AKTUELL KOMMENTAR

AKTUELL KOMMENTAR

gi ^-" ets

can€!

&

sbr:

-

M li. 4.- M li. tWC.

la L. 1-

m h - T æ ~ - ~ - .

Handelshuset T O ?

Det

er mye B lære av B kikke i uten- landske

butikkhylkr.

Norske @ for den del. Derfor

er-

naturligvis ikke den eneste nordmann som saumfarer de Male supetmarkeder kaiWhjmmeogpLfreiSeiutian- det. Hira finnes av f i s k ~ u k t e r , hvor kommer

de

fra og hva koster de?

I

sommer mrerste jeg blant annet gjennom T@e#cia og

det

tidligere DDR, og det w - i n n w e t var at v- t i det d g e Tyskland

var

bedre enn ventet, og i Tsjekkia

det

motsatte. De fleste fis- kWMcer jeg Sti i Bst-TysMand hadde bedre

utva@

av fersk &k enn det en finner

i Norge,

og ognersene var ikke til B bli skremt av,

seit

med mine v. 1 I kastet for eks-

em@ fessk

t&

i underkant av

kr.

30,-

pr. kib. 1 TTsjeMQa sd jqg deri- mot ikke en eneste fersk saitvanns-

fjsk.

Fmkm varsturtseitpd boks, o g b o k s e n e k o m i k k e f r a ~ . D e t

var faktisk ikke et meste norsk pro- dukt A se verken i &-Tyskland el- ler Tsjekkia Danske produkter var derimot

rikt tqmtmterf,

- og ikke bare pd fiskerisektoren. Danske si- garetter var B fB kjnpt p4 annethvert g a t e h m og naturligvis alle varian- ter av dansk

kj0tt

og pølser p4 bok- ser og glass. Jeg sa visst naturlg- vis, men burde ha sagt det motsat- te. W e Øst-Tyskland og _Tsjekkia er solide prdbnrksomriider og burde kunne dekke eget marked

med

billi- gere kjm og plser enn import fra hqkostlandet Danmark. - ^Og siga- retter burde de store gigantene væ-

re usldelg piil

Men kamkje danskene aMri har

~tesenomatmanmdhakompa-

rative fordeler b r B kunne konkur- rere!

Det var rikelig med danske fiske- produkter o g d i de tsjekkiske

bu-

tikkhylkne. HovedsaWg sild i alle vanananter, mmakrell, kaviar og rnuslin- ger. Nai skal en ikke se bort

fra

at

&oflet kunne være norsk i en eller flere av de tyske og danske silde- bokser og glass, men hov&@ngden av f r n e s t e n havnet nok likevel

hos

v& brødre i søv.

Mange avisfolk hevder at da VG

i sin tid distanserte Dagbladet i opp-

lagstail, var det bedre distnstnbusjon og ikke bedre avis som gjorde utsla- get-

Sikkert er det i alle fall at det nyt- ter lite med et godt produkt, dersom man ikke har et godt dcStribuqbm- apparat-

Det var da jeg tenkte @ TOR0 eller Rieber, om man vil, RiRieber

som i &@e avisene har @ . t den stmte psewppefabdkken i

Øst-

Europa. Kjenner jeg de

gutta

rett,

har de nok et stmntinjeffoinnet appa-

rat for

b&

B selge og distribuere

suppene sine i Tsjekkia og _andre Øst-Europeiske land. Kanskje de

^,

har plass til, og interesse av B ta

^I

med litt norsk fisk

på

lasset? Jeg er sikker

på

at de kunne gj0re en , like god jobb med for eksempel sild ,

og markrell som med suppeposer,

^l

og kundene er vel stort sett de sam- me?

Nai er det jo fullt mulig at Rieber i Tsjekkia har hendene W e

med

4 1 selge og distribuere allehdnde pose- I

mat av eget fabrikat, og synes at dette er en meget dtfriig ide.

- Men har noen spurt?

INNHOLD - ^CONTENTS

Forrbilng: mpom pa WehadWng

R e m : The respanse of A- S~Imon alevins io ilkrminaW and ladi of wmbVktt3fi3l s u w

37

KvaibMkonbdi: Konbdkn

m

av -k m#bi i Quality cmbvi: The ctmttvi WI residues ofantfhdmid agents h faimiish

pr. juli 1993

SnilisbicslWJuly1993

47

NR. 9

l983

UTLAND

Island,

Smuttholet og torskekrise

(ReMavilr) hland er den einaste nasjon i Europa som har fisk som si viktigaste inntekbkjelde. Omlag 75 pro- sent av BNP er baseri p4 havets ressursar. Torsk er sjilve fundamentet i den islandske fiskerinaringa og med bakgrunn l kva havet iyder for livskvaliteten pb k l a d har landet opp gjennom elterbigstida @N@ seg eit tarskilI krav om sikker tilgang til havet.

Det staria med at Island utvida si fiskerigrense til 50 nautiske mil og seinare til 200 mil. BAe gongene resulterte det i bitre konfliktar med S t o r b M i

-

=Torskekriganen. Island har til saman gjennomfert tre torskekrigar med Storbrittania og vunne dei alle.

Men no er ikkje 200 mil lenger nok. Island har slga- ta sine torskeressumr SA d&eg at det ikkje er nok torsk i havet rundt q a . Bakgrunnen er eit omfaltande ovemske utfart av ein stadig starre og meir effektiv fiskeflåte.

Ny kurs

Fæfwyske baarar under framand flagg staka ut kur- sen;

A

drive fiske i internasjonale omrsde. Med Zaan- dam i spissen stemna ein flåte av islandske trdlarar til =Smuttholetn, og der er dei enno.

Kampen om =Smuttholet= gjeld ikkje berre Island og Noreg, men er i fylgje Islands fiskeriminister Thor- steinn Phlsson, berre starten pA presset som vil ko- ma på intemasjonale fiskeressursar. Han meiner dei tradisjonelle fiskerinasjonane saman må sikre at res- sursane i internasjonale område vert forvalta på ein ansvarleg måte med internasjonale avtalar.

Den store skuffelsen for norske fiskarar er at det er deira samansvorne vest i havet som driv hardast

i -Smuttholet*, men norske fiskarar er ikkje særleg populære på Island heller. Fleire innan islandsk fiske- rinæring meiner norske fiskarar er havimperialistar som *tek seg til retten i alle ~smuttholn dei kan fin- na. Dame på dette er fisket rett utanfor Kanadas austkyst, ved Grmland og carvest av Island langs Reykjanesryggen.

Utviklinga i vårt eige =Smutthol= går fort. Island sende sin eigen inspekter for å sjekka fangstane.

Islandske baeigarar kravde eigen inspekter fordi dei rett og slett ikiqe godtok dei norske resultata.

-

Kvifor skai nordmenn ha monopol pA informasjon frå =smuttholet*, spurde dei islandske @Alreiarane i den islandske avisa =Morgunbladidn. Svaret frå dei islandske styresmaktene kom prompte og det vart avgjort å be den norske kystvakten om Iqwe til å ha ein islandsk inspekter ombord p& eit av dei norske kystvaktfartaya. Den islandske inspekteren

kom fram til same resultat m sine norske kollega- er; Fangstane inneheldt d for store mengder under- masfisk. Dermed kunne fiskeriminister Thorsteinn Pglscon setja tyngde bak kravet om umiddelbar stans i fisket. Dei islandske tdarane gjekk db nordover i

~Smuttholetn. Der har dei etter kvart fatt selskap av Greenpeace. Miljaorganisasjonen er ikkje akkurat kjent for å vera nokon alliert med norske fiskeriin- teresser og Norges Fiskarlag er heller ikkje så veldig glad for sin nye =alliansepartner*.

Torskekrise

Det er innlysande kvifor islandske trålarar g& til

=Smuttholet=. Fiskeriministeren avviser og& at tråla.

rane er i området på vegner av den islandske regje- ringa. Det er den islandske torskekrisa som er den direkte &saka til at islendingane ser seg nwdde til å l e i i andre område. Naturleg nok leitar dei i om-

dde der ingen r&. Tidlegare i sommar la Island, @ vegner av ei gruppe land, fram eit krav i FN om at kyststatane skal ha den overordna kontroll med inter- nasjonale havomdde. Noreg var i utgangspunktet lunkne til dette kravet, men under f~rebuingane til FN-konferansen vart det klart at Noreg, saman med andre land, ville statta den islandske lina. Norske fis- karar skuldar no islendingane for å ha gjort heilorn- vending i denne saka.

Thorsteinn Palsson ynskjer internasjonale kvoteav- talar i internasjonale havområde. Får Island gjen- nomslag for sin politikk blir det samstundes slutt på piratverksemd i smutthole et=. Det vil bety at Noreg og Russland saman må skjma ressursane i -Smutt- holet ^m.

I den islandske regjeringa står Palsson mot utan- riksminister Jon Baldvin Hannibalsson i Smuttholsa- ka. Det fins, også på Island. mogelegheiter b nekta eit lands fiskeflåte å drive fiske nbr tungtvegande grunnar talar for b stoppe det. I <<Smuttholetn er det grunnlag for b stoppa fisket fordi innslaget av under- målsfisk er alt for stort. Det er det PAlcson har gjort fleire f o m k @, men når han -forbyr. dei islandske trålarane å halde fram fisket @ grunn av for store mengder undermålsfisk, flyitar dei berre lite grann

@ seg. Hannibalsson på si side har lagt lista

W,

og mange skuldar han for å ynskje at fisket i =Smutt- holet,, heid fram for å pressa Noreg til

P

innmmma Island kvotar i Barentshavet.

UTLAND

Islands Fiskeriminister Thomtein Palsson:

- Vi kan ikkje stansa

islandske trålarar i «Smuttholet»

(Reyl@dk)

-

istand bar ikkje ^kgt opp til ndro taldisk hmi asmrtlholstr ved i tiliaia idanddm tdlanr i fka der. Saka er d enlrd al vi (reajerilgl) Ilrkje har lovleimel til i stansa dei. Det hiandslre fisket er helier e i t ~ f o r k r ~ t o i t n d k w t a r L e i m o g m q daii hr i hlda fl;itsl i aldMta, seier blauds iiskeri- minisier TLor8lein Pilsson nil Fiskets 6aq.

P& Island er det ulike meiningar om fisket

som

is- landske tdlarar har drive i *Smuttholet*. Det er kjent at den islandske fiskerimmisteren ville h.eista d stan- sa iisket utan at han greide det.

-

Islandske Warar fiskar i *Smuttholet* p4 eige , ansvar og ikkje pA vegner av den islandske regjerii~

g a . Vi har ildpe lover som kan nekta dei d fiske i intemaspak farvatn. Det er dkis heller ikkje taktikk fr& den islandske regjeringa for d opp& kvotar i Barentshavet, men vi har peikt pA at vi er den einas- te fiskerinasjorien i det nordlege Atlanterhavet som

il* har kwteavialar i Bamnbhavet, seier Phksm.

PBisson sit for det konsenrative S j M e n & p a t M i den islandske koalliregjeringa, samansett av qehrstendepartietog-tane.

Han badei islandsketdiamneom Bstoppafiskel

eiter at den norske kystvakten hadde m8lt for store mengder av undemiiysfisk i fangstane. Men denne saka I0ysast. ndco den islandske fiskeriministe- ren o g d ser som viktig. Den islandske kystvakten har hatt ein eigen inspektm pA eit av dei norske kysb&lfarWya, og han kunne stadfesta at fangstane i den s0riege delen av *Smuttholet. inneheldt for store mengder undermBlsfisk.

Internasjonale

kvotar

I sommar la Island fram eit framlegg i FN som la til grunn at sakalla kyststatar bar ha den overordna kontrollen med nære internasjonale farvatn. Bak- grunnen er fyrst og fremst at islendingane ynskjer kontroll med fisket som skjer p& bankane utanfor Islands 200- milsone, spesietl i havet m e s t av Island, langs Reylganesryggen. Det islandske fram- legget tyder i klartekst at r smutthol et= i & fall ville M i kontrollert av norske og russiske styresmakter.

Pglsxui meiner Island framleis s t b fast pA dette kra- vet.

-

^{Det er il*} rett slik det er b l i hevda i Norge at vi har skifta syn p4 kravet om B la kyststatane ha kontrdl med internasjonale hawnndde

som

asmutt- holet*. W kan berre komtatera at Norge er pA glid ogvilsWtaossidettekravet.Vim4imig8avtalar mellom dei ulike nasjonane som har interesser i det nordlege Atlanterhavet og Barentshavet. Det m l ut-

arbeWst eit system med int- kvoteavtalar slik at vi f& kontroll med ultakel og& i mdde der ingen har kontrdl i dag. Det d Vera twgeieg B fB seti i ve& slike avtalar, og d i er eg ikkje redd at denne saka skal aydeleggja dei gode fwholda mel- lomIslandogNorge,seierPglsson.

Lsn% til MY*

Men PBlsson trur ikQe

saka

blir Iqst over natta.

-

Eg ser ildge for meg ei bysing no. Men M e partar vil arbeida vidare for d finna ei bysing og eg har tru pA at vi vil lukkast.

NR. 9 1 m

Det er den islandske utanriksministeren J6n Bald- vin H a n n i i (Sosialderolaatane)

som

har kf@

hardastidemesakaogst&tpAkravetmdfBkvo- tariBarentshavetDetvarogs8hansomkalteutan-

. . .

nksmwwster Johan Jmgm Holst for samurai. Flykta p4 Island vil ha det til at det

er stor

risenije om - S m W m h b = melkm Pglsson p4 den eine sida og Baidvinsson pB den andre, men det awiser P*

m.

-Deteriklpeuvanlegatdetereivissus%mjei ei regering msiikesaker, menvi kan ikkjeseiaat vi &r hardt mot kvarandre, meiner Phlson.

Kva som er offisiell politikk eller ikkje er vanskeleg dseia. Det er biiit hevdaat Islandvilstemna Norge

Hl- nkmLrk#

InIdrll)IW3 frrinmdArLdI

8arlkM. T*

hmm@Lillet

mminrkn

krdFu8mak- a i -

*.

T a m m 119

-I

. r

hb.

UTLAND

for domstden i Haag og islandske mreiarar sit p&

kontora sine og les SvalbardstraMaten for A imna

ut om dei p& ein dier annan m&e kan fiska i verne

sonen.

-

Det er ikkje M i diskuM i regjeringa om 6 stem- na Norge for ,H- &r PBlssori fast og viser og& til si faste haldning d4 is&ndske trdlarar ville liska i vernesonen kring Svalbard.

-

Eg sende d6 telegram der eg &vara dei p& det stei)rasteomAg&innivemesonen.Eggordedet klart at den islandske r-nga ikkje kunne gjem ndcoomdennorskekystvaktentokbBEaneiarrest eiler p& andre m h r ville gripe inn overfor dei is- landske t r b a n e , seier Phison.

Pglsson hadde vitjing av sin norske kollega, Jan Henry T. Olsen, 18-21 sepbmbr. Men dette var e i t o f f i s i e l t ~ a v t a l a p & ~ m a r e n a g ~ a w i s t e a t O l s e n k o m t i l I s l a n d f o r d ~ ~ S m u l t - holet*, men

saka

prega det islandske nyheitsbildet i samband med den norske fiskeriministerens vitjng p&IslandogOlsenvarMgrisineutEalaromeitm- tueltislandskfiskeivemesonen.

-

^{DA skyt vi, sa}

^Olsen.

^{i iyigje} islandsk radio.

TorskelKrise

D e n i s l a n d s k e ~ e r e i a v ~ t i l a t I s l a n d n o h a r g 8 t t t i l ~ f o r ~ g o n g

p& nærare 40

Ar.

Torskekvotane p& Idand er M i

redwertrned50prosentdeitosbtehogdetkan gjestoreutsiagfwdenislandskebefdlaiinoko

og&

den islandske ikkeriminiisteren er uroa over.

-

Det er Idart at nedgangen i br&Wei vil W storeek~iskekonsel<vensarforislenarigane.Vi snakkarom50prosentreduksjonp&OAr.Vikan aldri kompensera det tapet og det er og!& ein av

grunnane til at islandske tdlarar fiska i aSmutthul- let*, seier Thorstein Palsson.

Islendingane sit no og ventar p& verre tider. Torsk harvoresjdvefundamentetforvelstandensomer bygt opp gjennom dei siste 50 h. Vanlegvis Mir det landa 3400.000 tonn i islandske havner kvart &r.

Totalkvoten i islandsk sone denne seiongen (sept.

93

-

^{sept. 94)}

^er

^{p& 165.000 tonn og det kan bli}

mange magre &r framover. Havforskarar reknar med at det vil ta fire-fem

Ar

fw den islandske hmkesbm rna igjen

er

p& eit nomialt niva.

-

^{Folk p& Island vil W det verre 8konomii p&}

gninn av mindre torskefiske. Vi kan ikkje kompense- ra for mindre torsk ved A iiska rneir av andre fiske- slag, meiner P m .

. -

Qhmpmn kan samanliknast med tomkekrisa i Nord-Norge p& slutten

av

80-talet. Folket i Nord- Norge kjempa seg gjennom fieire konkursar og fami- i i i i

far

krisa var w m n n e n og l i i igjen tilnæm nonnalt. Grunnane til slike torskekriser er mange, men det er naerliande 6 tru at ovemske er ei viktig grsak.

- Vi meiner vi har ein godt etaMert ressurspolitikk, men mA ved@ at vi har hol i systemet. Til dwnes kan -tar under 6 tonn liska ftitt med line i perio- dar ^av hi.Det

er

ikkje SmafangsW der er snakk

om

dersom vi gangar g j e n n o r n s n i i t s f ~ med talet p& slike b. Dedor har vi no n0 eil bv- framlegg for Aiitinget

som

inneber at

og&

desse smBb86ane kjem inn under kvotesystemet. Systemet er tenkt slik at sm8b8bai f& ein bestemt del

av

fisket ogrddutteAfiskaetteratkvotenforkvarb8ter

&Id, seier Palsson.

. .Il i-"

. I - . ' . C

, . .y . -r -

Islands gråsonar

( -

) Problemel bing fisket i *Smuttholel* er berre ant & n e pi intsnarjolrle ffrlrsriproblem som

Wr/a er

auklan. Hailt sidan 200 milEroaene vad opprsth Rw del wwe tingingar mellom fleire l a d om kvar gremene i bavel gir og del o p m r s i h i l a g*

sonar. ~SnatiWelæ er k m e l nyil problem som hrr Wo opp i silke inten#rjoniile M d r r

om

havreU og surereaita, men ~8RirttRolst* er ikkje #IrPn

w.

W o i a p h a r ~ m e d p i a t k l n d H r h a 2 0 0 m l l ~ melkn I d a d og Jan Mayen, men Noreg har ildila

det same mellom Jan Mayen og G m l a d (Dimark). Diskusjonen mellom kland og N m g er al b l a d lkkje h r rors villige Ul i anerkjem! RdDW norsk mmrundt Jan Mayen iordi klaad apphtbr Jan

Mayen

lon ela forblis! holme I bavel rbi l n i l # k l e bn Ul havei ombing. Mm Irland bar sine eigne grkolor

atm

_{del -11 med} Famyene og Gmnland om, og tonr isleadlagam

av

bldiske onisyii beist ikkje tnrldor m.

UTLAND

. .

~ s i b o r n d e i s m & 8 y e n e H v a l s b a k u r u t a k for den islandske sa-auslwen og Kdbeinsey nord for Island. Den islandske kysl&tm har hatt enkelte episodar med fæmyske fiskefarby

swaust

av landet.

*Alle= p4 Island snakkar om *S~~tthdetæ og is- ienangane si& seg gjeme p4 brystet og seier at det er ikkje tr&m

som

er problemet. Dei let seg villig kontrollera av den norske kyshmkten i inter- nagOnait falvatn.

-

^{Det er} friernyingane som er problemet, seier uoffisielle kjelder p4 Island. Det Mir hevda at dei

I

ksribiske (Les faergrske)

trslarane

i *Smuttholet*

som

ikkje vil ha nok0 med den norske kystval<ta

A

gjere berre viser den fænaysks mentaliteten. Det same meiner islenbngane skjer i den omstridte

sonen

melkm Island og Faenayene, og den nytiiselte direktwen for deri Wandske kystvakten. Hafsteinn Haisteinsson

stadfestar

at det har vore minst ein

I

episode.

I

Iurld-

-w m-

---

hr-- - ( d b - kmQ.Mrbo

rblr- -9iiiacu*

rblbrrer -b IdwlrlFæ- -r(-

og Giinlrrlon

~r~d~nacn. ale-

li# mlkn Mm1 og hr- m d

w.

P1

m

-rei sin lad .bmBgad millaja* Sm

mr-

om Lru li# skal tm48at.DdIs laiw -1

--w

Grniriilatnp d (-

imrlrl-

-w.

NR. 9 1 m

UTLAND

-

Det har hendt ein gong at eii fær0ysk faWy som fiskaidetteomradetikkjeharsvarapBanmpMeit av v h fartey,

seier

Hafsteinssai.

Gråsonar

Etter

at

kyststatane utvida sine fiskaigremw til 200 mil har det oppst8tt dkalla g&mar,,'der proble- met er at statane ikkje Mir samde om kvar grerrsene

g&.

Det er mindre enn 400 mil mellom Island og

Færniyene og landa blir ikkje samde om kvar grensa

g&.

Island hevdar at grensa skal trekkjasi opp etter midtlineprinsippet Ser-aust av Island ligg det ein Hen fotbl& holme

-

Hvalsbakur. isiand tmkkjer grensa M denne, medan Færqene meiner lina skal trekk- j8stfddetislandskefastlandetDemied~det eitliiomddesombAegerkravp&.

Nord for Island ligg Kolbeinsey, ei lita @y som Gmland og Island ikkje vert samde om skal tdja med i delinga i Danskesimlet Denne eya dannar same grunnaigei for useirije m e l h Island og

O m

land som Hvalsbakur gjer melkm Island og Fær-

8yene. For Noreg skapar usemja kring Kolbeinsey ei viss med omsyn til loddeavtalen med Island.

Island vil helst ildpe snakka om sine eigne gr&- sonar og problemet

er

kjent. I forhandlingane mellom Noreg og Island om delelinene mellom Island og Jan Mayen har islendingane hatt vanskar med 4 svelgia det norske kravet om fisksrisone rundt Jan Mayen. Ei av argumenta Island har brukt er at Jan Mayen berre er ein forbibt holme i nord-Atlanteren utan fast .buWnad, og dermed iomarar ikkje denne uhohnenæ eigen sone. Difor snald<ar udpe i s l e n d i - ne heller SA hagt om sine eigne forMgste hdmar.

Detkanoppf&Wtsom&vikaidsitteigeprinsipp fr4 iingingane med Noreg om deleiina mellom Island og Jan Mayen, der Island oppn8dde i3 W behalda sine 200 mil.

Ny fiskeribase i Hammerfest

T - -

- - . I.. - -

--

^-

,=~:av>z:

^- = 2 R q ?

.-.

^{-, .-* l-;- G.-}

Hammerfest har f&i nytt senricebygg for

fiskere.

Bygget ble innviet urder en seremoni i september i

&r (bildet), og marlcerte slutten pB en belang prosess fori3IBseiiskemesbehovioretprakliskogtidmes- sigservioebygg-

Dgrliihavnefomddharva3ftenmedVirkende grsak til

at

pianene har dradd ut Moloen i Hammer-

fest med utbyggingen av sto ferdig i 1978, det og fast nye havneamradet ta til. da kunne

-

Dette arbeidet ble sluWrl p& slutten av 80-tallet.

D e t n y e ~ i H a m m e r f e s t h a r W t t e n sjebodakog arkiteWr. Huset rommer Rere egnebuer, beteti og

. -

Biant de fmte som eta- blerte seg med nye kortiom i det nye bygget var naturig nok

m

Fiskarlag.

Utbyggingsfondet i Finnmark, Hammerfest komrnu- ne, Fiskarbank og aksjdcapital fra fiskere har samlet bidratt til finansieringen av det nye se- bygget.

Strategi

for u-landsforsking

Fiskeridepartementet har motteke tilddinga

fr& ei arbeisgruppe som har hatt til opp-

gave & utarbeide strategi for u-landsretta forsking pA fiskerisektoren. Gruppa peikar

p& u-landsretta fiskeriforsking fortener ein

mrre plass innanfor norsk u-landsorientert utviklingsforsking, og at det er 8nskjeleg med engasjement fr& Fiskeride(3artementet for 4 W dette til. Arbeidsgruppa gjer mellom annaframleggomatdetvertskipaeitfor- skhigsprogram for u-landsretta forsldng p4

l

-

i t i n e g g t i i F i w h a r U t a r r NORAD. Noregs b- s k h g d d avd.

NFFR

Hrnikrskinganswut-

. .

mogNorskInsliMtforFiskeRrogHaw inbhMng-representertignippa.

F ~ v u r d e r e r n o k o i l e i s arbeidsgnippasinefmlkggslcalfdgjasl opp-

REPORTASJE

to millionar kroner

SÆVARED:

me

renteinntekier og god koromisIyrinp Wte til i Samreid fiskeanlegg i Fusa i fjor h i r e aiilei knnuen sin mal to millionar boaer. 1993 mi eil eIdi k i m ar.

Dei to settebkanlegga Sævareid fiskeanlegg N S og Fusa iiskeaniegg N S har totalt ltte tilsette og ei samla onisetnad pA 13 millionar lawier.

Med

andre ord det som er gjennomsnittet i mohæringa

Som dei fleste andre anlegga i landet d t t e bBe sekkapa tæra p& oppsparte midlar til l dekka um

derskat

i 1991. 1

Ar

slepp dei fleste sett-

drettarane det, og det gjeld ogs8 for dei to anlegga

*-- SlerstavdeitoerSævamid

Fiskeanlegg,

som

har konsesjon pB ein m i l l i smdt. Fusa Fiskeanlegg har 400.000 smolt. qrdv om dei ltte tilsette fornielt er tiiseti h j l Sævareid Fiskeanlegg, deler dei to seiska- pa

pa -m-.

Med eit samla overskot ved dei to anlegga pA 1,3 m i l i looner, tyder det

-

^om ein tek med 15 pro-

sent svinn

-

^{at dei kan putta i} lomma vel ei lawie forkvarsmoltdeiseijer.Deidjerogs8nokoyngel.

men det lite og dei tener heller ilckje ndto p& det.

Store

renteinntekter

for heile næringa, er ai tapa ph ut-e fordrin- gar er krafog reaicert,

OPPM=

Lohne.

-

I tillegg har m kundane i s t m grad koma med langsiktige ordrar. Dette reduserer kostnadane og gjev ein smdt som

er

b&e tilpassa det kunden m- skjer, legg Lohne CI.

Ein annan tryggleik SBBVW-anlegga har er kun-

~ . I d a g e r t a i k i p A k j a p a m r e d u s e r i f r a 5 0 til 15-20 stiarre oppdmitarar. P l den d e n kan dei to anlegga lettare -a med smalten usinn. Og dei somIqepersmoltenersværtgodtnegdemedvaren, seier Lohne.

-

Meldingar vi har Htt fra kundane viser at iisken e r s u n n o g f R s k o g v e k s s v æ r t g o d t . ~ ~ w e t t hausten 1990 hadde ein sMttveM pB 3,5 kilo & han vart slakta 10. februar 1992. Smolt

utsett

hausten i fjor er no 1.5 kik.

Mglingar som er gjort pA smiten som vart utsett i mai i

air

er og& hyggeieg lesing for Lohne. Same

lokalitet smolt med vekt fra 75 gram til 150 gram. Mens den minste smolten ved utgangen av august hadde ei vekt p& 0.6 kib, hadde den s&rste smolten ei vekt pA 950 gram.

Sævareid F&eanlegg fekk i fjor eil driftsresultat pA ein million kroner. Lage renteutgiiter og hage rente- inntekter etter mange l r @ 80-talet med solid pluss i driftsregnskapet farte i ijor til at Sævareid Fiskean- legg fekk eit lrsoverskot pA 2 millionar kroner.

Cj0ivsagt glr det greitt l alltid f l hyggelege tal @ aller siste line d r renteinntektene er hage. Men dag- leg leiar Torild Lohne understrekar at driftsresultatet

er &t p4 kor flinke dei er.

- Pengane i banken tyder berre at vi kan tola nokre & med minus i rekneskapen nlr det er llg- korijunktur i næringa generelt. Det er trygt l veta at ein ikkje tieng springa til banken og I h a til l dekka inn underskot pA driita. Og næringa er framleis SA usikker at ein m& rekna med at det vil g& i bdgeda- lar, sjBhl _om utslaga neppe blir SA siore som dei har m, seier Mne.

NR. 9 1993

Tapa redusert

-Kviforg&det~mylpie&eWfordeitoankgp? - F o r d e t f r r s t e e r d e n ~ w k s ! e n w e r a i i fwvientning.~interessanterdetB*slcild-

-

^For det f0rste driv vi svært nakternt. kanskje litt for naden i veksi fra den iil den stamte smobn.

mkternt. Ein annan vikog faktor, som sikkert gield SIn utvadinga innen no

er,

treng det

8

REPORTASJE

malt lys og normai natt, held @Aringane fram med 24 timars lys til midten av juli. d& han g&r over

M

12 timar med lys. Fram til byringa av september aukar vi lysmengda gradvis. PA den m8ten opplever smolten sein ny opplyser Lohne.

ikkje verta

sB

stor ulempe med berre ein W i Srolt seit i sjeen om kan alt slaktast til jul, slik at kan bralddeggja anlegget far [email protected]

* - -

ettersper. kan oppdretteren skaffadenstOrleiken.Mend&laevstdetgodoglang siktig plandgging,

seier

Lohne.

Men sjahr

om

det g& betre nkonomisk for dei b

ankgga i dag,

fiSctar

Lohne at utgiftene skal stiga meir enn inntektene.

-

Prisen pA rogn kjem til A stiga med iieire hundre kroner pr. l i , og vaksine-prisane

er

hage.

A

vaksi- nera ein smolt utgjer i dag ein femdel av dei totale produksjonskostnadane. Arsaka til desse hage prisa- ne skuldast deivis ein neemsi monopolsituasjonen p& dess8 b om&%. Eg er ildpe i tvil om at inntenin- ga til b8de settefisk- og matMpmdusentane kan verta end8 betre enn den er i dag, seier Torild Lohne optimistisk.

Lysdymr d t e n

Som SA mange andre b* egd Caevareidanlegga lys som ein viktig faldor for A fA fram den smolten lainden cmskj8f. For det

er

kunden

som

er sjefen.

Oppgang som ventet-

Daglig I d e r Lars U a b i i analysebedriften Komtali har tro p4 fotbati mimmmisk hamgang far oppdntane.

Fryklen for overproduksjon har Ran derimot mindre tro pi-

-

Oppdretterne m4 være Mar wer at utbyitet pr. ui- satt smolt har Bkt med 50 prosent i bpet av et par

&r, samhidig som produksjonstiden er kortet ned med ca. 6 mheder i snitt. Dette mA det tas hensyn til ved planleggingen av rogninnlegg og smolhrtsett, sier Lars Liaba til Fiskets Gang.

De sisie prognosene wer hvor stor lakseproduk- sjonen blir i Arene framover, viser at det i Ar vil bli produsert om lag 170.000 tonn laks, mens neste Ar

drdette tallet 200.000 tonn.

miw-R81i0ECLIYb(SOWS

m w

4/l11@78 Iuonsesjon:

Omsebied I S 1 7#2 koner l

-

-

I

OmWnd1992: 8s7minonarkorier DrifBsres. -Q4- -300.ooOkroner Drifbsrea-B million ovemkot*: 2mJiionar

Biigere produksjon

SpnrsmAlet oppdretterne n& stiller seg er om nærin- gen klarer & hindre at produksjonen leper lepsk.

Igjen. Oppdretterne skjelver når de tenker tilbake noen f& 6.

Men Lars Liaba tviler på at næringen kommer til A oppleve overproduksjon og konkursras igjen. Han advarer likevel mot at næringen skal vokse for fort.

-

Slik jeg tolker begrepet overproduksjon betyr det at oppdretterne m& selge fisken til priser under selv- kost. Men selv om prisene har gatt noe ned og kanskje vil holde seg p& dette nivaet ut Aret, bor 1993 bli et relativt brukbart Ar for de fleste oppdretter- ne. sier Lars Liabo.

Hov*en til at flere oppdrettere kan overleve lavere priser er den kraftige nedgangen i produk- Sjomkostnad pr. kib. En del oppdrettere producerer alt en kib rund laks til under tjue kroner. Gjennorn- sniltet ligger trdig rundt 20 og 25 kroner.

-

Vi har produsert O - b s m o l t i mange &r. l &r har imidletid etterspurdnaden auka kraftig. Som vanleg for all smolt, vert og& O-h-srnotien startfera på 24 timars lys. Mens l-avingane

sB

veri flylia ut @ nor-

-

Nytt fra

FISKERIDEPARTEMENTET

Framlegg Betre statistikk om forvaltning av

Fiskeridepartementet &hg fr& M w ahar li samsvar e tvedteke med til- B

tang og tare

^byve inntil 80.000 kroner til Statens emae- rimsitt arbeid med betre statistikk for innanlandsk fiskefotlmk

Ei arbeinippe med medlemer fr4 fleire departement gjer framlegg

om

at fowait- ningsansvaret for tang og tare vert lagt til

Fiskendepartementet med Fiskeridirektoratet

Nasjonai konferanse om

som utevande organ. Tilddinga er send til

DidrWaktiv skole,

hiayring med uttalefrist 1. desember.

Tang og tare fell under K-ei-

elevbeddl og entreprt~~rskap

lova, og forvaltningsavsvaret har hittil ikkje

vore lagt til nok0 bestemt departement Det Fiskeridepartementet i meddei Fiskeridirekioratet som i medhald av Sait- i i r e a n d r e ~ ~ m e d i d e t

I

vannsfiskebva har fastsett fmskMer om nasjonale -el DiMsakav skole, ar taretdling og fiske der fiske og tareidling rangerer l 1. og 12. november 1993 ein na skjer pA sane mr*. sjonai konferanse pB Rica Hell Hateil, Stjw-

Abidsgruppa cmskjer ein fotvaltingsmo- dal, om korleis skden gjennom eiebedrift dell som kan gje ei heilskapleg fonraiting av som laeringsmil@ kan bygge opp hos elevane

tareressursane. Ordninga tek sikte pB at ta- kompetanse og entreprenamkap for A vere renæringa Wr ein tilgang pA algwhtoff som aktivibkaimiljmiogforBskapesarbeids-

a=

det mogleg B planlegge produksjonen piasser-

samshindes som ein tek vare pB mil@+ og Kvart lokalsamfunn og heile nasjonen fiskerimessige omsyn. Arbeidsgruppa gjer treng i dag ungdom med optimisme og entre- framlegg om at det vert skipa ei breidt sam- prenorskap

som

bade kan og vil omstille og ansatt faggruppe som skal vurdere ein lang- nyskape ut hl eigen kompetanse og ut fra sikt@ forvaltningsplan for tareressursane. lokale ressursar og behov. Slik kompetanse Arbeidsgruppa vil at Kontinentalsokkellova kan ein bygge opp gjennom elevbedrift som vert endra slik at bestemte omdde kan op- læringsmilja ⁱ skolen.

nast for tarethiing utan at ein gjev I w e til PA konferansen vil ein m.a. drdte opplegg den einskilde daltakaren. Gruppa gjer dior for og innhald i elevbedrifter i skolen, korleis framlegg om ein forvaltingsmodell med friti elevbedriftsarbeidet kan organiserast og til- uttak f d avgrensa omrAde. Ei framlegg til passast eleven, Iæringsmiij@et og ressursar breskrifier gjev rammer for forvaltinga av i d i k t e t rundt skolen.

tang- og tareressursane. Fiskeridirektoratet Som innieiarar pA konferansen kjem sen- avgjer sppwsmailet om opning av haustings- trale politikarar og fagfolk fr4 skole og næ- feit i samriid med Direktoratet for naturforval- ringslii. Vi f&r og& innlegg fr4 OECD- ting. Gruppa Bnslger at tilhevet mellom tare- tariatet som er interessert i det norske tilta- hausting og fiske vert regulert @ same &te ket.

m ^no. Nærare orienWing kan interesserte W fr&

prosjektleiar H h B. Land* Stavanger bmhqskoie, tekion: 51 87 78 00.

Det vil seinare Mi sendt ut brosjyre for pAmelding til konferamm.

7

NR. 9

1993

NR. 9

1993 Settefiskoppdretterne

tjener penger iglen

--rett er emwi blitt lainsUmt

m.

^Si-

den 1987 har det ene merkenade tallet i regnskapet avlest det andre. For k r i d m i 1990 kom resultatet far e k s t i a o r d i poster heil opp i minus 540 000 kroner

for

hver settefdmppdretter i gjennomsnitt.

R e g n s k a p f h 7 5 ~

For 1992 har Fwkeddimkkmtel heniet inn tall fra 75 anlegg som utelukkende dtiver med sett-

dreit Tallene viser at driftsin- for hvert sette- fiskanleggakb medom lag440000kronerfra 1991 til i fjor. P4 samme tid ekte driftsluostnadene med

om

lag 95 000 kroner. Med andre ord Idaite opp dretterne ake inntebne

uten

ai @ftene akb til-

svarende.

Ser en p& det viktigste tallet i regnskapet, resultat fer ekstraordim poster, har dette Bkt fra minus 231 !405 kroner i 1991 til pluss 137 458 i fjor. En resuktforbdring p&

am

lag 370 000 lawier p. an-

w-

En annen pekepinn p& hvor bra det n& g& for nawirigen er se

pa

lainsevnen pr. h e r k . 1 1991 var Iw#wevnen knappe 142 000 kroner pr.

aisverk

-

^{med andre ord}

^M

^{langt nær nok til 6} dekke Iwinsut-

~.11992vardetteBMtilknappe269000kr0- ner.

De

M i

tidene næringen har vert gjennom har ogs8 resultert i f æ m ansaite. 1 1991 var det 3.3 ansaite i gjennomsnitt pr. anlegg, mens dette ble reduseri til 3.1 i fjor. Med andre ord ingen dramatisk nedgang i tallet p& ansatte.

-prisogektsalg

Men hvorfor ble fjorhet

sB

bra? En prisoppgang p&

vel 6 prosent og en nesten like stor &ing i salget av sndtlsettehk s a m m e l i med 1991, samt ned-

1990 1991 1 992

sdgspds pr. stk.

.,..,...,..,.. ,..,..U,, ... .. ...

^{kr. 1 0.98 11S4 1227}

I

-kostnad

...

::.;:tt-.ri;.iii.7i

...

^{k 1.88 1.52 1.64}

Fbrlcost~wi

...

k. l .69 1.54 1.64 Forsikringskosbiad

...

^{k. 0.47 0.47 0.46}

E M -

...

^k. 0.41 0.44 0.41 LBmiskostand

...

^{k. 2.30 2.33 2.31}

...

Andre driffskostnader kr. 2.29 2.04 2.91

Rentekostnad (ne&o)

...

kr. 2.04 2.15 1.74

Rodu- pr. s& ^-,.,--,w,

,....

^{kr. 11.08 10.49 11.11}

-pr.sUc.

...

^kr. 0.43 0.31 0.35

TappBfordringer

...

^{kr. 0.93 1.14 0.52}

Kallailatod& eierlain

...

^{kr. 0.04 0.05 0.06}

Kalkulatorisk tente p& egenkapital

...

^{la: 0.61 0.47 0.60}

Kakulatoriske avskrivnnger

...

^{kr. 1.40 0.70}

S u m k ~ a h m h r p r . S a , ~ k. 13.64 1275

1

^12.m

_-

hiftsinntekter

...

^kr.

Driftskostnader

...

kr.

D t i b m u M

...

^kr.

Rentekostnader

...

^kr.

Resultat fm ekstraoramm poster

...

la:

Rent overskudd

...

kr.

Lainsevnepr.-

...

^kr.

salg av smolt/^

...

^stk.

salgrnryngel

...

^stk

Antall Brsverk

...

- P P P - P -

M - N w g e

...

kr.

Trendelag

...

^kr.

IiilaeogRomsdal

...

^kr.

...

Sogn og F m kr.

Hordaland

...

^kr.

RogalandogSkagerrak- kysten

...

^kr.

Rod.

Pris kostnad pr. stk. pr.*.

gang i tap pB fordringer og lavem rent-,

er de vikagste forldaringerie. Bare heyeie sa@p&

og lavere rentekostnader utgjw 350.000 kroner for et gjemiomsnig anlegg.

Den stmte u t g i i m i ijor ble aandre drifls- kosaiader*, som takte med 42,6 prosent fra 1991 til i r i o r l o g u $ j o r d e i f p r k n a p p e 3 ~ p r . s o l g t e smoit. I .andre driftskostnader* inngt a t fra ved- likehokis- og leiekostnader til porto og telefon.

Og& utgiftene til rogniyngel og fCk steg mer enn det dobbette av prisstigningen for varer og tjenester ellers i landet.

Ris p-stk. pr.&

Store _tj4kes-f-

Prod.

kostnad pr.

1 1.61 12.49 10.37 10.41 1 1 -43 10.81

Sum kostnad

pr. stk.

1321 16.29 12.38 12.40 12.18 1219

Naturlig

nok

er det og& store forsk@ller mellom fyl- kene. Det kosiei tmdeme knappe 12.50 produse- reensmoit,mensdesoigtefiskenforknappe14 kroner. Oppdretterne i Rogaiand og Skagwak-kysten brukte 10,W kroner

A

produsere en smolt, meris de barefikkknappe9k~merigienvedsalg.

Stwst grunn til

A

smile har nok setteiiskoppdretter- ne i Hordaland. Sehr n&

en

tar med b8de produk- sjons- og finanskostnadene kommer hordalendinge- neutmedenplusspA30erepr.solgtsmdtisniit

NR. 9

l9B3

Beregninger

ut&rt

ved R d t e r l d i ~ IkLwiiltono- mklrs avdeling viser ai Iimromheten hi hrbyem roni deltak ander Imis LPnimnirlle hr(d etler *hl bie vesentlig b d m enn gjennomsnitta i

ands

W e r . Resultatene d r l &Q kontrasl li1 rwksions~a da b ba for den tradisjonelle h l h n g d a n for 1993 ble kjent.

Den @an# ble d a ha hiigdLold p4peld ai &reis bote var for lav Ul I gi Irnntombel

Vågehvalfangs ten:

God lønnsomhet tross lave kvoter

I felge utredningen fra Fiskeridimkbmtet har pris og stmelse pA dyrene betydd mest for lemsomheten.

Men ogsd det faktum at bare 27 av ialt 32 godlrjente farteydettokifangstingenbidtotil&heveresultatet.

Totalt ble det under gretS v&gehvalfangst landet 273 tonn til en samlet verd av ca 13.2 millioner kro- ner. Fangstinntektene varierte fra 323 000 til 71 0 000 kr,

som

gir en gjennomsnMg fangstinntekt pr fartey

p& omlag en halv million laoner.

Farteyene brukte g e n m i t t 27 degn p& & ta Wen. En sammenlikning med gjennomsnittlig fangstinnteki pr mhed for fartey i andre fiskerier, viser at hvalfangerne kommer vesentfig bedre ut, heter det i rapporten fra Fiskeridirektoratet.

Wpper Oddvar Nilsen Husa og 70-fotingen aFedjem var 6n av fire Hordalandsfamer som deltok under

hets fangst. *Fedje* gikk ut fra Alesund 19. juni, med kurs for Trænabanken. Takket være gode fangstiohold kunne kvoten pA seks dyr leveres ved mottak i Myre i VestetWn allerede 1. juli.

Kort driftstid og gode priser ga full utidling i &r, sier en fomeyd Oddvar Nilsen Husa til F mGang.

-

^{Riggingen av} farbyet kostet 1 15 000 kr. i hovkl-

sak finaniSWi ved Ih.

Men

etber oppgjw for i over- kant av ni tonn hvalkjett er det klart at regneslykket

g& opp, sier Nilsen Husa, som alt ser fram til neste

sesong-

De

senere Ar

har *Fedje. i hovedsak drevet kyst- fiske med

not

etter makrell, sild og l i brisling. Gjen- opptakelsen av Vagehvahngsten betyr mye fordi den oppveier for en sesong preget av f& andre d i - altemativer, sier han.

Flest hunndyr blant fangstene:

- Ikke dramatisk

-

BhsLttRingsmmstata rlik dat avtegner

se#

eiter dratt vigebvalfrrgd synes O passe godt overens med bva ri

tomiitet,

og fir overhode ingen betydning ior besiallr- mivildingan. Slik kommenterer probsur

lan

W a l k vad Univenitetel i Wo de iorelrpige bllene toin virer en liienovefvektmkinndyridentablehngrtsr.

Til nA er 154 av ialt 157 dyr kontmllett Av d ivar 86 dyr (56 prosent) hunner. En fordqig undersakei- se av 70 hunner viser at 49 av disse (70 prosent) var drekoge.

-

Kvotene i

Ar

er satt sil lavt i forhold til anbeialt uttak, ai dette overnode ikke f& konsekvenser, fast- sl& Wallee.

Han sier

at

dersom m-ngen var A fA iærre eldre, og dermed kjmnsrnodne dyr i fangstene, mAt- te fangstingen dreies mer inn mot kyslnære farvann fra V e s t d e n / Vestijorden og

ammr.

En slik fwvaltninppmdym har imidlertid væri vanskel'g A M til, M.a. fordi norske myndigheter i

Ar

vaigie&bayeavforkravfra-6eni

iwc (Det b m m j o m b h-). Ut fra teon-

en

om

ai den nord&-- -bestanden

best4ravoppiil seksulikegenetiskebestander, mm- k e t ~ a t u t t a k e t b i e s p r e d t o v e r h e l e ~ -

sesom&w

-

^{Sehr m vi fortsa# mangler} kunnskaper om d i spasm8ilene. tyder imidlernid fiere undemdelser p4 ai det

m

er Clfelle; nemli at den nordpist-

atlantiske v&gehvalbe8tanden er Øn bestand, frem- holder Lars Wallee.

Forskningsfangsten fortsetter

Den t r a d i i l l e hvahngsten for 1993 bie avsiut- Ved fangstslutt gjensto det to dyr av kvoten i tet 12. september. Da var det fanget 157 vAge- Nordsjm og ett i Barmbhavet.

hval av en samiet kvote 160. Kvoten ble for- Den tredje og siste perioden av forsknings- delt med 12 dyr i Nordsjm, 24 dyr i fiskevemeso- fangsten i 1993 er n& i gang. Kvoten for denne nen ved Svalbard. 13 dyr i fiskerisonen ved Jan perioden er tretasju dyr. I den ferste perioden ble Mayen og 11 1 d y r i Barentshavet. det fangstet fem dyr, i andre perioden tiettifem.

• -- ^ABONNER

C PÅ FISKET GANG

m y e ~ s p i s e r . k a n v i @ s p e r e m y e p e n g e r p& & redusere itW&mn. Vi har gode erfaringer med Lift-Upsystemet, sier en fommyd Rune Enger til FWets Gang.

Må _investere

om

lag 350.000

Men investere er ikke akkurat oppdretterne gjm med

sB

stor glede hvis ikke inntektene tilsier at det er forsvarlig.

Men

i dette tilfellet kan investeringen raskt spares inn igjen.

Daglig leder Einar Holmefjord i Lift-Up opplyser at

en

oppdretter rna regne med mellom 25. og 50.000 kroner p. merd. De fleste oppdretterne mA altsd reg- ne med & investere fra 320.000 kroner til 445.000 kroner.

De anleggene

som

har mest igjen for investeringen er anlegg

som

l ip&

M i

biditeter. Levetiden og veksten &er s&g mye for dike anleggene, mens dmidigheten Mir redusert.

Spart

inn

ettw

få

måneder

Og regnestykket for drinvesteringen er spart inn er like enkelt som det er hyggelig. R-ende Bido-

@er konId6366r =-M

m106m-

^{reiluk$% i}

i8rfaHom. Bedre styring med fiskens vekt gir om lag 10 prosentheyerevektvedsaig. Reduksjon i d d e - lighet og medisinforbruk grunnet bedre helcetilstand kan totalt gi besparelser p& rundt 100.000 kroner Wg. Mer for noen anlegg, mindre for andre. Dette betyr at investeringen er spart inn etter

om

lag fire Inheder.

-

^Produktet koster noen hundre tusen, og det er W alltid like lett A overberise oppdrettem om at han trenger Lift-Up kombi. Sg i tillegg til rniljmspekte- ne, hjeiper det B sl& i bordet med de &cmomikke aspektene ved produktet, sier Einar Holmefjord til Fiskets Gang.

Solgt

100 _anlegg

TotaiihardefireansatieiM-UpA/SsolgtloOfbr- o g ~ i e r e , d e i l e s t e k k a l k e r t i H o r d a - land, men oppdtettere i hele landet har kjapt produk- tet. Og& oppdrettere i Canada. pA

Skottland

og Færuyane har kjqM produktet.

-

Mange av disse har i fmte omgang bare kjqA M-Up kombi ti1

en

_eiler

to av

merdene for B p m e det ut. Men de har kommet tilbake og k@@ til resten

av

anlegget

m, ^sB

^produktet

^er

^{absdua liv laga,}

sier HdIndjord.

Det var som

ansait

p& et oppdrettsanlegg Einar Hokneljard fikk ideen til M-Up Iømbi.

Med

bakignmi ags8~dyld<er,*Hdmeljordatdet-vaere

behovfaretproaiktsomkunnesamleoppaltav- Wis! fra anleggene.

- M i ~ o g F u s a I w n m w i e h a r b i - drattmedtotait90000kwier, noktilatjegil989 ianwiesioppminniaigerejobbogbegynne~heiiid med uivikie Liit-Up kombi i mitt eget iirma, sier HohneJjord. Han slayter av den tije(pen han har W fra

*

^og fiskerimyndighetene.

- ~ q l r m i . r n r l l h r I b L i r ~ r v s n h i e l l # ~ b l h ~

ei

silPrrrr p8 lul. Ikr Eimr Holmaijord l UR-lJp Als.

w

^{h p e r}

Fra de innbringende fordelene hopper vi til de fa ulempene med Liit-Up, for de finnes de

H,

sehr om de er heller marginale. For eksempel tar notskif- tet ca. 20 minutter lenger tid, utstyret krever p@asse- lighet for B unt@ tiltetting ved uventet heye spilifdr- eller dadfislaneiigder. Dette kan unngb ved hyppig Iqwing av pumpen. Viktig A legge til er det

o@

at anlegg som har fisk med en vekt p& 10 kib eller

stme I<revei spesielt dimensjonert utstyr. Men det er Mler W anlegg som har SA stor fisk i merdene.

En

annen

ulempe er at belastningen pA forninger der med ti proseni p& grunn av @virkning fra vind.

-""ogb@W-

Avdelingsdirekter Bjarne Aaiwik i Fiskeridirektomteis haubdcsavcieiing er svært godt fwrigrd med b8de de-og-aspeldenemedpro-

-

^Hvis jeg var oppdretter, SA hadde jeg ikke vert i Ml

om

jeg skuk k j q t Liit-Up kombi 111 heie an- leg@,konkkidererAahrik.

-Detvillevelyebpeommyndighetenep&aopp drethm imstaliere Lift-Up kombi p& anlegget?

-

^{W oppdrakme har W} den inlwmrrsjon

om

pmduktd

som

er nechrendig, er jeg auerbevist

om

a t d e ~ a t d e t t e e r n o e d e t r e n g e r ~ a n - legget. sier Bjttme Aaivik til nskets Gang.

m m -

^-

- ^Il

Fredskorpset er

en

del av

norsk

^offentlig bistand til utviklings- bndeiicb,

og

fduwtom''

fo#Oktil

Borrnipna,

-,r-,

^{* A}

Zambia og Nkarogw.,

F d - P - b l i g s i r p C L

1

Wenamdidodetog mel-

kontakt wer londa

m-, - k

med praktisk bistands-

samarbeid.

i

Spennende utfordringer for som vil jobbe .Mosambik

Fiskeribiolog til det mosarnbikanske fiskeriforsknings- institutts avdeling i Inhambane. Arbeidsbeskrivelse: Arbeidet vil omfatte rådgivning i datainnsamling vedr. fiske-ressursene for det kystnære fisket, opplæring av lokal stab, datapresenta- sjon og deltakelse i bestandsestimering av fiske-ressursene.

Det kreves universitetsutdannelse og erfaring fra lignende arbeid i Norge.

Rettledere/rådgivere til kontorene tjl det mosambikanske utviklingsinstitutt for kystfiske p i øyene Ibo og Inhaca.

Arbeidsbeskriveke: Arbeidet vil omfatte Adgivning for den lokale stab i kontorets administrative rutiner, samt praktisk veiledning for lokale fiskere. Det kreves relevant utdanning £ra

universitet, distriktshøgskole e.l., prakrisk erfaring fra kyst- fiske, samt administrativ erfaring fra lignende virksomhet i Norge. Den ene stillingen egner seg spesielt godt for en kvinne.

Stillingene egner seg ikke for familier med barn i skolepliktig alder.

FOR STILUNGER GJELDER:

D

Avsluttet yrkesutdanning og minimum to års praksis i faget.

m Nedre aldersgrense 22 år.

I

Fredskorpset praktiserer likelønnsprinsippet og avlønner fredskorpsdeltakerne i lønnstrinn 9 etter Statens regulativ - for tida kr. 155.820,- pr. år - i tillegg kommer fri bolig, eta- bleringstilskudd og en mindre levekostnadskompensasjon.

Det kreves gode språkkunnskaper, helst i portugisisk eller annet latinsk språk.

D

Det vil bli lagt vekt på erfaring fra utidervisning og adminis- trasjon.

Evne/vilje til

å

tilpasse seg til nye

og

fremmede miljøer og kulturer.

Interesserte ber henvende seg så raskt som mulig da det er aktuelt med kurdise

i

farste/andre k;.)artal1994.

Søknadsslrjema fås ved henvendelse !il Fredskorpskontoret, NORAD, Boks 8034 Dep, 0030 Oslo

-

eller telefon:

22 31 43 02

(09.00

- 15.30).

Nemtere opplysninger o m stillingene-

Inger Leite, t l f 22 31

44 42