trapp_1984_24.4-5.5.pdf (2.124Mb)

(1)

\

l

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

OMRÅDE:

FORMAL:

PERSONELL:

INTERN TOKTRAPPORT

"Eldjarn"

Bergen 24. april 1984 Bodø 5. mai 1984

Kontinentalsokkelen Stad-Lofoten

Undersøkelser på forekomster av vassild,

~olmule og andre bunnfiskarter; utbredelse, tetthet og sammensetning.

Hydrograf i ..

Fra Havforskningsinstituttet:

Alvheim, O., Endresen, B., Monstad, T., NØdtvedt, A., Pedersen, R., Torgersen,

ø.

Fra NORAD's Kinaprosjekt:

Johannessen, A., Zhu Do-Shan, Wang Wei-Ziang, Chen Yu-Zhen

GJENNOMNFØRING

Fig. l viser de gjennomførte kurser med stasjonsnett. Under- sØkelsene begynte nær kysten ved ca 62 30'N, og eggakanten nord o t i l 67°30 'N ble krysset.. I tillegg ble områdene ved fangstfeltene for vassild, Suladjupet (.64°15 'N 08°30 'E) og Sklinna- djupet (65°30'N 09°00'E) undersøkt.

Til kartlegging av fiskeforekomstene ble registreringene fore- tatt med 38 kHz ekkolodd, EK 400, hvor fØlgende in stillinger ble brukt:

Område Svin9er

Sendereffekt TVG

0-250m + 250 m faseskriver 8 X 8°

hØy

20 log R

(2)

2

Forsterkning -20 dB Skriverforsterkning ₈

Båndbredde _{3 .. 3} kHz Puls lengde l

o

ms

SL + VR 140.7 dB

Instrument konstant korrigert (c

1xl0): 1.04

Registreringene ble integrert og verdiene multiplisert med c1x10 og uttrykt som m2 /(n.mil) 2xl0. De ble fordelt på fiske- art eller gruppe ved vurdering av ekkogrampapiret og sammen- setningen i trålfangstene.

I alt ble det tatt 18 pelagiske trålstasjoner (Harstad trål), 11 bunntrålstasjoner, 17 planktonstasjoner og 45 CTD-sonde stasjoner.

RESULTATER

HYDROGRAF!

Temperaturforholdene i overflaten og ved bunn ned til 500 m er vist på henholdsvis Fig. 2 og 3. Homogene forhold preget

situasjonen fra overflaten til bunn med vann omkring 7°C.

I 500 m dyp langs eggakanten var det skarpere overganger i temp~raturen med vann ned til 3°C.

FISKEFOREKOMSTER

Registreringer av fiskeforekomster ble gjort mer eller mindre kontinuerlig langs alle de oppgåtte kurser. Integratorverdiene ble fordelt til vassild, kolmule, "annen bunnfisk" og lysprikkfisk. Egne utbredelseskart er fremstilt for hver av disse gruppene og i tillegg et kart som viser utbredelse av de

"totale" fiskeforekomster (Fig.. 4}. Dette totalkartet er summen av vassild, kolmule og "annen bunnfisk" ..

(3)

3

Det meste av forekomstene ble registrert langs eggakanten, og besto vesentlig av vassild.. De beste trålfangstene ble også gjort langs eggakanten (Tabell l).

Vas sild

Fordeling og tetthet av de registrerte vassildforekomstene er vist på Fig.. 5. De beste forekomstene ble' funnet nær bunn langs eggakanten på dyp mellom 350 og 400 m. Ved større bunndyp sto gjerne vassilda som pelagiske forekomster. Særlig i eggakanten ved 67°N, var konsentrasjonene svært hØye. Gode forekomster av vassild langs eggakanten ble også registrert våren 1982 og 1983, men hovedtyngden da fordelt lengre syd enn

i 1984 ..

Som i tidligere år var registreringen i de to kommersielle fangstfeltene Sklinnadypet og Suladypet heller beskjedne, med Suladypet mest markert av de to .. Vassild sto ellers spredt over store deler av kontinentalsokkelen i blanding med annen fisk, mest kolmule og uer.

Den beste fangsten av vassild ble tatt med pelagisk trål (Harstad-trål vertikalåpning ca 18 m) i eggakanten sydvest av Trænadjupet ved 67°N. På 15 minutters tauing i 360 m dyp fikk en 900 kg vassild. Det gir en fangstrate på 3.6 tonn pr time

(Tab~ll l). Med bunntrål ble det ^oppn~dd 270 kg/time og 225/time, også det i eggakanten ved henholdsvis 65°50 'N og 66°40'N. I Sklinnadjupet og Suladjupet oppnådde en henholdsvis 236 kg/time og 196 kg/time.

Alders- og lengdefordelingen av vassild i tre forskjellige dybdeintervall henholdsvis syd og nord for breddegraden 66 N er o vist på Fig. 6.. Gammel fisk med alder 20 år og eldre dominerte i fangstene. største gjennomsnittslengde ble funnet i det nordligste området på største dyp.

Kjønnssammensetningen og modenhetsfordeling i prøvene av vassild er vist på Fig. 7 for henholdsvis nord og syd for 66°N og i tre dybdeintervall. Innslaget av hanner var størst i det

(4)

4

dypeste intervallet .. I det nordlige området ble det funnet flest ferdiggytte individer, men samlet var likevel modnings- prosenten lavere her enn i det sydlige området.

På Fig.. 8 er de tilsvarende kjønns- og modningsforhold vist spesielt for prøver fra eggakanten sammenlignet med fangstfeltene i Suladjupet og Sklinnadjupet. Lavest modningsprosent ble funnet i prøvene fra eggakanten, mens overvekten av hann- fisk var mest markert i prøvene fra største dyp i de to fangstfeltene.

Kolmule

Over størstedelen av det undersøkte området av kontinentalsokkelen ble kolmule registrert som spredte forekomster. Regis- treringene var best langs eggakanten innenfor lokaliteter

o o o o

mellom 63 N og 64 N og ved 66 N og 66 30'N (Fig. 9).

Fig. 10 viser alders- og lengdefordeling _i kolmuleprøvene fra to dybdeintervall (300-400 m og større enn 400 m) fordelt på de tre geografiske områdene 62°-64°N, 64°-66°N og 66°-68°N.

Ungfisk hadde den overveiende dominans i hele bildet, og den rike 1982-årsklassen utgjorde det aller meste av den observerte kolmula. Bare i det midterste området (64°-66°N) i dyp fra 300-400 m markerte også 1983-årsklassen seg. Eldre årsklasser, 1981- og eldre, var bare svakt representert, men også de viste seg imidlertid best i det midterste området, men på dyp større enn 400 m.

Annen bunnfisk

Registrerte forekomster av bunnfisk utenom vassild og kolmule er vist på Fig. 11. Registreringene, som vesentlig ble utgjort av uer (vanlig uer og lusuer) (Tabell l), var spredt over hele kontinentalsokkelen i det undersøkte området. Bare i enkelte avgrensede områder ble det funnet markert hØyere tettheter.

Best~ fangstresultat oppnådde en i eggakanten ved 66°N hvor fangstraten med bunn trå l ble 81 O kg uer pr trå l time. Samlet lengdefordeling i uerprøvene er vist på Fig. 12.

(5)

Tabell 1 .. Trålfangster i kg .pr. tråltime, "Eldjarn

¹¹

April -Mai 1984

(+

=mindre enn 0.5 kg) P= pelagisk trål, B =bunntrål.

Dato 26.4 26·.4 27.4 27.4 27.4 28.4 28.4 28.4 28.4 28.4 29.4 29.4 29.4 29.4 30.4 30.4 30.4 St.

_N 6311 98

6336 . 641

99

100 o 6408

101

6408 102 6440 103 104 6437 105 6437 6458 106 107 6502 6332 108 109 6532

6521

110

111

6545 6542 112

6541

113 6540 114 Pos.

0654 0607 0728

0831

0854

0915

0910 E 0513 0544 0600 0755 0824 0646 0545 0537 0619 0622

Trål type Trål dyp 450

^p

430

p

380

_B

357 B 460

B

140

^p

420

^p

590

^p 390

B 390

^p

170

^p

300

^p

315

^p 395 p

430

_B _B

477 B

Vass ild 3

49

196

93 15 94 16

7 4 236

5

140 Uerjlusuer Kolmule 3

25

3 165

47 30 24

8 4

83 47

2 6

·2 ₂

1

57 22

3 4

50 34

Havmus

2 9

17 ₊ ₊

2 Blålange 8 1

52 13

7

32

2 Lange 6 3

11

Brosme 5 1 1

Svarthå 1 1 5 1 5 1

₊

1

Smørflyndre

₁

2

₊

1

1 1

Gapeflyndre

₊ ₊

Sei 7

10

3

+

Torsk

0"1

Kveite

Hyse

l

¹³

⁶ ³

¹⁶

·øyepål 5 2 1

₊

Sko lest

Steinbit Skate

Sølvtorsk Breiflabb Reker

₊

38

32 12

2 1 4 1

7 ₊

18

+

4

+ +

5

+ 24 8 1

Blekksprut 2

+

Lysprikkfisk 5 5

+ + +

Krill 1

₁

l

Annet

₊ ₁ ₊

1 3 3 3

₊

9 1 1

4

SUM

o

10

132 299 305 6 125

38

316

36

o 9 9

9

358

15

279

~

Vassild - - 2

16

64 -

74 39 30

44 -

78

-

⁴⁴ ⁶⁶ 33 50

Trål

Merknader i Trål revet

Mi sl.

hal fast

(6)

Forts .. tabell 1.

Dato

30.4

1 . 5 1 . 5 1 .

5 1 . 5 2~5 2.5 2.5 2.5 3.5 3.5 3.5

St.

115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126

N 6539 6545 6556 6553 6625 6613 6627 6635 6638 6659 6705 6718

Pos •

. E 0649 0606 0604 0607 0648 U707 0726 0712 0737 0817 0827 0855

Trål type B

^p ^p

B

^p ^p ^p ^p ^{. p} ^p

Tråldyp

412 300 350 400 420

370

200 400 330 260 365 395

Vass ild

7 13 16 270 2 8 41 225 36 3600

Uer/Lusuer

25 + 18 810 3 24 25

Kolmule

1 9 1 120 1 14 30 3 1 3

Havmus + 6

Blålange

9 +

Lange

Brosme l

⁺ ³ ⁺

Svarthå

Smørflyndre

⁺

Gapeflyndre

+ ^-...l

Sei

⁵

Torsk.

⁹

Kveite

Hyse

l 10

Øyepå·l

Sko lest

Steinbit Skate

Sølvtorsk l

⁺ ⁺ ²

Breiflabb

Reker

+

Blekksprut

2 2

Lysprikkfis

⁺ ⁴ ⁺

Krill

⁺

Annet

+ + 5 + + + 25 + 12

SUM ⁴¹ ²³ ^{37 1233} ¹¹ ⁵⁵ ⁴ ⁷² ²⁵³ ³⁷ ³⁶²⁵ ¹⁵

%

Vassild

17 57 43 22 18 15

-

57 89 97 99

Merknader

(7)

8

4' 60 a·

t:. pelagisk t-rål o bunnhul

<;) plankton-hdv T-80

z CTO-sonde

12°

Fig. l. Kurser og stasjoner med F/F "Eldjarn" 24. april- S .. mai 1984 ..

.;• v

14°

(8)

9

68°~---~---~

65°

( ~

64° ₆ ,~J

... l

/

63°

Fig. 2. Temperatur, t°C, i overflaten, april-mai 1984

(9)

10

Fig. 3. Temperatur, t°C, ved bunn eller i 500 m hvis dypere, april-mai 1984 ..

(10)

.l'-0

~

q

(]') N•

(j)

(J)

?_ Y'o ^~- fo \

o

V1 o

~ m

m ^w m

1 o ?- ^1o

~

(J)

'l,

V1 =

(]')

Cl!

N

r~

\

.

- - - -

Fig. 4. "Totalen fiskeforekomster, dvs vassild + kolmule + "annen bunnfisk" registrert i april- mai 1984. Ekkointensitet ⁱ m2

/n.mil2 x10

f-l f-l

(11)

12

Fig. 5. Forekomster av vassild, april-mai _1984. Ekkointensitet . 2 ; '1 2 10

1 m n.m1 x .

(12)

64° - 66° N 66°- 68°.N

% '"le .."., ..",.

304 15~ A 30

151 ^~·

⁸⁵

20-4 10-l 20 ¹⁰ 1:

10~

] n: 435

10 s

30-1 ^M 30 15 n:

10~ l i 1o...J

I:

38,2

A_

^B ²⁰

n

¹⁰

^I:

10]~0~~

^H ¹⁰

^rfh

^s

30 15-l n: 413

20-l 1 1 10~

I:

37,6

~ ^c

'lO-l n-m li S.f

10J

. .. .r11Dnrb.ll sj ... c!. ... ^~ ...

25 30 ^3.5 40 ⁴⁵ s·o ⁵

Ar _cm Ar cm

Fig. 6. Alders- og lengdefordeling av vassild fra to områder, hemholdsvis syd og nord for 66°N, april-mai 1984. A) Fangstdyp grunnere enn 300 m, B) 300-400 m, C} dypere enn 400 m.

l-' w

(13)

14

o o

6 6 - 6 8 N N = as

A

N = 4 3 3

30- B

20 -

10

40 30 20 1 o

2 4 6 8 2 4 6 8

Modnings- stadier

Fig. 7. Modenhetsfordeling og kjØnnssammen- setning hos vassild fra to områders, henholdsvis syd og nord for 66°N april-mai 1984.

A) grunnere enn 300 m, B) 300-400 m, C) dypere enn 400 m.

(14)

15

kanten Suladjupet Sklinnadjupet

40-

N = 5 50 N ::: 101

B 30

20 10

40 ^N⁼^{2 OS}

30 20 1

o

2 4 6 8 6 8

Modnings- st~Cldier

Fig. 8. Modenhetsfordeling og kjØnnssammensetning hos vassild fra tre forskjellige områder, april-mai 1984. B) 300-400 m dyp, C) dypere enn 400 m.

(15)

16

68° ~---~

, ....

p /''

\

\ \

\

'

--

^...

^-

^_..--^---

,/'

' \ l l l l l l /

Fig. 9. Forekomster av kolmule, april-mai 1984.

i m2/n.mil2 x10.

12°

{] c

8 -,,

? ~·-: ;-~~~

Ekkointensi t.et

(16)

·-~

62°- 64 °N 64°- 66°N 6 6°- 6 8°N

%

l

.,. j

90 80

l

^eo

70 70

B

% ²⁵ ^{1 =}ⁿ⁼^21.76^21.,0

::111

^"lo²⁵

^l

^{1 =}ⁿ⁼¹³⁸^{2 5, 9}

zo ₄₀

15 30

10 zo

10 5 10

10 20 25 30 35 40 l.S 5 io · 25 3"0 3"5 l. O

1-'

% -...]

100 r-

"'o 90

n = 27 90

"'o

l= ^25.3

eo f.O

c BO

70 35

70

%

60J

Il

^%

^J

ⁿ⁼¹¹⁶

60 30 60 n = 39 2 30 r = ²s.s

~

^r⁼²^e.1

50 25 50 50

%

f.O 20

~

⁴⁰ ²⁰ ⁴⁰

30 15 30 15

!\

³⁰

20 10 20 10 z o

10

Sit

¹⁰ ⁿ ⁵ ¹⁰

2 20 25 5 ^{. 10} io · is . 3"0 ' 35 . . /fC • . _{' 4.S}

s ²⁰ ^{. 2S} ^3"0

År cm År cm År cm

Fig. 10. Alders- og lengdefordeling av kolmule fra områdene 62°-64°N, 64°-66°N og 66°-68°N, april- mai 1984. Øverst 300-400 m dyp (B) og nederst dypere enn 400 m (C) ^o

(17)

18

68~⁰---~--~

Fig. 11. Forekomster av "annen bunnfisk", vesentlig uer, april-mai 1984. Ekkointensitet i m2 /n.mil 2x10.

(18)

% 15

1 o

N = 644

15

19

60 65

Lengde i cm

Fig. 12. Samlet lengdefordeling av uer, april-mai 1984

20

10

70 80 cm

Fig. 13. Samlet lengdefordeling av hyse, april-mai 1984

Fig. 14. Samlet lengdefordeling av øyepål, april-mai 1984

Fig. 15. Samlet lengdefordeling av sølvtorsk, april- mai 1984

(19)

20

68°,---~~---~

67

6 o

o

100

,d--\.

5~~

100

9 3

4' s·

.;• v

a· 10° 12. 14°

Fig. 16. Forekomster av mesopelagisk fisk, vesentlig lakse- sild og lysprikkfisk, april-mai 1984. Ekkointensitet i m2

/ n.mil2

x10