trapp_1994_5.4-3.5.pdf (1.202Mb)

(1)

INTERN TOKTRAPPORT -

MERKING NORSK V ÅR GYTENDE SILD

Fartøy:

Tidsrom:

Personell:

M/S "Inger Hildur", M-100-F 5. april - 3. mai 1994

J.H. Nilsen (til 19.4),

J.

Røttingen, K. Strømsnes og B.V. Svendsen (fra 19.4)

IT 13/94

Formål: Merking, kartlegging og prøvetaking av norsk vårgytende sild på strekningen Møre- Troms.

GJENNOMFØRING

M/S "Inger Hildur" er et ringnotfartøy på 55 meter fra Fræna i Møre og Romsdal.

Samme reder og delvis samme mannskap har vært leiet til sildemerking 9 år tidligere, og det er tredje året med nåværende fartøy. Leiteinstrumentene ombord er en Simrad SR-240-sonar, en Furuno CSH-70-sonar (høgfrekvens) og et Simrad EQ-50 fargeekkolodd (lav- og høgfrekvens). For dette toktet var fartøyet utstyrt med en loddenot på 250 x 55 favner. Merkeutstyret var det samme som tidligere (notposer, merkekar, håver m.m.).

Bommen ble brukt til å holde nota utstrekt, slik at den var åpen under håving (for ikke å skade silda). Tidligere ble lettbåt (basbåt) benyttet til dette formålet. En nymontert hydraulisk dekkskran (ABAS) ble brukt til å håve silda ombord med.

Dette opplegget fungerte fint.

SILDEMERKING

Det ble i alt merket 37698 sild fordelt på 10 eksperiment. Nærmere detaljer om eksperimentene er vist i Tabell l og 2. Meningen var å starte merkingen ved Karmøy. En hadde derfor jevnlig kontakt med kystnotbåten "Bo holmen" fra Tysvær før toktet startet. Det ble imidlertid ikke registrert nevneverdige sildeforekomster ved Karmøy, og en gikk derfor direkte til Møre.

Merkelokalitetene er vist i Figur l. Figur 2 viser lengdefordelingen av den

merkede silda fra hver lokalitet (heltrukket linje) og lengdefordelingen av prøvene som ble tatt for å få biologiske data (stiplet linje). Aldersfordelingen er også vist.

Lengde- og aldersfordelingen fra fangstene med småsild er også tatt med her (Fig 2 K, L, M, N). Figur 3 viser den totale lengdefordelingen av den merkede silda.

(2)

REGISTRERINGER OG BIOLOGISKE PRØVER Møre - Trøndelag

Fra Bjørnsund og nordover til K vitholmen (Hustad vika) ble det registrert mange og tildels gode sildestimer (6. - 8.4). Flere kystnotbåter fangstet i området.

Samtidig var det flere ringnotbåter som fangstet sør av Griptarane, der det også ble registrert bra med sild. I Griphølen ble det om kvelden den 8.4 registrert mange sildestimer. I ytre del av Ramsøyfjorden ble det registrert noen sildestimer (10.4). I Trøndelag ble det registrert flere sildestimer øst av Kjeungskjeret fyr, og på Grandevika (mellom Storfosna og Ørlandet). Det ble også registrert flere brukbare sildestimer sør av Tjuvholmen, Storfosna (2.5). I et notkast på

Grandevika ble fangsten småsild, med 1.5 °/o innblanding av brisling. Etter å ha tatt av til prøve, ble fangsten sluppet. 22 °/o av silda i prøven var 3-åringer. Dette var utgytt sild (førstegangsgytere av Trondheimsfjordsild). Resten av silda var 2- åringer (umoden NVG-sild) på samme lengde som Trondheimsfjordsilda (Fig 2 N).

Det ble også leitet på Frohavet, videre nordover fra Halten til K ya, og ved Vikna uten å registrere sild. Heller ikke på strekningen fra Sklinna til Ytterholmen ble det registrert sild.

Helgeland

De beste silderegistreringene her ble gjort på Lovundvika (nordøst av Lovund 28- 29.4). På Gåsværfjorden og fra Gåsvær og nordover til Åsvær ble det registrert mange og tildels gode sildestimer (13-15.4). På Blekværfjorden og Nesøyfjorden ble det også registrert bra med sild

(17 - 18.4 og 26.4).

Lofoten

I Lofoten ble det registrert flere sildestimer sørvest av Henningsvær (Henningsværstraumen 21.4).

Vesterålen - Malangsgrunnen

I Vesterålen ble det registrert sildestimer fra 9 nmi nordvest av Nyksund og til 2 nmi vest av Nyksund (69°N og 14°30' til 14°55'E). I notkast i posisjon 69°02'N, 14 °49'E og 69°00'N, 14 °56'E ble fangsten småsild (100 °/o 92-årsklassen). I posisjon 69°18'N, 15°16'E (14.5 nmi nord av Anda fyr) ble det også tatt en fangst med 92- årsklassen. Middellengden på denne silda og silda som ble tatt i posisjon 69°00'N, 14 °56'E er den samme, henholdsvis 20.7 og 20.6 cm (Fig 2 N og L). I prøven fra posisjon 69°02'N, 14°49'E er middellengden derimot vel 2 cm kortere (18.5 cm, Fig 2 K).

(3)

En linebåt som vi var i kontakt med, hadde registrert noen småstimer på Malangsgrunnen. Da vi ankom dette området ble det registrert mange stimer i posisjon 70°N, 17°53'E. Et notkast i denne posisjonen resulterte i revet not, så det ble ikke prøve. Stimene ble bare registrert på høgfrekvens-sonaren, så en hadde en mistanke om at det var sei. Denne mistanken ble bekreftet av trålere som fikk småsei i området. I et notkast i nordkant av Sveinsgrunnen ble fangsten småsei.

Om kvelden den 25.4 ble det registrert mange småstimer fra posisjon 68°41'N til 68° 43'N og mellom 12°33'E og 12° 40'E. Det var imidlertid for lite å kaste på, og p.g.a. påfriskende vind og kulingmeldinger for neste dag, ble kursen satt for Tennholmen på Helgeland.

I prøvene fra Møre er det 1989-årsklassen som er sterkest representert med vel 37

0/o. 1983-årsklassen utgjør 27 °/o (Fig 2 A, B, C, D). I prøvene fra Helgeland er det 1990-årsklassen som dominerer med 39 °/o. 1989-årsklassen ligger her på 26 °/o, og andelen av 1983-årsklassen er nede i 8 °/o (Fig 2 E, G, I, J). Ved Henningsvær i Lofoten er det derimot 1983-årsklassen som er sterkest representert med 32 °/o. Her utgjør 1989-årsklassen 20 °/o og 1990-årsklassen 16 °/o. Årsklassefordelingen her viser også en forholdsvis sterk representasjon av eldre sild enn 1983-årsklassen (16°/o fra 12 til 16 år, Fig 2 H).

I fangsten som ble tatt vest av Kolbeinsflua (eksp. 148) var 16 °/o av silda infisert av soppsykdommen Ichthyophonus Hoferi. I de andre prøvene fra Møre var det fra O til 6 °/o. På Helgeland var det 5 °/o soppinfisert sild i fangsten fra Lovundvika (eksp. 157), ellers varierte det fra O til 2 °/o i de andre fangstene. I prøven fra

Henningsvær (eksp. 155) var det l ⁰/o soppinfisert sild. I de to fangstene av småsild som ble tatt vest av Nyksund var det 6 °/o soppinfisert sild, og i fangsten nord av Anda fyr var det ingen soppinfiserte sild. Prøven fra Grandevika

(Trøndelag ) inneholdt 2 °/o sopp infisert sild.

FRAMTIDIG MERKESTRATEGI

l. I 1994 forekom en betydelig gyting på strekningen Røstbanken- Malangsgrunnen. Det var hovedsakelig 1990- og 1989-årsklassen. En av målsettingene på årets tokt var å få satt ut merker i denne gytekomponenten.

Dette lyktes ikke. Silda hadde spredt seg og vandret utover. En hadde flere ganger kontakt med "Trønderbas", "Selvåg Senior" og "Rav", som trålte vassild i

eggakanten fra 66°N til 67°30'N. De meldte om mye sild i området. Om dagen stod silda for djupt for not, og om natten spredte den seg utover i tynnt slør.

V æret var også for en stor del for dårlig for håving av sild til merking, så muligheten for å få til en merkeutsetting i dette området ble vurdert som liten.

Dersom sild som har gytt i området utenfor Vesterålen skal merkes, bør det skje før utvandringen starter, antagelig er siste halvdel av mars den mest gunstige tiden.

(4)

2. Sommeren 1994 ble det registrert store konsentrasjoner av norsk vårgytende sild i islandsk/internasjonal/Jan Mayen-sonen i Norskehavet. Dersom sild skal merkes i dette området, vil tidsperioden fra slutten av mai og utover i juni antagelig være den mest gunstige.

Bergen, 4. juli 1994 Jostein Røttingen

(5)

EKSP.

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

Tabell l.

DATO MERKE LOKALITET FANGSTSTED

6.4- 7.4 Bjømsund, Romsdal 1.4 nmi V av Kolbeinsflua (62°58¹N, 06°50¹E) 7.4- 8.4 Smørholmen, Nordmøre 3.6 nmi V av Kvitholmen

(63°01 ¹N, 07°06¹E) 8.4- 9.4 Hammersundet (Tustna), Griphølen

Nordmøre (63°15¹N, 07°40¹E) 10.4- 11.4 Risøysund, Hitra Ramsøyfj orden

(63°31 ¹N, 08°11¹E) 13.4- 14.4 Gåsvær, Helgeland Gåsværfj orden

(66°00¹N, 11°54¹E) 15.4-16.4 Åkvikbukt (Dønna), _ Qddfj orden

Helgeland (66°05¹N, 12°06¹E) 17.4-18.4 Nesøy, Helgeland Blekværfj orden

(66°40¹N, 12°44¹E) 21.4- 22.4 Geitvik (Henningsvær), Henningsværstraumen

Lofoten (68°07¹N, 14°06¹E)

26.4- 27.4 Nesøy, Helgeland 0.2 nmi E av Svinøy, Besvær (66°36¹N, 12°42¹E)

28.4- 29.4 Lovund, Helgeland Lovund vika

(66°23¹N, 12°27' E)

Merking norsk vårgytende sild 1994.

Detaljer om merkelokalitet og fangststed.

ANTALL

1800

3100

2450

3550

4800

4598

3400

3200

5400

(6)

MERKELISTE 1994

POSISJON

SERIE MERKET DATO REDSK. Nb Øl EKSP. UTSL ANTALL LOKALITET

69200 l - 692900 7.4 81 62° 53,5¹ 06° 49,6¹ 148 l 900 Bjømsund, Romsdal

693001 - 693900 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 900 ¹¹

1800

69290 l - 693000 8.4 " ^{63° 00,5}¹ ^07°16,7' ¹⁴⁹ ^l ¹⁰⁰ Smørholmen. Nordmøre

69390 l - 696500 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 2600 ¹¹

697001 - 697 400 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 400 ¹¹

3100

69650 l - 697000 9.4 " 63°10,7¹ 07° 55,0¹ 150 l 500 Hammersundet (Tustna),

697401 - 698750 " ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹³⁵⁰ ^Nordmøre

699001 - 699600 ¹¹ " ¹¹ ¹¹ ¹¹ ^" ⁶⁰⁰ "

2450

698751 - 699000 11. 4 " 63°29,2¹ 08° 17,8¹ 151 l 250 Risøysund, Hitra

69960 l - 702900 ¹¹ ¹¹ ¹¹ " ^" " 3300 ¹¹

3550

70290 l - 707700 14.4 ¹¹ 66° 03,7' 12° 02,0¹ 152 1 4800 Gåsvær, Helgeland 4800

70770 l - 708900 15.4 " ^66°01,8¹ ^{12° 19,0}¹ ¹⁵³ ¹ ¹²⁰⁰ Åkvikbukt (Dønna),

70900 l - 71 0200 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 1200 Helgeland

70890 l - 709000 16.4 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 2 100 ¹¹

710201 - 712300 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 2098 ¹¹

4598

712301-715700 18.4 ¹¹ 66° 35,7' 12° 40,1¹ 154 l 3400 Nesøy, Helgeland 3400

715701-718200 21. 4 ¹¹ 68° 10,0¹ 14°14,9 ^l 155 l 2500 Henningsvær, Lofoten

718201 -718900 22.4 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 2 700 ¹¹

3200

718901- 719800 26.4 ¹¹ 66° 35,6¹ 12° 39,9 ^l 156 l 900 Nesøy, Helgeland

72000 1 - 720900 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 900 ¹¹

71980 l - 720000 27.4 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 2 200 ¹¹

72090 l - 724300 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 3400 ¹¹

5400

724301 - 725800 28.4 ¹¹ 66° 22,4¹ 12° 23,0¹ 157 l 1500 Lovund, Helgeland

726001 - 727500 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 1500 "

725801 - 726000 29.4 ¹¹ ¹¹ ¹¹ ¹¹ 2 200 ¹¹

72750 l - 729700 ¹¹ ¹¹ " ¹¹ ¹¹ ¹¹ ²²⁰⁰ ¹¹

5400

Tabell 2. Norsk vårgytende sild. Merkeliste 1994.

(7)

Figur l.

NERKI NG NORSK VÅRGYTENDE SILD

• EKSPERIMENT 146-157 APRIL 1994

Norsk vårgytende sild. Fordeling av

merkelokaliteter. M/S "Inger Hildur", april 1994.

(8)

p r o s e n t

p r o s c n

t

A. Bjørnsund Eksp. 148

20 - , - - - . 40

130

l \ l\

lO l

l

20

/, \ l _v

( ¹⁰

l

o l, (- ,....--,--~ ~ ~1 P..~. ~ .. ^l++-'!'+--.,---.---,.-++-..,_

20 22 21 26 28 30 32 34 36 38 40 2 4 6 8 10 12+

Lengde(cm) Alder(år}

c. Hammcrsundct, Tustna Eksp. 150

20

l

^{: 40}

l ³⁰

l

wj

l l

l

²⁰

r ^lO

l 0 ·,-,.---, -,-r-r l 1 T ~~,, ++'1'--d'....,_,..~

20 22 24 26 28 30 32 34 30 38 40 2 4 6 8 10 12+

Lengde(crn} Alder(år}

E. Gåsvær Eksp. 152

30 ~,---,--50

l 10 p r o s e n t

p r o s e n

t

p 20 ~ l l'

i, 30 r

o o

c n 10 1

t l

s

; 20 ~ t

lO

p r o s e n t

p r o

B. Smørholmcn Eksp. 149

, - - - . - - - , - - 5 0 20 :

' 10

•

I' :Jo r o

'"l

²⁰ ⁿ^c

i 10

20 22 24 26 28 :10 32 :!4 :Hl :18 40 Len~de(cm}

,__,_.,_~,.-.-~~Lrl' '. o

2 4 6 8 10 12+

Alder( år}

D. l~isøysund, Hitra Eksp. 151

20 50

lO

20 22 24 26 28 30 32 34 36 :18 40

Lengde( cm)

2 4 6 8 10 12+

Alder( år)

F. Akvikbukt, Dønna Eksp. 15~3

20 - - - , - - 40

' 30 t

p

Il

t

s 10 ~

li~

^:"'

~

e n t

11 \1

~f\\ u l ^~

¹⁰ ^t.

IV; , \

o 20 22 24 26 28 30 32 :!4 30 38 40

J:.~~ ^" ·-·~ ~

2 4

L.

6 Il 10 12+ ^ol^o Len~de(cm} Alder(år)

Figur 2. Lengde- og aldersfordeling av norsk vårgytende sild, april1994. Lengdefordelingen av den merkede silda (heltrukket linje), og fra den biologiske prøven (stiplet linje).

(9)

p r o

G. Nesøy Eksp. 151

20 - , - - - . , 40

l

f :JO

l i

p r o s 10 l l

l l

~ 20 s

l

^c

c n t

l

i l \

o

1~ -rrm-~,_:-.-.--..-'h---,---'\-,---rf LJ:" ·;

20 22 21 26 28 30 32 31 36 38 40 42

Lengde( cm)

I. Ncsøy Eksp. 156

2 4 6 8 JO J2+

Alder( år)

20 - , - - - , 40

20 22 24 26 28 30 32 34 30 38 4 o 4 2

Lengde( cm)

Figur 2. ^(forts.)

2 4 6 8 JO J2+

Alder( år)

H. Henningsvær Eksp. 155

30 - ; - - - . - 40

i

30

p 20 ~ ^f

l \

p r

l o r o

s ²⁰ s

c

~ ¹⁰

l l l l ,/ ;\1 \\

e n

t.

o 1,

~.~1 ~~r,----.---.-1

.--++-+'"-+,_.__....__.,_

20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 4 o Lengde( cm)

.J. Lovund Eksp. 157

2 1 6 fl JO J2+

Alder( år)

lO

20 -.---~;,o

20 22 24 26 26 :10 :12 :\1 3ti 38 40

Lengde( cm)

' 10

2 4 6 6 JO J2+

Alder( år) I' 30 r

o s ::!0 c n

t.

(10)

p r o c n t.

p r o s c

Il

t.

K. 5 nmi NV av Nyksund L. l. U nmi V av Nyksund G9"02'N 11"4 9'E

50 100 40

90

40 00

30

70 p p

30 60 r r

() o

50 s s ²⁰

20 40 e

n n

30 t t

10 _;

10 20 l

10 l

.l~<T~

r-...---r l - o~~--,-

14 ^lf) Ill 20 22 24

Lengde( cm)

M. 14.5 nmi N av Anda G9"18'N 15'16'E

30

l

!

20

J

_l

10 i

o '.

14 !(i Ill 20 22 24 26

Lengde( cm)

Figur 2. (forts.)

p

l' o s

('

n t.

lO

20

2

Alder( år)

fyr

! ¹⁰⁰ ⁴⁰

;__ 90

l l ⁸⁰ _{30 .}

: 70 p p

l

l 60 r r

i 50 o o

s ^{20 .}

! <10 c c

l ^Il n

f 30 t t

10 ~

c 20

l ¹⁰

o .

2 3

Alder( år)

April l D94 N = ~~7()9U

211 :\0 :1:~ :1,1

Le 11gd e( crr1)

14

16

fl9"00'N 11'56'E

~

~----r--~ ~-- ~ '1---~-,

16 Ill 20 22 24

Lengde( cm)

N. Grandevika 63'11'N 9'29'E

\

r---,---;--- r T ~~-=:::::-~

Ill 20 22 24 2(i

Lengde( cm)

:w :w ^;j()

Figur 3. Total lengdefordeling av merket norsk vårgytende sild, april 1994.

100 90 00 70 60 f>O

~o

:JO 20 10

2

Alder( år)

HO

: 70

; 60

l l 50 l

10

30

20

10

2 :l

Alder( år) p r o s c

Il

t.

p r o s c n t.

trapp_1994_5.4-3.5.pdf (1.202Mb)

J.

l

wj

l

'"l

li~

~

~f\\ u l ~

J:.~~ " ·-·~ ~

L.

l

1~ -rrm-~,_:-.-.--..-'h---,---'\-,---rf LJ:" ·;

i

~.~1 ~~r,----.---.-1

.l~<T~

l

J

~

\

~f\\ u l ^~

J:.~~ ^" ·-·~ ~