NVE Region Midt-Norge

(1)

l

- yr"? ,_,

r,“ .

NVE Region Midt-Norge

Leksvik område Tronstad Oppdrag nr: 6070700

Rapport nr. 01

Dato: 20.12.2007

(2)

Fylke Kommune Sted UTM

Nord—Trøndelag Leksvik Tronstad 05796 70618 (WGss4)

Byggherre

NVE Midt—Norge Oppdragsgiver

NVE Midt—Norge Oppdrag formidlet av

Trude Skaret Krogstad v/ NVE Midt-Norge

Oppdragsreferanse

Oppdragsbekreftelse av 15.10.2007

Antall sider Tegn.nr Bilag.nr. Antall tillegg

5 101 -114 1 3

Prosjekt-tittel NVE Midt-Norge

Leksvik område Tronstad

Rapport-tittel Grunnundersøkelser

Datarapport

Oppdrag nr: 6070700 Rapport nr: 01 Rev: Dato: 07.12.2007 Kontr:

Oppdragsleder: Utarbeidet av:

Oddbjørn Lefstad Øyvind Bredvold OED

SAMMENDRAG

Feltarbeidene er utført fra 06.11—14.11 2007. Det er utført dreietrykksondering i 15 punkt ned til fast grunn og trykksonderinger (CPTU) i 2 punkt til henholdsvis 7,5 og 10,5 meters dybde.

Det er tatt opp 3 representative og 12 uforstyrrede prøver (12 stk 54mm sylinderprøver og 3 poseprøver).

Løsmassene består generelt av marine havavsetninger av leire, silt og sand. Det er i enkelte områder registrert fastere masser av antatt sand og/eller grus mot avsluttet sondering.

Leire— og siltlagene er i all hovedsak lite sensitive og varierer fra meget bløt til fast. Det er i området nær Ålberg, i borpunkt 7, blitt registrert sensitive løsmasser og kvikkleire.

Prøvetakningen viser at vanninholdet i leire— og siltlagene varierer mellom 18740%, og at leiren er lite plastisk.

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

Arkiv ref.: M:\2007 Oppdr\GeO\6070700 NVE Rissa & Leksvik\6-LEVER\61*\6070700R01.doc

(3)

' Å :

INNHOLD

1 INNLEDNING ... 3

1.1 Prosjekt ... 1.2 Oppdrag ... 3

1.3 Innhold ... 3

2 UNDERSØKELSER ... 3

2.1 Feltundersøkelser .. 3

2.2 Oppmåling ... 3

2.3 Laboratorieundersøkelser ... 3

2.4 Resultater ... 3

3 GRUNNFORHOLD ... 4

3.1 Terreng ... 4

3.2 Løsmasser ... 4

3.3 Fjell ... 5

3.4 Grunnvann ... 5

TEGNINGER

Tegn. nr. Rev. nr. Tittel Målestokk

101 Oversiktskart 1 : 50 000

102 Situasjonsplan 1 : 4 000

103 Totalsondering 1 : 200

104 Total— og trykksondering 1 : 200

105 Total— og trykksondering 1 : 200

106 Borprofil borpunkt 7

107 Borprofil borpunkt

8

110 Treaksialforsøk 5.45 — borpunkt 13

113 Treaksialforsøk 8.50 — borpunkt 13

114 Kornfordeling borpunkt 7, 8, 10 og 13

BILAG

1 Koordinatliste TILLEGG

I Markundersøkelser

II Laboratorieundersøkelser III Spesielle undersøkelser

(4)

1

INNLEDNING

1.1 Prosjekt

NVE har som del av deres kvikkleireprogram bedt om grunnundersøkelser for avgrensing og vurdering av større skred i tidligere kartlagte kvikkleiresoner i området Tronstad, Leksvik kommune.

1.2 Oppdrag

Rambøll Norge AS har utført grunnundersøkelser for prosjektet.

Oppdraget er formidlet av NVE Midt—Norge.

1.3 Innhold

Rapporten er en ren datarapport som inneholder resultater av de utførte grunnundersøkelser.

Geoteknisk vurdering utføres av Muliticonsult.

2 UNDERSØKELSER

2.1 Feltundersøkelser

Feltundersøkelsene er utført 06.11-14.1l.2007. Det er utført dreietrykksonderinger i 15 punkt ned til fast grunn. Trykksonderinger (CPTU) ble utført i 2 punkt på land, i henholdsvis 11 og 7,5 meters dybde under terreng.

Det er tatt opp 3 representative og 12 uforstyrrede prøver (12 stk 54mm sylinderprøver og 3 poseprøver).

Plassering av borpunktene er vist på situasjonsplan, tegning 102.

Boringene og prøvetaking er utført med hydraulisk borerigg av typen Geotech 605 D med PC — logg registreringsenhet.

Nærmere beskrivelse av utføring av boringer er gitt i tillegg I"Feltundersøkelser".

2.2 Oppmåling

Borpunktene er satt ut av Rambøll Norge AS, og senere innmålt av Rambøll Norge AS, se koordinatliste bilag 1.

2.3 Laboratorieundersøkelser

Prøvene er åpnet og rutinemessig undersøkt i vårt geotekniske laboratorium.

Rutineundersøkelser og visuell klassifisering er gjennomført på samtlige prøver.

Det er utført treakslalforsøk på to prøver fra borpunkt 13, for bestemmelse av styrkeparametere pa effektivspenningsbasis.

Det er utført kornfordelingsanalyse og konsistensforsøk på fem prøver fra borpunkt 7, 8, 10 og 13, henholdsvis fra dybde 4.2—5 meter, 4.2-5 meter, 2.2-3 meter, 5.2—6 meter og 8.2-9 meter under terreng.

Nærmere beskrivelse av utførelse av laboratorieundersøkelser er gitt i tillegg II

"Laboratorieundersøkeiser", og i tillegg III "Spesielle undersøkelser”.

2.4 Resultater

Boreresultatene fra total— og trykksonderingene er framstilt i tegning 103-105.

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

(5)

' A

Resultatene fra rutineundersøkelsene og konsistensforsøkene er vist i borprofil, tegning 106- 109. Resultatene fra treak5ialforsøk i tegning 110—113og kornfordelingsanalysene i tegning 114.

3 GRUNNFORHOLD

3.1 Terreng

Borpunkt 1—15 og 19 (ved tidligere NGI-punkt) er utført fra Ålberg og Gromdalen i nord langs med Ytterelven og nærliggende bekker ned mot Trondheimsfjorden i sør. Terrengent i området skråner fra nord mot sør ned til Trondheimsfjorden dominert av dype bekk» og elvedaler.

3.2 Løsmasser

Punkt 1 ved industriområde

Dreietrykksonderinge i punkt 1, ved industritområdet, tyder på at løsmassene består av antatt

lagdelte oppfylte masser og tørrskorpeleire i ca. 4,5 meter over lite sensitiv og antatt siltig leire ned til ca. 17,5 meters dybde under terreng.

Punkt 2 o 3 stsiden av Ytterelva

Boringene i punktene 2 og 3, østsiden for Ytterelva, tyder dreietrykksonderingene på at løsmassene består av ca 1,5 — 2,5 meter med antatt fast tørrskorpeleire over lite sensitiv og antatt leire ned til hennholdsvis 5 og 9,5 meters dybde.

Punkt 4 o 11 vest for Tronstad

Boringene i punktene 4 og 11, vest for Tronstad, tyder sonderingene på at løsmassene består av ca. 1 meter med antatt tørrskorpeleire over lite sensitiv og antatt leire i ca. 5—7 meters tykkelse. Videre med dybden ned til endt sondering ved hennoldsvis 7 og 11 meter under terreng tyder sonderingene på faster masser av antatt leire.

Punkt5 60 14 s rfor Ålber

Boringene i punktene S, 6 og 14, syd for Ålberg, tyder sonderingene på at løsmassene består av ca. 0,5—1 meter med antatt tørrskorpeleire. Videre med dybden tyder sonderingene på lite sensitiv og antatt leire ned til endt sondering ved 3,5—6 meter under terreng.

Punkt 7 Ålber

Boringen i borpunkt 7, ved Ålberg, viser et sandlag på 2 meters mektighet over middels fast til meget bløt, kvikk leirig silt og siltig leire ned til ca. 4,5 meters dybde. Videre med dybden er leiren meget bløt og middels sensitiv ned til ca 6 meter under terreng. Mot endt boring tyder dreietrykksonderingen på fastere masser av antatt fast leire, silt og/eller sand ved ca. 7 meters dybde. Vanninnholdet på de opptatte prøvene ligger i området 25—40%.

Punkt 8 o 9 nordsiden av Tronstad

Boringene i punktene 8og 19, ved nordsiden av Tronstad, viser sonderingene og prøvetakingen et lag av antatt tørrskorpeleire over bløt lite sensitiv leire ned til 5,5—6,5 meters dybde. Videre med dybden mot endt boring tyder sonderingene på fastere masser av antatt leire, Silt og/eller sand til avsluttet sondering ved hennholdsvis 8-10meters dybde. Vanninholdet på de opptatte

prøvene ligger i området 30—36%.

(6)

Punkt 10 s rsiden av Tronstad

Dreietrykksonderingen og prøvetakingen i punkt 10 viser at løsmassene består av fast antatt tørrskorpeleire over middels fast lite sensitiv siltig og sandig leire ned til ca. 4 meters dybde.

Videre med dybden tyder sonderingen på fastere masser av antatt leire, silt og/eller sand.

Vanninholdet på de opptatte prøvene ligger i området 18—28%.

Punkt 12 vest for industriområde

Boringene punkt 12, vest for industriområde, viser at løsmassene består av antatt fastere lag av tørrskorpeleire og/eller sand i ca. 1,5 meters dybde. Videre med dybden viser boringene at løsmassene består av løst lagret sand og silt i ca. 1-1,5 meters tykkelse over et middels fast til fast leirelag på ca 1,5 meters tykkelse. Fra ca. 4 meter under terreng består løsmassene av et lag med sand/silti 1 meters tykkelse over en bløt leire ned til 6 meters dybde. Videre med dybden til avsluttet sondering består løsmassene av sand/silt lag på 1 meters tykkelse over en antatt meget fast leire til 9,5 meters dybde.

Punkt 13 ved Tronstad

Boringene i punkt 13, ved Tronstad, viser at løsmassene består av oppfylt matjord i ca. 1 meters tykkelse over fast tørrskorpeleire ned til ca. 3,5 meter under terreng. Videre med dybden viser prøvetakingen og sonderingen fast til bløt og lite sensitiv leire ned til ca. 12 meter under terreng. Fra ca. 12 meters dybde viser sonderingene fastere masser til avsluttet boring ved ca. 13,5 meter under terreng. Vanninholdet på de opptatte prøvene liggeri området 25—

35%.

Treak5lalforsøkene I borpunkt 13 viser effektive styrkeparametere med attraksjon = 15 kPa og cp = 26° ved 5,45 meters dybde, og attraksjon = 30 kPa cp = 21° ved 8,50 meters dybde, på Ieirmassene.

Punkt 15 ved Gromdalen

Dreietrykksonderingen l borpunkt 15, ved Gromdalen, tyder på tørrskorpeleire i ca. 2 meters dybde over sensitiv antatt bløt leire i ca 2 meters tykkelse. Videre med dybden tyder

sonderingene på fastere masser av antatt fast leire ned til ca. 5 meter under terreng.

Punkt 19 tidli ere NGI- unkt ved Tronstad

Trykksonderingen (CPTU) i punkt 19 viser at løsmassene består av antatt matjord i ca. 1 meters tykkelse over sand ned til ca. 2 meters dybde. Videre med dybden består løsmassene av bløt leire og/eller silt i 1,5 meter tykkelse over et ca. 0,5 meters tykt sandlag. Fra ca. 4 meters dybde viser trykksonderingen bløt til middels fast leire ned til avsluttet sondering ved ca. 10,5 meters dybde.

All prøvetaking viser at leiren er lite plastisk fra konsistensgrenseforsøkene. Romvekten ligger, med unntak av borpunkt 7, på ca. 19-21 kN/m3. IBoring 7 varierer romvekten fra 15—20 kN/m3.

3.3 Fjell

Det er ikke foretatt kontrollboring for fjell.

3.4 Grunnvann

Det er i borpunkt 12 og 13 blitt foretatt måling av poretrykket. Målingene viser at

grunnvannstanden ligger på ca. 2,5 meter under terreng i punkt 12, og 2 meter under terreng i punkt 13. Videre viser målingene i punkt 12 og 13, at poretykksfordelingen med dybden er lavere enn hydrostatisk fordeling, se tegning 105.

(7)

A

Stvggåäcn ,

UTM-ref. (NA/6884): 05796 70618 28.11.2007

NVE Midt-Norge MÅLESTDKK

Leksvik område Tronstad 'I : 50000

DVERSIKTSKART “GNU/“um

030/ 1 Kartblad (M711): 1622 m ”””

EIPPDRAG

6070700

BILAG

TEEN. NR.

'IO'I

(8)

Dybde, m 0

5

10

15

20

Dybde, rn Dybde, rn

1 +433

5 10 20 30 FDT kN

6 +8831 0

5 5 10 20 30 Fm kN

9 +4269 0

5 5 10 20 30

10 F kN

DT

0

Dybde. rn

5

10

Dybde. m Dybde, rn

0

5

10

5

10

2

+12.63

S 10

FDT kN

4

+4376

5

10 FDT kN

7

+97.52 ©

SAND

"

sn xvmzn:

LERE

5 10

FDT kN

20

30

A

+41.23 O

5

Dybde, rn

10

+78.62

0

Dybde, rn

5 +63.25

5 LBRE

Dybde, m

10

15

NVE Midt—Nnrge Leksvik område Tronstad

Bbreresultater Q Dreietrykksnndering V Trykksnndering (EPTU)

©

Prøveserie

3

5

F

10 20

DT kN

FD

F

10 20

TkN

10 20

DT kN

MALESTDKK

1:200

TEGNET/KEINTR.

BBB/0m)

DATD

17.12.2007

30

DPPDRAG 6070700

BILAG

TEGN. NR.

103

(9)

Dybde, m Dybde, m

11 14

Dybde, rn

10 +3e50 © 0 *65'73 O +0.00

0

LEIRE,SI.TG

E

5 %

5 E_ å 5

0)

3;

D

5 10 20 30 5 F 10101 20 3°

Fm kN 10 DT

10 10

5 10 20 30 Fm kN

12 15 12

+1e.z+5 +16.45 PTQ

0 O 0 v +1645

0

E %.

cu" E %,a

5 å 5 g

^B

PZ12A %,r

D 3 5

PZ’IZB 2 4 e e 10 020 0.40 0.00 0.00

‘IO 10 Spissrnnlstand, qc (MPa) Poretrykk, u (MPa)

5 1° 2° 3° 010 0.00 0.00 0.04 0.02 0.00 10

Fm kN Sidefriksjnn, fs (MPa) 10 20 30

u kN/m2

13 PT13

+50.18 © *5043

0 O 0

TØRRSKDRPELERE I’M»,

Ost

at,»

KERR. KDRREKSJDNEN GJELDER SIGN. DATE!

5 LERE E 5 EVGEHERRE . MALESTDKK

g PZ13A NVE Midt—Norge

42 . .

ä Lekswk område Tronstad 120°

TEGNET Av

10 Bdrersultater ago

10 . . KDN'IR,

Q Draetrykksonderlng 950

P2133 V Trykksonlderlng (EPTU) 18137230?

© veserle

15 % PleZUmeTer 6070700

15 5 10 20 30 ””

FkN 10 20 30 40 50 00 70 30 90 -. ;

TEGN.NR.

u kN/m2 104

DT

(10)

A

Dybde, rn Dybde, rn

O

5

10

0

5

10

15 15 9

5 10 20

FDT kN

30

2 4 6 8

Spissmotstand, qC (MPa)

0.10 0.08 0.06 0.04 0.02 0.00

Sidefriksjdn, fs (MPa)

NVE Midt-Norge

Leksvik område Tronstad Bureresulfafer

O Dreietrykksondering

VTrykksondering (CPTU)

10 0.20 0.40 0.60 0.80

Poreirykk, u (MPa)

MÅLESTEIKK DPPDRAG

1:200

6070700

TEENET/KDNTR. BILAG UBD/ O E: D

DATEI TEGN. NR.

18.12.2007 105

(11)

E L

a: Jurdart =

E % Li

5— m 5

HUMUS, . LAG Å?

— (swag 01

SAND

ENKPLWEEEFEH I- 2

SILT 3

HW?

—KVlKKLE\RE SMW: 4

ENKERUSKDRN

_ a S

5 LEIRE.

ENDEL SMÅ ERUSKURN

10

15

20

Enkelt trykkFørsøk l båe (strek angir def-‘1 v/ brudd) .

Vanninnhuld (w) ] % 7 Skjarstyrke ( Su ) 'I kPa S'

10 20 30 40 kN/nf 10 20 30 40

- : - 173

' 14,6

' 20,2

. 20.1

20.2 .

19.9

v

54

' 20.1

v

45

0. 199 '35

I 18.8

v

24

' 181 12

PenetrometerForsøk I D Kons¥stensgrense r Vpl—4 VL Andre For-søk :

T = TrekslulFurSøk Ø = ØdometerForsøk K = KornFordeUng

. DATE

NVE MIOHZ—NOPQQ

Leksvik område Tronstad 06.12.07

TEENET AV

. A :

BDRPRDFIL HULL: 7 EV“

KEINTR

Ternhzyde: +9752 Prøve Ø! 54 mm 013D

KonusFor—søk v Elnrzr‘c/UFor‘s‘tyrrei . V / V

OPPDRAG 6070700 BILAG

TEEN NR, 106

(12)

Dybde, m

LEIRE

10

15

20

Enkelt trykkForsøk I Dé—e l PenetroneterForsøk ! l:l T = TrekslalFor—søk

' A

E"

%

*” —’ 1o 20 30 40 kN/m’ 1o 20 30 40

18,9

06 . 18,8 v

v

(strek angir deF,Z v/ brudd)

Konslstensgrense ! Vpi—4 VL Andre Forsøk I

I2! = ØdoneterFor—søk K = KornFor—dellng

NVE Midt—Norge ^DATD

Leksvik område Tronstad 06.12.07

TEGNET AV

BDRPRDFIL HULL: 8 BV”

KDNTR

Terrhøyde: +6325 Prøve Ø! 54 mm 05D

KonusForsøk — Dnrørt/UForstyr—ret l V/ V

Sr

Ln»

OPPDRAG 6070700

BILAG

TEEN. NR‘

107

(13)

E

g Jordan :. IE Vanninnhuld (w) i % ’7 Skjærsryrke ( Su ) i kPa 53

.ca En %

å" *" 4 10 20 30 40 kN/nf 10 20 30 40

LElRE.SlLTIG W a

ENK‘TYNNE SANDLAG -- ' 2048 ' . v 3

ENDEL GRUSKURN " 7 . ' 21-0 v 5

5

10

15

20

Enkel-t trykkForsøk v + (strek angir dam v/ brudd) KonusForsøk — EInrzrt/urorstyrret . V/ V

Penetroneterf‘orszk I D Konsistensgrense I Vp I—l WL Andre Forsøk »

T = TrekslulFor—søk Ø = ØdometerFor—søk K = KornFordeUng

NVE Midt-Norge DATEI EIPPDRAG

Leksvik område Tronstad [JS-12,07 6070700

TEGNET AV BILAG

. A :

BDRPRDFIL HULL: 10 BVN

KDNTR TEGN, NR,

Ter—r.høyde: +3850 Prøva ø, 54 mm OED 108

(14)

a; Jordan . '? Vanninnhuld (w) i % 7 Skjærsryrke

(

SLl ) i kPa Sr

E En

%

>. '— 4

CI m 10 20 30 40 kN/nf 10 20 3o 40

MATJ ,( ,HUMUS

GRUSKURN)UPPFYLT 8

— >25

9 TØRRSKORPELEIRE

>150

10

11 1945 325:

5 . 19.7

v

5

LEIRE .

19,3 ' v 4

12 18,9

'

3

192

7 13 . 190 - v 7

' 193

v

6

14 . 1848 v - a

O' 192 V V 7

10 15 . 1B.7 V ' 10

1E

20

Enkelt trykkForsøk - + (strek ungir deF.Z v/ brudd) KonusFursøk — Elmrør—t/UForstyr—re't . V /

V

PenetroneterForsøk v El Konslstensgrense I Vp 1—1 VL Andre Forsøk I

T = Treks1alFor—søk = ØdumeterForsøk K = Kornf-‘ordellng

NVE Midt—Norge W” ”WW

Leksvik område Tronstad 06.12.07 6070700

TEGNET av mm;

. Å :

BDRPRDFIL HULL: 13 BVN

KEINTR TEGN. NR,

: +50.18 : 54

Ternhøyde Prøve Ø Skou; OED 109

(15)

Kommentar Lclre Kol'r

dV(CmB)

4 60 ForsøksLype

CAUA Labnr

12 CJ

O

rrrrrrrrrrr ' ,,,,,,,,,,,,/< , "Wig?

1 D.

å,

l.m

Eha

;

,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, ,D,

‘0‘

0

å

% ä

,, ”NNN," """", ,.,,,,,,,,,,,,,, , ”,”,Q ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

N

1—7 , m 1 ri , + , , , a—,— 1

0:9 037 012 02; ov—

(ELM) z/(Juulfiisiveemfiis) ‘ ‘ ‘

,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, o"Y”

”LEW ,, ,,,,,,,,,,,,,,,

eps (z) Dybde(m)

Prahl

.n

13 5.4

15.00

a (kPa) Sym

v " 1 x

090 090 0170 OED 020 010 00

(r) ow um <

Oppdr nr.

6070700

TREAKSMLFORSØK ,,,

DaLo 19.12 07

Fig

RAMBØLL, divisjon Geo og Mi1jø 1 llO

(16)

K 1 K

00 20 40 60

(:

° 1 4‘, ' i " " ;

O O 2 0 4O B 0

Profll Dybde(m) Labm' Forsøkstypc dV(crn3)

13 5,45 12 CAUA 4.60

TREAKSE ÅLFORSØK

BO

’1‘ BO

Kerr

RAMBØLL, divisjon, Geo og Miljø

r ,,

100

Kommen Lar"

Lelrc

J

N

1270

gps (z)

\ 120

pp: (z)

Oppdrnr 6070700

Dato 1912.07

Flg.

H!

N

1

(17)

1

;,

tu

:

a;

:

”G)E:

Of.) x;

LTL,

O

x

E?:o

5m,

VC”)

>

"O

11 Q

>x

.,w

%

mf_», o<:

LU

;:

.C?‘G—

A

Dybde(m) 800

E 1

o

m

» H

m

E>

m

1) *'”** 1 1 ' 1 1 1 1

001 de 0.9 elv ole

(gm) z/(lwmfixsrvgeufihs) '

EPS (z)

H ew um

TREAKSIALFORSEK

RAMBØLL, divisjon Geo og Mum

'Nfåw, rrrrrrrrrrrr H m

5-

å,

*:

E E”

,,S, ,,,,,,,,,,,,,,,,

7,8,, ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,

Ha rrrrrrrrrrrrrrrrrr

,,,,,, "% ""DNNNNW,"

1 1

08’ Dizi

’fi“ o ,,,,,,,,,,,,,,,

F

,, "4 ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,o

1

o Cc r

1

73

Du

&

^m

1 <

Oppdrnr

1

6070700

1 DaLo

19.1207

1 PWg, 1

) 71, ill, , ,,;

(18)

0.0 20 40 60 BD 10.0 120

K

o

' fat, ' ' Vri—e—e—i

,

*fä'

00 2,0 40 sD 80 100 12 ()

eps (7)

Profil Dybdc(m) Labnr Forsøkstypc dV(cm3) Korr Kommentar

13 8.50 14 CAUA 3.80 4 Leire

? W Oppdr nr.

7 , ' 6070700

TRE/ÅKSLALFORSØK 7—5 T , 7

a o

' ' 19 12,07

RAMBØLL, divisjon CE 07g, Miljø , (PZ?

(19)

ÅOOZ'ZL'ÅO

VLL 'HN'NSEIJ.

OLVG

OSO/MAG SNI'EIGHOdNHOM

>

LäNOäl

ewe OOLOLOQ pasuml 'JLUO ){lAS)l9“l 9510N'IP!W BAN

MMOLSEWVWDVHGddOLEI R SILT SAND fin middels rov fin ISO — standard maskesikt

middels CD ‘4 CD «3 C) C) C) C)

assert i % CH C)

30 10 0.002 0.006 0.02 0.06 0.2 0.6

—-I— Hull nr 7, Lab nr 05, d = 4.2 - 5.0m Leire —E— Hull nr 8, Lab nr 06, d = 4.2 - 5.0 m Leire + Hull nr 10, Lab nr 07, d = 2.2

-

3.0 m Leire, siltig, sandig

—9— Hull nr 13, Lab nr 12, d = 5.2 - 6.0m Leire —.— Hull nr 13, Lab nr 14, d = 8.2 - 9.0m Leire

rov

2

fin

6

GRUS middels

20

I'OV mm

60

(20)

Det ble

benyttet

GPS av

typen Leica 1200. Målingene

er

utført i Euref

32,

Høydegrunnlag

NGO.

Borpunkt

N

E H

Kode

1 7060903.858 579716.983 4.333 8501

2 7061164.646 579553.926 12.629 8501

3 7061440.430 579558.174 41.230 8501

4 706l485.902 579483.885 43.764 8501

5 7061939.921 579347.987 78.619 2101

6 7062047.650 579261.572 88.314 8501

7 7062304.163 579159.358 97.522

8501

8 706l981.730 579899.340 63.245 8501

9 7061673.470 579895.741 42.685 8501

10 7061499.592 579912.862 38.501 8501

ll 706l757.643 579449.600 65.727 8501

12 7060825.515 579596.966 16.453 8511

13 7061572.946 579611.525 50.183 8511

14 7061710.975 579406.595 60.438 8501

15 7062456.282 579675.227 94.345 8501

19 7061526.141 579641.901 43.713 8501

(21)

G)

V

A

Tillegg I

MARKUNDERSØKELSER

sonderinger utføres for å få en orientering om grunnens relative fasthet. lagdeling og dybder u'l antatt fjell eller annen fast grunn.

Avslutning av boring (gjelder alle sonderingstyper).

Jill ill

Boring avsluttet Antatt stein. Antatt fjell (årsak ikke angitt) morene, sand ol.

Boret i antatt fjell. Boret i fjell og (Hvis overgangen er ukjent, kjerne opptatt.

settes spørsmåltegn.)

Dreiesondering

utføres med 22 mm stålstenger med glatte skjøter påsatt en 200 mm lang spiss av firkantstål som er tilspisset i enden og

vridd en omdreining. Boret '

belastes med inntil 1kN og hvis det ikke synker for denne last.

dreies det ned med motor eller for hånd. Antall halve omdreininger pr. 20 cm synkning noteres. Ved opptegninger vises antall halve omdreininger pr. meter synkning grafisk med dybden i

borhullet og belastningen angis a 5-0 til vens tre for burhullet.

0,5kN l.lN

slag

1W 150

1/2 omdr. pr m.

Lands—Ordning

kombinerer dreiettykksondering og fjellkontrollboring Det brukes hydraulisk drevet borrigg. Boring gjennom stein og blokk og nedi berg utføres ved slag og spyling.

Boredata (nedpressingskraft, synkhastighet. spyletrykk ete.) måles ved elektriske givere og overføres automatisk til en elektronisk regisrren'ngsenhet (Geoprinter). Resultatene tegnes opp vha. EDB.

Bamsondering

utføres med 32 mm stålstenger med glatte skjøter og en normert spiss. Boret rammes ned i grunnen av et fall-lodd med vekt 0,635 kN og konstant fall-

høyde 0,6 m. Motstanden mot ned—

ramming registreres ved antall slag pr. 20 cm synkning.

Ranunemostanden:

Laddvekr x fallhøyde

= :ynbling pr. .rlag

angis i diagram som funksjon av dybden.

(kNm/rn) u in to en

og kPa

Xi?

©

+

%

0

E 'ellkon trollbon'ng

utføres med 32 mm stenger med muffeskjøter og hardmetall—

krone nederst. Boret drives av en tung trykkluftdrevet

borhammer under spyling med vann av høyt trykk. Når fjell er nådd. bores noe ned i fjellet. vanligvis ca. 3 meter. under registren'ng av borsynk for sikker påvisning.

vetakin

utføres for undersøkelse i laboratoriet av gnmnens geotekniske egenskaper.

Uforsgmege prøver tas opp med NGl's 54 mm stempel—

prøvetaker. Prøvene skjæres ut med tynnveggede stålsylindre med innvendig diameter 54 mm og lengde 80 cm (evt. 40 cm).

Prøvene forsegles i begge ender for å hindre uttørking før de åpnes i laboratoriet.

Begesentative prøver tas med forskjellige typer Støtbor— og Iam—prøvetaker. ved sandpumpe i nedspylte eller nedrammede foringsrør. av oppspylt materiale ved nedspyling av foringsrør og ved skovlboring i de øvre lag. Slike prøver tas hvor grunnen ikke egner seg for vanlig sylinderprøvetaker og hvor slike prøver tilfredsstiller formålet.

Vingebon'ng

bestemmer udrenert skjærstyrke (su) av leire direkte imarken (in situ). Måling utføres ved at et

vingekors. som er presset nedi f grunnen. dreies rundt med bestemt jevn hastighet til brudd i leira.

Maksimalt dreiemoment gir grunnlag ‘.

for å beregne leiras udrenerte t skjærstyrke, som også måles i omrørt *» x

tilstand etter brudd. ummr uforstyrret

o to zo 30

o evann et 5" kPa

i grunnen måles med et piezometer. Dette består av et sylinden'sk filter av sintrert bronse som

trykkes eller rammes ned til ønsket dybde ved hjelp av rør. Vanntrykket

ved filteret registreres enten hvdraul'sk "*0 som stigehøyden i en plastslange inne i %,

røret (ved overtrykk påset'tes 44

manometer over terreng) eller elektron'sk ved hjelp av en direkte

trykkmåler innenfor filteret. " "3 u. kPa Mvannstgnden observeres vanligvis direkte ved vannstand i borhullet.

20 El]

Dreiegykksondering

utføres med 36 mm glatte skjøtbare stålstenger påsatt en normert spiss. Borstangen trykkes ned med konstant hastighet

3m/min. og konstant rotasjon 25 omdr./min.

Sonderingsmotstanden registreres som den til en hver tid nødvendige nedpresningskraft for å holde normert nedttengningshastighet.

När motstanden øker slik at normert nedtrengnings-hastighet ikke kan opprettholdes. økes

rotasjonshastigheten. Dette a 5

anføres i diagrammet.

m rurisjun

10 20 30

Fur kN

(22)

Tillegg H LABORATORIEUNDERSØKELSER

Ved åpning av prøven beskrives og klassifiseres jordarten.

Videre kan bestemmes:

vekt

(y i kN/m3) for hel sylinder og utskåret del.

Vgnninnhold

(w i %) angitt i prosent av tørrvekt etter tørking ved 110 °C.

E ytegrense

(wLi %) og utrullingsgxense (WP i %) som angir henholdsvis høyeste og laveste vanninnhold for plastisk (formbart) område av leir-materiale. Differansen WL -WP benevnes

plastisitetsindeks. Er det naturlige vanninnhold over flytegrensen. blir materialet flytende ved omrøring.

lrenert skjærstyr ke

(su 1 kN/m ) av leire ved hurtige enaksiale trykkforsøk på uforstyrrede prøver med tverrsnitt 3 6 x 3. 6 cm2 (evt. hel prøve) og høyde IO cm. Skjærstyrken settes lik halve trykkfastheten. Dessuten måles skjærstyrkeni uforstyrret og omrørt tilstand ved konusforsøk. hvor nedsynlcningen av en konus med bestemt form og vekt registreres og skjær-styrken tas ut av en kalibreringstabell. Penetrometer, som også er en indirekte metode basert på innsynkning. brukes særlig på fast leire.

Sens tjv'teten (St)

er forholdet mellom udrenert skjærstyrke av uforstyrret og omrørt materiale, bestemt på grunnlag av konusforsøki laboratoriet. Med kvikkleire forstås en leire som i omrørt tilstand er flytende. omrørt skjærstyrke < 0,5 kN/mz.

Kompressibilitet av en jordart ved ødometerforsøk. En

prøve2 med tverrsnitt T f

20 cm2 og høyde 2 [JE—FORM m

cm belastes trinnvis i : 4SJONSk :

' 0

et belastnmgsapparat E' U/pv ;,

med observasjon av g E

sarnmenn'ykningen IVE, få

for hvert trinn som g Gigi?- få

funksjon av tiden. 7,? Gogo— m 1:

Resultatet tegnes E 9‘ 1 E

o pp 1 en e or ' d E » E D M __ A —e a Em

masjons- og modul- ; n:

kurve og gir grunnlag for semjngs- beregning.

Belastning O ——

Humus' old

(relativt) ut fra fargeomslag i en natronlutoppløsning.

En nøyaktigere metode er våt-oksydasjon med

hydrogenperoksyd der humusinnholdet settes lik vekttapet (evt. glødetapet ved humturike jordaner) og uttrykkes i vektprosent av tørt materiale.

Sal ' hold

(g/l eller O/oo) i porevannet ved tin'ering med sølvnitrat- oppløsning og kaliun'tlcmmat som indikator.

!) del'

ved sikting av fraksjonene større enn 0.06 m. For de finere partikler bestemmes den ekvivalente komdiamter ved hydrometeranalyse. En kjent mengde materialer slemmes opp i vann og romvekten av suspensjonen måles i en bestemt dybde som funksjon av tiden. Komfordelingen kan så beregnes ut Era Stoke's lov om kulers sedimentasjonshastighet.

Fraks'.bete n. Leir Silt Sand Grus te'n lo

Kornstørr. mm <0,002 0,002- ‘0,06—2 2—60 60-600 >600

0.06

Jordanen

benevnes i henhold til komgraderingen med substantiv for den dominerende, og adjektiv for medvirkende fraksjon. Iordarten angis som leire nårleirinnholdet er over 15%. Morene er en usortert breavseming som kan inneholde alle komstørrelser fra leir til blokk.

Skga—ru'ske jgrdarter

klassifiseres etter opprinnelse og omdanningsgrad (torv. gytje, dy. matjord).

at»:

a .₀ _d

°»?

_Do

e :L: D r:

i;. to.,

5.51 O°°

= n° ao

Leire Silt Grus S’rein og

blokk

% v v i,

&, .,Vv 3

N V J

a? V V J

"’ V {a

'v \/ V J

Fjell Fyllmasse Organiske Trerester Skjell jordarter Sagflis

m

T = tørrskorpe

- Leire: R = resedimenterte masser

K : kvikkleire

-Ved blandingsjordarter kombineres signaturene.

- Morene vises med skyggelegging.

- For konkresjoner kan bokstavsymboler settes inn i materialsignaturen:

Ca. = kalkkonkresjoner Fe = jemkonlcresjoner AH = aurhelle

(23)

' A Tillegg III

SPESIELLE UNDERSØKELSER

P SIELLE MARKUNDERS KELSER.

Eeltkompressometer

benyttes for undersøkelse av grunnens kompressibilitet direkte i marken. I prinsippet består utstyret av en skrueplate med diameter 16 cm som kan skrus ned til ønsket dybde.

For hver valgt dybde utføres et belastningsforsøk ved hjelp av en jekk og sammenhengen mellom belastning og setning registreres.

Resultatene fremstilles som deformasjonskurver og derav kan beregnes modultall (m) som uttrykk for grunnens

kompressibilitet og benyttes ved setningsberegning.

Permeabilitetsmåling

in situ utføres ved infiltrasjonsforsøk eller prøvepumping.

Infiltrasjonsforsøk kan for eksempel utføres ved hjelp av et piezometer som fylles opp med vann og synkehastigheten måles. Ved prøvepurnping må vannstanden observeres i flere punkter i forskjellig avstand.

Korrosjonssondering

utføres med en sonde av stål med isolert magnesiumspiss (NGI's type). Strømstyrke og motstand måles i forskjellige dybder i grunnen og derav kan beregnes en relativ

depolarisasjonsgrad samt grunnens spesifikke motstand. Ut fra dette kan korrosjonshastigheten for stål vurderes.

Feltkontroll av om rimertn s rad.

Komprimeringsgraden for oppfylt materiale er forholdet mellom oppnådde tørr-romvekt ld ved feltkomprimering og maksimal tørr—romvektyd max- bestemt ut fra standardiserte komprtmeringsforsøk i laboratoriet.

— Sandvolummeter— () vannvolummetermetoden.

I felten bestemmes 'Yrt ved å måle volumet av en utgravd prøve og å veie det utgravde materiale i

fuktig og tørr tilstand. Volumet av prøven

bestemmes ved å fylle det utgrae hull med en tørt sand med kjent romvekt, eller ved å forsegle hullet og fylle det opp med vann. Ut fra kjente data kan således vanninrthold og tørr—romvekt av det utgravde materialet bestemmes. Denne metode kan benyttes i relativt finkomig og ensgradert materiale.

- Platebelastnin sfors 9k.

I grov og samfengt masse (grov grus, finsprengt stein o.lign.) gir sandvolummeter og vannvolummeter—

metoden utilfredsstillende nøyaktighet. og kompria meringen av slikt materiale undersøkes ved å be—

stemme oppfyllingen; elastisitetsmodul ut fra plate—

belastningsforsek.

En sirkulær plate med Ø = 30 cm plasseres på den komprimerte grunnen og belastes trinnvis samtidig som nedbøyning av platen måles med spesielt måle- utstyr. Samhørende verdier for belastning og ned- bøyning av platen måles med spesielt måleutstyr.

Samhørende verdier for belastning og nedbøyning avsettes i diagram og elastisrtetsmodulen E be—

regnes. Den målte elastisitetsmodul sammenholdos med oppsatte krav lll elætisitelsmodul ut fra aktuelle belastningsforhold, og forholdet mellom disse verdier betegnes komprimeringsgrad

SP SIELLE LABORATORIEUNDERS KELSER.

Sk'ærs ke aramet ene ,

friksjonsvinkel ((>) og attraksjon (a i kN/mz, evt. kohesjon e = a ' tg $) bestemmes ved triaksialforsøk på små prøver i laboratoriet. En sylindrisk prøve konsolideres for et all- sidig trykk og vertikalbe- g.

lastningen økes deretter El}

til brudd. Under forsøket åå ig,; : r—SJQ,

. t w Ms

måles poretrykk, slik at å?! / '

effektive spenninger kan 7» ** AS; [,, '/.

beregnes (totaltzykk / '

minus poretrykk).

Forsøket fremstilles of— ».a Effektiv har SPEnmllg VJ’

est som en vektor i et hovedspenningsdiagram.

Pe eabilitetskoeffisienten

(k i em/s) er strømningshastigheten for vann gjennom materialet ved en hydraulisk gradient lik 1,0. I laboratoriet måles permeabiliteten ved direkte vanngjennomgangs—

forsøk på små prøver for konstant eller fallende potensial.

Dette kan gjøres i triaksialapparatur for finkornige prøver eller i større apparatur for mer grovkomige prøver.

aksimal t rr-romvekt n o timalt vanninnhold etter Proctor—metoden.

Ved komprimering av jordartsmateriale oppnåes tetteste lagring av mineralkomene. dvs, høyest tørr-romvekt, når vanninnholdet i måterialet har en bestemt verdi under komprimeringsarbeidet. Materialets egenskaper som stabilitet øker. og kompressibiliteten avtar med økende lagringstetthet.

I laboratoriet bestemmes det optimale vanninnholdet ved å komprimere prøver av materialet med varierende vann—

innhold etter en standardisert forskrift, Proctormetoden.

De samhørende verdier for prøvenes vanninnhold og tørr—

romvekt beregnes og plottes i et diagram med tØtT—romvekt som funksjon av vanninnholdet. Den høyest oppnådde tørr—romvekt betegnes som ”id max. og det tilhørende vanninnhold WOPL

MHJ—BEL

For materialer som inngår i veg— og eller tlyplassoverbyg- ning, eller trafikkbelastet grunn forøvrig. kan dimensjoner- ende bæreevne semiempirisk bestemmes ut fra belastnings- forsøk etter CBR-metoden (California Bearing Ratio).

Materialet som skal undersøkes komprimeres lagvis ved optimalt vanninnhold i en sylinder med volum ca. 2.31.

Komprimeringsarbeidet tilsvarer Modifisert Procter. Deretter settes sylinderen med prat/e i vannbad i 96 timer for full- stendig vannmelrting. Etter Vannmetning påføres prøwn belastning ved at et stempel med areal 3inehz med kon—

stant bevegelseshastighct : 0,05 inch pr. min. presses ned i denne. Rundt stempelet på prøvens overflate er prøven belastet med blyringer med vekt som tilsvarer vekten av evt.

overbygning. Stempelkraften ved 0 1” og O 2” inntrykking av stempelet registreres og sammenlignes med verdier for tilsvarende inntrykking på et referansemateriale. Forholdet mellom den avleste kraft og referansekraften beregnes i prosent og betegnes CBR-verdi. Dersom CBRfvetdien Ved 0,2” er høyere enn ved 0,1" stempelinntrykking kan denne verdien rapporteres som materialets CBR—verdt hvis dette forhold bekreftes ut fra forsøk på 2 prøver.