basert på fis kefarkosters årsdrift.

F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s ~ r n å s k i i f t e r N r . 1 4 -- 1951.

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

Lnrnnsomhetsundersøkelser 1958

basert på fis kefarkosters årsdrift.

Ved s e k r e h r Per L. Mietle

Særtrykk a v «Fiskets Gang»

nr. 49

-

1951

Utgitt av FISKERIDIREKTØREN

B E R G E N

A 1 S J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 5 1

Lønnsomhetsundersøkelser

1950

basert på fiskefarkosfers årsdrift.

F r a 1. januar 1949 ble det av Fiskeridirektoratet i Sam- arbeid med Norges Fiskarlag satt i gang en driftsØkono- inisk undersØkelse på grunnlag av årsregnskaper for ei1 del fiskefarkoster.

Driftsresultatene for 1949 ble offentliggjort i »Fiskets Gang« 11s. 48 og 49, 1950, også utgibt som særtrykk (»Fiskeridirektoratets småskrifter« nr. 12 - 1950). Fislteri- clirektoratet fremlegger i cleilile meldingen resultatetle for 1950.

Samtidig med offentliggjØrelsei~ av 1949-resultateile i ilevilte melding i »Fiskets Gang«, ble det gjort recle for l~vorledes uilclersØkelseil k0111 i stand, l1vorledes utvelgingen av farkoster til ui~dersØlcelsen foregikk, på hvilken måte det tekiiiske samarbeicl melloin Norges Fiskarlag og direlt- toratet har foregått når det gjelder undersØkelsen, salilt 0111

regnsltapsmaterielletc art. Det sltal her bare ganske kort gjentas noen av hovedpunktene :

UndersØkelsen tar sikte på regnsliapsn~essig å fØlge en clel farkosters drift hele året igjennom. FØr unclersØltelset~

kom i gang var ei1 enig oin a t cle farkoster som undersØlte1- seil skulle omfatte presumtivt inåtte drive »rasjonelt«, dvs.

iiied tidsmessig, 11Øvelig og godt vedlikeholclt utstyr, o g a t farlrostene mest mulig inåtte være i clrift hele året. I stØrst mulig utstrekni~lg måtte farkostene ligge innenfor stØrre1- sesgruppeil 40-70 fot. Det skulle være Norges Fisltarlags oppgave å skaffe frem farkoster hvor eierne var villige til uten vederlag å sende inn regiisliaper året runclt. Disse

Tabell 1. Ovevszkt ovev antall favkostev sonz ev med i u1zdevs0kelsesmatevialet fov 1950. Fylke Finnmark

... ...

Troms

...

Nordland ATord-Norge i alt

...

Nord-Trøndelag

...

Sør-Trøndelag

... ...

Møre og Romsdal

...

Sogn og Fjordane Hordaland

...

Rogaland

... ...

Vest- og Aust-Agder Telemark, Vestfold og Østfold .

.

Sør-Norge i alt

...

Kysten i alt

...

Størrelse 1alt 7 14 35 56 14 9 6 8 14 12 7 5 75 131

2 2

u

I U$ -

4 1 5

-

2 l 1 3 1

-

Herav

- -

2

g+ as 3s

4 4 27 -- 35 14 4 Z 5 6 6 6 5 _______- 4s _-P- 83

2 -- 6 S

2 I "

o+

- - -

--

- -

- 2

- -

¹

-

+%

z:?

3 10 S p 21

-

5 4 3 S 6 1 - 27 48

1 1 7

- -

1 2 - 15 27 11 8 3

-

5 24 51 27 13 3

-

5

Q\ 0?

I m2 -

-

-

--

- - - - - -

3 3

1s

-- 2 -

- -

^{1 1 2}

4 $$ O. 0

no -

-

- - - -

1 - 1 3

-

3 6 7 -- 24 5 2 2 2 6 5 3

9 9 2 2

- -

1 16

-

3

-

2 4 1 1

regnskaper seildes direkte til Fiskeridirektoratet hvor cle blir revidert og bearbeidet statistisk. I direktoratet blir hvert enlrelt regnslrap selvsagt behandlet strengt lronficlen- sielt.

Da interessen blant fiskerne for å clelta i undersØlrelsen ikke ble så stor soin en hadde håpet, ble clet vanskelig for Norges Fiskarlag å skaffe et tilstrekkelig antall deltalrere til uildersØlrelsen. For å f i nok cleltalrere til i clet hele tatt å lcui~ne drive undersØlcelse11, har clet derfor ilrlre varrt til å unngå a t en måtte ta med i lØnnsomhets«nclersØlrelcei~

enlrelte farlroster som faller noe utenfor den ramme son]

cle IØr nevnte krav trekker opp.

Deltahingevis o n z f a ~ g .

Etter den opprinnelige plan skulle undersØkelsen omfatte oin lag 300 farlroster som fordelt på distrikter og etter stØr- ielse sltulle gi et inest inulig representativt bilde av norske fislrefarlroster av den art en hadcle valgt å la undersØlrelsei~

oiilfatte. Etter planen var clet hensikten å fØlge clisse om lag 300 farlroster regnslrapcmessig gjennoni et par år, forcli el eillrelt år vanslrelig Iran gi godt nolr grunnlag for en inn- gzeiide IØnnsomhetsanalyse.

Solli det ble redegjort for i meleliilgen for 1949 viste clet seg at cleltalringei~ ikke kom opp i mer enn oin lag 150 f,irlroster, hvorav regilslcaper isa 131 lrunne nyttes i under- sykelsen for 1949. Av clisse 131 farkoster sviktet 29 i 1950, inen en fikk til gjengjeld tilfart ei1 del nye deltalrere fra 1. januar 1950. Av dc deltakere som lrom til i 1950 fant en 5 lrunne nytte regnskapene for 29 farlroster i undersØlrelsen, slik a t denile kon1 til å omfatte 131 farlroster også i 1950, 11vorav 102 var med også i 1949.

Dette a t undersØlrelsen omfatter et så forholdsvis lite antall farlroster, bevirker at driftsresultatenes utsagnskraft ililre blir den Ønskelige. Dertil lrominer

-

som en ser av tabell 1

-

at fylkene og stØrrelsesgruppeile er teminelig ujevnt repi-ese~itert også oin en tar heilsyil til fislrets rela- tive betydning i de enlrelte fylker. Men trass i disse mang-

ler skulle driftsresultatene i hvert fall i grove trekk vise stØrrelsen av de ulike innteltts- og utgiftsposter i fisket, og dermed bidra til å gi en orie~lerilzg on1 fiskets lginnsomhet.

D a materialet er så spett, har en også for 1950 vært varsom ined 5 spre farlrostene på for mange grupper. Vecl grupperiilgeil etter stp'rrelse har en nØyet seg med å sette et slrille ved 50 fot, slik a t en får frem fØlgeilde grupper:

»Under 50 fot«, »50 fot og over« og »Alle«. Distriktsvis Ilar en i grunntabellene fordelt farkostene på fylker, men av plasshei~syi~ gjengir en her i det store og hele lrun hoveclgruppene »Nord-Norge« (de tre nordligste fyllrer),

?:SØr-Norge« og »I<ysten i alt«. Hovedpostene i regnslra- pene skal imidlertid bli gjengitt fylltesvis i særskilte tabel- ler. Denne grupperingsmåte er deil samme som ble nyttet for året 1949.

Fiilgeilde tabell viser hvorledes deltalringeri har endret seg fra 1949 til 1950.

Del- Fra- Til- Netto Del-

takere gang gang tilgang taking

i 1949 1949/50 1949/50 1949150 1950

Nord-Norge :

Under 50 fot.

.

42 10 3 7 35

50 fot og over 26 7 2 5 2 1

Alle

. . .

68 17 5

+

12 56

SØr-Norge :

b-nder 50 fot.

.

^{44 8 12 4 48}

50 fot og over 19 4 12 8 27

Alle

. . .

^{63 12 24 12 75}

Kysten:

U n d e r 5 0 f o t . . 86 18 15

+

3 53

50 fot og over 45 11 14 -1- 3 48

Alle

. . .

131 29 29 O 131

Tabellen viser at det i forhold til i 1949 var en netto- svikt på 12 farkoster i Nord-Norge, inen SØr-Norge akte

siil cleltakiilg ilied 12 farkoster i forholcl til året fØr. Antall farkoster uiider 50 fot er netto gått ned inecl 3, mens en samtidig har fått en netto tilgang på 3 farltoster over 50 fot.

Iiarakteristiklz a v u~~dersplzelses~naterialet.

Tabell 2 gir en grov karakteristikk av u~~clersØltelses- materialet pr. 1. januar 1950. Ved beregningen av far- kostenes alder har en lagt deres opprinnelige byggear til grunn. Da mange av farkostene har gjennomgått en eller flere ombygninger, vil de opplørte gjei~nomsnittsaldre i ta- bell 2 gi e t izoe skjevt bilcle av undersØltelsesfarkostenes tids- messigliet og effektivitet. Det er spesielt de aller eldste farltostene, in. a. o. de farlcostene soni drar gjennomsilittsal- dereil sterkest opp, som har vzert gje~lstand for ombygging.

Veci utregningen av gjeniionisnittlig salgsvercli av far- Itost ined utstyr, har ei1 bygget på deltalternes egne vercli- aiisettelser. Som utstyr er regnet lettbåter, ekltolocld, lys- anlegg, radiotelefoi~ osv., men ikke redskaper.

-

U i ~ d e r

»clriftsticl« er det sondret mellom lottalternes driftstid og farkostens driftstid. Lottakernes driftstid er clet ticlsrorii som farkosten var i clrift nied lottaltere ombord. Som en a settes skal se senere (tab. 3) er det denne clriftstid soin m' i relasjon til netto inailnslotten. Ei1 liar iniitryklt av a t i cle aller fleste tilfeller er denne varigheten oppgitt iilklusive ei1 vesentlig del av den tid som inellom sesongene gikk me<l til forbereclcnde og til clet avsluttende arbeicl. E n skulle Pnta at den oppfØrte driftstid for lottalteriie omfatter cIet tidsrom det ikke ville vært mulig for lottmannslrapet å ta annet IØnnet arbeid. I tillegg til fangstticlen med lottalcere oniborcl har itilidlerticl flere av farltostene vært i fart kor- tete eller lengre ticl med bare hyret ~~lantlsltap. Det ltail f. eks. ha vært en eller flere frakt- eller sltyssturer som er utlØrt i lØpet av året. Denne driftstid må legges til lotta licrnes driftstid for å få frem fadzostens driftstid.

Tabell 2. Karaktevzstzkk av unders~kelseswatevialet $Y. 7. ja~zuav 7950. Gjennomsnitt pr. farkost. Novd-Nolye.

...

Under 50 fot

...

50 fot og over Alle

...

Smv-Novce.

...

Under 50 fot Antall farkoster 35 2 1 56 48

...

50 fot og over

År 22 22 22 20

Lengde Fot 41 56 47 39 1,s

/

199 189 '"lgs- verdi av farkost m. utstyr -Kr. 23 143 65 238 38 928 21 908 27 16 69

Antall part- 19 22 Alle

... l

75

123 974

198 187 186 201 191

Driftstid lott- 58 651 2.1 196 Kystpn i alf.

...

Under 50 fot

...

50 fot og over Alle

...

50 19

Døgn 187 223 83 48 131

40 64 3 9 Døgn 182 223 2,s 193 193 206 198

21 19 20 22 428 98 277 50 220 183 1,s 2,5 2 1

Båtlagets regnskap.

Råtlagets regnslrapsresultater for 1950 fremlegges i tabell 3. Hver kolonne i tabellen lran betraktes som et årsregn- skap for et båtlag på en gjennomsnittsfarkost på <len stØr- ielse og med den clriftstid soin henholclsvis punkt 2 og punkt 24 angir, og som hØrer heime i den landsdel som er anfpirt for vedltoniinende lrolonne. Samtlige regnslrapstall i taflel- len fremlronimer som gjennotnsnittstall for farkostene i vedlrommende gruppe.

Brutto fangstinuttekt (punkt 3), er alle de inntekter -fra- trulrlret avgift til omsetningslag - som båtlaget liar hatt av fiske i IØpet av året. Legges båtlagets nildr-e iuzv~iekter (Eraktinntekter m. v.) til, fremltomn~er bruttoiv~~atelzten i alf (punkt 5). I gjennomsnitt pr. farkost var cleniie i 1950 kr. 37756 for farkoster under 50 fot i Nord-Norge, kr.

91 549 for farkoster i Nord-Norge over 50 fot, ltr. 27765 for sØr-norske farlroster under 50 fot og kr. 99 589 for far- koster i SØr-Norge i gruppe 50 fot og over. Gjeiinomsiiittet for alle farkoster i undersØltelsen var kr. 55 463. Når jel- lesutgiftene (punlrt 6) er trulrket fra den samlede brutto- inntekt blir resten

-

deli~zgsjatzystc.rz (punlrt 7)

-

gjen- stand for deling n~ellom mannskap (mannslrapspart), farlrost (farkostpart) og eventuelt redskapene særslriltl) (sxrslrilt reclslrapspart), etter på forhånd avtalte regler.

Utgiftene ved fisket lran enten være fellesutgifter, eller

-

soin en skal se senere

-

scerutgiEter for mani~sltap, for redslrap, eller for farkosten. (Dessuten ltan huer nzann s a r - skilt ofte ha utgifter soin han 111å bære selv, det kan f. eks.

være tØrrmat, eller det ltan være vanlig vedlilrel~olcl og for-

l) Det er ofte avtalt a t reclslrapene skal ha særsltilt part i delingsfangst. Men det er mest alminnelig at redsltapene f å r part saninien med iiiannsltapet når dette holder redslrap, og med farkosten når denne l~olcler redskap.

9

nyelse av egne redsliaper, men clisse utgifter som hver illain1 m5 dekke av sin nettolott, kominer ikke med i regnsliaps- skjemaene o g derfor heller ililte i tabellene). Fellesutgifter er, son1 nevnt i forrige avsnitt, utgifter soin ifØlge avtale fØr fisket skal trekkes f r a bruttofangsten fØr deling finner stecl inelloin mannslrap, farkost og eventuelt redsliapene sær- skilt. Mannskapets særutgifter er slike utgifter soin sltal tielilres fra mannskapsparten fØr denne betales ut til mann- sltapet. Redskapemes sarz~tyifter skal trekkes fra eventuell særskilt redslrapspart fØr utbetaling til redslrap finiler sted, og tilsvarende es farkostcia.r s a r ~ ~ l g i f t e r alle iigifter som bæres av farkostparten.

Faste regler om hva som skal være fellesutgifter, og hva som skal vzere særutgifter for den ene eller annen part er det vanligvis ililre. Praksis kan derfor være hØyst velisleiide, både i de ulike 1iyststrØlr og på de ulilre fiskerier, endog på ett og sainine fiske i samme distrikt. E n får derfor ikke et tilfredsstilleiide svar på spØrsinålet o111 utgiftcne i samband med fiske er stØrre i &n farkostgruppe enn i en annen, ved f. eks. bare å saniinenligne fellesutgifteiies stØi-relse i de to grupper. Den omstendighet a t fellesutgiftene er stØrre i k11 gruppe enn i en annen, kan ofte skyldes a t det er mer utbredt praksis blant farkostene i den fØrste gruppe enn i den siste gruppe å la mange utgiftsarter gå inn som felles- utgifter.

Nedenfor skal en nevne noen få ord om de enkelte ut- giftsposter som er oppfØrt i tabell 3. Enkelte av utgiftene er typiske fellesutgifter, anclre kan være snart fellesutgifter, snart særutgifter.

Proviantutgiftene omfatter i fØrste rekke utgifter til liokmat. Disse utgifter er i nesten alle tilfeller enten fel- lesutgifter eller særutgifter for mannskapet. TØrrmat cleri- mot holder i stor utstrekning hver niaii szrskilt. Rre~zsel- utgiftene gjelder brensel til lys og oppvariniilg. Agmtgif- tcne, som praktisk talt alltid er fellesutgifter, blir ineget mindre i SØr-Norge enn i Nord-Norge på grunn av silcle- fiskerienes stØrre betydning sØrpå. Utgiftene til clrivstoff

111. v. (brensel- og smØrolje og annet masli-inforbruk) er l-iyppigere fellesutgifter på småbåtene enn på de stØrre, p5 de siste er det nemlig ofte brukt a t farkosten deli-li-er utgif- tene til drivstoff. Under tilui~f~ni~.cgs~~zaferiell og emballasje ei fØrt utgifter til salt, is, lrasser, tØnner osv. Disse utgifter er helst fellesutgifter, nien k a n også være særutgifter. Det er også tilfelle ined avgifter; gebjirer og asslcranser av fangst, n~aiznsliapsutstyr, proviaiit m. v. Ekstralotter, faste hyrer, samt leid arbeid.nTzjelp til sIØying, garnhØting, egning in. v. er oftest fellesutgifter, men en vesentlig del bæres for de stØrre farkosters vecllrommencle av farkostparten. Soin redskapsutgifter er fØrt opp tap og vedlikehold av redska- per og redskapsutstyr i den utstrekning slike utgifter er tatt nied på oppgjØrsslrjeinaene og de altså skal tas omsyn til ved fordelingen. A d r e og uspeszjiserte utgifter er utgifter som det ilili-e har v z r t mulig eller hei~sili-tsmessig å spesi- fisere.

Når de av de ovenfor nevnte utgifter som er fellesutgif- tar er truli-lret fra bruttoinntekten blir som nevnt delings- fangsten delt i en niannslrapspartl) (punkt g), en farkost- part (punkt lo), og eventuelt en særskilt redslrapspart (punkt 9). Under fordelingen på nia~inslrap, farkost og eventuelt redskap, vile det ideelle selvsagt være å få fretri 1) en ren niantislrapcpart, n1. a. o. den rene arbeidsgodtgjØ- relse, 2) en ren redsli-apspart som uttrylrlier godtgjØrelse for redskapeiles li-apitalinnsats, samt 3) en ren farliostpart som representerer godtgjØrelse for den lrapitaliiinsats far- kosten yter. E n slik oppdeling lar seg dessverre ilrlre gjen- noinfØre på grunn av de mange ulike oppgjØrsmåter soin

I) Når det tales om wzan~iskapspart, r~~annskapets saer- utgifter osv., menes det rene lottinannskapet. De onil~ord- værende som 18nnes av farli-osteier(11e) enten med fast hyre, med del av lott, eller med en lioinbinasjon av lott og hyre, regnes ilrlie som iiiannslrap i denne forbindelse.

Tabell 3. B2tlagets ve~qnska 7 950. Gjennomsnitt pr. farkost. 1. Antall farkoster

... ...

2. Gjennomsnittlig lengde i fot.. 3. Brutto fangstinntekt

...

.kr. 4. Andre inntekter

...

5. Bruttoinntekt i alt

...

6. Fellesutgifter

...

)) Hevav : a) proviant, brensel o. 1.

... ...

b) agn c) drivstof m. v.

...

- d) tilvirkningsmateriell og emballasje

...

e) avgifter, gebyrer, assuranser )> f) ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshj.)) g) redskapsutgifter

...

h) andre og uspesifiserte fellesutgifter 7. Delingsfangst (5

+

6)

...

i) Hevav til:l) 8. Mannskapet..

...

)) 9. Redskapene særskilt

...

e 10. Farkosten

...

)) 11. Lottmannskapets lottinntekter (8)

. .

12. Andre fellesinntekter for lottmannsk.

.

1)

...

13. Disse inntekter i alt (113.12) >> 14. Lottmannskapets særutgifter

...

Hevav : a) proviant, brensel 0.1.

...

i) b) redskapsutgifter

...

s c) andre og uspesifiserte særutgifter for lottmannskap

...

Hevav fil:

...

21. Mannskap >i

...

22. Farkosteiere a 23. Utenforstående redska~seiere

...

D

Nord-Norge Sar-Norge P- under 50 fot Alle ne 50 fot

i

50 fot og over 50 fot og over 64 426 160 l18 l44 3631 88 34 12 26 79 7 531~)

35 41 37651 105 37756 7274 799 1806 2115 82 46 1600 710 116 30482 20995 1720 7767 20995 20995 1043 260 l) Det er ikke alltid redskapene får særskiIt part i delingsfangsten. Det hender vel så ofte at redskapene får part under ett med enten mannskapet eller med farkosten. Dette kommer til dels an på eierforholdet til redskapene: Dersom mannskapet eier redskapene får gjerne mannskapet og redskapene part undet ett. Eier farkosten redskapene får ofte farkosten og redskapene part i fellesskap. Av disse grunner blir mannskaps-, redskaps-, og farkostpartene i henholdsvis post 8, 9 og 10 ikke »rene<(. Mann- skapsparten (post 8) er ikke bare ren arbeidsgodtgjørelse men inneholder til dels også godtgjørelse for redskapsinnsats. Farkostparten (post 10) representerer ikke bare godtgjørelse for farkostens innsats, men til dels også for redskapsinnsats. Til gjengjeld uttrykker redskapsparten (post 9) kun godtgjørelse for redskapsinnsat i den utstrekning redskapene har fått szerskilt part i delingsfangsten. 2, I tillegg til netto mannslott får hver av lotfakerne gjen.sn. også redskapsinntekten som utgjøres av post 21: post 17.

1 492 3 4 5 6 a) b) r) d) e) f) g) 7 8 9 10 11 12 13 14 a)

Kysten i alt Under 50 fot 50 fot /og over1 24 566 3 708 6,617 5 013 1195 969 226b) 3818 24. Samlet driftstid i døgn for lottakerne

. .

25. Nettolott pr. mann pr. driftsuke

....

26. største brutto fangstinntekt.

...

.kr. 27. Antall driftsdøgn som svarer til denne inntekt

...

28. Minste brutto fangstinntekt.

...

kr. 29. Ant. driftsd. som svarer til denne innt. 30. Største netto mannslott

...

kr. 31. Antall driftsdøgn som svarer til denne lott ... 32. Minste netto mannslott kr. 33. Antall driftsdøgn som svarer til denne lott

15 16 18 19 a) 20

16 624 3 364 4,9 2 598 893 861 92 1705

15. Netto utbetaling til lottmannsk. (13 +14) 16. Netto mannslott2)

...

17. Beregnet ant. mann svarende til denne lott (15 : 16)

...

18. Redsk. lottinnt. (særskilt redskapspart) kr. 19. Redskapenes særutgifter

...

Hcvav : a) redskapsutgifter

...

a b) andre og uspesifiserte særutg. for red- skapene

...

)) 20. Netto utbetaling til redskapene (18 +19) >)

21 56 90679 870 91549 18978 2 933 4276 6479 856 90 1 937 1871 536 72571 43999 7441 21128 43999 11 44010 763 699

131 55030 433 55463 7663 793 1373 2852 550 131 l l89 571 204h) 47800 25827 5013 16960 25827 16 25843 1277 960

83 40 31897 81 31978 4328 411 953 1770 54 31 703 320 86 27650 17330 2598 7722 17330 19 17349 725 283 38 300 4 302 S,9 9 189 1716 1259 457 7473

19 952 3 422 5,s 1 720 820 814 6 900 182 132 92.790 l76 6 069 187 10 391 252 379 147

48 39 27702 63 27765 2180 129 331 1518 34 20 49 35 61 25585 14658 3239 7688 14658 32 14690 494 300

56 47 57537 391 57928 11663 1599 2733 3752 372 63 1726 1145 273 46265 29621 3866 12778 29621 4 29625 938 424

48 64 95031 1041 96072 13429 1453 2 097 4724 1407 303 2 029 1007 409 82643 40520 9189 32934 40520 11 40531 2231 2 130 43 247 5 058

-

8,6 7 444 1298 948 350 6146

34 452 3 714 9,3 10 545 2041 1501 540 8504

27 69 98416 1173 99589 9113 303 402 3359 1836 469 2 100 334 310 90476 37813 10545 42118 37813 12 37825 3 373 3 243 21 489 3 463 6,- 5 869 1341 1047 294 4528

28 687 4 036 7,1 3 866 998 863 135 2868 223 198 1591 l43 182 988 182 988 276 276 11 885 6 069

75 50 53159 463 53622 4676 191 357 2181 683 181 787 143 153 48946 22993 5869 20084 22993 26 23019 1530 1360 14 196 3 322 4,3 3 239 946 791 155 2293 189 123 78 259 204 4 071 217 9 218 336 383 42

110 10 110 221 1720 181

187 10 394 252 379 147

183 142 366 712 161 15 467 267 6457 161 1191 217

187 130 366 712 161 4 071 217 9 218 336 383 42

186 201 127 150

.

92 790 366 712

191 13625 366 712 161 4 071 21729 10 394 25231 379 14733

l76 4 071 217 10 394 252 379 147

24 26 27 28 30 32

l61 11 885 110 10 110 221 1191 217

pralttiseres, o g de mange ulilre fiskerier s o m er represeil- tert i unclei-s~lrel~esinate~ialet. Redskapene får soin fØr nevnt, dels særskilt part o g dels part saminen ined mann- slrap eller mecl farkost på e n slik måte at clet iklre lar seg gjØre å sltille u t redskapsparten f r a nlannslraps-, l ~ e i ~ h o l d s v i s farkostparten. E n beregtziag a v rene parter, utfØrt på grunnlag a v fordelingen i cle oppgaveslrjen~aer der reile parter er oppgitt, ville bli hØyst usikker, da uildersØlrelsen omfatter så f å farlroster. Enkelte fiskerier er nemlig så sraltt representert at e n så å si ikke har noe holdepunkt for beregning a v reile parter for de farkoster s o m har del- tatt i disse svakt representerte fiskerier. ( S o m e n senere skal se, har e n imidlertid forsØltt i e n særslrilt tabell (tabell G j , å beregne ren mannskapspart, ren redskapspart og ren farliostpart for noen a v de fislreriers vedlrommencle soll1 er representert i undersØkelsen ined flest farkoster. M e n for hele undersØltelsesmaterialet uncler ett lar beregningen seg neppe gjeniloinfØre).

Disse vanslter i samband med fordeliilgen gjØr at inanil- sltapsparten (punlrt 8 ) o g farliostparten (pulllit 10) i e n viss utstrekning også omfatter redslrapsgodtgjØrelse, mens fØlgelig redslrapsgodtgjØrelsen i alt til gjengjeld faktisk er stØrre e n n oppfØrt under punkt 9.

D e sltjen~aene e n har mottatt viser at det i Nord-Norge er iner alminnelig e n n i SØr-Norge å la n~anilslrap o g red- sltapen f å part sammen, særlig gjelder dette farkoster under 50 fot. I SØr-Norge Ilar redskapene langt hyppigere coer- skilt part e n n i Nord-Norge, o g når det gjelder farlroster over 50 f o t i SØr-Norge tar o f t e farkost og redslrap part i fellesskap.

Punkt 11-17 viser oppgjøret mannsltapet imellom. T i l inannskapsparten son1 i punkt 11 kalles lottnzannskapets lottinntekter, legges andre fellesimztekter (punlrt 12) som lottmannsltapet hadde, o g når nzanwskapets scerutgifter ( p u n k t 14) er trukket fra, blir. resten netto utbetaling fil lottnzannskapet ( p u n k t 1 5 ) .

Punkt 16 gjengir clen gjennomsi~ittlige netto ~aannsloct

for en fisker som var med på driften hele året. Faktisk er det bare en del av mannsskapet som fØlger båten hele året, idet mannskapsstyrken varierer fra fiske til fiske. Ogsa farkosteierne får naturligvis mannsliapslotter i den utstreli- ning de er med på fiske. I undersØkelsesmaterialet var netto mannslotten stØrst for nord-norske farkoster over 50 fot (gjennomsnittlig kr. 5058). P å nord-norske farkoster uncler 50 fot utgjorde den gjennomsnittlig kr. 3422. I SØr-Norge var netto mannslotten gjennoinsnittlig Irr. 3322 og Irr. 3714 for henholdsvis farkoster uncler 50 fot og farkoster over denne stØrrelsesgrense. For hele undersØkelsesmaterialet under ett utgjorde netto mannslotten gjennomsnittlig Irr.

3708. Ved sainn~enligiiinger mellom Norcl-Norge og SØr- Norge bØr en huske på a t ii~annslotteil inkluderer redsiiaps- inntekt i stØrre utstrekning i Nord-Norge enn i CØr-Norge.

Beregnet antall mann svarende til denfze lott (punkt 17) freiilkommer ved å dividere det sainlede nettobelpip som irtbetales til mannskapet (punlrt 15) med den gjennomsnitt- lige netto mannslott for en helårsfisker (punlrt 16).

Utover den oppfØrte netto utbetaling til nianriskapet, til- faller det inaiinskapet også særskilt redskapsinntekt i den utstrelrning mannskapet har Iioldt redskap som iflg. avtale har fbtt snrslzilt part. Soin det vil fremgå av avslutningen av oppgjpiret for reclsliapene (punkt 18-23), fordeles den særskilte redskapspast sol11 blir igjen når redskupe%es snr- ulgifter er trukket fra, på n~annsliap, farliosteiere og uten- forstående redskapseiere, alt etter hvem det er som holder de redskaper soin liar særskilt part. Hvis en dividerer inannskapets andel av redslrapsarten (punkt 21) inecl antall lottakere (punkt 17), vil det tall en får frem gi uttrylrlr for hvor stor szrslrilt redskapspart soin cla gjennomsittlig faller på hver lottaker.

I tabell 3 har en også gjengitt salnlet driftstid i og gjennomsnittlig ~ ~ e t i o l o t t pr. InarzN pr. driftsz~lze. Da den samlede driftstid fremkommer slik som forklart i~ncler

~:l<arakteristililr av unQerzpktlses~ii~terialet«, vil den opp- fØrte gjennomsnittlige rilaniislott pr. driftsulre neppe ligge

Tabell 4. Enkelte hovedposter i båtlagets regnska9 fovdelf fylkesvis 1950.

Gjennomsnitt pr. farkost.

Nord- Sør- Møre Vest-, Telem.,

Finn- Troms

mark land Trøn- Trøn- og og

delag delag Romsd. Fjord. land land Agder Østfold

1 I I l I I I l I 1

. . .

1. Antall farkoster

. . .

Herav under 50 fot

. . .

50 fot og over

. . .

2. Gj.snitt1. lengde i fot 3. Båtlagets bruttoinntekt

.

^.kr.

4. Fellesutgifter

. . .

>>

5. Delingsfangst

. . .

^)>

Herav fil:

6. Mannskap

. . . . . .

7. Redskap særskilt.. !>

8. Farkost

. . .

>>

9. Netto mannslott

...

10. Samlet driftstid i dergn

. .

11. Nettolott pr. mann pr.

driftsuke

. . .

Pvosenttall:

Bruttoinntekt

. . .

Fellesutgifter

. . .

Delingsfangst

. . .

Mannskapspart

. . .

Redskapspart

. . .

Farkostport

. . .

sa langt fra lottalrer~les gjennoinsiiittlige ukelott i clet ticlc- rom det ikke var inulig å ta annet IØlznet arbcicl. Denne ukelott var i fØlge unders$lielsesinaterialet kr. 136 i gjen- ilomsnitt for samtlige farkoster under ett.

I tabell 4 liar en valgt ut noen hovedposter fra båtlagets regnskap og fordelt dem fylkesvis. Ved lesningen av denne tabell bØr en ha for Øye clen dårlige og ujevne representa- sjon. E n farkost son1 har gjort det useclvanlig godt eller usedvanlig dårlig, eller som på annen måte avviker sterlrt fra undersØkelsesinaterialet for Øvrig, influerer så sterlrt p2 de gjennomsnittlige fyllrestall, a t disse lett Iran gi et skjevt t~ilde av 1Ønnsoinheten.

Ved en fylkesvis saminenligning av clriftsresultatene hØr en dessuten ta i betraktning a t oppgjgirsniåtene er så ulike.

Derfor Izaw f. eks. en særlig h$y netto inannslott eller netto ukelott i et fylke clelvis skyldes a t clet i vecllroinmenrle fyllre er mer utbredt enn i aiidre fylker a t visse utgifter (f. eks.

pro~iantutgifter) dekkes av hver mann s ~ r s k i l t . Eller cleii hØye mannslott kan muligens forklares ved a t den inklu- derer redslrapsintitekter i stØrre utstrelcniilg enn i andre iplker.

I tabell 3 ble brutto fangstinntekt oppgitt i 611 sum. For å vise livilken tyngde de ulike fiskerier har i unclersØlrelses- materialet, har en i tabell

5

fordelt brutto fatlgstinntelrteil prosentvis p$ fiskerier. Noe skarpt skille mellom cle ulike fiskerier er det selvfØlgelig ilcke. Tabellen viser klart a t dr: store (torskefiskerier i Nord-Norge og vintersildfisliet i SØr-Norge, har en meget sterk innflytelse på clrifts~resul- tatene. Ser en alle farlioster uncler ett i hver av de to landsdeler, utgjØr fangstinnteliten av de store torsliefislierier i Nord-Norge og av vintersildfiske~t i SØr-Norge, oni lag lialvparten av årets samlecle fangstitintekter.

I tabell 6 liar en valgt ut de fiskerier som er repre- tert i unclersØkelsen med flest farkoster, og gjengitt hoved- postene i båtlagets regnskap for hvert av disse fiskerier.

D a ei1 i tabell 6 liar bibeholdt oppclelingen av materialet i

»farkoster under 50 fot« og »farkoster 50 fot og over«, blir

Tabell 5. Brutto fangstinlztekt fordelt pi Gjennomsnitt Nord- Under 50 fot 50 fot

1

^{og over}

. . .

Antall farkoster 21

Brutto fangstinntekt

. . .

1 37 G

1

^{90 G79}

l ) Ved fordelingen på fiskerier er stort sett nyttet de be-

tegnelser på fiskeriene som fiskerne har oppgitt på regnskaps- skjemaet. I blant kail imidlertid fiskerne ha forskjellig beteg-

de e~tkelte fiskerievl) 1950.

pr. farkost.

11,4

%

6 0

- -

- 32,l 27,3

-

8,9

-

- 2 2 5,1

-

0,5

0,6 -

-

5,9

- l _I

-

- 'I

-

Prosentais fordeler denne stg slik:

1. Vintersildfiske

. . .

2. Fetsild- og småsildfiske

. . .

3. Nordsjøsildfiske

. . .

4. Islandssildfiske

. . .

5. Brislingfiske

. . .

G. Skreifiske og vårtorskefiske

. . . .

7. Fjordtorskefiske

. . .

8. Bankfiske

. . .

9. Seifiske

. . .

10. Hysefiske

. . .

11. Steinbitfislre

. . .

12. Flyndrefislre

. . .

13. Kveitefiske

. . .

14. Kombinert torsk-/sei-/hyse- og eller lrveitefislce.

. . .

15. Snurrevadfislre

. . .

16. Hummerfiske

. . .

17. Rekefiske

. . .

18. Makrellfiske

. . .

19. Størjefiske

. . .

20. Kombinert sei- og størjefiske

. .

21. Pigghåfiske

. . .

22. Håbrandfislre

. . .

23. Håkjerringfiske

. . .

24. Kvalfangst..

. . .

25. Diverse

. . .

Norge

I

Sør-Norge

I

^{Kysten i alt}

-

%

-

1,7

- -

72,O 0 2 1,o 2 3 1,6 0 2 1,3 4,7 5,o 5,3

-

-

-

3,1

- -

3 ,G

- I

Alle

/

^Under 50 fot ogover

l

^{50 fot}

1

^Alle

/

^Under 50 fot og over

⁽

^{50 fot}

⁽

^Alle

nelse på ett og samme fiske. Skillet mellom de enkelte fiskerier i tabellen er derfor ikke helt skarpt.

N o e n hovedfiostev i bdtlagets vegnska?

Gjennomsnitt

') Notfislret i Lofoten ikke i~edregnet

.

fovdelt fid enkelte av fiskeviene 7950

.

pr

.

^farkost

.

Fiskets varig-

het (døgn)

79 146 67 14 94 44 82 24 98 66 77 69 117

61 98 97 41 70 60 56 69 61 '245 63 78 60 114 59 71 A

.

Favkostev uvzdev 50 fot

.

Snurrevadfiske

. . .

Kvalfangst

. . . w

Seisnurpenotfiske

. . .

Seifiske (garn. julrsa)

. . .

Skreifislie

.

vårtorskefislrel)

. . .

O Kveitefiske

. . .

'& Bankfiske. hysefiske o

.

¹

. . . I

Fet- og smhcildfiske (garn)

. . .

R p: B

.

^Favkostev 50 fot o? ovev

.

Seiccurpenotfiske

. . .

a

Vintersildfiske (garn)

. . .

Fet- og småsildiiske (not)

. . .

Skreifiske. vårtorskefislrel)

. . .

Banlrfislre

. . .

A

.

Favkostev undev 50 fot .

Vintersildfiske (garn;

. . .

Brislingfiske

. . .

Fet- og småsildfiske (not)

. . . : . . . .

Fet- og småsildfiske (garnj

. . .

W Skreifiske. vårtorskefiskel)

. . .

Seifiske (garn. julrsa)

. . .

Kveitefiske

. . .

O Bankfiske

. . .

Makrellfiske

. . . I

Rekefiske

. . .

p:

Q B

.

^{F. cvkostev 50} fot og orlev

.

m Vintersildfiske (garn)

. . .

Vintersildfislre (not)

. . .

Brislingfiske

. . .

Rekefiske

. . .

Bankfiske

. . .

Islandssildfiske

. . .

Antall far- koster

5 4 4 . 4 34 4 1 O

6 9 7 4 15

l

2 1 7 6 7 12 6 7 6 9 8 20 6 4 4 5 4

Herav til Netto Netto

inn- telrt

14018 6 348 5490 2 081 24807 15 319 10 013 2 347 18888 31013 28354 28502 74537

24130 15122 8863 3229 13 277 1336 5 820 5 764 8 532 19306 33379 180377 9208 7 159 16612 85 814

12761 4474 3 193 1075 20 025 l1 597 6 277 1895 12087 28647 23547 22619 52986

23115 13771 7607 2 654 11 605 1235 5 294 4 399 8 013 18 145 31815 9614170763 5 532 6249 12501 66 230 1257 1874 2 297 1006 4782 3 722 3 736 452 6801 2366 4807 5 883 21 551

1015 1351 1256 575 1672 101 526 1365 519 1161 1564 3 676 910 4111 19 584

7353 2 288 1490

1836 1093 852

1882 646 175 3572 1093

851

Pr

.

^ulte

167 31 18 198 2 370 1693 1008 229 620 1676

564 1935 3928

1636 1040 535 441 1560 467 1102

740 1216 4477 1678 3417 178 1140 1028 1512 262 5 043 3 134 1724 545 2598 8180 6609 6408 15674

5270 1322 1003 636 3 079 162 1212 1211

-Y-

--

813 14982

8463 , 4553 1350

99 176 269

86 67 44 178 51 196 235

188 74 39 75 156 53 138

75 140 128 198 307 21 70 122 149 5828

15373 9385

3661 5094 7553

9925 14412 59596 2 806 3 232

1

16211 37312

8220 10795

8400 3863

10626 42691 1847 1508

L-Y--

8315 'i050 4049 2741

6777 68476 879 1509 4 156

h-v--

21 7 6 1 44469

-v-

2 018 8 526 1073 4082 3 188

4260 3753

både farkostene i hver av tabellens grupper, og oppgjØrs- måten for disse farkoster temmelig ensartet. E n har derfor - som nevnt tidligere i denne melding - i noen utstrek- iling kunnet beregne rene mannsltapsparter, rene redslraps- parter og r e m farkostparter i denne tabell. En har da gått frem slik at en på de oppgjØrsslrjemaer cler ren mannsltaps- part, ren redslrapspart og ren farkostpart i k k e var oppgitt, har beregnet slilre rene parter vecl å dele delingsfangsten inellom mannskap, redskap, og farkost i samme forhold coni der: er gjort for de farkoster i samme stØrrelsesgruppe son1 l$ar oppgitt rene parter, og som har deltatt i det samme fisket. 1'2 enkelte fisirerier var imidlertid redsltapsparten sS fast knyttet til enteil mannskaps- eller farkostparten a t be- regningen ikke var mulig. Overalt i tabell 6 hvoy delings- fangsten er fordelt på samtlige tre kategorier (n~annslcap, redskap, farkost) med ett belØp på hver, er partene rene.

Der redskapsparten var så fast knyttet til enten mannskaps- eller farlrostparteil a t en oppsplitting iltlte var mulig, vil det fremgå av tabeilen oin det var sammen ined mannskap eller sammen med farkost redskapene fikk part.

, Av tabell 6 freingår det ellers a t i Nord-Norge på far- koster under 50 fot ga skreifisket, vårtorskefisket, lrveite- fisket og snurrevaclfisket de stØrste illilteliter. For stØrre farlroster i Nord-Norge ga banltfislret, skreifisket, vårtorske- fisket og vintersilclfislret hØyest inntekter. I SØr-Norge må vintersildfisket og rekefisket freimheves for farkoster under 50 fot, for farkoster over 50 fot dominerte vintersildfisket med hensyn til inntektens hØyde.

Parkosteierens (partrederiets) regnskap for farlzoste*?,.

I tabell 3 - biitlagets regnskap

-

fremgikk det av tabel- lens punkt 10 hvor stor farkostpart farkosteieren (pai-tre- deriet) fiklr av delingsfangsten. I tabell

7 -

farkostens regilsltap - ltoinmer denne farkostpart igjen i punkt 3 solli inntekt for farkosteieren (partrederiet). Hver av ltoloiinene i tabell 7 kan nemlig betralttes som årsregnskapet for den

gjeni~oinsi~ittsfarkost e n finner i tilsvareiicle ltolonne i ta- bell 3.

T i l farlzostens $art i delingsfangst m å e n legge audre ilzntektev for farlzoste~z f o r

5

få f r e m farkostens iniztelzter ialt ( p u n k t 5 ) dvs. cle samlede inntelrter s o m farltosteie- ren (partrederiet) hadde a v farkostens clrift i 1950. De oppfØrte »andre inntekter f o r farkosten« er f o r clet meste bruttoinntekter solli farkosteieren (partrecleriet) hadde vecl 5 la farlrosten gå i fraktfart e n del a v året.

De a v farkostens utgifter s o m er oppfØrt i post 6 a-6 i, er vesentlig utgifter s o m oppsto under selve fislret ( f r a k t - f a r t e n ) , o g s o m derfor k a n betegnes som »farltostens s z r - utgifter under fislret (Eraktfarten)«. U n d e r besltrivelsen a v listlagets regnskap ble det gitt e n kont forklaring a v fellec- utgifter o g s z r u t g i f t e r , o g e n sltal derfor ildte her gjenta spesifiltasjoi~en h v a utgiftspostene G a-6 f omfatter. Det skal bare nevnes noen f å ord oin de Øvrige utgiftsposter ( 6 g-6 m ) s o m mer har karakter a v å~~slrostiiader.

Redskapsutgilier omfatter alle utgifter til vedlikehold og nyansltaffelser a v redsltaper og redskapsutstyr son1 til- hairer farltosten. Dersom farkosten eies a v e t ~artrecleri er clet lrun partrecleriets reclsltaper som lronin~er i betraktning her, iltlte de redskaper som liver parthaver eier personlig.

Vedlikehold az! skrog, ?laaskin og zttstyr cr iØrt opp i 611 suni.

Deltakerne ble bedt o m 5 fordele vedlilceholdsutgiftei~e på lienholdsvis skrog, maskin o g utstyr, m e n det viste seg umulig f o r flere a v deltakerne å foreta denne fordeliilg forcli reparasjonsregningene ilrlre alltid var tilstreltltelig spe- sifisert. Hovedreparasjon omfatter oinbyggiilg o g repara- sjoner a v omfattellde Itarakter. i\iya~zskaffeZser til farlzoste~c c?. i f$rste rekke nyailslraffelser a v utstyr s o m f . eks. eltko- lodd, lysanlegg, radiotelefon osv. Da det i livert enkelt tilfelle er overlatt deltakerne å avgjØre h v a som er vecl- likehold, h v a som er hovedreparasjon, o g h v a s o m er n y - unslraffelser til farltosten, vil det ikke v z r e noe skarpt sltille mellom clisse tre utgiftskategorier. M e n clet s o m er fØrt s o m hovedreparasjoi~ o g s o m nyanskaffelser til farlrosten,

Tabell 7. Farkostens Gjennomsnitt

re,~nskccp 1950.

pr. farkost.

1

^Sør-Norge

1

Kysten i alt

I

1. Antall farkoster

. . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Gjennomsnittlig lengde i fot

. . . . . . . . . .

3. Farkostens part i delingsfanpst

. . . .

kr.

4. Andre inntekter for farkosten

. . . .

5. Farlrostens inntekter i alt

. . . . . . . . . .

^\)

6. Farkostens utgifter i alt

. . . . . . . .

^D

Hevav:

a) proviant, brensel o. l.

. . . . . .

^s

b) agn

. . .

c) drivstoff m. v.

. . . . . . . . . . . . . .

d) ti;virlrningsmateriell og emballasje

. .

^>)

e ) avgifter, gebyrer, diverse assuranser

f ) ekstrnlotter, faste hyrer. leid arbeidshj.0

g) redskapsutgifter

. . . . . . . . . . .

ⁱ⁾

h) vedlikeh. av skrog. maskin og utstyr i) assuranse farkosten

. . . . . . . . . . .

^!)

j) hovedreparasjon

. . . . . . . . . . . . .

k) nyanskaffelser til farkosten

. . . . . .

1) renter a v lån

. . . . . . . . . . . . . . . .

m) andre og uspesifiserte utqifter

. . . .

7. Farkostens nettoinntekt (5 +G)

. . . . . .

A ~ ~ 7 l e n d e l s z .

a) Avdrag på lån

. . . . . . . . . . . . .

b) uttak til privat forbrulr

. . . . . . . . . .

c) øking i kassabeholdning

. . . . . . . .

d) øking i bankinnskudd

. . . .

e) annet

. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8. Opptak a v nytt lån

. . . . . . . .

9. Kassabeholdning pr. 111 1950

. . . . . .

^r

10. Kassabeholdning pr. 31/12 1950

. . . .

11. Bankinnskudd pr. 111 1950

. . . . . . . .

- 12. Bankinnskudd pr. 31/12 1950

. . . .

13. Gjeld pr.

111

1950

. . . . . . . . . . .

14. Gjeld pr. 31 112 1950

. . .

.

. . .

^s

Prosenttall:

15. Farlrostens inntekter i alt

. . . . . . . . . .

16. Farbostens utgiftei- i alt

. . . . . . . . . .

17. Farlrostens nettoinntekt

. . . . . . . . . . .

18. Avdrag på lån

. . . . . . . . . . . .

Alle Under

/

^{50 fot}

1

^Alle

⁾

^Under

l

^{50 fot}

1

^Alle

/

50 fot og over 50 fot og over Under

50 fot 35 41 7 767 919 8 686 10 548 5 20

-

89

14 95 J02 2 263 507 2 3b9 4505 270 369 f l 862 1136 1 193

+-

826 381 f 137 4 499 2 502 3 328 1798 1417 7 529 10 892 100,O

%

121,4

-+

21,4 13,l Nord-Norge

50 fot og over

21 56 21 128 231 21 359 23 895

- -

498 6 67 1059 3 604 4 784

3 574

2 970 8474 768 91 f 2536 3 927 3 840 364

f 2 759 f 518 7 390 3 668 4 032 5 966 3 207 29 654 33 117 100,O

%

111,s f 11,s 18,4

vil tiliiurn~et v z r e alle utgifter til f o r b ~ d r i n g av farliosten, clrs. alt soin er for mye til a t det Iran regnes som alminne- lig veclliltehold. Ellers har en i tabellen spesifisert assaLravLsc uz farkosten og .renter av Idn. Som alzdre og z~spesifisertc?

z~tgifler er til slutt fØrt opp utgifter som det ilrlte var 111ulig eller heiisiktmessig å spesifisere.

Punkt 7

-

soil~ en 11ar kalt jarkostens »nettoznntekt«

-

skal cleklre farltosteils avslrrivnii~gskostnacter og gi fai-kost- eieren (partrecleriet) en godtgjØrelse for den egeilltapital som er nedlagt i farltosteii. F r a denne nettoinntekt må en rlerfor trekke avsltrivi~ing på fai-lrostens a~~sltaffelsesverdi for å f å frem farkostens overskudd. Avslcrivninger blir imicllerticl ilrlte oppgitt av deltakerile, og Fislteridirelrtoiatet har iltlte hatt gode nok holclepunlrter for beregning av av- skrivilingenes stØi-relse. E n bØr ta dette i hetralttnii~g vecl studering av tabellene.

Punkt 8 viser ai~veucdelse av ~iettoii~ntekten, mens punkt 9 angir nØdvendige opptak a v n y e Idil, i clen utstrekning disse nye lån er blitt utbetalt til låntakerne i 1950. Det er verd å iegge merke til a t opptalr av nye lån i samtlige tabel- lens farkostgrupper, u~lntatt for gruppen under 50 fot i SØr- Norge, utgjorde iner enii clet som ble avbetalt på elcli-e lån.

Delalterne i undei-sØkelseil sltulle også sette opp status for farkosten pr. 1. januar og pr. 31. desembei- 1950. Sta- tuioppgavene var imicllerticl til dels så tvilsoinme a t en som for 1949 bare finner å kunne offeiltliggjØre i tabellen cle statusposter som det var lettest for deltakerne å gi opp- l>sning om, i~emlig ltassabel~oldning, banlriilnskuctcl, og sam- let gjeld. Tallene gjengis nederst i tabell 7. I tabell 2 (»I<aralrteristilrlc av ui~dersØkelsesmaterialet«) gjenga en dessuten salgsverdi av farkost pr. 1. januar 1950.

Iflg. deltakernes egne oppgaver steg salgsverdieii av far- kost inecl utstyr fra gjeililon~snittlig kr. 50 220 pr. 1. januar 1950, til kr. 52215 pr. 31. desember 1950 for samtlige farkoster uncler ett, veseiitlig som fØlge av stØrre utbeclrin- ger og nyanskaffelser. Også salgsverclien av redskaper sol11 tilliØi-er farkosten Økte i tidsronln~et 1. januar-31. clesem-

ber 1950. Farkosteiereiis (parthavernes) egeilkapital Økte fra kr. 44 586 pr. 1. januar 1950 til kr. 45 967 pr. 31. deseni- ber 1950 i gjennomsnitt pr. farkost. Det er da tatt hensyn til verdi av farkost, redskaper som tilhØrer farkosten, kassa- helioldniiig, banlrinnskudcl, andre aktiva i samband med far- kostens clrift, saiiit samlet pantegjeld på farkosteil og annen gjeld i sambaiid med driften av farlrosten.

Soin en vil se av tabell

7

oversteg farlrostens utgifter de sanilede inntekter i de fleste farlrostgrupper i 1950. Dette må ses på bakgrunn av at utgiftene til llovedreparasjon og 17yanslraffelser synes å lia vcert usedvanlig store i 1950 i likhet nied i året fØr. Eii rekke av undei-~Ølrelsesfarkoctene fikk således installert ekkolodd, og det var også mange sorn gjennomgikk stgrre eller mindie ombygninger. Dette er utgifter som Ølter farkostens effektivitet o g verdi, og som den vil ha nytte av i årene fremover. Hvis en hadde liatt et brukbart beregningsgrunnlag, ville det derfor vzert rilrtigst ikke å belaste årets drift niecl disse utgifter i sin helhet. (Med en tilstrekkelig stor undersØlrelsesmasse og ombyggings- og nyailskaEfelsesutgiEter av »norinal« st$r- relse, kan en i store trekk regne med at disse utgifter svarer til årets avslrrivningslrostnad av de oiilbyggings- og nyan- slraffelsesbelØp som himttil er investert i unclersØkelsesflåteii).

Farkostens nettoinntekt viser meget sterke svingninger fra fyllre til fylke. Dette henger i hØy grad sammen med clen beskjedtie deltaking i undersØIrelsen. Når farkostene spres på fyllresgrupper vil nemlig flere av gruppene omfatte så f å farkoster at en relativt stor utgift

-

som anskaffelse av elrlrolodd, eller en hovedreparasjon

-

vil f å nieget sterk iniivirlcning på gruppens driftsresultater. Når en neclenfor gjengir farkostens nettoiniltekt fyllresvis (begge stØrrelses- grupper under ett), finner en clerfor grunn for til sammen- ligning å oppgi summen av utgiftspostene »hoveclreparasjon«

o g »nyanskaffelser til farlros'ten« :

Antall Farkostens Sum hoved-

FylBe far- netto rep. og

ltoster inntekt nyansk.

Finnmark

. . .

7

. . .

T r o m s . . 14

Nordlancl

. . .

35

...

Nord-Trandelag 14

C@--Trandelag

. . . .

9 MØre og Romsdal.

.

6 Sogn og Fjordane. 8

. . .

Hordaland 14

. . .

Rogaland 12

Vest- og Aust-Agder 7 Telemark, Vestfold,

. . .

e)stfolcl 5

. . . .

Kysten i a l t . . 131

Gjennomsnitt pr. farkost

Kr. Kr.

4561 2 082

s 3116 12 192

+

3049 8 447

-+ 815 3 478

33 710

5633 2 839

- : 44 5 499

2608 1 054

-+ 1834 18 560

6226 186

Det ltunn,e vxre interessant å foreta en inngående renta- bilitetsberegning for undersØkelsesfarltostene. Men på grunn av de ulemper en har nevnt - ~naterialets beslrjeclne omfang og delvis mangel på holdepunkter - har en avstått f r a å utdype materialet ytterligere i denne melding. Når denne untters$lrelsen avsluttes etter å ha pågått enda et år, vil en lia et bedre grunnlag for en slik utdyping.

I ~ ~ t z t e k t e r og utgifter i alt pr. farkost.

I båtlagets reg~lsltap (tabell 3) og farkostens regnslrap (tabell

7),

ble alle inntelrter og utgifter fart opp der de ialrtislc liØrer hjemiiie etter de nyttede oppgjØrsmåter. Sam- menligninger mellom gruppene - særlig av utgiftene

-

blir imidlertid svært vanskelig i de to tabeller, fordi opp- gjØrsmåtene er så ulike, og pralrcis derfor lite ensartet med hensyn til hvillre utgifter som skal regnes som fellesutgif- ter og hvilire som særutgifter for enten mannslrap, redskap eller farkost.

For å lette sammenligningen nielloin gruppene har en i tabell 8 slått saininen alle inntelrter i hver farltostgruppe, og likeledes alle utgifter. Tabell 8 viser da iilntelrter i alt, og utgifter i alt i gjennomsnitt pr. farkost, uten omsyn til oin inntektene (utgiftene) er fellesinnteltter (-utgifter) eller særinntekter (-utgifter). Iyzztekter. i alt viser m. a. o.

summen av a ) båtlagets bruttoinntekt i alt (tabell 3, post 5 ) , b) andre fellesinntelrter for loktinannskapet enn part i de- liilgsfangst (tabell 3, post 12), og c) andre inntekter for farlrosten enn part i delingsfangst (tabell 7 , post 4). Utgi!- ter. i alt viser s u i ~ ~ m e n av a ) fellesutgifter (tabell 3, post 6), b) lottmanilskapets særutgifter (tabell 3, post I I ) , c) recl- sliapenes særutgifter (tabell 3, post 19) og d ) farlroctens utgifter (tabell 7 , post 6 ) . Tabell 8 gir således en samlet oversikt i gjennoinsnitt pr. farkost over alle inntelrter solli utenfra i IØpet av 1950 tilflØt uiidersØlrelsesfarlroste~~e med mannskap og redskapsutstyr, samt over alle utgifter - unil- tatt utgifter som liver nlailn dekket av sin nettolott

-

som saiiiilie Br ble betalt av disse farkoster med mannsltar, og A

-

redskapsutstyr. Differaiiseii mellom cle nevnte inntekter o g utgifter (post G i tabell 8 ) er den »nettoinntekt« som ble igjen for farlrosten med tnannsltap og redsltapsutstyr etterat aretc samlede utgifter var betalt. Denne »nettoinntekt«

varierte mellom kr. 18 446 (SØr-Norge, farkoster under 50 fot) og Irr. 46 857 (Nord-Norge, farlroster 50 fot og over).

Som tabell 8 viser, utgjØr netto utbetalingen til lottniann- skapet den alt overveiencle clel av denne >>nettoirintelrt«.

DrzftsrcszJtnte~ze for 1950 sa~uln~enlig:zet med 1949.

Av plasslie~lsyn lot det seg ikke gjØre å gjengi i tabel- lene alle di-iftsresultatene for 1949 til sami~lenligiling mer1 1950. Da u~~clersdkelsei~ omfatter så f å farkoster kan dess- titen hei~siktsmessighetei~ av å saminenligne de to års sesul-

4

I tater fullt ut lranslrje dislruteres, idet inulige tilfeldige, litt stØrre avvilrelser fra ciet »normale« i driftsresultatene for ei1 eller noen f å farlroster vil påvirke gjennoi~~snittsresultatene sterkt. Dette gjelder især for de vanligvis små iniitelrts-

Tabell 8. Inntektev og 7,itgiftea i alt 7950.1) Gjennomsnitt pr. farkost. 1. Antall farkoster

...

... 2. Gjennomsnittlig lengde i fot..

....

3. Samlet driftstid for farkosten, døgn 4. Inntekter i alt

...

kr.

...

5. Utgifter i alt Hevav : a) proviant, brensel o. l.

...

H b) agn

...

c) drivstoff m. v. ... d) tilvirkningsmateriell og emballasje.

.

e) avgift, gebyrer, diverse assuranser . . f) ekstralotter, faste hjrrer, leid arbeidshj.)) g) redskapsutgifter

...

h) vedlikeh. av skrog, maskin og utstyr i) assuranse, farkosten..

...

j) hoved-reparasjon

...

u k) nyanskaffelser til farkostcn

...

B l) renter av lån

... ....

ni) aiidre og uspesifisert utgifter 6. Inntekter i alt j utgifter i alt (4+5) ))

1

Nord-Norge

1

SB~-Norge

1

Kysten i alt P-

l 1

Under

l

50 fot

1

Alle

1

Under

1

50 fot

/

Alle

1

Under

1

50 fot Alle

1

50 fot og over 50 fot og over 50 fot og over 101 43 1155 2 228 427 31 602 3849 1907 12720 3209 1937 7340 908 345 3 715 2594 585 8042 5993 1791 1325 419 159 2 170 537 138 1209 29441 15446 42 SOS 7. Retto utbetaling til mannskap

...

n 19 952 43 2471 28 687 14 196 34 452 21 489 16 624 38 300 24 566 7 8. Netto utbetaling til redskap

... I

,

900j

6 146 2 86s 2 293

s 504j

45281 17051 74731 3 81s

s

9. Nettoinntekt for farkosten

...

o -1 862 12 536 +2 114 1957 i 148 1199 347 +l 193

+

2171 9 jr~~ose+ztt~z~~:

%I % %I% %I% %I%

10. Inntekter i alt

...

100,O 100,O 100,O 100,C: 100,Ol 100,O 100,O 100,O 100,O 10 11. Utgifter i alt

... 1

50.91 38,d 49,7 354 59 51,j 43.0 55,j

t,,

11 Hevav: a) proviant, brensel o. 1..

...

b) agn

...

c) drivstoff m. v.

... ....

d) tilvirkningsmateriell og emballasje e) avgifter, gebyrer, diverse assuranser

. .

f) ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshjelp g) redskapsntgifter

...

h) vedlikehold av skrog, rr.askin og utstyr i) assuranse farkosten.

...

j) hovedreparasjon

...

k) nyanskaffelser til farkosten

...

1) renter av lån

... ...

m) andre og uspesifistrte utgifter 12. inntekter i alt utgifter i alt

...

l) Inntekter i alt = bitlagets bruttoinntekt i alt (tabell 3, post 4)

+

særinntekter for lottmannskapet (tabell 3 post 12)

+

særinntekter for farkosten (tabell 7, post 4). Utgifter i alt = båtlagets fellesutgifter (tabell 3, post 6)

+

lottmznnskapets særutgifter (tabell 3, post 14)

+

redskapenes særutgifter (tabell 3, posc 19)

+

farkostens særutgifter (tabell 7, post 6). Tabellen omfatter således samtlige inntekter og utgifter i gjennomsnitt pr. farkost, uten omsyn til om inntektene er ervervet som fellesinntektene for mannskap, redskap og farkost eller som særinntekter for en av de tre kategorier, og uten omsyn til om utgiftene er dekket som fellesutgifter eller som særutgifter.

og utgiftsposter. For å kunne daniie seg et visst iiintrylrlc av eventuelle endringste.vzde.vzscr i tallene fra det ene året til det anclre, har en imidlertid valgt ut noen få hovedposter i driftsresultatene for 1949 og 1950 og stilt dein sammen

i tabell 9. (Ved sanimenligilinger av inani~slotten, bØr ei1 Ila i erindring a t ~nannslottens stØrrelse til dels er avhengig av i livoi- stor utstrelrniilg mannslrapet og reclslrapene har fått part saminen ved fordelingen av cleliiigsfai~gsten). For $mig lienvises til 1949-resultatene i »Fiskets Ganga nr. 48 og 49 - 1950.

I avsnittet »Deltakingens omfaiig« ble clet iievnt at 29 farkoster sviktet som deltakere i forl~old til året fØr. Disse ble erstattet med 29 aiidre farkoster, Dette bevirket a t far- kostenes gjennonisilittlige lengde gikk ubetydelig nec1 i Norcl-Norge. I SØr-Norge Økte derimoi: gjeilnomsnittsleng- den i gruppen »50 fot og over« fra 62 til 69 fot, mens den ble uforandret i gruppen »under 50 fot«. For samtlige far- koster i uildersØkelsen Økte gjeni~oms~~ittslengden fra 47 til 49 fot.

I gruppeil »Nord-Norge, under 50 fot« var årets samlecle bruttoiniiteltt for bdtlaget omtreilt den sainme i 1950 som i 1949. Netto maniislotten ailrte derimot fra kr. 3164 i 1949 til ltr. 3422 i 1950, dels fordi fellesutgiftene var lavere enil i 1949, dels fordi maiinslrapet fikk en stØrre prosentandel av delingsfangsten enn i det foregående år. Da lottalternes driftstid var omtrent den samme i 1950 som i 1949, ble nettolotteii pr. nlailn pr. uke liØyere enn i 1949 (kr. 132 i 1950 mot kr. 119 i 1949). - De in~~telcter som tilfalt jar- kosten (partrederiet) var 0111 lag 300 kroner hØyere i 1950 enn i 1949, men utgiftene Økte ined om lag 1600 kroner, slik a t farkostens (partrederiets) samlede utgifter oversteg inntektene med kr. 1862 i 1950 mot kr. 519 i 1949.

-

Ser ei1 til slutt nederst i tabell 9 på de savt~lede iniltekter og ur- gifter for farkost ined manilslrap og redskap uten hensyn til fordelingen inelloni de tre kategorier, viser clet seg at eiidringene her var ubetydelige fra 1949 til 1950.

Bktlagets samlede bruttoiniltekt i gruppen »No~d-Norge,

.i0 fot og over« Ølite fra kr. 79 595 i 1949 til kr. 91 549 1950. Netto inannslotteil steg fra kr. 4260 tii kr. 5053.

L,ottaliernes driftstid var imicllei-tid atskillig lengre i 1950 eiin i aret fØr, slik a t nettolotten pr. mann pr. driftsuk:

cierfor bare Økte fra kr. 155 til kr. 159.

-

Som i gruppen for farkoster uncler 50 fot steg farkostens (partrederiets) utgifter fra 1949 til 1950 sterkere enn inntektene. Utgiftene oversteg inntektene med Irr. 2536 niot kr. 939 i 1949.

-

^De

samlede inntekter og utgifter nederst i tabellen viste også stigning, sterkest var denne for inntektene.

For gruppen »Nord-Morge, alle«, ga de enclriilger en nettopp har omtalt uncler hver av de to stØrrelsesgruppei~e seg clet utslag a t både båtlagets bruttoinntekt, netto manns- lott, og nettolott pr. mann pr. driftsuke Økte noe i foi-liolcl til i 1919. For farliosten (partrederiet) oversteg utgiftene inntektene med lir. 2114 i 1950 mot kr. 698 i 1949.

-

De samlede inntekter for farltost med mannskap og redskap steg noe sterkere enn de samlede utgifter, slik a t »Iniltek- ter i alt

+-

utgifter i alt« viste noe IlØyere belØp i 1950 enn i 1949 (kr. 29441 i 1950 mot kr. 27 171 i 1949).

I »SØ~-Norge, under 50 fot« var avvikelsene i båtlagets bruttoiiintelrt mellom de to årene ganske liten. Netto mailiis- lott steg imidlertid fra kr. 3148 i 1949 til kr. 3322 i 1950 fordi inannsliapet filtli en litt stØrre anclel av delingsfang- sten i 1950 enil året fØr, og fordi det gjenizomsnittlige antall lottaliere pr. farkost gikk ned fra 4,s til 4,3. Lottalrernes driftstid var omtrent som i 1949, og netto inannslott pr.

driftsuke steg derfor fra kr. 114 i 1949 til Irr. 123 i 1950.

-

Farkostens (partrederiets) inntekter gikte med om lag 400 Irroner fra året fØr, mens utgiftene gikk ned med oin lag 350 kroner. Resultatet ble a t farkostens (partrederiets)

>nettoinntekt« Ølite fra Irr. 1197 i 1949 til kr. 1957 i 1950.

-

I de samlede inntekter og utgifter for farkost med mann- skap og redskap var endringene ul~etyclelige i forholcl til foregående år.

Gruppen »SØY-IVorge, 50 fot og over« er den gruppe som viser stØrst cnclringer fra 1949 til 1950. Dette må til

Tabell 9

.

N o e n hovedposter i regnskafiene 1949 og 1950 . Gjennomsnitt pr

.

^farkost

.

I

Nord-Norge

/

^Sar-Norge

I

Kysten i alt

. . ~ ... . . . . . . . - . . . . . i.... ... ...

i

^Under

l

50 fot Alle

I

^Under

1

^{50 fot}

1

^Alle

1

^Under

l

50 fot Alle 50 fot og over 50 fot og over 50 fot oq over Antall farkoster 1949

. . . 1

^{261 6 8 4 4 19) 6 3 4 5 131}

Antall farkoster 1950

. . .

56 48 27 48 131

Gjennomsnittlig lengde i fot 1949

. . . / ⁶³ i

¹⁷

'j Se tabell 8 med fotnote

.

49 Gjennomsnittlig lengde i fot 1950

. . .

k r

.

79 595 91 549 16526 18978 63 069 72571 4260 5 058 155 159

l

20 407 21 359 21 346 23 895

+-

939

kr . 74 848 96 072 12347 13429 62 501 82643 3 768 4 302 138 150

l

23 656 36 826 26 037 38 019

f2 381

2

Båtlagets bruttoinntekt 1949

. . .

⁽

g

Båtlagets bruttoinntekt 1950

. . .

E Fellesutgifter 1949

. . .

y Feilesutgifter 1950

. . .

Delingsfangst 1949

. . .

2 _+J Delingsfangst 1950

. . .

Netto mannslott 1949

. . .

e Netto mannslott 1950

. . .

N e t t o l o t t p r . m a n n p r . d r i f t s u k e 1 9 4 9

. . .

Fr, Nettolott pr . mann pr

.

driftsuke 1950

. . .

i Farkostens inntekter i alt 1949

. . . 8 2

Farkostens inntekter i alt 1950

. . . 2 9

Farkostens utgifter i alt 1949

. . .

4 Farkostens utgifter i alt 1950

. . .

0 Farkostens nettoinntekt 1949

. . .

k r

.

47 223 55 463 7699 7663 39524 47800 3 366 3 708 124 136 13 490 18 885 14 082 1 9 102 f 592 kr

.

37 851 37 756 8 5 9 1 7274 29 260 30482 3 164 3 422 119 132 8 375 8 686 8 924 10 548 f 549

kr

.

53 812 57 928 11625 11663 4.2 187 46265 3 583 4 036 133 143 12 976 13 438 13 674 15 552

+

698

k Farkostens nettoinntekt 1950

. . .

. / + l 862

..--. _l

^{1 1931}

_I

^{f 217}

k r

.

27 917 27 765 2096 2180 25 821 25585 3 148 3 322 114 123 7 976 8 380 6 779 6 423

1 197

Inntekter i alt 1949

. . .

h .

3

Inntekter i a l t 1950

. . .

$

$ Utgifter i alt 1949

. . .

BjE Utgifter i alt 1950 _-22

. . .

c 'd

p

Inntekkr i alt ^f utgifter i alt 1949 . . .

H g Inntekter i alt

+

utgifter i alt 1950

. . .

f 2 5361 t 2 114

81 757' 55 029 76 797

99 975 42 109 55395 34 688 44 580 38 483

38 675 1 9 959 19655 18 524 18 9901

91 791 40 618 44934 41 139 46 857

48 332 57 404 24 277 29237 24 055 28 167 k r .

68 351 99 589 6628 9113 61 723 90476 3 092 3 714 114 142 28 1011 48 857 32 456 49 005 f 4355

347 33 347 32 784 14 91.8 14108 18 489 18 676 1 9571 f 1481 1 199 58 592

27 858 29151 27 171 29 4411

k r

.

40 111 53 622

3462 4676 36649 48946 3 131 3 463 114 130 14 046 22 951 14 523 21 752 f 477 41 1 0 3 56 515 20 412 29299 20 691 28 6 2 1 70 009

k r . 32 768 31 978 5267 4328 27 501 27650 3 156 3 364 116 127 8 171 8 509 7 827 8 162 344

28 489 10 164 10043 18 457

106 340 44 148 63532 25 861 18 446 42 8 0 8 27 216