E39 Skipenes bru

(1)

RAPPORT

E39 Skipenes bru

OPPDRAGSGIVER

Statens vegvesen Region vest

EMNE

Datarapport – Geotekniske grunnundersøkelser

DATO / REVISJON: 2019-04-05 / 00 DOKUMENTKODE: 10208907-RIG-RAP-002

(2)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 2 av 20 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke.

Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(3)

00 05.04.2019 Til utsendelse Michael F. Myhrvold Madeleine Brandt Michael F. Myhrvold

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Nedre Skøyen vei 2 | Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo | Tlf 21 58 50 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

RAPPORT

OPPDRAG E39 Skipenes bru DOKUMENTKODE 10208907-RIG-RAP-002

EMNE Datarapport – Geotekniske grunnundersøkelser TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Region vest OPPDRAGSLEDER Jules Ntirandekura /

Michael Fuglestrand Myhrvold

KONTAKTPERSON Rolf Aasland, Jon Harald Huseklepp UTARBEIDET AV Michael Fuglestrand

Myhrvold KOORDINATER SONE: EUREF89-NTM6, NN2000

ØST: 73951 NORD: 1434955

ANSVARLIG ENHET 10233011 Geoteknikk Vest GNR./BNR./SNR. 10 / 11 / / Eid

SAMMENDRAG

Multiconsult Norge AS har blitt engasjert av Statens vegvesen Region vest for å utføre supplerende grunnundersøkelser i forbindelse med etablering av Ny Skipenes bru i Nordfjordeid i Eid kommune.

Det er utført 10 totalsonderinger, installert totalt 4 elektroniske piezometere (to dybdenivå for to borpunkt), utført 3 CPTU forsøk og tatt opp 4 prøveserier for undersøkelser ved Multiconsult sitt laboratorium i Bergen og i Oslo.

Grunnundersøkelsene antyder generelt et løst til middels fast lagret topplag antatt bestående av sand, grus og varierende innhold av organisk materiale. Videre er det registrert løst til middels fast lagrede masser bestående av antatt siltig leire med enkelte sjikt av sand og grus. Over antatt berg befinner det seg et lag med fast til meget fast lagret materiale av antatt silt, sand, grus og stein med betydelig mektighet.

Bergflaten antydes å være relativt flatt i undersøkt område vest for Skipenes bru, men kan vise en tendens til en helning nedover mot vestlig landkar. Øst for brua viser boringene en tendens til stigning på antatt berg fra østlig landkar mot Stovehaugen.

Avlesning av piezometerene antyder at det er et poreovertrykk ved foten av Stovehaugen og lite til ingen poreovertrykk ved østlig landkar av Skipenes bru.

(4)

E39 Skipenes bru multiconsult.no Datarapport - Geotekniske grunnundersøkelser

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 4 av 20

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ... 6

1.1 Formål og bakgrunn ... 6

1.2 Utførelse ... 6

1.3 Kvalitetssikring og standardkrav ... 7

1.4 Innhold og bruk av rapporten ... 7

2 Områdebeskrivelse ... 8

2.1 Befaring ... 8

2.2 Området og topografi ... 8

3 Geotekniske grunnundersøkelser ... 10

3.1 Tidligere grunnundersøkelser ... 10

3.2 Utførte grunnundersøkelser ... 10

3.2.1 Feltundersøkelser ... 10

3.2.2 Laboratorieundersøkelser ... 11

4 Grunnforholdsbeskrivelse ... 14

4.1 Kvartærgeologisk kart ... 14

4.2 Eksisterende faresoner for kvikkleireskred ... 14

4.3 Grunnforhold tolket ut fra grunnundersøkelser ... 16

4.3.1 Generelt ... 16

4.3.2 Dybde til berg ... 16

4.3.3 Løsmasser ... 16

4.3.4 Poretrykk og grunnvann ... 17

5 Geoteknisk evaluering av resultatene ... 18

5.1 Avvik fra standard utførelsesmetoder ... 18

5.2 Viktige forutsetninger ... 18

5.3 Undersøkelses- og prøvekvalitet... 18

5.4 Måling av poretrykk ... 19

5.5 Påvisning av bergnivå... 19

6 Referanser ... 20

TEGNINGER

128109-RIG-TEG -000 Oversiktskart

-001 Borplan

-200 til -203 Geotekniske data

-250.1 til -250.2 Enaks PR. 25, d=2,3 og d=4,25 -251.1 til -251.2 Enaks PR. 28, d=2,25 og d=4,35 -252.1 til -252.3 Enaks PR. 29, d=1,5, d=2,90 og d=4,65 -300 til -301 Korngraderingsanalyser

-350 til -351 Piezometeravlesninger -400.1 til 400.2 Ødometerforsøk BP. 28 -401.1 til 401.2 Ødometerforsøk BP. 25 -450.1 til 450.3 Treaksialforsøk BP. 28, d=2,5 m -451.1 til 451.3 Treaksialforsøk BP. 28, d=4,6 m -452.1 til 452.2 Treaksialforsøk BP. 28, samleplott -500.1 til -500.4 CPTU BP. 25

-501.1 til -501.4 CPTU BP. 28

-600 til 604 Profil A-A til Profil E-E

(5)

E39 Skipenes bru multiconsult.no Datarapport - Geotekniske grunnundersøkelser

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 5 av 20

VEDLEGG

1. Kalibreringsskjema CPTU-sonde 4325 2. Kalibreringsskjema CPTU-sonde 4901 3. Bilder fra laboratorieundersøkelser

BILAG

1. Geoteknisk bilag – Feltundersøkelser 2. Geoteknisk bilag – Laboratorieundersøkelser

3. Geoteknisk bilag – Oversikt over metodestandarder og retningslinjer

(6)

E39 Skipenes bru multiconsult.no Datarapport – Geotekniske grunnundersøkelser

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 6 av 20

1 Innledning

Statens vegvesen Region vest planlegger å erstatte eksisterende Skipenes bru med en ny bru som tilfredsstiller dagens krav. Eksisterende bru holder ikke dagens standard for rekkverk, bredde og har ikke gang- og sykkelvei. Ny bru må ha minimum to kjørebaner på 3 meter og være tilrettelagt for gående og syklende. Det er behov for midlertidig bru for trafikanter i byggefasen, med tilkomst fra begge sider av eksisterende bru.

Foreliggende rapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser for prosjektet E39 Skipenes bru i Eid kommune.

1.1 Formål og bakgrunn

E39 strekker seg fra Kristiansund i sør til Trondheim i nord. Utbedringen som planlegges ligger i Nordfjordeid i Eid kommune.

Eksisterende Skipenes bru ble ferdigstilt i 1962 og er en bjelkebru med valsede bjelker av stål. Den har to spenn og er 40,36 m lang, med sprosserekkverk på brua og overgangsrekkverk på endene av brua. Trafikken over brua kommer i hovedsak til og fra fergesambandet Anda-Lote, samt fv. 698.

Dagens veg har fartsgrense 60 km/t og H1 veistandard etter gammel håndbok N100.

Eksisterende Skipenes bru krever oppgradering for å møte dagens krav til rekkverk og bredde, og den har ikke gang- og sykkelvei. Eksisterende bru er også fundamentert ved bruk av trepeler. Det er vurdert at brukonstruksjonen ikke vil tåle etablering av et nytt rekkverk, og den skal derfor erstattes med en ny bru hvor gang- og sykkelvei er inkludert. Det er anbefalt at ny Skipenes bru skal utformes som en betongplatebru i tre spenn. Se for øvrig Reguleringsplan med Plan-id 1443_2018003 for utfyllende detaljer knyttet til planlagt tiltak.

For å opprettholde tilkomst til og fra Eid vil det etableres en midlertidig bru i perioden ny Skipenes bru etableres. Lengden på den midlertidige bruen bestemmes på bakgrunn av de geotekniske forhold knyttet til fundamentering, men antas å være på enten 45 m eller 49,5 m. Den midlertidige brua skal ha to kjørefelt og en egen del for gående.

Ettersom det er blitt konstatert funn av kvikkleire i området ved tidligere grunnundersøkelser, må det utarbeides en kvikkleireutredning for prosjektet i henhold til NVE sin veileder 7/2014 [1].

1.2 Utførelse

Boringens utførelse er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 1, mens oversikt over metodestandarder for utførelse er gitt i geoteknisk bilag 3.

Metodikk/prosedyre for utførelse av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 2.

Feltundersøkelsene ble utført av Multiconsult Norge AS med hydraulisk borerigg av typen GM 100 GTT og av typen Geotech 505 FM i Februar 2019. Borlederne som utførte arbeidet var Kjell Bjarne Wergeland, Jan Petter Ågotnes og Frank Dyrkolbotn. Alle kotehøyder refererer til NN 2000 og borpunktene er målt inn i koordinatsystem NTM Sone 6 av Statens vegvesen ved bruk av Leica Geosystems AG, instrument CS20.

Laboratorieundersøkelsene er utført ved Multiconsults geotekniske laboratorium i Bergen og Oslo i uke 11-12/2019.

(7)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 7 av 20

1.3 Kvalitetssikring og standardkrav

Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet omfatter prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 9001:2015 [2]. Feltundersøkelsene er utført iht. NS 8020-1:2016 [3] og tilgjengelige metodestandarder fra Norsk Geoteknisk Forening [4].

Laboratorieundersøkelsene er utført iht. NS 8000-serien og relevante ISO-standarder. Datarapporten er utarbeidet i henhold til NGF-melding nr. 2 [4] og krav i NS-EN-1997 (Eurokode 7) – Del 2 [5].

Oversikt over utvalgte metodestandarder er vist i geoteknisk bilag 3.

1.4 Innhold og bruk av rapporten

Geoteknisk datarapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser i geotekniske termer og krever geoteknisk kompetanse for videre bruk i rådgivings- og

prosjekteringssammenheng. Rapporten inneholder i så måte ingen vurderinger av byggbarhet, metoder eller tiltak, og vi anbefaler at det engasjeres geoteknisk kompetanse i det videre arbeidet med prosjektet.

Geoteknisk datarapport omhandler ikke data eller vurderinger knyttet til tilstedeværelse av forurenset grunn i det undersøkte området. Dersom det foreligger mistanke om forurenset grunn, anbefaler vi at det bestilles miljøtekniske grunnundersøkelser. Dersom miljøtekniske

grunnundersøkelser er utført av Multiconsult, rapporteres disse undersøkelsene med tilhørende analyser og resultater i separat miljøteknisk datarapport.

(8)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 8 av 20

2 Områdebeskrivelse

2.1 Befaring

Det er gjennomført befaring 13.09.2018 hvor bilder ble tatt i området på og ved Skipenes bru, men personell med geoteknisk bakgrunn deltok ikke på denne befaringen. Det foreligger ingen bilder fra tilgrensende område opp mot Stovehaugen. Multiconsult er ikke kjent med om det tidligere er utført befaring fra utarbeidelsen av Statens vegvesen sin datarapport 30452-GEOT-1 [6].

Tilgjengelige bilder indikerer at silt/leire kan synes stedvis i elvebunn. Utover dette fremgår det ingen tydelig erosjon langsmed Eidselva ved Skipenes bru. Eventuell erosjon ved Stovehaugen er ikke dokumentert ettersom det ikke foreligger befaring eller bilder fra dette området.

2.2 Området og topografi

Planområdet ligger i Eid kommune, langs dagens E39. I retning vest ligger Eid sentrum, og i øst er det hovedsakelig jordbruksområder med spredt bosetning. Terrenget er tilnærmet flatt nær Skipenes bru hvor den generelle terrenghøyden ligger mellom ca. kote +3,0 og +5,0 på østsiden av brua, og

mellom ca. kote +3,0 og +4,0 på vestsiden av brua. I umiddelbar nærhet til landkarene på hver side ligger terrengnivået på ca. kote +4,2. Omtrent 100 meter i sør-øst for brua befinner det seg en forhøyning kalt Stovehaugen, hvor topp terreng befinner seg på ca. kote +45,0.

Vannlinjeberegning for elvenivå i Eidselva utført av NVE i 2017 [7], viser at høyeste beregnede

elvenivå ved Skipenes bru forventes å ligge på ca. kote +2,21. Beregningene tar høyde for klimapåslag og beregningene gjelder 200-års flom.

Flyfoto av planområdet er vist i Figur 1.

Figur 1 Flyfoto hentet fra http://kart.finn.no, datert 2017 [8]

Historiske bilder fra 1966 viser ingen større endringer i terreng eller konstruksjonsmessig nær planområdet frem mot dagens tilstand, se Figur 2. Bildet viser tydeligere beliggenhet av tidligere tilkomstvei og bro inn til Eid sentrum, og de gamle brokarene kan synes i elven.

Stovehaugen Skipenes bru

(9)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 9 av 20

Figur 2 Historisk bilde fra 1966 hentet fra http://kart.finn.no [8]

(10)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 10 av 20

3 Geotekniske grunnundersøkelser

3.1 Tidligere grunnundersøkelser

Det er tidligere utført grunnundersøkelser i planområdet. Dette er undersøkelser utført i forbindelse med etablering av eksisterende bru (1960). Mer nylig ble det utført grunnundersøkelser i tilknytning utbygging ved Eid VGS i Nordfjordeid hvor Norconsult utførte undersøkelsene (2018). Ved

eksisterende Skipenes bru ble det utført nye geotekniske grunnundersøkelser av Statens vegvesen (2018).

Geotekniske grunnundersøkelser i og nær planområdet fremgår i hovedsak av rapporter presentert i Tabell 3-1.

Tabell 3-1: Relevante tidligere grunnundersøkelsesrapporter

Rapport nr. Utførende År Oppdragsgiver Oppdragsnavn BP.

30452-GEOT-1 [6]

Statens vegvesen

Region vest 2018 Statens vegvesen

Region vest E39 Skipenes bru

Ja, se RIG- TEG-001 5171849 RIG01

[9] Norconsult 2018 Sogn og Fjordane

Fylkeskommune Eid VGS, Grunnundersøkelser Nei 612694-RIG-

RAP-004 [10] Multiconsult 2017 Statens vegvesen Region vest

G/S-veg langs E39 og Rv15,

Nordfjoreid. Rv15 Mogrenda. Nei 612694-RIG-

G/S-veg langs E39 og Rv15, Nordfjoreid. Rv15 Nor Bru – Ny bru for G/S-veg.

Nei

613964-r1 [13] Multiconsult 2010 Statens vegvesen Region vest

Nordfjoreid. Nei

Oppdrag 476-S- 10 (8776346) [14]

Statens vegvesen, Vegdirektoratet

1960

Statens vegvesen, vegdirektoratet

Rapport over

grunnundersøkelse for Skipenes bru i Nordfjordeid, Sogn og Fjordane

Nei

3.2 Utførte grunnundersøkelser

3.2.1 Feltundersøkelser

Supplerende geotekniske feltundersøkelser ble utført av Multiconsult Norge AS i februar 2019.

Borpunktlisten i Tabell 3-3 gir en oversikt over utførte feltundersøkelser, med tilhørende koordinater og bormetode. Borpunktene er målt inn i koordinat- og høydesystem som angitt i Tabell 3-2.

Utførte grunnundersøkelser omfatter:

 10 stk. totalsonderinger til antatt berg

 4 stk. prøveserie med ø54 mm sylinderprøver (stål)

 3 stk. CPTU forsøk

 4 stk. elektroniske piezometer (to dybdenivå for to borpunkt)

(11)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 11 av 20

Borpunktenes plassering er vist på borplan, se tegning 10208907-RIG-TEG-001. Totalsonderinger er vist i profiler på tegning -600 t.o.m. -602. Resultater fra poretrykksmålinger er vist i tegning -350 til - 351.

Det ble utført CPTU-forsøk i borpunkt 25 og 28, hvor data ble registrert henholdsvis i dybde 2,0-6,5 m og 2,0-5,7 m. Det ble også utført CPTU ved punkt 24, men måledata viste at poretrykksmålingene i forsøket var utenfor anbefalt anvendelsesklasse. Måledata for spissmotstand og sidefriksjon viste anvendelsesklasse 1. Det er ikke tatt med plott for resultatene i CPTU 24 i foreliggende rapport. For CPTU ved borpunkt 25 og 28 viste måledata anvendelsesklasse 1. Opptegning av CPTU-sonderinger og tilhørende dokumentasjon er vist i tegning -500.1 tom -501.4. Kalibreringsskjema for benyttede CPTU-sonder finnes i vedlegg.

Tabell 3-2: Koordinat-/høydesystem

Høydesystem Koordinatsystem Sone

NN 2000 EUREF89 NTM Sone 6

Tabell 3-3: Utførte feltundersøkelser

Borpunkt Koordinater Metode Boret dybde ^Kommentar

X Y Z _masse^Løs- _Berg^Ant. ^Totalt

[m] [m] [m] [m] [m] [m]

20 1435110 73812 2.6 TOT 29.2 2,8 32.0

21 1435075 73814 2.6 TOT 29.3 2,4 31.7

22 1435076 73845 2.6 TOT, PR 28.9 2.8 31.7

23 1434985 73870 4.0 TOT 34.5 0.4 34.9

24 1434972 73893 4.1 CPTU 7.6 - 7.6

25 1434975 73950 2.1 TOT, PR, CPTU 9.1 - 9.1

26 1434917 73963 4.6 TOT 33.7 - 33.7

27 1434928 74000 4.6 TOT 27.1 2,2 29.3

28 1434915 74014 5.0 TOT, PR, CPTU 23.1 1.5 24.6

29 1434908 74030 6.0 TOT, PR 20.4 3.0 23.4

30 1434839 74098 44.9 TOT 52.9 0.7 53.6

PZ 25a 1434976 73950 2.1 d=4.5 m

PZ 25b 1434976 73950 2.1 d=8.0 m

PZ 28a 1434915 74014 5.0 d=4.0 m

PZ 28b 1434915 74014 5.0 d=7.0 m

TOT=Totalsondering; DTR=Dreietrykksondering; CPTU=Trykksondering; PZ=Poretrykksmåling; PR=Prøveserie;

Ann.=Annen metode (spesifiser)

3.2.2 Laboratorieundersøkelser

Prøvene er undersøkt i Multiconsults geotekniske laboratorium i Bergen, for klassifisering og identifisering av jordartene, samt bestemmelse av prøvenes mekaniske egenskaper.

(12)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 12 av 20

Ved undersøkelsen er prøvene klassifisert og beskrevet med måling av vanninnhold, tyngdetetthet, samt udrenert og omrørt skjærfasthet i massene. Det ble i tillegg utført ødometerforsøk og

korngradering for utvalgte prøver.

Utvalgte prøver ble sendt til Multiconsult sitt laboratorium i Oslo for å utføre treaksialforsøk. Det ble for alle disse prøvene også utført rutineundersøkelser. Det ble i tillegg utført ødometerforsøk og korngradering for utvalgte prøver.

Følgende laboratorieundersøkelser er utført:

 Rutineundersøkelser av 9 sylinderprøver (54 mm). Dette omfatter vanligvis vanninnhold, konsistensgrenser, konus- og enaksialforsøk.

 Korngradering i 3 av sylinderprøvene

 Ødometer i 2 av sylinderprøvene

 Treaks i 2 av sylinderprøvene

Resultatene fra rutineundersøkelser er presentert som geotekniske data i tegning -200 til -203, og oppsummeres kort i det følgende:

PR 22, dybde 4,0-4,9 og 5,0-5,9

Massene fra dybde 4,0-4,9 m antas å bestå av et siltig sandig materiale med et naturlig vanninnhold på ca. w=27 %. Videre ned iI dybde 5,0-5,9 er massene gjennom korngradering definert som leirig silt.

Massene regnes som meget telefarlig (T4). Naturlig vanninnhold ligger mellom ca. 27-29%.

PR 25, dybde 2,0-2,4 og 4,0-4,5

Massene i dybde 2,0-2,4 m antas å bestå av svært sensitiv siltig leire og betegnes som kvikk med en omrørt, udrenert skjærfasthet på curfc=0,1 kPa. Naturlig vanninnhold ligger på ca. 23-33 %. Videre i dybde 4,0-4,5 m viste forsøkene også et antatt materiale av svært sensitiv siltig leire som betegnes som kvikk med en omrørt, udrenert skjærfasthet på curfc=0,1 kPa. Det naturlige vanninnholdet var her på ca. 26-27 %.

Det ble ikke utført korngraderingsanalyse på prøvene i dette borpunktet.

PR 28, dybde 2,0-2,9 og 4,0-4,9

Prøven fra dybde 2,0-2,9 består av siltig leire med enkelte planterester og har et naturlig vanninnhold på ca. 31 %. Den omrørte, udrenerte skjærfastheten ble målt til curfc=2,3-2,8 kPa og regnes som middels sensitiv. Det ble utført treaksialforsøk i dybde 2,4.

I dybde 4,0-4,9 m betegnes massene som kvikk, siltig leire med et naturlig vanninnhold på ca. 29 %.

Massene betegnes som meget sensitive og meget telefarlig (T4). Omrørt, udrenert skjærfasthet ble målt til curfc=0,1-0,4 kPa med lite plastiske egenskaper.

PR 29, dybde 1,0-1,8, 2,5-3,1 og 4,5-4,8

Massene fra dybde 1,0-1,8 m viste siltig humusholdig leire, hvor prøven inneholdt organiske sjikt og trerester. Naturlig vanninnhold ble målt til ca. 39 % og massene beskrives som lite plastisk. Omrørt, udrenert skjærfasthet ble målt til ca. curfc=5 kPa og det organiske innholdet var på OGL=3,5 %.

Massene viser en lav til middels sensitivitet.

I dybde 2,5-3,1 beskrives massene som grusig sand, hvor nederste del av sylinderprøven inneholdt en overgang til siltig leire. Det naturlige vanninnholdet i den grusige sanden var ca. 26 % og betegnes

(13)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 13 av 20

som litt telefarlig (T2). Omrørt udrenert skjærfasthet ble målt til curfc=1,6 kPa for leiren i nedre del av sylinderprøven, og regnes å være lite plastisk. Massene viser en middels sensitivitet.

Prøven fra dybde 4,5-4,8 viste siltig leire med enkelte gruskorn. Massene betegnes som meget telefarlig (T4) og har en omrørt udrenert skjærfasthet på curfc=20,0 kPa. Den siltige leira betegnes som lite plastisk og naturlig vanninnhold ble målt til ca. 22 %. Massene viser en middels sensitivitet.

(14)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 14 av 20

4 Grunnforholdsbeskrivelse

4.1 Kvartærgeologisk kart

Kvartærgeologisk kart fra NGU antyder at løsmassene i planområdet hovedsakelig består av elve- og bekkeavsetninger (fluvial avsetning), se Figur 3. Materialet er transportert og avsatt av elver og bekker. Sand og grus dominerer og materialet er ofte sortert og rundet. Litt sør for Eidselva og planområdet, beskrives massene som hav- og fjordavsetninger i sammenhengende dekke og ofte med stor mektighet. Denne typen avsetninger blir sett på som finkornige, marine avsetninger ofte med mektighet fra 0,5 til flere titalls meter. Avsetningstypen omfatter også skredmasser fra kvikkleireskred. Nordvest for planområdet mot strandsonen ved Bogen indikeres det masser av marin strandavsetning i sammenhengende dekke. Marine strandvaskede sedimenter er ofte dannet av bølge-/strømaktivitet i strandsonen og opptrer stedvis som strandvoller. Strandavsetninger ligger ofte som et forholdsvis tynt dekke over berggrunn eller andre sedimenter

Det kvartærgeologiske kartgrunnlaget gir en visuell oversikt over landskapsformende prosesser over tid, samt løsmassenes overordnede fordeling. Utgangspunktet for disse oversiktskartene er i all hovedsak visuell overflatekartlegging, og kun i begrenset omfang fysiske undersøkelser. Kartene gir ingen informasjon om løsmassefordeling i dybden og kun begrenset informasjon om

løsmassemektighet. For mer informasjon om kvartærgeologiske kart og anvendelse/kvalitet vises til www.ngu.no.

Figur 3: Utsnitt av kvartærgeologisk kart – løsmasser fra NGU [15]

4.2 Eksisterende faresoner for kvikkleireskred

Kart fra NVE Atlas [16] viser at planområdet og hele resten av dalen som omfatter strekningen Nordfjordeid-Hornindalsvatnet ligger under marin grense, se Figur 4.

(15)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 15 av 20

Figur 4: Utsnitt av kart for marin grense [15]

Kart fra NVE Atlas [16] viser at det befinner seg kjente kvikkleiresoner i nærheten av planområdet, se Figur 5. Nordfjordeid betegnes også som kartlagt for store naturlige områdeskred, se oransje

avgrensning i Figur 5. Det er også utført geotekniske grunnundersøkelser som påviser kvikkleire i planområdet. Figur 3 antyder elveavsetning langs hele Eidselva, men det kan ikke utelukkes at det finnes marine avsetninger under elveavsetningene.

Figur 5: Utsnitt av kvikkleiresonekart fra NVE Atlas [16]

(16)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 16 av 20

4.3 Grunnforhold tolket ut fra grunnundersøkelser

4.3.1 Generelt

Enkelte profiler vist i tegning -600 til 601 antyder avvik mellom terreng og innmålt nivå for borpunkt.

Dette skyldes trolig at aktuelle snitt i terrenget ikke sammenfaller eksakt med borpunktenes plassering. Interpolering mellom høydekurver gir også rom for et generelt avvik.

Beskrivelse av usikkerhet og evaluering av resultatene fra grunnundersøkelsen er angitt i kap. 5.

4.3.2 Dybde til berg

Registrert dybde til antatt berg varierer mellom ca. kote -30,5 og kote -8,0 i borpunktene.

Mektigheten av løsmasser i borpunktene hvor antatt berg ble påtruffet varierer mellom 20,4 og 52,9 m.

Undersøkelsene utført nordvest for Skipenes bru viser i hovedsak et antatt bergnivå liggende mellom kote -26,0 og -27,0. Boring utført ved den eksiterende bruas vestlige landkar viser antatt bergnivå noe lavere, på ca. kote -30,5.

På østsida av brua viser antatt bergnivå en stigende tendens fra landkar og opp mot forhøyningen Stovehaugen. Boringer utført av Statens vegvesen høst 2018 [6] ved østre landkar viser et antatt bergnivå ved ca. kote -26,0. De nye undersøkelsene antyder at bergnivå stiger til ca. kote -14,4 ved foten av Stovehaugen, og viser en ytterligere stigning til ca. kote -8,0 under selve Stovehaugen.

Bergoverflatens forløp mellom borpunktene vil kunne være svært variabel, og det kan finnes lokale forhøyninger eller forsenkninger i bergoverflaten som ikke er fanget opp av utførte undersøkelser.

Det bemerkes også at enkelte borpunkt ikke ble utført med nødvendig kontrollboringsdybde til å påvise berg.

4.3.3 Løsmasser

Vestsiden av Skipenes bru og idrettsplassen

Grunnundersøkelsene viser at løsmassene i området antydes å bestå av et topplag av humusholdige fyllmasser av sand, grus og stein med mektighet på ca. 0,7-3,6 m. Videre følger et lag med siltig, sandig, grusig materiale hvor tykkelsen varierer mellom 3,2-8,8 m. Under dette følger et lag tolket som leirig silt med mektighet 3,6-10,5 m. Under laget med siltig leire viser boringene trolig et lag med sandig grusig materiale med tykkelse ca. 3,0-12,5 m. Laget kan inneholde noe stein, men går gradvis over til et sjikt bestående av antatt sand, grus og stein som fortsetter til antatt berg påtreffes.

Mektigheten på dette laget tolkes å være ca. 6,0-15,8 m.

Østsiden av Skipenes bru

Grunnundersøkelsene viser at løsmassene i området nærmest brua på østsiden trolig består av et topplag med sandholdig torv med mektighet på ca. 1,0-2,7 m. Videre følger hovedsakelig et antatt leirig, siltig materiale med tykkelse ca. 2,5-8,0 m. Under følger et sjikt med sandig grusig materiale med tykkelse mellom 1,4 og 3,1 m, før masser av antatt sand, grus og stein med mektighet ca. 14,1- 22,4 følger til antatt berg påtreffes. For enkelte borpunkt ble sondering avsluttet i løsmasser eller uten nødvendig kontrollboringsdybde for påvisning av berg, og det er dermed usikkerhet rundt antatt dybde til berg.

Stovehaugen

Boringen som ble utført fra topp av Stovehaugen viser trolig et tynt topplag med humusholdig sand på ca. 0,5 m. Under følger et sjikt tolket som sand, grus og stein med tykkelse ca. 3,1 m, som videre

(17)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 17 av 20

følges av et antatt sandig materiale med mektighet 5,7 m. Under følger masser tolket som sandig, grusig materiale med noe stein med mektighet ca. 5,8 m, før masser av antatt leirig, siltig materiale er registrert med tykkelse ca. 5,8 m. Nevnte masser går så over til et antatt lag med siltig, sandig, grusig materiale med noe stein med tykkelse ca. 4,9 m. Videre følger masser tolket som leirig, siltig materiale med mektighet ca. 9,0 m. Boringen viser så antatt masser av silt, sand, grus og stein i resterende dybde på ca. 18 m til antatt berg.

4.3.4 Poretrykk og grunnvann

Det er installert og utført elektronisk vannstandsmåling i borpunkt 25 og 28. Piezometerene ble installert henholdsvis 4,5 m og 8 m under terreng i punkt 25, og henholdsvis 4 m og 7 m under terreng i punkt 28.

Avlesing av vannstanden i de elektroniske piezometerene indikerer et poretrykk tilsvarende en ekvivalent grunnvannstand ca. i terrengnivå i punkt 25, etter noe tid med stabilisering etter installasjon.

For punkt 28 viser avlesing av vannstand i piezometer ved 7 m dybde et poreovertrykk tilsvarende en ekvivalent grunnvannstand opptil 1 m over terrengnivå, etter noe tid med stabilisering etter

installasjon.

Det vises til tegning –350 til -351 for detaljer vedr. de enkelte målepunkter og avlesninger.

(18)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 18 av 20

5 Geoteknisk evaluering av resultatene

5.1 Avvik fra standard utførelsesmetoder

Det ble ikke kontrollboret 2 m i antatt berg for bergpåvisning i alle borpunkter. Ved borpunkt 25 ble det utført totalsondering til ca. 9 m dybde for å kartlegge og klargjøre for installasjon av piezometere i ønskede dybder. Formålet med totalsonderingen var i så måte ikke å påvise bergnivå, og boringen ble av den grunn avsluttet når ønsket dybde for piezometer var oppnådd.

Ved borpunkt 23, 28 og 30 ble boring avsluttet før 2 m fjellkontrollboring var oppnådd. Dette skyldes manglende matekraft og at ønsket kontrollboring dermed ikke var mulig å gjennomføre. Ved

borpunkt 26 ble boring avsluttet i antatt fast lagrede masser grunnet manglende matekraft og risiko for stangbrudd.

For prøveserie i borpunkt 22 ble det ikke utført fullstendige rutineundersøkelser. Øvre del av prøveserien antydet grovere masser, og fra korngraderingsanalyse i nedre del av prøveserien viste resultatene en større fraksjon silt i massene. På bakgrunn av massesammensetningen fra prøvene ble det vurdert å ikke gjennomføre fullstendige rutineundersøkelser.

Elektroniske piezometere er ikke frostsikret.

5.2 Viktige forutsetninger

Det ble ikke utført prøvetaking av sjikt med mindre fasthet ved totalsondering i borpunkt 30 på Stovehaugen. Borledere observerte finstoffholdige masser på borstengene ved opptrekk av borstål fra totalsondering, og de aktuelle borstengene stammet fra dybder tilsvarende sjikt ved 15-21 m dybde og sjikt ved 26-35 m dybde. Det vil ikke nødvendigvis bety at de antatte sjiktene som nevnes inneholder finstoffholdig materiale i hele sjiktets dybde.

Det ble ikke boret 2 m eller mer i antatt berg ved borpunkt 30. Dette skyldes liten matekraft ved aktuell boredybde. Boringen ble avsluttet i antatt berg og borledere observerte lydstøy fra boringen som erfaringsmessig tilsvarte boring i berg.

Det gjøres oppmerksom på at grunnundersøkelsene kun avdekker lokale forhold i de respektive utførte borpunktene. Dette benyttes videre til å gi en generell beskrivelse av grunnforholdene i området. Grunnforholdene mellom borpunktene kan variere mer enn det som eventuelt kan interpoleres fra utførte grunnundersøkelser.

5.3 Undersøkelses- og prøvekvalitet

Generelt vurderes kvaliteten på opptatte prøver og utførte undersøkelser som god/akseptabel. Noe prøveforstyrrelse må forventes i lagdelte masser, spesielt med siltinnhold.

Enaksiale trykkforsøk utført på prøveseriene i borpunkt 22, 25, 28 og 29 viser bruddtøyning i området 3,5 til 13,3 %. Den eneste prøveserie med tøyning under 5 % kommer fra borpunkt 28 ved 2,25 m dybde og regnes å vise god prøvekvalitet. Prøver fra borpunkt 25 (d=4,25), 28 (d=4,35) og 29 (d=4,65) viser bruddtøyning i område 5-7 % med relativt markerte knekkpunkt. Øvrige prøver regnes å være av dårlig prøvekvalitet, med bruddtøyning >7 %. Enaksialt trykkforsøk i borpunkt 29 ved 2,9 m viser for øvrig en unaturlig tøyningskurve, noe som kan skyldes manglende eller dårlig kontaktflate mellom prøven og lokk plassert ved topp prøve.

Ødometerforsøk utført på prøveseriene i borpunkr 25, 28 og 29 viser at 𝜀 − 𝜎^′, 𝑀 − 𝜎^′ og 𝐶_𝑉− 𝜎^′ kurvene gir lite markert definisjon av forkonsolideringsspenningen. Dette kan tyde på at prøvene er forstyrret. Konsekvenser av prøveforstyrrelsene kan være reduserte verdier for

deformasjonsparametere i spenningsområde for forkonsolidering, og bare svakt fremtredende

(19)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 19 av 20

egenskapsvariasjoner ved passering av forkonsolideringsspenningen (𝜎_𝑐’). Det kan også være vanskelig å tolke 𝜎_𝑐’.

Treaksialforsøkene utført på prøver fra borpunkt 28 viser jevnt god prøvekvalitet. Basert på vurdering av prøvekvalitet ut fra overkonsolideringsgrad og poretallsendring iht. NGF-Melding 11, tabell 6, vurderes prøvekvaliteten til forsøkene som «god til brukbar». Basert på utpresset porevann vurderes prøvene å falle inn under betegnelsen «god til bra» iht. SVV håndbok V220 [17].

5.4 Måling av poretrykk

Grunnvannstand- og poretrykkssituasjonen i grunnen vil kunne variere med nedbør og

årstidsvariasjoner. Registreringene i borpunkt 25 og 28 viser lite variasjon over måleperioden på ca. 4 uker, men med en avtakende trend. Dette kan skyldes stabilisering etter installasjon, eller variasjon med nedbør. Men det må bemerkes at dette er en relativt kort måleperiode, og det kan derfor ikke utelukkes at variasjonen over året eller i nedbørsintensive perioder er større enn det som er påvist ved måling i denne omgang. Vi anbefaler at avlesning av poretrykk fortsetter månedlig fram til byggestart for å få best mulig grunnlag for eventuell oppfølging av poretrykk under anleggsperioden.

For piezometer i dybde 4,5 m ved borpunkt 25, og for begge piezometrene ved borpunkt 28 er det manglende poretrykksdata i perioden 28.02.2019 til 13.03.2019. Det er ikke funnet noen naturlig grunn til at data i dette tidsrommet mangler, men det må tas høyde for at endringer i poretrykk kan ha forekommet som ikke vises i rapportens resultater.

5.5 Påvisning av bergnivå

Spesielt for påvisning av overgang til antatt berg ved totalsondering anmerkes følgende:

1. Påvisning av overgang til antatt berg foregår normalt sett ved at det kontrollbores 2-3 m ned i antatt berg. Slik påvisning kan være utfordrende i tilfeller med fast morene over berg. Dette på grunn av at sonderingsresultatet (responsen) fra fast morenemateriale i noen tilfeller er vanskelig å skille fra respons i berg.

2. I områder med dårlig bergkvalitet i overgangssonen mellom løsmasser og berg er det ofte meget vanskelig å skille ut berghorisonten, spesielt i overgangen mellom faste løsmasser (f.eks. morene) og berg. Som utgangspunkt settes alltid antatt bergnivå til tolket øvre berghorisont, uavhengig av kvaliteten til berget. Antatt sone med dårlig bergkvalitet er evt.

beskrevet i tekst i rapporten og/eller angitt på sonderingsutskrifter.

3. I tilfeller der det kan være blokk i grunnen med størrelse over 2-3 m i tverrmål, vil det også være en mulighet for at det som antas som bergnivå i virkeligheten er blokk dersom kontrollboringen avsluttes etter 2-3 m boring i blokk.

I nevnte tilfeller kan virkelig bergnivå/berghorisont avvike vesentlig fra antatte nivåer tolket fra undersøkelsene. Angitte kotenivåer for antatt bergoverflate må derfor benyttes med forsiktighet.

(20)

10208907-RIG-RAP-002 2019-04-05 / 00 Side 20 av 20

6 Referanser

[1] Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), «Veileder 7-2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred,» 2014.

[2] Standard Norge, «NS-EN 1997-2:2007: Systemer for kvalitetsstyring. Krav (ISO 9001:2015)».

[3] Standard Norge, «NS 8020-1:2016: Kvalifikasjonskrav til utførende av grunnundersøkelser - Del 1: Geotekniske feltundersøkelser».

[4] Norsk Geoteknisk Forening (NGF), «NGF-Melding nr. 1-11».

[5] NS-EN 1997-2:2007+NA:2008, «Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver».

[6] Statens vegvesen, «30452-GEOT-1 E39 Skipenes bru, Geoteknisk datarapport,» 2018.

[7] Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), «Vannlinjeberegning for Eidselva (089.Z), Eid kommune i Sogn og Fjordane,» 2017.

[8] www.kart.finn.no, «Historiske bilder,» 2019.

[9] Norconsult, «5171849 RIG01 Eid VGS, grunnundersøkelser,» 2018.

[10] Multiconsult Norge AS, «612694-RIG-RAP-004 G/S-veg langs E39 og Rv15, Nordfjordeid. Rv15 Mogrenda,» 2017.

[11] Multiconsult Norge AS, «612694-RIG-RAP-003 G/S-veg lang E39 og Rv15, Nordfjordeid. Rv.15 Mogrenda,» 2015.

[12] Multiconsult Norge AS, «612694-RIG-RAP-002 G/S-veg lang E39 og Rv15, Nordfjordeid. Rv.15 Nor Bru - Ny bru for G/S-veg,» 2015.

[13] Multiconsult Norge AS, «612964-r1 G/S-veg lang E39 og Rv15, Nordfjordeid.,» 2010.

[14] Statens vegvesen, «Oppdrag 476-s-10 Rapport over grunnundersøkelse for Skipenes bru i Nordfjordeid, Sogn og Fjordane,» 1960.

[15] NGU, «Løsmasser - Nasjonal løsmassedatabase,» Norges Geologiske Undersøkelse, Okt. 2017.

[16] Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), «www.atlas.nve.no».

[17] Statens Vegvesen, Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging, 2018.

(21)

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

www.multiconsult.no

Format A4

MFM /JSB MAB

20.03.19

1:50000

RIG

00 RIG-TEG-000

10208907

Oversiktskart

E39 Skipenes bru

Statens vegvesen

(22)

E39 F663

E39

3B

3A

10.1.0.0

10.5.0.0

10.4.0.0

10.3.0.0

10.7.0.0 10.6.0.0

2 1

10.1.0.1

10.4.0.1 1

2

3B

3A

Skipenes Stovehaugen

Stovehaugen Skipenes

46/174

10/1

10/3

10/4 10/5

10/4

10/6

10/8 10/7

10/11

46/83 46/99/1

10/11 10/4

46/174

10/1

46/140

46/83

46/174

46/1

46/1 46/97

10/4 46/83

10/1

10/7

10/5

10/8 10/4

10/6

10/3

10/4

10/11

46/99

46/99/1

46/99

●

● ●

●

●●

○

Kontrollert Fag

Format/Målestokk:

Tegningsnr.

Oppdragsnr.

Konstr./Tegnet

Dato

Godkjent Rev.

Status

www.multiconsult.no

Format

Statens vegvesen E39 Skipenes bru

Borplan

10208907 RIG-TEG-001 00

RIG

1:1000

20.03.19

/JSB MAB MFM

A2

(23)

Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd)

5 10 15

0

10 20 30 40 50 60 70 80 90

100 0,4 245

0,1

Udrenert skjærfasthet (kPa)

10 20 30 40 50

Vanninnhold (%) og konsistensgrenser

T

TØ K

Test

44

42

Porøsitet (%)

1,96

1,98

(g/cm

3 )

Organisk innhold (%)

15

30

613

850 St (-)

Prøve

planterester LEIRE, siltig

KVIKKLEIRE, siltig

5 4 3 2 1

Dybde (m)

Symboler:

PRØVESERIE

www.multiconsult.no

2019-03-21

Dato:

T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering

= Densitet St = Sensitivitet Beskrivelse

Rev. nr.:

Godkjent:

Kontrollert:

Konstr./Tegnet:

s:

Grunnvannstand:

Borbok:

Lab-bok:

Tegningsnr.:

Borhull:

Oppdragsnummer:

00 MFM ANNM

JONESA

2.66 g/cm³ 0 m Digital Digital

RIG-TEG-200

28

10208907 E39 Skipenes bru

Statens vegvesen

kt. + 5,02

2,8

2,3

(24)

Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd)

5 10 15

0

10 20 30 40 50 60 70 80 90

152 155 1,6

Udrenert skjærfasthet (kPa)

10 20 30 40 50

Vanninnhold (%) og konsistensgrenser

K

Test

53

35

37

Porøsitet (%)

1,77

2,27

2,13

(g/cm

3 )

3,5

Organisk innhold (%)

8

7

23

8 St (-)

Prøve

organiske sjikt og lag, trerester

overgang til LEIRE, siltig, fritt vann

enkelte gruskorn LEIRE, siltig, organisk

SAND, grusig

LEIRE, siltig

5 4 3 2 1

Dybde (m)

Symboler:

PRØVESERIE

www.multiconsult.no

2019-03-20

Dato:

T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering

= Densitet St = Sensitivitet Beskrivelse

Rev. nr.:

Godkjent:

Kontrollert:

Konstr./Tegnet:

s:

Grunnvannstand:

Borbok:

Lab-bok:

Tegningsnr.:

Borhull:

Oppdragsnummer:

00 MFM ANNM

JONESA

2,75 g/cm³ 0 m Digital Digital

RIG-TEG-201

29

10208907 E39 Skipenes bru

Statens vegvesen

kt. + 5,97

(25)

!

!"#$

%

&

'

"#$

# $ %

()*+ ! )"

,,,-. / -

%0 0

1 2

$ 3 $

* 3 * . 3 3 1

! 3 !

& !

) - -2

4 5 2

2

-6$ 2

2

4 2

7 2

# 0 2

$ -2

7 8 2

9:: .. 2

;<;

=>=

' 6/.

. 1 1

)"40$ 40

()

&% '

% ! "( = ! 7)?

!$@$ =! + 4+ ! =

- A '

@=$- !"#$

Statens vegvesen

E39 Skipenes bru

(26)

!

" !

"

!

#$%##& %' "

!

"#$

# $ %

(')$ * '%

+++,- . ,

!/ /

0 1

2 3 2

) 3 ) -

# 3 # 3 0

* 3 *

& !

' , ,1

4 5 1

# 1

# ,62 1

1

4 1

7 1

& / 1

2 ,1

7 8 1

9:: -- 1

;<;

=>=

" 6.- - 0 0

'%4/2 4/

('

!

! #%( = 7'?

2@2 = $ 4$ * =

, A "

@=2, #$%##& %' "

Statens vegvesen

E39 Skipenes bru

(27)

Prøvediameter Prøvehøyde

50,00 100,00

Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.:

07.03.2019 2,30 25

Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert:

1 NJN MFM

Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre:

10208907 250.1

^Enaks

Tegningens filnavn:

Godkjent:

MFM Programrevisjon:

0

0,00,10,20,30,40,5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Aksial kraft, F [kN]

Aksial deformation, δ_a[mm]

020406080100120 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Maksimal skjærspenning, τmax=σa/2 [kPa]

Aksial tøyning, ε_a[%]

strain v av stress

MULTICONSULT AS

Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: 73 10 62 00 Faks: 73 10 62 30

RIG-TEG-250.1

MFM MFM NJN

(28)

50,00 100,00

12.03.2019 4,25 25

1 NJN MFM

10208907 250.2

^Enaks

Tegningens filnavn:

Godkjent:

0

0,00,10,10,20,20,30,3 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

010203040506070 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

strain v av stress

MULTICONSULT AS

Sluppenvegen 23, 7486 TRONDHEIM Tlf.: 73 10 62 00 Faks: 73 10 62 30

RIG-TEG-250.2

MFM MFM NJN

(29)

54,00 100,00

12.03.2019 2,25 28

0 AAS MFM

10208907 251.1

^Enaks

Tegningens filnavn:

Godkjent:

0

0,00,10,10,20,20,30,3 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

010203040506070 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

strain v av stress

MULTICONSULT AS

Nedre Skøyen vei 2, 0213 OSLO Tlf.: +47 21 58 50 00 www.multiconsult.no

RIG-TEG-251.1

(30)

54,00 100,00

12.03.2019 4,35 28

0 AAS JONESA

10208907 RIG-TEG-251.2

^Enaks

Tegningens filnavn:

Godkjent:

JUAN Programrevisjon:

0

0,00,10,20,30,40,50,6 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

020406080100120 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

strain v av stress

MULTICONSULT AS

Nedre Skøyen vei 2, 0213 OSLO Tlf.: +47 21 58 50 00 www.multiconsult.no

MFM

E39 Skipenes bru

RAPPORT

E39 Skipenes bru

Statens vegvesen Region vest

Datarapport – Geotekniske grunnundersøkelser

INNHOLDSFORTEGNELSE

TEGNINGER

VEDLEGG

BILAG

1 Innledning

2 Områdebeskrivelse

3 Geotekniske grunnundersøkelser

4 Grunnforholdsbeskrivelse

5 Geoteknisk evaluering av resultatene

6 Referanser

www.multiconsult.no

1:50000

00 RIG-TEG-000

10208907

Oversiktskart

E39 Skipenes bru

Statens vegvesen

www.multiconsult.no

Statens vegvesen E39 Skipenes bru

Borplan

10208907 RIG-TEG-001 00

1:1000

PRØVESERIE

00 MFM ANNM

JONESA

RIG-TEG-200

10208907 E39 Skipenes bru

Statens vegvesen

PRØVESERIE

00 MFM ANNM

JONESA

RIG-TEG-201

10208907 E39 Skipenes bru

Statens vegvesen

()*+ ! )"

;<;

;<;

=>=

)"40$ 40

&% '

% ! "( = ! 7)?

!$@$ =! + 4+ ! =

Statens vegvesen

E39 Skipenes bru

(')$ * '%

;<;

;<;

=>=

'%4/2 4/

!

! *#%( = * 7'?

*2@2 =* $ 4$ * =

Statens vegvesen

E39 Skipenes bru

10208907 250.1

RIG-TEG-250.1

10208907 250.2

RIG-TEG-250.2

10208907 251.1

RIG-TEG-251.1

10208907 RIG-TEG-251.2

! #%( = 7'?

2@2 = $ 4$ * =