basert på fiskefarkosters årsdrift.

i

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s S m å s k r i f t e r

N r . 12 .- 1950

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser:

Lønnsomhetsundersøkelser i949

basert på fiskefarkosters årsdrift.

Ved sekrefær Per

L.

Miefle

Særtrykk av »Fiskets Gang*

nr 48 og 49-1 950

Utgitt av FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

A l 5 J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 5 0

Di-iftsØlio~ioii~iske undersØ1ielser a v d l wegieslzapc~ f o r fiskefarlroster ble satt i gaug av Fiskeridirel~toratet i midten av 1930-årene, idet bl. a. i-agnskapsplilit overfor Fiskeridi- rektoratet ble satt som betingelse for å få tilstått statsbiclrag til anskaffelse av sålialt »statsbåt«. Hensikten mecl regn- skapspliliteil var for det fpirste derigjennoni å fØre ei1 viss kontroll med båtene, og dernest a nytite regnskapene i en clriftsØlio~~oiizisk uiidensyllrelse. Med unntal\- av årene 1935-39 ble imidlertid årsunclersyllielsen clrevet i forholdsvis liten målestol\-k.

Etter lirigen cluliliet spØr8smålet om å sette i gang en ny d ~ - i f 8 t s Ø l o i o n l undersØkelse av årsregnskaper opp. SpØrs- illålet ble særlig aktuelt etterhvert ^{son^} det viste seg a t års- regnskapene for de regnskapspliktige »statsbåter« av ulike grunner ikke lenger var tjenlige soin grunnlag for ei1 drifts- pko~~omisli undersØl<else. O g de sesonguilclei-sØlielsei- som Fiskeridirektoratet driver for lofotfisket, vi~ltersildfisket, o g eiilielte andre sesonger, kan

-

selv om de har clen stØrste interesse som apesialunclersØlielser - neppe anses som til- strekkelig når det gjelder å få belyst fiskets lØnnsoilihet.

Norges Fislcai-lag ihedcle allerede gjennom flere år syslet nied tankcil 0111 driftsØiioiiomiske unders$lielser på grunn- lag a v helårsregnsliap f r a fiskere. I 1948 ble så Norges Fisliaillag og Fiskeridirelitoratet eni,ge om vecl et sainarbeicl å sette i gang slike ui~clers$liel~ser. Uteii et slikt samarbeid lille undersØltelsen vanslrelig latt seg gjeniiomfgire, idet den iigidvendigvis måtte drives 50111 en representativ undersØke11se basert på frivillig deltakelse. O g det niåtte selvfØlgelig være

meget lelttere for Norges Fiskarlag enn for Fiskeridirekto- ratet å skaffe fraili et tilstrekkelig antall frivillige deltakere, s ~ r ~ l i i g fordi ei1 av budsjetitn~essige onlisyn ikke k u t ~ n e yte noeil godtgjØrelse for det regnskapsarbeid deltakerne tok på seg. Rent teknisk Iiar sainlarbeidet derfor foregått slilt a t Norges Fiskarlag inar oppgitt til Fiskeridirektoratet far- koster ihvor eiereile uteil vedlerlag var villig til å sende inn regnskaper. Regnskapene er sendt direkte f r a fiiskerne iiln til direktoratet, og all bearbeidelse av materialet har fore- gåitt her.

N å r d e t gjelder de retningsilinjer som skulle fØlges ved utvelging av deltakere, kan det neviies a t en ble enig orn prinsipielt bare å ,ta med farko,ster soim presumtivt driver

»rasjonelt«, dvs. med tidsiness~ig, hØvelig og godt vedlike- holdt utstyr. Det måtte v z r e et Irrav att farkosten mest nlulig var i drift året rundt. Farkostene burde i stØrst mulig utstre~kning ligge iilnenfor stØrrelsesgruppene 40-70 fot.

Det var også enighet oni a t undersØltelseii burde pågå minst et par å r for å v z r e fullt effelitiv.

HØsten 1948 var en kommet <å langt med det forl~ere- dende arbeid a t en kuime sende ut regnslia,psrriaterieIl til deltakerne. Disse ble samtidig ulldeisettet om a t regilslraps- fØringeil ickulle $ta til l. januar 1919. Det tilsendte regn- slrapsmateriell besto, foruten regnsltapsiiistrukc, av

Skjelna for åpilingsstatus, I<assabolr for båtlagets regnsltap, I<assabolr for fartØyets regnskap, OppgjØrsbok.

Mot slutten av regnskapsåret fikk deltalresne dessuten tilsendit et skjewa for årsregnskap.

Slrjenia for åpningsstatus sliulle fylles ut pr. 1. januar 1949 og returnere,^ snarest til direktoratet. Ellers består deltakernes regnskapsarbeid kort sagt i fØlgende:

D e to kassabØkene fØres fortlØpende gjennoin hele året.

Etter hvert avsluttet sesongo~ppgjØr sendes det inn et utfylt oppgjØr,sskjema f r a oppgjØnsbolta, samt gjenpart av £Øring

i kassabok for nåtlagets regnslrap. Snarest etter årets ut- gang blir utfylt årisregnskapsskjen~a, samt kassabok for far- tØyets regnskap sendt til Fiskeridirektoratet.

Deltakelsens o ~ ~ z f a n g .

Etter den opprinnelige plan skulle undersØkelsen omfatte

0111 lag 300 farkoster soin fordelt på distrikter og etter ~ t Ø r - relse skulle gitt mest mulig representativt bilde av norske fiskefarkoster av den art en hatdde valgt å la undersØkelsen omfatte.

Dessverre viste det 'seg snart vanskelig for enkelte av fylkesfiskarlagene og lokallageize å »fylle kvoten«. Det lyk- tes derfor ikke å f å f r m l 300 frivillige deltakere. En del av de foreslåtte deltakere tr,alcl< seg dessuten f r a undersØkelseil så snart regnskapsfØringea skulle ta til, og andre sviktet i lppet av det fØr,ste året. Både fra Morges F,iskarlags og f r a Fiskeridirektoratets side ble gjort meget for å holde del- takelsen opipe på det planlagte nivå, inen likevel ble del- takelsen redusert til å omfatte om lag 150 fiskefarkostei.

Jlei-av var regnskapene for 131 farkoster brukbare i under- sØkelsen for 1949.

Dette a t undersØS<elsen omfatter e t så forholdsvis lite antall farkoster, bevirker at diiStsreeultatenes utsagnskraft ikke blir den Ønskelige. Dertil kommer

-

som en ser av tabell 1

-

a t fylkene og stØrrelsesgruppene er temmelig ujevnt representert. Men trass i disae mangler skulle drifts- resultatene i hvert fall i ,grove trekk vise stØrrelsen av de ulike inntekts- og utgiftsposter i fisket, og dermed bidra til å gi en orieatering om fiskets IØnnsomhet.

Da materialet er så spea, (har en v z r t varsom med å spre farkostene på for mange grupper. Ved gruplperingeil etter stØrrelse har en nØyet seg 'med å sette et skille ved 50 fot, slik at en får fram fØlgende grupper: »Under 50 fot«.

»50 fot og over« og »Alke. Distrilztsvis har en i grunii- tabellene fordelt -farlrostene på fylker, men av plasshensyi~

gjengir ei1 her i det store og hele kun hovedgruppene »Nord-

Noi-,ge« (de tre nordligste fylker), »S@-Norges, og »Kysten i alt«. Hovedpostene i regnskapene skal imidlertid bli gjen- gitt fylltesvls i szerskilte tabeller.

Tabell 2 gir en grov karakteristikk av unders@l<elses- materialet pr. 1. januar 1949. Ved beregningen av far- kostene~ alder har en lagt deres opprinnelige byggeår til grunn. Da i alt 53 a v farkostene har gjennomgått en eller flere ombygginger, vil de oppfØ~te gjennomsnittsaldre i ta- bell 2 gi et noe ,s(kjevt bilde av undersØltelsesfarkosteries tLdsmessighet og effektivitet. Det e r spesielt de aller eldste farkostene, 111. a. o. de farkostene som drar gjennomsnitts- alderen sterkest opp, som har v a r t gjenstand for omlbyg- ging.

Ved utregil'ingen av gjennomsnittlig salgsverdi av far- kost med utstyr, har en bygget på deltakernes egne verdi- anset~telse~ iflg. åpningststatus. Som utstyr er regnet lett- båter, ekkolodd, lysanlegg, radiotelrefon osv., men ikke red- skaper.

-

Årets samlede driftstid framkominler for hver enkel farkost som suniinen av de enkelte isesongers varighet for vedkoi~lmende farkost, idet oppgjØrsskjemaene gir opp- lysning om dette. En har inntrykk av a t i de alller fleste til- feller er sesongens varighet oppgitt inklusive en vaseiitlig del av den tid som fØr og etter selve fisket gikk med til for- beredende og til avsluttende arbeid i samband med ved- lzomi~nende sesong. Derfor blir i grunnen den tid farkosten har vært i drift, noe kortere. En (skulle anta at ,den opp- fyirte driftstid i tabellene omfatter det tidsrom det ikke ville v a r t mulig for mannskapet onlbord å ta annet IØnnet arbeid.

Gåtlagets segnskap.

Båtlagets re,gnskapsresultater for 1949 framlegges i ta- bell 3. Hver lroloi~ne i tabellen kan betraktes som et års- regnskap for et båtlag på en gjennomsi~lttsfarkos~t på den stpirrelse og med den driftstid son1 henholdsvis post 2 og

Tabell 2. Karakteristikk av undersskelsesmaterialet pr. l . januar 1949.

Gjennomsnitt pr. farkost.

Antall farkoster

Dugn I

~

Nord-Norge

Under 50 fot

... 1

⁴²

50 fot og over

...

2 6 aile

...

!

⁶⁸

Sor-Norge

Under 50 fot

...

44 50 fot og over

... 1 ^1:

alle

...

K ~ s t e n i alt

Under 50 fot

...

86

. . .

50 fot og over 45

alle

...

¹³¹

Lengde

l Fot

42,l 57,2 47,9 38,7 62,l 45,7 40,4 59,3 46,9

Alder

Salgsverdi av farkost

med

Antall part-

Sainlet driftstid utstyr

1

^{havere i 1949}

post 26 angir, og hjemine11Ørende i den landsclel som er an- fprt f o r vedlrommende kolonne. Samtlige regnslrapstall i tabellen framlroininer soin gjennoinsnittstali for farkostene

i grllppcil.

Brittto falzgstitz?ztekt er alle de inntekter

-

fratrukket .tvgift til oi~isetningslag

-

som båtlaget liar hatt av fiske i lylpet a v året. Legges båtlagets aadre iizatektcr (fraktinn- telater 111. v.) til, frainlroinmer bruttoi~aatckten i alt. Når jelles~ctgzftevze er trulclcet f r a den samlete bruttoinntekt blir resten - deli.rzgsfa~gsten

-

gjenstand for deliilg nielloi~i rilannskap, farkost, og eventuelt redslrapeiie særslciltl), etter på forhåncl avtalte regler.

Utgiftene ved fisket lran enten v z r e fellesutgifter, hær- utgifter dor i~iaiinskap, sarutgifter for i-eclslcap, eller sarut- gifter for farkosten. (Dessuten kan h v e r man% sarslzilt ofte ha utgifter som han må $=re selv, det kan f. eks. være t6rr- mat, eller clet Iran v a r e vanlig vedlilrel-iold o g fornyelse av egne redskaper, ilneil disse utgifter som hver inann må clekke a v sin nettolott, korniiler ikke mecl i reignskapstabellene).

Felleszctgifter er, coni nevnt i forrige avsnitt, utgifter sol11 ifØlge avtale iØr fisket sllral trekkes f r a bruttofangsten fØr deling finner (sted mellom inann,slcap, farkost, og evetituelt redslrapeiie ^o szrsltilt. Mannslzafiets sarutgifter er slilre ut- gifter som skal trekkes fra inannslrapsparten fØr denne beta- lejs ut til niani~slrapet. Redskapenes s a m t g i f t e r skal treklres fra eventuell sær,skilt redskapspart fØr utbetaling til red- slrap iinner sted, og tilsvarende er farkoste+zs sarzrtqiffcr 1 alle utgiifter som bæres a v farkostparten.

Faste regler om hva som slral være felilesutgifter, og hva son1 slral være særutgif~ter for den ene eller annen part er det vanligvis ikke. Praksis lran derfor være hØyst velrsleilcle, både i de ulilte lryststrØk, o g på de ulike fiskerier, endog på l ) Det e r ofte avtalt a t redskapene skal ha særskilt part i cleliilgsfaiigst. Meii det er tniest alniiiinelig a t redskapene f å r part sainmen med mannskapet når dette holder redskap, og niecl farIcosten når denne holder redskap.

Tabell 3

.

Bitlugets regn Gjennomsnitt

/

Nord-Norge

...

1

.

Antall farkoster

...

2

.

Gjennomsnittlig lengde i fot

...

3

.

Brutto fangstinntekt .l< r.

4

.

Andre inntekter

. . . . . .

5

.

Bruttoinntekt i alt

6

.

Fellesutgifter

. . .

. Herav:

a) proviant. brensel o

.

1

. . .

13)agn

. . .

^.

c ) drivstoff m.v.

. . .

. d) tilvirk~lin~smateriell og emballasje

. . .

e) avgifter. gebyrer. assuranser

. . .

f ) arbeidsgodtgjørelsel

. . .

. g) redskapsutgifter

. . .

h) andre og uspesifiserte fellesutgifter

. . . . . .

7

.

Delingsfangst (5 6) Herav til:

. . .

8

.

Mannskap med redskap

9

.

Mannskap uten redskap

. . .

. 10

.

Redskap særslrilt

. . .

^.

11

.

Farkost med redslrap

. . .

. 12

.

Farlrost uten redskap

... . . . .

13

.

Lottmannskapets lottinntekter (8

+

⁹⁾

14

.

Andre fellesinntelrter for lottmannskapet

. . .

15

.

Disse inntekter i alt (13

+

¹⁴⁾

...

16

.

Lottmannskapets særutgifter

. . .

Herav:

a ) proviant. brensel o

.

¹

. . .

b)redskapsntgifter

...

c ) andre og uspesifiserte szerntgifter for lottmanslrap .

42 42. 1 37 783

68 37 851 8 591 993 2 350 2 212 155 24 2 038 591 228 29 260 15 458 3 757 2 302 1768 5 975 19 215 - 19 215

855 165 560 130,

26 57. 2 78 704 891 79 595 16 526 2 619

I

3 443 4496 859 101 3 110 1480 418 63 069 22 54~5 15 041

7 238 2 709 15 536 37 586 - 37 586

986 4,64 507

15

skap 1949.

pr. farkost.

*'le

Sør-Nor ge Under.

1

^{50 fot}

50 fot

I

^{og over}

/

^{A I I ~}

Kysten i alt

P-

r" ^/

o ~ o ~ e ~ .

/

^{~ l l e}

3831

-

131 46,9 46 774 449 447 223 7 699 86

40,4 32 735 33 32 768 5 267 63

53 812 11 625 1 6 1 5 2 767 3 085 4m25

45 59,3 73 605 1 2 4 3 74 848 12 347 1 7 2 3

68 351 6 628 297 251 2 200 1 4 0 3 27 917

2 096 142 267 1 0 6 7 22

558 1 2 8 4 1 6 2 6 87 24, 11421

365 181 27 501 10 533 6 202 3 263 2 886 4 617 16 735 1 16 736

590 203 314 73 520

40 111 3 462 188 261 1 4 0 9

438

531 24

287 148

301 139

1 6 3 9

I

⁹²⁹

$2 187 18 168 8 071

1 6 l I 66

19651 794

501 118

3011 188

61 723, 36 64s9 7 132'

I

6 2244 20 8871 12 261 7 2461 5 104 20 795, 9 033 5 663, 4 027 28 019 18 4,85

2 095 3 526 1 0 8 9 126 2 627 876 369 62 501 16 037 17 510 7 241 10 345 11 368 33 547 6 33 553 1 5 4 9 1 2 2 3 317 9 25 821

5 832 8 536

15 28 034, 2 319 2 261

-

58

1 5 6 3 2 279

431 59 1 6 5 2 540 246 39 524 12 424 10 086 4 630 5 448 6 936 22 510 3 22 513 919 553 315 5 1 6

18 491 934 849 72 13 4m1891 4 179

3 954,

1

^{3 320}

26 239, 14368 -

26 239 905 279 54,O 86

2 14.370 336 240 78 18

Tabell 3 fortsettes.

Nord-Norge Uiider og over 50 fot 50 fot 17. Netto utbetaling til lottrnannslrapet (15 f 16)

. . . -

18. Netto mannslott2)

. . .

19. Beregnet ant. mann svareiide til denne lott (17:18).

20. Redskapenes lottinntekter (sxrskilt redskapspart) Itr.

21. Redslrapenes særutgifter

. . . -

Herav :

a) redskapsutgifter

. . .

- b) andre og uspesifiserte sarutg. for redslrapene..

-

22. Netto utbetaling til redslrapene (20

+

2 1 ) .

... -

26. Sainlet driftstid i d ~ g i i

. . .

27. Nettolott pr. mann pr. driftsulre

. . . -

Herav t i l :

23. Mannsltap

. . .

- 24. Farkosteiere

. . . -

25. Utenforstående redskapseiere.

. . . -

l'rosenttall:

Bruttoinntelrt

. . .

Fellesutgifter

...

Delingsfangst

...

Mannskapspart

. . .

Redskapspait

. . .

Farlcostpart

...

l

5 6 35 553 1655 104 3 1 8 8

l) Ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshjelp. 2) I tillegg til netto soiii u t g j ~ r e s av post 2 3 : post 19.

mannslott får hver a v lottakerne gjennomsnittlig også redskapsinntekten

13

25 334 3 583 7,1 4 189 1 654 1 558 96 2 535 48 975 1512 188 133

%

100,o 21,6 78,4 48,8 7 8 21,8

Sør-Norge Kysten i alt

Under 50 fot

50 fot

1

^{og over}

1 1 Er 1

14 034 3 148 4,5 4 179 953 501 452 3 226 1619 1022 585 193 114

%

100,o 7,5 92,5 51,5 15,O

16 146 3 156 531 3 263 1264 1 0 3 1 233 1999 856 793 350 190 116

%

100,o 16,l 83,9 51,l 10,O 22,8 25 715

3 092 8,3 7 246 2 745 2 475 270 4 501 2 167 2 004 330 190 114

%

100,o 9,7 90,3 41,O 10,6

32 004 3 768 8,s 7 241 2 176 1919 257 5 065 934 1803 2 328 191 138

%

100,o 16,5 83,5 44,8 9,7 29,O 17 557

3 131 593 5 104 1493 1096 397 3 611 1784 1318 509 192 114

%

100,o 8,6 91,4 46,l 12,7 26,O) 38,7

21 594 3 366 6 4 4 630 1577 1336 241 3 053 883 1 140 1030 190 124

%

100,o 16,3 83,7 47,7 9 3 26,2 32,6

ett og sarilnle fiske i samiiie distrikt. E n f å r derfor iekke et tilfredsstillencle svar ,på spØr,smålet om utgiftene i samband med fiske er stØrre i en farkostgruppe enn i en annen, ved f. eks. bare å sammenlikne fellesutgiftelles stØrrelse ii de to grupper. Den omstendighet a t fellesutgiftene er min,dre i en gruppe enn i en annen, kan ofte skylcles a t det e r mer ut- bredt pralcsi~s blant farkostene i den siste gruppe enn i (len fprste gruppe å la mange utgiftsarter gå inn coin fellesut- gifter.

Nedenfor slral en nevne noen f å ord om de enkelte utgifts- poster i ,båtlagets regnskap. Enkelte av utgifltene er typiske fellesutgifter, andre kan være snart fellesutgifter, snart s z r - utgifter.

Puoviantutgiftene oimfatter i fØrste rekke utgifter til kok- nyut. Disse utgifter er i nesten alle tilfeller enten fellesut- gifter eller særutgifter for n~aililskapet. TØrrmat derimot l~older i stor utstreknin,g hver malm sarskilt. B r e n s e l ~ ~ t - giftene gjelder brensel til ly,s o g oppvarmirig. Agnutgiftene, som praktisk talt alltid er fellesutgifter, blir nieget mindre i SØr-Norge enn i Nord-Norge på grunn av sildefiskerienes stØrre betycliling sØrpå. Utgiftene til drivlstoff m. v. (bren- sel- o g smØreollje og :innet n~askiriforbrdr) er hyppigere fellesutgifter på sinåihåteiie enil på de stØrre, på de siste er det nemlig ofte brukt a t farkosten dekker utgiftene til clrivstoff. Under iilvirlz~zingsnzate~.iell og enzbnllasje er fØrt atgifter til salt, is, kasser, tØnner osv. Disse utgifter er l-ielst fellesutgifter, men lzav~ også være særutgifter. Det er også tilfelle 'med avgifter, gebyrer, og assuranser a v fangst, mann,skapsutstyr, $proviant m. v. Arbeidsgodtgj~relse om- fatter faste hyrer, ekstralotter, samt leid arbeidshjeil'p til slpying, garilb@titing, egninlg m. v. Ultgiftene er oftest fel- lesutgifter, men en vesentlig del bæres for de stØrre far- kosters vedkommencle av farkostparten. Som redskapsut- gifter er fØrt opp tap og vedlikehold av redskaper og red- sl;apsut&yr i den utstrekniilg slike utgifter er tatt med på oppgjØrsskjemaene og de altså skal tas omsyn til ved for-

clelingen. Andre og ztspesifiserte utgifter er utgifter som det ikke har vært mulig eller hensiktsmessig å sgesifi'sere.

N å r de av- de 'ovenfor nevnte utgifter som er fellesutgif- ter er trukket f r a bruttoinntekten, blir delingsfangsten delt i ei1 mannskapspartl), en farkostpart, og eventuelt en sær- skilt redskapspart. Fordelingen $på mannskap, farlrost, og eventuelt redskap, er ikke så li~hetil å f å fram i tabellform.

Det ideelle ville selvsagt v z r e å f å fram 1) en ren mann- slrapspart, m. a. o. den rene arbeidsgodtgjØrelse, 2) en ren iedskapspart som uttryklrer godtgjØrelcse for redslrapenes kapitalinnsats, samt 3) en ren farlrostpart som representerer godtgjØrel'se for den lrapitalinnsats farkosten yter. E n slik oppdeling lar seg dessverre ikke gjennomfØre på grunn a v de mange ulike oppgjØrsmåter som Lpralrtiseres, o,g de mange ulilre fislaerlier som er reprelsentert i undersØlrelsesm~terii~let.

Redskapene f å r soin fØr nevnft, cleils særskilt part, og dels part sammen med nianilslrap eller med farkost på er1 slik måte a t det i l k e lar (seg gjØre 5 skille ut redslrapsparten f r a mannskaps-, henholdsvis farkostparten. E n bereg~zing a v rene parter, utfØrt på grunnlag av de oppgaveslrjemaer

I der rene !parter er opgitt, ville bli hØys(t usi,lrI<er, da uncler-

I sØlrelsen omfatiter så få farkoster. Enkelte fiskerier er nem- l lig s å svakt repreaeiltert a t en så å si ildre har noe holde- punkt for beregning av rene parter for de farkoster som $har dekatt 'i disse svalilt representerte fiskerler. Som en senere s.1cal se, h a r en imidlertid forsØlrt i to særskike tabeller (tabell 6 og

7),

^å beregne ren man~~slrapspart, ren redskaps- part og ren farlrostpart for de fiskeriers vedliommende som er representert i undersØkelsen med flest farkoster. Men for hvle undersØlrelsasma~terialet under ett lar beregningen seig van,skelig g j ennoinfØre.

l) N å r det tales om mannskapspart, ntannslzapets sær- utgifter osv., menes det rene dottinaimskapet. D e ombord- vnrende soin l$nnes av Sarhosteier(ne) enten med 5ast hyre,

~necl de1 av lott, eller med en lromibinasjon av lott og hyre, regnes ikke s o i ~ mannskap i denne forbindelse.

Tabell 4. Enkelte hovedposter i båtlagets Gjennomsnitt Finnmark Troms Nordland Tr~nde-

l l l I

^Nord-

...

1. Antall farkoster

...

2. Gj.snittl. lengde i fot 3. Biitlagets bruttoinntektkr.

...

4. Fellesutgifter

-

5. Delingsfangst

... -

Herav til:

6. Mannsk. med og uten redskap

...-

7. Redskap særskilt

. . . -

8. Farkost med og uten redskap

...-

9. Netto mannslott

...-

10. Samlet driftstid i døgn 11. Nettolott pr. mann pr.

driftsuke.

...-

Disse vansker i samband med fordelingen gjØr a t mann- skapsparten (post 8

+

^post g), og farkostparten (post 11

+

post 12) i en viss utstrekning også omfatter redfskapsgodt- gjØrelmse, imens fØlgelig redskapsgodtgj~relsei~ ii a k til gjen- g j d d er stØrre enn oppfØrt under post 10.

I tabellen har en (delt mannskapslparten og farkostparten på alternativene »med redskap« og auten redskap«, bl. a. for å g i laseren et inntrykk av hvilke (oppgjØrsmåter som e r framherskende i de ulike farkostgrupper. En iser således a t på de minste farkostene i Nord-Norge deles delingsfangsten helst mellom mannskap med redskap, og farkost uten red- iskap, idet mannskapet gjerne holder redskap på disse far- koster. Den nevnte fordelingsmåte er også meget bruk,t for

regnskap jordeit jylkesvis.

ar. farkost.

de stØrre farkoster i Nord-Norge, inen lier forekominer det oftere a t redskapene har særskilt part (bl. a. på seisnurpe- notfisket), sbik ast fondelingen skjer melloim nlannskap uten redskap, redskap, og farkost ulten redskap. I SØr-Norge e r fordelingsmåtene så blandet på de små farko)~tene at det ikke skiller seg ut noens framherskende. På de stØrre far- lroster i SØr-Norge ser en a t mannskap uten redskap, o g farkost med redskap gjØr det stØrste innhugg i delings- fangsten, det henger sammen med at farkosten holdt redskap på flere av de stØrste farkostene som veier tyngst i gruppen.

Post 13-19 viser avslutningen og fordelingen for mann- skapet. Til mann~kaps~parten, lottnzafinskapets lottifintekter, legges andre fellesinntelz~er som lottinannskapet har hatt, o g Ser-

Trønde- lag

8 45,9 18449

1756 16 693

8 252 2 890 5 551 2 047 192 75

j

Horda-

land Rogaland

8 46,l 42 528 3 470 39 058

19 225 9 128 10 705 3 205 169 133 Mere og

Romsdal

Sogn og Fjordane

7 64,l 80 937 5 475 75 462

35 818 5 626 34 018 3 843 253 106

Vest-,

I

Teleniark, og Aust-

Agder 5 35,6 30 84m4 673 30 171

Vestfold, Østfold

6 34,3 34 600 2 220 32 380 8

I

¹¹

42,8 22 771 1253 21 518

14 423 2 178 4 917 2 471 109 159

53,9 66 589 6 732 59 857

26 576 9 355 23 926 2 920 172

15 916' 18 218 1076

13 179 4 74,O 260 128

5 393 8 769 4 895 271 126

c å r mannskapets srerzctgifter er trukket fra, blir resten netto utbetaling til lottmunnskapet.

Post 18 gjengir den gjennon~snittlige netto munnslott for en fisker son1 var med på driften hele året. Faktisk er det bare en del av mannskapet som fØlger båten hele &et, idet mannslapsstyrken varierer fra fiske til fiske. Også farkosteierne får naturligvis mannskapslotter i den uttstrek- ning de er med på fiske. - Beregnet antall mann svarende til denne lott framkommer ved å dividere det samleste netto- bel& soin utbetales til ~mann~skaipet (pocit 17) med den gjen- nomsnittlige netto mannslott for en helårsfimsker (post 18).

Utover den oppfØrtte netto utbetaling til mannskapet, til- faller det mannskapet også s ~ r s k i l t redskapsinntekt i den utstrekning mannskapet har holdt redrskap som iflg. avtale har fåbt srerskilt part. Som det vil framgå av avslutningeil av oppgjØrest for redskapene (post 20-25), fordeles den szrskilte redskapspart som blir igjen når redskapenes srer- utgifter e r trukket fra, på mannskap, farkosteiere, og uten- forstående red~skapseiere, alt etter hvem det er som holder dcredskaper som har szrskilt pant. Hvis en dividerer inann- skapets andel av redskapsiparten (post 23) ined antall lott- takere (post 19), vil det ball en får frain gi uttrykk for hvor stor saerskilt redsbapsgart som da gjennomsnii~ttlig faller på lwer lottaker.

Til tsl~ubt li tabell 3 har e~n fØr8t opp s ~ m l e i driftstid i ddgn og gjennomsnittlig nettolott

pr.

munn pr. driftsuke. Da den sainlete driftsti,d framkommer slik som forklart under karak- te~isltikken av undersØkelsesmaterialet, vil den oppfØrlte gjen- ilomsni,ttlige mannslott pr. dniftsuke neppe ligge så langt fra lottakernes gjennomsnittlige ukdott i dezt tidsrom det il<'ke var mulig å ta annet lØnnet arbeid.

I tabe1,l 4 har en valgt utt noen hovedposter fra båtlagets regsnkap o g fordelt deni fylkesvis. Ved lesningen av denne tabebl bØr en ha for @ye deil dårlige og ujevne representa- sjon. En farkost som har gjort det usedvanlig godt eller usedvanlig dårlig, ell~er som p å annen måte avviker sterkt

fra ~nc1er~~Økelsesinaterialet for Øvrig, influerer så (sterkt på de gjennomsnittlige fylkestall, at (disse lett kan gi et skjevt bilde av IØnnsoimheten. Som et eksempel kan nevnes at der- som den stØrste farkosten som delbar fra Hordaland holdes utenfor gjennomsnittsberegningen

-

det gjelder en far- kostt på over 90 fot

-

blir gjennomsnittlig netto mannslott i fylket kr. 2.647 i steden for oppfØnt kr. 2.920, ukelotten blir redusert fra kr. 119 fil kr. 106, o g farkosten,^ part i clelingsfangsten fra kr. 23.926 ,bil kr. 11.554.

Ved en fylkesvis sammenldming av driftsresultatene bØr en dessuten ta i betraktning a t oppgjØrsmåtene er ,så ulike.

Derfor kan f. eks. en ,særlig hØy netto mannslott eller netto ukelott i -t fylke delvis skyldes a t det i vedbommende f y k e er mer ubbredt enn i andre fylker a t vislse utgifter (f. elts.

proviantutgifter) dekkes av hver mann særsltilt.

I tabell 3 ble brutto fangstinntekt oppgitt i i n sum.

For å vise hvilrken tyngde de ulilre fiskerier har i under-

~Økelsesma~terialet, har en i tabell 5 fordelt bruttlo fangst- inntekten på fiskerier. Noe skarpt skille mellom de ulilte fiskerier er det tselvffilgelig ikke. Tabellen viser klart at de store torskefiiskerier i Nord-Norge, o g vintersildfis~cet ,i SØr-Norge, har en meget sterk innflytelse på driftsresulta- tene. Ser en alle farkoster (under ett ,i hver av de to lands- deler, utgj\Ør fangstinntekten av de store torskefiskerier i Nord-Norge, o g av vintersildfisloet i S$r-Norge, bortimot halvparten av årets samlete fangstinnteklter.

I tabell 6 (Nord-Nor,ge) o,g tabell 7 (SØr-Norge) har en valgt ut de fiiskerier som er representert i undersØkelsen med flest farkoster, o g gjtengitt hoviedpastene i båtlagets regnskap for hvert av disse fislteriler. Summen av antall farkoster i tabellene blir selvsagt stØrre enn antall farkoster i undersØkelsesmaterialet fordi de fleste farkositer deltok i mer enn ett fiske.

D a en i tabell 6 og

7

har bibeholdt oppdelingen av mate- rialet i »farkoster under 50 fot« og »farkoster 50 fot og over«, blir både farkostene i hver av tabellenes grupper, og app- gjØrsmåten ftor disse farkaster temmelig ensartet. EII har

Tabell 5. Brutto fungstinntekt Jordelt på Gjennomsnitt

I

Nord-Norge

1": ^I

^{50 fot}

og over

I I

...

Antall farkoster

... ,.

Brutto fangstinntekt.

...

.kr.

Herav ved:

...

1. Vintersildfiske

...

2. Fetsild- og småsildfiske

3. Nordsjøsildfiske.

...

...

4. Islandssildfiske

5. Rilslingfiske

...

6. Skreifiske og vårtorskefiske

...

7. Fjordtorskefiske

...

8. Bankfiske

... - ...

9. Seifiske

-

10. Hysefiske

... -

11. Uerfiske

... - ...

12. Kveitefiske.

13. Komb. torsk-/sei-/hyse- og eller kveitefiske

...

14,. Snurrevadfiske

...

l

15. Laksefiske

...

16. Hummerfiske

17. Rekefiske

...

18. Krabbefiske

...

19. Makrellfiske

...

20. Størjefiske

...

...

. 21. Kombinert sei- og størjefiske

22. Pigghåfiske

...

23. Brugdefiske

...

24. Håkjemingfiske..

...

^:

...

...

l

25. Hvalfangst.

...

l 26. Skjellgraving..

l

...

l

27. Diverse

!

i

²⁰

de enkelte jiskerier 1949.

pr. farkofit.

I

^Sør-Norge

Under

1

^{50 fot}

/

^r:::

1

Kysten i alt

Tabell 6. Noen hovedposter i bdtlagets regn ska^ Jordelt Gjennomsnitt

Farkoster under 50 fot.

...

1. Antall farkoster

2. Samlet driftstid

...

dogn

...

3. Bruttoinntekt kr.

4. Fellesutgifter

... -

5. Delingsfangst

... -

Herav til:

6. Mannskap.

... -

7. Redskap

... -

8. Farkost.

... -

9. Netto mannslott.

... -

10. Netto mannslott pr. driftsuke. . .

-

Skreifiske, Vårtorske-

fiske

B. Farkoster 50 jot og over.

I I

Seifiske

...

1. Antall farkoster

...

2. Samlet driftstid døgn

3. Bruttoinntekt

...

kr.

4. Feilesutgifter

... - ...

5. Delingsfangst

-

Herav til:

6. Mannskap

... -

7. Redskap

... -

8. Farkost.

... -

9. Netto mannslott.

... -

10. Netto mannslott pr. 'driftsuke.

.. -

{'U u::}

8 492 1 842 123

lj Snurrevadfiske 3 farkoster, uerfiske 2 farkoster, laksefisker krabbefiske 1 farkost. ²⁾ Kveitefiske 4 farkoster, fet- og småsild- farkost, komh. torsk-, hyse- og kveitefiske 1 farkost, trålfiske 1 far-

l

I pi enkelte av fiskeriene. Nord-Norge 1949.

pr. farkost.

Hysefiske, Hval- fiske3) fangst

1 farkost, fet- og småsildfiske 1 farkost, rekefiske 1 farkost,

1 fiske 2 farkoster, hvalfangst 2 farkost kornb. sei- og sterjefiske 1 kost, rekefiske 1 farkost. 3) Komb. torsk-, hyse- og/eller kveitefiske.

Tabell 7

.

Noen hovedposter i båtlagets regnskap fordelt Gjennomsnitt

A

.

Farkoster under 50 Jot

.

...

.

1 Antall farkoster

2

.

Samlet driftstid

...

degn

.

3

.

Bruttoinntekt

...

kr 4

.

Fellesutgifter

...

5

.

Delingsfangst

...

^.

Herav til:

6

.

^Mannskap

...

7

.

^Redskap

...

8

.

^Farkost

...

9

.

Netto manuslott

...

1 0

.

Netto mannslott pr

.

^driftsuke

....

B

.

^{Farkoster 50} fot og over

.

1

.

Antall farkoster

...

2

.

Samlet driftstid

...

døgn

.

3

.

Bruttoinntekt

...

^kr

4

.

Fellesutgifter

...

5

.

Delingsfangst

...

Herav til:

6

.

Mannskap

...

7

.

^Redskap

...

8

.

Farkost

...

9

.

Netto mannslott

...

10

.

Netto mannslott pr

.

driftsuke

....

1 Fjordtorskefiske 4 farkoster, krabbefiske 4 farkoster, pigghåfiske og torskefiske 2 farkoster, hummerfiske 2 farkoster, håkjerringfiske 1 fiske 3 farkostei., rekefiske 3 farkoster, skreifiske 2 farkoster, snurrevad 1 farkost, fet- og småsildfiske 1 farkost. riordsjøsildfiske 1 farkost, islands

Seifiske

7 97 1 1 877 883 10 994 4 7 1 6 4 794 1 4 8 4 1 0 6 2 77 4 48 5 240

.

^4#73

4. 767

)

⁶⁷¹

1 0 9 6 559 82

Vinter- sildfiske

17 5 8 22 251 614 21 637 10 537 6 4. 48 4 652 1 6 6 5

201 16 69 44 556 2 279 42 277

{

^{17 037}

11 542 1 3 698

Brisling- fiske

7 112 28 949 2 073 26 876 1 4 9 4 3 8 54m7 3 386 1 7 5 6

110 4 8 3 24 994 3 780 21 214 9 160 8 088 3 966 1 5 5 2

/

⁹⁰⁵

157 76

3 farkoster, bankfiske 2 farkoster, kveitefiske 2 farkoster, kombinert sei- farkost, skjeilgraving l farkost, diverse slags fiske 3 farkoster. =) Bank- fiske 2 farkoster, brugdefiske 1 farkost, størjefiske 1 farkost, pigghåfiske sildfiske 1 farkost og diverse slags fiske 1 farkost.

på enkelte av fiskeriene. Sor-Norge 1949.

pr. farkost.

Hval- fangst

I

I I l I I

Annet Rekefiske

Makrell- fiske

Sniirre- vadfiske

/

^Fetsild-

fiske, småsild fiske

1

^fiske

derfor - som nevnt tidligere i denne melding

-

i stor utstrekning kunnet beregne rene inannskapsparter, rene red- skapsiparter, og rene farkostparter i disse to tabetler. E n har da gåbt fram slik a t en på de oppgjØrsskjiemaer der ren ina~inskapspailt, ren redskapspart, og ren farkostparit ikke var oppgitt, har beregnet slike rene parter ved å dele delings- fan,gsten mellom mannskap, redskap, o g farkost i samme forhold som det er gjort dor de farkoster i samme stØrre1- sesgruppe som har oppgitt rene parter, o g som har deltatt i det samme fisket. På enkelte fiskerier var imidlertid sed- skapsparten så fast knyttet til enten mannskaps- .eller far- liosbparten a t beregningen ikke var mulig, dette gjelder særlig de fisliterier son1 de nord-norske farkoster under 50 fot deltok i. Overalt i tabe1,l 6 og 7 hvor delingsfangsten er fordelt på samtlige tre kategorier (mannskap, redskap, fal-kos)t) med ett belØp på hver, er partene rene. Der red- skapsparten var så fast knyttet til enten mannskaps- eller farkmostparten a t en oppsplitting ikke var mulig, vil det framgå av tabellene om dett var sammen med mannskap elles sammen meld farkost redskapene fikk part.

Farkostcie7,ens (fiartredcriets) regnskap for farkosten.

I tabell 3 - bitlagets regnskap - framgikk det av tnbellens post 11

-+

^{post 12} hvor stor farkostpart farkost- eieren (partrederiet) fikk a v delingsfangsten. I tabell S

--

farkostens regnskap

-

kommer denne farkostpart igjen i post 3 som inlntekt for farkosteieren (partrederiet). Hver av kolonnene i tabell 8 kan nenzlig beitraktes som årsregti- skapet for den gjei~noinsnittfarltost en finner i tilsvarende kolonne i tabell 3.

Til farkosfeas Bart i delingsjungst må en legge arzdre iwctekter for farkosten for å f å fram farkostens inntelzter i alt, dvs. de sainlete inntekter som farkosteieren (partrede- riet) hadde av farkostens drift i 1949. D e oppfijrte >andre inntekter for farkosten« er for det meste bruttoinnteltter som

farkosteieren (partrederiet) hadde ved å la farkostten gå i fraktfart en del av året.

D e av farkosteas utgtfter som e r oppfØrt i post 6 a-6 f, er vesentlig ,u#tgifter som oppsto under selve fisket (frakt- farten), og sotnl clerfor ltan betegnes som »farkostens sær- utgifter under fiskezt (fraktfarten)« Under besJtrivelseil a v båtlagets regnskap ble det gitt ei1 kort forklarin,g av felles- utgifter og særutgifter, og en skal clerfor ikke gjenta her liva utgiftspostene 6 a-6 f omfatter. Det skal hare nevnes noen f å ord om de Øvrige utgiftsposter (6 g-6 m) som mer har kartaltter av årskostnader.

Kedskajszctgifter omfatter alle u,tgifter til vedlikehold o g nyanskaffelser av redskaper og redskapsutstyr som ti,lhØrer farkosten. Dersom farkosten eies av et partrederi er det kun partrederiets redskaper s o ~ n ~ lrommer i betraktilitig her, ikke de redskaper som hver ,parthaver eier personlig. ' Vedlike- hold a v skrog, ~naslzia og ulstyr har en fglrt opp i 611 suin.

Deltakerne 'ble bedt om å fordele vedlil\-elioldsutaiftene på henholdsvis skrog, maskin og utstyr, men det viste seg umu- lig for flere av deltakerne å foreta denne for,cleling fordi reparasjonsregningeile i l k e 'alltid var tilstrelrlrelig spesifi- sert. Hovedrejauasjoa omfatter o~n~bygging og reparasjo- ner av omfattende ll<aralrter. Aiyai~skaffelser til farlzoste~~ er i fØrste rekke nyansltaffelser av slikt utstyr som f. eks. ekko- locld, lysanleigg, radiotelefon osv. D a det i hvert enkelt til- felle e r overlatt deltakerne å avgjØre hva som er ve~dlilre- hold, hva som er hovedreparasjon, og hva som er nyanskaf- felser ti8I farkosten, vi1 det ikke være noe skarpt skilIe mel- loin disse tre utgiftskategoriei-. i\'leil det som er fØrt solri hovedr~eparasjon og som nyansbaffelser til fariltostea, vil til- nærniet være alle utgifter til fo~bedriag av faritosten, dvs.

alt som er for mye (fil a t det kan regnes som alminnelig vedlikehold. Ellers har en i tabellen spesifisert asslcrarcse a v farkostea o g rester a v l i a . Som andre og %~spesifiserie utgifter er til sl.utt fØrt oipp utgifter coni det ikke var mulig eller he~tlsiktsmessig å spesifisere.

Tabell 8

.

Farlcostens Gjennom

1

.

Antall farkoster

...

2

.

Gjennomsnittlig lengde i fot

...

3

.

Farkostens part i delingsfangst

...

^kr

.

4

.

Andre inntekter for farkosten

...

5

.

Farkostens inntekter i alt

...

6

.

Farkostens utgifter i alt

...

. .

Herav:

I l

a) proviant. brensel o

.

¹

...

_.

l

4

/

¹¹

l

^l

Nord-Norge

b ) a g n

...

c) drivstoff m

.

^v

...

d) tilvirkningsmateriell og emballasje

. . .

e) avgifter. gebyrer. diverse assuranser

. . .

f ) arbeidsgodtgjsrelsel

...

...

g) redskapsutgifter

h) vedlikehold av skrog. maskin og utstyr . i) assuranse farkosten

...

j) hovedreparasjon

...

k) nyanskaffelser til farkosten

...

l) renter av lån

...

Under 50 fot

m)andre og uspesifiserte utgifter

...

⁴²¹

7

.

Farkostens nettoinntekt (5

+

⁶⁾

... l+

^5;;

l+

⁹³⁹

50 fot og over

P-

l Ekstralotter. faste hyrer. leid arbeidshjelp

.

rgnskcip 1949.

snitt pr. farkost.

1

^Sor-Norge

I

^{Kj~steii i alt}

Under

1

^{50 fot}

50 fot

/

^{og over}

1

^dlle

Tabell 8, forts. neste sicle.

Tabell 8. forts

.

Nord-Norge -%der

I

50 fot

/

^{50 fot}

I

^{og over}

8

.

Aizvendelse

.

a) Avdrag på lån

. . .

b) uttak til privat forbruk

. . .

c) &ing i kassabeholdning

. . .

d) oking i bankinnskudd

. . .

1 445 657 1 0 6 6 5 3 e) annet

. . .

9

.

Opptak av nytt lån

. . .

Kassabeholdning pr

.

^{111 1949}

. . .

- 31/12 1949

. . .

Bankinnskudd pr

.

^{111 1949} . . .

- - 31/12 1949 . . .

Gjeld pr

.

^{111 1949}

. . .

- 31/12 194s9

. . .

...

Prosenttall:

Farkostens inntekter i alt

. . .

Farkostens utgifter i alt

. . .

Farkostens nettoinntekt

. . .

Avdrag på lån

. . .

: 72

3 698 1 2 9 1 2 357 1 5 5 8 1 6 1 1 6 831 9 084'

%

100, O 106, 6 - : 6, 6 17, 3

-

Under 50 fot Under 50 fot

/

^{50 fot}

I

^{og over}

/ 1

^{50 fot}

I

^{og over}

i

l

l

l

l I

l

1

^{Ssr-Norge Kysten i alt}

Post 7 - soiii ei? har Italt fnrkosteuts »~lcttozuntelzt« -

\kal dekke farliostem avsltrivi~ingslrostnacler og gi farlioit- eleren (partreclei-iet) en godtgjØrelse for clen egenkapital

50111 ei nedlagt I farltosten. F r a deilne nettoinntekt ni2 en derfor trekke avsltriviling på farliostens ansltaffelsesverdi ror å f å fra111 farltostens overskudd. Avskrivniniger blir i~iiiclle~~tid ilke oppgitt av deltakerne, og Fislteridirelitoretet har ikke hatt gocie nok holclepunlrter for beregning av av- iltrivningenes stgirrelse. E11. bgir ta clette i hetralrtniiig ved ztiiclei-ing av tahellene.

Post 8 viser n~tve~idclse av ilettoiiintel-ten, niens post 9 angir ~~Ødvendi~ge o i ~ j t a k czv qzye l d ~ a , i den utstreltnilng clisse iiye lån er blitt ut,betalt til Iåiltalreriie i 1949. Det er verd å legge 111erke til at opptalt av nye låri i samtlige tahelleils farkostgrupper ~ t ~ g j o r t l e mer enn clct som ble avhetale p2 eldi e laii.

Deltaltern,e i iinclersgiltelsei~ skulle også sette opp status f o r farko.sten pr. 1. januar og pr. 31. deseinher 1949. Sta- tuso~ppgave:ne var i~ilicllerti,d til dels .så tvilsomnie at ei1 cleiiiie gang hare finrier 5 ltunne offentliggjgire de cta,tuspostei- soiii det var letttest for deltakerne 2 gi opplysning 0113, nemlig kassabeholdnii~g, ~bailkiniislrudd, og sandet gjeld. Tallene gjengis ileclerst i tabell 8. I tabell 2 (»lCarakteristiltlc av uri~dei-sØltelses~~iaterialet«) gjenga en dessuten saSgsvercli av farkost pr. 1. januar 1949.

Som ei1 vil se av tal~cll 8 overstelg fal-kostens utgifter de :,aiillelte inntekter i nesteil alle farltostgrupper i 1949. Dette iiiå sees på bakgrunn av a t utgiftene til hovedreparasjon o g nya~lskaffelser sylles ii lia vzi-)t usedvanlig store i 1949. E n relclre av unclersØl~elsesfarlto.ste~iie fikk s.åledes installert eklro- loc1,d dette året, og det var o,gså mange som gjennomgikk ctgjl-re eller .iliindre on~bygginger. Dette er utgifter sorni

$lier farkosteiis effektivitet ,og verdi, ,og so~nl cleil vil ha ilytte av i $rene franiover. Hvis ei1 hadde hatt et brultbart l~cregi~itlgsgrutlillag, ville det derfor v z r e riktigst ilillte å belaste årets drift nied disse utgifter i sin Iielket. (Med en t;lstrekkelig stor ui~clers$ltelsesruasse og onlhyggings og ny-

aiiskaffelsesu,tgifter a v »ilorinal« stØrrelse, ka11 en i store ti-eklr segne med a t disse utgifter svarer til årets avskriv- nings,kostnad av de oilubyggings- og i~yailslraffelseubely~l~ sot11 liittil er ,i,nvestert i unclersØlrelsesflåteii).

Farkostens nettoilintekt viser meget sterke svii~,gnii~ger fra fylke til fylke. Ilette lienger i 11Øy grad samilien niet1

<leil be,skj.edinie deltdrelse i uiiclersØlre~Iseii. N å r farlrosteile s ~ s e s l11å fylkesgru,pper viml nenllig flere av gnuppene onlfattc så få fark,oster .at en relativt stor utgift - soiill anskaffelse a v et ekkolodd, e1l.e~ ei1 Iioveclreparasjoii - vil få ~negelt sterk inilvirlr,iiii~g på gruppei1,s clriftsres,ubtater. N å r en netclenfor gjengir farko.sbens i~le~ttoinntekt fylkesvis (hegge stØrrelsesgi-uppe.r uiider ett), f,iniler en derfor gruim for til s a ~ ~ ~ , n ~ e i ~ l ~ i l r i l i ~ i l g .å 'oppgi sui~irilen av utgiftspo,c4ene »ho- v.edre~parasjon« og »iiyanskaffelser til farkosten«:

Antall

Fylke far-

koster I ~ i i ~ n i i ~ a r l c

. . .

7 Troms . . . 23 Norclla~~cl . . . 38 Nloi-d-TrØndelag . . . . 10 SØr-TrØncIelag

. . . .

8 Myiae og Roinsclal . . 7 Sogn og Fjocdane

.

. 8

. . .

I-Iordaland. 11

. . .

Rogalaild S

Xiest- og Aust Agder 5 Telemark, Vestfold,

Østfold . . . 6 ICysten i alt

. . .

131

Farkostens Sum hoved- netto- rep og inntekt nyansk.

k r . kr.

6 544 67 1

s 3 448 9 459

- : 368 4 868

1 406 761

2 334 601

s 16 880 28 920

s 1713 4.587

3 661 4 173

795 4 953

2 451 4 112

I Myire og Romsdal fylke

-

coni her viser det iiiest iØyilefalleiide resultat - gjeniiotiigikk 611 av de s y r uiider- sØkeliesfarkostene en ombygging sonl koitet over 100000

kroner. Ti1 tre av de iailclre farkostene ble det anskaffet ilytt ulstyr til belØp p2 inzellom 15 000 o g 30 000 krouer for liver.

Det er klart a t disse investeringer inå gi steilte utslag når uilclersØkelsen omfatter s å f å farkoster.

Det kuilne vcert iilteressant å foreta en inngående renta- bilitetsberetgning for uildersØkelsesfarltoste~~e. Men på grunn av de ulemper en har nevnt

-

materialets beskjedne oiiifang og delvis mangel på holdepunkter - har en avstått fra å uticlype materialet ytterligere i cleiliile melding. N å r iindersØkelsen har pågått et par ass tid vil en ha et bedre grunnlag for ei1 slik utdyping.

I ~ z i ~ t r k t e r og utgifter i alt pr. f a ~ k o s t .

I båtlagets regnskap (tabell 3 ) og farkostens regilsltap (tabell 8 ) , ble alle i~ljntekter og utgifter fØrt opp der de fal~tisk hØrer hjemme etter de nyttecle oip~pgjyirsmåter. Sain- nienliliiiiniger mellom gruppene -- særlig av utgiftene

-

blir imidlertid svært van~lteli~g i de to tabeller, fordi opp- gjØrsinåtene e r så ulike, og praksis derfor lite ensartet med licnsyn til hvilke utgifter soiii skal regnes som fellesutgi+ter og hvilke som særutgif,ter for enten mannsliap, redskap eller farltost.

F o r 5 lette samn~mlilttli~lgerie mellom gruppene liar e11 i tabell 9 slått sammen alle inntekter i hver farkostgruppe, og likeledes alle utgifter. Tabell 9 visei da iiltltekter i alt, og utgiftter i alt (gjennomsnitt pr. farkost), uten oinsyii til om inntektene (utgifttene) er fellesiiinteltter (-utgiftei-) eller særinntekter (-utgifter). Iaqztekter z alt viser m. a. o. sull?- inen av 1) båtlajgets bru~ttoi~intelt,t i alt (tabell 3, post 5), 2 ) andre iellesi~ln~tekter for lott,mannsltapet enn part I de- liilgcfangst (tabell 3, post 14), og 3) andre inntekter f o r farkosten ulin part i delingsfangst (tabell 8, post 4 ) . U f y i f -

ter i alt viser summeii av 1 ) fellesutgifter (tabell 3, post 6), 2 ) lottmannskapets s a u t g i f t e r (tabell 3, post 16), 3) red- sltapenes særutgifter (tabell 3, post 21) o,g 4 ) farkostens utgifter (tabell 8, post 6). Tabell 9 gir sålecles ei1 sanilet

oversilrt i gjennomsnitt pr. farkost over alle inntekter som utenfra i IØpeit av 1949 tilflØt undersØkelsesfarkosteile med mannskap (og redskapsutstyr, saint over alle utgifter

-

unn- tatt utgifter som hver 1nan11 dekket a v sin nettolotit

-

soin sainnle år ble beltalt av disse farkoster rnecl maiinskap og redslrapsutstyr. Differansen mellom de nevnte inntekter og utgifiter (post G i tabell 9 ) er den »nettoinntekt« soin ble igjen for darkosten med mannskap og redslrapsutstyr etterat årets samtlige utgifter var betalt. Soriz tabell 9 viser, ut- gjØr netto utbetalingeiz til lotttz~aii~~slcapet deil alt over- veiende del av denne »iiettoiizntekt«.

Det ble nevnt i be~gynilelsen av denile melding a t for å være effektiv burde undersØkelsen pågå n~iiist et par år. Ei1

forutsetnin,g for cleitte er imidlertid a t deltakelsen holdes oppe på e t nivå som gir driftsresul~tatene itilfredsstillende utsagnskraft. Materialets beskjedne omfang i 1949 er blitt nevnt flere ganger som noe en i i ~ å ta omsyil til ved studeriil- gen av tabellene. Det er derfor av stØrste betydning a,t clel- t ~ k e l s e n Ølrec, eller i hvert fall a t den ildre synker under det nivå den hadde i 1949.

Tabell 9

.

Inntekter. og IL^

Gjeiiiioinsiiitt Nord-Norge l u n d e r

i

50 fot

Ileruv:

a) proviant. brensel o

.

1 . . .

b ) a g n

. . .

c ) drivstoff m

.

^v

. . .

cl) tilvirlciiirigsmateriell og emballasje . . .

1

^{50 fot}

I

^{og over}

e) avgift. gebyrer. diverse assuranser

. . .

f ) arbeidsgodtgjerelse

. . .

g) redskapsutgifter

. . .

h) vedlikehold av skrog. maskin og utstyr

.

^.

i) assuranse. farkosten

. . .

j) hoved-reparasjon

. . .

le) nyansliaffelser til farkosten

. . .

1) reiiter av lån

. . .

m) andre og uspesifisert utgifter

. . .

6

.

Inntekter i alt

+

^{utgifter i alt (4}

. +

⁵⁾

. . . .

7

.

Netto iitbetaling til mannskap

. . .

8

.

Netto utbetaling til redskap . . .

9

.

Nettoinntekt for farleosten . . .

26 57. 2 192 81 757 40 618 1

.

Antall farkoster

. . .

2

.

Gjeniiomsnittlig lengde i fot

. . .

3

.

Samlet driftstid

. . .

dogn 4

.

^{Inntekter i alt} . . . kr

.

5

.

^{Utgifter i alt}

. . .

Inntekter i alt

. . .

Utgifter i alt

. . .

42 4.2. 1

186 38 483 19 959

Cten hensyn til oin iiintelcteile (utgiftene) er fellesinii~ekter (-utgifter)

eller sarinntelcter (-utgifter) for mannslrap, redskap eller farkost.

Fortsettes neste side.

gifter i alt 194g1.

pr. farkost.

Kysten i alt

1 1

--p-

l I l I I l

Ssr-Norge

-- ^-p

Under 50 fot 50 fot

I

^{og over}

1

Elerav: .

. ...

proviant. brensel o 1

agn

...

. . . .

drivstoff in v

tilvirkningsmateriell og emballasje

. . .

avgifter. gebyrer. diverse assuranser

. . .

arbeidsgodtgjorelsel

. . .

redsliapsutgifter

...

vedlilrehold av sluog. maskin og utstyr

....

Tabell 9. forts .

Nord-Norge

-

Under 50 fot

hovedreparasjon

. . . ...

ilyanskaffelser til farkosten

renter av lån

. . .

50 fot og over

assuranse farkosten

. . .

^l

andre og uspesifiserte utgifter

. . .

1. O Iniitelrter i alt utgifter i alt

. . . 1 l

^{48. 1}

1

^50.3

Ekstralotter. faste hyrer. leid arbeidshjelp.

1 2

!

Alle

O 1 0

3,5 571 6,3 098 0 2 5,4' 8 3 6,8 I,$

4,1 6,7 0,9 1,1 4*9,4

Sør-Norge Kysten i alt

50 fot

O 1 0

2,3 3,9 6,l 0 3 0,3 4,6 8,O 6,6 ],l 4%,0 6,1 0,4.

1 8 55,3

O 1 0

2,6 0,7 6,O 193 0,s 5,7 7,4 7,5 2,1 5,9 8,3 0,6 1,1 50,3

"o

1,s

14

O 1 0

3,8 0,4

O 1 0

'

^{O 1 0}

3,8

1

^3,1

li

3,3 ^{6.2 190} O,$

6 2 7,9 7,6 2 2 5,6 8,4, l,]

1,1 45,2 3,4

6 8 6,8 14 1,s 6 3 0 2 0,8 64,5

0 3 5,4 7.9 7,1 1,7 4,9 7,4 0 8 1,1 49,8 7,8

8,7 8,2 3,2 10,2 9-6 18 12 37,O