• No results found

Kulturarven i lokalmiljøet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kulturarven i lokalmiljøet"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kulturarven i lokalmiljøet

KULTURMINNEPROSJEKTET I FORBUNDET KYSTEN

Forbundet Kystens hovedformål er bevaring og bruk av eldre fartøyer og kystmiljø. Forbundet har en langsiktig målsetting om å bidra til å øke kunnskapen om kulturminner og forvaltningen av disse innen lokale fri- villige lag og foreninger. Men hva eksisterer av kunnskaper på området i dag? For å finne ut det har Forbundet Kysten i samarbeid med Norges Kulturvernforbund og Folkekulturforbundet gjennomført en kartlegging av hva de frivillige kulturvernorganisasjonene har av kunnskaper.

Kartleggingen omfatter 160 lag og foreninger og svarene er kommet i form av skriftlige tilbakemeldinger og/eller pr telefon. Undersøkelsen viser at de frivillige har stor bredde og mye kunnskap knyttet til vern og bevaring av kulturminner. Kompetansen er innen følgende områder: bygningsvern, far- tøyvern, vern av tekniske kulturminner, håndverk, husflid og lokalhistorie.

Et stort flertall av de spurte framhever at de har praktiske og erfaringsba- serte kunnskaper knyttet til vedlikehold og drift av de typiske kulturmin- nene innen deres interessefelt. Et flertall av lagene sier at de har aktive med- lemmer som har både formell og uformell håndverkskompetanse.

Kunnskap om antikvarisk praksis, lover og regler knyttet til vern og beva- ring og verneteoretiske problemstillinger, det vi med en felles betegnelse kan kalle forvaltningspraksis, har lagene svært variabel kunnskap om.

Kunnskap som trekkes fram i besvarelsene er: Registrering av kultur- minner og lokalhistorie, produksjon av medlemsblader og annet informa- sjonsarbeid, praktisk manuelt arbeid knyttet til restaurering, drift og ved- likehold av kulturminner (male-

teknikker, lafting, tømring, snek- ring, tauverk, søm, spinning, plantefarging, arbeid med diverse maskiner, vedlikehold og restau- rering av motorer og større maskiner (båt) m.m.) I besvarels- ene ser man at lagene har et bevisst forhold til at oppgavene løses i et felleskap og at dette har en positiv verdi.

Pilotprosjektene er en del av Riksantikvarens satsing i årene 2002-04 for å få eksempler på godt kulturminnearbeid i kom- munene. Målene med prosjek- tene har vært:

å utvikle et godt samarbeid mellom ulike aktører lokalt for å få mer kunnskap om kulturminner og kulturmiljø, og forvaltning av disse og

å bruke samarbeidsmodel- lene til å bygge opp kunn- skapsmiljø som er mest mulig robuste på lang sikt.

KONTAKTPERSONER HOS RIKSANTIKVAREN: Sissel Carlstrøm og Kari Vartdal Opsvik Tlf.: 22 94 04 00 www.riksantikvaren.no

VERDISKAPING FORMIDLING MEDVIRKNING SAMARBEID

Foto: Bente Foldvik

Foto: Tor Resser

(2)

Læringen skjer gjennom dugnad og arbeidsfelleskap. En god del av lagene legger vekt på at de benytter tradisjonsbærere eller svært kyndige personer som man lærer av. Hos mange av lagene finnes disse personene som aktive i lagene. Andre henter inn kunnskapen når de har behov for den. Selv om man leser av besvarelsene av lagene har et bevisst forhold til at de har, eller benytter lokale tradisjonsbærere og at vernearbeidet er organisert gjennom dugnad, er det viktig å understreke at arbeidet, og læringen, skjer på ufor- melt vis. Kun få av lagene driver denne virksomheten gjennom organiserte kurs, dvs. som voksenopplæring gjennom studieforbund. Tolkning av be- svarelsene og de tilbakemeldinger man ellers har fått gjennom prosjektet, er at få er klar over læringsaspektet og at man faktisk driver kunnskapsover- føring. Det er selve arbeidet og oppgavene som står i fokus. Ikke at man lærer undervegs. En generell konklusjon er at så nær som alle lagene mener de har svake kunnskaper på området offentlig kulturminneforvaltning. Noen lag nevner at kunnskapen finnes og at det er flere som kan slikt arbeid. Men de som til daglig arbeider med oppgaver knyttet til forvaltning eller kultur- arbeid ønsker ikke å bruke fritiden sin på dette. Det er det praktiske arbei- det som trekker mange til lagene. Med andre ord, dette kunnskapsfeltet kommer lite til uttrykk eller blir ikke utnyttet i lagsammenheng. Derfor ser man et sterkt behov for å øke kunnskapen om (den offentlige) kulturmin- neforvaltningen. På dette feltet har frivilligheten generelt svake kunnskaper og den kunnskapen man er sårbar fordi den er knyttet til et fåtall personer.

Undersøkelsen viser også at det blir viktig å sikre kontinuitet og kvalitet i kulturvernarbeidet ved i større grad å satse på læring og kunnskapsover- føring. Dette arbeidet ønsker Forbundet Kysten å utvikle videre i form av nettverk, bl.a. i samarbeid med Utviklingsnett, og som kurs- og veg- ledningstilbud.

KONTAKTPERSON:

Tore Friis-Olsen, tore@kysten.no

LENKER:

www.kysten.no, Se Utviklingsnett påwww.ra.no

Grimshei Grafiske, Lørenskog, 07/05

Foto: Bente Foldvik

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ved oppfølging av 146 leger utdannet i Bodø og som var ferdig med LIS1-tjenesten og hadde startet eller fullført spesialisering, fant vi at studiestedet Nordlandssykehuset Bodø

Assisterende bydelsoverlege i bydel Frogner, Tine Ravlo, har må et håndtere et ras av henvendelser e er omikronutbruddet på Aker Brygge.. Foto:

En fremtidsfullmakt er en fullmakt gitt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiver på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller

 Skal betalingene fortsatt avregnes mellom bankene før oppgjøret i sentralbanken, eller er det mer effektivt å gjøre opp betalinger enkeltvis direkte i Norges Bank.. Da

Ved oppfølging av 146 leger utdannet i Bodø og som var ferdig med LIS1-tjenesten og hadde startet eller fullført spesialisering, fant vi at studiestedet Nordlandssykehuset Bodø

Assisterende bydelsoverlege i bydel Frogner, Tine Ravlo, har må et håndtere et ras av henvendelser e er omikronutbruddet på Aker Brygge.. Foto:

I en slik situasjon, hvor varsleren virkelig må kjempe for eget liv og helt naturlig må innta en vaktsom og forsiktig holdning til sine omgivelser (også til dem som ikke direkte

manipulasjonen. Den eksklusive identiteten som oppnås gjennom slike tester, syntes imidlertid å være viktigere for kvinnene enn mennene i denne studien. Dette kan