Fiskets Gan&?

Fiskets Gan&?

%b $i!

Utgitt av Fiskerfdirektemi 71. ARGANG

Nr. 12

-

^{Uke 25}

-

¹⁹⁸⁵

Utgls hver 14. dag ICSN 0015

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbjrm Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Kari Østervold Toft 0ystein Økland Per-Manus La-n Kan Ebbesvik Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frnydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05)

n

03 oo

Trykt i offset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet p& postgirokonto 5 05 28 57, på konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 125.00 pr ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark, Finland, Island og Sverige. Øvrige utland kr.

200.00 pr ar. Utland med fly kr.

250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. 1 300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtematier etter avtale VED ElTERTRYKK FRA

FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

Silciemjelnæringa foran dore uffordrinw The Hening meal indusiry faces big chalienges

Stnikhiranalyse for didemjolnæringa under arbeid:

Modeil gir bpende vurdwing w ns#lnge

StNcture anaiysis of ihe hening meai industry

421

Nytt tre RegukringsiBdet

News from the board of regulatians

425

Nybygg, Irjep og saig w fiskefartq over 25 b&

The market of Nomegian fishing vessels

over 25 GRT

MestfiskiEggdrwrten

Mosl fish found on edge of the Continental Sheif.

433

Professor Dag Meller om akvakultuifordrningen:

OBrlig samordning, kan fere til uheldig konkurranse Bad coordination may lead to waste of

scientific resources

Voldsom intemase for Aqua Nor'85

Tremendous interest shown for Aqua Nor'85

439

JJnaldingar

Laws and regulations

443

Statistikk

Statistics

449

Redaksjonen avslutta 20. juni 1985 Fwatddefoto: Thor B. W h u s

foran store utfordringer

Norsildmel hadde i år lagt sin general- forsamling til Bodø. Tradisjonen tro legger Norsildmel sin generalforsaml- ing i slutten av en hektisk møteuke i sildemjølnæringa, og det kan kanskje være noe av forklaringen pA at hele generalforsamlingen kan bli avviklet på under to timer. De fleste aktuelle pro- blemstillinger har nok vært diskutert noye før en kommer til generalforsam- linga, noe som og& gir seg utslag i få s p ~ ~ s d og kommentarer.

Nå er vel heller ikke Arsmeldinga til Norsildmel noe kontroversielt doku- ment. Tvert imot må den gi mange lysglimt for en næring som i perioder har s r i i hard motvind.

~~

^{d w c c Chaiks}

Reme har t8tt med seg Pcr Fochm, styrefonnwn, og Ole Enger, adm. dir.

ved dirigentbordel p i generaffonamlin- ga i Nordidmei.

Lite &stoff i 84

Trass i at råstofftilgangen var 3.5 mill.

hl dårligere i 1984 enn året før, viser tallene at omsetningen bare ble redu- sert fra 1,64 milliarder kroner til 1,57 milliarder. Det betyr at gjennornsnitts- prisen var ca. 12% hegere i 1984 enn i -83.

Grunnen er i stor grad

a

finne i at en gikk inn i 1984 med gunstige priser @ mjd. Produksjonen pA verdensbasis var h-e enn noen gang frar, men

likevel var det altså mulig A oppnå gode priser i første halv&. I andre hahrar ekte imidlertid tilgangen på ve- getabilske produkter, noe som fwte til et prisfall ph sildemjel.

Det er og& verdt A legge merke til at salget av sildemjral p& grunn av tollbari- eren i EF, har gått med, mens de skandinaviske land nA tar stadig mer av den norske produksjonen av silde- mjel. Og& Sovjet og Kina er gode kunder.

Oljemarkedet stabilt

Om markedet for sildoije i 1984, kan det sies at det var mer stabilt enn mjdmarkedet. Her opplevde en ikke noe prisfall i andre halv& slik at pri- sene holdt seg pii et relativt hegt nivå hele Aret. Likevel er prisnivaet på fiskeoljer lavt sammenlignet med kon- kurrentene fra den vegetabilske verden.

F.G. nr. 12, uke 25. 1985

419

fFiskets Gang

Bods med dtt muithne miljo drwina ramme om geinneifommlinga.

I sin kommentar til hmeldinga ca adm.dir. Ole Enger at en hadde 8nslcet at herda marint fett skulle styrke sin posisjon i forhold til de vegetabilske oljene i 1984. Blant annet har næringa et mske om at herda marint fett skal

&e sin andel i den innenlandske pro- duksjonen av margarin. NB har dette e n d ikke lykkes, sjel om det herda marine fettet er billigere og har like stor ernæringsmessig verdi.

Gjennombrudd for L i

1984 var gjennombrudddret for det

&kalte LT mjelet som blir brukt til f6r til oppdrettsfisk. 1 1983 ble det omsatt 1400 tonn av dette mjelet, tallet i 1984 Me på 4903 tonn. Og utviklingen er fortsatt positiv.

Gledelig er og& den satsingen på produksjon av slike speialprodukter som LI-mid-a fiskersida-og industrien. RAstofftilgangen har vært god og alle ledd i produksjonen har fulgt opp sin del av oppgavene.

Adm.dir. Oie Enger advarer nA imid- lerod mot overinvesteringer i produk-

@manlegg av denne typen. Han me- ner at det som er gjort av investeringer på dette området til nA gir tilstrekkelig kapasitet, og han ber &tinga A tenke seg om fer nye investeringer blir fore- tatt.

Nordmenn spiser sildemjel Norse Fish Powder er blitt et kjent begrep o g d innenlands det siste Aret.

En eksplosjonsartet interesse på slut- ten av 1984 har gjort sitt til at sildemjel nå blir omsatt i anseelige mengder i tablettform på innenlandsmarkedet. Ut- slagsgivende for denne interessen var nok oppslag i en del av den kulerte presse som kunne fortelle om gode helsemessige resultat for folk som had- de spist fiskemjel.

Men fortsatt er det mennesker i den tredje verden som er de sterste konsu- mentene av dette fiskemjalet. PA grunn av den alvorlige tørkekatastrofen i Afri- ka. rakte leveringene fra 930 tonn i 1983 til 1174 tonn i 1984.

Økonomien i næringa M r bli bedre, og i det arbeidet er utviklingen av spesialprodukter et viktg ledd. 1 1984 utgjorde omsetningen av spesialpro- dukter 15% av den totale ornset- ningen.

420

^{F.G. nr. 12. uke 25. 1985}

Langsiktige kontrakter delvis av time charter tonnasje,

noe

som de siste Brene har bidratt til A Transport er viktig i en eksportnæring redusere enhetsfraktene. Norsildmel som sildemjelnæringa. Etter en gjen- mener det er mulig B redusere frakt- nomgang som ble gjennomfart i samar- kostnadene yttetiire ved & ake laste- beid med Norges Skipsforckningsinsti- kapasiteten ved fabrikkene og B effekti- tutt gikk Norsildmel til det skritt 5 f& en visere lossingen.

sju i r s kontrakt med faste rater til de forskjellige mottaksstasjoner. En viktig

forutsetning for kontrakten som er inn- Tenk nytt!

gått med rederiet Paal Wilson & Co. Framtida for sildemjelnæringa er av- N S er at rederiet skal delta i effektivi- hengig av at næringa sjøl er villig til A seringen av alle ledd i transporten. tenke utradisjonelt. Ole Enger mente at

For transport av fiskeolje har Norsild- de største utfordringene til næringa mel inngAtt kontrakt med tre Bergens- ligger i havbruk. Han konstaterte at rederier som omfatter 60% av olje-

transporten. I tillegg benytter en seg forts. side 424

Lemsnser w spesialprodukler i tonn

1980 1981 1 982 1 983 1 984

. . .

NorSeaMink 25.100 27.500 32.800 36.300 36.826

NorsEel . . . 3.000 300 600 3.600 2.125 L.T. ... 5 0 0 ' 1.200 1 .400 4.903

NorsAbel ... 1.100 2.700 3.234

Norse Fsh Powder

...

1 .500 800 400 900 1.174

...

NorSdmOil 2.000 3.200 3.500 6.700 6.552

...

Totalt: 31.600 32.300 39.600 51.600 54.814

Fiskets Gang

r*rrsildmel-

11

S t n M m a d y s e

for

sildemjeharhga

^under

arbeid:

Modell gir 1

^{- - - "}

w

3 vurdering

av næringa

BransjerAdet for sildeolje- og sildemelindustrien vedtok i 1984

i

f i gjennomfart en strukturanalyse for sildemelnæringa. Til dette arbeidet engasjerte de J q e n Borthen, sosialekonom, ansatt ved Kontoret for utredning og statistikk i Fiskeridirek- toratet.

P& Norsikirnels representantskapsmete orien- terte

Borthen

om arbeidet og de problemstillinger som han bruker i analysen.

Fiskets Gang bringer Borthens innlegg i sin helhet.

K o r t sagt bestar arbeidet i

A

se ph strukturen Mde pd Mte og industrisi-

den

over en Denode DA 10 år. W frem til 1995,

&

i den forbindel& og&

& lage prognoser p& tilgjengelig råstoff i

drene

framover og prognoser pA rnar- kedcdata. det vil si priser på mel og olje. Til dette arbeidet bruker jeg

&I

EDB-modell som heter Pelagi. Model- len er utviklet ved Chr. Michelsens Instihitt i Bergen.

Bransjertidet sier om prosjektet:

=Det tas ikke sikte pil en statistisk analyse. Det er viktig at arbeiit leg- ges opp og modellen utvikles slik at en kapende kan vurdere situasjonen i næ- ringen utfra de endringer som rwdven- digvk vil d t t e skje, f.eks. endring i r6stofftilgang og rAstofisammenset- ning, endringer flåte- og industrisi- den. Modellen m& kunne tilpasses og brukes på de aktuelle variablene. Der- ved skulle en kunne f& et instrument som bAde næringen og det offentlige vil kunne fA nytte av i praksis ^.n

Det er oppnevnt en styringsgruppe for prosjektet, og denne består av arbeidsutvalget i bransjerådet samt representanter fra SSF og Norsildmel og Fiskeridirektoratet, samt sekretær i bransjeradet. Det er også oppnevnt en referansegruppe for prosjektet med representanter fra Havforskningsins- tuttet, fra Distriktenes Utbyggingsfond og fra NFFR.

Hovedpunktene

Jeg skai ikke gå særlig dypt ned _{i selve} prosjekmbeiiet n&, bare kort peke noen av hovedpunktene i dette ar- beidet:

1. PA r&toffsiden er det særlig inter- essant & analysere hvordan norsk vargytende sild kan innvirke pA den totale tilgang av rhstoff til sildemel- industrien. Ifølge havforskemes prognoser kan en ikke forvente særlig økning av sildekvoten før tidligst i 1987-88. Men dersom ut- siktene som en i dag kan se, ikke forvenes vesentlig i de to neste Arene ved stort fiske pil ungsild, kan en i dag si at det vil bli et fiske og&

til oppmaling i ~Wrrelsesorden 1 til 2 mill. hektoliter om tre dr. Dette tallet er seivfdgeiig avhengig av fordeling med andre nasjoner, og det er egd avhengig av hvordan gytingen har vært i 1985og vil Mi i &rene framo- ver. PA &offsiden er det og&

svært interessant å fdge med uivik-

lingen av loddebestanden. Hvis da- gens tendens fortsetter ser det rela- tivt mørkt ut for den bestanden.

Og& n&r det gjelder nordsjesild er det imidlertid lyse utsikter bade for inneværende Ar og for de nærmeste

&rene.

2. PA flatesiden blir det vesentlig å prove A analysere begrepet optimal flåtestruktur i forhold til dagens sammensetning av flaten.

3. På fabrikksiden vil et sentralt spas- m&i være hvor langt man kan ned- bygge kapasiteten og antall fabrik- ker i forhold til de forventede prog- noser på råstofftilgang. Og det Mr selvsagt viMig å analysere hvor fabrikkene bar ligge i forhokl til f.eks. et nytt godt siklefiske W e i Nordsjm og nord for 62".

F.G. nr. 12, uke 25, 1985

421

Til slutt i denne korte presentasjonen av prosjektet skal tas med at markeds- delen i analysen skal gjares av Norsild- mel. og at sivilingeniw Eirik Heen, tidligere formann i BransjerAdet. er engasjert m prosjektmedarbeider.

Til slutt skal også sies at dette idet er svært omfattende.

d e t

- sildenæringen ka fisken i

havet via fawene til fabrikkene og til slutt

ui

fl markedene reiser svært mange ulike problemstillinger. Det er jo likevel A hApe at strukturarbeidet kan gi svar pil en del sentrale spørsmAl, og i alle fall er det mitt h& at dette arbeidet kan gi M e t til et mer kontinuerlig arbeidet med vurdering av strukturen i denne sammensatte næringen.

Kostnadskonsekvenser

av

ulike reguleringer i loddefiske

Jeg er blitt bedt av Norsildmel å si noe om edconomien i ulike reguleringer av loddefisket i Norge. F m t m& det sies at de resuitater som fremkommer her A-fullstendg..f~~-min-egeaqning. -

Det er fortsatt l i tid igjen far Budsjett- nemnda kommer med sine tall for 1984, og i arbeidet mitt med prosjektet har jeg tenkt A vente med oppdatering av modellen til de siste tallene forelg- ger i augustlsepternber. Derfor ligger det n& inne tail fra 1981-82 som er justert opp med gjennomsnittlig 8% pr.

år. Dette gjelder a W kostnadsposter for de enkelte flAtegrupper. Seiv om donomidataene ikke er helt oppdatert, skulle resultatene kunne være repre- sentative og i alle fall si en del om hvilken retning akonomien vil endres ved endring i de ulike reguleringsbe- stemmelser for loddefisket.

Altemative reguleringer

Jeg har valgt A se pd fire alternativer for regulering av loddefiskeriene.

Kvotene og prisene p4 dstoif er som de var i 1984. De fire alternativer er idgende:

Ait. 1 regulering som i 1984.

M. 2 er uten deltagelse av t r h r e i vinterloddefiske.

Ait. 3 er fortsatt uten t&lere, og det er bare ringnolfatWy over 6.000 hl kcmespmkapasitet

som

deltar i de ulike bddeiiskeriene. Ellers deltar hele ringnotfWen i de andre fiskenene.

Ait. 4 er Ogsa uten trillere. og n&

deltar bare ringnoffartey

over

8.000 hl i loddefiskeriene.

Som

sagt er det bare for loddefisket disse endringene er gjort, de andre opprnalingsfkke&me er fortsatt med i modellen med uendret regulering.

ViskalnAsepAendetfysiskeog donomiske resuitater modellen gir nAr den blir kjwl med disse 4 altemative reguieringsfmr.

Resuttatene

I tabell 1 ser en de ulike alternativene pA venstre side av tabellen og tabellen viser fiarst hvilke uker loddefiskeriene Mir avsluttet i. Tallet som st& i venstre kolonne i tabell 1 er ukenummer. Vi ser at vinterioddefisket blir strukket ut i tid fra avslutning i alternativ 1 i uke 6 til alternativ 4 som gir avslutning i uke 8,2. Her skal sies at en uke er del opp i desimaler slik at 8,2 er 2 tiendeler av uken i tillegg til 8 hele uker. Ser vi på Jan Mayen-fisket er det nokså små utslag. Vi mai ned i aitematii 4 for A f&

en

ca.

1 ukes forskyvning i forhold til de andre fiskeriene. Sommerloddefisket i Barentshavet blir forsinket rned-ca- l uke fra aitemativ 1 og 2 sammenlignet med aitemativ 3 og videre gir altemativ 4 avslutning i uke 45. Viere til hayre i tabeilen

vises

seilingsdiisen totalt

for hele flAten som deltar i loddefiske- riene i de forskjellige alternativene. Vi ser at forskjellen mellom alternativ 1 og alternativ 2. a W n& i r r n e ut*, er ca. 90.000 nautiske mil eller ca. 30%

av total seilingsdiitanse i alternativ 1.

Alternativ 3 gir liten endring i forhold til alternativ 2

mens

alternativ 4 gir ned- gang p& ca. 50.000 nautiske mil. En f&

og& ganske store utslag i seilingsdi- stansen for sommerfiskeriene ved Jan Mayen og Barentshavet.

Totalt sett

ser

vi at nedgangen for alle loddefiskerne fra alternativ 1 til alternativ 4 er fra 13.389 tusen mil til 802 tusen mil. I tusen driftsdragn for alle fiskeriene ser vi at det er nedgang fra 37.000 i alternativ 1 til 31.400 d q n i alternativ 4. Nedgangen i seilingsdi-

stanse

og i antall driftsdegn har sammenheng med at gjennomsnitts- fangsten pr. fartq stiger betraktelig nhr en tar ut trålerne i vinterloddefisket og videre nedgang f& en nAr en tar ut de minste snurpere. Dessuten vil en fA en nedgang i seilingsdistanse fra fang- -stfelt- til.? .fabcikk -p.g.a.

.

mindre^antall-

f a w i systemet og demied mindre ventetid pil de enkeite fabrikker. Hvis vi helt til byre ser pil prosentandelen av M o f f av lodde som ble levert nord for

Tabell 1. Fysiske varbbk

Taball 2 Bkonomi fWa iUie tall i miU.kr.

422

F.G. nr. 12, uke 25, 1985

siskets Gang

Halsa, ser vi at det er en stigning fra alternativ 3 til alternativ 4, mens alter- nativene 1, 2 og 3 er forholdsvis stabile.

Økonomi

I tabell 2 har modellen gitt en del resultater for flaten som helhet når det gjelder ekonomiske storrelser. I kolon- nen til venstre har vi de totale råstoff- inntekter i mill. kroner, vi ser dette varierer ndtså lite mellom de ulike alternativer. En viss nedgang kan vi se i alternativ 4, dette har sammenheng med at sesongen vil bli strukket ut og en får dermed en viss reduksjon i feltinntekt pA slutten av vinterloddese- songen og av sommerloddesesongen.

Ser vi på neste kolonne, ser vi en betraktelig nedgang i drivstoifutgiftene også her i mill. kroner, fra alternativ 1 nedover til alternativ 4. Neste kolonne gir de variable kostnader totalt sett, da også inkludert drivstoff i kobnnan for- an. Ser vi på kolonnen til hnyre, ser vi at dekningsbidraget stiger fra alternativ 1 (307 mill. kr.) oppover til alternativ 4 (350 mill. kr.). Det er jo dekningsbidra- get som viser det totale overskudd i flåten fer faste utgifter som renter og avdrag på lån er betalt. Vi får altså en ekning i dekningsbidraget på 44 mill.

kr., og dette tilsvarer ca. 14%.

Fabrikkenes skonomi

Modellen gir også resultatene for fab- rikkøkonomien med de samme regule- ringsalternativer. Dette er ikke satt opp i tabellen da utslagene naturlig nok ble nokså sma. Dette har sammenheng med at totalkvantumet jo er uendret mellom de ulike alternativer. og for fabrikkøkonomien betyr det jo lite om det er et stort fartøy som har levert 10.000 hl I forhold til to små som leverer 5.000 hl. Jeg kan jo i alle fall referere resultatene, ytterpunktene er da alternativ 1 som har et dekningsbi- drag pa 308,l mill. kr. fra alle fabrikke- ne samlet, mens alternativ 4 gir et dekningsbidrag på 309.6 mill. kr. Dette er et så lite utslag at det nesten ikke er verdt å legge særlig vekt på det.

Følgende konklusjon kan vi imidlertid trekke av dette: En nedleggelse av fabrikker virker direkte inn som utgift for fiskerne ved lenger føring av råstof- fet. En utelukkelse av fartøyer gir svært liten endring i fabrikkøkonomien.

Tendensene tydelige

Som

sagt skal en ta de konkrete tallene her med en god porsjon klype salt.

Resultatene er imidlertid

sd

klare at tendensen i de skulle holde selv om nye kostnadsdata fra Budsjettnemnda for 1984 kan endre utslagene noe.

Til slutt i dette innlegget skal jeg si noe om noen viktige prinsippspersmål som har vært fremme i debatten i siste årene når det gjelder regulering av ringnoffiskeriene. Ett spørsmål som har vært mye debattert, er spersmålet om å tillate å laste over konsesjonskapa- siteten på den enkelte tur. Ganske mange farby, anslagsvis halvparten, har mulighet til en viss %overlast= i forhold til den fastsatte konsesjonska- pasitet. Tidligere var det ikke tillatt å ha slik -overlast=, så i årene 1982-83 var det tillatt & laste over på til to siste turer,

mens det i 1984 ble tillatt å laste over på alle turer. Dette betyr at mange fartøyer har spart en tur i forhold til tidligere ordninger.

En har og& fått mer liberale tur- kvoteordninger i fiskerier som ikke er farbykvoteregulert. Dette gjelder f.eks.

nordsjmild. I år er det hMl ikke fastsatt turkvote. Alle slike endringer i kvote- nekler gir selvsagt ganske store forde- lingsvirkninger å kan være vanskelig å gjennomfere nettopp p.g.a. av dette.

Men selv om bAde organisasjonene og myndighetene har et ansvar og& for slike uheldige virkninger, vil det jo ofte være mulig å kompensere for slike fordelingsutvalg ved f.eks. å gi fortrinn for belastet del i flåten i andre fiskerier.

Et eksempel pA dette er flåtedeling i loddefiskeriene og makrelVsildefisket i NordsjmnlSkagerrak.

Kunngj~ring fra

- Garantikassen for fiskere (GFF)-

1. A-trygd kan ferst tilstås fra det tidspunkt saknaden blir sendt til GFF (poststemplets dato).

2. Telefonisk melding kan gis ved sykdom, forlis, havari (forskriftenes

5

2.1 a) og forlenget verkstedopphold (forskriftenes

g

2.1 d). Dato for den telefoniske melding legges til grunn for beregningspunktet, &fremt skjema sendes til GFF innen 14 dager.

3. Dersom ledighetsperioden varer ut over tidsrommet for innvilget a-trygd, må skjemaet om melding av fortsatt ledighet sendes til GFF innen 14 dager fra dette skjemaet5 dato.

I$ Praktikant - Fiskeoppdrett

Ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, Akvakulturstasjonene i Matre og Austevoll vert det ledig praktikantstilling i fiskeoppdrett fra 20.8. d.a. og eitt ar framover. praktikantstillinga er ei opplæringsstilling.

og ved sida av den praktiske opplæringa skal nok0 av arbeidstida nyttast til opplæring og rettleiing. Det ligg føre instruks for stillinga.

Stillinga er lønna etter staten sitt regulativ, Itr. 1, for tiden kr. 60.095,- pr.

år.

Nærare opplysningar om stillinga får ein av Akvakulturstasjonen Matre og Austevoll, telefon (05) 36 60 40 (Matre). (05) 38 03 42 (Austevoll).

Søknad mrk. 65/85 (Matre) eller 66/85 (Austevoll) vedlagt vitnemål og attestar, må sendast Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen, innan 3.7.85.

F.G. nr. 12. uke 25. 1985

423

Fiskets Gang

na

r' -..-.

^d-

dra side 420

denne næringa sitter på e t o f f og siyrer en industri som allerede er

-

^{og i}

framtida vil bli en enda viktigere sarnar- beidsparhier for oppdrettsnæringa.

Men han streket også under den ut- fordringen som ligger i den nye bi- teknologien for sildemjelnæringa.

I det siste fikk han sterk statte fra direktør Roald Våge i NFFR. Han mente at det nå er duket for kamp om det rktoff som sildemjølnæringa til nå har hatt råderetten over alene. Det er helt klart, L l g e Våge, at det er rhtoff fra havet som skal danne grunnlaget

1 markedet

Det blir meldt om et svært godt menhadenfiske, men for lave pri- ser på sildemjel til at produksjo- nen lenner seg. Problemene er b l i SA store at nedleggingsspa- kelset truer mange fabrikker.

b hardeste konkurrentene til sildemjelet er, her som andre ste- der, soya- og kjøttmjøl.

Lagrene av sildemjol er store, men det er solgt 12.000 tonn til E ~ Y pt-

I Peru fortsetter fiskerne å streike for kravet om hagere råva- repriser. Peru er for tiden ikke inne på markedet på grunn av streiken. De har også vært nødt til å be om utsettelse av flere leverin- ger, blant annet gjelder det en steirre leveranse til Sovjet som de har kontakt med.

Forbudet mot sardinfiske i Chile er nå opphevet. Dette får imidler- tid liten innflytelse på sildemjølpri- sene fordi sardiner bare utgjør 15% av råstoffet som går til silde- mjølproduksjon. Prisforlangende ligger i dag pa ca. US$ 2.55/2.60 fob.

I Danmark har det vært liten aktivitet på sildemjølmarkedet i det siste. Det er få avtaler som er sluttet den siste måneden og pri- sen ligger i dag på 380,- danske kroner fob.

Islendingene er bare villige til å selge deler av produksjonen sin fra oktober, men det er ingen interesse blant kjopeme for en slik betingelse.

for bioteknologien og han oppfordret næringa til å ta standpunkt til hvordan den vil takle de utfordringer som ligger her.

sats pa

S F !

Våge kom og& inn pA det faktum at industri som tidligere har vært fremmed for fiskeriene nå kj-r opp eksperter fra fiskeindustrien og holder på dem for å bygge opp en ekspertise. Derfor mente Våge det er viktig å styrke forsknings p4 næringas eget institutt, SSF, på området bioteknologi. Våge

regnet også med å få midler over statsbudsjettet til å styrke forskningen p& bioteknologi.

Våge kom og& inn på den nye (i Norge) produksjonsmåten som blir kalt surimi. Våge karakteriserte dette som den nye presskaka med funksjonelle egenskaper.

-

Men kanskje ligger det meste interessante i de 70% som ikke blir til surimi. Den =suppa= kan nem)ig brukes til dyrking av bakterier i biotek- nologien, sa Våge.

$9 Kari Østervold Toft

-Endringer for å bli mer fleksibel

Generalforsamlingen i Norsildmel ga styret i selskapet medhold i et forslag til vedtektsendring som vil gjøre organisasjonen mer flek- sibel.

Endringen fører til at represen- tantskapet n& kan bestemme at virksomheten skal omfatte fbrpro- dukter som framstilles i siidemje- lindustrien. Fdrproduktene skal være framstilt av enten sild, lodde,

tobis, makrell, øyepål, stavsiid, stremsild, kolmule, polartorsk, hestmakrell eller annet tilwar- ende råstoff. Råstoffet kan være innen- eller utenlandsk, vilkåret er at varen er framstiit i Norge eller ombord i norske farby.

I vedtektenes

g

1 ble det o g S gjort en mindre endring. Ordene olje- og melprodukter ble skiet ut med produkter.

-valg

Charles Rem0 ble gjenvalgt til ordferer for representantskapet i Norsildmel. Også varaordferer In- golf Megster ble gjenvalgt. Tor Øctervold og Knut M. Myklebust ble gjenvalgt som medlemmer i representantskapet, mens Jan Fjeldstad erstatter Jostein Sire- våg. Disse representerer lags- gruppa.

Fra produsentgruppa ble Bene- dicte Schilbred og Tinney Ras- mussen gjenvalgt. Per Sortehaug erstatter Harald Daviknes og Ha- rald Rokenes går inn i represen- tantskapet i steden for Rasmus Gundersen.

Jan Abelsen går inn i 1 år som 1. varamann fra produsentgruppa Lodve Gjendemsjø erstatter Bjørgvin Ervik som 2. varamann for lagsgruppa.

Per Fochsen og Harald Simes ble gjenvalgt som formann og nestformann i Norsildmels styre.

Kåre Ankjær Jensen ble gjenvalgt som styremedlem og Tor Giæver og Inge Halstensen fortsetter som varamenn.

-*- ^{lån og &yve -}

Simonsens Rakeri, Haugesund

Godkjenningen for anlegget Si- monsens Røkeri er trukket tilbake og anlegget er straet i Fiskeridi- rektørens register over godkjent fisketilvirkningsanlegg.

Razin Gunvaldsen 81 Sann, Stavanger

Godkjenningen for anlegget Razin Gunvaldsen 8 Sønn er trukket tilbake og anlegget er strøket i Fiskeridirektørens register over godkjente fisketilvirkningsanlegg under røyking.

AIS Aalesundfisk, Ålesund

Godkjenningen for anlegget M- 311 v1 Per Mjelva AIS er trukket tilbake og anlegget strøket i Fiske- ridirekterens register over god- kjente fisketilvirkningsanlegg.

424

F.G. nr. 12. uke 25, 1985

gishets Gang

Nytt fra Reguleringsradet

Reguleringsrådet for fiskeriene gikk pA møte i Bergen 11.6.1985 inn for en flåtedeling av ringnotfiåten i andre halv& i 1985 på samme måte som i tjor. Etter som det ikke foreligger noen -sildeavtalen med EF for 1985 tilrår Reguleringsrådet at det lages en mind- re flAtepakke med færre farbyer enn i fjor for å fiske ringmfflåtens andel av Nordsjmakrell, Skagerraksild og sild vest av ^4" vest.

Ved flåtedelingen i 1984 deitok 25 farbyer i aNordsj0paken.. Regule- ringsrådet anbefaler at det i år h r være rom for 15-20 fartøy i en slik ordning. Dette antallet er blant annet avhengig av hvor mye Skagerraksild en forventer at ringnofflåten vil kunne ta.

Totalutbyttet for en -Nordsjøpakke.

g

^{kan da forventes å bli 10.500 t a n}

Nordsjmakrell, 5.400 tonn sild vest av

4" vest og 6.OCKb11.000 tonn Skager-

raksild.

Sommerlodde i Barentshavet og ved Jan Mayen

Reguleringsrådet foreslår at det o& i

rentshavet ble foreslått satt til 20.

september. Mussa

Dersom den norske loddekvoten ved Mussafiske nord for 62" n.br. ble og&

Jan Mayen blir betydelig mindre enn drdtet under møtet i Bergen. Regule- antatt, anbefaler Reguleringsrådet Fis- ringsrådet vil imidlertid ikke ta noe keridirektøren å vurdere alternative re- standpunkt i denne saken på det nA- guleringer med Norges Fiskarlag. værende tidspunkt. SpersmLilet om mussafiske nord for 62" n.br. må ses i sammenheng med den 8vnge reguler- Sild i Skagerak

Reguleringsrådet dreftet videre regu- lering av Skagerraksild. Rådet anbefa- ler at det i 1985 legges opp til et fritt kysffiske etter Skagerraksild av en total kvote pA 17.000 tonn. Til ringnotfarby i gruppen 70-90 fot ble det foreslått fastsatt en kvote pA 2.000 tonn. Ring- notfarby over 90 fot kan få en turkvote p& 1 .l00 hl, mens ringnotfarby wer 90 fot får 800 hl i iurkvotei ^{- -}

Makrell i Nordsjmn

ing av mrskvårgytende sild, h e ~ n d e r innblanding av smkild i andre fiske- rier.

Når det gjelder mussafisket =r for

62" n.br. foreslår ReguleringsrAdet at

det gis tillatelse til å fiske 200.000 skjepper mussa. 1 1984 valgte en å se mussafisket som en supplering til bri- slingfiskerne og adgangen til mussafis- ke ble forbeholdt fiskerne med brisling- konsesjon. Reguleringsrådet g& inn

for et tiisvarende opplegg i år. _{- - - -} Flertallet i Reguleringsr5det anbefa-

ler videre at forbudet mot fiske etter tobis i Nordsjaen utvides til å gjelde fra 1 . auaust 1985. Et mindretall i Rådet

1985

blir- gjennomført regulering av farlqkvoter for henholdsvis Jan May- en og Barentshavet, og at fordelings- mkkelen blir den samme som i 1984.

Totalkvoten i Barentshavet i 1985 er 322.000 tonn.

I utgangspunktet var Reguleringsrå- det enig

om

åpning for en viss overfø- ringsadgang for kvoter mellom Jan Mayen og Barentshavet. Dette vil imid- lertid bli nærmere fastsatt i samråd med Norges Fiskarlag etter at den norske kvoten ved Jan Mayen blir endelig fastsatt. Endelig fastsettelse av den norske kvoten ved Jan Mayen blir

Og& i 1985 legges det opp til farby- mente imidlertid at regulering av tobis kvoter for ringnotfaftray pA 7&W fot og burde gjennomføres ved bruk av mins- for den konsesjonspliktige del av ring- temål.

nofflåten som deltar i aNordsj0pak-

tatt under forhandlingene mellom Nor- ge, Island og Grønland i siste uke av juni.

FlAten gis anledning til å nyiie full lastekapasitet både ved Jan Mayen og i Barentshavet. Skjæringsdatoen for fisket ved Jan Mayen ble på møtet i Bergen foreslått fastsatt til 15. august, mens sommerloddefisket ved Jan Mayen ble foreslått åpnet 20. juli.

Apningstidspunktet for sornmeriodde- fisket i Barentshavet ble satt til 1.

september, som er tidligst mulige start- dato ifelge avtalen med Sovjet. Siste startdato for sommerioddefisket i Ba-

ken., samt at fisket reguleres med turkvoter.

Reguleringsrådet anbefaler at turkvoten for de konsesjonspliktige ringnotfarbyene fastsettes med 110 tonn. Ringnotfartiay p& 7&90 fot ble anbefalt tildelt en kvote p& 2.500 tonn og en turkvote på 75 tonn. For farby under 70 fot fastsatte Rådet en turkvo- te på 40 tonn.

Reguleringsrådet gikk forøvrig inn for at ringnotfartøy på 70-90 fot kan be- gynne fisket etter makrell i Nordsjmn den 21. juli og de konsesjonspliktige fartrayene den 15. august 1985.

Sild vest av 4" vest

Kvoten av sild vest av 4" vest er redusert fra 6.400 tonn til 5.400 tonn fra 1984 til 1985. Fisket etter årets kvote, som er forbeholdt fart@y i -Nord- sjepakkken., anbefales regulert med turkvoter pb 1 .O00 hl

+

10% av tillatt lastekapasitet, men dog minimum 1.400 hl. Fisket etter sild vest av 4"

vest, som i prinsippet skai være kon- sumfiske, foreslås åpnet & tidlig som praktisk mulig.

Sverre Hjorteland, Skiftun

Anlegget R-97 har endret produk- sjonsformene slik at 07. saltfisktil- virkning er slettet i registeret. An- legget blir således stbende i Fis- keridirektclrens register over god- kjente fisketilvirkningsantegg under produksjonsforrnen 01, ferskfiskpakking.

Sirevåg Ornsetnings- lag, Sirevåg

Anlegget R-130 har endret pro- duksjonsformene slik at 07 salt- fisktilvirking er slettet i registeret.

Anlegget blir saledes stående i Fiskeridirektarens register over godkjente fisketilvirkingsanlegg under produksjonsformene 01 ferskfiskpakking og 10 reke- mottak.

F.G. nr. 12, uke 25, 1985

425

gishets Gang

Nybygg, kj0p og salg av fiskefartøyer over 25 brt.

av Thor B. Melhus

Februar 198Srnai 1985

Nybygg:

Februar 1985:

T- -K aDUN0Ym

2029 m, 92 brt, tre, LNTI. 390 bhk Mer- cedes Benz motor. Byggenr. 155 ved Forra Skipsindustri NS, Forra i Ofoten.

Ferdigbygd etter verftets oppher ved Tromsøverftet AIS, Tromsø for Sig- mund Dilefsen, Stakkvik/Tromsø.

April 1985:

ST-50-0 UPETER HEPS0.

48,43 m, 499 brt, LKWE, 1100 bhk MaK motor, Bygd 4.1967 ved Skaalurens Skipsbyggeri, Rosendal (210) som

=BORGØYGUTT= for Brdrene 0ste- bøvik PIR. (Egil Østebavik), Muslands- vAglHaugesund. Forlenget 1969. +lgt 1979 til Rolf Salen PIR. LangevAglAle- sund og omdopt -FISKESKJER-.

Solgt 12.1975 til Peter Hepsø NS, April 1985: Sandviksbergeflrondheim og omdept

F - 9 4

aMehamnfiskm =PETER HEPSØ= i 5.1 976. Forlenget 17.80 m, 49 brt, stll, LNUD, 408 bhk 1981. Solgt 1985 til Ecuador.

Caterpillar motor. Byggenr. 23 ved

Mo-

en Slip & Mek. Verksted Als, Kolvereid

Mai l 985:

for Johnny Hansen, MehamnNarde. H-S aKROSSFJORD*

3920 m. 480 brt. sal, LNCV, 1800 bhk Mai 1985: Alpha motor. Bygd 8.1 980 ved Th. Hel- N-250-ME «Einar Erlend* lestav Skipsbv~neri, Ldallstrand (101) 25,60 m, 192 brt, stli, LNYZ, 600 bhk som--RADIANTSTAR= for Alex. Wise- Caterpillar motor. Byggenr. 40 ved Sol-

strand Slip & BAtbyggeri NS. Tomre- fjorden for Johan Meløysund, Grenøyl

Bode.

SF-23-A «Campellam

20,OO m. 85 brt, stal, JWLD, 450 bhk Niscan motor. Byggenr. 60 ved Sletta BAtbyggen Als, Mjosundet for PIR Arne Fedøy, Bulandet.Flor0.

Solgt til utlandet:

Februar 1985:

M-16-G aVigratr3l*

som i forrige oversikt ble anfw som

man, Gardenstown, Skottland. Solgt 3.1 984 til PIR Krossfjord (Knut W. Ham- re), SteinslandJBergen og omdept til

*KROSSFJORDn. Solgt 1985 til Skott- land igjen. Ringnotsnurper.

Salg innenlands:

Januar 1985:

T-42-S USKARSOL*

19,23 m, 45 brt, tre, JWUD, 365 bhk GM motor. Bygd 1974 ved Sletta BAtbygge- n, Mjosundet (38) som -MYREVER- ING. for Jan Ame Olsen og Ivar Reinholdtsen, Myre i Vesterålen. Solgt 8.1 978 til Birger Bentsen, Husøy i Senja og omdept uBENGT-HUGOP. Solgt 3.1980 til Rolf Pedersen. Laukvikska- retrrromsø og omdept USKARSOL..

.

Overtatt 4.1980 av N S Skarsbruket, LaukvikskaretTTromsø. Solgt 1985 til N S Skarsol, Laukviksskaret.

.PctcrHcpse.

426

F.G. nr. 12, uke 25, 1985

Februar 1985:

T-59-L uVIUAGUlTEN*

1722 m, 27 brt, tre, LM 3904,300 bhk Cummins motor fra 1975. Bygd 1968 ved 0. Olsen Båtbyggeri, Bakkeby i Nordreisa for Sigvarth W i , Skjervey.

Solgt 3.1978 til Arild Johansen. Nord LenangeciTTromsta. Solgt 1985 til PIR Dagfinn og Ørnulf Grønvold, Birtavarre1 Tromsta og registrert pA T-50-KD.

26.13 m, 86 brt, tre, LEWN, 325 bhk Caterpillar motor fra 1964. Bygd 1949 ved Skaaiurens Skipsbyggeri, Rosen- dal for SIL Hordafisk, Bergen, for føring av levende fisk. Solgt 1985 til N S MO- WI, Bergen og omdøpt 3.1985 til -SOLEA-.

T-530-T «LØVENG»

21 ^$4 m, 49 brt, tre, LIZP, 270 bhkVolvo Penta motor fra 1 971. Bygd 1 935 i SaR- dal for Ingolf Godtliebsen, Rosfjord.

Solgt 1935 til Berteus Berteussen, Ssr- reisa. Forlenget 1951. Solgt 1963 til Evald Hansen, Kaldfjord, Kval0ysletta/

Troms. Overtatt 1985 av PIR biveng (Heman Hansen), Kaldfjord, Eikjosenfiromcø.

34,87 m, 187 brt, stål, LCLC, 625 bhk Wichmann motor. Bygd 1963 ved Bol- sanes Verit, Molde som

-

ROBERT SE- NIOR= for Bjarne Bendixen, Gibostadl Tromsta. Forlenget 1965. Solgt 1978 til PIR Selnes og Nordnya Fiskeindustri, omdøpt -KUPPSTEIN=. Solgt 2.1 982 til PIR Svein Ame Landro, Egersundl Tromw. Solgt 1985 til PIR Klippstein (Karsten Lsnning), BømldHaugesund og registrert som H-64-6.

Mars 1985:

T-75-BK «TONEFJELL*

20,40 m, 48 brt, tre, LNGI, 425 bhk Ca- terpillar motor. Bygd 1949 av Georg Eide & Sønner, Høylandsbygd, som -NIPEN- for Lars Nioen PIR. Tælavåd

N-1SF «BAMSENæ

19,20 m, 46 brt, tre, LFNS. 210 bhk Normo motor fra 1964. Bygd 1907 i Sverige. Ombygd 191 3 og 191 8.1920 eid av Toralf Skog m-fl., KalviWBocl8.

Overtatt 1924 av Torali Skog alene.

Overtatt 1968 av Tor Skog PIR, KalviW B&. Solgt 1985 til Jan Kåre Magnus- sen, NordfoldlBodø og omdtiipt -MAG- NUSSEN SENIOR=.

N-57-W « LOFOTGUT*

16.40 m, 24 brt, tre, WOP. 210 bhk Volvo Penta motor fra 1971. Bygd 1937 ved Iver Hagens Båtbyggeri, Hjelset.

som -STORFJORD- for Hans E. Pet- tersen PIR, Sandøra, Stubbeng i Stor- fjord. Solgt 1 1 .l 961 til H a o n og Johs.

Pettersen, Stubbeng. Solgt 1 .l972 til Hans Jensen, Strandslett, og orndøpt uTJØNNDAL-. Omdept 1978. Solgt 1978 til Terje Grønbedi. Bergfjord i 60- stadlSvolvær og omdept

-

^LOFOT-

GUT-. Solgt 1985 til Ballstad Slip &

Mek. Verksted (Jan Harald Wangsvik), BallstadlSvolvær.

25,05 m, 129 brt, stil, LGHI, 565 bhk Caterpillar motor. Bygd 1 .l 978 ved Aas Skipsbyggeri NS, Vestnes (105). skro- get bygd ved N S Båtbygg, Raudeberg som -SULAHOLM= for Jens Adoifsen, Sula i FosnalTrondheim. Solgt 8.1 981 til Terje Bonde, Rørvik/Trondheim og omdøpt -TRØNDERTRALs.

Solgt 1985 til PIR AMd Moe og Arnulf O. Amundsen, (Arvid Moe), Havey- sund/Trondheim. Omdøpt 4.1 985 til uWELMS0Y

-.

M-52-H0 «NERUND VIKING*

37,37 m, 236 bri, stål, JWLW, 780 bhk Nonno motor fra 1966. Bygd 1957 ved Skaalurens Skipsbyggefl, Rosendal (1 90) som -DØSCHERHOLMEN= for Gullbrand Olsen, Døscherholmen.

Overtatt 1974 av PIR Dascherholmen, (Gullbrand Olsen), Døccherholmenl krgen. Solgt 1977. til Rolf Broholm, Dolmøv/Trondheim. Solgt 12.1 979 til PIR B~adrene Einar, Ame og H e o n Nerland (Einar Nerland), LeinqIAle- sund og omdøptuNERLAND VIKING..

Solat 1985 til PIR Paul Christensen,

grs sund

og omdøpt 4ARANDI. i 4.1985. Registrert som R-55-ES.

M-161-S0 «HARTO.

40,87 m, 298 brt, LHVM, 900 bhk Wchmann motor fra 1969. Bygd 1955 ved N.V. Scheepsbouwwerft De Dage- raad, Woubdgge som -EMMA WIL- HELMINA- for N.V. Viss. Maats. Rijn- stroom, Katwijk aliee, Nederland p&

247 brt. Solgt 1962 til N.V. Verre

- p- -

Bergen. Solgt 5.1 9 4 til Karl Krota m.<, MelayværIHarstad og omdøpt <<TONE- FJELL-. I perioder i Gsasjer- og gods- fart mellom Meløyvær og Harstad for Troms Fylkes ~am~skibsselskap. Solgt 1985 til Martin Tore Sivertsen, Myre/

Harstad og omregistrert til N-75-0.

T-330-T «HAGBART KREMER*

46.53 m, 299 brt, stål, LNIF, 1500 bhk Mak motor. Bvad - - - 3.1 974 ved N S Stor- viks Mek. ~e%&, Kristiansund N (60) for Hagb. Kræmer Als, Tromsø. Solgt 1985 til KIS Møretrål Als (Steinar Otter- M-50-H.

lei). ~jørtoftl~iesund og registrert som

*-- (Foio: Bjem Atle Krom Johamm)

F.G. nr. 12. uke 25. 1985

427

Visserij Maats. (J.J. van der Toom), Schevmingen, Nederiand og omdrapt aCLARA*. Sdgt 1966 til PIR Harto (Harald Bergtun), Sandey/Molde. Om- bygd 1983. Havarerte etter brann hm- ten 1984 utenfor Egersund og ble slept inn til Eigerery Slipp & Mek. Verksted for inspeksjon. Kondemnert og vraket solgt av assurandmene vlstorebrand til PIR Svein Ame Landro, Egersund for reparasjon og gjenoppbygging.

4.1985 til =EGER SENIOR=.

M-15-VN USARAH JANEm 16.85 m, 49 brt, &Al, LIJE, 328 bhk Vohm Penta motor. Bygd 1981 ved Longva mek. Verksted som &ARAH JANE W... for Scanland Lid (Bill Wotth), Penzance, Comwail. P.g.a manglende betaling overtatt av AIS Kreditt-Finans (Bergen Bank), Bergen 9.1982 og omdøpt WSNEGRI~. Solgt 8.1983 til PIR Vedvik (Terje Vedvik), AheirnlAlesund og omdept USARAH JANE= forlenget 1984 med 3,5 m.

Sdgt 1985 til N S Sarah Jane, Eidsa Alesund ved Sanday Regnskapskon- tor, Larsnes.

H-8-0 (<HJELTEFJORD In 20.84 m, 42 brt, tre, LLDA, 40 bhk Wchmann motor fra 1944. Bygd 191 8 i Ww, i Hardanger for ukjent eier. 1944 tor)enget for Ole O. Foldnes, Qell.

Sleliet som iiskefartw 1964. Overtatt

H-28-S *ELO*

18,90 m, 49 brt, tre, LFET, 345 bhk Caliesen motor fra 1969. 1960 ved Peder Sveges Wtbyggeri, Flekke- fprd for Kristian Mortensen, Glesvær1 Bergen. Solgt 1985 til P/R Sagnejenta (Oddvin Pettersen), S@gne/Kristian-

sand

og ornchapt aS0GNWENTAn og registrert som VA4S.

April 1985:

N-35W uGRUNNB0ENm 15.76 m, 25 bri, LM5652, 275 bhk Caterpillar motor. Bygd 1975 ved Slet- ta EWyggeri, Mjosundet (42) for Oluf Nilsen PIR, BalIstadlSwhrær. Overtatt 1985 av Harald Nilsen, Ballstadl Svdvær.

M-1 W-H (<EKVATOR.

32,38 m, 174 brt, stal, J W M , 510 bhk Alpha motor. Bygd 1968 ved Vaagland B-ggeri NS, Vagland (75)

m

-VALANES= for Øyvind Nilsen m.fl., VanrwyTTromse, senere flyttet til Tromsdalen. Sdgt 1975 til Oddvar B.

Farstad PIR. Kjerstadikund og om- dapt aEKVATORm. Overtatt 1976 av PIR Ekvator (Kjell B. Farstad). Kjer- stadlhund. Ombygd 1982. Solgt 1985 til PIR Kjell Gunnar Alnes, Alnes- g a r d l h u n d og omdPyrt til -KNUT SENIORrn og registrert

cimi

M-106-G.

AiversundlBergen. Overtatt 1981 av PIR Nesefjord (Olav Pdlen), Aker- sund/Bergen. Igjen 1985 overtatt av Olav Pollen alene.

Mai 1985:

F-12-BD #SVEIN FRODE*

19.99 m, 49 brt, dl. LHFF, 470 bhk Cummins motor. Bygd 1978 ved Erling Johansen Mek. Verksted, Øysand, ut- rustet ved kai i Trondheim. for PIR Sgurd og Johnny MAS (Sigurd b

k&), Wtsfiord/Varde. Solgt 1985 til

Ake Siertsen, Laukviklvarde og regi- strert som N-124.

T+LK uJAN-YNGVEn

22,25 m, 70 brt, tre, LAGO, 470 bhk Cummins motor fra 1979. Bygd 1960 i Rognan for Anton Riise, Gamvik. Solgt 6.1966 til Torvaki Torgersen PIR. Hu- say i S e n j a l T m . Solgt 1985 til PIR - JanYngve ( B j d J . R e d s r s e n ) S e L

sayvWTroms~ og omregistrert til N-

469-R. ^I

t

N-1 i i - V ULAUKVIKVIERING*

18,ll m. 35 brt, tre, L W , 300 bhk GM fra 1979. Bygd 1955 ved H. Stensen &

Ssnners Wtbyggeri, Hemnesberget som aB0VÆRINGEN- for Per Hansen PIR, Utskor, Bnr i Vestdlen. Overtatt 12.1 966 av Per Hansen aiene. Sdgt 7.1 970 til Ame & Harald Sivertsen PIR.

LaukviWSortland og omdrapt

c;:.:

196? av Bernhard O. Foldnes. Foldnes

i Fjell. Solgt 1971 til Johannes Lie m.fl., H-10-L aNESEFJORDn

S8le Neset i OdBergen og gjeninnferi 32.55 m, 238 brt.

stail,

WBT, 1125 bhk som fiskefartey. Solgt 1985 til Harald Caterpillar motor. Bygd 5.1 980 ved Kvam. 0- for bruk som lyst- Hans 8 Einar Nordtveit Skipsbyggen,

w :

Nordtveitgrend (72) for Olav Pollen, ~N6nuid Vikings (MO. hor B. uehus)

428

^{F.G. nr.} 12. uke 25, 1985

i

keisen Tassaen, FleslandlBergen. For- leiiriet 1946. Solut 1946 til Erling K.

so en,

~ognaklsv&g. Solgt 1966 til Daaiinn Dumben. S d m å a . Sola 19% til PIR Jufo

on-~oald

^kmnesj,

Bergen og utgikk som fiskefarby. Solgt 9.1979 til Osvald A.N. Niisen, Hauge- sund og ornwt -KONAR-OSITA~.

Flyttet 1984 til Espevær. Omdrapt 5.1 984 til uSOLHORN~. Flyttet 1985 til Bergsfjord i Finnmark og fartnryet innre- gistrert som F-127-L.

rnLAUKVIKVÆRINGn. Solgt 1985 til R41 -TV aSJANNØY*

Roy Arvid Lax&, SørvågenlSortland og 62,70 m. 999 brt, sta, JXNS, 1925 bhk

I registrert som N-99-MS. Wichrnann motor. Bygd 6.1975 ved Sandnessjmn Slip 8 Mek. Verksted, N-43-TN aSPANNHOLM*

15,82 m, 33 brt, tre, LCVF, 210 bhk V o h Penta motor fra 1983. Bygd 1953 p& Lista for Lars Lund, Vedavå- gen. Solgt 1961 til Terres Karlsen jr.

PIR, VedavAgen. Overtatt 3.1963 av T m s Karlsen. Solgl 6.1967 til Her-

Sandnessjeen (31) for WS Skips-NS Sjannøy.& Co. (Oskar Games), UI- steinviWAlesund. Solgt 2.1980 til PIR Brradrene Øctebevik (Egil Østebwik), MuslandsvåglHaugesund. Forlenget 1984. Overtatt 1985 av Egil Østebravik, Muslandsvåg/Haugesund.

rod Leonhardsen. Melnarodden. Solgt

- Gjeninnfart som fiske-

4.1973 til Knut Strand, Hombomes i

Brennøy. Solgt 9.1975 til Sverre

he- ^fartmry:

røy, StavsenglSvolvær. Solgt 1984 til Mai 1985:

PIR Spannholm (Geir Bjemvik), Træ- *SOLHORN*

nal~volvær. overtatt 5.1985 av Geir 17,60 m, 41 brt, tre, LHBI, 240 bhk

Bjemvik alene. Scania motor fra 1968. Bygd 191 7 i

Lyngør som uRADIOW for Anders Mik-

R-&K (HVALERBUEN»

Navneendring

Mars 1985:

F-75-V (STURE-GØRAN*

24,51 m, 114 brt, stal. LHIW. bygd 1978. Willy Nyvoll Fiskebåtreden NS, Varda, omdept -EVEN

ANDREW.

N-2-V

USIREVAGSBUEN»

24.50

PIR Astrup m, 91 Johan brt, tre, (Torbjern LNTS, bygd Skarheim) 1970.

7

KabehrAgIEgersund, omdept -ASTRUP JOHAN..

.

SF-97-B *SKOGHOLMn ^{I '}

20,87 m, 49 brt, stål, UMP, bygd 1962.

-

PIR Atle Fedøy, BulandetiFlore, om- I -t -VESTERVON...

H-310-B «VIKØYSUND*

30,66 m, 168 brt, st&l, LMPP, bygd 1967-76. PIR Bsmlingen (Svein Atle Lsnning), B8mldHaugesund. omdøpt

=TRYGVASJONI.

Solgt 5.1983 til PIR Hvalerbuen (Emil Sevland), Skudeneshavn. Solgt 1985 til PIR Jan P. Pettersen og Gustav Jakobsen (Jan P. Pettersen), Flek- kerey/Skudeneshavn.

-Mongstad* m o : Lars ~ e ~ g e lsdaM)

F.G. nr. 12. uke 25, 1985

429

gishets Gang

April 1985:

N-300-v #VALHOLMEN*

20.73 m, 48 brt, tre, LLBY, bygd 1944-82. Hamy Lysvold, Henning- sværNarde, omdapt =ANNARSON..

MAI 1985:

H-19-A *HOLMEFJORD#

20,51 m, 44 brt, tre, LMFI. bygd 1955.

PIR Frode Saltskar, KleppestalBergen.

undept til =JOHN-FRODE..

Kondemnert:

Mars 1985:

F-44-H UVAAGLAND*

18,87 m, 44 brt, tre, LMBV, 285 bhk Cummins motor fra 1974. Bygd 1946 ved Vaagland BAtbyggefl AIL, VAg- land, (35) for Alfred Svendsen, Never- fjord. Solgt 3.1969 til Henry Mikalsen, Ryggefjord. Solgt 3.1978 til Tor Nilsen, Hammerfest. Kondemnert og stmket av Skipsmatrikkelen 4.3.1 985.

M-31 2-A «REFORM#

29,80rn:@.l;l3Q-b~ tre, UET;ulO bhk- Wchmann motor fra 1952. Bygd 1936 ved Bolsenes Verft, Molde, for M/S Reform AIS (S. Krabbe Knudsen), Ale- sund. Forlenget 1939. Overtatt 1939 av Arthur Sulebakk, Alesund. Solgt 1973 til Oscar tarsen Als, Alesund. Kon- demnert etter havariskader utenfor Stad i mars 1974. Streket i Skipsmat- rikkelen som kondemnert 18.3.1985.

SF-76-V #GRANTON*

32.21 m, 203 brt, stal, LLUG, 600 bhk Alpha motor fra 1971. _Bygd 12.1954 ved Ankerlekken Slipper & Mek. Verks-

ted, Flom (5) som uKINGS BAYn for Petter K. Sævik & Sanner. Leinøy1 Ålesund. Solgt 1966 til Harold Sævik PIR, ~osnavAglAlesund og omdept

=KINGS CROSS.. Solgt 1974 til Jenny Migaard (Lars J. Midtgaard), Maløy og omdept -GRANTON.. Kondemnert 1983. Streket i Skipsmatrikkelen 18.3.1985.

H-1SFE

UMASHOLMB

18,66 m, 43 brt, tre, JWNJ, 245 bhk Caterpillar motor fra 1967. Bygd 1957 ved Lars Tveits Mtbyggeri, Sunde i Sunnhordland for PIR Mhholm (Mikal Husa). FedjdBergen. Kondemnert 1984. Streket av Skipsmatrikkelen 25.3.1985.

April 1985:

F-44-S *KOMAGFJORD#

17,47 m, 32 brt, tre, LGOH, 270 bhk Volvo motor fra 1971. Bygd 1923 i Rognan for Ragnvald Andersen mfl., Komagfjord. Overtatt 1929 av Bertrand Andersen m.fl., Komagfjord. Overtatt 4938 av-Rdf-AndeFsen-m.fl*smag-

.fjord. Sdgt 5.1959 til Kristian Mikalsen, RypefjordHammerfest. Komdemnert og streket av Skipsmatrikkelen 23.4.1985.

T-1 6-H «JAN-ROAR#

1884 _m, 41 brt, tre, LMLN, 225 _bhk Volvo Penta motor fra 1969. Bygd 1936 på Sortland for ukjent reder. Solgt 195? til Kgre RBsnes, Andenes og omdept =JAN-ROARI.. Solgt 197? til Jan Kristian

Olsen,

Andenes. Overtatt 1977 av Statens Fiskarbank avd. Bo- de. Solgt 1977 til Jan Markussen,

Harstad. Solgt 1 .l980 til Ingvald Mar- kussen, Harstad. Kondemnert og str*

ket av Skipsmatrikkelen 23.4.1985.

N-1 13-L «HILDOR*

27,73 _m, 101 _{brt, tre, LIHV.} 325 _bhk Caterpillar motor fra 1966. _Bygd 1874 som seilgaleas av Sjur Sjursen, Kinsar- vik i Hardanger for E.H. Kongshavn &

Ame Lothe. Haugesund (33 komm.les- ter). Solgt 1891 til Joh. Torsteinsen Østebe, Stavanger. Solgt 1895 til J. Jo- nassen ml., Stavanger. Solgt 1906 til Jacob B j m e m.fl., Stavanger. Solgt 1908 til P. Christensen, Fauske/Bode.

Solgt 1912 til P. Scheldenip. Bodid Bade. Solgt 1934 til Oscar Hansen, Tonnes pa HelgelandBode og ombygd 1935 _til motorskip. Overtatt 1952 _av Thorleif Hansen PIR. TonnesiEkKie.

Overtatt 196? _{av Karl} Hansen. Tonnes1 Bade. Overtatt 196? av Dag Hansen PIR, Tonnes/Bode. Utgikk som fiske- farby 1983. Kondemnert og streket av Skipsmatrikkelen 30.4. 1985.

N-38-LF- *WERNER*-

27.76 m. 85 brt. tre. LKSW. 4 b bhkmm Henschel motor fra 1965. Bygd 1942 på Vestnes for Ame Hansen Moen, Storsteinnesfiromce. Forlenyet 1950.

Havarerte i 1964. Kondemnert. Vraket solgt 1964 til Elias Ledang Abelvær1 Namsos og reparert i Abelvær. Solgt 1966 til Hans tie PIR, HellesviklSand- nessjøen. Kondemnert og streket av Skipsmatrikkeien 29.4.1 985.

N-249-ME «VIKAFJORD*

19.75 m, 39 brt, tre. LKYX, 100 bhk Brunvoll motor fra 1952. Bygd 1933 på Vestnes for Olaf Refsnes PIR, Revs- nes i Stokksund. Forlenget 1952. Over- tatt 5.1965 av Ivar Refsnes, Revsnes.

Solgt 6.1973 til Olaf Edm. Olsen PIR, MeleylTrondheim. Kondemnert og streket av Skipsmatrikkelen 24.4.

1985.

w

-S

Y

-

^{H-60-FE 4ONGSTADu}

y

1 ^{23.21 m, 69} brt, tre, WFG, 365 bhk Caterpillar motor fra 1967. _Bygd 1950 ved Hans & Einar Nordtveit Skipsbyg- gen, Nordtveitgrend for PIR Mongstad (Olai Mongstad), FedjeIBergen. Kon- demnert 1984 og senket i Osterfjorden 26.1 0.1 984. Stmket av Skipsmatrikke- len som kondemnert fest 9.4. 1985.

430

F.G. nr. 12, uke 25. 1985

gishets Gang

Mai 1985:

N-1 14-F aARN0YBUENn

17.52 _m, 28 brt. tre, LDTF, 300 bhk GM inot~~fra-~979:&IrSd1945 pkBreins- nes som -NESSODD* for Magnus Nilsen. Hjellnes, M k i Ullsijord. Solgt 10.1953 til Erling og Anskar Daivik, Samuelsberg og orndnipt .OLE DAL- VIK*. Solgt 2.1 959 til Alfred

Ottesen

og Haivar Pettersen, Arviksand. og om- d0pt 1.1960 til aARNØYBUEN*. Solgt 1.1972 til Roar Nygård, Fredvang.

Kondemnert og strøket av Skipsmatrik- k* 23.5.1985.

N-108-R *GREI In

17.74 m, 35 brt, tre, LKAQ, 180 bhk Volvo Penta fra 1968. Bygd 1916 _for Isak J. Refvik PIR, Måisy. Overtatt 1948 av Anton Lien, Målsy. Overtatt 1965 av Moldwn Canning Co., Måløy.

Solgt 1968 til Ame Selvberg, Målray.

Solgt 1970 til Kare Berstad, FiskAbygd.

Solgt 1972 til PIR Jan Andor Wåge, Ofstadsjaen i Vikna. Solgt 6.1978 til Bjørnar Sjavik, Jektevik på Helgeland.

Kondemnert og streket av Skipsmatrik- kelen 29.5. 1985.

N-93-SF «RØSVIK»

20,61 _m, 43 brt, tre, LKFO, 270 _bhk Volvo Penta motor fra 1971. _Bygd 1939 av Johan Drage, Rognan for Jakob Norman, Røsvik i SaltenlBodø.

Solgt 12.1968 til Samuel Zakariassen, KvarvBodø. Kondemnert og strøket av Skipsmatrikkelen 10.5.1 985.

H-1 36-B *HAVILAI>

22.34 m, 4 8 brt. tre, LNBU, 120 bhk Wichrnann motor. Bygd 1948 _{på Valen}

i Sunnhordland for Helge Staveland PIR, Bremnes. Solgt 1951 til Einar Kvemevik PIR, B a m n d i Seije.

-Overtatt-1959 av-arne -Hammersvik- PIR, VågsvAg. Overtatt 12.1971 av Einar Kvemevik. Flatraket. Solgt 5.1972 til Einar Edvardsen PIR. Bmld Miby. Kondemnert og &&et av Skipsmatrikkelen 8.5.1985. Senket p&

Bjmijorden 23.4.1985.

H-SS-ØN *VOKAL»

21,64 m, 49 brt. tre. LHAF, 210 bhk N o m motor fra 1962. Bygd 1930 i Wve. Hardanger som -POK!iL- for Hans O. Søvik PIR, LeineylAlesund.

Forlenget 1939 og 1951. Solgt 9.1964 til Bjame Dale PIR, Blomvåg, og m- dapt 4.1965 til .VOKAL-. Kondemnert og strøket i Skipsmatrikkelen 24.5.

1985. Senket i Ostertjorden 15.4.

R-60-4 =KONGSNES»

20,34 m, 44 brt, tre, LKGN, 120 _bhk Wichmann motor. Bygd 1949 i Ølve for Georg Olsen PIR, KvalavåglKopervik.

Solgt 5.1967 til Rasmus Ellingsen PIR, UtsiraIKomrvik. Kondemnert

w

stre-

1929 m, 35 brt,

L,

^{WZR, 270 bhk}

Scania motor fra 197i. Bygd 1917 pA Hjelset i Romsdal som aVON* for Hans P. Runde PIR, ~ u n d d h u n d . Forlenget 1923. Overtatt 1935 av Pet- ter J. Runde PIR, ~unde/kesund.

Solgt 1.1937 til Arthur K. Sævik PIR,

~itwylandetlhsund, omdept til -VON 6 s . Forlenget 1938. Orndapt 1949 til -FRED0Ym. Ombygd 1957.

Solgt 6.1966 til Åge hensen PIR.

VedavAgen. Solgt 12.1 971 til Kjell Øra PIR, Larkollen.

Solgt

8.1972 _{til Helge} Andersen PIR, GressviklFredrikstad.

Kondemnert 1984. Straket av Skips- matrikkelen 9.5. 1985.

Ommålinger

Mars 1985:

I - W . m H L ) R U 0 R N k

27,40 m. 176 brt, sW, LGWZ, bygd 1978. PIR Stig-Thorbjørn (Ragnar Mat- h i ) . Hav0ysundlHammerfest. For- lenget til 33,42 m, og ommalt til 3561 1 76 brt. (nye 1969-reglene/disp.ord. for f i s k e f m fra 1983).

41,09 m, 291 brt, sta, JXFU. bygd 1959-67. Gudmund Skogvik. Trorns- daldromse. Forlenget til 41,69 _m og ommalt til 380 brt.

T-l l l -BG *MATHS LARSEN#

2280 m, 97 brt, stal, LHJO, bygd 1978.

Steinar P. Larsen. Senjahopen/Trom- sø. Forlenget til 27.85 m og ommålt til 196 brt.

ket av skipsmatrikkelen 14.5. y985. 19B3 m. 66 brt, stål. LFVN, bygd 1966.

PIR Skjongholm (Leif Steinar Alnes).

VA-72-S «OLDERSUND» ~lne~lAle&nd. ommålt til 90 brt. etter ombygging 1984.

18,27 m, 41 brt, tre, LGLE, 275 bhk Cummins motor fra 1979. Bvad 1949 i

KalvAg for Leif Frsyen PIR: Kaivag. Y353-H rNEPTUGESr Solgt 1972 til Lars Lund, Vedavågen.

Solgt 1973 til Lars Kristensen PIR, 5535 m, 648 brt, stål, LDCM, bygd Meling, Bsmlo. Solgt 5.1 981 _{til PIR} 1975. PIR Neptuges, AH Vestre & Co.

Stoveland og Tånevik (Øyvind Tåne- (Sebjem Vestre), ~atne/Ålesund. For- vik), EiiMandaVFbrø. Kondemnert og lenget til 6434 m og _{ommålt til} 1032 strfaket av Skipsmatrikkelen 30.5.1 985. bR

F.G. _nr. 12, uke 25. 1985

431

37,49 m, 233 brt, sta, JWSC, bygd 1957-67. PIR Kva!mik (Gunvald Kval- svik), Kvalsvik@y/Alecund. Ommålt til 312 brt etter ombygging.

43,49 m, 493 brt, stAl. LGSE, bygd 1978. PIR Per og Reyar Smådal (Per Smidal), FosnavåglAlesund. Forlen- get til 51,51 m og ommiilt til 693 brt.

37,86 m, 244 brt.

a,

LDDW. bygd 1956. PIR Rindenes (Olav Mortensen), Fiom. Orndlt til 318/255 brt.

37,03 m, 227 brt,

sta,

^{LEUC, bygd}

1953. PIR Utheim-Svanes (Svein Ut- neim), Egersund. Ombygd 1983. om-

& til 264 brt.

51,51 m, 633 brt, sta, LAIV, bygd 1951-68. PIR Br. Sandtorv (Nils A.

Sandtorv), HjellestadBergen. OmmAlt til 696 brt etter *bygging av sheiter- dekk.

Norges Fiskeri forskningsd

- NFFR -

^{T i}og hor f ety syn med forskning. RBdet skai ireklre opp retningslinja for en samiet norsk forskningspolitikk for kystsamfunnenc frskahæringen

w

det marine miije, og planlegge og prioriten forskning pi date d e t .

1 Prosjektbevilgninger for 1986 fra NFFR I

Regjeringen har utpekt havbruk som et vekst- o d d e for en styrket og samordnet FOU-innsats.

Norges Fiskeriforskningsrikl har opprettet et eget f a g o d d e for akvakultur/havbruk. Fagoddet omfatter oppgaver innenfor bla:

- Yngelproduksjon og vekstvilkair -Ernæring

- Avl - Sykdom -Teknologi

- Lø~SoXnhet og marked

%knader om beviigninger fra NFFR til gjen- nomfaring av forskningsprosjekter innenfor akva- kultur/havbruk i 1986, ma sendes Radet innen l. juli 1985.

S8knadsskjcma og veiledning f& ^ved henvendelse til:

Norges F i i r i f o ~

NFfR-HglronMa@-gattlB

'Rlefon

(W

92 18 U, Postboks 1853,7001

aoadhem

432

F.G. nr. 12, uke 25. 1985

April 1985:

M-80-H0 UREMBAS.

56,78 m, 593 brt, sta, LNMD, bygd 1937-65. PIR Rembas (Reidar Blank- holm), ~einaylAesund. Ombygd og forlenget 1984 til 57.60 m og m m & til 767 brt.

M-416-H0 *KINGS CROSS*

48.04 m, 651 brt, dl, LHUZ, bygd 1979. PIR Kings Cross (Harold Sævik), Fosnavåg/Alesund. Forlenget til 58,97 m og ommilit til 939 brt.

38.19 m, 354 brt, sta, LEJZ. bygd 19n, PIR Ole Gotteberg og Gunnar --Ole Gottebemi. Mgley, tidlige

re mding rettet til 3541192 brt.

20,80 m, 95 brt, &l, LMTJ, bygd 1983.

PIR Piraja (Kristoffer Pettersen), Fiek- kemy/Kristiansand S. Forienget til 27,32 m og ommilit til 145 brt.

Mai 1985:

SF-77-B aVITAN»

48,80 m, 496 brt, sta, LFBY, bygd 1950-66. PIR Vian (Oddgeir Igland), BremangerlFlore. Ommålt til 629499 brt etter ombygging.

49,44 m, 630 brt, WAE, bygd 1966-76.

PIR Sælodden (Einar Sæle), Hellesøy/

Bergen. Forlenget til 51.30 m og om- målt til 554 brt.

nyit om navn Sæmund Remay til Washington/Ottawa

Sæmund Rem~iy

-

mangeårig fis- keririd ved den norske ambassa- den i London skal overta den til- svarende stillingen i Washington1 Ottawa. Utenriksdepartementet har nå lyst ledig et 2-Ang engasjement som fiskeriattache ved London- ambassaden. Saknaddristen er satt til 27. juni.