Cuds ord er ikke bundet - Misjonsstrategi i 1980-arene'
AV ODD BONDEVIK
I. Innledning
De Oeste vii nok gjenkjenne ordene: -Guds ord er ikke bundetlt. De er talli en forfolgelsessituasjon av en misjoncrr som samtidig vaT manyr (2.Tim.
2, 9). De )'nc forhold vaTav mindre betydning for ham. Hovedsakcn var at Guds ord skulle v<ere frilt. for del er bareideue budskapet menneske- oe finner evig frelse.
Det er idelle perspektiv jeg velger c\ definere begrepet misjonsstrategi.
Selvsagl kan en si at rnisjonsstrategi omfalter alt det misjonene og kirkene er opptatt med, og del er som kjent ikkelite. Likevel haT jeg bevisslholdL megtilen snevrere oppfatning. Jeg er her forst ogfremsl Oppt3ttav hvor- dan vi skal m\ enkeltmennesket med detkristrle blldskap. Det bet)'f ikke at jeg anser politiske forhold. sosial nod osv. for uvedkommende for den kristne rnisjon. Tvert om, en kristen innsats pa disse ornrAder er i hoyeste grad pAkrevet. La det ikke v~renoen tvil om det! Men jeg har ahsa her begrenset meg til en bestemt sektor av misjonens oppgave: a bringe Cuds ord til menneskene.
Oct er altsa Cuds ord som skal fram, og det skal skje i en verden som er preget av politiske og sosiale motsetninger. Det er innlysende at var plan·
legging rna ta hensyn til deue. Vi rnav~reinnstih pa at vi kan ha kort tid til radighet i en del land. Vi rna ogsav~reforberedt pA at de kristne vii mote okende motstand. Misjonen vii amagelig bli Ulsatl for stadig sterke- re kritikk. De kristne kan bli forfulgt for sin tro. Ah deue vii kreve stor re- alisme i var strategi. Men det rna ikke ta fra oss motet og handlekraften.
x Foredragi Norsk Misjonsrad 23. november 1978.
«Cuds ord er ikke bundet» sa Paulus. Ordene ble skrevet i et fengsel. De ytrc omstendighetcr val' sa ugunstige sam vel mulig, men det rokket ikke ved trosfrimodigheten. Det skulle det heller ikke gjore hos ass.
II. Hvor skal vi satsc?
Na skal en forresten vokte seg for a svartmale situasjonen. Mange steder i verden er ogsa de ytre forhold gode for misjonsarbeid. I tillegg skjer det forandringer i samfunnet som skaper gunstige vilkar for utbredelsen av Cuds ord.
Jeg tenker her pa de store «jo/kevQ1Idri1lger» sam skjer mange steder i verden. Det er av star misjonsstrategisk belydning a fa klarlagt disse for- hold, for vi vet at slike vandringer skaper apenhet for et nytt budskap.
La meg forst minne am storb)'elle. Del finnes over 160 millionbyer i verden i dag. En vcldig strom av mcnnesker er pa vei inn i storbysamfun·
net. Familieband apploses. Det forer til storre frihet fra religiose konvcn- sjoner, men samtidig til ensomhet, utrygghet og mangel pa medmenne- skelighet. En br)'ter opp fra ct samfunn som kanskjc var prcget av animis·
me og kommer inn i et sekul~rt industrisamfunn. De mange nyreligiose bevegelser, Leks. i Latin-Amerika eller Asia. har her fylt et tomrom. De har pA en mate tatt landsbyens plass. Den kristne kirke har nok ikke alltid maktet det samme. Den er kanskje blitt for kald, for lite menneskelig, for vanskelig a forsta. Budskapet nar ikke fram. Her er det nodvendig med en radikal forcnkling av var forkynnelse. Samtidig rna vi arbeide for a gjore vare samlinger mer apne, uformelle og inkluderende.
Oct skjer ogsa vandringer fra land til land. Her vii jeg nevne bare et par eksempler. Ait for ca. 100 ar siden begynte en stor utvandring fra Kina. I dag bor det ca. 38 millioner kinesere utenfor kommunisl-Kina, blant an- net i Indo-Kina, Filippinene, Indonesia, Malaysia, Singapore, Thailand, Taiwan og Hong Kong. Fra Afrika kjenner vii til at folk hal' utvandret til andre afrikanske land for a fa arbeid. De er usikre, pa jakt ettcr holde·
punkter. Her har det kristne budskap noe a gi demo Erfaringen viser at mange av dem kan vinnes for evangeliet.
I denne sammenheng kan vi ogsa nevne flyktningene. Oem finner vi over hele verden. Bare i Thailand er det na, i foIge FN's oversikt, borti·
mot 120.000 av demo Ogsa Afrika har et flyktningeproblem av Store di- mensjoner.
Del rna v~reen viktig oppgave for norsk misjon A fa mer eksakt viten om aile disse folkevandringene som skjer i verden i dag. De representerer en ulfordring og en mulighet sam vi ikke har lov til
a
overse.Vi er her inne pa ct annet forhold sam er velkjent fra misjonshistorien.
NAr det skjersosiale og politiske omveltllinger, ledsages det afte av Apen- het far evangeliet.
Japan like eUer2.verdenskrig er et eksempel pA deue. Vi kan agsA nev- ne Karea ag Indonesia (euer 1965). Erfaringen viser at det kan bli vanske- ligere A nA fram med budskapet nAr forholdene stabiliserer seg ag leve- standarden stiger. Oct har skjedd iJapan. Enkelte kareanske kristne fryk- ter far at det sam me kan skje i Korea.
Det er av betydning for kristen misjan A vcere klar aver disse farhold.
Men samtidig rnA vi vakte oss far
a
«utnyuc» en nodssituasjan til vAr for- del. Havedprinsippet rnA vGCre a forkynne averalt. uansell ytre farhald.Det er farresten ikke uten videre sikkert at sasialt tilbakeliggende strok er mer apne far evangeliet. Fauigdom kan agsA vGCre en hindring for kirke- vekst. Og mirde fattige tar imol budskapet, er del, sam kjent, ikke alltid ut fra en religios mativering. Begrepet "ris-kristne» er fremdcles aktuelt.
Det forhindrer ikke at vi skal prove a na dem med Guds ord.
Ut fra en stralegisk vurdering kunne del vGCre merliggende a satse pa andre lag av samfunnet: pa folk sam er eller vii komme i enstralegisk po- sisjon. Likesam Paulus satset pei strategiske byer rnA vi satse pa mennesker med innflytelse. Pa den maten kan var innsats fA star breddevirkning.
Oet er klan at det er mye i et slikt synspunkt. Vi kan ja tenke pAsl u- dentverdellen. I kraft av sin utdannelse vii de intellektuelle komme isent- rale posisjaner. Bare i Asia er del over 4 millianer universitelsstudemer (Let the Earth hear His Voice, Lausanne Reference Valume. Minneapolis 1975, side 749 fL). Studentverdenen i Latin-Amerika. idel fransktalende Afrika ag i muslimske land er minSIberar~ av krislen misjan, men overalt er folk under uldannelse en utfordring til misjonsinnsats. Vi vet at de mange steder cr apne far nye impulser .
. I denne farbindelse vii jeg agsa nevne sludenter fra den 3. verden sam kommer til Eurapa far
a
studere. Her trengs Okl innsals. I Paris, London og andre universiletsbyer finnes mange asialiske ag afrikanske slUdemer.Naen av dem er kristne. rnen star i fare for a miste sin no. Andre er ikke kristne, men de har forlall sin kulturelle bakgrunn ag er apne far Guds ord. Aile vii fa sentrale posisjaner i sill hjemland. Jeg [rar a[ vi bor tenke mer alvarlig pa a stasjanere misjoncerer j europeiske universjtctsbycr.
Men vi rna ogsa voktc oss for at van engasjemcm istudelllverdenen kan fa slagside. Professor McGavran mene~at tanken med
a
slane «ovenfra>l i samfunnel start sell ikkc hal" virkel j praksis. Middelklassen «har det for godtlt (Donald A. McGavran: Understanding Church Growth. Grand Ra- pids 1973 side 249r.). Isteelct bar en s3tse pa a fa fotfcste blant proletari- atel.Jeg vii foye til at det opplagt er en svakhet for kirken i Japan at den ikke harJOiJeSie blani arbeidere og bonder. Oer er det de nye religionene har sin styrke. Kirken virker for ekslusiv og intellektualistisk. Slik er del sikken mange steder i verden.
Konklusjonen rna i aile fall bli at vi er kallet til a ga til aile med det kristne budskap - ogsa til dem med liten eller ingen innflytelse. Vi rna vokte oss for a tenke «for strategisk)) her. Men samtidig er det av interesse a notere seg at religioner ofte etablerer seg - ikke «ovenfra-ned», men
«nedenfra·opp». De begynner pa grasrota. (Det er imidlertid flere unntak fra denne regel.)
Det beste grasrotarbeid vi har, er arbeid blam barna. Jeg skullc onske at det ble hoyere vurdert i var misjonsstrategi. Vare misjoner har lenge drevet sondagsskoler, barneskoler, barnehager og daghjem, men vi har kanskje ikke oppdaget hvor stor og viktig denne oppgaven er. Vi vet aile at barn a er lett pavirkelige. Dertil kommer at det er sa uendelig mange av demo En regner med at omlag halvpanen av verdens befolkning bestar av barn. (Let the Earth hear His Voice side 734). Er da halvparten av yare misjonrerer engasjert i barne-evangeliseringen? Oet har jeg vanskelig for a tro. Kanskje burde vi rekruttere flere med spesialutdannelsc nettopp for arbeidet blant barn. Opplrering av s0ndagsskolelcerere vii her bli en sen- tral oppgave. El slikt engasjement kan fa store og langsiktige virkninger.
En forutsetning er at det blir fulgt opp med et godt ungdomsarbeid.
Ellers er naturligvis radio/TV et stadig viktigere middel for a na ut blant vanlige mennesker. Kassettproduksjon rna ogsa nevnes. Sa vidt jeg vet tok produksjon av kristne kassetter seg opp flere steder i Afrika etter at Radio Evangeliets R0st i Etiopia ble nedlagt. Vi har ogsa kommet inn i Video-alderen. Selv en ikke-fagmann som jeg forstar at dette kan fa be- tydning for kristen misjon.
Det aner meg at vi rna vokte oss for a bli blendet av de store tall og de store perspektiver. Vi b0r heller sette oss ned og gjennomtenke rolig og n0kterm hva vi viI med dette. Vi har kanskje ikke alltid hatt en klar nok malsetting. Jeg skal Apent innromme at jeg ikke kjenner godt nok til disse sporsmal, derfor skal jeg ikke utbre meg mer om demo Vi er i den Iykkeli·
ge situasjon at vi har et nyopprettet institutt (IMMI) som sikkert vii kunne hjelpe oss til Alegge opp en klok strategi. Vi vet jo at forkynnelse gjennom massemedia kan vrere en plogspiss for misjonen. Men jeg vet ogsA eksemp- ler pa at store pengesummer anvendes pa prosjekter som ikke alltid er godt nok gjennorntenkt Ueg sikter blant annet til LWF's multimediapro- sjekt iJapan).
III. Kirkevekst og ~~de homogene grupper ••.
Det kan sikken sies mye mer om hvor vi bor sette inn yare krefter. men jeg viI noye meg med dette. I stedet viI jeg si litt om hvordall det bor skje.
Kirkevekst-skolen betoner sterkt at vi skal satse pA «people-movements...
Vi skal dirigere troppene til stf0k eller folkegrupper som er Apne for evan- gelietistedet for AstA og stange hodet mot veggen pa steder hvor det er fa cller ingen resultater. En slik heroisme mener de er forfeilet selv om en ik- ke benekter at det alltid viI veere noen som blir kalt av Gud til en slik tje' neste ogsA, Likevel rna hovedprinsippet veere: «Win the winnable» (D,A.
McGavran: The Bridges of God. A Study in the Strategy of Missions. New York 1968 side 109ff.)Erfaringer fra India viser at kristne som er vunnet via slike folkebevegelser (gruppevis omvendelse), er sterkere enn de som rnA stA alene som kristne i sitt miljo (McGavran: Understanding Church Growth side 151).
Dette er et megel kon resyme av noen tanker i kirkevekstteologien. En.
kan vel forutsette den kjent ogsA her i Norge. Oct er ingen tvil om at vi har verdifulle impulser Aheme der. Problernet er imidlenid at en ensidig be- toning av disse synspunkter kan veere uheldig. Det er forresten McGavran, Wagner og andre av «Ieerefedrene,. klar over. Del rnA fastholdes at trofasl- het i sAmannsarbeidet er nodvendig og ikke noe annenrangs rnisjonsar- beid. Skulle en gA ensidig etter «apne» omrader eller grupper, ville store folkegrupper bli berovct mulighelcn for
a
hore evangeliel.La meg nevne ett eksempel. Flere steder i Asia er landdistriktene vanskelige A na med Guds ord. Ikke desto mindre vet vi at over 60 %av Asias befolkning bor pa landsbygda. En innsats i byene vii ganske visst fA storre synlige resuItater a vise til. Men det er slett ikke alltid slik at evangeliet sa vii spre seg fra byene ut tillandsbygda, slik som det av og til pastas. En slik pastand er mange steder en skrivebordsteori. Det rna en be- visst misjonsinnsats til. Ellers viI ikke landdistriktenefA hore evngeliet. Vi vet at resultatene blir sma. De nasjonale kirker, som ofte er meget opptatt av okonomisk selvhjelp, noler kanskje med a stane0PP landsbygd-misjon fordi det blir en okonomisk belastning. Her rnA rnisjonene vAge a ga mot strommen. Ogsa landdistriktene skalfA hore evangeliet. Det kan ikke vee- re bibelsk Autelukke store deler av Asias befolkning fra dette. Men samti- dig vii jeg si at vAr struktur nak rnA legges om. Store avstander og sma kri·
stenflokker viI matte fore til et desemralisen arbeidsopplegg der en enkelt arbeider (prest, evangelist, misjoncer) rna dekke et stort omrAde. Spors·
mAlet er ikke om disse strok skal misjoneres, men hvordan det skal gjores.
Andre steder er forholdet motsatt. landdistriktene er apne for evange·
liet. Men en tilsvarende problemslilling reiser seg alltid nar en star overfor
resistente ornrader eller folkegrupper. Hensynet til effektivitet og synlige resultater rna avveies rnotJesu enkle befaling ataile - aile rnennesker, ai- le steder - skal fA hore evangeliet.
Men er det ikke slik at evangeliet har Iydt overalt? Ikke minst pa Lausanne-kongressen i 1974 ble det klart pavist at sa ikke er tilfelle. Det' finnes en rekke sakalte «homogene enheter» i ethvert land. Oct er smacI- ler storre eoheter som er avgrenset overfor om verden en kulturelt, sosialt eller spraklig. Vi kan nevne kastcne i India, eller de mange stammer i Afrika. Evangelict loper forholdsvis fritt innenfor samme stamme eller kaste, men det nar ikke utover grensene Ulen en bevisst misjonsinnsats.
OCt er alrsa ikke nok a plante en kirke i hvert land. I sa fall kunne en snart anse misjonsoppdraget for fullfort. Malsettingen rna v('ere a plante en kir- ke i hver av de «homogene enheler» i mosaikken - en kirke som er tilpa... · set den kultur og det sprak som preger gruppen. (Let the Earth hear His voice s. 213 ffog 226 ff.)
Det verdifulle i disse synspunkter (Leks. hos professor Ralph Winter) er at de klargjor hvor mye som enna star igjen a gjore av misjonsinnsats. Men tankegangen er ikke helt uproblematisk. La oss anvende den pa en av de grupper som jeg alt har nevnt i forbifarten, de utvandrede kinesere i Asia.
Kulturelt sett lever de ofte isolen og har vanskelig for a bli integrert i det land de na lever i. En kunne naturligvis legge opp et rent kinesisk misjons- arbeid, spraklig og kulturelt tilpasset denne «homogene eohet». Men noe av problemet er at en slik homogen enhet ikke er en statisk swrrelse. De eldre er mer prcget av sin kinesiske bakgrunn enn de yngre. Ved astarte opp etter professor Winters prinsipper, kan en risikere enten at en «se- menterer» det hele, eller at en blir distansert av utviklingen og til slutt blir sittende igjen bare med de gamic mens de yngre foler seg fremmede.
I tillegg reiser det seg et mer prinsipielt sporsmal. La meg tilspisse det slik - er deue en slags «apartheid-teologi»? Dette er slett .ikke Winthers intensjon, men i strok med rase·motsetninger kan det bli oppfattet slik.
En rna sporre om ikke nettopp de krisfne skal ha en enhet over kulturgren- ser, sosiale skillelinjer og raschat. Noe av problemet i Sor-Afrika cr vel nettopp at enkelte kristne dessvcrre foretrekker separate kirker for hver homogen enhet, altsa «hvite» og «svarte» kirker.
Men igjcn melder det seg en ny tanke, er ikke en slik apen holdning overfor folk av en annen rase nettopp et resultat av kristen vekst? Er det rett av ass a stille dette som krav til ikkc-kristne? ViI ikke det v<.cre a sette opp en lovgjerning som betingelse for frelse?
Det kan tenkes at en i begynnerfasen ikke har annen utvei enn
a
drive etmisjonsarbeid i de homogene enheter, avpasset hvert enkclts s<.crprcg.
Men da rnA det i aile fall vrerc en klar mAlseuing at en hurtigst mulig rnA sikte pA Aovervinne kulturelle og sosiale skillelinjer og oppna enhet med dem som for var fremmede eller fiender. En allfor stromlinjeformet til- pasning til den sosiale virkelighet kan ganske visst vrere «effektiv», men den han komme i strid med evangeliets universalitet. (Se for ovrig
«Lausanne Occasional Papers No. 1 = Homogeneous Unit». Wheaton 1978.)
IV. Mobilitet
Noe av et hovedpunkt inA vrere mobilitet ogJleksibihtel.Skal vi nA inn til aIle folkegrupper med Guds ord, er det nodvendig. Dessuten er den politi- ske situasjon slik at vi ikke kan regne med lang tid aile steder. En mobil strategi vii tvinge seg fram enten vi vii eller ikke. Her kommer en ikke utenom det gamic stridssporsmal:institusjonelles plass i vdrt arbeid. Oct er leu A kritisere det som har vren gjon for. Vi rnA derfor minne hveran- dre om at institusjonene har en betydning ogsA utover det rent misjons- strategiske (i den mening jeg bruker ordet her). De har en sosial og diako- nal funksjon som er udiskutabel og meget verdifull. Deue er av verdi selv om ikke et eneste menneskc vinncs for evangelict. OCt er aldri forgjevcs A
hjelpe et nodlidende medmenneskc. TVCTl am, en slik innsats horer mcd til vAn oppdrag i verden og rna ikke sees pa som noc sekundrert cller min- dreverdig. Den rnA heller ikkc «degrade res» til
a
bJi bare en «plogspiss for evangelietlO, i verste fall «Iokkcmat».Na er det imidlenid et faktum at slike sosiale institusjoner blir Overtall av Staten mange steder. Oet betyr ikke at var sosiale innsats opphorer, men at den eventuelt rnA drives pA en annen mate.
Men min oppgave er ikke a vurdere delle i og for seg. Jeg har anlagt en noe snevrerc synsvinkel, i hvor hOY.grad tjcner institusjonene utbredelsen av Guds ord? Det er klan at de mange steder har en slik funksjon. Hospi- taler kan vrere et kontaktskapcndc middel. EnkeiLc stcder i Afrika har skolene v<crt med pa a apne for forkynnelsen - kanskje s<crlig i strek der Islam er sterk; der kan institusjonene vrere den eneste kontaktmuligheten.
Men samtidig rna vi vAge a v<cre realistiskc her. En institusjon er ikke alltid evangeliserende. Som nevnt betyr ikke det at den dermed er verdi- los; mcn det er viktig at vi seller de reue navn pa tingene og ikke kaller aiL vi gjor for evangelisering. Vi vet for eksempcl at enkelte hospitaler har sA stort arbeidspress at en simpelthen ikke fAr tid til overs for evangelisering.
Noen steder har en ogsa problemer med a fa kvalifiserte nasjonale medar·
beidere som samtidig erkristne. Og dersom ikke medarbeiderne er krist-
ne, kan en vel ikke med god samvitrighct kallc det en diakonal institusjan.
Et annet problem er at institusjonene kan komme til A leve isolcn fra det lokale menighetsliv. Jeg kjenner til et kristcnt pleiehjem i Japan som ikke fungerte diakonalt i egentlig forstand fordi den lokale menighet ikke folte ansvar for institusjonen.
Miu poeng er ikke Aavskaffe institusjonene. men Aforankre diakonien i menigheten. En diakonal innsats er nemlig megcl nodvendig. Urbanise- ringen har bare okt behovet. Det er sikkert reu at selveevangeliseringen ogsA villide dersom diakonien mangler. Hakon Fjose sier det slik om Vest·
Madagaskar: «Eg vAgar difor A pAstA at den relative mangel pA diakoni er ein av hovedgrunnane til at misjonsarbeidet stAr i stampe». (Diakonos 9/78 side 15) Han sikter her forst og fremst til menighetsdiakoni.
Vi vet at det er forfeilet strategi Adrive evangeliseringi stedet forde10- kale kristne. PA samme mate rnA detv~regalt at misjonsorganisasjonene utover diakonii stedet for de troeode. I et hedensk samfunn trenges bAde motivering for- og applGering i- diakonal innsats. IJapan har en lagt vekt pA neuopp a la de troende selv fA utfore diakoni (Helge Gudmundsens rappon i Diakonos 9/78). Deue motiverings- og oppl<eringsarbeid rna gjores uanseu om en har diakonale institusjoner eller ei. Mangler det, kan det fA uheldige konsekvcnser. Den politiske situasjan kan medfore at vi rnA trekkeass ut pA kan varsel. Oct kan ogsa hende at myndighetene tar over institusjonene. Da kan en oppleve at kirken blir stAende uten noen som heist form far diakonal virksamhet. Det hele var avhengig av innsats utenfra i form av okonomisk stotre og personel!. FA av de lokale kristne er oppl<en til diakoni. Det hele faller sarnmen. Oct er tragiskiog for seg. Og i neste orngang vii agsA evangeliseringen lide.
Miu poeng er altsA ikke at vi skal rive ned institusjoncne, men at vi - enten vi har slike cller ikke - rnA arbeide for at kirken kan fungere dia- konalt ogsa uten vAr hjelp. Og i de tilfelle vi staner app nytt arbeid, bor vi realistisk regne med at reising av store institusjaner i de frerreste til feller blir aktuelt. Den labile situasjon tilsier at vi ikke starter0PPnoe sam kan binde ass, yare midler og vart personel!. Ellers er det klan at det her sik- ken vii variere rra land til land. Noen .dogmatisk riktiglD universal-Iosning finnes ikke.
V. Prioritering av forkynnelsen
En hovedrnAlsetting i alt del som her er sage er dette: Areue et kritisk so·
kelys mot V3.rdisponering au ressursene. Her rnA vi vrere villige til Av~re
rerlige. GAr en far star del av van budsjett til prosjekter sam ikke tjener
evangeliseringen? Budsjettene for norsk rnisjon har hatt en veldig okning i de siste Ar. Antall rnisjoncerer har ikke okt tilsvarende. (Se NOTM 4/1978 s. 196). Videre er det et fakturn at misjoncerene i altfor hoy grad brukes til arbeid som ikke er direkte evangeliserende. Deue er jo et garnmelt pro- blem, men vi har ikke lov Asia oss lil ro her. Vi rna stadig presse pA for a prioritere evangelisering og kirkeplanting. At en misjoncer settes til admi- nistralive stillinger kan selvsagt vcere nodvendigivisse tilfelle. Vi vet ogsa al enkelte kirker ber oss A bemanne ledige preslestillinger. Det er ingen tvil om al en ogsa sorn menighetspresl kan ha en rnisjonerende funksjon.
Del skjer bade ved direkle kontakt med ikke-kristne i miljeet og ved opp- byggelsen av de troende til en levende rnenighet sam i seg selv er den bcstc misjoncer.
Likevel rna vi ikke miste av sync vAn spesielle kall. Cuds ord rna ikke bindes. Det rna ul lil nye mennesker og nye sleder der .Kristi navn ikke er kjentlt (Rom. 15,20f.). En altfor sterk beloning av kirken og dens liv kan fore lil at dynamikken forsvinner, og hele vAn arbeid kan bli innadvcndt.
En overordnct rnalseuing rna alltid vcere Aoke forkynnelsesfrekvensen, for delle er del eneSle som kan skape [ro (Rom. 10, 17).
Det er antagelig nodvendig Aklargjore hva som er vAr selvforslAelse som misjoll. I yare samlaler rned yare sarnarbeidspannere rna deue bli et sent- ralt punkt. Vi har fatt det spesielle kall a krysse grenser rned evangeliet.
Delle oppdrag har vi sam men rned de unge kirker - det ma vcere helt klan. Ogsa de har el rnisjonsoppdrag, og det er mye som taler for at ogsA de unge kirker trenger misjonerende strukturer, (misjonsavdelinger) ved siden av de faste menighetsstrukturer (Ralph Winter: The Warp and the Woof. Organizing for Mission. Pasadena 1970.). Det er altsA overhodet ikke pa tale A forbeholde misjonsoppgaven for den hvile mann. Den pro- blematikken bor vi etter hvcn legge bakOSS.
Men jeg tror nok at det er nodvendig a poengtere pa ny at vi i norsk mi- sjon!larfall kallet til amisjonere. Ikke alt vi settes til harmonerer like lett rned dette oppdraget.
De unge kirker er i stigende grad selv blitt misjonerende. I Asia sendes detut stadig nere misjonrerer fra asiatiske kirker og rnisjoner. Det er en gledelig og riktig utvikling. VAr oppgave er ikke Aslyre dette, men vi kan gA sammen med dem dersom de onsker vAr hjelp.
Det er ell punkt hvor vi i norsk misjon kan yte et bidrag her, og del er i kristenledertrening. Fremdeles vii vi ook sende lcerere tilteologiske insti- tusjoner samt stotte dem okonomisk, men jeg tror at det vi~bli stadig mer nodvendig
a
prioritereutdannelsen av nasjonale presteilErere. Erfaringen viser jo at misjonrerens virketid blir kortere. Dessuten er situasjonen usik-ker rent politisk. En kan derfor ikke bygge opp preste· og bibelskolene omkring misjonrerene. Mange steder er del heller ikke lett for en misjo- nrer
a
forSl3 landets kultur til bunns. DeffaT vii vi ookfa
se stadig lydc- ligere at del er de nasjonale medarbeidere som vii represemere del stabile elemcl1l ved disse skoler. Det betyr ikkc at VaTinnS3lSher opphorer, men del betyr at den i noen grad rna omlegges. Jeg [for ikke at norsk misjon alltid haT satset nok akkuratpa
delle punkt. Vi rnA vrerevillige tila
ytc okonomisk og praktisk hjelp til vidcreutdanning og hjelp til utarbeidelse (eventuelt overscltelse) av lrereboker. Det haSleT meda
hjelpe yAre pre- steskoler og bibelskoler tila
fungere selv om vi skulle bli nodt tila
trekkeassUl. Mange steder er det nokevangelistelle sam er i den mest strategiske posisjon. Det er de som betyr noe pa lokalplanet. I det hele er opplrerin- ge~ av lekfolket uhyre viktig.
Vare medarbeidere rna ogsa bli andelig og teologisk forberedt pa den situasjon som kan oppsta i en totalitrer stat. Pa aile nivaer i kirkene er en slik oppl"'ring i dag nodvendig.
]eg vet ikke om en skal vrere optimist eller pessimist nar det gjelder de ytre forhold for misjonen i arene sam kommer. Vi viI fonsette a sende ut misjonrerer sa mye vi bare kan. Men i aile fall ma vi alltid vrere forberedt pa en rask lilbakelrekning. Sterre arvakenhel angaende sosial og politisk utvikling er pakrevet. Jeg er redd for at norsk misjon av og lil har vern for darlig eller for ensidig informen.
Del ser ut til al vi vii fa cl hardere klima bade hjemme og ule. Vi vii bli utsatt for press av ulike slag. Opinionen kan vende seg mot oss. Land kan stenges for misjon. Det betyr ikke stans for misjonsarbeidet, men det vii nok medfere at vi rna finne andre mater a gjore det pa. Kanskje norsk mi- sjon i BO-arene viI bli preget av onodoks teologi og uonodokse metoder.
For vi har ikke lov a innslille vaft misjonsarbeid. Men vi rna vcere villige til a droppe meloder som har ulspilt sin rolle. Kanskje rna vi la den gamle tanke om .ikke-profesjonelle misjomerer" komme til heder og verdighet igjen. De kan komme inn i land som ellers er stengl for mer lradisjonelt misjonsarbeid.
Kristoe mange steder rna forberede seg pa martyriet. La oss da minne hverandre om al manyrium ogsa, ja egentlig, betyr vitncsbyrd. Krisli fiender kan pr0ve a binde de kristne. Men Guds ord er ikke bun deL Det var det avgjerende for den store apostcl. Matte det verre det ogsa for ass.
De ytre forhold for misjon kan vaere sa ulike. Det er en ling som ikke skifter. og del er Jesu befaling om misjon. Derfor er nedtrapping av var misjonsinnsats hell utenkelig for meg. Ytre hendinger far oss ikke til a nedtrappe. Men det rna nok fere til at vi -skjerper ass», bruker var opp-
finnsomhet og £inner nye veier. Behovet er sterre enn noensinne. Asia som i dag har 80%av vcrdens ikke-kristnc befolkning, cr for eksempe1 negli- sjert av kristen misjon. Bare ca. 30 %av norske misjonrerer arbcider der.
(NOTM 4178 s. 195.) VAr innsalSi Asia er faktisk blilt mindre (prosen'·
vis) i de siste Ar. Dette har sine lett forklarlige grunner, men ikke desto mindre er det urovekkende. Et annet forsomt omrAde er de muslimske land. Vi vetlitt om hva en misjonsinnsals her vii kreve, men vi har ikke lov til A la ulfordringen bli liggende.
