3 AKTUELL KOMMENTAR

3 ^{AKTUELL KOMMENTAR}

mm- -

-1n.=kirii l k a 6 P I I

Markedskreftene

.-

- -

.

"

l

i

i i i I l r m

. -nd-u-

- H ~ S m 2 . u . ri m ^W.

m~.m.rnm

nuan

", IiiriLi-1-

kam..

-. -?-?

m r

-

- -

y : ; b . .

.

C l r w l r

E- m ~ . w m m 8 m m .

;.a_

-

^{v -}

m

^{a~ b.} ~ w r p. 1i. ~ l r l

-- _-2- md

m

b.

a,-.

- ^h

. .

Rarlieyirir b. HC-.

-

ammmmm

m k. 4.m lR Li. 2 A M

w

^t. 1-

a i L i . l . m F ~ U W '

k- l * riir

aAldri så galt at det ik- ke er godt for noe=, sier et gammelt ordtak!

og det har man fAtt demonstrert $ fiskeri- sektoren i det siste.

Media og m e n e manns forargelse over tyske og danske fiske- res spemmng av norske fi~ketransportbiler~ har i ettertid fBff smilene fram i norsk qqxlrett- næring. For hva syed- de? Jo, prisene fikk det I d e t vi har d e t ! og ventet p4 så lenge- Med andre ord; loven

om tilbud og etter- spmei fungerer som aMn' W - ? Vel det

i ^{aenstdr hwr} drettsfisk ^{mye jo} som ^{norsk B se} egenbtig ^{o p da,} kom p4 rnarkdet fm e k e . Tallene fra Eks- portutvalget skal bli interessant B studere.

Som ikke-økonom vet ikke jeg om danske knyttenever skal defineres som en del av markedskreftene.

Men det var vel neppe det Adam Smith & Co la i begrepet (.The invi- sible hand*.

Usynlige var de europeiske knyt- tenever definitivt ikke. Men de virket p4 markedet. I denne omgang til deler av norsk fiskerinærings fordel.

Pardobalt nok. Det var neppe me- ningen. Om aks- reelt fafe til mindre tilfmler eller virket gjenmm

m e n for mindre tilfmler gjensttir ti se.

- Men mardedet lar seg pdvirke.

Sd spørs det da om vinningen gtir opp i spinningen ved at tusener av hender skrur opp tempoet på

f&

ringsautomatene i norske oppdretts- anlegg, eller syr nye varianter av alampeskjermmerder*. Det var vel slike hender de gamle liberalister mente pti f usynlig* vis påvirket markedet. Det kan synes tragiko- misk at de som aksjonerte for å fd prisene ned, i stedet fikk dem opp, og de som vil ha prisene opp, hand- ler slik at de gBr ned!

Kanskje FOS hadde feile allianse-

partnere - ^?

INNHOLD - CONTENTS

E H . n c k i # r t i . s v # m d 6 m d ~ R i k d l l t d n

ECownbies worlc hard to decnwrse the fish fleel

30

--og---

L o w ~ 8 n d l e d r o f m i n g g r o w i b s

31

Nyditikwtormvksd#rk#

NewdaLabsseIbrmerkebirg

35

NR. 314 1993

FISKERIKOHTROLL I

Mot felles norsk/russisk fiskerikontroll

P i mitet i Kirkenes l juni mellom norske og fussiske kontrollmyndigheter ble man enige om 4 arbeide viden for 1 fB til en felles noidcln#tisk fiskerilraraoll i Barentshavet. Dette var

iurste

gang norslte og russiske kontrollmyndigheter nuited.

Kirkenesmertet var ferst og fremst et infomasjonsme- te der de ulike partene informerte hverandre om sine arbeidsoppgaver. Som et resultat av mfatet, og indi- rekte fra gruppemerter i Moskva tidligere i juni, ble det enighet om umiddelbar ulveksling av informasjon fra inspeksjoner. Det betyr at norske kontrollmyndig- heter far informasjon fra inspeksjoner foretatt i rus- sisk sone og omvendt.

Videre skai det etableres en ordning med utveks- ling av inspekUmr der norske inspektmr far adgang til russiske oppsynsfarby og russiske inspektarer kan oppholde seg

pa

norske ~ P P ~ S ~ ~ J - W -

NY

m i d s g n i p p e

Man diskuterte og& muligheten for l opprette en ny samarbeidsgruppe som skal g l mere i detalj med hensyn til kontrollovenrAking. hiWet er 4 f4 en felles standard for kontrollrutiner.

Samarbeidet mellom de to lands kystvakter skal bli bedre ved at det skal kunne tas direkte kontakt mellom norske og russiske kystvaktfrn. Tidligere var dette kun mulig gjennom lange omveier.

Enormt behov for kontroll

Behovet for okt fiskerioppsyn er enormt etter Sovjet- unionens opplmning. Etter at den statlige kontrollen med fiskeriene nærmest opphorte etter oppløcningen av unionen har det vært drevet et omfattende overiis- ke i Barentshavet med påfelgende omsetting av -svart* fisk. Men ikke bare russerne driver overiiske i de nordlige farvann. Det er p6 denne bakgrunn de norske og russiske kontrollmyndighetene vil ha et tettere samarbeid. Fra russisk side ble det uttrykt sterk vilje til bedre overvaiking av fisket i Barentsha- vet.

Det mMe fem utsendinger fra Russland p& mfatet, fire fra Mumanvrybod

-

det russiske fiskerioppsynet -, og en fra den militære delen av grensekontrdlen.

Fra Norge mMe det repmentanter fra Fiiendirek- toratet. Kystvakten og distriktskontrollen i Svolvær og Tromse. I tillegg stilte Russland med oppsynsski- pet alkar*, mens Norge stilte med oppsynsskipet

=Nomen-.

kontroll er for dårlig og at man ensker seg bistand fra Norge for A bygge opp et effektii fiskerioppsyn.

De har for fil kontrollerer og for liien og gammel oppsynsflAte, men flere inspekterer er under ut- danning og minst ett nytt oppsynsfarttay er under bygging-

Neste innspill i arbeidet for bedre kontroll med fis- ket i Barentshavet blir et seminar i regi av den nors- ke kystvakten i Sortland i september.

Utval skal vurdere ,

fritids fiske

Frskenclepartementet har sett ned eit utval som skal greie ut sprsrn~let om regulering av fnadsfiske i *nn

Utvalet skal vurdere ulike former for

rwulenng

-

reiskapreguleringar,

om- uler ring al,

tidsmgulenngal og kvantutnsreguleri~gar. UQaqppunktet for utvalet

er

at mgukeringme

skal da-

dealleaRerav#sk, s h k l y t o g ~ og at regulen'ngane dral gjekk for

M- le landet

Utvalet skal @ vurdere i%

1Sdsfiiskarane

sitt

herve til

4

omseve fisk

qg sj4

pl korleis ein kan handheve reglane. M MkMkkarar merYier ein

a& fiskarar som ikkje er registrerte i

Ilskmanntalet.

Lagckmmar

Ove

Midthun, er leiar for

uivakt

Dei

andre

medlemene er RoaW Pauken, /7skeri&gmiementet# Lisbeth Piassa# FrskeriLfireictoratet, Hilde

Wahl

Moen

og

Per Ame JdianJen, M q p Fiskariag,

mi WWesf re.

^Norges-

fiskmseinings LamWmning, Elias

Ilrwesen,

Norges F m -

w S d M e r - Mnmd, Amuif

U W n , Norges F m -

fiskarlag,

Siri Pannann, Mngps Norges-

og

FrskefMwnd og

&m

E. Lian,

Ska-

-.

De russiske utsendingene slo fast at deres egen

I

SJUKDOM

Framskritt i ILA-forskinga

Vi er m midi inne i den med kritiske tida for angrep av Infeksim Iakseanemi

-

^{ILA-, den rente Iakmsjuk-}

demen ^toni har ramma norsk Rdraoppdntt. Dei Reste forskarar er i dag samde om ai del er maldr om eii ui- nir Q del brste foberalel av rimsei er iesia til R l c rullen. Men b#r i

$tom

hrmskritl i kampen ior i imle- n u i n i w t s y n e s d ~ i w n I r n g t i m m f i r e i n ~ vaksine er Idar. Men dbasjoaen er Idait bdm

ti

langt i i r enn 1!W og m liyver siymmldana omlag W millionar boner til kampen

moi

IU-vinta.

Fleire grupper av forskarar samarbeider i kampen mot IiA. Det synest no Idart at det er tale

om

eit virus og Karen Elina Christie ved NorBio AS har teke

det ferste fotoet av viruset. Men frA identifisering til SIIL rsi and ilkrlmrl

ut.

(Mo: Kfil Elinr #rklie) ferdig utarbeidd vaksine er det langt fram. Brit Hjelt-

nes ved Havforskningsidtuttets seksjon for helse finna ein effektiv vaksine

som

kan utrydde sjuk- og sjukdom

er

ein av forskarane

som

arbeider med domen, jamfer koppar som i dag

nærast

er ubydda.

ILA-forsking. Ho karakterbemr ILA som den ahrorle- Den tredje

er

& satsa @ avlsprogram der ein avlar gaste sjukdomen for norsk lakseoppdrett. fram den mest

resistente

fisken. Kvar for seg vil ikk-

-

^{Vi har} ikkje greid & konstatere nokon immunsvikt je desse tre snategiane har 1 W prosent effekt. Der- og det finst ikkje nokon behandling. Ein veit heller for m& vi kombinere alle tre for & fa kontroll over ikkje eksakt korleis det smittar. men det

skjer

mest smiiten, meiner Hjeltnes.

sannsynleg gjennom vatnet. Vifuset synes ikkje &

ha lang levetid i vatn og det kan vi utnytte i strategi-

en for & f& kontroll med ILA. Ein d e

A

gA fram pA

Store tap

er

& isolere lokalitetar med @vist sjukdom og

slakta

all fisken for deretter & bralddeggja anlegget ei tid far I fpr tapte norske fiskeoppdrettarar omlag 250 millio- ny smolt vert sett ut. P& den m&en kan vi bryta sirke nar kroner @ ILA. Tapet skriv seg fril fisk

som

daua len e i t m vi trur smitten skjer gjennom vatn, seier direkte av ILA og at oppdrettarane sat med lager

som

Brit Hjeltres. dei ildye fekk omsetnad for. I &r

ser

tapa ut til &

ILA formeirar seg mellom anna i laksens kvite blod- verta langt mindre og det skuldast i f m e rekkje den legeme og det er vert aheid mellom anna med d store offensiven

som

er

sett

i verk fr& styresmakte- etablera cellekulturar i kvite Modlegeme for & dyrka ne. Imporiforbodet f r i USA mot rund norsk laks har fram nok forskingmateriale. ikkje gjeve oppdrettarane dei store tapa fordi ekspor-

-

^Vi har sett ei viss oppformeiring, men Wr ikkje ten til USA er lien grunn av straffetoll. Men 4 store mengder at det hjelper noko særleg, seier Arsskiiet innkrde den viktigaste marknaden, EF,

Brit Hjeltnes. ogsd generelt impoftforbod mot rund norsk laks.

Dette kan gje ytterlegare tap for oppdrettarane.

-

Vi er gang med

A

foreta nye berekningar pA tap

strategiar

^{som fdge av IiA. Vi reknar med at} oppdrettarane dei fire f0rste mhadane i

Ar

har tapt kring 15 millio- Det f m e tilfellet av IiA vart diagnostisert etter at nar kroner p& importforbodet i EF, kanskje meir. Det eit anlegg ved Bremnes i Hordaland vart angrepe i samla tapet er beiydeleg

hagare,

seier Knut Ranin- 1984. Sidan den

tid

har viruset spreidd seg langs gen, pro- i Landbruksdepartementet for be- heile kysten fril Hordaland til Lofoten. I fekuar i & kjempelse av ILA.

var 78 anlegg bhdiagi og dei &e slakta all fisken innan 1. aptil. S& langt er det meldt om 4-5 nye

anlegg der det er @vist ILA I fjor vart det meldt

om mensiv nye

IiA-infeksjonar i omlag 50 anlegg. Det

tyder

p4

atkampenmot ILAer@rettveg. Styresmaktene set no inn ein offensiv i kampen mot

-

^Vi har tre ulike strategiar

A

gA eiter for & W bukt ILA. Fleire ulike forskingsmilje er involvert og det med ILA. Den mest eifektb i dag er sanering eller vert i0yvt stadig meir midlar til forsknings. P&

Land-

eleminering av smiiteiisken. Det er

eit

drastisk til- bmksbpartemeniets budsjett for 1994 er det plan- tak

som

betyr at all fisk vert drepen. Den andre er & lagt & setja av mellom 50 og 60 m i l l i kroner

SJUKDOM

NR. a4 1983

over fire h. FisluenmWeren har signalisert i Hav-

-

^{Del har} skjedd dramatiske endringar i næringa kukmddnga at det skal innferast ei helse- og mi@ med til dmes ein annan struldur ved tiytting

av

fisk avgifi

som skal

finensiera ulike h d d h k . Noko av og vi har godt h@ om at vi kan W kontdl pA sjuk- deasetiItakaslcelsetjastinniIiA-fwslQnga domen

og

kanskje utrydde den innan 3-4 Ar, seier

Rrnngef'.

ILAerberrep8vistp&laksogbeneimaffiskan- hgg. Sim#wreog reyesynesikkje&veramattakelege t 0 r v i M d q u m e r e i t m n L l e m r n e n o g f i ~ ildqeutanforlandetsgrensei.Unvinrsetkanoverfe rast til vilUaksen veit ein ikkje. Sg langt

er

det

*vist, men i tilfelle det skjer kan

omfanget av

sjuk-

domen

bli nok0 heilt anna og demied kan h e v o m w bliinfiserteavIll\-viru~.Deierogs8usikkerikor

stor

del av smiiien

som

kan sporast til lakselus, om iaidus er smittebærar. Brit Hjeiines meiner smitte overfaing MI lakselus ilckje

er

hovedkjdda til sjuk-

domen,

mener med Mat lakseius kanveraeitledd ismitteoverfainga.

-

^{qukdomen m&} b&jmpad med harde midlar og det bnr innferast ei statieg forsikringsordning for 4 betala dei

tapa

oppdrettsnæringa f&

som

ei fyigje av Ill\-infiserte anlegg, meiner Ramingen.

Farekomstene

av

nyp8viste tiifeile har g& ned, spesielt i dei om&a

som

var hardast &a i Horda- landogM0reogRomsdal.NoerdetiTraidelagdei fleste nyp8visningane skjer. Men det er i denne pe rioden vi er inne i, MI april til juli, som er den mest kritiske, men Mningen meiner utsiktene i &r er betre enn fjorbet

M

grunn av aktiv bekjempelse.

Matit €spe forsvarte fredag 23. april avhand- lingen =Studies

on

the utilkation of p-ge- sted fish proteins in Atlantic saimon (Salmon salar)., for doktor scient graden ved Universi- tetet i Bergen. Arbeidet ble utf01I i perioden 1989-1992 med Bkonomisk sWte fra Norges fiskenrorskningsdci (NFFR). M s s t e d i

sti-

pendperioden har

vært

Fiskeridirektoratets er- næringsinstitutt.

Avhandlingen omfatter problemstillinger om hvordan atlantisk laks utnytter prefordnyde proteinkilder til vekst og syntese av muskelpre tein. Dette har betydning for om

noe

av fiske- melei

som

nyttes

som

proteinkilde #men akva- kulturnæringen pr. Mag kan erstattes av biant

annet

-rt fiskeavsI@r fra liletindu- strien. SyrekonswvW avskjær vil ved lagring foreliipreford0ydfonnpAgrunnaven- zymatisk fordeying i fiskemassen. Det er tane kelig 6 nyite dette avskjæret

som

fbmiiier

b&& ut fra 8komiske &vei

som

fra mil@

rnessige forhold. Dersom dette

skai

taes i bnik

er

det derfor viktig kjenne til om laks uinyibr proteinsomerdeivispre-fo&syd.Aibeidetvi- ser at det

er

m u l i

A

nyite dette avskjæret

som

deler av proteinkilden i fbr til laks.

Marit Espe (fe& 16.01.61) er oppwkst i Odda. Hun

tok

sin hwedfagsoppgave ved U n i ii Bergen, Instihnt for fiskeri-

og

marhibiokgi, Avdeling ernæring.

Marit Espe er fra 01.04.93 engas)ert som f w s k e i v e d n s l c e r i d i ~ e m æ r i ~ Mt, Bergen-

AKTIVITETSANALYSE

Fiskeriflåten blir stadig

Den norske

RskeriRMen

blir stadig mindre. Nedgangan 6 15 skre arene har vart nlstiv hmy og Rele den nan- ke RsksiiRbten utgjnr i dag omlag 17.1100 iarby.

Hrait

dr gjemmfmr Fidrsridimkhmtel telling

av

farby og pjenmnbrer samtidig en analyse av akMeten. Wd

fo-

relimr den

siste

rldmilt#naiysen gjelder farby p i 13 meier eller lengre. Denne gmppen bar Ml en

mrl

Ulbakega10

og

wd

riste

tallimg var Mten pi 1.637 hrby mol 2.696 i 1978. Dette utgjn 9.6 prorent w den bble fkL1Msa i Norge. Men fremdeles er detta h r mange.

-

Nedgangen har sammenheng

med

overkapa&et i næringa Derfor er det innfert tilskudd til kondemne- ring, salgstratte og opplagsordninger for A fB ut de eldste Mtene, sier brstekonsuient Anders Østreim -ved-kontoret f o r - d r i h d m m M e tmdemkeisei

Fiskeridirektoratet.

Men selv om stymmaktene stimulerer til il f& redu-

sert den

norske fiskeflaten ved

a

^{ta ut de eldste}

Mtene blir ikke flaten yngre.

-

Gjennomsnittsalderen g& allikevel stadig opp over og

er

idag p4 28 &r for gruppen pA 13 meter og over. Den lave investeringsiysten har sammen- heng med usikkerhet i næringa. Her ser vi imidlertid en viss bedring. hnsomheten var M g i 89-90.

men viste en viss stigning i 91 og vi fotventer en ytterligere bedring av hannsomheten p& grunn av bedre ressurser. sier Østreim.

Blandh@artey

Den siaste gruppen av fiskefarby herer hjemme i sbrrelsesgruppen under 8 meter. Den siste rappor- ten gjeider farby fra 13 meter og oppover. Mange Mter i denne gruppen har gati over fra spesialisert fiske til blandingsfiske.

-

PA grunn av lavere kvoter driver en del av de mindre Mtene n& kornbinasjonsfiske. Men det hind- rer ikke at antall famy i denne gruppen g l r ned.

Nedgangen er spesielt synlig for torsk

og

MIfiAten.

Men og& kystfiskeflaten er redusert, sier 0streim.

Hensikten med disse Brlige rapportene er A identifi- sefe fiskeflaten og hoide oversikten over fiskere som driver p& fulltid, fB inn regnskaper og derav se p4 hansomheten i fisket. Dertil

er

aktivitebamipen ogsa et statMsk m a t e m .

Iiahrparten i Nord-Norge

Fremlek er det de nordligste fylkene

som

har Rest f a r e . Over haivpatten (51,8 %) av f i s k e f i h p4 13 meter og over er hjemmeherende her. Av den totale fiskd81en pd 13 meter og wer er omlag 80 prosent registrert som helamdrevne, 15 prosent er

d r m p4 deiiid, mens de resterende fem prosent ikke drev fiske i det hele tait. Skagerrak har

stwst

andel

av

helhdrevne farby (90 %). Til sammen- likning er vel 71 prrwent av flaten i Tmndelagsfyikene engasjert i helbtlske. Av kommuner topper frernde les Troms0 med flest fa&q over 13 meter og flest farby registreri

som

heMrsfartey.

Aktivit-

fra

1992 viser at det var 848

famy p4 13 meter og over i M-Norge. Deite er 11 flere enn i 1991, men 13 fæm enn i 1990. Pa Vestlandet bie denne farbygruppen redusert med fem b b r fra 1991 til 1992 og utgjorde da 426 Wter.

1 1990 talte ve&mMWn 472 fartay i denne grup- pen. For de andre regionene var det ogsd en mar- kert nedgang. Unntaket er Tnandelag der denne far- baygnippen har endret seg lite de siste fem arene. I 1988 var det regisbart 97&, mens tailet

@ri-

var 95.

* NR. 3/4 t FISKERIMESSE

Skuffande oppslutnad om

4 = - . . r ; . .

.--b ~ . ^>

- - . _. ^{. .} .

+ ---

-,

.

- ^{= _ . - .} - . . . . ^{* ..,. . ' - =}

fisker2-,essa i Bergen

Fiskerimessa i Bergen, med tdais p i

simai,

varl am, pari den

arste

veka i mai og

rtrair

er dailknde oppdrt- nad M Wde &!illanr og publihm. Flni rar, iolball- b m p med Bnnn p4 fjernsynet og kollisjon med b

finnasjonshelp H r skulda ior dei lim besdmblei.

W -

ririeien i Hodalaad var sin av QiIakarane og han mi- ner ilskerimessa i Bergen b n kunne bli ei nasjonal messe ior sjiinrt dersom amngwsne preier d skapa sior

nok

deliaking M dei siore selskapa Innan i l ~ l n d u - strien. I dr glimn dei med siU hhm.

I alt 4.217 besdmde var innom portane i Bergens- hallen dei

dagane

messa var open far publikum. I l r vart nemleg messa delt i to og dei to farste daga- ne var messa berre open for inviterte fagfolk Fskeri- sjef j - M a l a n d ' T e r j e M a g n u m - skuffa over-den l b e oppslutnaden, men meiner det er ein god id6 med ei delt messe.

-

Det er l i skuffande at SA fB stikk innom, men det kan ha mange Arsaker. Folk vil heller finna p&

andre ting enn l

gai

p& fiskerimessa i SA fint vær som det var i begynneisen av mai, men ideen med dell messe er god fordi det hindrar k d l i i mellom ulike interessegtupper, seier Magnussen.

BBr bii

nasjonai

messe

I dag har fiskerimessa i Bergen eit lokalt preg der ymse foredlingsbedrifter og teknologibedrifter stiller ut

saman

med forskjellige kornmunar og regionar, i hwudsak f d Hordaland. Terje Magnussen

saknar dei

sterre foredlingsbedriftene p4 messa.

-

Trass i at Are& messe var drleg besakt har den potensiale til

6

kunne bli ei nasjonal yematmesse.

M i

ad

til Messeselskapet er at dei bar g l meir

aktRR

p& dei store selskapa som Findus og Frionor og ogsi3 W med dei store eksportBrane fordi det

er

ein god W med ein intemasjonal fiskerikunferanse samstundes med messa slik det var i

b.

Det gir ein god sjanse-for-indu&ietkog ^- eksportarane

d

m0ta dei utanlandske kundane. meiner Magnussen. Han

seier

at Fiskerisjefkmbmt i Hordaland satsar p& l delta Ogsa pA neste messe i 1995.

Delt

^messe

For fwste

gong

var fiskerimessa i Bergen deli mellom ein fagleg del og ein publikumsdel. Det fungerte

P A -

^{c- - -}

-y* L

P,! -

¹

FISKERIMESSE

ikkje særieg bra for publikumsdelen. I kampen om gode helgetilbod i

M a n d e

maivær tapie messa.

Kva konsekvensar det gir i telaieskapen er uvisst, men i fylgje Messeselskapet u- ein eit d i i 8konomi tap

som

ein

fyigje

av publikum§svikten.

Messa vart

opna

av fiskeriminister Jan Henry T. Ok

sen

og han var samshindes prmekanin, saman med melkm andre OL- Gerhard Heiberg, for ndcre av fiskerettane

som skal

serverast under OL p& Lillehammer. Sbtdden var lydeieg stoit av at noko~norskogkvardagslegkunnesmakasBgodt

og

apresident Heiberg nikka

samd

niellom munn- fullane. Det var det norske juniorlandslagei i kddce- kunst

som

var meistrane bak rettane.

Hitec-messe på Island

l

dagane

15. til 19.

september

Mir den fjer- de Islandske Ffskerhmssa halden i Reykja- vik Tema for &re&

messe

er tekniske lay- s h g a r f o r f i s k e ~ o g f o r f o r e d l i r g s i ~ strien. Ei rekkje utstillarar fa mange land

har meldt

sin ankomst, mellom anna fr&

Noreg.

Det er plankgt ei utstilling

som

skal Visa n y e ~ f r & n y e s p e s i a l m a s k i n e r , s i s t e nytt innan edb for fiskeindwtrien og

utstyr

for alle sekbrar innan fiske i dei Nordoat- lanoskefawama. . .

8 . - L' d

-- - -

-

AQUA NOR i rute

I

kgane

^13.

-

17. augmi er det igjen Mari for Aq#

Hor

i Trdheim, verdin

starste

oppdrdtmmddng. l o m b g to mtnader tir messa vert o p ~ er dei m a l e i baks og utstiiling#mlel pd det meste hiliteikna. Gw- tar-Erik Blaaiid. pretieamvarleg for Aqua Mor 93, seier ai nmsa arileg vert tbm i t r enn i 1991.

-

Arbeidet g& for fulit og no sel vi unna dei siste utstillingsplacsane. Det verkar som om interessa er starre i Ar og vi har seA meir utstillingsplass i

b

enn tikvarane pA

same

tid for to

b

sidan. Den aukande interessa skuldast nok i hovudsak generell oppgang i næringa med hqare prisar pA oppdrettslaks, seier Bladi.

Tilbodet med

konferansar

til fagfolk og andre htems serte er i &r mykje sierre enn tidlegare

Ar.

- l & r s k a l v i haseksforskjellikonferansarog nytt

er

og& at alle vert

arrangert

inne sjehre m e s s e o m r & e t . D e l t a k a r a n e s l e p p d e m i e d B ~ omi.gbetforBdeitap&konferansar.Eittwdpmg ved messa vert dermed 4 fB alt pd

same stad.

Det bur vi vil gje positive utslag egd p& publikumstils

trauminga, meiner Blaalid. Konferaiisane under &re&

Aqua Normesse

tar

opp

desse

emna:

e Status i intemasjonal fiskeoppdrett Produsentorganisaspnar

e Konkurransedugleiken til norsk fiskeoppdrett e Rammebetingelsar for IWSk oppdtetbnænng

FoU-nytt F6myheter

Mangfald

Aqua

Nor

legg ikkje vekl noko særskilt emne.

Massaskalfemnaomattinnanmodemeoppdren

som

teknokgi, utstyr,

m,

vidareforedm

og

forsking.

-

^Aqua

^Nor

^{er ei} intemaspnai messe med utstilla- rar og publikum fr& dei Reste W

som

driv Wmopp drett

Messa

gir alle

eit

ypparleg have til sj8 nye iing innan næringa, treffe koliegaer

og

k o n f m med fagfok og ikkje minst nytte hmd til B mfaie pressa forala#nefwmdlesliebodskapar.AquaNorer eit godt heve til ei offensiv og aktiv maikering

av

oppdrettsnaemga. seier Gustav-Erik Blaalid.

HR. a4

19m

NR. a4

1993

Utsiktene for brislingfisket i fjordene på Vestlandet i 1993-sesongen

Av Reidar Toresen

Havrorskningmet, Bergen

Meagdeindehm ha sndemlsene i 1991 01 1992 samt forelirpi# iangdrtaktikk for de fomkjellipe fjmd- omddew er

#Hl

l Tabell 1.1 1!M2 ble dei i Wge den foreinpige statidldren titt knapt 2l0 000 skjepper (1 dr/ = 17 kg). Data ^si onibailt samme hugstnid tom i 1991.

l1992 Medet tatt 52000skj brisling idet salige

Fttke.

Mge mngtkindeksene i 1991 var utsikte- ne noe bedre i fjor enn Bret far. Utsiktene for 1993 sesongen er imidlertid ikke særlig gode. Det bie kun obsewert Ognippe brisling i Lysebotn og ytterst i Lysdjonh fra Forsand og inn til Prekestolen. Det bleogdobsewertnoebislingyiierstiHegsfjorden.

RyQIke,

nord

Her Mir det vanligvis bade observert l i og fisket li brisling. Fisket de siste ti

h n e

har vært helt ubety- d e l i og i 1992 We det ikke fisket noe brisling her.

Utsiktene for 1992 var heller ikke gode basert p4 undersekelsene i november 1991.

Det bie heller ikke observert brisling i omr&dene i desember 1992. Det skulk tilsi at og& i l993

synes

det

som

at fisket vil bli ubetydelig i dette o m W t .

S ~ ~ d

Brislingfangstem i dette omr&et har variert sterkt de siste ti dm^. I -t 1985 ble det tatt rundt 95 000 skj brisling, mens i 1992 var

fangstem

nede i 25 000 skj. Utsildene for 1992 var ikke de beste, men bedre enn for 1991.

ldesember1992bledetkunregistrertbegmsde mengderkislingiWenfjordCkeuierdor0ien.Det b l e o g s 8 r e g i s t r e r t n o e b r i s n n g i ~ i o m r W e t

~ y b e M e t r e . I n d e k s e n e r l a v o g ~ f o r f i s k e

hvilken grunn har det ikke alltid vart samsvar mellom mengdeindeksen basert p4 undersekelsene p4 sen- hasten og fisket p4falgende &. Derfor knytter det seg og& usikkerhet til utsiktene for fisket i 1993. Ifelge mengdeindeksen er utsiktene for 1993 sesongen d r l i i r e enn for 1992 sesongen. Det ble registreit brisling i store deler av Hardangerfjorden, spesielt p4 asbiden og i hele Snrfjorden. Det ble ogd tradi- sjonellt registrert sild pii vestsiden av Hardangerfjor-

den

fra indre h k til Fyksesund. I ytre deler av fjor- den. i Sildafjorden ast for Varakkty, ble det regis-

ireti

noe 0-g-g. sild i Manding med brisling. Det ble

og&

observert noe mussa i S8lfjorden.

Bjerneljordsoddet

1 1991 uruiemskelsene kom Bjemefjorbcomddet noe bedre ut enn gret fm og det ble ogd tatt noe mer brisling her i 1992 enn i 1991. Vanligvis har Mde mengdeindeksen og fisket vært M i g

her.

1 1992 ble det fisket kun 28 skj i dette omddet. I desember bie det observert brisling i ytre deler av Samnangerfjor-

den.

Mengdeindeksen viser at utsiktene for 1993 ikke er & gode

som

for 1992.

Denne fjorden ble ikke dekket under undersakeisene i 1992 og forelepig fangststatistikk viser at det heller ikke bie fanget noe brisling i denne fjorden i lepet av dette h t .

1 1992 ble det ikke fanget brisling i dette o m r W og det bie heller ikke registrert nevneverdige fore- komster der under undersekelsene i 1991. Sannsyn- l i vil b r i s l i i 1993 Mi beskjedent

da det heller

ikke i 1992 ble fegktmi noe i denne fjorden.

Soge

-r

Undersekelsene i 1991 tilsa

en oppgang

i brisling-

H ~ v a r o g & i 1 9 9 2 e t v i k t i g o m r & e ~ i 1 9 9 2 i f o m o l d t i l g r e t f a r . 1 1 9 9 2 M e d e t forbrislingfisketrnedetutbyttep4vel42000skj. tattvel68000skjkisling,noesomerenBkningi F~eneharvariertsterktfra&tiI&.UMsstav fomo#til1991.1desember1992bledetregistrett

sværl lite brisling i Sogn. Kun i om*t fra

man-

gerfjardentiIytreTo~indpAnorcisiiogutenfor Fuglseajordenp4sydsidenbledetregiStrertnoebris- ling. Forekomstene var imidleriid svært spredte

og

siod i blandihg med sild. Det bie fomwig observert

sild

i store deler av fjorden innenfor Brekke. Utsikte- nefor1993serderforuttiIBværed8iligereennp4

m-

Nordfjord

Utsiktene for 1992 sesongen var betydelig bedre enn for 1991. Utbyttet var imidlertid lik O uvisst av hvilken grunn. Under undwsckeisene i 1992 bie det obser- vert brisling i hele fjorden fra Dombestein og inn- over. Det ble @ registrert brisling i Hyeijorden

og

Glo9penfjorden. Brislingen var imidlertid oppblandet med mussa i varierende mengde i hele dette om- W t . Utsiktene for 1993 skulle imidlertid være omlag like gode som i 1992.

L1

992

hledet

mgMmR

brisli@giMmd'!medmus:

sa kun i Sunnyhrsfjorden. I ilere av fjordene

som

det ble funnet brisling i i 1991 bie det ikke registrert noe i 1992. Dette tyder pA at fisket Mir d M i r e i &r enn det var i fjor

da

det bie tatt ca. 5500 skj i dette o m M . Dette var

og&

en nedgang fra sammen- lignet med 1991.

l 1992 ble det if0ige den forelapige statistikken h- det knapt 6 000 skj pA Haram. Om dette er

tatt

i Romsdalsfjorden dier pii Sunnmere er ikke godt h si. I alle fall er dette vesentlig mer enn i 1990 og 1991.1 fwge unders0kelsene i 1991 var og& utsikte- ne for 1992 sesongen gode.

I desember 1992 ble det registrert barisliing i store deler av Romsdalsfjorden, og forekomstene var gode i *vel Rannefjorden

som

Langfjorden og Eresfjor- den. Det var o g d bra forekomster i Tresfjorden.

Og& her stod imidlertid brislingen i blanding med Ogrp. sild i varierende mengde.

Utsiktene for 1993 skulle derfor her være bra. men indeksen M e n 1992 er vesentlig lavere enn i 1991.

Nordm~re

Wkten for sesongen 1992 var heller drlii, og i 1992 bie det i fnilge den fod@ge fargstsbtistikken tatt vel 2 000 skj brisling i dette omddet. Utsiktene for brislingfisket i &r kan heller ikke betegnes som gode, selvom det m e n 1992 ble registrert noe mer brisling ennn &et fm.

Hesten

1992 ble de snsrste mengdene brisling re- gistrert ved Ahndfjorden i Halsa. Dette var sm8bris- ling. Det bie @ registrert brisling i Vinjefjorden, dette var en blanding av smh

og

noe stnnre brisling.

I S-u bie det ikke registrett brisling i ind- re del, men det var noen mindre registrefinger i omr&deivedBergseyidenybedelenavfjorden.

Trondheiiorden

m e n 1991 bie det for ferste gang siden 1987 regis-

trert

en god del O-grp. brisling i Trondheimsfjorden, og prognosen for brislingfisket i Trondheimsfjorden i 1992 var derfor langt bedre enn for den foreghende

sesong.

Det ble fisket i underkant av 10 000 sig bris- ling i 1992 sammenlignet med 500 skj i 1991. Bris- lingficket i Trondheimsfjorden i 1992 ble i enkelte omrAder noe hemmet pga. innblanding av cmhild i m e n e .

Undersekeisene i navember 1992 viste at det frem- deles er en god del igjen

av

brisling av 1991 W a s - sen i Trondheimsfjorden. Det ble registrert Igruppe bisling i blanding med sm8sild

og

bladsild (0- og Igruppe) i ornkht Tamytt-und og i den M y e del

av

Beitstadfjorden. Andelen brisling i Wfangsbne varierte mellom 10 % (Leksvik) og 50 % (Verdaiscm). Det ble bare registrert ubeiydeli- ge mengder Dgrp. brisling i Trondheimsfiorden i 1992.

Det vil heyst sannsynlig være ressursgrunnlag for et visst b r i s i i i e pA stor, eidre brisling i Trond-

1

heimsfjorden i 1993.

m d e i a g og Nordland

I dette o m w var det kun i Nordfjord i MeHjord at det ble registrert stimer av brisling. Ellers bie det obseivect svake brislingregistreringer i

ytre

Vefsn.

Oppsiunmering

Endelig fangsbbtistikk for 1991 viser at det ble tatt 252 574 skj i Vestlandsfjordene fra Ryfylke til og med Trondheimsfjorden. Dette er et betydelig h0gere tall enn for 1990 (totalt 192 000 skj). Det forelepige

total-

tallet for 1992 er 210 000 slp og det endelige tallet p4 landet kvantum vil Mere pA samme nivA

som

i 1991.

Utsiktene for 1992 sesongen ble betegnet som verre enn 1991

sw

for

Sogn

og bedre enn 91 i Sogn og i Nordfjord. Nord for Stadt bie utsiktene betegnet

m

bedre enn 1991. Nord for Stadt sb dette SA- viddt til. I Sogn slo det @ til, men i Nordfjord ble det ikke tatt noe bisling i 1992 (fombpig statstikk).

I

om- sa

for

Sogn

ble det tatt vesentlig mer k i s l i e m i g v e t f a .

NBrdetgpelderutSilaenefOr1993~eaongenanty- der indeksen at det kan

Mi

_en magrere

sesong

enn i1992.Særiiggjeiderdeiieom&eifraSognog sydmer, men

og&

Sunnmm

og

Romsdal samt T r o n d h e i m s f p r d e n v i s e r ~ ~ t i l f i s - keiikommndesesmg.Enesteom&etsomkan vise til en eiming i mengdeindeks for innevawende

&rerNordfjord.Sehromindeksenfordeflestefprde-

ne

for 1993 er lav. mB det understrekes at d i

NR. 3/1

1993

NR. 344 1993

BRISLIIGFISKET

anslagene

er

forkindet med endel

og vi

vet m114 ikke Sa mye om vandring av brisling melkm de ulike fjordene.

Tabell 1. Mengdeindeks fw -nippe brisling hmten 1992 sammenlignet med Indeks lwsten 1991 og

fangst

(skjeqym) 1991.

Indeks Indeks Fangst O m W 1992 1991 1992

Ryfylke

sw ...

5 50 51 674

Ryfylke nord

... + +

^O

Sunnhordland

... + +

²⁴⁶¹⁵

Hardanger

...

30 50 42186 Bjemefjordsomi.adet

...

5 20 28 Ferrsfjorden,

Masfjorden

...

O

o

O Sogn

... +

170 68283 Nordfjord

...

^{180 140 O}

Sunn--

...

^{15 70 5413}

Romsdal

...

60 140 5875 N o r d m

... + +

2255

...

Trondheimsfjorden

+

⁹⁰ 9526

Lågare overskot i

Frionor

Frhokonsernet M i

#or

eir m r - skot på 9,8 millionar kroner mot 16,5 millionar Aret fm. Total omsetnad i selskapet steig med fire prosent og n W e 1,6 milliardar kmner. Det Idgare overskotet kom trass i at Frionor

om-

sette

2.000

tonn meir enn i 1991

og

skuMast i hovedsak at rdfiskpnsane i Noreg var hage samstvndes med l&- konjunktur på fd~karmarknaden. PA gmnn av

dei

hage norske prisane har andelen av norsk fisk i produkt frd Frionor gAtt ned fiA 70 pnrsent i 1991

til

60 prosent i 1992 og norske &va- rer

&

for bene 30

prosent

av vetdi- skapirrga i konsernet

I

h - frii

F t h o r heiter det

at dei norske p r h m pA Aiisk

d

k mi takt med priseii p4 utankn&- ke ti4varef dersovn

andeken

av

norsk

r&k skal aukast i konsernet.

L

Gimnar!h?maal hedret i FAO

6 m m r ~ l ~ l F M , d u ~

--m*-

#murnikrrliwkrnror#r.

F A o s ~ h d d t s i a z o . m k , i R o m e 15.-19. mars og hedde imriteit Gunier

tii&ho#ebpiingslwedragettimha&kvalgt&

- ~ - a n _ t i ' ^" ' ' d - a g 2 - M - i

eihisbriskperspeldivogsomuikrdngidagens situasjon.

Forskngen skai legge gnmlagei for en ilske+

k i v e l b i i n g s o m s k e r ~ ~ a v t m - VBLPlevde-.BEterhnlaSigenavdedoo-

romiskesaw*w,harlendeneetkktansvarkren slkknraltni&samliagmsoneneBpnwforuM<- Siigslandenesm#&-de-h

kerircwsustwie. Her spPer FAO en viidig rolle gjem- om&kmiidleknnskepogerferingiiilendmnlL uMder sine fiskeiier. Landene m& ^sehr velge hvor- dan-~ubiyt8es.og-fiske-

b e s t a n d e n e s ~ k e n d e t ~ m l r s t i i k e ndig&skaffematogaibeidsom&oppnkhey&

nomsk foitjeneste.

umarSaaersdalsfwedregveldeMeressepB -ogarem-ha-pB-

pektebehovenedeharforfoitsattfwskihgs#stand.

Norgebieberanmetforsittadreg,ikkeminstg~

om ressursundersel<elser utkul med .Dr. Frkiljoi Nansen-.

Ved&nntereGumarSæiedaltilBhokkfore- d r e g e t v i i i e ~ ~ ~ m a r k e r e h a n s r d ~ e ~ f o r o r - ganisasjonenogfor i "

Hn. "idm'mm p&=

m -

densaligehahikuleenniNorge,ogidagsitter mange og

medarbeidere

^{i Men&}

stillligerihskenadminrstraspnog-forskiingiser- Amefika og Afrika.

Gjennomen~o-gRgeriadea&eidetGunar~

t e r s d a l i F A 0 ; f a s t s a n ~ i P e n r o g C h i l e o g s m e m i ~ i R o m a E n g a s j e - f o i ~ ~ f u l g t o p p ~ -

ved ha 1970. et

w

m e n t s o m p b i t k e t b k i e n o m k e ~ t e r o g f m l k a e o g t e l m k e r e v e d ~ ~ M s a b kruhnbrigsland.11986valgDshan~trefbekesom biektaforhJltogheii&arbeidemedwhdseb t e r t f i s k e i i f o r s k i i n g v e d ~

. - .

Demeperiodenerslettildcerniscilte2aehranhan i(jagikkavfore#ersgreneen.Hmerenressus- p e c s a i i d o b b e l k r s t e n d n & d e t g j e # e r ~ relsiertfiskeii(#skrig.

m *-

REPORTASJE

Fiskeriene på NodkØrn:

- ^Få lyspunkter i sikte, sier fiskerirettleder Arvid Slettvåg

-Tragisk ! D a er ordet Ikirarinttider M d S l a M g iyr W d r b n

skal beskrive

utrildingen for Itleriene p i Nodmmm de titta ti-drene. Siden

110 -

^{tallet er store}

I#bliiypsr bodradeit. Den 1ii

d

blomstrende pndrl-

#on- og ioredlingsindusbirn er enten nedlagt eller

over-

bil

av

kapblkreiter

atenfor

dktrildst.

-

Nei. Je# h r vatt optimid hele mi tid, men id ser jeg nwrid pb det, Inminimer Sl-#.

Envissoptimismehardetskaptatseibestanden idehjaniiifaivannenesynesAværeibedring.

PA

den

positive siden trekker SlettvAg

e

^frem

de

ire, store fabrild<-autoli-

som er

hjern- mehwende i Averey. Og& denne fattwygruppen har imidlertid problemer med dnftsgrunnlaget, M.a som

fslge av

de

senere

h reguleringer av viktige bestan- der

som

torsk og Mkveik.

Omstilling, stagnasjon og avvikling. Det kan si4

som sbikkord

for utviklingen i fiskeriene pA Nordmere de

senere

&rir. Skyklen for elendigheten tillegges i hoved-

sak

to forhold: Svikt i de lokale fiskeressursene, og myndighetenes strukturpolitikk.

Helt fram til storsilda forsvant p4 begynnelsen av M-tallet holdt Nordmare sin stilling

som

et av kys-

tens

mest

aktive

fiskeridistriktei. I et forsek p4

a

mate

de

nye utiordringene la deter av Wen

om

til et mer intensivt seinoiiiske, mens andre la

om

til bankiinefiske og smtMling.

Siidesnurperne la

om

til ringnot. Dengang konse- sjons- for ringnot bie innfat i 1973 fantes det i& 12 konsesjonspliktige farkry bare i Avenay. I dag

er

det ett ringnotfartay igjen.

Urimeiig hardt

rammet

-

Tapet av ringnotkonsesjonene

er

bare ett eksem- pel pA at diiktet er b l i urimelig hardt rammet av myndighetenes strukturpolitikk, mener AMCI Sletlvb.

I fetste omgang SA omleggingen ut til A være vel- iykket. Mde sei- og banklineflAten gjorde gode fangster. Foredlingsindustrien vokste i SA stor grad at det ble behov for import fra andre distrikter. Det ble produsert seifilet, tanfisk, saiifsk og klippfisk.

Da ressurssvikten inntraff p& begynnelsen av Wtallet, overlevde flAten ved A finne nye fangstorn- Ader. Men pA landsiden gikk det raskt overende.

-

Fra et produksjonsmilje p21 rundt femten bedrifter her p l Ave-, er situasjonen i dag den at vi faktisk opplever avlaksprobiemer, sier Slettvag.

Vi

gå

-vært

la*

SeinotilAten er i dag den st0rste Rategruppen

som er

tilbake. De ti fartgrene hjemmehmwde i diildet som har seinoffiske som hovedgrunnlag for driiten har imidbriid fBM merke avsenringsproblemene i næringen de senere

Ar.

Pioblemene for denne fldtegruppen var ogs8 bak- grunnen for fiskeriminister Jan Henry T. Olsen's b e SBk pA Avemy i mars i

Ar.

Der forsikret statdden at han var v i l l i til d gA "svært langt" for d sikre bed- re rammebetingelser for seinotgruppen.

K a p m m g d e r e n a n n e n ~ t i l v a n s k e l i i hetene naerbigen wW3w3rS sier

m.

De aifentli fniansienngsmuliihetene

er

etterhvert

trappet s4

sb&t ned ai det

er

nesten umulig d finan-

siere

nye pms#cW innenfor Iwrnsomme rammer.

Samt#Cg siiller det kkale bankvesen

s4

strenge _krav ti l egenltapital og pantddcemet ai de fæmste mak-

ter B skaffe

nedvendig driftskapital utover investe- rinsskapitaien.

-

Resuitatet er at =storkapitalen= har overtatt naer

sagt

all oppdrettsvi- i kommunen. etterhvert

som

lokaie eidnteresser har gi tapt. OgsB

pa- ^domineres

^{i dag} eierst~kturen av kapi- tainteresser utenfra, p8peker Atviti Sbiiv&g.

Han legger skjul p& ai utvikiingen

fwges

med skepsis og usikkehel i lokalsamfunnet. Sehr

om

eier-

skifte

i de

ileste

tilfelier har vært eneste utvei for A berge arbeidsplassene i kommunen, ffykter mange at

de nye

hv&ome vil "fiagge

ui"

bedriftene den

dacien lmnsomheten uteblir.

NR. 3/1

1993

NR. a4 1993

REPORTASJE 1

- Ingen grunn til svart

^,,

^-1,-

^{- -}

_d ⁷

-k taldr, her gir dei

d

det suser. sier daglig leder Sipurd Solevig ved beddbn Tramig A v m y

NS.

Beddi- ten ble oppkjnpt

av

sunnnursselskapei Swiin Tnrvbg i 1988. Ogsb en annen hjrniedeinsbedriil p i Avemy, Nordnum Fiskeindusiri NS, er i dag p i sunnnwdrs hender. Den er oveitrtt iiv Bndrene Jangaard

NS

i hlesund.

Ved Tranvbg Avemy produseres saltfilet og Idippiisk,

samt

frossen sild og makrell. Produksjonen gir gmnm lag for 45 h e r k . Omsetningen har lagt stabilt p&

ca.

70 millioner kroner de siste tre

h.

Solevbg legger ikke skjul @ at det har vært proble- mer de senere br, men syns ikke det er grunnlag for B svattmale situasjonen. Rbstoffsituasjonen er ^til h leve med, sier han.

-

Bedriiten er bare i liten grad avhengig av den lokale flBten. f0rst og fremst gjelder det sei. Ellers konkurrerer vi om rbstoffet med andre kjopere fra Mr og nord. Mellom 70

-

80 prosent av rbstoffet blir kjapt via auksjon, anslbr Solevhg.

Nordmre distrikt av Norges Raifisklag er for*

det eneste distriktet i Rbfisklaget som allerede i en brrekke har omsatt fangstene gjennom auksjon. Ved salgskontoret i Kristiansund fbr vi opplyst at av fjor&- rets omsetning @

ca.

230 millioner k mbie omlag haivparten auksjonert bort.

Salg og markedsfering av produktene fra TramfAg Avemy tas hand

om

av moderfirmaet p& Sunnmwe.

Etter S o l d g s syn

er

det sp0rsmBlet

om

markedstil- gang

som

i farste rekke avgjar

om

bedriften p& Ave- my vil overleve i fremtiden,

-

^og ikke d s i o f f s i i nen.

-

Tollfrihet til EF-markedene er det viktigste. I dag p&gger for eksempel EF seksten prosent toll @ vart viktigste produkt; brosmefilet. Den dagen E0S avtalen trer i kraft oppheves denne tollsatsen, sier en optimistisk Sigurd Solevbg.

Lang fartstid

Arvid SidtvAg er fiskerirettleder for kommunene Averey, Kristiansund og Frei. Han er

fm ^og

^{oppvokst Ave}

my,

og har drevet fiske fra 15

Ars

aide ren

og

fram til 1969.

Samme Aret ble SletivAg ansatt som fiskerirettleder i Freya kommune i Ssr- Trdelag. Allerede i 1974 gikk veien . tilbake til rettlederkontoret i hjemstads- kommunen Avemy i Mare og

Romsdal.

Med

fartstid tilbake til 1969 er AMd Sleliv& i dag trolig den

tjenestemm

nen

som

har

vært

lengst i Rettled- ningstjenesten.

REPORTASJE

Forfsatt nei til samling av fylkesfikarlagene i M#re og Romsdal:

- Kulturforskjeller hindrer sammenslåing

-

Sammenslding eller ikke? Spannidlet har værl en gjenganghi i organisasjontdebaiten i fylkeslagene av Horpes Fiskarlag i Mare og Romsdal gjennom en bmk- b.

Fra i bt er omsider Sunnmare og Romsdal Fiskarlag blitt

att

lag. Men de regionale konflildene l fylkei p l Nordvestiandet er fortsati ikke Immmei til veis ende.

-

Kuilurforskjeller. er forklaringen sekreier HI Farstad i Nordmm Fiskarlag gir p i sparrm&let om Arorfor fisker- nr pil Hordman fortsatt andrar 4 sii utenfor en sammen- shitning mm favner fiskerinieieisane i hele fyiket.

Med knappe sju hundre medlemmer utgjar N o r d m Fiskarlag et iite lag blant de 0vrige fylkesfiskarlagene tilknyttet Norges Fiskarlag. N& sekretær Pal Farstad blir bedt

om a

forklare grsaken til den innbitte mot- standen mot sammenslAing. er det i farste rekke kulturforskjellene han trekker frem.

-

Forbindelseslinjene fra Nordmrare har tradisjon&

gait mrdover mot Trondheim og Trandelag. Sp~rs- malet

er

historisk betinget. Hustadvika har alltid lagt der og markert et geografisk skille mellom ^siar og nord i fylket. sier han.

-

Samtidig er det klart at vi ser -gheten

av stA sammen i en rekke saker. Vi har forlengst innsett at samarbeid Mir stadig viktigere i forhold til en mer desentralisert forvaltning. Dette er og& det viktigste argumentet til den flqen som de senere Br har sloss foren sammenslbing av lagene i fylket.

-

Hva er da arsaken til at det meste synes B ga galt pa Nordmore?

-

SpersmAIet er W e sammensatt og

nyansert.

Dersom vi

ser

p4 omsetningen til RAfiskelagets avde- ling p4 N o r d m ,

ser

vi at den har BM i forhold til itjorp4sammetid.

-

^{Samtlag er} det klart at viktige flgtegrupper strir hardt,

-

et n a e r l i i eksempel er den viktige sei- notgruppen. Landsdelen har

dessuten

en stor gruppe rnaksimalkvotefart0y. Erfaringene fra de senere Ar viser en tendens til at kvotene er oppfisket n& tilgjen- geligheten er god. Det er klart at dette tærer p& n&

det gjentar seg Ar eller &.

-

Mange peker p4 at de lokale myndighetene de senere & har prioritert olje og annen næringmirk- som het frem for^?

-

Det er riktig. Likevel tror jeg det er en holdning

som

er i ferd med A endre seg. Krisbiansund kommu- ne har blant annet lagt ut et stwre o m W p& Bent- neset til iiskeriuhrikling. N& tilbudet ikke har f&

særiii oppslutning

d

langt,

er

&saken heller den vanskelige kapitalsituasjonen vi har opplevd den se- nere tid.

P& Farstad

ser

ellers spredning av informasjon

overfor

bkaie beslutningstakere som en hovedopp- gave. Sammen

med

R W a g e t s avdeling i

Kristian-

sund. m han foc8vng deler kontorfelleskap med, planlegges for

tiden

en omfattende rundreise i regio- nen, der form&et er 4 inforniere om næringas betyd- ning for kommunene pA Nordvestlandet.

FISKE

Fisket etter torsk, hyse og sei

MIRSK

komme opp i ca. 50.000 tonn. Det kan dermed Mi Den norske torskekoten for 1993 er pA 248.000 aktuel med særlige reguleringstiltak sar for 62 gr. N.

tonn og fordel med 31 prosent til m m e og 69 pro- Den norske totalkvoten av for 1993 er p& 128.000 sent til den konven!sjonelle flaten. Pr. uke 17 er

tonn.

Tabellen under viser fisket etter sei pr. W 4 fangsten av

torsk

i tann

som

vist i tabellen under. sammenliknet med samme

tidsrom

i 1992. (Tall i

tusen tonn) Komrensjo- T d Sum

nelle

Til salgslagene 125.047 32.552 157.599 Kwteawtn. 171.120 76.880 248.000

% Utnyttelse 73,1 42,3 63.6

En regner med at 213 av kvoten for den konversje wlle flh Mir fisket farste h W .

Redskap 3014 92 3014 93

Not

0,6 0,4

Tdl (torskeirill)

22.8

12,8

T& (ind.lnordsjn) 3.3 5,5

Gam 9.0 11,6

Andre

1 .O

0,O

Sam 35.1

30.3

HYSE

^{Tabellen viser at den} komrensjoneile ^flhhar BM

sine

fangster med 2.600 tonn i forhold til samme tids- Kvoten for mrsk-* hyse for 1993 er

@

35.500 punkt iljer. Torskeidierne har fisket mindre enn i fjor, tonn. I tillegg kommer 5.000 tonn norsk kycthyce. i n d mhat sine

f w ~

i forhold Tabellen under viser fangsten pr. uke 17 nord for _til m tidspunkt i fjor.

M" N.

Til salgslagene

Kvoteavsetn.

30.375 10.125

40.500

%Utnyttelse 263 37.0 29.0

1

For den konvensjonelle fliten ligger fangsten

cd

langt noe over tilsvarende for fjodret. P i samme

tids-

punkt i fjor var det fisket 6.500 tonn.

SEI

For 1993 har Norge

en

kvote ~ Z I 39.800 tonn sei i Skagerrak og Nordsjeen. Dette er etter avsetning til tredjeland. Tabellen under viser ire& fangst ved ut- gangen av april fordelt pA redskap, sammenliknet med tjor&et. (Tall i tusen tonn).

Redskap 3W4

92

W 4 93

Not 0,4 0,1

T d 11.1 12.5

Gam

2.1 6,6

Andre 0.3 0.0

Sum 13.9 19.2

Som tabellen viser er det særlig gamfisket

etter

^sei

som

har B(d i fOmdd til i @or. Med samme W h g som QodW kan totalkvantum av sei i Nordsjeen

Siste årsmelding fra NFFR

1 9 9 2 v a r d e t s i s t e g r e t N o r g e s F ~ - ningsrsd besto

som

egen m o r g a - nisasjon. Fra 111 1993 ble NFFR inn- lemmet m en avdeling under Norges M i (NFR). Den siste aismeldin- ga fra N R R viser til den breie akiiviteten

m

ⁱ

^norsk

fiskedbskriing. Om dennealdmtetenvilgSnedsomenfwge avsterrekampomressurseneimeilomde fem uiike h M n g w W m

som

bie

im-

lemmet i NFR vites ikke.

-

lfjorioddteNFFR200milaonerkroner

. .

_Immnske-

" - -

m

^{* o g}

.

^{l l,}

v a r a v e r 2 5 0 k m k @ M g e v grammr*- krdelt

.

pA

. . . over

80 dmsi-

krsknrigsnsohisprierog beaifter. 41 s E p d b r arbeidrrt med dok- Iwgrader i regi

av NFFR og

&M fadel9B m i d æ 8 i ~ 3 O m d m ~ . D g t b i e Ildeltall@m@mdw*