Det går så det suser!

t , : d ^LI,

-

^UIIi.Cic- _{M I.. ZAUp}

- U(yi,ijyi. .;L , -

AKTUELL KOMMENTAR

Det går så det suser!

Det ble nylig sagt at norsk fiskeri- næring går så det suser, og optimis- men til mange i næringa er til å ta og føie PA. Det er da og& mange ting å glede seg over. Bestana3pm- gnosene for de fleste viktige fiske- slag peker pent oppover. Vi vil få mer torsk å selge, samtidig som

våre viktigste konkurrenter på mar- kedet mB redusere sitt fiske.

Det suser pd oppdrettssektoren også. Etter dr med o v e ~ u k s j o n og meget miserable priser, gikk lak- seprisene nærmest gjennom taket i september. En snitt pris på over kr.

45,- pr. kilo, er det a m grunn til å glede seg over, og mindre padier gikk for nesten det dobbelte. Slikt smaker det tigt for ikke B si fisk av!

- ^Og lakseberget er omtrent bor- te!

Men vi skulle ikke mer enn ei uke inn i oktober fm lakseprisen var nede på tretb'tallet cg statistikken fra Ekspottutvalget for fisk viste at fersk torsk var gått til Danmark for en snitt pris pr5 vel en tier pr. kilo i sep- tember. Sikkert tussetorsk, men li- kevel!

Det er penger vil lever av, også i fiskerinæringa. Økt torskekvantum gir ikke nadvendigvis like stor ok- ning i kroner og øre, selv om kvote- ne går ned både i Kanada, Island og Østersjøen. Det fiskes fortsatt store mengder pollock i Stillehavet og det investeres stort i

økt

lysing- fiske utenfor Argentina. -e deler

r4 vareleverandtar. 1

Vi har kort tid på oss. E0S-avta- len er en realitet, og om en serposi- tivt eller negativt på den, er i denne i konkurranse med et økende norsk torskekvantum.

Ikke bare økende norsk torske- kvantum. Gjennom E0S-avtalen vil også EF-landene fei sin del av @k- ningen. Økt torskekvantum til sine fabnkktraere og sin foredlingsindu- stri som vi i neste omgang skal kun- kurrere med. For to år siden gikk store kvanta torskerBstoff direkte fra Finnmark til Danmark, forbi norske foredlingsbednffer som intet råstoff hadde. Det bør ikke slye igjen.

rnAllem er enige om at den fisken vi farer land i surSt mulig grad må foredles i Norge,

ffo

å gi flere arbeidsplasser og økt akiivitet pd kysten vår. Store anstrengelser har også vært gjort for d fB dette til. Men vi er fortsatt en råvarehalvfabrikata- leverandør pd viktige produksjons- sektorer.

Kombinasjonen av E0S-avtale og økende fangstutttak gjm at M defini- tivt står foran en skillevei. Dersom de økende fangstene norske fiskere kan ta opp, gdr ubearbeidet til EF's

sammenheng mindre interessant.

€DS-toget går snart for norsk fis- keindustri. Nå m4 vi slåss for B få servere fisken vår ferdig tilberedt i ,

restaurantvognen, og ikke til kok- ken.

*

SIGEU0RN LOMELDE er kontorsjef ved Kontoret for reitIadning og infonnasjon

fiskeindustri, vil vi for all tid forbli ,

INNHOLD

A W l kommentar:

2

Narrk Wgytmd~ sild

-

gytwandiing 1992

NR. M O

1992

NR. %r10 1-

FORTSATT BEDRING I LØNNSOMHETEN

. .

~ . .

:...Fa'y

.- . - - . --

- . ..:

L . . . -. . ->,: : -

. . - 7

*

FOR H E L ~ D R E V N E FISKEFARTØY

I STØRRELSEN 8.612.9 METER LENGSTE LENGDE

Gjemomsnittlig lainsevne pr. grsvetlc gikk opp fra kr. 46.400 i 1990 til kr. 76.300 i 1991. Gjennomsnitt-

@

-g@mIse pr. &merk gikk i samme

tids-

rom opp fra kr. 19.700 til kr. 104.800.

I dkse taliene inn* ikke garantiutbetalinger. som i gjennomsnitt pr. k r k gikk ned fra kr.17.700 i 1990 til kr. 15.900 i 1991.

Fmstehhdsverdii av samlet ilandbrakt kvantum i de norske fiskerier gikk opp med omlag 15 pst fra 1990 til 1991. Samlet ilandbrakt kvantum ekte med nesten 20 pst.

PA samme mAte

som

i 1990 ble torske- og hysefis- ket og& sterk regulert i 1991. T a l l m a t e i h n -

somhetsunde&elsen iyder p& at reguleringene b& har hatt en positiv og negativ effekt. Positiv p3 den M e n at alle som har rett til det fhr ta sin del av kvoten. Negativ

pa

den d e n at alternative drifts- muligheter har vært begrenset i visse omrilder. I gjennomsnitt gikk antall fiskedager pr.farteiy ned fra 1990 til 1991.

H8yest Iwinsevne pr. h r k hadde fartey fra

Msre og

Romsdal, Tnmdelag og Nordland. Hoved&- saken er akte inntekter.

Lavest hnsevne p. &merk hadde fartniy fra de

tre

vestlandsfylkene Sagn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Dette var og& tilfellet i 1990 underse- kelsen. Fartliy fra Hordaland hadde, som eneste fyl- ke, negativ lainsevne i 1991.

Dette @r fram av Iwinsomhetsundemkelsen sum i Budsjettnemnda for fiskerinæringen har foretatt for hel&sdtwm farby i stmdsen 8.0-12.9 meter lengste lengde 1991. Konsulent M i Kjeilen Steins- eide har vært daglig leder av undersakelsen.

LmRincomhetsunde&eIsen bygger pi3 opplysnin- ger fra 394 innsendte regnskap.

1

Resuitater på landsbasis

Som nevnt tidligere gikk gjennamnittbg hnsevne pr. Amverk opp fra kr.46.400 i 1990 til kr. 76.300 i 1991. Som tabell 1 viser kan dette forklares ved at

g@mrmnittliige fangsiinntekter &te mer enn

omsnittlige

kostnader fra 1990 til 1991.

Fangststaostikken

over

ilandbrakt kvantum og f m - b h h d w d i i 1991 viser, som nevnt ovenfor,

at

bMe samlet kvantum og har

g& opp fra 1990 til 1991.0kningen i torsk- og sei- kvantumetharstaStbetydningforfattnyidenne

ameisen. I gjennomsnitt gikk antall fiskedager pr.

fartray ned fra 1990 til 1991. En av bakerte til ned- gangen kan være den store innblandingen

av torsk

ved fiske etter andre fiskesiag, og ^ai fiskem demied ikke har funnet det lennsornt drive fiske i enkelte penoder.

Arbeidsgodtgjwelsen gikk opp fra 1990 til 1991.

Tabell 1 viser ai

v

^{gikk opp for}

fartray

fra alle fylker unntatt Hordaland og Rogaland, hvor den gikk ned.

Lanisemen pr. &sve& i 1991 ~ndeisekelsen var vesentlig heyece enn hva den har vasrt i penoden 1984 PI 1990. og resuitatet

d

derfor kunne sies &

værebra.

Forskjell etter fart~ysterrek

Av tabell 1

ser

en at hnsevne og abMqpdtgj0rel- se pr. h r k i gjennomsnitt gikk opp for farby i alle stmelsesgrupper. hnsevnen for faWy under 10 m 1.1. var, pA tross av

en

vesentlig bedring fra 1990. fortsatt lav.

Farby over 11 m 1.1. hadde i 1991 en knsevne pr. &verk p& kr. 120.200, og m l kunne sies b ha hait et fomoklmis bra

air.

Det er o@ for denne far- WysW&m ai forskjellen mellom Iannsevne pr. b verk og ab&godtgjerelse pr. h e r k er minst.

0kningen i Imnsemn pr. Arsverk var st0rst for famy mellom 10.0 og 10.9 meter lengste lengde.

Arbeidsgodtgjwelseri & t e mest for f mi starrelsen over 11 meter lengste lengde; noe som kan forklares med &e fangstinntekter.

Som i de fleste Brene Budsjettnemnda har drevet Imnsomhetsunde~kelser for helaisdrevne faitniy i denne starrelsen, økte bade lønnsevnen og arbeids- godtgjørelsen pr. Arsverk i 1991 med &ende størrel- se pA fartayet.

TABELL 2

I -

G m g d b k e -

og driftsmessige forskjeller

Fartay fra alle fylker unntatt Hordaland hadde en cdaringilainsevnenpr.gmrerkfra1990iii1991.

S t m i r e l a o v e i c n i n g i b n n m m e n p r . ~ h a d d e

~ f r a ~ o g - o g S o g n o g F j o r d a n e - Fartey fra M m og Romsdal hadde en

d

positiv utvikliil991 aidissefarWpmiiggerMartp&iopf~

n & d e t g d d e r l a n s e v n e p r . ~ A s a k s n e r a i mtektem gikk opp m 34 pst. Dette, sammen med en nedgang i bemamirigen og en moderal *ing i kostnaden,fartetilenrelaiivtbm8kningiIw#iser- nen. Tall og opplysninger hentet fra Ammeldingen til Mae og Romsdal ku 1991, utgitt av Fiskerisjefen, viser

at

1991 jevnt

aver

var et bedre &r enn 1990 ogdetiebekrdiesavdeberegningenesomergjem-

omfiwt

i Brets undersekelse. I fdge&s meldingen er

Brsaken

til denne bedringen heyere priser og ciki kvantum.

Fartey ira Sogn og Fprdane hadde som neunt ovenforogs8ensteilrrelaov8kningilainsevnenpr.

~ f r a 1 9 9 0 b j l 1 9 9 1 , m e n ~ l i i f o r t -

sait under -et. 0kningen i IiPrnncom-

heten var Ogsa her et resuitat av ekte inntekter.

B e m a m i n g e n o g ~ e k t e o g s 8 f r a 1 9 9 0 t i l 1991, men imiWs&ningen var

sterre

og resulterte i akt lemsevne.

OppSrsnnger

innhentet fra

fisk*

fen i Sogn og Fprdane viser ai fisket i 1991 har værl ka far fa- i fylket Et godt innsig av fisk

samt

a t R e r e f a r t a y ~ n o r d o v e r f o r B f i s k e t o r s k n o r d for 62W,

er

med p& & foiidate den positive utvildin- 9 ~ f w ~ f r a S o g n o g F p r d a n e -

PA en klai annen pbss n& det gjelder lainsevne p r . ~ k o m ~ f r a T n a i d e l a g . I 1 9 9 0 Y n d e r s e kelcenvardetdatefyltetsomhaddeh0yest~- evne pr. &svek. Fra 1989 til 1990 hadde fartey fra Tmmdeiagenspesieltsteilr0kningilansevnenpr.

&merk. Dette skyides

at

innMhahingen ikke bie mdsvart av en tikvarende -ng. Og& i 1 9 9 1 - u m e t s e n var det en M i n g i Iwincevnen.

men ikke i samme omfang som fra 1989 til 1990 siden pA inntektssiden i stor grad ble mot- svart av en kostnadsakning.

Og& i 1991 er fm fra Nordland pA tredje plass nbr det gjelder I~nnsevne pr. årsverk, og dieransen

w1 T r i iiib

riusr

-

^{e. -i,. -c. p l d t. =-i}

a m f n i r m f a mf r a m a n , a d m a a a

I I ) m s IS +t .pa a r r arm r n a rni rrwa ora iræ r ri . m

a a m u u rtw u a r m r , mm6 m r a u r c p a m ar 3 , I,

md W c4 U ææ anm ISY a m aam a* 1- m m I ~i

- . -

LBNNSOMHETSUHDERSBKELSE - ^{FARTBY 1991}

m?. ^SIi8

199P

til de foran pA listen blir stadig mindre. Etter i3 ha hatt

et

svært dWi resuitat i 1989, viste resultatet i 1990 en klar bedring. Den positive tendensen har fortsatti 1991. Detteskyklesnokdetaktetorskekvo- tene fra 1990 til 1991. BBde fa&y i gruppe 003

~Totskeartet fisk Nordland. og gruppe 005 -Linefis- ke i Nordland* har bidratt til mingen i Iwinsomhet for farby fra dette fylket.

'

_{Fra B ha lagt p4 fnrrste plass i 1989 og annen plass}

i 1990

n&

det gjelder kinnsevne p. h r k , falt far- Wy fra Troms ned p& en fjerde plass i 1991.

Med

en Ininnsevne pr. Brsverk p4 kr. 78.400 var resultatet fortsatt bedre enn landsgjennomsnittet. Troms var det fylket

som

hadde byest arbeidsgocitgjmise pr.

Brsverk b&& i 1990

og

1991. Fra 1990 til 1991 &te kinnsemen pr. arsverk med omlag 15.000 kroner mens ahdqmQjwelsen &e med omlag 23.000 kroner. Tabell 2 viser at bAde gruppe 002 ~Torskear- tet fisk Troms..

og

gruppe 004 -Linefiske i Troms og Finnmaikm hadde en dming i hnsevnen pr.

h-

verk fra 1990 til 1991. Begge gruppene hadde

en

8kning i fangstinntektene fra 1990 til 1991. Kost- nadene takte og& men mindre enn inntektene,

mens

bemanningen gikk opp for i gruppe 002 og var uforandret for

farby

i gruppe 004. Inntektselaiingen skyldesihovedsakstwretotskekwter.

Til tross for at hnsevnen pr. h e r k &te for far- by fra Finnmark, Sogn og Fprdane, Rogaland og Sicagerrakkysten i 1 991 -unde&elsen. var hnsev- nen pr. Brsverk under landsgjennomsnittet. Fartey

fra

Hordaland hadde en negatk hnsevne i 1991. Fra i3 ha hatt en Iwnisevne pr. h r k over landsgjenn- omsnittet i 1990, hadde Skagemkkysten i 1991 un- demakelsen en lrmmme som var lavere enn lands- gjennomsnittet p4 kr. 76.300. Fartqgruppe 010 =Re- keming i !%r-Norge* viste en steik M n g i Iwinsev- nen fra 1990 til 1991. Homdhaken ti1 dette var at inntektsakningen var stane enn &ingen i kost- nadene. Antall fiskedager har

ghit

kraftig ned fra 1990 til 1991. Dette sammen med &el fangsiinntek- ter, tyder p& at rekefisket var bedre i 1991 enn i 1990. En nærmere gjennomgang av regnskapene som ble brukt i undersekelsen viste at nær 80% av farteyene i gruppe 010 kom fra Skagerrakkysten.

Farttaygruppe 01 1 -Makrelifiske. Hele landet.. hadde en negativ lennsevne i 1991. En sterk nedgang ^I inntektene var hovedirsaken til dette.

Fartey fra Hordaland hadde lavest inntekt av alle i 1991-undersekelsen. Den negative utviklingen i I m m h e t e n skyldes reduserte fangstinntekter samt &e kostnader og økt bemanning. Svikten p4 i n n t e k t s s i var blant annet forkaket av svikt i pale- og brislingfisket

samt

at fatt0y fra Hordaland har kommet mer uheldig ut med hensyn til kvoter enn

farby

fra

andre

regioner.

Noen

definisjoner

Resultatsne presenteres i tabellene 1 og 2.

Tabdlene viser ogs8 tall for 1990. En

mer

detaljert gengivelse av driftsresuitatene for 1991 vil bli presentert i egen publucacjon. Der vil det Mi @t mennem rede for beregnings- prinsipper

os definsioner . .

av

famygruppenn- ger

og

begreper

som

er btukt i dette

sam-

mendraget. Her vil

en

bare kort forklare enk-

elte

hwedbegreper.

Antall ^grsverk

om

bord gir

w

^{for den}

veide

gennomsnittlii

bemanning fartey- etibp&avdret.LengdenavetbrsverkfaC ler sammen med driftstiden.

Helarsdrift

er definert

som

minimum 30 ukersdriftstidpr.gr.Denskalnomianogs8 innbefatte minst 120 dager ph fiske og eieten

skal

ikke ha mattett full alders-.

ufere-

eller fiskerpenspn i det gret undersekelsen omfat- ter. Dersom eieren

er

emfisker mA hanlhun dessuten kunne Idassifiseres som ene eller -er.

Lainsevne er definert

som sum

inntekter minus kosbmtk inklusiv pro duktaugift, ren- ter

@

agenkapital og beregnede

avskmrnik . .

ger. Kostnadene inkluderer derimot ikke ar-

-

Lwinsevnepr.grsverkerftemkommetved ^{til mamskapet}

i3

d i den

totaie

lamsevne til f a r m med antall &merk utfart

ambord.

-ise er en stmeke

som

gir uttrykk for den totale -qimdse

tilmannskapetombordp4farWyeLForfartey under 13 m

som har

mer enn

en

mann om- M, erdennesterrelsen i praksisden

sam-

me

som

W bthrtbetaling da ebimbtterog fastehyrerikkekrekom~inewieverdig grad

-

^{der det} for er vanskeiig ^omfatter. 8 fartiay skille

^{nw ,}

melkm

^- som ^{n e} denne arbeids- un-

godagereise og har

en

beregnet ferstnevnte p4 grunnlag av Norges

F i

oppgjsrsregler for fartgr med to manns besetning som driver

samme

type fis- ke

og er

av samme stenelse

som _enmanns-

fartmyet Aitieidsgodtgierelsen pr.

Brsverk

gir

utbykk

for en samlet i gjemmmNfordeavmamskapetsomstAr

ombord

i farbyet hele

driftsbiden.

UTLAND

En liit trist fiskerirapport fnr Østersjgens perle:

der fisk er torsk -

og sild er bornholmere

Et intervju med formann Birger Rasmussen i Bomholms og Christiansirs Fiskeriforening

Tekst: Ragnar Sandbæk Foto: Kate Thunold

Syir timer med fcrge fra Kabenhaun

og

vi er i Rnine iidiig om morgenen. Like orarior havnen p4 h m Mnd ligger den vakre, hvite kirken og

ser

iitorsr de lave p i t b rwLe bindingsverk-

og

munieinhusesa. Ved kaiene li#- ger noen f4 vakre

danske

fiskeMtere malt i denne hell 8pesielle lyse blbturklse fargen. De bar merkeilaggene mret

fast

^toni et knippe i Wngen aklemt. Ragg i alle dags farger

som

nier i

den

neden

konstam

v i n den her

ute.

Ved enden av fiskebutikken med skiltet 4pk fklr mintt 2 @anger i upen!. en glarata stabel med fidrabtrar. Ogrd disse i alle tenkelige farger. Det tlOr ost hermte pd Bornholm at fisk er farger. Fisk er viktig. Fisk er

torsk.

Kommunevipenet i Rinne er $4- ledes hele bn alvblanke tonLcr p i b l i bunn. Intet min- dm.

I bakgrunnen ligger de sedvanlige lumte, rustne og gjennombiste idlerne fra Rwtland og Baliilaini samt en del nmkelige g a m t e r fra Polen. KontRstcn og kulturkollisjonen er

kO

sliende at det er bare i komme

seg

inn gjennom porlaien i det vakre toetasjes mursiein- husei nedenfor Milren. Orer poiten st8r det skrevei aBwnholms og Christian* Fitlreriforening~ med store bokstaver.

Han er atskillig hnryere der han reiser seg fra skrive bordet, enn det vi trodde eiter å ha sett han ~ Z I TV kvelden fm. Da hadde han pi3 vegne av sin organisa- sjon gitt klart uttrykk for sin mening både om regjerin- gen, fiskenministeren og Bomholmrepresentantene i Folketinget. Og det var ikke snau kost.

IbegynnelsenavBO-&erle1Bdengrlitotabngsten av

mmj@t&

p8 over 300 000 tonn, hvorav dans- kene kunne ta vel 100 000. Fra midten av 80-tallet begynte det g& drasiisk nedover. I

fjor

var totaho- ten170000tomogv8vandei42000;ogi&kan det kun

fiskes

100 000 tonn torsk og v& andel av dette er red& til

usle

25 000 tonn. En katasbofe for Bornholm og 0sbmjm1.

For

oss ^ei fisk det

sam-

me som t&

-

og ferdig med det! Vi har hi1 i &

kun brakt p8 land 15000

tonn

av dette. SA det er l i av

en

nisketur vi har vært med p&. Nærmest et

iritt fall de syv siste Brene. Men allerede i 1979 kun- ne vi se hvordan nedgangen ville begynne, noe som ikke bie tati alvorlig nok. V& forening fremfrne da et reguleringsfcdag som gikk ut B stoppe alt trBl- fiske eiter torsk i deler av Østersjeen fra en time

etter

solnedgang til en time far soloppgang. Men delte &det ble dessvene ikke fulgt.

Den Baltiske Fiskerikommisjon har bestemt at det

NR. 9/10 1992

i 1993

ovemodst

ikke skal være noe torskefiske i del av Østersjaen. Dette er jo helt uakseptabelt for v h fwkere. Vi kan ikke leve

av

null. Heldigvis haddeviensterkgrsklasseifjor,noeviseiterv&

li til i midten

av

90-bene. Det er to torskestammer i Østsisjraen og det er den a s t l i e som er den vik-

tigste.

Fordelen med v& torsk er at

den

vokser hur- tig, Mi tidli Igennsmoden og fdgelig kan ta seg raskt opp igjen. Men hva skal vi SA g@? i meimeliomti-

den? -

^sper Birger Rasmussen, formann i Bornholms

og

Christiansas Frskerifoming.

UTLAND

Alternativgr - fhues de?

- - - P P- --

Og reelle alternativer til torsk er det smatt med, forbetter han. 95% av

v& innljening kommer fra

torsken.

Fbstenerlakc.sildogflaUiski meget begrensei

omfang.

Det var et

stort

laksefiske i Østsrsjeen tid- Ugere. Farteyene kombinerte da

,

Eorskefiskeom v i n t e r e n o g h 1 medlaksefiskeutoverhesten. Men

nBharvimedbegrensedepdii

kvoter

B

m,

^{seiv om laksebe-}

standen er meget stor, sannsynlig vis bedre enn den vel p4 noe tids- punkt har væri SA langt vi kan hus-

ke

tilbake i tiden. Her skiller biok gene melkm

en

vill og en utsalt bestand. Ni av ti laks som vi fisker, stammer fra v& egen utsetting.

Langt de fleste laksene i 0stersj0- enharvisehrsattut,ogdamerier viatviseiv@m&f&fiskedii.

Brisling kan være et alternativ, men er ikke 8konomisk i-

forosssehromvibidogisksettkan trappedeitefisketoppibetydelig grad. Foredlingsanteggene p4 aya kan ikke behandle

denne

fangsten i dag. SA det

er

her tale om omstil- ling b&Je

for oss

og fiskeindustrien.

Sildefiske2

er

dessvierre

for tiden meget & i i v& omdide. (Men

heldigvis

erdet

nok

sild til ai

&efiene

rundt omkring p4nyakan~81~emossnyrektebomhdmere(fersk vamirekt sild)

med

ngked,

smer

og d (i tide og utide; v& anmerknii). Som et ledd i regjeringens malvarehjelpeprogram til Russland og Litauen har vieksempehrisforpliktetosstilAlevere10000tom sild i Q,

men

har til n& bare kunnet levere 335 tann!

Dette var li om alternativene til torsken. S li om altemative dnftsfomier. Det beste aitemativet til 0 s - temjdhket er konsumfiske i indre farvann. og vi har i 8yeMikket mange i dette fisket. Men husk at her er kvotene like stramme som ellers, og nAr videitaridette,presservinoenandreut.Manilyiter bare problemene fra et

am-

til et annet

og

laser ingenting totalt sett I fjor deltok f-eks. 800

danske

f a i t e y e r i t o r s k e f M e t i Ø s t e ~ , m e n i & r e r d e t snudd opp ned. Vi m&

d

seiv seke vestover for ii finne andre muligheter og et mer variert dMtsgrunn- lag.Ogomvendt:&vi&vilflyttetilbakeigjen, mntervienreld<epolitiskebeduiningersomgjerdei sværtvenskeligforossBtaoppfisketiØstersjaen i g j e n . V i h a r s o g a r f 8 t t b e s k j e d f r a ~ o m B huggeoppfarteyenevBi.eforikkeAbeiaste~

ne y m l i i ! Dem k a l k visslmk foi sbuktwtilpas ning, sier Rasmussen,

og

deme tapaaiingen har vi dtattfulltutimotseaiingnilandrelandogregiaier innenfor EF. Vi b&e fder og ser ai det er vi M e r e

som

mB ta de aller siwsie beiastningene. Vi b r e r tilpasnirigs-, regulerings- og kvotebyrdem alene, ser det

ut

%I. Det dreier seg enten om opphugging, tvangsauksjon eller salgsststte. Uansett,

s&

skal M- ten kuttes drastisk, som om den ikke allerede var det. De siste fire &ene har vi tatt ut av fiske 100 fartayer, slik at det i dag er kun 237 fiskebiiter igjen p& Bornholm. Da det er de staste som har g& ut, er tonnasjen i samme perioden gAtt ned med hele 60%. Regjeringens d, slik vi ser det, er at n*

nen skal sitte igjen med noen fB. store fartnyer som meget effektivt kan fiske alle slags fiskekvoter ph kort tid

....

^og ikke minst: I den store sammenheng behever det n d v e n d i i ikke bli fortsatt fiske pai Bornholm!

Det ble eksempelvis i fjor hpnet for industrifiske i Øste-. Gjennomfmingen av dette var

selvsagt

ikke i M med v h premisser og forslag. Vi SA til

~storeforbauselseatdetkomenamiadabesthde av 64 store t r k som fisket opp kvoten pA 6 da- ger! Og det er nok noe lignende som vil skje i fremti- den: Et fiske som kun er fiskeriøkonomisk rasjonelt.

Det finnes ingen mAl for A beholde og utvikle deler

av bosettingsmmsieret rundt fiskennæringen som i Norge. Vi har foresi& ordninger for d behdde fisken-

samfunnene

nindt omkring med fiskeindusbi og til- hfarwde virksomheter. Dette er regjeringen over- hodet ikke villig til d hm+ p&

Sehr om vi nok har

en

fiskeribank, har vi hiil stek? pA bkaibankene v h her

ute.

Men disse har

ettemvert

biiii nedlagt

at

vi er wcit til d f o m o l d e o s s t i l d e ~ ~ k e n e s f i - lii.DisseoppfaersegsehrsagtikkepAsamme

som Maibankene med

aksjmæm som

hadde genuin interesse for fiskeriel og bkabnfunnet rundt dette.

Det eneste som nytter p& kott sikt. Wl det for- h@dig& Mi l e v e l i iorskekw$er fra 1994-05 av, er at myndighetene biir med v8v redningspakke ior fiskernawingen pA Bornholm. Men myndigheiene -ogvhegnereprecentanteriFdkeonget-er m&bshe,ogderfortarvidetforgiiiatdetih vilIrommenoenhje@fradetavrigeDamiaikDa mavifageligsesgoisoiskp&pIKhmwmogta egie

. -

Spercmalet biir:

Hva

ville j e g p e r s a n l i g h a g i o r t p B v ? - H M d jegkanl<retgiaeni%jegtrengerhjeipien~

som jeg ikke seiv har sait meg i og s t n jeg alene ikkekankommeutav?Jo,jegm&nokhemmde meg til maie egne, min familie,

mine

naboer, niii bkalsamhmnogbeomhjeip.ViytersBhvierandre d e ~ s o m e r n e d v e n d i g e i o r & o v e r l e v e . P A iang siM vil det

Mi

tikimbet

en

gjensidig tjenestebal- anseislikekkalsamfwinogbygdef-

Hvordan blir det SA dersom vi overfwer denne bebddningen helt fikamt p& Bomhokrrsamhnnet?

Jegkanf.eks.siiiIrnittfaitey:Naksseivifisken

* u t e k i l d c e n d e @ B o m h d m o g ~ ~ e r

at denne

fisken skal videdodles p& Bornholm av egen lokaie fiskeindustri. Da m& fiskeindustrien samtidig kunne si til meg at vi skal farge for at du far si3 lave -d i fisket diii

som

mulig.

Samtidig vil vi gi gunstige diiftskredier

-

noe som formig de polske iiskerne f4r nyte godt av fra den

samme

fiskeinducbien

-

slik at du kan levere fisken din her til oss og vi kan felgdg behdde denne fangs- ten her pA stedet. Denne gjensidi avhengigheten vil ikke koste

sB

mye, men det krever at @ banke- ne m& være med og ta ansvar. I utgangspunktet en

to&g mdn@ppb. En siags unntakstilstand. Dette

erdetleSEetvitmger.

P-

Det

er

p dessverre

en doniinoeffekt

hele veien igiemOm.~gangnoenm&@frafarteyetsittog selge dette til

en

spot@rh gjenmm en

oppgjasord-

mS,faliermarkedspricen@fatWyetheltiknn.

Dvs. heledenegenkapitalensomvarifartnyder fullstendigveldr.Samtidigndrnange@frahusene sine-SamtligehuspBBomhdmeridagfaitive~di ogiroenomradererdefaldiskags4ucelgeli.

UTLAND

Mange fiskere har en staster, en kone dier en mor som arbeider i fiskeindusbien, slik at hele familien kan Mi dradd inn i dette

ufaet

Ett- kommer og& mittevirkningen p& de som ikke direkte er in- volvert i fiskenene. Og bildæne faller, en for en.

En Mlt utstyrt mel- fWeku&r 60 fot og 40 BRT som den jeg

d

har, koster ny 6 millioner humr. Jeg harneitoppfBMtilWom~opphws- steae @ 1.2 millioner.

A M

115

av

nypfis. Ha

o@

i erindring attar man utetslndfartey

av

fisket i dag tilenkunsliglavpris,SAvildetkosaeossdyrtom noenMArdrvisAskaibyggeopp*Qjenfisksnene.

Davildetkosie!i-6gaf?gerSAmyedinvesierei

nye

farbayer. Og det samme gjelder for Sa vidt

o@

f o r ~ d e r s o m d e n m B k o n d e m n e r e . T i l b a k s t i l m o m m m W i v & ~

. -

^forfis-

keamgenp&Bomholm.Dissetiiigenesiervio@

Ilke v e fw

i

pmmsm wx&#wme, dersom det erderes mening, U &st&fremog si: Ja, menvi vil iidce! Vi vil ha en avviiding. SI&

man

taen awik- i i n g . O g d a k a n v i ~ t a e n h u r t i g a w i l d i , forkdkr Birger Rasmussen.

-

Vi kan ikke seigpines

auer

lang tid. Og vi kan heller ikke fiske

oss

ut av problemeneforavierbraktiensituaspni~

em i dag som ikke bare

er

kommet

av

seg

w.

Det erenpoliliskbeskibiingatfiskerietiØaersjeenhar blittsEksomdeter.Deter@enpdiasktæslut- nirgatviskalhjeipebaltemeogpolenmedfisk~

nederes. Detervidereenpolitiskbeskibwgatvi skal hje@ dem med Imowhow, teknokg, redskeper og

-

ikke minst

-

med gam. Mascevic

av

iorske gam! Slik atde kan ikke torsk i

store

mengder, noe somdeikkehartraasjonerfo~Etfiskesiagdealdn aidligereharfsfkei,

Pek& gamjiui$el

^-

Dette

har

medfat

at de

har W e t

d

iiske sild og b r i s l i n g o g g & i t t t i l ~ . E n - s o m k j e n t - m e - get aBstrerigt _{bestand. Dette} har skapt ubalanse i fiskebestandene og 8kosystemet.

NB

skal jo alle nnidt EMemjmm iiske iorsk. Og& de som ikke har tradisjoner og histofiske retogheter til dette fiskeriet.

Dette er. som sagt. en p d i beslutning og det er fdgelii politikerne som rnd ta det hele og fulle ansva- ret for denne ulviklingen. Brislingbectanden har eks- plodert mens

tarsksn

har rast nedover. Far var det kanskje en slags balanse i og med at det var bare visomfiskettorskiv&tomidde.Dahokntorsken sude- og kiclirigbestandene i sjakk slik at det var envffsbalansemellomdenpelagiskefiskenogtors- ken.

Vivet@atdeterdgt150000torskegamfra d a n s k e ~ t i l P o l e n d e s k b ~ a i . e n e . Dissegarnast&n&ogfiskerhverenestedagdag- net nndi p& steder huur det ikke tidligere

er

blitt i b

k&

torsk

Ti & begyme med fikk de

utektkkende

stoctaskp4~25kg.Etteratassevarplulduetut av bestanden ble fisken mindre og mindre. lil de i d a g f i s k e r p a ~ a v s a m r i e ~ s o m d e n v i

&....og mindte. Det polske m h b m M p&

torsk

er nede i 32

an mens

vi

opererer

med 37 an. Og det

er

ikke noe sædig vanskelig d oppdage torsk under

30 cm i de polske fiskekasene som landes i Nekse Og her

er

det @akker, russere og babre kommer

og Tein. inn i bildet. Disse ieverer i dag hele 60% av torsken

Hele den torskeresmen som &r i gamjungelen til Bornholm. Allikevel

d

det og& kj- torsk fra

p& d iornddene har de

fisket

ned. Delte

er

det mandre land. Farstehbdq&m var i slutten av au-

iundamentalt~problemetsomiinsiØsbersjaen! gustvd1Okronerkiloet.Mendetst&sehrsagt~

~ w r i g e m - - p B S j æ l l a n d o g J y C land og ellers i E F - o m W .

SA hvor lenge bedriftene pA Bomhdm kan forven- b at disse leveransene skal m t t e , er et &pent spasm8i1. Det vil helt sikkert Mi bygd opp iiskeindu- stri W e i Polen og i Baitikum. Allerede i dag leve- res en del av bngsbm til Polen, og i m b s videre med lastebiler b1.a

-

^av alle steder

-

til Jylland! Sg

Bornholm kan nok ikke satse p&

A

fA C M

fisk

fra d ilandenes ^RgSer i fremoden, avsluiter formann Birger Rasmussen; og da kan p det

som

mWte væm igjen

av

v& egen iiskeiW være god 4 ha.

10 kroner

H o e t

R e s s u m i o g d e s t e r t d r e d u s e r t e ~ ne uder og& fiskehdu&M v& under. En industri som trenger i alle fall over 50 000 tonn torsk for lainne Idare seg. Aller helst burde den fa tilfwt 80 000 tonn,noesomikkevarwanligpAmidtenav80-tallet

OBS! S m E NYIT!

Etter at dette intemjuet ble gjort, er totaikvoten for torsk i 0stersj0en satt til 40 000 tonn for neste h, og bade Birger Rasmussen og formannen i Danmarks Hadiskeforening, Niels Bonde, kaller det en kata- strofe at den ikke er biitt Wm.

De danske fiskerne f h en kvote pA bare 10 000

to^ (mot 25 000 to^ i h) av denne totaikvoten!

Dette vil skape uoverstigeiige problemer for tom- keiiskenie £ra Bornhoim, og Rasmussem kriseplan er dermed blitt et hett tema.

Den danske fiskeriminkteren, Kent Kirk, har M- geiig henvendt seg til EF med tanke pA B

fA

til kom- pemasjonsordninger for det tapet Bornhdmfiskerne kommer til B tide i 1993.

1.

Norsk Fis-

er den eneste publikasjon som M g og samlet gir a j o d a r k og systematiserte sammendrag av de mange lover og bestemmelser som vedrerer farbyet, seilasen og

fisket

I

Aktuelle data blir hvert

t

aiourf~rt for Aimanakken av de institusio- ner som stoffet sorterer under.

2 De M g e utgaver av .Norsk Fiskaralmanakkm anskaEfes til bruk ombord i de fleste norske fiskefarbyer over 3 5 4 0 fot. Almanakkens nautiske tabekystem nyttes ved undervisnuig i navigasjon for &km.

3. Opplegg og ristyr. Fargeplansjer for data som krever farge. Kalen- darium

fra

*Den norske Aimanakks. Mhedata for de store nordlige fiskefelter. Tidevannsdata. De a j o h r t e siaveisregier komplett og i kommentert sammendrag. Sidetall ca. 350.

.N& Fiskaralmanakk* utgis av SelsLabeL for & norske nslteriers Remme. Utgaven for

1993 er 91. &gang i ubrutt Adtefe&. Tekniske data og andre opp- om amonser raS ved henvendeise til Deres byr& eiier direkte til Selslcabets forlegger.

Annonsebestillinger mottas nh for 1993-utgaven.

A.S NORDANGER FORLAG

POSTBOKS 731. 5001 BERGEN

-

^{TELEFON (05) 31} 1 31 1

-

^{TELEFAX (05) 31 1 313}

A n n o m m i sorUhvitt Annonser med gul, bld

~ n d ~

Fisk er tradisjon og

NR. W0 l982

festmat på Bornholm

KOGT TORSK med G P d q j h y p p e 4-6 personer

1 torsk 13-2 kg., salt og evt. eddike, hele peberkorn og et par laurbærblade. Simrer i vand ca. 15 min.

BorrhohiisLsamep:

3 spsk. gul og 3 p k . sort senne* males med kanonkugie i lerfad med ingredienser som nedenfor.

Eller 2 poser fiskesemepsrnel (80 gr.), udreres med 6 spsk. vand og 6 spsk. eddike. Smages til med 5-6 spsk. merk farin og 1-2 tsk. salt.

De saltstegte sild serveres med sennepssovs, k o s e kartofler, r0dbeder og evt. ekstra sennep.

w c m m s d y p p e :

100 gr. spæk, naget, fersk eller saltet (og utvandet), 2-3 fintsnittede chalottel8g, 2-3 spsk. mel, 6skesup pe, eddike, salt, peber og evt. sukker.

Speketerningerne svitses pH en pande. m e n e svitses i fedtet. Melet drysses over: der laves en opbagning og spædes op med fiskesuppen. Smages til med eddi- ke, salt, peber og evt. sukker.

Serveres med kogte kartofler og r8dbeder.

I stedet for fersk torsk kan man bruge usaitgr0nem torsk, dvs. torsk der har trukket et haivi dBgn i salt.

SALTSTEGT SILD

=d=-w==

4 personer

8-10 saitsild udvandes 1 udbenes, vendes i rog- mel, steges i svinefetit eller ^sm$r S l 0 ruin. @ hver side.

sl==P=ovs:

li2 l. d koges op og jævnes med 2-3 spsk. mel r0rt ud i 2 dl. mælk. Sovsen skal være tyk. Smages til med bombolmsk sennep, salt og peber. Smerkiat i til si&.

NR. 9 A O I Bornholm

Bornholm har mange kjælenavn: Den gronne o i

Ostersoen. Ostersoens perle. Nattergalenes og de vilde kirsebærtræers o eller rett og slett Syden i

Rilrtcbontlid- m m . Ditoe roper p i rugbmd,

m m , lin r f store papiMnd-

n=.

Norden1

Geografisk sen burde aen tilhore Sverige - med ferge fra Ystad til Ronne tar det 2 1 2 time og fra Kobenhavn 7 timer1 Ellers er det gode batforbindel- ser til Tyskland samt hurtigbat til Polen

Denne lille fredfylte solskinnsoya er sa typisk dansk med sitt avslappete tempo og har samtidig en nesten sydlandsk stemning med frodig vegetasjon og sma velstelte farverike bindingsverk- og mur- steinhus (skrives huz pa den lokale dansk-svenske blandings-dialekten) langs gatene i fiskeværene og smabyene ses klippeformasjoner. vinranker stokkro- ser og morbærtrær De vakre fiskekutterne i den særegne lyse bla-turkise fargen ligger ved kaiene kanskje litt for lenge pga den midlertidige fiskerikrisen med periodestopp og stramme kvoter Foran de hvi- te rokeriene med sine karakteristiske sorte tak og hoye skorsteiner ligger store stabler med opphugget orved klar til a varmroke ostersjosilda - som ferdig- rokt kalles bornholmere Et klassisk og nydelig eks- portprodukt som ogsa kan nytes direkte ved serve- ringsbordene rett utenfor

Selveste fisken er torsk Den far du i alle slags varianter og kokt torsk med gudhjemmedyppe (fra fiskerlandsbyen Gudhjem midt pa oyas nordvendte klippekystj rna vel være selveste flaggskipet nar det gjelder sondagsmiddag Se oppskrift et annet sted i

bladet

Bornholms areal er pa 587 5 km' og kyststripen er nesten 16 mil Den lengste strekningen i luftlinje fra Hammeren til Dueodde er 40 km Fra Ronne til Svaneke er det 30 km Bornholm har siden 1660 vært eget amt (tylke) og er i dag oppdelt i fem kom- muner Allinge Gudhjem Hasle Nexo Aakirkeby og Ronne lamtshovedstaden) De viktigste fiskerihavne- ne ligger i Nexo Ronne Svaneke Gudhjem Allinge Tejn Listed Snogebæk og Arsdale Nexo er den storste fiskerihavna med stor flate- og foredlingsvirk- somhet Ikke minst er innslaget av russiske og baltis- ke tralere samt en hærskare med polske garnbater pafallende

Det bor 46 000 pa oya hvorav 2 3 i byene og 1 3

i landdistriktene Befolkningstettheten er 80 pr km2 mens den for Danmark som helhet er pa 119 pr km2 Bornholm har eget amtsflagg gront kors pa rod bunn

18% av inntektene kommer fra fiskerinæringen 16% fra landbruket og 6 % fra turismen Fiskerinær- ingen gar for tiden darlig - se ellers intervju med Birger Rasmussen Jordbruksavlingene var ogsa darlige i ar og selv om 300 000 turister - 5090 av disse er dansker hele 25'10 tyskere og 1 0 " ~ sven- sker - besoker Bornholm hvert ar snakkes det om turistkrise pa lokalfjernsynet Grunnen til dette er den hoye turistmomsen pa hotellene Denne er pa 25%

Ellers anbefales sykkelstiene Det er hele 250 km av disse pa kryss og tvers over hele oya

Hvilke kontrollfunksjoner trenger en norsk skjellnæring?

av

Stein Mortensen,

Havforskningsiustituttet, Senter for Havbruk

M i l d u L d a t h n gir en M f a t b i oversild

over mi-

vendlg blball og kvalitetssibing av skiel1 g skjell- produkter. Konimllfr~ome intmret alle prolulrrjolr- lali,

-

f n dijoilbesiand til ~mn#ment.

Inni-

Svært ofte blir .~kontrdlm av skjell og skjellprodukter auiomatisk koblet med kontroll av algegifter i bi&

skjell. Tatt i betraktning av at giftproblemene ofte

er

den eneste informasjonen menigmann f&

om

skjell.

er Wingen fodelig. Men. giftkonadlen er bare en av flere funksjoner

som

mA fungere for at ulike skjell og skjellprodukter

skal

kunne produseres og omseiies. I tillegg til kontrollen av algegier kommer vurderinger av anleggenes plassering, kontroll av produktkval'i og ernæringshygiene, og kontroll av skjellenes hektilstand. Jeg har forsakt A skissere produksjonen av ulike skjellprodukter og

n m i v w

konirolhnksjoner i iiguren under.

Algegater

Ved fmhppbk fibrer skjellene partikulaert materia- le, bakterier og alger

fra

vannmassene. En del

planktoniske mikmalger produserer giftige forbindel- ser. Det var t i d i i i antatt at disse giftstoffene stort seit var harmlese for skjellene. Nyere studier viser imidlertid at en del aigegiier f m til tydelig

stress

hos skjellene, m gjerne fotsraker A unngl g M e - ne ved redusere filtreringen og ved

A

lukke seg (Gainey og Shumway 1988). Ved tilstederærelse av giftige aiger akkurnu- det allikevel ofte gift i kon- sentrasjoner som er skadeli for dem som spiser skjeliene.

I de fleste tilfelier er Mde algeoppblomstringene og giftproduksjonen naturlig forekommende fenome- ner (se f.eks. Shumway 1990). Det finnes en rekke giftproduserende alger, og n-figvic ogsa el

W

antaii fomkjellii aigegiier ( C a m i i e l 1986).

De

viktigste skjelbrgiftningene deles inn i to hovedgrup- .per: DSP

(Diantretic

Sheliiish Poisoning) som frern- kailer kraitig diar&, og PSP (Paraiytk ShelWh P&CP ning)

som

er nervelammende. PSP

-

forgiftninger kan vawe l ived at de lammer Andedrettsy- stemet

Vi harer v a n l i i bare om giftige blWjell, og un- derwkeiser av algegiiter i skjell tyder pil at blibkjelle- ne akkumulerer algegifter svært hurtig. Det er imid- lerod ikke noen regel at kun denne

arten

Mir gifiig.

Og& andre skjellatter kan i perioder inneholde gift-

mengder

over

-

^{nivA. De} meste gift- konsentrasjonene finnes i skjellenes fordayeisessy- stern. hww giften akkumuleres. Arter hvor man kun spiser lukkemuskel og eveniuellt gonade

(som

for eksempel kamskjell) representerer derfor

en

langt mindre fare for forgiinger.

SKJELLWÆRIWG

Avgiftning av skjeli

Bliskjell kan dwvern ildte taas direkte

*fra ijlicre

al

P*.

Det er min oppfatning at de samme prinsippene og&

h r gjelde ved flytting av skjell mellom ulike produk- sjonslokaliteter.

Hvis skjellene s t k i vann som er fritt for giftproduse- rende alger, vil de gradvis avgiftes. Avgiftning av konsumskjell kan gjøres på flere mhter. Senking av skjellene ned pA et =algetitt.. dyp, samt oppbevaring av skjellene i samletanker med gjennomstrmmende dypvann har vært foreslhtt som to alternative meto- der for rensing av blbkjell. Resultater fra forsek ved Havforskningsinstituttets stasjon i Fldevigen (Ebhle m. fl. 1987) viste at nedsenkede blWqeil kvittet seg svært sent med giften, samtidig som matinnholdet i skjellene avtok kraftig.

Det er mulig at avgiftning av skjell i samletanker med dypvannstilfarsel representerer en bedre kon- trollerbar metode? En rekke ulike faktorer innvirker imidlertid på både oppblomstring av ulike alger, tett- heten i algeoppblomstringene, algenes giftighet. opp- tak i skjellene, nedbrytning og utskilling. Særlig vann- temperatur og tilgang på føde vil påvirke avgiftningsti- den. En realistisk vurdering av avgiftning er derfor vanskelig før man har god kunnskap om lokalititeten, og har utprøvet den aktuelle ~vgiftningsmetoden.

I hovedsak må samlestasjonen drives etter et -alt inn, alt ut* - prinsipp, - det vil si at der ikke tilføres ekstra skjellpartier eller fjernes deler av partiet i lapet av karantenetiden. Hvis kontrollfunksjonene repre- senterer et problem kan imidlertid partier av skjell med blandet opphav. etter karantenetid, kunne be- traktes som en enhet. Dette vil lette prøvetakingen etter som bn prme i samlestasjonen er enklere og billigere enn et utall prøver ute hos produsentene.

Ved et slikt system må avgiftningstiden sehrfalgelig vurderes i forhold til det gifiigste p h e t . I praksis betyr dette at deler av et samlet parti vil bli sttiende lenger enn ruadvendq.

Ved fiytting av skjell må det taes hensyn til faren for spredning av skjellsykdommer i bestandene. Det

forutsettes således at der er satt grenser for hvor fra Faste punkt med hensyn til kontroll av Skjellenes man kan ta inn skjell. og at skjell ikke fraktes ut igjen k v a l ' i er en 4cvalitetssikring~ av produksjonstnrr av samlestasjonen (stasjonen er et enveis-system). net,

-

i fm av

en

lokalietmurdering. Skjell har ev-

Kontroll av algegifter

Kontroll av algegifter i skjell er i dag underlagt Fiske- ridirektoratets Avdeling for kvalitetskontroll, og ivar- I

etatt ved et samarbeid med Statens Næringsmiddel- tilsyn. Kontrollen utføres ved såkalt f muse test* hvor uttrekk av skjellenes vev injiseres i bukhulen hos mus. Giftigheten regnes i ~museenheteræ utregnet fra tiden mellom injeksjon og musenes d d .

Et alternativ til musetesten er kjemisk analyse av uttrekkene. Enkelte steder brukes væskekromatogra- fi (HPLC). HPLC benyttes i dag blant annet i Sveri- ge, men er foreløbig ikke godkjent av helsemyndighe- tene i Norge. Kontroll av algegifter i skjell har lenge vært et tema for sterk (og tidvis noe opphetet) de- batt, bAde med hensyn til prøvetakingsprogram og metodikk. Mye av striden om gifttestingen dreier seg om de to alternative testmetodenes respektive for- trinn og ulemper. Hvor og hvor ofie man skal teste er også aktuelle diskusjonsemner. Ved Veterinær- hoyskolen og ved Fiskeridirektoratets Sentrallabora- torium arbeides det med utvikling og forbedring av testrnetodene. Det utredes også muligheter for å kombinere tradisjonell gifttesting (ved hjelp av muse- test) med algeovervåkning. Et klart moment i debat- ten burde være besparelse av mus. Det dreier seg tross alt om et relativt stort forbruk av levende dyr.

Selve musetesten av norske skjell foretaes forøvrig i Danmark,

-

selv om det neppe er mere humant å drepe danske m, s enn norske.

nen iil B aklaimulere

en

hel rekke ulike

typer *for-

urensning*. Skjeilene m& dledes være lokaliisert i t i ~ l l e n d e avstand fra kloakk, meieri, dakteri, kjemi& industri

osv.

Og& mikroorganismer

som

for-

h a k e r sykdom

hos fisk er isolert fra skjell, & W C produkspnenmBogSaseesifomold~1annenakva- kuHumktivitet Her

er

det

snakk om en

ren vurdering av anleggenes plassering, av vannkildene til samle og rensestasjoner og av hygiene og vannkvalitet i klekkerier og oppdrettsanlegg.

Kvalitetskontroll av skjell og skjellprodukter

Andre punkt er kvaiiitetskontroll av produktene. Dette kan

synes som

en sehrfwge, men i Norge har vi l i erfaring med skjell og skjellprodukter. Forbrukerne har imidlertid oftest

en

klar oppfatning

av

hvilken kvalitet de wisker. Det er lett

B

glemme Wietsvur- deringen, men den kan faktisk Mi et reellt problem.

Denne kontrollen, eller kvalitetssikringen, m i gjenn-

omfares

av næringsutllveme seiv. Særlig hvis pro- duktene skai eksporteres

M

en slik egenkontroll fungere titfredstiliende. Egenkontroll av skjell

og

skjellprodukter innbefatter bMe matinnhold, ferskhet, smak og visuell presentasjon av produktene. Kunn-

Som nevnt

er

det ikke bare alger

som

aldnimuleres i skjellenes ford0yelsessystem. Skjellene tar opp og akkumulerer

store

mengder mikroorganismer,

-

Mde ufariige og sykdomsfremkallende. Ved kloakkfor- urensning kan enteriske mikroorganismer (mikroor- ganismer fra tarm) spres med vannmassene og taes opp av slqeil. Det

er

vist at skjell filtrerer ut svært

s m B

partiider fra vannet, Sa selv virus fanges opp og akkumuleres i skjellenes f v (di Girdamo m.fl. 19i7). Det finnes tallrike eksempler p4 at bhni annet hepatit-tilfeller kan spores tilbake til konsum av rA skjell (Mason og McLean 1962).

M & w k e h w til Porbioy og medarbeidere (1975) viste at infeksiast hepatitivirus kan overleve i skjel- lene i mange uker

etter opptak.

I tillegg til hepatitt er en rekke andre sykdomsfremkallende viius og bakterier funnet i skjell (se f. eks. Gerba og Goyal 1978 og Plusqueliec m. fl. 1990).

Eksemplene viser at konsumskjell ikke kan dyrkes hvor

som

helst. Som nevnt over er lokaliitetmiiderin-

NR. W0 1992

ger vestentlii om man d e r & m i n i m a l i risiko- en fw uheldig kontaminering. I tiilegg viser & ai kon- sumskjeil sehrfelgeli m& underlegges en nærings- middeihygienisk kontroll. Som Nils Kristian %ensen m e r i sin ariikkei i FG nr. 7/8 setter EF detaljer- te krav til hygienen ved produksjon og omsetning av skjell (se EF direktiv 911492). Metodene for kontmllen av skjellene er imidlettid prinsipielli

de

samme

som

for en rekke andre maivarer. og repmsmterer ikke noe metodikk problem. I likhel

med

kontrdlen

av

J- gegifter Mir den nmiqmWdhygieriiske kontmllen av skjell Og skjellprodukter

ivaretatt av

Fiskeridirekto- ratet i samarbeid med Statens Næringsmideltilsyn.

Kontroii av skjellenes h-tiistand

Ved en hver flytting av levende skjeil er det viktig 8 kjenne skjellenes helsetiistand. Dette er tilfelle

enten

det dreier seg om yngel eller stamdyr, og i noen tilfel-

ler

og&

konsumskjell. Ftykten for smitiespredning

er berettiget eiter at man i mellom-Europa de siste 25 Arene har hatt svært ahrorlige sykdomsproblemer i kornmersielit uinyttede skjellbestander.

I Europa skilles det gjeme mellom levende vare til wyebiikkelig konsum* og dyr til utsetting og ase- nere konsum*. De sistnevnte skal settes i vann p&

mottakerstedet og er mett med det strengeste regel- verket (se EF direktiv 91/67). Det stilles i tiilegg stren- ge krav til stamdyr fra andre omdder samt yngel som

skai

settes ut i nye omrikkr (Turner 1988).

Jeg ser imidlertid p4 skillet mellom skjell til aaye- blikkehg= og *senere= konsum

som

nok& kunstig (se Mortensen 1990). Dyr

som

er tiltenkt aayeblikke- lig konsum= kan og& settes i sjm, og det m& der- for ikke fiyttes noen levende skjell over landegrense- ne uten ai skjellenes heisesiatus er kjent. Det er vik- tig & merke seg at vi allerede har fatt s p 0 r s d om heisestatus hos norske (konsum) Wkjell fra franske myndigheter.

Vi har i dag ikke noe permanent system

som

til- fredsstiller de europeiske kravene til helsekontroll av skjell. Ved Havforskningsinstituttets sykdomslabora- torium har vi siden 1989 utfart helseundersekelser av noen f8 kommersielit utnyttede skjellbestander.

Det er viktig A merke seg at EF forbeholder seg retten til å godkjenne eller underkjenne -tredjelands- kontrollapparat. Hvis vi msker salg av levende skjell til EF mA helsekontrollen derfor etableres etter EFs normer. Manglende eller mangelfull kontroll kan med andre ord komme til å urnuliggjare all eksport av le- vende skjell.

Konklusjoner

Skjellnæringen er avhengig av kvalietssikring og kontroll en rekke ulike punkter i produksjonen.

Et tilfreddllende samarbeid mellom produksjon, for- valtning og forskning, og en fornuftig koordinering av skjellproduksjonen i Norge er vært viktig. Skjell- næringen i Norge er Iien og derved relativt oversikt- lig. Koordinering og

-

skulle derfor være mulig. EFs regelverk gir dem gode muligheter til d opptre proteksjonistisk overfor -tredjeland=. Hjem-

memarkedet for skjell er forelebig beskjedent. For d sikre fremtidig handel med EF m& kvalitssikring og kontmilfunkyoner tilfredsstille EFs nomier, samtidig

som

vi b&k koilcumentenes og -1- bestandenes helse.

RffbEmlser

Bahie, B., Dahl. E.. Yndestad, M. og Lagetand, G.

(1987). Nedsenking av dyrkingsanlegg for d unnga algegift i blbkjell. Fbd&gen Meldinger (Statens Biologiske Stasjon. FkxWgen, H.I.), Nr. 2-1987.

28 s.

Camnchael. W.W. (19E6). Algal toxins. Advames in botanical research. 12: 47-101.

Council Direciive of 28 January 1991 (91167/EEC), concerning

the

animal he&h c o n d i goveming the piacing on the market of aquawthire animals and products. CMiciai Jwmal of

the

European

!

Comrnuniiies, No L 4611.

Council Direcaive of 15 July 1991 (91/492/EEC), lay- ingdonnitheheakhcondifortheproduction

and

the placing

on

the rnarlcet of libe bivaive moC krscs. Oikial Journal of the European Comrnuniti- ^i- es,

No

L 28811.

Di Gimiamo. R.. LisZon. J., Matches, J. (1977). lonic bonding. the mechanii of viral uptake by Shell- fish muais. Appl. environ. M i .33: l+=.

GaBiey, L F Jr. og Shurnway. S A (1 988). A c o m p diumofUteresponseaofbivahfemolluscstotoxiC dinoflagellates. J. Sheiibh Res 7(4): 623-628.

G e h , C.P. og Goyai. S.M. (1978). Detechion and ocairrence of

d

viruses in sheiish: A review.

Journal of Faod Protecoon, 41 (9): 743-754.

- , J . O . , W c l s M , M . R . ( 1 9 6 2 ) . I ~ ~

I

tis traced to the consumption of raw oyster. An epidemiologic study. Am. J. Hyg. 75: 90-1 11. ^I Mortemm, S.H. (1990). Behw for og krav til epide-

miologiske unders0k-r og kontrdl av helsesta- ius i norske skjellbestander

som

ledd i utvikling av norsk skjellnaering. En utredning. Rapport, Hav- forskningsiwiituitets Senter for havbruk, oktober

1990 L.nr. 13/90.

Plusqueilec, A., Beucher, M., Prieur, D. og Le Gal, Y. (1990). Contamination of the mussel, Mytilus edulis Linnaeus. 1758, by enteric batteria. J.

Shellfish Res. 9(1): 95101.

Portnoy, B.L Mackowiak, P.A., Caraway, C.T.. Wal- ker, J.A., McKinley, T.W. og Klein. C.A.Jr. (1 975).

Oyster-associated hepatitis. Failure of shelifsh cernificahion programs to prevent outbreaks. JAMA 233 (10): 1065-1068.

Shumway, S.A. (1990). A review of the eifects of algal bloorns on shellfish and aquacuthire. J.

Aquawthire Soc. 21 (2): -1 W.

l

Saensen, N.K. (1992). E0SIEFs regeiverk: Konse- ,

kvenser for norsk fiskahæring. Fiskets Gang nr.

718. s. 29-33.

Turner, G.E. (red.), (1988). Codes of Practice and manual of procedures for

coilsiderabion

of intro-

dudions

and transfers of marine and ireshwater

'

organisms. I.C.E.S.. Cooperative research report no. 158.