OR-24-89.pdf (2.555Mb)

NILU OR : 24/89 REFERANSE: 0-7644

DATO : MAI 1989

ISBN : 82-425-0029-0

Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn Deltakende institusjon: NI LU

0

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING

4. KVARTAL 1988

~:,

NILU

Norsk institutt for luftforskning

POSTBOKS 64 - N-2001 LILLESTRØM

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 4. KVARTAL 1988

Leif Otto Hagen

Utført etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 64, 2001 LILLESTRØM

NORGE

SAMMENDRAG

I 4. kvartal 1988 er målinger utført på 29 stasjoner i 25 tettsteder.

Målingene har omfattet SO (25 stasjoner), sot (27 stasjoner) og NO

2 2

(12 stasjoner).

Tre stasjoner hadde overskridelse av nedre grenseverdi for dØgnmiddel av SO på 100 µg/m³ i 2. halvår 1988. St. Olavs Vold i Sarpsborg hadde

2

middelverdi over øvre grenseverdi for halvårsmiddel på 60 µg/m³ i samme periode. Overskridelsene skyldes utslipp fra lokal industri.

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner plassert i gater med stor trafikk. I november 1988 ble det målt dØgnmiddelverdier over nedre grenseverdi på 100 µg/m³ i Halden, Fredrikstad, Lillestrøm, Drammen, Porsgrunn, Skien, Stavanger, Bergen og Mo i Rana. Fra Oslo foreligger det ikke data denne måneden. Stasjonene i Fredrikstad, Lillestrøm, Drammen, Porsgrunn, Skien og Stavanger hadde månedsmiddelverdi over 40 µg/m³• Høyere sotverdier i november 1988 enn i november tidligere år skyldes kaldere vær og dårligere spredningsforhold enn normalt.

Åtte av tolv stasjoner hadde NO -konsentrasjoner over foreslåtte

2

grenseverdier i 4. kvartal 1988. På stasjonene i Halden (Rådhuset), Lillehammer (Kirkegt.) og Tromsø (Strandtorget) er det første gang NO -målinger er gjennomført. Både i Halden og Lillehammer ble grense-

2

verdien for dØgnmiddel overskredet i 4. kvartal 1988. Biltrafikken er hovedkilden til det høye NO -nivået i byer og tettsteder.

2

INNHOLD

1

2 3 4

SAMMENDRAG INNLEDNING MÅLERESULTATER

MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET DATAVEDLEGG

Side 1

5 5 12 16 19

RUTINEOVERVÅKING AV LUFTFORURENSNING 4. KVARTAL 1988

1 INNLEDNING

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og partikulært sulfat er gjennomført siden 1977 etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn. Målingene ble fram til 1985 foretatt på 35 sta- sjoner i 29 byer og tettsteder (se kapittel 3). Fra 1986 gikk partiku- lært sulfat ut av programmet, blyanalysene ble redusert til 10 sta- sjoner, mens målinger av nitrogendioksid ble startet på 9 stasjoner.

Fra oktober 1988 ble NO -målingene utvidet til 12 stasjoner. NO -

2 2

målingene utføres inntil videre bare om vinteren (oktober-mars). Fra 1987 ble blyanalysene ytterligere redusert. Nå utføres de på 9 stasjo- ner og bare i februar hvert år.

Målingene i 4. kvartal 1988 har omfattet SO (25 stasjoner), sot (27

2

stasjoner) og NO (12 stasjoner). Nye NO -stasjoner er opprettet i

2 2

Halden (Rådhuset), Lillehammer (Kirkegt.) og Tromsø (Strandtorget).

Fra Oslo er det ikke mottatt SO -resultater eller sotfiltre fra 4.

2

kvartal. Næringsmiddelkontrollen i Stavanger avsluttet SO -målingene

2

ved utgangen av september 1988. Begrunnelsen var det lave SO -nivået i

2

byen gjennom en årrekke. De øvrige målingene i Stavanger fortsetter som tidligere.

Måleresultatene er sammenliknet med grenseverdier for luftkvalitet, som er gjengitt i kapittel 4.

2 MÅLERESULTATER

_S_t_a_s..._j_o_n-'-e_n_e __ m_e_d __ d_e __ h-'--ø __ y~e_s_t_e __

s_ o

2 _-_v_e_r_d_i_e_n_e __ e_r_p_å_v_i_r_k_e_t_a_v_u_t_s_l_i~p~p_f_r_a_

lokal industri.

Målingene i 4. kvartal 1988 viser at de høyeste månedsmiddelverdiene var på St. Olavs Vold i Sarpsborg med 61 µg/m³ i oktober, 64 µg/m³ i november og 60 µg/m³ i desember. Høyeste månedsmiddelverdi ved de øvrige stasjonene var 36 µg/m³ ved Farnes i Øvre Årdal i desember. Den

laveste månedsmiddelverdien var 2 µg/m³, som ble målt i Mo i Rana i oktober, november og desember og i Odda i desember.

Døgnmiddelverdier over 100 µg/m³ og 150 µg/m³ ble målt på henholdsvis tre og en stasjon i 4. kvartal 1988, slik det framgår av tabell 1. st.

Olavs Vold i Sarpsborg hadde 15 døgnmiddelverdier over 100 µg/m³ i 4.

kvartal 1988. Den høyeste døgnmiddelverdien hadde også St. Olavs Vold med 250 µg/m³•

Tabell 1: DØgnmiddelverdier 4. kvartal 1988.

av SO

2 over 100 µg/m ³ og 150 µg/nf i

Høyeste dØgn- Ant. observasjoner Målested Stasjon middelverdi

3 3 3

(l,lg/m) Ialt >100 l,lg/m >150 l,lg/m

Halden Stubberudvn. 101 92 1 0

Sarpsborg St. Olavs Vold 250 92 15 7

Øvre Årdal Farnes 147 92 5 0

På de tre stasjonene med døgnmiddelverdier over 100 µg/m er det sann- 3

synligvis lokale utslipp som er hovedkilden.

Tre stasjoner hadde overskridelser av grenseverdiene for SO

2 i

2. halvår 1988.

Den øvre grenseverdien for SO overskrides når halvårsmiddelverdien er

2

høyere enn 60 µg/m³ og/eller den høyeste døgnmiddelverdien er over 150 µg/m³ (se kapittel 4). Tabell 2 viser at øvre grenseverdi ble overskredet bare ved St. Olavs Vold i Sarpsborg i 2. halvår 1988. I tillegg ble nedre grenseverdi (6 måneder: 40 µg/m³, døgn: 100 µg/m³)

overskredet ved Stubberudvn. i Halden og Farnes i Øvre Årdal.

Tabell 2: Overskridelser 2. halvår 1988.

av foreslåtte grenseverdier for SO

2 i

Halvårs- Høyeste Prosent av obser- middel- dØgn- Ant. vasjoner over Målested Stasjon verdi middel- obs.

3 3 3

(µg/m) verdi 100 µg;m 150 µg;m (µg/m) 3

Halden Stubberudvn. 20 101 184 1 0

Sarpsborg St. Olavs Vold 79 1 470 177 33 16

Ø=e Årdal Farnes 25 147 167 5 0

Hele 25 av de 26 stasjonene som måler SO hadde en middelverdi i 2.

3 2

halvår 1988 under 30 µg/m, som er halvparten av den øvre grensever- dien. Tilsvarende hadde 24 stasjoner en middelverdi lavere enn eller lik 20 µg/m³• Den laveste middelverdien ble målt på stasjonen i Hamar med 2,0 µg/m³• Den høyeste middelverdien hadde St. Olavs Vold i Sarpsborg med 79 µg/m • 3

~-konsentrasjonene i byer og tettsteder er vesentlig høyere enn på bakgrunnstasjonene.

Bakgrunnstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er ikke påvirket av lokale kilder. I 2. halvår 1988 hadde Skreådalen i Sirdal i Vest- Agder og Jergul i Finnmark den høyeste SO -konsentrasjonen på bak-

2

grunnstasjonene med 1,1 µg/m³, dvs. betydelig lavere enn i de fleste byene og tettstedene. På lokal skala er de lokale SO -utslippene som

2

oftest dominerende i forhold til langtransport av SO. Resultatene av

2

i 4. kvartal 1988 på et utvalg av bakgrunnstasjonene er SO -målingene

2

gitt i tabell 3.

Tabell 3: Månedsmiddelverdier av SO på et utvalg av bakgrunnsta-

2 3

sjonene i 4. kvartal 1988 (µg/m ).

Stasjon Kommune Fylke Okt. Nov. Des.

Osen Arnot Hedmark 0, 9 0,5 0,8

Birkenes Birkenes Aust-Agder 1, 0 1,0 1, 0

Skreådalen Sirdal Vest-Agder 2, 4 0,8 1, 4

Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 0, 3 0,2 0, 7

Tustervatn Hemnes Nordland 0, 4 0, 2 0, 5

Jergul Karasjok Finnmark 0, 4 0,5 3, 4

Ny-Alesund 0,2 1, 0 1, 4

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

Sotmengden bestemmes uttrykk for mengden av tredje måned (februar,

ved å måle sverting på filtre. Dette gir et sotpartikler. Disse analysene utføres hver mai, august og november).

Den høyeste månedsmiddelverdien i november 1988 ble målt på Handelens hus i Stavanger med 113 µg/m, 3 mens Brochs gt i Fredrikstad hadde 98 µg/m. 3 Den høyeste dØgnmiddelverdien hadde også Brochs gt. i Fredrikstad med 264 µg/m³, mens Handelens hus i Stavanger og Engene i Drammen hadde henholdsvis 239 µg/m³ og 223 µg/m³•

De høyeste måneds- og dØgnmiddelverdiene av sot måles vanligvis på stasjoner som er plassert i gater med stor biltrafikk. På stasjoner som er lite påvirket av utslipp fra biltrafikken, er sotverdiene bety- delig lavere. På den regionale bakgrunnstasjonen Jeløya var middelver- dien i november 1988 9 µg/m³ og høyeste dØgnmiddelverdi 34 µg/m³•

Tabell 4 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i november i en del av de største byene siden 1977. I gjennomsnitt for disse byene har sotnivået variert lite denne perioden. Den store Øknipgen i novem- ber 1988 skyldes sannsynligvis at måneden var kald og hadde dårligere spredningsforhold enn normalt. De relativt lave verdiene i november 1986 skyldes mildt vær og gunstige spredningsforhold denne måneden.

Tabell 4: Gjennomsnittlige sotkonsentrasjoner i en del større byer (sentrum) i november 1977-1988 (µg/m³ ).

By Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov. Nov.

1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988

Fredrikstad 60 39 43 55 40 54 30 53 98

Oslo 46 38 34 57 44 50 61 43 41 37 66

Dranme n 42 49 57 50 53 53 54 38 38 53 40 89 Kristiansand 38 21 25 28 17 19 20 18 22 21 29 Stavanger 97 54 43 47 51 44 59 39 135 58 113

Bergen 42 27 27 36 21 18 22 47 48 11 49 24

Trondheim 53 34 43 20 26 40 21 38 30 40 47 11 Troms ø 66 34 36 32 23 18 17 29 24 16 12 7

Middel 55 37 38 41 34 36 41 37 49 33 41 53

Atte av tolv stasjoner hadde N0

2-konsentrasjon over nedre grenseverdi for døgnmiddel i 4. kvartal 1988. Biltrafikken er den dominerende kilden.

Tidligere omfattende luftkvalitetsundersøkelser i Oslo, Sarpsborg, Fredrikstad, Drammen og Bergen har vist overskridelser av grensever- diene for NO. Dette var bakgrunnen for at NO -målinger ble startet i

2 2

det rutinemessige overvåkingsprogrammet fra høsten 1986 på ni sta- sjoner. Fra høsten 1988 ble målinger startet på tre stasjoner til, Rådhuset i Halden, Kirgegt. i Lillehammer og Strandtorget i Tromsø.

Foreløpig er NO -målingene begrenset til vinterhalvåret (oktober-

2

mars).

Tabell 5 viser et sammendrag av NO -resultatene i 4. kvartal 1988.

2

Atte av stasjonene hadde døgnmiddelverdier over 100 µg/m³, som er nedre grenseverdi for døgnmiddel. Den høyeste døgnmiddelverdien ble målt på stasjonen i Drammen med 154 µg/m³, mens stasjonen i Stavanger hadde 149 µg/m³• Den høyeste middelverdien i 4. kvartal 1988 ble målt i Stavanger med 90 µg/m³, som er noe over grenseverdien for 6 måneder på 75 µg/m³• Den regionale bakgrunnstasjonen for Oslofjord-området på Jeløya hadde langt lavere verdier enn i byene. Stasjonene i Fredrikstad, Oslo, Drammen, Skien, Stavanger og Trondheim hadde høyere middelverdier i 4. kvartal 1988 enn i 4. kvartal 1987. På Jeløya, i Kristiansand og i Bergen var det små endringer.

Tabell 5: Resultater av NO -målingene i 4. kv artal 1988 (µg/m³ ).

2

Middel- Høyeste dØgn- Ant. obs. Middelverdi Middelverdi Målested Stasjon verdi middelverdi 4. kvartal 4. kvartal

Ialt >100 )150 1986 1987

Halden Rådhuset 43 106 92 1 0

Fredrikstad Brochsgt. 68 122 88 9 0 46 53

Jeløya Jeløy radio 18 55 85 0 0 14 19

Oslo St. Olavs plass 73 130 90 9 0 68

Lillehamner Kirkegt. 61 121 86 2 0

Drarrmen Engene 76 154 90 12 1 57 64

Skien Kongensgt. 58 102 89 1 0 52 50

Kristiansand Festningsgt. 34 76 87 0 0 32 33

Stavanger Handelens hus 90 149 81 26 0 74 81

Bergen Chr.Mich.Inst. 51 115 90 4 0 38 52

Trondheim Brattøra 45 83 80 0 0 43 41

Tromsø Strandtorget 29 74 90 0 0

Figur 1 viser sammenhengen mellom månedsmidler av NO og sot i novem-

2

ber 1988. Disse komponentene viser god samvariasjon. Dette peker mot biltrafikken som den vesentligste kilden til NO.

2

100 N02 (µg/m³⁾

ST

•

D F

80

• _•

•

60 s

B H

•

• _•

•

40 _TØ

•

•

20

•

0 +--..-- ----.- --.-- -..-- -.--,-- -,---,---'r- -,---,--,---

0 20 40 60 80 100 120

Sot (µg/m³)

Figur 1: Sammenheng (µg/m ) • H 3

hammer, D Stavanger,

mellom middelverdier av NO og sot i november 1988

= Halden, F = Fredrikstad,²J = Jeløya, L = Lille-

= Drammen, S = Skien, K = Kristiansand, ST=

B = Bergen, T = Trondheim, TØ= Tromsø.

Figur 2 viser konsentrasjoner av SO, NO og sot fra dag til dag på

2 2

Engene i Drammen i november 1988. Samvariasjonen mellom NO og sot var

2

god. Begge komponenter viste lavere konsentrasjoner i helgene da bil- trafikken er redusert~ NO hadde et relativt høyt bakgrunnsnivå og

2

varierte noe mindre enn sot fra dag til dag. Dette skyldes at den alt overveiende delen av utslippet er NO og at overgangen til NO tar noe

2

tid.

240

200

160

Sot, N02, S02

(µg/m3) ^-Sot

-- -- N02

·-·-· S02 S=søndag

Figur 2: DØgnmiddelkonsentrasjoner av

3 SO

2, NO

2 og sot på Engene i Drammen 1 november 1988 ( µg/m ) •

En omfattende kartlegging av utslippene i Drammen i 1984 viste at bil- trafikken sto for 87% av utslippet av NOx, 72% av utslippet av partik- ler (sot medregnet) og bare 13% av utslippet av SO. Industri og

2

boligoppvanning sto for til sammen 84% av SO -utslippet i Drammen.

2

3 MÅLEPROGRAM OG STASJONSOVERSIKT

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og sulfat har pågått siden 1977. Fra 1986 har sulfat gått ut av måle- programmet, blyanalysene er redusert og målinger av nitrogendioksid startet.

Fra 1. januar 1977 ble det på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn opprettet et nasjonalt overvåkingsprogram for måling av utvalgte luft- forurensningskomponenter. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har fått ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av program- met. Målingene foregår nå ved 30 stasjoner i 25 byer og tettsteder og omfatter svoveldioksid (SO), sot, bly (Pb), og nitrogendioksid (NO)

2 2

fra 1.10.1986. Sotmengden besterrnnes hver 3. måned (februar, mai, august og november), mens bly fra 1987 bare bestemmes i februar hvert år. NO blir målt i vinterhalvåret (oktober - mars), mens SO måles

2 2

hele året.

Blymålingene ble redusert til 10 stasjoner fra august 1986 og til 9 stasjoner fra februar 1988. I oktober 1986 ble det startet målinger av nitrogendioksid (N0

2) på 9 stasjoner. Fra oktober 1988 ble N0

2-

målingene utvidet til 12 stasjoner. Målingene utføres foreløpig bare i vinterhalvåret. Bakgrunnen for å sette igang NO -målinger var tidli-

2

gere omfattende målinger i blant annet Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen, som tyder på at en rekke byer kan ha NO -konsen-

2

trasjoner over norske forslag til grenseverdier.

Fire stasjoner (Slerrnnestad, Larvik, Ålvik og Svelgen) ble nedlagt 1.4.1986. Dette skyldes lavt forurensningsnivå på disse stedene. På grunn av nedleggelsen av smeltehytta i Sulitjelma ble de to måle- stasjonene i tettstedet nedlagt 1.4.1987.

Figur 3 viser de 25 stedene som nå er med i overvåkingsprogrammet.

Tabell 6 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder (ned- lagte stasjoner er inkludert).

----==~-c- --.,

~., -o

-0

::=o -o

•Halden Sarpsborg Fredrikstad Jeløya

Lillestrøm Oslo

Hamar

Lillehanmer Gjøvik Oraømen Porsgrunn Skien Notodden Kristiansand Stavanger Sauda Bergen

Odda Årdal Trondheim Mo i Rana Narvik

Transø

Figur 3: Stasjonsoversikt.

Tabell 6: Stasjonsoversikt.

Nr. Målested Stasjon Fra Til

1 Halden Rådhuset 1. 1. 1977

2 Halden Stubberudveien 1. 1. 1977

3 Sarpsborg Alvim 1. 1. 1977

4 Sarpsborg St.Olavs Vold 1. 1. 1977

5 Lillestrøm Torget 5 1. 1. 1977 19. 2.1981

6 Oslo Bryn skole 1. 1. 1977

7 Oslo St.Olavs plass 5 1. 1. 1977

8 Hamar Vangsveien 1. 1. 1977 1. 6.1986

9 Lillehammer Brannstasjonen 1. 1. 1977

10 Gjøvik Blinken 1. 1. 1977

11 Gjøvik Syrehaugen 1. 1. 1977 27. 8.1981

12 Drammen Helserådet 1. 1. 1977 28. 8.1986

13 Slemmestad Berger 1.1. 1977 1. 4.1986

14 Larvik ø. Bøkeligate 1. 1. 1977 6. 7.1983

15 Porsgrunn Rådhuset 1. 1. 1977

16 Skien Falkum 1. 1. 1977 1. 4.1979

17 Notodden Helserådet 1.1. 1977 22. 2.1984

18 Kristiansand Tollbodgaten 1. 1. 1977 1. 2.1984

19 Stavanger Handelens hus 1. 1. 1977

20 Sauda Rådhuset 1. 1. 1977

21 Bergen Chr. Michelsens inst. 1.1. 1977

22 Bergen Kronstad 1. 1. 1977

23 Odda Sykehuset 1. 1. 1977 1.11.1979

24 Alvik Villabyen 1. 1. 1977 1. 4.1986

25 Arda! Farnes 1.1. 1977

26 Arda! Lægreid 1.1. 1977

27 Svelgen Rådhuset 1.1. 1977 1. 4.1986

28 Trondheim Brattøra 1.1. 1977

29 Narvik Rådhuset 1.1. 1977

30 Mo i Rana Sentrum kino 1.1. 1977 25. 5.1982

31 Sulitjelma Lomi 1. 1. 1977 19.11.1980

32 Sulitjelma Charlotta 1. 1. 1977 19.11.1980

33 Tromsø Strandtorget 1. 1. 1977

34 Kirkenes Rådhuset 1. 1. 1977

35 Skien Kongensgate 1. 4. 1979

36 Odda Brannstasjonen 1.11.1979

37 Fredrikstad Brochsgate 1.1. 1980

38 Sulitjelma Furulund 19.11.1980 1. 4.1987

39 Sulitjelma Sandnes 19.11.1980 1. 4.1987

40 Lillestrøm Kirkegata 1. 4. 1982

41 Mo i Rana Svømmehallen 1. 6. 1982 1. 1.1984

42 Je-1 øya Jeløy radio 21. 1. 1983

43 Larvik Haralds gt 6. 7. 1983 1. 4.1986

44 Kristiansand Festningsgt. 1.12.1983

45 Mo i Rana Mo 1. 1. 1984

46 Notodden Elektrisk kjøling 2 3. 2. 1984

47 Drammen Engene 8.10.1986

48 Hamar Bekkeliveien 17.10.1986

49 Lillehammer Kirkegata 1.10.1988

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid i sentrums- områdene. Enkelte stasjoner er sterkt påvirket av store industriut- slipp av svoveldioksid.

De enkelte stasjonenes plassering i forhold til industri, bebyggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet langt flere stasjoner i de fleste kommunene, f.eks. 16 sta- sjoner i Trondheim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over SO -konsentrasjonene. De stasjonene som

2

inngår i overvåkingsprogrammet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. Resultater av mer omfattende undersøkelser av luftforurens- ningene i noen større byer de senere årene (basisundersøkelser) benyt- tes også til en løpende vurdering av stasjonsplasseringen. De valgte stasjonene gir gjennomgående et representativt bilde av SO -nivået for

2

sentrumsområdene i tettstedene. Erfaring viser at de målte SO

2-konsen- trasjonene påvirkes lite av den lokale plassering i et sentrumsområde, hvor kildene ofte er jevnt fordelt (boligoppvarming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de er sterkt påvir- ket av industriutslipp av SO. Dette gjelder i særlig grad stasjonen

2

St.Olavs Vold i Sarpsborg.

Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til sot. Biltrafikken er også hovedkilden til nitrogendioksid.

Resultatene viser at den lokale plasseringen er avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og bly. Bly har i de langt fleste til- fellene biltrafikken som eneste utslippskilde. Dessuten er det så god korrelasjon mellom sot og bly at det synes som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de partiklene som gir sverting på filtrene. Målin- gene viser eksempelvis at stasjonene med luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk har de høyeste verdiene av sot og bly.

Kartlegging av utslippene i flere byer viser at biltrafikken er hoved- kilden til nitrogenoksider (NO og NO, gjerne kalt NOx). Utslippet av

2

NO vil etterhvert oksideres til NO. Tidligere målinger i Sarpsborg,

2

Fredrikstad, Oslo, Bergen og Drammen har vist overskridelser av norske forslag til grenseverdier for NO, både på gatestasjoner og på stasjo-

2

ner i sentrum som ikke er plassert nær biltrafikk.

4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET

En arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammen- likne målte eller beregnede konsentrasjoner med retningslinjer for luftkvalitet. SFT utarbeidet i 1977 et forslag til retningslinjer for de mest alminnelig forekommende forurensningskomponentene (svovel- dioksid (SO), sot, nitrogendioksid (NO) og fluorid).

2 2

I 1978 kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luftkvalitetsverdier også for bly, karbonmonoksid (CO) og fotokjemiske oksidanter. SFT oppnevnte i 1979 en arbeidsgruppe for å se på sammen- hengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet av arbeidet ble presentert i 1982 i SFT-rapport nr. 38:

"Luftforurensning. Virkninger på helse og miljø". Arbeidsgruppen beskrev på grunnlag av litteraturstudier sammenhengen mellom luftforu- rensning og skadevirkninger på helse og miljø (dose-effektforhold) for stoffene svoveldioksid (SO), svevestøv (målt som sot), nitrogendi-

2

oksid ( NO ) , karbonmonoksid (CO) , fotokjemiske oksidanter, bly og

2

fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly har gruppen angitt luft- kvalitetsgrenseverdier for helsevirkninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved tilsvarende eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen gitt grense- verdier også for slike virkninger. Grenseverdier for vegetasjonsskade er gitt for SO, fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier

2

for skade på dyr er gitt for fluorid.

Med "grenseverdier for helsevirkninger" for et stoff menes et ekspo- neringsnivå (den mengden av forurensning) som en ut fra nåværende viten antar befolkningen kan utsettes for uten at helsevirkninger forekommer. Det er regnet med samvirke mellom stoffet og vanlig fore- komst av de andre omtalte forurensninger. Det er tatt hensyn til spesielt følsomme grupper i befolkningen.

Arbeidsgruppen ønsket å fremheve at dagens kunnskaper om de ovennevnte stoffers dose-effektforhold er mangelfulle. Ved valget av de fore- slåtte grenseverdier er det derfor benyttet en sikkerhetsfaktor på mellom 2 og 5 for de ulike forurensningskomponenter. Dette betyr at man må opp i 2-5 ganger høyere eksponeringsnivåer enn de angitte grenseverdier før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter.

Selv ved dette terskelnivået er effektene på grensen av hva man kan påvise med dagens teknikk. De angitte grenseverdier bØr derfor ikke tolkes slik at nivåer over grensen er definitivt farlige, mens lavere nivåer ikke kan medføre skader.

Arbeidsgruppen gjør videre oppmerksom på at forurenset luft vanligvis også inneholder andre skadelige komponenter enn de som her er omtalt.

At grenseverdiene overholdes er derfor ingen garanti for at den foru- rensede luft er uten skadevirkninger.

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt for ulike midlingstider.

For SO, NO og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fast-

2 2

sette en bestemt grenseverdi. Det er derfor foreslått følgende konsen- trasjonsområder for helsevirkninger:

Svoveldioksid Halvårsmiddel: 40- 60 µg/m³ Døgnmiddel 100-150 "

Timesmiddel

Sot

40- 60 µg/m³ 100-150 "

Nitrogendioksid 75 µg/m 3

100-150"

200-350 II

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grense- verdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunnskap om blybe- lastningen i den norske befolkningen, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly fra luft. Grenseverdiene til Verdens helseorganisasjon og i USA er strengere enn de retningslinjer som brukes i EF-landene.

Bly

Kvartalsmiddel 1,5 µg/m, ³ USA

Arsmiddel 0,5-1,0 ^II , Verdens helseorganisasjon Arsmiddel 2,0 ^II , EF-landene

DATAVEDLEGG

so

2 November 1988 Desember 1988 NO Oktober 1988

2 November 1988 Desember 1988 Sot November 1988

z z

:::) ...J

"' .J ^;., :0 . .,, ., u, _, ~ I.(") I.('\ u:, u, _, _, _, C, .. , u, i.n t.D l.('I t.0 r-- "' r-- ... :D "' N .. ,. , 00

"' ^:::,

.-, <

"- "'

z

c.J .J

-'- ,._ z ^.;;:

-

- ^{w ·~,...., N} _'" ^{,.., :-,}

<( ,,

"' ^z

0 !...J

z

"' 0 ^...J

"' ^{CJ 0} "' ^{_, N ...}

-.

- -

-

-

> z ^N _, N

0 ·:S,

"' ^....J

,;, -..:, (D

.... I:

"' ^{<( ;.-}

0 I

"

w a, z ^N _, _{No:, N - u:, NN} <X) M to <X) _,

-

...

c,: ...J z N N ^(; N N

"'

l:.J ....J <(

.... ""

w ....J 0 I:

"'

"'

(D ....J

:::, c,: <X) w Na:, to u:,

-

^{- -}

-

- -

^{... ...}

"' ^<(

...

I: "'

c,: <( w

a. I a,

:i: <(

<( c,: ....

c,: .... ^<(

"' ^VI "'

0 w 0 W ,- a, _NM _, ,- _, u:, _M..- u:, to M Ln _, "' to "' to u:, u, t.0 Ill r- _, <D u:, M _, <D ,- _<D ,- M 0 0

c,: ....J

...

"' ^{....J c,:}

:i: ....J

"'

0

N <(

0 c,:

VI <(

>- N >- ^{,- <X)} MO ^<X) _,

M - u, N r- - MN 1.0 n NN NN M..,. MM N ,.._ ll>NN~ ,-

"' ^{<X) - 0 0}

'SI <SI M

....J ....J

w w

..., ..., .... w ....

VI <(

"' ^lO VI c,: ,- _I

"' ^{<D to - M ... I() u:,} ,- <X) <X) u:, M In _, N M 0

<D "' to M ^<X) "' ^{to - 0 CD r- M <D M} <D "' 0 0

0 M '..) NN N N M

w 0

c,: c,:

LJ.. a,

>

w

"' ^>

"' ^<(

0 _z ....J ₀ N C'l _{r-- ~} 0 _{- Na:,} <X) 0 0 0 ,- I() to u:, - M ,- M -M ^{N MN} a, a, ^N "' a, ^{,- <X) NM M} a, u:,

-

^...

N N N

....

z 01

w "'

0 c,:

z 0

<( a,

.... ^{VI Ol M a. I:} - a, _, ,- M - M ,- ,- a, <D 0 en CD N N N

-

^...

....J c,: >

<( ....J

.... VI <(

,~

"' z ^{0 :::,}

z c,: ^w

VI N (D MM 0 0 <X) u:, "' "' en <X) <X) N <D

...

z ^{(D u:,}

... -

w :::,

"' :::, ^.... VI c,:

0 LJ.. ....

.... w

LJ.. z ^VI

:::, w :::, M- _, 0 a, '-" ,- 0 en en 0

"' ^{N M 0 a, N CC}

...

-

....J 0 I N M M N M M

....J 0

> ^<( <

<( I c,:

"' z

z "' ^{M ,.,}

"' ^{0 01 w :i: I:}

< ..., _....J a, >

> ^{VI 0 -N M _, U,} <Dr-- "' a, 0 N M ^{... I()} <D r-- ^<X) a, 0 -NM _, "' <D r-- <X) a, 0 w 0 0 Ø'..:'

c,: <( .... N NNN NNN NN NM M 0 VI :::, :::,

l:.J .... ^<( 0 "'z .... .... ^{0 0}

> ^{01 0} <( - z z ^{0 .,,}

0 :i: :i: :i: <( <(

"'

UJ ~ ^::, ",.._ ^{,.._ (0 N Q') ~N} (0 "' Q'I N ,.._ _., M r- <O CD

-

_-

-

"' ^{n :i: N N N n}

"' _< ⁰

:,: "'

.:, S> ::;

,., _z "',.._ - - "' ^:::, - ^{,,, n} _{"' "'} ^N _"' N ,.._ 00 ^{~ (0} ,.._ ,.._ .- l.."'l n - - ^~ _"' - ^M _"' ^{::, ::, 0}

~ ^<( - N ^(J n

0 "'

"'

>-

<(

z <

- _, -o., - CJ r<J i'- - ^{-- ':'.J}

-

- - ^-

-

^-

- - ^-

,-

0 ~

I-

u

"' :n ::, _{- n} ,., ~ 0 ,.._

"' ^{~N M} N O ,.._

-~

"' "' ^{,,., 0 ~ I o- 0 :::, 0}

> ^{CJ CJ N}

a, - ⁰

a, <C <

;n z "'

I:

>- <C :.:: w "'

0 'S>

:::,

"' ^{I- ~ M Q') (0} ~ CO ~ N N~ U, "' co ^{0 U1} co Q') - ~ N t-ln-lOCOQf.illO~M ~ ^{,.._ ~ N 00}

"' ^{z CJ I- M}

w 0 <C

I- "' "'

UJ I- CD

I:

:L :.::

0

CD ::; c:, UJ <0 N n "' ⁰ "'"' 0 ,.._ 0 "' ^{NN ~ MN M-} ,.._"' ^{0 ,.._ "'0 -I N} .-, N U1 (.0 -I ,.._ _{MN 00}

"' ^N "' ,.,, ^{-I -I} "' ^{-I - N N M U1} a:, "' ^{,_ -I -N M - N N (0 M}

"' ^"(

Cl. ..J

I:

<C

"'

<.!) V,

0 ..J _{"' UJ} NCO -I -I NM "',.._ "'"' ^{<D "'} 0 N <D ^{,_ (0} 0 CO

"' ^{0 f'- c:, N..,.} NN N <O <D

"' ^{,.._ N N 0}

"' ^{<C NZ NN ,_ N -n} "'

-

"' ⁰ "' "' ^<C

I: < ^I.L

N

0 I-

,o './1

"' ^{z "' -I ,.._} "' lO M M M NN -I -I

-

-

-I - 00

<C n z N N- N M

0 ^<(

0 "'

0 CD

0

<C I- N V,

"'"' CX) 0 M I I I I "' ,_ ^co "' "' <DM NN _{"' (0} N "' "' ^,.._ "' "' ^{-I "'} "'"' ^{"' Mn ,.._ 00}

N z ^{-N N} - N N N

0

"' "'

UJ :i:

Cl u

"' ^z

0 UJ I: "' (0 U1 "' ^{-M -I M I I ,_ ,_ N} "' "'"' ^{M -I a, N -I ,.._} ...,. a:,,._ U") Lt') .... -I ,_ (0 0 ~M

"' ⁰⁰

z Cl N N - N -N N N

"' "'

UJ :i:

CD 'J w z

0 I-

z ⁰ ,.,,

<C z

I- <C -I z NM MN -I - U1 M M

- -

- - - -

- -

-

-

V, V, ~ ^I- N - - N N N n

..J ,.,

-

I- "' ^I.L

V, ,.,,

<.!) z

z z

UJ ..J

z ⁰ 'SI

V, 0

"' ,.., N ,.._ ,_

"' ^{..- r, n} U")I.O

-

-

-

z ⁰ ~ "' ^{N N M}

w I-

"' ^{::, 0} z ^..J w

"'

0 I-

I.L ^<.!)

I- "'

I.L z

,::, ..J z UJ "' n ^UJ Cl ^{ex:, n} M NN MN ^{-o 00 -I a, -I"' 0 co ,_ 0 ,_}

-

> "" z ⁰

<( V,

"'

<.!)

z z '"' ^MM

"' ^{0 V, w I: I:}

< ,.., ..J a)> ...

> c, 0 _{- N M} -I f,(") ID r- ex:, "'0 N M -I

"' "' ^{,.._ (0 a, 0 - N n -I} U1 "' ,._ com o UJ 0 0 lJ 0

"' ^{<C I-} -N NN N N NN NNNM M 0 V, ::, ::,

UJ I- <C 0 "'z ^{I- I- o:::,}

> ^{V, 0} <C - zz ^a._,.,

0 I: I: I: <C <C