Skredvurdering Trafo Bogen

(1)

RAPPORT

Skredvurdering Trafo Bogen

SKREDFARE TRAFO NIINGEN BOGEN

DOK.NR. 20180561-01-R REV.NR. 0 / 2018-06-29

(2)

Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet.

Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke.

Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI.

Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document.

This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner’s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

(3)

Prosjekt

Prosjekttittel: Skredvurdering Trafo Bogen Dokumenttittel: Skredfare Trafo Niingen Bogen Dokumentnr.: 20180561-01-R

Dato: 2018-06-29

Rev.nr. / Rev.dato: 0 /

Oppdragsgiver

Oppdragsgiver: Hålogaland Kraft Nett AS Kontaktperson: Knut Fagerheim

Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse 19.06.2018

for NGI

Prosjektleder: Kjetil Brattlien Utarbeidet av: Kjetil Brattlien Kontrollert av: Ulrik Domaas

Sammendrag

NGI har på oppdrag for Hålogaland Kraft Nett AS vurdert skredfaren ved Niingen i Bogen hvor det planlegges en ny transformatorstasjon (trafo). Bakgrunnen for oppdraget er at deler av området er avmerket som aktsomhetsområde for skred på NVEs aktsomhetskart.

NGI vurderer at hele arealet innenfor den svarte linjen i figur 6-1 tilfredsstiller TEK17 skredkrav for sikkerhetsklasse S2 (skred) og F2 (flom) som er sikkerhetskravet for trafoen.

(4)

Dokumentnr.: 20180561-01-R Dato: 2018-06-29

Rev.nr.: 0 Side: 4

Innhold

1 Innledning 5

2 Terreng og geologi 6

3 Skredhistorikk 10

4 Klima 10

5 Skredberegninger snøskred 12

6 Skredfarevurderinger 15

7 Referanser 16

Kartvedlegg

Kart

nr. Tekst Målestokk Format

1 Helningskart og NGIs GPS-track fra befaringen. 1:8 000 A3

2 RAMMS og alfa-beta beregning snøskred. 1 : 6000 A3

Kontroll- og referanseside

(5)

1 Innledning

NGI har på oppdrag for Hålogaland Kraft Nett AS vurdert skredfaren ved Niingen i Bogen hvor det planlegges en ny transformatorstasjon (trafo). Bakgrunnen for oppdraget er at deler av området er avmerket som aktsomhetsområde for skred på NVEs aktsomhetskart.

Skisser av trafoen indikerer at det kan bli et betongbygg på om lag 30x30 m. Hålogaland Kraft Nett har definert at oppdraget er å vurdere skredfaren og finne mulig plassering av trafo som tilfredsstiller TEK17 skredkrav for sikkerhetsklasse S2 og flomkrav for sikkerhetsklasse F2. Dette betyr at trafoen skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred med største nominelle årlige sannsynlighet på 1/1000 og flom med største nominelle årlige sannsynlighet på 1/200. Detaljer om sikkerhetskrav i TEK17 finnes her:

https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/7/innledning/

Befaringen ble utført 22.06.2018 av Hålogaland Kraft Netts Knut Fagerheim og Jim Hugo Henriksen sammen med NGIs Kjetil Brattlien. NGI har tidligere befart området en rekke ganger.

Figur 1-1 viser det aktuelle området. Figur 1-2 viser aktsomhetskart for området hvor trafo vurderes og hvor deler av området ligger i NVEs aktsomhetssoner for snøskred, steinsprang og jord- og flomskred.

Figur 1-1: Oversiktskart med aktuelt område ved rød markør.

(6)

Rev.nr.: 0 Side: 6

Figur 1-2: Kartlagt område for trafo (tykk svart strek) og NVEs aktsomhetssoner for snøskred (rødt), jord- og flomskred (brunt med prikker), steinsprang (svart). Brun linje er NGIs oversiktskart for snø- og steinskred.

2 Terreng og geologi

Trafoen planlegges i nærheten av området hvor kraftlinja krysser Brattåsmyra ved Niingen ca. 30-50 moh. Over området er det bratt og delvis skogkledd terreng opp til toppen av fjellet Domningen 780 moh. Det bratte terrenget er sørvendt. Terrenget er vist i kart nr. 1 bakerst i rapporten og i foto 2-1 til 2-6 under.

(7)

Foto 2-1: Oversiktsbilde med Brattåsmyra og Domningen (780 moh.).

Foto 2-2: Oversiktsbilde.

(8)

Rev.nr.: 0 Side: 8

Foto 2-3: Området ved kraftlinja øst for myra.

Foto 2-4: Området ved nedlagte militærbrakker.

(9)

Foto 2-5: Terrenget vest for myra.

Foto 2-6: Området ved elva vest for myra.

I følge NGUs berggrunnskart består området av glimmergneis, marmor, granitt og sedimentære bergarter. I følge NGUs løsmassekart består området hovedsakelig av forvitringsmateriale og morene. Detaljer kan sees på www.ngu.no.

(10)

Rev.nr.: 0 Side: 10

3 Skredhistorikk

Den 21. januar 1952 omkom 5 anleggsarbeidere ved Niingen kraftanlegg da et snøskred traff verkstedbygningen som tok fyr og eksploderte. Alle fem som oppholdt seg der omkom. Brakkene stod på en utflating i fjellsiden ca. 500 moh., litt over der rørgaten går inn i fjellet (se foto 2-2). Skredet startet i forsenkningen som går opp til ca. kote 700- 750. Skredet stoppet i fjellsiden og kom ikke ned til kraftstasjonen ved Strandvatnet. Det følgende er hentet fra nettet hvor Peder Bakkemo skildrer ulykken slik:

Snøskredet som kom øverst fra fjellet, hadde en bredde på ca 50-60 meter, sopte ned lysmaster og knuste kompressorhuset. De 5 som var inne i huset, ble levende begravd - og ikke lenge etter oppsto der brann. De som ikke ble klemt ijhel - ble brent opp levende. Smeden, Aksel Kristoffersen, holdt på å brenne hull i en stålskinne utenfor døra, og da han så skredet kom, sprang han inn i huset for å beskytte seg - men dessverre ble det hans død. Han ble funnet klemt i hjel med overkroppen liggende på "stikkbenken" (skrustikke-benken). En mann, Toralf Bergvik, har vel kunnet blitt reddet hvis det ikke hadde oppstått brann. Men slangene fra gass- og surstofflaskene ble slitt av, og det hadde tatt fyr i en sekk twist.

Redningsmannskapet på 6 som kom til - antok at Toralf Bergvik led kvelningsdøden. Han ble funnet i et hulrom under taket - som falt over et stort skap - og kunne blitt reddet.

Redningsmannskapet hørte til det siste at han ropte om hjelp. Men det var ca 5 meter med snø som de måtte grave seg ned gjennom for å nå taket, og da de var kommet så langt, var det for sent.

NGI er godt kjent med andre skredhendelser i Bogen som de store snøskredene fra Stortinden i 1943 og 1986.

NGI har snakket med Yngve Hansen (69 år) som er lokalkjent. Han sier det ikke har kommet skred ned til det aktuelle området hvor trafo er aktuelt. Elva Rognåa tok brua nede ved bilveien i en flom høsten 1959. Han opplyser at elva ikke har gått utover breddene sideveis.

4 Klima

Årsmiddelnedbør i Bogen er ca. 1000 mm. Det er store lokale forskjeller i nedbør i området og eksempelvis har Narvik (20 km mot øst) årsmiddel på 800 mm og Kanstadbotn (40 km mot vest) årsmiddel på 1800 mm. Været i området kan variere mye og komme fra forskjellige vindretninger. Mest nedbør kommer med vestlig vind (SV- V-NV). Det kan også være kraftig vind fra øst.

Eksempel på varierende vær er skredet fra Stortinden i Bogen 4. mars 1986. Skredet ble utløst etter en periode med nordvestlig kuling og mye snø. Etter skredet dreide vinden østlig og økte i styrke. Dette første til kraftig snøfokk i fjellet hvor skredfaren økte mye i terreng i le for østavinden. Vassdalulykken 5. mars 1986 hvor 16 soldater omkom i et snøskred ble også utløst av østlig vind og kraftig snøfokk.

(11)

Meteorologisk institutt har målt nedbør i Kråkmo (76 moh., 90 km SV for Bogen) i perioden 1895-2006. Denne lange tidsserien gir verdifull informasjon om klimaet.

Årsnedbøren i Kråkmo er om lag 1100 mm, dvs. omtrent som i Bogen. Figur 4-1 gir observerte snømengder i Kråkmo. Størst målte snøhøyde er 183 cm 7. april 1997. Figur 4-2 viser beregnede returperioder for nedbørsmengder for Kråkmo basert på data for mars måned i 112 år.

Figur 4-1: Observerte snøhøyder Kråkmo 1895-2006.

Figur 4-2: Beregnet returperiode for ekstremnedbør i mars måned.

(12)

Rev.nr.: 0 Side: 12

Ekstremverdi-analysen i figur 4-2 viser følgende beregnede maksimale nedbørsmengder for Kråkmo i mars måned (vinternedbør) basert på 112 år med nedbørsmåling:

100-års returperiode: 70 mm/1 døgn, 140 mm/3 døgn.

1000-års returperiode: 110 mm/1 døgn, 190 mm/3 døgn.

5 Skr edber egninger snøskr ed

Som et hjelpemiddel i skredvurderingene har NGI beregnet mulig utløp av snøskred med den Sveitsiske RAMMS-modellen (RAMMS User Manual 1.7.15, Christen et al., 2010) og den topografiske modellen (også kalt alfa-beta-modellen) utviklet av NGI (Lied og Bakkehøi, 1980 og Bakkehøi, Domaas og Lied, 1983). Modellene er utviklet ved etterregning av kjente skredhendelser, og bruken av modellene avhenger av fornuftige inputparametere og tolkninger.

Følgende kommentarer knyttes til RAMMS beregningene i dette prosjektet:

Det er benyttet standard automatisk prosedyre for beregning av friksjons- parametere (Mu, Xi) og standard innstillinger bortsett fra høydegrenser hvor nivåer 500 m og 1000 m er benyttet.

Utløsningsområder (areal) er tegnet inn på kart og utløsningsvolum beregnes for ulike bruddhøyder. Verdiene er skjønnsmessige og tar hensyn til klima og form og terrenghelning i utløsningsområdene.

Utløsningsvolum avgjøres hovedsakelig av terrenget, snødybden, lagdelingen og stabilitet av snøen i utløsningsområdet. Friksjonsforhold i utløpsområdet avgjøres hovedsakelig av terreng- og snøforhold i utløpsområdet.

Kart nr. 2 bakerst i rapporten viser beregninger av maksimal skredhastighet med RAMMS for snøskred fra utløsningsområde 117 (turkis) med 200 cm utløsningstykkelse (bruddhøyde), skredstørrelse "Large" og 300 år returperiode for friksjon (betegnes Re_117_D200_ L300). Effekten av skog i utløpsområdet er neglisjert i beregningen som indikerer at et slikt snøskred vil kunne nå omtrent til kraftlinja øst for veien ved Brattåsmyra. Kartet viser også at kraftlinja ligger omtrent ved "alfa-1 punktet" i alfa- beta-modellen. Det bemerkes at RAMMS kjøring med et skred med 2 m tykkelse ansees som en ekstrem hendelse.

Figur 5-1 og 5-2 viser RAMMS beregning for utløsningsområde 114 (turkis) for skred med hhv. 1 og 2 m bruddhøyde. Utløsningsområdet (arealet) vurderes å være omtrent som ved skredulykken i 1952.

(13)

Figur 5-1: RAMMS beregning Re114_D100_M300 (tegnforklaring som i kart nr.2).

Figur 5-2: RAMMS beregning Re114_D200_L300 (tegnforklaring som i kart nr.2).

(14)

Rev.nr.: 0 Side: 14

Figur 5-3 viser snøskredberegning fra Brattåsen. Det er i dag skog i området slik at snøskred ikke vil utløses, men beregningen indikerer hva som kan skje om skogen hugges eller forsvinner av andre årsaker. I denne beregningen er det brukt 1 m brudd- høyde på snøskred som utløses.

Figur 5-3: RAMMS beregning Re116_D100_M300 (tegnforklaring som i kart nr.2)

(15)

6 Skredfarevurderinger

NGI vurderer at hele arealet innenfor den svarte linjen i figur 6-1 tilfredsstiller TEK17 skredkrav for sikkerhetsklasse S2 (skred) og F2 (flom) som er sikkerhetskravet for trafoen.

Figur 6-1 viser også to lilla firkanter på 30x30 m som kan være mulige plasseringer av trafo. Det bemerkes at det er en rekke andre muligheter for plassering som tilfredsstiller TEK17 sikkerhetskrav. Figuren viser også GPS-spor fra befaringen som referanse, samt utsnitt av RAMMS beregning vist i kart nr. 2 og figur 5.3.

Dersom det øverste foreslåtte plasseringen av trafo i figur 6-1 velges, så anbefaler NGI at adkomsten legges på sørsiden eller vestsiden av bygget (vekk fra mulige skred).

Figur 6-1: Kartlagt område (svart) og to 30x30 m alternative plasseringer av trafo (lilla). Figuren viser også GPS-spor fra befaringen som referanse, samt utsnitt av RAMMS beregning vist i kart nr. 2 og figur 5.3.

(16)

Rev.nr.: 0 Side: 16

NGIs vurderer at snøskred er dimensjonerende skredtype. NGIs konklusjoner begrunnes bl.a. med følgende:

Snøskred: Det er flere områder hvor snøskred kan utløses og hvor det i dag ikke er skog. Terreng, klima og historikk tilsier at det kan gå snøskred. NGIs vurderinger har tatt høyde for at dagens skog kan bli hugget eller forsvinne av andre årsaker og det er ikke behov for vern av skogen.

Steinskred: Det har gått steinsprang i den bratte fjellsiden fra Domningen. Det forventes nye utfall, men disse vurderes ikke å kunne nå fram til det aktuelle området.

Jord- og flomskred: Det er ikke tegn på slike skred, og det vurderes at de ikke er dimensjonerende.

Det bemerkes at dersom trafo plasseres vest for myra nær elva, så anbefaler NGI at den plasseres på fylling som er minimum 4 m over elva for å ivareta flomkrav. Dersom denne plasseringen er aktuell kan mer nøyaktig dimensjonering av fyllingshøyde vurderes.

7 Refer anser

Bakkehøi, S., Domaas U., Lied K. (1983). Beregning av rekkevidden til snøskred. Calculation of Snow Avalanche Runout Distance. IGS-International Glaciological Society, Annuals of Glaciology, Vol. 4, 1989.

Christen, M.; Kowalski, J. & Bartelt, P. 2010, RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain Cold Regions Science and Technology,63, 1-14.

Lied, K. & Bakkehøi, S (1980). Empirical calculations of snow-avalanche run-out distance based on topographic parameters Journal of Glaciology, 1980, 26, 165-177.

RAMMS User Manual v.1.7.0 Avalanche, 2017.

Disclaimer

Skredfarevurderingene gjelder så lenge vesentlige endringer i forutsetningene for vurderingene ikke forekommer. (Eksempler på vesentlige endringer er endringer i Plan og Bygningslovens krav, nye opplysninger om historiske eller nyere skred, endringer i klima, terreng eller vegetasjon, anlegg av ny infrastruktur, etc.). Oppdragsgiver må til enhver tid vurdere om forutsetningene er endret, for i så fall å få utført en revidert kartlegging.

(17)

Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS

Målestokk (A3):

20180561

2018-06-29 1 KB

Trafo Bogen

Skredvurdering

Datum: Euref89, Kartprojeksjon: UTM 33 1:8 000

Helningskart og NGIs GPS-track fra befaringen.

Utført

Godkjent Kontrollert

Kart nr.

Dato Prosjektnr.

Tegnforklaring

GPS-NGI 22juni2018

Bratte områder (DEM 1m)

<Grader>

20° - 25°

26° - 30°

31° - 35°

36° - 40°

41° - 45°

46° - 60°

61° - 90°

(18)

¯2

¯1

^ _

¯2

¯1

¯2

^ _

¯2

¯1

^ _

¯1

E5 0DD 2

0E1

A0A

114

115

116

117

Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS

Målestokk (A3):

20180561

2018-06-29 2

KB

Trafo Bogen

Skredvurdering

Datum: Euref89, Kartprojeksjon: UTM 33 1:6 000

RAMMS og alfa-beta beregning snøskred.

Utført

Kart nr.

Dato Prosjektnr.

¯

Tegnforklaring

Kartlagt område Utløsningsområde

Re_117__D200_L300_Vmax

<m/s>

0 - 2,5 2,5 - 5 5,0 - 10 10 - 15 15 - 20 20 - 30 30 - 40 40 - 60

> 60 Skredprofil

^

_

Utløsningspunkt Beta

Alfa

¯1 Alfa-1

¯2 Alfa-2

(19)

-16 ,0 43 n/e ,re v.0 3

Dokumentinformasjon/ Document information Dokumenttittel/ Document title

Skredfare Trafo Niingen Bogen

Dokumentnr./ Document no.

20180561-01-R Dokumenttype/ Type of document

Rapport / Report

Oppdragsgiver/ Client Hålogaland Kraft Nett AS

Dato/ Date 2018-06-29 Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/ Proprietary rights to the document

according to contract Oppdragsgiver / Client

Rev.nr.&dato/ Rev.no.&date 0 /

Distribusjon/ Distribution

BEGRENSET: Distribueres til oppdragsgiver og er tilgjengelig for NGIs ansatte / LIMITED: Distributed to client and available for NGI employees

Emneord/ Keywords Skred

Stedfesting/ Geographical information Land, fylke/ Country

Nordland

Havområde/ Offshore area Kommune/ Municipality

Evenes

Feltnavn/ Field name Sted/ Location

Bogen

Sted/ Location

Kartblad/ Map Felt, blokknr./ Field, Block No.

UTM-koordinater/ UTM-coordinates Sone: 33 Øst: 582 355 Nord: 7 604 015

Koordinater/ Coordinates Projeksjon, datum: Øst: Nord:

Dokumentkontroll/ Document control

Kvalitetssikring i henhold til/ Quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/

Rev. Revisjonsgrunnlag/ Reason for revision

Egenkontroll av/

Self review by:

Sidemanns- kontroll av/

Colleague review by:

Uavhengig kontroll av/

Independent review by:

Tverrfaglig kontroll av/

Inter- disciplinary

review by:

0 Originaldokument

2018-06-29 Kjetil Brattlien

2018-06-29 Ulrik Domaas

Dokument godkjent for utsendelse/ Dato/ Date Prosjektleder/ Project Manager

(20)

NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale.

Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi – Bygg, anlegg og samferdsel – Naturfare – Miljøteknologi.

NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskaper i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia.

www.ngi.no

NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment.

NGI works within the following sectors: Offshore energy – Building, Construction and Transportation – Natural Hazards – Environmental Engineering.

NGI is a private foundation with office and laboratories in Oslo, a branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia

www.ngi.no

(21)