Mekane Yesus kirken i Etiopia
AV NlLS E. BLOCH· HOELL
1. Noell illformasjollerog refleksjoller
I NOTM fif. 4 1974 skrev jeg lill om kirkeliv og presteutdannelse i Etiopia, og konsentrerte meg srerlig om den ortodokse kirken. Delle bidraget skal ikke vrere leksikonartikkel om den ekspanderende Mc- kane Yesus kirken i Etiopia. Jeg vii bare fors~keA formidle noen inn- trykk, personlige inntrykk jeg fikk av kirken og det milj~den lever i under et kort opphold i Etiopia ifjor, og ferske inntrykk av en svensk doktoravhandling om denne kirken.
I de samme f1yene som jeg tok, med mellomlanding i K~benhavn,
Milano, Roma, Aten og Asmara, reiste to som skulle arbeide i Kir- kens N~dhjelp. Den ene skulle vrere i Addis Abeba i noen mAneder.
Den andre skulle videre til Tanzania og senere lede et uhjelppro- sjekt i Mauretania. Situasjonen var typisk. Etiopia var kalaslrofalt ram met av t~rke og hunger, uten at myndighetene ville erkjenne del.
Kirkene i verden hadde tall initiativ til at hjelpen skulle komme, f~rst
sent, senere hurtig og effeklivl.
Jeg sA i Addis Abeba noen av de tungt lastede bilene med livs- viktige matvarer, og tenkte blant annet at nA har Kirkens N~dhjelp
medvirket til A redde Haile Selassies regime. Ocr tok jeg feil. Hjelpen kom for senl. Eller kanskje den, historisk sell, kom i relic tid? - Jeg blem~llpA f1yplassen av den sindige tilsynsmannen for Norsk Luthersk Misjonssambands arbeid i Etiopia, skarpskArne Magnar Mager~y, en av byggmestrene til Mckane Yesus kirken. Eller 26 Ars innsats for den kristne kirken i Etiopia fikk han ifjor ridderkorset av Sl. Olavs orden.
Mager~yer sA norsk som det gAr an A bli, et prinsippfast arbeids- jern uten store ord og fakter, en mann som inngyler tillil. Han bilte meg til den norske misjons senter, et innegjerdet omrAde med en svrer port som er bevoktet dag og nall. Oct kunne trenges, bAde for
I~sbikjer og folk. PA omrAdet finnes alltid lagre av medisin og mat-
yarer. lnnenfor gjerdet er det et lite stykke Norge. De uhyre spar- tanske kontorene i hovedkvarteret kunne gjerne ha vrert kretskon- torer p~ Vestlandet, utrolig enkelt og uhyre effektivt. I misjonrer- f10kken er det ogs~ noen fra andre nordiske land, men det er norske misjonrerer, srerlig fra Vestlandet og Tr\'.lndelag, som preger f10kken og arbeidet. Den meget norske skolen tar utmerket h~nd om misjo- merbarna.
Men utenfor gjerdet er Etiopia. Nrermeste nabo er en rad primitive bordellskur. Prostilusjonen er uhyggelig utbredt i Etiopia. Lenger unna fantes f10kker av f1yktninger som bare satt der, apatiske. am dagen var det store demonstrasjoner, de st\'.lrste i Etiopias historie. Srerlig to grupper var aktive: muslimer og ungdom.
Jeg var misjonens gjest. leg skylder Misjonssambandet, og ikke minst misjonssekretrer Gabriel Eikli stor takk for det, og selvsagt Mager\'.lYs og Valens som var mine gode og omsorgsfulle verter.
Og kveldene i misjonrerhjemmene i Addis Abeba, Virga Alem og Abela og de lange bilturene gay meg personlig kjennskap til misjo- nrerer hvis rapporter jeg har lest b~de f\'.lr jeg m\'.ltte dem ogetterp~.
En fin misjonrerflokk med innsatsvilje og kallsbevissthet m\'.ltte jeg.
Men det hendte nok at jeg m~tte si til meg selv: denne misjonreren burde ha f~tt anledning til ~ ha gjennomf\'.lrt en mer fullstendig ut- dannelse f\'.lr f\'.lrste ulreise. Ikke fordi arbeidet ikke ble bra nok ut- f\'.ln, men fordi en mer fullstendig utdannelse kan frigj\'.lre ressurser og frem for alt gj\'.lre det enklere for den hjemvendte misjonreren.
For ikke U misjonrerer er sp\'.lrsmMet om en meningsfylt gjerning etter avsluttet tjeneste i de unge kirkene et problem, stundom et pine- fyll problem. Jeg m\'.ltte ingen forpinte misjonrerer i Eliopia, selv ikke da noen av dem ble arrestert. Men problemene er der, ikke minst i et land der revolusjonen radikalt og hurtigkallforandrearbeidsk~rene
for misjonens folk. Det er ellers ikke mangel p~ utdannelse som ka- rakteriserer norske Etiopia-misjonrerer. To av Sambandsmisjonrerene har doktorgrad, en fra Fuller og en fra Uppsala, og f1ere av de andre har spesialstudier bak seg.
Addis Abeba er «~pent omr~de». Det er lov ~ drive misjon der, men hittil har ikke norsk misjon noe stort direkte misjonsarbeid i hovedstaden. Det har Iikevel dannet seg en Iiten menighet ved det norske misjonssenteret. Og den enkle Jille kirken er gjerne full hver S\'.lndag. Det var en betagende opplevelse~ vrere med i en gudstjeneste der i april ifjor. Den intelligente og engasjene etioper som talket min preken fra engelsk til amharisk, levde seg inn i situasjonen og forbedret
(og forlenget) s~ vidt jeg kan skjlllnne prekenen betraktelig. Sang- koret sang etter en lilt annen skala enn vi er vant til, men ikke mindre vakkert, tvert om. Den fortryllende babyen p~ flllrste benk ble raskt og natudig trlllstet ved mors bryst, og moren fulgte ivrig med i guds- tjenesten. Det forstyrret ingen, men gledet predikanten fra Norden.
Det var en Iyltende forsamling som skapte forkynnerglede hos gjeste- predikanten. Men hlllydepunktet vard~pav en voksen tidligere muslim og ~lte bam i forskjellige aldre. En levende liten menighet var inn- trykket jeg tok med meg.
Det var uro i Etiopia ifjor og er det fremdeles. Det var stenkasting mot biler, drosjestreik, skyting om natten og demonstrasjoner om dagen hell ned p~ elevplan ute i distriktene. Uro var del ogs~ p~
Sidamo provinshospital, et par og tredve mil slllr for Addis Abeba.
Dagen elter at jeg hadde vrert der, fikk Magnar Magerllly telefon om at en av de norske legene og en av de syv norske sykepleierne var arrestert, anklaget for mord. Sid!!mo Provincial Hospital er med sine 120 senger det eneste sykehuset for Here slllrlige provinser. Det drives av Misjonssambandet, som ogs~ driver tre andre sykehus i Etiopia, og ikke av E.C. Mekane Yesus. Kirken har overtatt et mindre sykehus i Gidole. Misjonen har kontrakt med he]sedepartementet til mars 1977. Budsjeltet er p~ nrerrnere en million. Av delte dekker den etiopiske regjering ca. 15 prosent. - De fire store sykehusene er en oppgave som overstiger kirkens krefter. Men det er en oppgave som kirken, ikke den etiopiske stat, har selt det som nllldvendig ~
ta p~ seg. Alene ved Sid!!mo-sykehuset er det noen og femti tusen behandlinger p~ et ~r, dessuten over fern tusen vaksinasjoner. Tallet
p~ kirurgiske inngrep er relativt hlllyt, ca. tre tusen mindre inngrep og fire-fern hundre stlllrre operasjoner. Vel er det mer enn et halvt hundre etiopiske sykepleiere (dressers), men disse skal lreres opp.
Hvert~rtar ca. fern ten sykepleiere sin eksamen i Yirga Alem.
En arbeidsdag og en arbeidssituasjon som den helsepersonalet ved misjonssykehusene i Etiopia m~ 1~leer nok fyll av Iykken ved ~redde liv og hjelpe ulykkelige, men den er p~ samme tid uhyggelig slitsom.
Den norske staben i Yirga Alem best~r av to eller tre leger ogseksl syv sykepleiere. Milt hovedinntrykk fra sykehuset er p~ ingen m~te
slitte helsemisjonrerer, men pasienter, kvinner og menn og barn som salt og stod i kill for ~ f~ hjelp, og som ikke ventet forgjeves, unntatt kanskje den sterkt utmagrede, hungerrammede gutten som I~ s~ stille og oppgilt i den hvite, fremmede sengen.
Mine inntrykk av Mekane Yesus-kirken fikk jeg i stor grad gjennom
samtaler og samvrer med mlsJonrerer, men ogsa ved hva jeg sa av en gudstjenestereirende menighet og gjennom sam taler med etiopiske studenter og kirkeledere, som Mikre Selassie og Torekegn Adebo som er assisterende generalsekretrer i Mckane Yesus kirken. Det er klart at man merker nasjonalismen ogsa hos ledende kirkemenn i Etiopia. Men den synes a vrere nl'lktern, uten tegn til synkretisme, slik man kan stl'lte pa det Leks. i Black theology og i flere av Afrikas sakaite Independent churches. Oct har uten tvil vrert av helt avgjl'l- rende betydning at misjonen pa et tidlig tidspunkt har tall seg av ut- dannelse av prester, evangelister og lrerere.
Men utgangssituasjonen i Etiopia har vrert en annen enn i andre afrikanske land. Etiopia har ikke vrert koloni, frasell den kortvarige italienske okkupasjonen, og landet trenger ingen avkolonisering. Oct annet karakteristiske trekk ved Etiopia er den ortodokse kirkes posi- sjon og privilegier. Som antydet i min artikkel i NOTM nr. 4 1974, er det tegn som tyder pa at den orlOdokse kirkes monopoistilling er pa vei til a svekkes. Forell'lbig cr bade den sterkt ekspanderende Mckane Yesus kirken og den mer langsomt voksende romersk katolske kirke minoriteter. Tilsammen har disse to kirkene i Etiopia omtrent samme tilslutning i forhold til folkemengden som de frikirkelige (dis- senterne) har i Norge. Men pa lignende mate som norske frikirke- kristne spiller langt stl'lne rolle religil'lst sett enn den nummeriske til- slutning kunne indikere, sa vii ikke minst evangeliske kristne i Etiopia bety langt mer enn deres tallmessige styrke kan tilsi. Arsakene er fl'lrs!
og fremst en sterkt personlig trosholdning og et bedre kunnskapsniva enn gjennomsnittsfolk.
2. Olav Sreveriis' doktoravhalldlillg
PA en avhandling om den interessante kirken the Evangelical Ch"rch Mekalle YesLis ill Ethiopia tok Olav Sreveriis i desember ifjor sin teo- logiske doktorgrad ved Universitetet i Uppsala. Nar Srevcras gikk til Uppsala og ikkc til Oslo med sin avhandling, henger dette sammen med at meget av arkivmaterialet fantes i Sverige og videre at det nye svenske doktorgradssystem har apnet muligheter som ikke er tilstede ved Universitetet i Oslo.
Det kan reises atskillige formelle innvendinger mot avhandlingen.
Trykkeriet har gjort et slett arbeid, og engelsk ortografi cr radbrukket.
Boken mangler helt registre, og hele opplegget er mer beskjedent enn i en tradisjonell skandinavisk avhandling. Om man ikkc regner med tilleggene, blir avhandlingen pa drl'lye 190 sider.
Avhandlingen vitner am vederheftig vitenskapelig flid, men mindre am ariginale synspunkter ag star I",rdam. Men alt dette taler mer am arbeidets begrensning enn om paviselige fei!. Det har nok fra svensk hald v",rt hevdet at Evangeliska Fosterlandsstiftelsens misjons- malsetting i Etiopia burde ha v",rt mer nyansert fremstilt. Det hevdes at S",veras legger for stor vekt pa at Fosterlandsstiftelsen lenge hadde sam misjonsmill a revitalisere den ortodokse kirken. Innvendingen er sannsynligvis berelliget, men jeg vii ikke tillegge den alt far stor vekt.
Uten a ha f¢rstehands kjennskap til kildematerialet har jeg likevel inntrykk av at S",veras har brukt dette pa en metodisk riktig mate uten a ¢ve sensuI. En annen sak er at det anvendte materiale rna kunne supple res, is",r nar begivenhetene kommer mer pa avstand.
Avhandlingens fulle tillel er: On Church-Missioll Relatiolls ill Ethiopia 1944-1969 with special reference to the Evangelical Church Mekane Yesus and the Lutheran Missions. Baken er pa 215 sider og er utgitt pa Lundes forlag i 1974. Den trykte litteratur sam er brukt er ytterst beskjeden, i f¢rste rekke fordi litteraturen om Etiapia er sparsom.
Men S. bygger pa et omfallende utrykt materiale, hentet fra elleve arkiver i Etiopia, USA, Tyskland, Norge, Sverige ag Sveits. I tillegg til delle har S. ogsa kunnet benylle arkivkilder fra en rekke privat- personer. Allerede ved a hente frem, ordne ag utnytte fornuftig dette arkivmaterialet pa skandinaviske sprag, tysk, engelsk og amharisk har S. gjort misjansforskningen en stor tjeneste. Detaljer kan nok justeres, men i havedsaken har vi fall en meget instruktiv og vel underbygget fremstilling av Mekane Yesus kirkens relativt raske vei frem til selv- stendighet. Skj¢nt raske vei -. Da kirken ble formelt grunnlagt i 1959, hadde evangelisk misjan virket i Etiopia i mer enn hundre ar.• Men lenge, meget lenge pr¢vde ulike misjonsselskap som Evangeliska Fosterlandsstiftelsen, Church Missionary Society, The Bible Church- men's Society og Bibeltragna Viinner, a drive misjan ved bibelspred- ning og annen evangelisk pavirkning innenfar den ortodokse kirke.
Delle skjedde ut fra den forutsetning at denne kirke virkelig represen- terte Jesu Kristi kirke i Etiopia, om enn i en noe forstenet ag judais- tisk form, og at det var denne kirkes oppgave a bringe videre evan- gelie! til de islamske ag hedenske amgivelser. Men det synes som om mange misjomerer har hatt overdrevnc forestillinger am hvor store omrader som den ortodokse kirke faktisk dekket. De forutsetninger misjanen i tiden f¢r den 2. verdenskrig i stor utstrekning bygget pa kan ikke sies a v",re ganske holdbare, selv om de kaller pa var sympati.
For det f¢rste: St¢rstedelen av det etiopiske folk er stadig uten kontakt med evangeliet. Evangeliseringsoppgaven er enorm og lang- siktig. For det annet: Den ortodokse kirke ¢nsket pd ingen mdte d pd- virkes, tvert om. At pdvirkning likevel har funnet sted, er en annen sak. F¢r 1935 ser det ikke uttil at noen misjon hadde konkrete planer om d hjelpe frem en selvstendig etiopisk protestantisk kirke.
Det blir helt klart at den italienske okkupasjonstiden pd fem-seks dr fikk srerdeles stor betydning for fremveksten av den senere Mekane Yesus kirken. Samme dag som tre muslimer ble d¢pt i Addis Abeba i 1921, ble en evangelisk menighet grunnlagt i byen. - Sd sent som i 1935 var det neppe mer enn tusen evangeliske kristne i Etiopia, men i 1942 var tallel sleget til omkring 20000, tross til dels kraflig mot- stand mange steder pd detlokale plan. Selv om sd godt som aile misjo- nrerer, protestantiske som katolske, var utvist fra landet under den italienske okkupasjonen, levde altsd de kristne menigheter videre og fikk ¢kt tilslutning. Ca. 1952 var det trolig nrer hundre tusen evange- liske kristne, og idag langt over det dobbelte.
lnitiativet til d danne en felles evangelisk kirke kom fra misjonrerene.
Ideen om en felles evangelisk kirke mdlle oppgis. Baptistene ville ikke vrere med. Det ville ikke presbyterianerne heller, fordi de ikke kunne gd med pd nallverdslreren i Luthers lille katekisme. Og den kunne de lutherske misjonrerene fra Skandinavia ikke oppgi. Det mdlle altsd bli en luthersk kirke. Ordet luthersk er ikke tall med i Mekane Yesus kirkens navn, og det er oppgill som grunn til at Bibeltrogna Viinner og de res menigheter ikke ville vrere med, men stiflet sin egen lille lutherske kirke. Men S. antyder at del nok ogsd er fordommer fra Bibeltrogna Viinners side som er den egentlige grunnen til at de har holdt seg utenfor Mekane Yes us kirken.
Da Haile Selassie den 5. mai 1941 kom til bake til Addis Abeba, dro han f¢rst til Jomfru Maria kirken som ligger pd det nrer 3000 m.
h¢ye Entollofjellet. Der oppefra er det for¢vrig en praktfull utsikt over hovedsladen og omegn.
F¢rst eller gudstjenesten dro keiseren den skranglete veien ned til byen og palasset. Historien er patetisk. Tross keiserens diktatortil- b¢yeligheter og leilighetsvise hdrdhet synes han d ha vrert oppriktig engasjert av kristen tro. Men hans rcformarbeid var mer konscntrert am undervisning og teknisk fremgang cnn am sosiale strukturforan- dringer.
Vt ffa sin ma.lsetting var keisercn intcresserti~ Hi ffemme misjons- arbeidet. I det keiserlige dekrel av 1944 ble det bestemt at det skulle
vrere et nrert samarbeid me110m regjering og misjon, og undervisnings- departementet skulle ha overoppsyn med misjonen.
Keiserens forhold til misjonen var nok positivI, men del ble \'lvet sensur over innenriksnyheter over Radio Voice of the Gospel. Mi- sjon fra oversj\'liske land skal bare arbeide i omrAder som den orto- doksc kirke ikke dekker. Det dreier seg srerlig om de grenseomrAder som Etiopia la under seg pA slutten av I8DO-tallet. Det ble ogsA for- lan,gt at aile misjonrerer skulle lrere amharisk.
En mAned ettcr at keiseren var kommet tilbake, organiserte en evangelisk menighet i Addis Abeba seg som kirke. Dette ble begyn- nelsen. S. fremstiller gjennom syv enkelt og naturlig komponerte kapitler veien fra den lille sentralmenigheten i Addis Abeba frem til den tid (1969) da kirken er selvslyrende og misjonen er integrert i kirken. De to smA innledende kapitlene er i knappeste laget. Vi shlile gjerne ha fAlt vite litt mer om misjon og kirke f\'lr okkupasjonen og mer om kirkens og misjonens skjebne under okkupasjon og restau- rering i tiden1935-45.
Det var etiopiske kristne til stede ved den f\'lrste All-Africa Lutheran Conference i Marangu i 1955. Der oppdaget de at de var lutherske kristne. Senere ble som kjent Mekane Yesus kirken f\'lrst preliminrert og sA regulrert medlem av LVF.
Man fAr tillit til S.'s fremstilling. Han legger ikke skjul pA at det har vrert vanskeligheler ogsA av personlig art, mellom misjonrerer fra Evangeliska Fosterlandssliftelsen og Norsk Luthersk Misjonssam- band. Og han skjuler heller ikke kritikk mot misjonrerene fra etiop- iske kristne. Det gAr tydelig frem at svenske og norske misjonrerer ikke har halt presis samme kirkebegrep. For Fosterlandsstiftelsens misjonrerer var synodene kirkens synoder (stift). For Misjonssam- bandets folk ligger vekten pA synoden, ikke pA kirken.
Mitt inntrykk fra Etiopia var, nAr jeg sammenligner med andre kirker i Afrika og Asia, at det rAr et pAfaliende godt forhold mellom de ulike selskapers misjonrerer og at Mekane Yesus kirkens opposi- sjon mot misjonrerene er ylterst mode rat. Motstanden fra 10kale orlodokse ledere er derimol langt sterkere enn man gjerne forestiller seg.
leg \'lnsker Sreveraas tillykke med velutf\'lrt unders\'lkelse og ultaler
\'lnsket om at han og andre Etiopia-misjonrerer mA f\'lre videre det forskningsarbeid som bare de for tiden er i stand til A ulf\'lre, og frem for alt at de mA medvirke til at den unge Mekane Yesus kirken selv mA fA utvikle en misjonsorientert teologi.
Takk fra professor Myklebust
Da det ikke er mulig for meg a na med en personlig hilsen den store skare av venner og kjente som gjennom festskriftet til min 70-arsdag gledet meg med sine lykkl<1nskninger, sender jeg hver en kelt pa denne mate min varmeste takk. leg tar «Tabula Gratulatoria» som et vitnes- byrd om solidaritet i misjonstjenesten og om forstaelse for misjons- forskningen som den store gjerning den i sannhet er!
Olav Guttorm Myklebust
