrevet og tiltak som er

foresllitt skal sammenfattes og vur-

deres, planer skal utarbeides, kost- nader skal beregnes. Det er de kommunale trafikkslkkerhetsutvalg (KTU), eller annet utpekt kommunalt organ, som er ansvarllg for dette arbeldet. I praksis stir naturlig nok de

tekniske etater sentralt her.

Arbeldet I kommunene skal ende ut

I polltlsk behandlede tlltaksplaner, d.v.s. priorlteringsllster over aktuelle tiltak. Disse tlltaksplanene skal grupperes I to.

1. Kortsiktige tiltak: Enkle tiltak som lar seg gjennomfore i aksjons- perioden 1980-81. Disse tiltak vil vaniigvis ikke kreve grunnerverv.

Prioriteringsplan for hver kommune skal vaere ferdigbehandlet innen 1.

april 1980 for innlevering til FTU.

2. Langsiktige tiltak: Utbedringer av storre omfang, som det vil ta lengre tid k gjennomfore. Disse tiltakene vil vaniigvis kreve grunnerverv og omfattende pianiegging. Tiltakspla- nen forutsettes ferdigbehandlet i kommunen innen 1. oktober 1980.

Strakstiitak, er enkle og rimelige til tak som kan gjennomfores med en gang uten politisk behandling. Dis-

(25)

se skal trekkes ut av forslagsmeng- den forst av alt, med sikte pS hurtig gjennomforing Innenfor ordinaere vedllkehoidsbudsjetter for riks-, fylkes- og kommunaie veger.

Ekstramidler til kortsiktige tiltak.

For de kortsiktige tiitak vii det bii fordeit egne midier (ca. 1 mill kr. pr.

fyike) tii bruk pS fyikesveger og

kommuneveger. Fyikets trafikksik- kertietsutvaig (FTU) skai innen 1. ju-

ni 1980 ha fordeit disse midiene.

Kommunen vii da fk beskjed om

hviike tiitak som biir tiideit ekstra-

midier. Pk riksvegene mk de kortsik tige tiitakene finaniseres av de ordi naere riksvegbeviigninger.

Fase 3, — handllng/tiltak, vegvese- nets utfordring.

Som vegvesenansatte vii vi med det forste \k stifte enda naermere bekjentskap med «Aksjon skoievegn.

Og denne gangen er det vi som er det iedd som avgjor utfaiiet av ak-

sjonen i praktisk handling. Dette vii bii «fase 3», handlings- eiier tiitaks- fasen. Og det er denne fasen som er den endeiige og avgjorende for om aksjonen i praksis skal gi resuitater for vSre medborgeres trafikksikker- het og trivsei.

For statens vegvesen vii dette vaere

en stor utfordring arbeidsmessig,

okonomisk, praktisk og fagiig. Tids- messig vii arbeidet vaere konsent- rert om 1980 og deivis 1981, for de mest aktueiie tiitak. Oppfoigning av

«Aksjon skoieveg» er gitt hog priori-

tet fra sentrait hold i etaten. Kiare

signaler er gitt om prioritering prak tisk og i beviigningssammenheng.

Det endeiig avgjorende iedd er iike- vei at konkrete tiitak kommer tii ut-

foreise ute pS vegen, d.v.s. gjennom

vediikehoidsdriftens arbeid i forste rekke. Her kan den enkeites enga- sjement, prioritering og veiviije vae re avgjorende, hver i sin situasjon i

vegvesenet.

Magne Flemsaeter

PE6YNT

(26)

Rundebrua

Oversiktsbilde fra fjellet pi Remaya mot Runde:

Ny veg pi Runde fra havna og ferjekaia tram mot steinfyllinga som ni er ferdig utfylt.

Vi ser fier hvordan tegneren (J. Fuglset) fiar tenkt sag at den ferdige brua vll ta sag ut nir entreprenorfirmaet H. Eag-Hanriksan A/S vad irsskiftat 1981182 ar fardig mad oppdraget. Dykkararbaidat ar ni startat opp og landkar og funda ment si vidt pibagynt.

(27)

[E

K S P

s

ER 1 M E N T E R^ER

X ^{A L 1} ^BÊ ^{R E N} ^R Ê ¹ ^SÊ

s M U S ^E NP1 1

P

Â KPK TT A NP_VE(3PÛ ^DûÔ

"h⁰'s^y//Am 1 P^RP"S R^PbR⁶ 'A

a

N T■*l S E'M 1^ITT 1 & ^tv)E M M"R ^YTME P'A^{G G} ^{T 0}

F Em KRY55PP^U S

*1

"N

A K ⁰Pfe 1 ERENP^E N N S"K R E N K H 1 N G ^ER T ¹P0TPP P'5EP ¹

1 N u S

d

^C3

s R□

KP

o

f

B o

O

P

^b

N Y A6 EP"1 _A G

"b ⁶ ^N ^{E D}pUP ^Y ^E^3>^3> ^E 0 M S^D A L S^F J 0 R^DEN

Lesning pa wVegkryss nr. 5-79»

Vinnere ble:

1. Karin Gundersen, Vest-Agder vegkontor, 4600 Kristiansand S.

2. Reidar Ulfsnes, 6598 Foldfjorden 3. Wilfred Vesterii, Nordiand veg

kontor, 8000 Bodo.

Premlene er tilsendt.

(28)

VANNRETT

1 Styrkemiddel

13 Gudinne

14 Fartoy

15 Sinte 16 Knirke

18 Svaering

20 Personalia 21 To

22 Aber 23 Fellesskap 25 Hovedstad

27 Fug!

28 Kunst

30 Fornuftig 31 Livssynet 34 Gjon

35 Uro 36 Kjem. tegn 37 Bror til Moses 38 Bilmerke 40 Kope

43 Bieiv til Giomma 44 Aksjon

46 Befaiingen

48 Luft

49 Tidi. forsorgunderstottet

51 Vise 52 Pron.

54 Vokaier 55 En West

56 Bergformasjon 58 Per Niisen 59 0k 60 MSitid 62 Avrivning 64 Blomsterseng

65 Sigurd Jensen 66 Lofte

68 Fustasje 69 BesiS

70 Attforingspasienten

LODDRETT 1 Reaiistlsk 2 —Am In 3 Kustus 4 Veivoksen 5 Iridium 6 Hist, by 7 PS skuter 8 Dyr

9 Fortiden (fork.) 10 M.navn

11 Grasbakken

12 Overforing

17 Pikenavn

19 Biikjennetegn

22 Dikter og eventyrsamier 24 Legge bak seg

26 BSt fork.

27 Sankthans

29 Grusryggene

31 Sikrer 32 Skryt 33 Fyike

37 Grue 39 Juvei

41 Taiiord, eng.

42 Vekt 45 Rokk

47 Uoppdragen

50 Fortrinn 53 Stat i Afrika 56 Lukt

57 By i Norge

59 Etui

61 Laerstropp 63 Etteriatenskap

64 Leder

67 Sugge

68 Dumrian

69 Heiiig, fork.

(29)

av avd. ing. Kristian Furland

%

m

t

K

ve

IcO

s9

('p

?0

De tre forst uttrukne riktige losninger premieres med 2 lodd 1 Pengelotterlet.

Losningen legges I konvolutt merket «Vegkryss nr. 1-80>i og sendes Vegkonto- ret, Fylkeshuset, 6400 Molde, innen 20. mars 1980.

Innsender:

Adresse:..

Postnr.: • - . Poststed:

(30)

vAre bruer?

For kort tid siden var det i Sverige ei tragisk ulykke der et stort bruspenn ble revet ned av et passerende skip silk at mange mennesker omkom ved a kjore I sjoen.

Pa denne bakgrunn er det naturllg a sporre cm det samme kan skje her hos OSS. Vi lar sporsmalet ga til Andor Wicken, en av de pa vegkontoret som til daglig «steller med»

bruer:

Et direkte svar pk dette mS bli

«ja». Teoretisk kan det absolutt tenkes at et skip kan komme ut av kurs eg kjore Inn I soyler eller overbygning pS ei av bruene pS en slik nricite at brua blir alvorlig skadd eller odelagt. Naturllgvis kan ogsS dette skje pk et slikt tidspunkt at en eller flere bller kjorer I sjoen.

Jeg synes likevel sli mange fak-

torer mS passe utieldlg sammen for k fk en ulykke som den i Sveri ge, at det virker svaert usannsyn-

llg at det samme skal skje en gang til med det forste.

Det mk erkjennes at det er reel l

risiko for skade eller odeleggelse

av bruer over seilleder ved pk- kjorsel av skip. Nodvendig slk- kerfiet bllr Ivaretatt pk to mSter.

1. Kystdirektoratet gir «byggetilla- telse» for veg- og brusamband over sjo og seilleder og fastset-

ter da krav til fiogde og bredde pS bruers seil&pning. Her gis altsS de skip som forventes S trafikkere leia en rimelig margin ut fra vurdering av strom, vind osv. av sak- kyndige.

2. Det blir sS vegvesenet som de- taljbestemmer bruutforminga ut fra de fastsatte krav. 0konomi- ske og tekniske vurderinger avgjor soyleplassering, brutype, spennvidder osv., og naturllgvis blir ogsS tier sikkerheten en av

fiovedfaktorene.

I de siste Irene synes jeg vegvesenet fiar vasrt flinke til k finne fram til sik-

re bruer med hensyn til skipsplkjor- sel. Saerlig er vel «frittframbygg-

bruene» fine slik: Store spennvid der, kraftige, tunge soyler og l iten fioydevarlasjon i seillopet. Ofte kan ogsl soylene plasseres pi land eller grunt vatn der skip ikke kan seile

nir bruspennene kan gjores store.

Likedan kan en ved fjellgrunn fak- tisk "spenne fast» soylene, utstyre dem med pikjorselskrager og slle-

des faktisk dimensjonere for de mer

blide sammenstot. Dette er gjort f.eks. ved brua over Royrasundet i Heroy, Soleimsundet i Tustna og brua som nl er under bygging til

Runde.

Ikke alltid er det verken okonomisk

eller praktisk mulig I byggs de «lde-

(31)

Heroybrua, derbl.a. «Hurtigruta» og det meste av kystfraktene passerer. De so- tide soylene med pikjerselskrage kan sees over sjoflata. Merking med fyr, blinklys og «overett-lys» er vanlig ved de fleste bruer, og mange bar ogsi van-

lig vegbelysning som markerer brua godt.

elle bruer». Skal veg- og brusamband realiseres, mS det finnes losninger som bSde passer terrenget

og de okonomiske rammer som fin

nes. Det mil erkjennes at det finns brukonstruksjoner I fylket som er relativt lett sSrbare ved pSkjorsler. Ek- sempler kan vaere bruene 1 Ytre Av- eroy, brua over Ullasundet 1 Haram og over Torsetsundet 1 Aure. Rlktlg- nok er det heist mindre b&ter som trafikkerer disse leiene, men en er likevel avhengig av at skipsforerne kjenner sitt fartoy, kan iese sjokar- tets angivelse av fri hoyde og kan

vurdere strom og vind riktig om ait skal gS bra.

Vi kommer ikke bort fra at det ved bygging av bruer over seilingsleier

— pS samme mite som ved vegbygging generelt — mi bli en avvenning av hva som er praktisk og okonomisk mulig i bygge i forhoid tii den ideelle utforming med tanke pi sikkerhet og komfort. Vi kan aidri regne med i fi siike ressurser til dis- posisjon at full sikkerhet i alle situasjoner kan oppnis.

(32)

Vi har da ogsS hatt vSre tilfeller at skip har vaert 1 kontakt med bruene vSre. Nevnes kan pSkjorselen av Omsundbrua for et par kr siden eg den mer alvorlige skaden pk Sor- sundbrua (begge ved Kristiansund)

for flere kr tilbake da faktisk hele

hovedspennet var ute av stilling. Re- eii fare for kjorende trafikanter var

det likevel ikke.

Jeg kan heller ikke innse at den sto re ulykken i Sverige p& noen mlite har dokumentert uforsvariig sikker-

hetsnivS for bruer over trafikkerte

skipsleier. I stedet synes jeg den for- toner seg som «den uunngSelige 100- lirs ulykken» der mange tilfeidigheter fait sammen pk svaert uheldig m&te - s4 uheldig at dette neppe vil gjenta seg, verken her eller andre steder

med det forste.

I vSrt fylke har vi mer enn 20 bruer over trafikkerte skipsleier, nkr bruer med storre fri hogde enn 12 m re-

gnes med. Satses det i krene framo-

ver pS fortsatt bygging av veger til vegiose strok og innkorting eller av- losing av ferjesamband, bllr det nok

ennli flere.

Jeg tror vl mk avflnne oss med at bruene — pk samme mSten som mye av vegnettet ellers — har en viss «vestlandsrisiko». I det legges at vi bare mS innse at det ikke er praktisk eller okonomisk mulig S bygge inn 100% sikkerhet verken mot steinsprang, ras — eller altsS skipspikjorsel. At bruer over skips leier er en utsatt del av vegnettet vSrt kan jeg ikke innse, selv med den tragiske ulykken friskt i minne.

A. W.

/WV^'WWWWWWW^VWWWWW^WWWWVWWWWVWWV^VWy

ble torsdag 24. januar kl. 9.25 lipnet for trafikk. Trafikken ble stanset i

Ny Nordsund bru

(33)

#iiSm

k1 • > f II P9

tre-fire minutter for de forste bilene ble dirigert over ny-brua. Omleggin-

gen gikk imidlertid greit, eg trafik-

ken i begge kjoreretninger ble straks satt over fra den gamie brua som ble iipnet i 1936.

Brua er 333,5 m lang og bar en bred-

de pS 12,73 m inklusiv fortau pii 3,0

m. Hovedspennet over sundet er 105 m, og del er Ikke plassert soyler i sjoen.

Bildene, som er tatt Spningsdagen, viser trafikken for og etter Spnin-

gen. Del er fortsatt mye arbeid igjen

for alt er perfekt.

Foto; Tidens Krav.

HJELP DEN NYANSATTE!

Daglig sigarettroyking er heisefarlig

r Roykere er oftere syke enn ikke-roykere

HELSEDIREKTORATET

Selvfolgelig! Laer ham a finne fram i

bedriften....

... hva skikk og bruk er pa stedet.

... hvorledes ban skal bli kjent med folk han bor kjenne.

... og vis ham hvorledes han kan ut- fore arbeidet sitt letters og tryg-

gere.

Vaer silk mot ham som du gjerne vil la andre skulle vaere mot deg cm du var nykomlingen.

(34)

NY FERJEKAI PA FEST0Y

I disse dager tas den nye ferjekaia pli Festoy i bruk etter en anieggstid pk ca. trekvart kr. Dette er den forste kaia i fylket som er bygd spe- sielt med tanke pk k betjene de sto re 70/80-bilers ferjene. Ved siden av den solide betongpiren bar ekstra tilleggslengde er ferjekaibrua av belt ny type. Den er bele 7,5 m bred og bar skrudde forbindelser over alt.

Alle deler er galvanlserte. Brua bar

tredekke og kan teoretlsk ba trafikk I 2 spor samtidig. LItt av bensikten

med den store bredden er imidlertid

k u'nngS ulempene med at 50- og 70/80-bilersferjene bar ulik bredde og derfor iigger forskjeiiig I «b&sen»

ved aniop.

Ferjekaibrua er produsert ved veg-

sentralen pk Aro og montert av

«speslalfolkene» derfra. Kostnad- ene med brua kan derfor direkte sam- menliknes med den tradisjonelle

brua vl bar pS de andre ferjekaiene

ber 1 fylket. Det ser ut til at de skrud de forbindelsene, solid kryssavsti- ving, endret brufront og andre modi-

fikasjoner bar fort tii betydelig kost- nadsauke. i samrSd med Vegdirek-

toratet skal det tas opp bvordan en

kan komme fram ti l «den gyidne

middelveg»; Ei ferjekaibru som bar

alie fordelene den nye brua bar, men som er enklere og bl l l igere k produ-

sere.

Pk biidet kan vi eliers se pelebiiten

«Basen» i gang med det omfattende fenderverksarbeidet, mens vi ser mindre til det omfattende og godt

utforte betongarbeldet pi kaia.

(35)

Ordet fritt.

MUSIKKANLEGG/RADIO OG AMU

Det var med stor undring og stigande forbitring eg las AMD's vedtak 1

denne sak.

At ein pS eit sS svakt grunnlag, kunne framtvlnge eit s& bastant vedtak, trudde eg ikkje. Vedtaket Inneber, at dersom ein iyttar tii musikk etc., som maskln-Zbiiforar, vert ei heii yr- kesgruppe stempia som potensieiie drapsmenn. SS uansvariege er ty- deiegvis maskin-Zbiiforarane i vegvesenet, at dei ikkje kan ha dei sa me rettane som dei andre norske borgarane, som me koyrer saman med p& vegane vSre.

Dette er «tantementaiitet» og regu-

ieringshysteri. Kvar er det slikaiia

bedrlftsdemokratiet?, var det ikkje ein tanke k hoyre den berorte part sitt syn (ute biant den menige mann), for ein eventueit gjekk tii

vedtak.

Som «gamai» maskinforar i vegvesenet, med roynsie sSvei med og utan radio, veit eg at forhoida ikkje er som beskrive i AMU sitt vedtak.

Berre den som bar sete pk ein knapp m^ goivfiate med ein mono- ton motordur pk kring 90 desibei,

naerast utan k veksie ord med andre

enn seg sjoiv, veit kva miijoskapan- de faktor dette apparatet bar. Net- topp det monotone gjeid det k bryte, for k auke Srvakenbet, og dermed sikkerbet og produksjon. Der er be-

drifter som brukar musikk bevisst for S oppn& dette mlii.

Maskin-Zbiiprodusentane bar i den seinare tid vist forarmiijoet stor oppmerksambet. Som ein dei av dette kjem radioZmuslkkani. i dei fleste tiifeiie, ievert som standard.

Eg er viss om at AMU gjev vSre

arb.kameratar rundt maskina ei

faisk tryggieikskjensie med sitt ved

tak. Dersom det er arb.foik som fo- ier seg utrygge i sitt arbeid, er det AMU si oppgave 4 ik istand informasjonZkursverksemd pS dette

felt.

Tii domes er det ikkje det same kor- ieis ein naermar seg ei maskin i ar beid pk. Der er mange «dodsoner»

som foraren ikkje kan ba full kon- troi i med. Difor bar mange av desse maskinane varseiskiit, som m§ re- spekterast.

Siik eg forstSr vedtaket, skai det og-

Sci brukast som «inngangsbiliett»

for innieige av private mask.Zbiier.

Dette er, etter mitt syn, k bruke me- toder som boyrer beime i beiit andre samfunnsystem enn vSrt.

PS bakgrunn av det eg bar skreve, og at AMU beiier ikkje i sitt vedtak bar fort prov for ulukker, som kan tii- bakeforast pS bruk av radioZmusikk-

ani., vii eg be AMU bebandie saka pS

nytt.

(36)

Sameleis vil eg be maskinavd., sli langt rkd er, syte for at

radio/musikkanl. vert levert i alle nye mask./bilar. Dette fordi miljoet i forarhytta pk den offentlege sektor, ikkje m&tape i konkurranse med det

som er det vanlege i den private sek

tor.

Trass 1 det eg bar skreve ovanfor, godt nytt kr til dykk alle.

Odd Vatne

Ny Krokshamn tunnel

Hosten 1979 ble arbeidet pk ny tunnel ved Krokshamn pSbegynt, den skal erstatte den gamie smale som i sin tid ble bygd som jernbane-

tunnel.

Den gamIe tunnelen som er ca. 140 m blir aviost av den nye som er ca.

230 m og l igger lenger inne i fjeliet.

^ ■ A .

Tunnelmassen blir i alt vesentlig

brukt til k forbedre vegen mellom tunnelen og Tredal bru og en del av vegen mot Molde. Noe av tunnel massen blir knust til pukk i Hlirstad grustak for penetrasjonsdekke.

Gjennomslaget var 14 dager for jul

1979 og tunnelen ventes satt under trafikk vSren 1980.

■

Bildeter tatt mot Sunndalsora og viser den nye tunnelipningen. Den hvite pi-

ten viser den gamie tunnelkpningen.

(37)

Bildet er tatt mot Molde eg viser der de to tunnellene falter sammen.

Jakob Engeseth

Aiif

BIDRAG TIL AVISA

fra de forskjel l ige arbeidsplassene rundt om i fylket er en nodven- dighet dersom en skal fS den informasjon som er onsket. Vaer v&ken for det som skjer og send ditt bidrag i tekst og/eller bilder

til redaskjonen snarest!

(38)

RIKSVEGEN MELLOM 0YE OG LEKNES

er en av de mest utsatte strekninger nlir det gjelder snoras i hale fylket. I 1973/74 ble det bygd 6 overbygg pd strekninga pS de mest utsatte ste-

der. Likevel var dette ikke nok for full trygging; — bSde andre steder eg like ved disse overbyggene kan det sporadisk g§ ras.

I ir er overbygget I Trysvikja forlen-

get ca 70 m. Selve betongarbeidet,

som er utfort I entreprise av firmaet M. Kristiseter, Andalsnes, er llkt de

tidllgere overbyggene. Sommertra-

fikken kan nytte vegen foran over

bygget, som i s^rnbang rngd gra^

vingsarbeidene er noe utrettet og

utvidet. Vegvesenet bar selv st&tt

for graving og tilbakefylling og fore-

loplg terrengplanering for i avgren-

se ras. Videre tiltak med sikte pS S

anordne ledevoll e.l. vil bli vurdert til

v4ren. Arbeidsledelsen har opp-

synsmann Eingr iriK§en Halt.

(39)

«VEGVESENET I MANNS MINNE»

Konsulent Kjell Hegdalstrand har laga eit opplegg til el Innsamling av

minne som vegfolk har Uk arbeid 1

vegvesenet.

Frk for er det eit stort tllfang av skriftleg kjeldemateriaie for vegve senet si historie. Det det no gjeld er k fk registrert noko av del mInne og den muntlege tradlsjon som Ikkje for er nedskriven — og som doyr ut

med mannen som har minnet.

Det er pensjonlstane vkre som kan sjci lengst attende og som har opp- levd mest av utvlkling og omiegging I arbeid og samfunn. Det kunn- skapsmaterlalet del sit Inne med om gamie arbeldsformer og arbeldsvll- Wkr — og om smi l og sut I arbeldsllvet I el faren tid — er det som Kjell

Hegdalstrand no er I ferd med k f^ el

Innsamling av gjennom Intervju, bandopptak og utfylling av sporje-

llster.

Det er sett opp sporjellster for ulike tenestemannsgrupper; Arbeldarar,

oppsynsmenn, Ingenlorar og kon- torfolK i vegvesenet. Utanom regi-

strerlrl^ av all arbeidstsknikk og

veKslande arbeidsvilk^r tar spars-

maia sikte h f& ein breid bak-

grunn vedkommande sosialetilll0Ve

og utvlkling bSde i oppvekst og i yr- kesaktiv alder, om arbeldstilbod og rekruttering til arbeldsplassar, orga- nlsasjonstllhove m.v. Dette kan vere

verdful lt historlemateriale vedkom

mande den soslale omformingspro- sessen som har skjedd mellom ar- beldsfoik 1 manns minne. Historler

og skjemt frk yrkesllvet hoyrer og naturleg med som krydder I el sam- llng av tllfang til vegvesenet si hi storie. Vegvesenet si soge her I fylket er eIn viktig del av samfunnshl-

storla.

Nokre pensjonlstar her i fylket er alt med I Innsamling av tllfang ti l "Veg

vesenet I manns mlnne». Det er mange som sit Inne med el stor kunnskapsmengd frk arbeldsllvet I vegvesenet I gamIe dagar.

Er du vlljug til k gl eit Intervju eller

til k fylle ut sporjellster om gamIe dagar, sk gjer vel k gl eit signal

til vegkontoret I brev eller pr. telefon. EtterpS vll det di bll sytt for naerare kontakt med opptak eller nedskrivlng. Du kan I telefon (072)

54 111 sporje etter Terje Haug, og

adressa er Vegkontoret, Fylkeshu- set, 6400 Molde.

Arne Inge Torvik

(40)

Lan til boligformal i

STATENS PENSJONSKASSE

B

Boliglan kan gis til;

1. Statslonte arbeidstakere 1 fast organlserte stillinger.

2. Midlertidig ansatte, engasjerte og aremalsansatte som fiar vaert 1 staten sammenhengende 1 de sl

ate 12 maneder.

3. Overenskomstlente, helarsbe- skjeftlget personals som tjene- stegjor ful l dag og som bar vaert sammenfiengende ansatt de sl

ate 12 maneder,

4. Pensjonerte tjenestemenn pa samme vllkar som for aktlve tje

nestemenn.

Det gIs bare ett iSn til felles bollg

for ektefeller selv om begge Innefiar laneberettlget stilling.

Boliglan kan nyttes til:

a. innskudd I bollgbyggelag, bo- rettslag eller aksjebollg,

obllgasjonslnnskudd I annet bo- llgbygg, nar innskuddene er slk-

ret ved pant I elendommen,

bygging, ombygging eller kjop av

egen bollg.

b.

c.

Lanene gIs na med Inntll kr. 22.000,- og avdragstlden er vanllgvis 15 kr med mullghet I saerllge tllfeller til

forlengelse til 20 kr. Renten er for tiden 71/2% og betales etterskudds- vls med avdraget.

Skjema for soknad om lln og velled- nlng om linevllkSr m.m. fas ved fien- vendelse til forstesekretaer Hjelvik

vegkontoret.