Visning av En ny tid for norsk muslim blant muslimer?

En ny tid for norsk misjon blant muslimer?

AV JAN OPSAL

Verdensmisjonsmstet i Edinburgh og misjon blant muslimer

ccA

bringe evangeliet ti1 hele den ikke-kristne verden)), var det farste hovedtemapi Verdensmisjonsmatet i Edinburgh i 1910.' Dette ma- tet har v z r t regnet for et av de mest betydningsfulle i misjonshisto- rien. Den delen av konferansen som tok for seg dette misjonsstrate- giske sparsmilet, konkluderte med fire utfordringer for kirken som helhet:

a) I Kina regnet man med at man hadde en enestiende mulighet som mitte utnyttes.

b) Den truende fremmarsj islam sto for i Ekvatorial-Afrika, reiste det avgjarende sparsmil om kontinentet skulle bli muslimsk eller kristent.

c) De nasjonale og indelige bevegelser i India var en utfordring for de kristne misjonene ti1 i intensivere sitt arbeid.

d) Problemene i den muslimske verden hadde v z r t gjenstand for lite oppmerksomhet fra kirken som helhet. Dette gjaldt szrlig i M i d t - 0 ~ t e n . ~

I sin presentasjon av rapporten, pekte kommisjonsformann Sir Andrew Fraser p i det ironiske i at det i 1910 enni var store omrider som ikke var inntatt av misjonen. Noen av demvar regnet som uinn- tagelige for kristen misjon, og n i sA m i man at andre krefter lyktes der misjonen ikke hadde forsakt. - Vi skulle ikke regulere eller be- grense vire planer etter det som i ayeblikket synes mulig, sa Sir Andrew ti1 deltagerne.'

I farste omgang ser vi at konsentrasjonen om muslimmisjons- sparsmil synes sterk. To av de fire sentrale utfordringer er aktuali- sert av islam.

I presentasjonen av situasjonen i den muslimske verden er gjen- nomgangstonen at misjonsinnsatsen er inadekvat i forhold ti1 be- hov og utfordringer. Historien gjennom trekvart sekel etter Edin- burgh har nok heller ikke vist noen s ~ r l i g endring.

Men utfordringen fra Edinburgh n i r det gjaldt Ekvatorial-Afri- ka ble p i en ganske annen mite fulgt praktisk opp. De veldige land- 129

- - -

omridene s0r for Sahara, fra Atlanterhavet ti1 Det indiske hav, ble kalt Sudan. Allerede i f ~ r s t e halvdel av 1800-tallet var misjonzerene oppmerksomme p i at islam var i ferd med i spre seg ~errover.~ Men i forhold ti1 denne utfordringen, kom konferansen i Edinburgh i den beleilige tid. 'Ifrskamerikaneren Karl Kumm hadde vzert en av driv- kreftene bak oppstartingen av Sudan United Mission, som allerede hadde avdelinger i flere land. Han hadde ogsi reist fra VestAfrika ti1 Nilen, gjennom hjertet av det ccmarke kontinent)) og sett islams fremmarsj der. Bedre enn noen andre kjente han denne situasjonen da den ble drerftet i Edinburgh.'

Og presentasjonen av situasjonen i Sudan m i ha gjort inntrykk.

Fra Nigeria fortelles det at islam er p i st0 vei med stor kraft inn i he- denske omrider, og at den britiske koloniadministrasjonen synes i favorisere i ~ l a m . ~

I 0st regnet man med at sjetteparten av befolkningen i det tyske omridet (Tanzania) allerede var muslimer, og at den muslimske lit- teraturen p i swahili var voksende. I tillegg sd man tegn p i at retts- vesenet lokalt ble preget av islam.'

Fra Britisk @st-Afrika (Kenya og Uganda) ble det meldt om be- hov for en tre- ti1 hundredobling av innsatsen, og dette hastet p i grunn av islams fremmarsj ved handelsmenn fra nord og erst.'

I debatten etter kommisjonens forslag ser vi hvilke lersninger man s i p i situasjonen. Nestformann i kommisjonen, skotten George Robson, pekte p i Afrikas tredeling, islamsk i nord, hedensk rundt ekvator og kristent i s0r. - Det ferrste som m i gjerres hvis Afrika skal vinnes for Kristus, sa Robson, er d sende en sterk misjonzerstyrke tvers over Afrika for i stenge for muslimenes fremmarsj og i bringe evangeliet nordover inn i S ~ d a n . ~

Karl Kumm gjorde inntrykk med ?I fortelle fra sin reise, og han nevnte 26 stammer som var uberart av protestantisk misjon. Om stammene som inntil da hadde dannet en grense for islams frem- gang, sa Kumm at ccdet vilvzere en evig skamover vir generasjon om vi lar disse stammene gd over ti1 i ~ l a m ) ) . ' ~ -

I denne situasjonen oppfordres ogsi katolikker og protestanter ti1 d slutte d sliss mot hverandre og forenes mot den felles fiende, - den muslimske propaganda."

Vi ser at en av de sterkeste appellene som gikk ut ti1 den kristne verden fra Edinburgh i 1910, var denne: Stopp islam i Sudan! Ho- vedtankenvar A kommeislam i forkjclpet, s i tidlig som mulig, og s i langt nord som mulig. Hvis man ikke greide denne oppgaven, ville

det vaere for sent, det vil si at stammene ville vende seg ti1 islam i ste- det. Med et belte av misjonsstasjoner tvers over det afrikanske kon- tinent ville man etablere en barriere, en ctapostelgate)) som skulle stenge islam Ute fra resten av Afrika.

ttApostelgate))-tenkningen og norsk misjon

IdCen om i stoppe islams fremmarsj sorover i Afrika med en mur el-

t-

ler gate av misjonsarbeid satte naturlig nok sitt preg p i tenkningen rundt misjonsarbeid og misjonsinnsats i Sudan.

Sudanmisjonens historie i Norge er et eksempel p i dette. Jens Ni- kolaisen beskriver en av vanskelighetene da misjonen skulle finne sitt eget misjonsfelt som ttsmi begynnerforetagenders

. . .

id6 om snarest i s l i en misjonens demning tvers over Afrika imot den mu- hamedanske stormfl~d)).'~

Senere diskuterer Nikolaisen de religiose forhold p i en misjons- mark. Vanligvis er animismen den tidligere religion, og misjonzre- ne kommer med den religion som har fremtiden og utviklingen p i sin side. Valget blir enkelt: Kristendom eller hedenskap.

Men i Sudan er bildet mer komplisert: Her m i enhver misjons- virksomhet orientere seg i forhold ti1 det faktum at kristendom, is- lam og hedensk animisme kjemper om fremtiden. Animismen vil bli tilintetgjort av utviklingen, mens islam og kristendom vil kjem- pe om innflytelsen." Misjonsstrategien var naturlig nok omdisku- tert: Noen mente at all Sudan-misjon burde drives i de eldste mus- limske omrider i det nordlige Sudan. ctMed andre ord angripe mot- standeren i dens sterkeste centra. Dette vilde dog sikkert vEre en ineget dirlig misjonsstrategi - av mange grunner - n i r alle ting tas i betraktning.))

Nikolaisen gir mot den tanke at misjonen skal drives d langt syd at man kommer helt utenfor innflytelsen fra islam. Argumentet er at da ville man komme s i langt syd at det ikke lenger ble noen Sudan-misjon.I4

PA

bakgrunn av dette mener Nikolaisen at ttden beste misjons- strategi i Sudan er sikkert i velge sin misjonsmark i den sydlige del, der hvor muhamedanismen er svakest, og misjonsarbeidet derfor vil falle forholdsvis lettest)).'* Nikolaisen regner med at der islam er sterk, vil mottageligheten vzre liten, mens en ivrig praktisering av en animistisk kultus kan vEre et tegn p i god mottagelighet.16 Der- for er hanglad for at man ikke endteopp med misjonsmark i Bornu i Nigeria, blant annet fordi ttlandet er meget sterkt muhamedani- 131

sert)).17 I Kamerun, derimot, er det eneste vanskelige ccmuhameda- nismen i byenen Ngaoundere og Tibati. ((Men sA er vi i Sudan, hvor muhamedanismen ikke kan undgb, og vi behaver da ogsi litt vans- keligheter for at gjerningen kan l u t r e ~ n . ' ~

I 1949 stiller misjonsprest Halfdan Endresen ferlgende sp0rsmil etter 17 i r som tilsynsmann p i feltet i Kamerun: (cEr frammarsjen (islams) nA stanset og faren over?)) Han svarer selv at ccden kristne front mot muhamedanismen som er forserkt etablert i Sudan, er enna svak og glissen, og helt utilstrekkelig ti1 A demme opp mot is- lams videre framtrengen blant hedningef~lkene.))'~

Og n i r hedningene har antatt muhammedanismen, synes de i bli nesten immune mot kristen pivirkning, derfor er den mest presse- rende oppgave i komme muhammedanerne i forkjerpet. Men Endresen understreker at den andre store oppgave er den vanskelige og utakknemlige: i vinne muhammedanerne for Kri~tus.~'

Denne argumentasjoneu er typisk for tiden, man regnet med at bare ca. 20 mi~jonsselskaper,~' og om lag 300 evangeliske misjonz- rer,22 arbeidet direkte blant muslimer.

Nils Bloch-Hoell kritiserer ctaposte1gate))-strategien, og innven- der szrlig: ((Men hva med muhammedanerne selv? Rewresenterer ikke de ogs6 et rnisjonsobjekt, og det et misjonsstrategisk viktig ob- iekt? Skal alltid den vanskeligste misionsoppgaven vente ti1 man f i r - ..-

tilstrekkelig med penger og misjonerer ti1 som et slags overtidsar- beid ogsi A ta seg av denne misjonsgren? Det m i vrere galt, bade med tanke pa Islams rett ti1 evangeliet og ut fra misjonsstrategiske o ~ e r v e i e l s e r . ~ ~ ~ ~ Bloch-Hoell mener at misjon blant muslimer er den mest aktuelle misjonsoppgave, av tre grunner: 1) Misjonsstrate- giske overveielser viser at det n i er mulig drivemisjon blant musli- mer, men det kan snart bli for sent. 2) Den indelige nerd blant musli- mene er sterrre enn andre steder, fordi muslimene selv mener at de ikke trenger evangeliet. 3) Denne misjonsoppgaven er uten sam- menligning den mest forsermte av alle mi~jonsoppgaver.~~

Den gjennomgtlende tendens i materialet fra Sudan, er at tanken som slo gjennom var at man skulle vinne animistene for kristen- dommen f0r de ble muslimer. Kom islam farst og fikk fotfeste, reg- net man nzrmest omridet som tapt for kristendommen.

Islam, og muslimene, blir betraktet som motstandere, som en mulig hindring, som vanskeligheter som skal lutre arbeidet. Det er et viktig moment ved valget av misjonsmark i ta hensyn ti1 mottage- ligheten. Og der man ogsA regner med at muslimene skal vinnes, er

dette som en vanskelig oppgave, som kommer etter en annen oppga- ve, som er meget presserende. Og n i r da animistene i mye sterkere grad tok imot det kristne budskapet, forundrer det ikke at arbeidet blant muslimer ble av lite omfang.

E n svrert alvorlig ferlge av denne misjonsstrategien er lite pipekt:

Man unnlot ikke bare i arbeide for at muslimene skulle bli vunnet, men man mitte ogsi med sin praksis gi bide muslimer, animister og de lokale kristne det inntrykk at islam var kristendommen overle- gen. Sidende kristnemisjonzereneikkegikk tilmuslimene, mitte de entenikke hanoe budskap tildem, eller ikkestor nok kraft ti1 imerte i ~ l a m . ~ ~

Det sperrs om ikke strategien med i unngi de sterkest islamiserte omrider og folkegrupper er med p i i bygge opp under en slik opp- fatning og holdning i de kristne kirkene som har islam i sine omgi- velser. Og d a hjelper det ikke hvor mange ord misjonrerene bruker for i si at evangeliet er enestiende, n i r handlingene og strategien sier noe annet.

Det tragiske er at denne tenkningen er blitt oppfattet som en stra- tegi i forhold ti1 islam. I forhold ti1 store animistiske grupper som var p i vei bort fra sin gamle tro, var, og er, dette en fornuftig og nerd- vendig m i t e i tenke pi. Men manvar seg ikke bevisst at man dermed ikke hadde gjort noe med forpliktelsen ti1 i vitne for muslimene.

Vi har av flere grunner konsentrert denne vurderingen om Afrika s0r for Sahara i tiden etter Edinburgh-konferansen. Men bildet av norske lutherske misjonsselskapers forhold ti1 muslimmisjon ville ikke bli szerlig anderledes om vi utvides synsvinkelen. Riktignok vil- le vi flere steder finne enkeltpersoner i rnisjonrerflokkene, ildsjeler som brant for at muslimene skulle bli frelst. Men dette er unntak, ikke regel, enkeltpersoner, ikke strategi.

Muslimmisjon og de store misjonsorganisasjonene innen Den norske kirke

P i denne bakgrunnen er det interessant at de tre store lutherske mi- sjonsorganisasjonenealle fra 1980 ti1 1985 har startet eller vedtatt i starte arbeid p i et nytt felt der hovedsaken er i drive misjon blant muslimer. Santalmisjonen hadde sine ferrste misjonrerer p i plass i Mali i 1980. Misjonsselskapetes pionerer kom ti1 Mali ferrste halvir i 1985, mens Misjonssambandet vedtok i starte arbeid i Elfenbens- kysten p i sin generalforsamling i juli 1985.

For alle tie organisasjonene er det ferrste gangen de tar opp arbeid

p i et nytt felt der muslimmisjon er selve milsettingen. Riktignok har de mntt muslimene p i eksisterende misjonsfelter, og i noen grad ogsi drevet misjon blant dem. Santalmisjonen har v z r t i bererring med muslimer i India og Bangladesh, Misjonsselskapet szrlig i Ka- merun, men ogsA i Etiopia, Thailand, Paris og p i Madagaskar, og Misjonssambandet i Etiopia, Kenya og Indonesia. Alle misjonene merter ogsi muslimer i arbeidet blant innvandrere.

Men misjon blant muslimer har ikke blitt hovedsaken p i disse feltene. Ofte har innsatsen blitt spredt og tilfeldig, og v z r t avhengig av enkelte ildsjeler imisjonzrflokken som s i dette som et szrlig an- svar. Ut fra dette vil vi hevde at det er et nytt og svzrt spennende ka- pittel i norsk misjonshistorie som er i ferd med A skrives. Derfor vil vi i denne artikkelen analysere organisasjonenes argumenter og mo- tiver for i ta opp arbeid p i de nye feltene. Ekstra interessant er det at alle tre feltene ligger i Vest-Afrika, og at de dekkes av det gamle ccSudann-begrepet. Derfor kan ogsi ctapostelgate))-tenkningen danne et interessant relieff ti1 de misjonsstrategiske overveielsene misjonsorganisasjonene har gjort.

Vurderingen vil bygge pA de dokumenter som har vsert brukt i saksbehandling og informasjonsarbeid i organi~asjonene.~~

Men dette opplegget har vi ikke oversett de s m i spesialmisjonene, Muhammedanermisjonen (stiftet 1940) og Muslimmisjonen (stiftet 1975). Disse har hatt som sin eneoppgave i drive misjon blant mus- limer, og har nok muligens fungert som en pidriver i forhold ti1 andre misjonsorganisasjoner. Men de har forblitt smi, og dermed typiske for muslimmisjonsinnsatsen ogsi interna~jonalt.~' Derfor er en omprioritering i misjonsstrategien hos de store selskapene endamer interessant. Vi gjerr ogsi for ordens skyld oppmerksom p i at Muslimmisjonen gikk sammen med NMS fra 1.1.1986, og at NMS dermed ogsi fikk Pakistan som misjonsmark. Men ti1 for- skjell fra Mali stir man her overfor en videref~ring av et arbeid som har vsert drevet av norske misjonrerer i mer enn et kvart irhundre.

Den norske Santalmisjon og Mali2'

Allerede i 1975 gav generalforsamlingen i Molde misjonens lands- styre fullmakt ti1 i arbeide med sperrsmilet omny misjonsmark. En komite ble nedsatt i 1977, og la i 1978 fram for landsstyret forslag om i ta opp arbeid i et nytt land. Begrunnelsen var todelt: For det ferrste ble det understreket at ctmisjonsbefalingens oppdrag ikke er fullferrt. Vi tror det er riktig A regne med fortsatt ekspansjon i vArt

arbeid. Det er mange tegn, sorn tyder p i at vi stir foran en starre misjonsvekkelse blant kristen ungdom.))

Dernest pekte komiteen p i at misjonen i sterk grad arbeidet un- der labile og usikre politiske forhold p i de eksisterende misjonsfel- ter. Statskupp, politiske omveltninger, manglende avtaler med myn- dighetene og en mulig strengere behandling av visumsaknader, er eksempler som blir nevnt. Derfor synes det som Santalmisjonen ansket seg flere ben i s t i p i , slik at manikkeskullerisikerei hamis- jonzrer, men ikke noe sted i sende dem.

I en statistisk oversikt peker komiteen p i at bare 5% av alle misjo- nzrer arbeider blant hinduer, muslimer eller kinesere, selv om disse tre ccharde)) gruppene utgjar om lag 2 milliarder mennesker. Et eget punkt blir s i viet islam, siden komiteen har ctblitt stiende ved at det ligger best ti1 rette for misjon blant muslimene)). I tillegg ti1 motive- ringen sorn bygde p i statistikken, nevnes den muslimske oppvik- ningen, og at flere folkerike omrider er politisk sett i p n e for misjon blant muslimer. Her blir Indonesia, India og Vest-Afrika nevnt.

I konklusjonen ti1 landsstyret i januar 1978 foreslir komiteen at Iran og Vest-Afrika (szrlig Mali) besakes, samt at det gjares under- sakelser i forhold ti1 et eventuelt nytt arbeid i Nord-Peru. Etter dette ble Iran og Vest-Afrika (Mali og Senegal) besakt viren 1978, og rap- port fra misjonssekretzren dannet grunnlag for den videre behand- ling av saken. Konklusjonen ble at behovet virket mest pitrengende i Vest-Afrika, og at det nok ogsivar starre muligheter for i f i et eget felt i arbeide p i , slik at man ville kunne unngi samarbeidsproble- mer i forhold ti1 misjoner av andre konfesjoner.

Generalforsamlingen i Stavanger slutter seg ti1 denne vurderin- gen, og gav landsstyret fullmakt ti1 i arbeide videre med muligheten ti1 i ta opp misjonsarbeid i Vest-Afrika, fortrinnsvis i Mali.

Vi har altsi sett en sterk motivasjon i Santalmisjonen for at en ny misjonsmark skulle innebzre et arbeid blant muslimer. I innstillin- gen ti1 generalforsamlingen i 1978 i Stavanger var tre folkegrupper nevnt: sarakoll6, peul (eller fulani), og toucouleur. AUe disse tre stammene er nominelt muslimer, men ogsi preget av tradisjonell afrikansk religion, slik at man kan finne indetro og amuletter. Is- lam stir vel sterkest i de to sistnevnte. Siden ble Kayes-omridet i Mali lokalisert som Santalmisjonens arbeidsmark. Da falt toucouleur-stammen ut, mens kassonki-stammen ble aktuell sam- men med de to andre.

Far den endelige beslutningen om hvilken stamme man skal satse

pa, beskrives de religiase forholdene slik i Santale~~:*~

Kassonkk-folket er muslimer, men deres tro er sterkt pAvirket av og oppblandet med afrikansk stammereligion. Amuletter og trylle- midler er vanlig. Folk tok meget vennlig imot oss i landsbyene.

SarakollBstammen

. . .

bor noe lenger nord. Den nasjonale presten

. . .

hadde blitt meget godt mottatt i en del landsbyer, men avvist i andre. Deer mer dominert av islam enn kaosonkk-folket. Fulanerne i Vest-Afrika regner seg selv for A viere bierere og voktere av islamsk kultur.

Da beslutningen endelig skulle tas i Santalmisjonen, falt valget pA kassonkk-folket. Flere slags momenter var med i beslutningspro- sessen, men i denne sammenheng merker vi oss at valget falt pA den gruppen som var minst islamisert, det vil si ogsA den gruppen der en ville vente minst motstand mot misjonsarbeidet, og starst mottage- lighet.

Det Norske Misjonsselskap og Mali3'

Arsaken tilMisjonsselskapets nye felt i Vest-Afrika 1Ai et av de gam- le feltene, nemlig i Kamerun. Helt fra starten av misjonsarbeidet i Kamerun hadde misjonierene matt fulanerne. De representerte i stor grad de gamle herskerklassene, og var stolte muslimer. NAr mange av demsom fylte kirkene, var stammefolk som fulanerne tid- ligere hadde hersket over, var dette en ekstra grunn for dem ti1 ikke A sake kristendommen. NMS har sAledes aldri sett store resultater av innsatsen blant fulanere i Kamerun.

Men innsatsen har viert der, og sierlig betydningsfullt har radio-

i

I

arbeidet viert. I Studio Sawtu Linjiila (Studio Evangeliets Rast) i Ngaoundere er det i en Arrekke laget radioprogrammer og annet pA

fulani for A nA denne folkegruppen, som lwer i de fleste land i Vest-

I

Afrika sar for Sahara. NMS har vzrt med i dette arbeidet sammen

med den lutherske kirken i Kamerun og sammen med andre misjo-

I

ner. Flere NMS-misjonierer har hatt og har oppdrag ved studio. _! Dette arbeidet farte ti1 kontakt med fulanere i flere andre land i

Vest-Afrika, og man draftet kontinuerlig om man ikke skulle gA vi- dere med arbeid blant fulanere i andre land enn Kamerun.

I 1983 gjorde landsstyret vedtak om en undersakelsesreise ti1 0vre Volta (nA Burkina Faso), Niger og Mali for A se om det ville vzre mulig A starte misjon blant fulanere i et av disse landene.

Reisen viste at det var behov for sterkere innsats i alle tre land, men at forholdene ti1 myndigheter og andre misjoner og organisa-

sjoner ville kunne bli komplisert bide i Niger og i 0vre Volta (Bur- kina Faso). Konklusjonen p i rapporten var at NMS burde ta sikte p i et arbeid blant fulanere i Masina-omridet, om lag 50 mil 0st for Kayes, hvor Santalmisjonen var i ferd med i etablere seg.

Rapporten understreker behovet for misjon blant fulanere i Vest- Afrika p i denne miten: ((Pi grunn av motsetningane mellom fula- narane og dei andre stammane er det eit gjennomgiande trekk at dei ikkje har vore interessante korkje for misjonzrar eller afri- kanske kristne som har gitt ti1 lettare stammar med evangeliet.))

Den religiase situasjonen blant fulanerne i Masina omtales slik:

((Me snakka med ein del nomadar. Ingen av dei hadde gitt i koran- skule, ingen hadde faste moskear, men dei var alle muslimar og ba regelmessig. Ein av dei ramsa opp berner p i arabisk for oss, men s i faydde han til: ((Dette er berre tome ord, eg er interessert i i l ~ r a evangeliet som eg har hayrt pB radioen.))

Det er grunn ti1 & tru at biletet er meir nyansert enn den vanlege oppfatninga av at fulanarane i omridet er sterkt islamiserte, jamvel om dei mange og ti1 dels store moskeane tyder p i at islam har slitt grundig

Det blir i presentasjonen av saken for misjonsfolket far general- forsamlingen i 1984, pekt p i at nomadefulanerne ofte er mindre is- lamiserte enn de fastboende, som ofte har egne moskeer.

I debatten p i generalforsamlingen i Kristiansand i 1984 ble det understrektt at NMS m i se sitt kall overfor fulanerne som etnisk gruppe. I og med at man arbeidet blant fulanere i Kamerun, ble spranget mindre ti1 fulanere i Mali, enn ti1 en helt ny etnisk gruppe innen Kamerun.

Det synes ogsi i ha v z r t et moment i prosessen innen Misjons- selskapet at arbeidet blant fulanerne i Kamerun har vzrt forholds- vis tungt, og med s m i resultater. Det ser ut ti1 at man har ernsket seg et arbeid blant en noe mer mottagelig gren av fulanerfolket. Derfor merker vi oss antydningene om en noe grunnere islamisering blant de gruppene som pekte seg ut som mest aktuelle for Misjonsselska- pet. Men hovedmotivet har v z r t klart, man ernsket ikke primzrt en ny misjonsmark, men i f i gjort mer blant fulanerne, som ofte var blitt forsermt av kirker og misjoner i store deler av VestAfrika.

Norsk Luthersk Misjonssamband og Elfenben~kysten-'~

Revolusjonen i Etiopia i 1974 skapte usikkerhet i Misjonssamban- det om hvor lenge man kunne arbeide i landet, og hvilken effekt for-

holdene ville f i p i misjonserantallet.

Allerede i 1975 ble et eventuelt engasjement i Vest-Afrika drsftet i hovedstyret, og styret fikk fullmakt fra generalforsamlingen i Kris- tiansand i 1976 ti1 i undersske andre omrider av Afrika og starte et avgrenset arbeid, ccdersom tilhmva skulle krevje d e b . k e t deretter ble det satt ned en komite som anbefalte en vurdering av muligheter for arbeid i Nigeria, Sierra Leone, Ghana, Liberia, Elfenbenskysten eller Senegal. I konklusjonen peker komiteen p i at de tidligere franske koloniene er mest forssmt av evangelisk misjon, men at sto- re folkegrupper innen den engelsktalende del av Afrika heller ikke er n i d d med evangeliet. Komiteen understreker ogsi at ctmuhame- danismener p i frammarsj, men har ikkjeslitt likesterkrot over alt.

Dei muhamedanske omrida er eit kall og ei utfordring i dago.

Til generalforsamlingen i Stavanger i 1979 bemerker hovedstyret om arbeid i Vest-Afrika at ccdette kan bli aktuelt om situasjonen skulle kreve en nedtrapping p i ett eller flere av feltene i Afrika.)) Etter flere nye runder, der bide ridsmste, generalforsamling i 1982, og hovedstyre deltok, vedtok hovedstyret i 1983 i f i utredet forhol- dene i Elfenbenskysten med tanke p i nytt misjonsarbeid, og i 1984 reiste de fmrste misjonserene ti1 Elfenbenskysten for i starte under- sskelsesarbeid. Hovedstyret hadde sserlig pekt p i ccmuhamme- danske folkegrupper)) som strategiske omrider som burde underss- kes.

Til generalforsamlingen i Trondheim i 1985 presenterte hovedsty- ret en konklusjon med to motiverende momenter for nytt arbeid:

ctUnidde stammer i Vest-Afrika, bide muslimske og animistiske, har lenge vsert et kall tilmisjonsfolket i Misjonssambandet. Og etter de undersskelsene som er gjort, gar det fram at det er et sterkt behov for evangelisk misjonsinnsats blant unidde stammer i Elfenbens- kysten. Pga. de labile forhold vi arbeider under i andre land der mi- sjonen er engasjert, tror hovedstyret det vil vsere klokt i etablere et permanent arbeid i Vest-Afrika.))

Reserverende momenter har vsert bemanningssituasjonen p i andre felt og den skonomiske situasjonen i misjonen. Men ut fra undersnkelsene, som konkluderte med i anbefale arbeid i den mus- limske Mahou-stammen i nordvestre del av landet, ba hovedstyret generalforsamlingen om i vedta i ta opp nytt misjonsfelt i Elfen- benskysten.

Siste nummer at Utsyn f s r generalforsamlingen inneholder en bred presentasjon av denne saken, og blant annet et intervju med 138

gen. sekr. Grandhagen som beserkte Elfenbenskysten noen uker ferr generalforsamlingen ble avholdt. Om islam generelt i landet sier han: ccCa. !A av folket p i 9 millioner er registrerte muslimer. De er nok ikke av den mest bevisste typen, men de holder p i de ytre for- mer, slerlig de muslimske bwnetidene. I omrider der islam stir sterkt, er religionen oppblandet med animistiske forestillinger som magi, okkultisme og indetro.))

Siden Mahou-stammen bare utgjerr om lag 75 000 mennesker, blir det ctneppe noe stort arbeid innenfor Mahou-stammen.)) sier Grandhagen videre. ((Mender er arbeidsmuligheter nok for en stw- re innsats blant andre uevangeliserte stammer i Elfenbens- ky~ten.))'~

Et uoffisielt samtalereferat viser at 33 talere hadde ordet, og av dem nevner tre talere islam som en utfordring, mens en taler mener at man ogsi berr satse blant animister.

I de tilgjengelige dokumenter har heller ikke misjonen gitt for- pliktende signaler p i hvordan man vil tenke nir arbeidet i Elfen- benskysten eventuelt skal utvides. I f ~ r s t e omgang vil man bare ha en liten misjonzrstyrke i arbeid, og hovedstyret vil gi en vurdering av den videre framdrift for arbeidet i Elfenbenskysten tilgeneralfor- samlingen i 1988.

Et gjennombrudd for muslimmisjon?

Tanken om at det er viktig i demme opp for islams fremmarsj, er ikke ny. Uten vansker kan den spores nesten 150 i r bakover i tiden.

Men virkelig breddeeffekt fikk den etter Edinburgh konferansen i 1910. Etter den tid er svzrt mye av misjonslitteraturen opptatt av i bygge den omtalte demningen, eller ccapostelgaten)) gjennom Sudan.

Med iver aikk misioner fra hele den kristne verden inn for i vinne animistene f e r de ble muslimer. Et imponerende nettverk av mi- sjonsstasioner oa misionsarbeid er blitt etablert i leuet av % sekel etter ~ d i n b u r g h . 3 ~ pa mange miter har dettevzrt villykket. I dag vokser de kristne kirkenelangt raskere enn islami Afrika. PA mange miter ser islams vekst ut ti1 i ha stagnert i Afrika ssr for Sahara.

Animistiske stammer som forlater sin gamle religion, velger i stnrre grad kristendommen enn islam som sin nye religion.

For misjonsselskapene har den antatte mottageligheten i stam- men vzrt et viktig moment n i r man har vurdert mulig misjonsvirk- somhet. Dernest har man sett p i risikoen for at muslimene skulle

komme misjonserene i forkjclpet. Dermed er muslimene blitt frem- stilt som motstandere og konkurrenter i store deler av misjonslitte- ratur og misjonstenkning.

N i er det p i sin plass i streke under at Verdensmisjonsmcltet i Edinburgh sterkt pekte p i islam som en forsclmt misjonsoppgave. I tillegg ti1 utfordringen i Afrika, var matet opptatt av hele den mus- limske verden. To av fire utfordringer ti1 kirken som helhet ble aktu- alisert av islam.

Men ettertiden viste at innsatsen blant muslimer ikke clkte i nev- neverdig grad, og dermed har den kristne misjon i dette irhundre i svsert litengrad hatt en strategi for i mclte muslimene. Derfor er den nye muslimmisjonsfeltene ti1 de tre store lutherske misjonsselskape- ne svsert interessante. Vi har sett p i selskapenes motivasjon og ar- gumentasjon i forhold ti1 den nye oppgaven, og merker oss f0l- gende:

For alle tre kom tanken p i i arbeide blant muslimer tidlig inn i bildet. Men for Santalmisjonen og Misjonssambandet var det et an- net forhold som aktualiserte behovet for en ny misjonsmark. Dette forholdet var usikre ~olitiske forhold

v i

andre misionsmarker.

Man trengte et sted i sende misjonserene om det skulle bli umulig i fortsette arbeidet et annet sted. For NMS var forholdet at man alle- rede hadde mcltt fulanere i Kamerun, og ville gjerne f i gjort mer blant dem. Vi ser at ingen av misjonene begrunnet sitt initiativ med at muslimenesom gruppe var forsclmt, selv om NMS sin begrunnel- se ligger nser. Misjonssambandet bruker begrepet ccunidde stam- mer)) for i betegne sin utfordring, og dette omfatter bide mus- limske og animistiske ~ t a m m e r . ' ~

Videre legger vi merke ti1 at man er opptatt av om islam synes ha sterkt grep p i folket. At ikke muslimene er av ctden mest bevisste ty- pen,)) at arabiske bclnner oppleves som tomme ord, at kassonk6fol- ket er muslimer, men

. .

., synes i ha vsert motiverende elementer.

For selv om det dreier seg om muslimer, s i er det kanskje ikke hip- Iclst i drive misjon blant dem.

Saksdokumentene understreker ogsi det forholdet at de mus- limske stammenei Afrikasar for Sahara ogsi er preget av sine tidli- gere religioner. Denue typen afrikansk islam er altsi sterkt blandet opp med tradisjonell afrikansk religion. N i r man p i denne miten peker p i at det ikke er en ctrennform for islam man mclter i Vest- Afrika blant disse stammene, kan det vare med i skape det inn- trykk at disse folkegruppene er lettere i vinne, siden de ikke er blitt

ctordentlige~ muslimer enni. Sett under denne synsvinkelen g i r NMS fra en hard arbeidsmark blant fulanere i Kamerun, ti1 en for- ventet noe lettere oppgave blant fulanere i Mali.

Etter en samlet vurdering av resonnementene i forbindelse med de nye misjonsfeltene i Vest-Afrika, vil vi streke under at det virkelig er et spennende og nytt kapittel i norsk misjonshistorie vi har sett starten p i . Det er grunn ti1 glede over at de store misjonsorganisa- sjonene innen Den norske kirke har tatt muslimmisjonsutfordrin- gen p i alvor. I Ierpet av kort tid b w disse selskapene ha langt flere misjonzrer i arbeid blant muslimer enn de s m i spesialmisjonene har hatt. Dette forholdet ligger ogsi ti1 grunn for at Muslimmisjo- nen gikk sammen med NMS, og sperrsmilet om en eventuell sam- menslutning med en sterrre misjonsorganisasjon har ogsi vsert drerftet i Muhammedanermisj~nen.'~

Men vi vil likevel hevde at det er fremdeles et godt stykke igjen. I dag regner vi at hvert fjerde menneske som ikke tilherrer en kristen kirke, er muslim. Sett i denne relasjonen burde ctde tre store)) ha fle- re hundre misjonserer i arbeid blant m ~ s l i m e r . ~ ~

I tilleggmivi sperrre om ikke det ligger litt av apostelgatetenknin- gens defaitisme ovenfor islam igjen i dagens misjonsstrategi. Iferlge referat fra Muslimmisjonens landsmate i 1985, sa NMS-formann Bjerrn Bue at ctde animistiske folkegruppene er sterkt redusert, og NMS ser det n i som en oppgave i vende seg mot heryreligionene, ikke minst i ~ l a m ) ) . ~ ~ Derfor overrasker det ikke at vi ser en tendens ti1 i serke stammer som ikke er sterkt islamisert, selv om NMS med sitt arbeid blant fulanerne i Mali nesten danner unntaket i denne sammenhengen.

Vi har sett ivrig etter, men synes ikke i ha funnet, det virkelige gjennombruddet for kallet ti1 i drive misjon blant muslimer. Med ti1 dette gjennombruddet horer en erkjennelse av at deter den kristne kirkes ansvar i vitne for alle muslimer, uansett hvor de bor, og hvor sterkt islamisert folket er. Det harer ogsi en vilje ti1 i tenke nytt og anderledes om hvordan dette vitnesbyrdet skal n i frem, ogsi der hvor de politiske derrer er lukket for tradisjonelt arbeid.

Men nettopp fordi det er en positiv, men ufullendt prosess i gang, stir hver av de tre store misjonsorganisasjonene ovenfor vesentlige og avgjerrende prioriteringer i irene som kommer. Vi vil peke p i tre felter hvor dette gjelder:

Misjonzrene m i f i vite at de er sendt ut for i arbeide nettopp blant muslimer, slik at hvis de skal gjare jobben sin, m i de vsere i

virksomhet med i bringe evangeliet ti1 muslimene. For vanligvis er det slik i Afrika at hvis man er i arbeid i en muslimsk stamme, vil det vtzre en auimistisk stamme i nabolaget som er mer mottagelig for det kristne budskapet. Det er da en stor risiko for at arbeidet skal dreies bort fra muslimene. Det m i vsere misjonens ledelse sin opp- gave i presisere og utdype det kallet de har gitt misjonserene.

Dernest er det ogsi behov for en bevisstgjerring hjernme. Er mi- sjonsorganisasjonene villige ti1 virkelig i satse der de meuneskelig sett ikke kan vente store resultater? Ellers er vi vant ti1 i herre at det er de ipne derrer, de mange sparsmil og de uutnyttede muligheter som begrunner satsing og ekspansjon. Skal vi n i f i se i rnisjonsbla- dene at her m i det satses mer, for marken er hard, og folket er avvi- sende? Vi vil hevde at bare ved i vtzre villige ti1 dette, kan man virke- lig ta muslimenes rett ti1 A here evangeliet, p i alvor. For dersom mottageligheten for evangeliet blir hovedkriterium for hvor man er villige ti1 i satse, vil enlang rekke folkegrupper bli utelukket fra mu- ligheten ti1 i merte Jesus som Gud og frelser.

Vi vil ogsivente i finne nye trekki misjonserutdannelsen. Misjo- ntzrene m i f i grundig kunnskap om islam og formidlingssperrsmi- lene far de reiser ut. N i er selvferlgelig kunnskap om religionen(e) p i misjonsfeltet vesentlig uansett hvor man arbeider. Men siden de aller fleste misjonserene arbeider blant animistiske folkegrupper, er det en ny og fremmed opplevelse for mange i st i overfor en religion som gir sine tilhengere en sterk og overlegen selvferlelse i forhold ti1 kristendommen. At islam er en yngre religion enn kristendommen, ogat Muhammed haddeet visst kjennskap tilBibelen, gjerr at denne kunnskapen er enda mer nerdvendig. Og islam m i selvferlgelig stu- deres i den sosio-kulturelle kontekst religionen forekommer p i mi- sjonsfeltet. Derfor er det behov for en opprustning av denne siden av misjontzrutdannelsen, hvis man serierst vil gjerre den muslimske verden ti1 et mindre forsnmt ornride n i r det gjelder kristen misjon.

NOTER:

1) World Missionary Conference, 1910, Report of Commission I, s. 1 2) Sm. s.s. 364.

3) Sm. s.s. 403f.

4) Johan Ludvig Krapf, tysk misjonzr i @st-Afrika, reiste denne tanken pa 1840-tallet: En rekke misjonsstasjoner tvers over Afrika fra Momhasa i @st ti1 Gabun-elvens munning i vest. Om dette, se Oscar Handeland: Kongens bud- baerere, bindVI, Bergen 1943, s. 14. Se for ovrig ogsA forordet, hvor Alexander

Mackays tjeneste sees i det samme perspektiv: Islams fremmarsj mot Sentral- og SerAfrika ble stanset.

5) Erik Larsen, Kamerun, Norsk misjon gjennom 50 &I. Stavanger 1973 s. 12.

6) WMC, Commission I, s. 221.

7) Sm. s.s. 234-236.

8) Sm. s.s. 238.

9) Sm. s.s. 405f.

10) Sm. s.s. 406f.

11) Sm. s.s. 408.

12) J. Nikolaisen, Pi nybrottsarbeide i Central-Afrika, Stavanger 1937, s. 14-15, Nikolaisen drnfter hvordan Kumms plan ble fulgt opp. Ofte ble problemet Inst ved at avstandene mellom misjonsstasjonene ble store, og d e m e d fikk ofte s m i misjoner ansvar for storre omrider enn de kunne overkomme innen rime- lip tid. Dette gjorde det ogsi vanskeligere for andre i finne egnede omrider i arbeide pi.

13) Sm. s.s. 44f.

14) Sm. s.s. 46.

15) Sm. s.s. 46.

16) Sm. s.s. 56.

17) Sm. s.s. 68.

18) Sm. s.s. 111, se ogsa s. 85-88.

19) H. Endresen i Muhammedanismen som misjonsproblem, Oslo 1949, s. 40f.

20) Sm. s.s. 42.

21) G. 0. Lislerud i Sm. s.s. 21.

22) Harald E Jergensen, Mubammeds skygge, Kobenhavn 1949, s. 59; jfr. Nils Bloch-Hoell i NOTM 1954 s. 180ff.

23) Bloch-Hoell i NOTM 1954, s. 173.

24) Sm. s.s. 176ff.

25) PA norsk har vi ikke sett dette resonnementet i denne tiden, men Harald E Jer- gensen (se note 22) bererer dette p i en skarp mate s. 59.

26) Ledelsen i misjonsorganisasjonene er bedt om i gi felgende opplysninger ti1 bakgrunnsmateriale for artikkelen, og vi takker for det stoff som velvilligst er stilt ti1 disposisjon:

I) Innstilling/forslag ti1 landsstyre/hovedstyre om i g& inn for arbeid p i et nytt felt.

2) Landsstyrets/hovedstyrets innstilling/forslag ti1 generalforsamlingen i samme sak, gjerne med de samlede saksdokumenter for generalforsamlin- gen.

3) Referat fra generalforsamlingens behandling av saken, ogsi et debattrefe- rat, o m et slikt finnes.

4) Misjonsbladenes bovedpresentasjon av det nye misjonsfeltet, helst far ge- neralforsamlingen, om bladene brakte slikt stoff.

Punkt 4) er tatt med selv om det ikke dreier seg om formelle saksdokumenter.

Likc\'el viscr maten misjonsbladene bringer dette stoffet p i , at man regner det son1 en viktig informasjon ti1 dem soln skal ta stilling ti1 forslaget om nytt mi- Man kan ogsA innvende mot disse kildene at de ikkeinneholdersterre syste- matiske fremstillinger av misjonsstrategi og misjonsteologi. Men vi har be-

traktet kildene ut fra det synspunkt at de inneholder de momenter som skrift- lig ble presentert for de beslutningstagende organer i misjonene.

27) Samme henvisning som note 21.

28) Dissedokumentedkilder er hrukt for Santalmisjonens del: ((Innstilling fra ko- miteen for ny misjonsmarkn - fremlagt p i landsstyremetet 27. januar 1978.

avedlegg om innstilling ti1 ny misjonsmark)) - saksdokument ti1 generalfor- samlingen i ,1978. Felgene nr. av Santalen: 11-12/78, 13/78, 15/78, 16/78, 6-7/79,8/80 og 12-13/80.

29) Santalen, nr. 8/80, s. 14f.

30) Disse dokumenter/kilder er brukt for Misjonsselskapets del:

1) Landsstyrevedtak av 17-18/2 1984, sak 5/84: Rapport fra Vest-Afrika.

2) Forelegg ti1 generalforsamlingen 1984, inneholdende rapporten fra Vest- Arrika som I6 ti1 grunn for landsstyrets behandling.

3) Utskrift av vedtak i neneralforsamlinnr~rolokollen l'ra 1984. - - . 4) Misjonstidene nr. 13/84.

31) Sitatene ovenfor er hentet fra Forelegg ti1 generalforsamlingen, s. 18 og 22.

32) Disse dokumenter/kilder er hrukt for Misjonssambandets del: ((Forelegg ti1 generalforsamlingen 1985~. (Inneholder en fyldig historikk.) Samtale- og ved- taksreferat fra generalforsamlingen. Utsyn nr. 20 oe 22/85.

33) Utsyn nr. 20/85 s. 6f.

34) aUnhdde stammer)) eller nunreached peoples)) har viert et sentralt begrep i nyere misjonsstrategidebatt. I vir sammenheng tilslnrer begrepet at innsatsen fra evangelisk (og norsk) misjon hlant animister har vrert massiv, mens den har viert helt marginal blant muslimer.

35) Evangeliet ti1 muslimene, nr. 3/85 s. 3 og 16.

36) Selvfnlgelig kan ikke matematikk og forholdstall erstatte misjonsstrategiske overveielser. Men det ma viere betimelig A sparre om det kan teologisk forsva- res & la vaere vitne der man venter smh resultater.

37) Evangeliet ti1 muslimene, nr. 4/85 s. 5.

Lys over Land, mars/85 s. 4.