trapp_1985_21.2-19.3.pdf (1.689Mb)

FISKERIDIREKTORATETES HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

OMRÅDE:

FORMÅL:

PERSONELL:

GJENNOMFØRING

TOKT RAPPORT Bare til internt bruk F/F Eldjarn

Bergen. 21 februar 1985 kl 1900 Bod ø. 1 9 rna r s kl 1 9 4 5

Møre-Helgeland

Undersøkelser av gytesild. Prøvetaking av sild i Trondheimsfjorden

A.Dommasnes (fra 9.3). J.Klæt. A.Nødtvedt (til 9.3).

A.Romslo, I.Røttingen (til 9.3). J.Røttingen.

• o ^l ) k .

Omradet sør og vest for Storholmen (ca. 6 00 Ø ble undersø t 1

tidsrommet 22.2 - 27.2. og området ved Buagrunnen ble undersøkt 27.2 - 6.3. Det var gode værforhold pl denne delen av toktet. Omrldet nord for Buagrunnen ble undersøkt 9.3 - 19.3 under vekslende værforhold.

Figurene 1 - 8 viser kurslinjer. trål og hydrografiske stasjoner.

BESTANDSSTRUKTUR

Figurene 6 og 7 viser områder hvor det ble registrert gytesild.

Registreringene forgikk bare om natten. om dagen står silda svært nær bunn og er lite tilgjengelig for registrering med ekkolodd og integrator.

Gytesilda hadde ikke homogene alders- og gytemodningsforhold over det undersøkte området. På grunnlag av forskjeller _i de biologiske prøvene er utbredelsesområdet delt inn i fire deler. Det er et område sør og vest for Storholmen, inkiudert feltene vest av Runde og ved Svinøya (Fig. 6). og 3 områder på Buagrunnen (A.B og C på Fig. 7).

Storholmen-Runde-Svinøy

Området er vist på Fig. 6. I tiden undersøkelsene foregikk var det stimdannelser ved Svinøya og på feltene vest av Runde. Dette var mest utpreget om morgenen og kvelden. Fig. 13 viser et ekkogram av en slik stim.

Biologiske prøver av denne "stim"-silda viste en del variasjon i gytemodenhet fra prøve til prøve. I tidsrommet fram til 23 - 24 februar var mesteparten av silda i stadium 4. dvs den hadde ennå ikke gytt. En kan regne med at hovedgytingen i dette området var 24 februar til 1 mars. men en god del gyting foregikk nok både før og etter disse datoene.

Lengde og aldersfordeling av denne silda er vist på Fig. 8A og B og Fig.

11C,D og E. Det går fram at det er 1979- årsklassen som dominerer, ca. 50l i antall av bestanden består av denne årsklassen. Dette er sild komponent. Gjennomsnittslengden _p~ 1979-årsklassen var ca. 35 a~ cm "sydlig" og fjennomsnittsvekten før gyting ca 300 gram.

Med grunnlag i data fra vintersildfisket ser det ut som silda kom til Sunnmørsfeltene ca. 20 januar. De første ringnotfangstene ble tatt 24

januar. Fisket i den første tiden foregikk nær land (Remøyvika.

Goksøyrvika, utløpet av Hessafjorden). Lengde- og alderfordeling av ringnotfangster i dette tidsrom er vist på Fig. 11C.D. Det går fram at disse prøvene er svært like prøvene fra Nordmøre tidligere i januar, da vintersildfisket foregikk der (Fig. 11A.B). Senere, fra ca. 10 februar.

flyttet fangstfeltet seg til feltene vest av Runde og ved Svinøya. Fig 11E viser lengde- og alderfordeling av en slik fangst. Det var i dette området hovedmengden av årets vintersildkvantum ble tatt. Det ser altså ut som en har hatt en gradvis gytevandring fra siste halvdel av januar fra overvintringsstedene på Nordmøre til gytefeltene på Sunnmøre.

Buagrunnsområdet

I det sørlige området (8 på Fig. 7), var det utgytt sild. Silda sto her i spredt slør hele døgnet. Lengde-og aldersfordeling går fram av Fig. BI.K og L. Også i dette området er det 1979 årsklassen som dominerer, men 1978-årsklassen er sterkere i dette området enn lengre sør ved Rundefeltene. Dette kan være sild som har gytt lengre sør, og .er på vandring nordover. Men det er verdt å merke seg ~t en ogsa ¹ tidligere å har hatt et sterkere innslag av 1978-årsklassen i dette området enn lengre sør.

Det var også utgytt sild øst for Fjørtoftgrunna. over Onadjupet, Lauvneset og Karl med Hammeren. (Område C). Men her var det også innslag av umoden sild. Lengde- og aldersfordeling går fram av Fig. 8C,E.F og Fig. 10C. Det går fram at av den umodne silda så er det 1982-årsklassen som dominerer, av den voksne silda er det 1978- og 1979-årsklassene som er de største.

I området ved Onaskallen og Onagrunnen (område A), var det en helt annen sild. Lengde- og aldersfordeling går fram av Fig. BD,G.H og J. og Fig. 10A og B. Her er det større eldre sild av "nordlig" komponent. Dette var sild som var i ferd med å gyte ca. 1 mars. Silda stod i stimer nær bunn om dagen, disse løste seg noe opp i løpet av natten. men vertikalvandringen var relativ begrenset.

Fig. 9A.B viser fangster fra Lofoten-område i siste halvdel av januar.

Dette er sild av tilsvarende type som den gytende silda på Buagrunnen/Onagrunnen (Fig. 8D.H og 10A.B). Fisket på den~e silda p, Buagrunnen begynte ca. 25 februar, da de første trålfangstene ble tatt. Det er all grunn til å tro at det var på dette tidspunkt denne komponenten ankom Buagrunnen, og gytingen startet umiddelbart etterpå. Dette i motsetning til områdene på Sunnmøre, hvor silda ser ut til å ha ankommet gytefeltene en stund før gytingen tok til.

Utgytt sild av denne komponenten ble registrert flere steder under toktet.

De beste registreringene av denne type sild var på Ramsøyfjorden (7.3) og i området ved Halten (10.3). Lengde- og alderfordeling av disse prøvene er vist på Fig BM og N. Denne silda stod i spredte forekomster. og den så ikke ut til å stimslå seg på noen del av døgnet.

På østkanten av Sklinnabanken ble det 15 og 16 mars registrert gytende sild i spredte forekomster. Dette var sild i stadium 5 og 6, lengde- og alderfordeling går fram av Fig. 8(0). Dette er en typisk lengde- og alderfordeling for sild av nordlig komponent. I Lofoten-området ble det registrert sild i tidsrommet 17-18 mars. De beste registrerin~ene var i Austnesfjorden,Øyhellesundet og øst av Henningsvær. Lengde- og aldersfordeling er vist i Fig. BP. Dette var sild i stadium 4, og var således ikke helt klar til å gyte. I en prøve fra en fanqst tatt med landnot ved Molldøra var det en del umoden sild av 1982 og 19B3 årsklassene

(Fig. 11 E) .

Som en konklusjon kan en si at gytedynamikken i 1985 faller inn i et mønster som synes å avtegne seg på grunnlag av tidligere års undersøkelser. Den sørlige komponent synes å ha relativt klart avgrensede gyte- og overvintringsområder, mens grensene for den nordlige komponent ikke er så klart avgrenset.

Et bilde som ikke faller inn i dette mønsteret er det relativt sterke innslaget av 1978-årsklassen en har i prøvene på strekningen Fjørtoftgrunna-Kristiansund

(innenfor Buagrunnen). 'Dette fenomen har en registrert hver år siden 1983.

MENGDEBEREGNING AV GYTESILD PÅ MØREFELTENE

Mengdeberegningene er utført etter følgende formel:

M

hvor

= mengde fisk pr flateenhet

= tilbakespredninqstversnittet (back scatterinq cross section). Følgende sammenfiegn mellom obs og TS (målsyr~en) er brukt:

TS = 10 log obs

M = Inteqfratorverdi. Verdiene som er brukt i denne rapporten er korrigert for TVG-avvik.

= for ekkolodd/integrator en faktor som inneholder de nødvendiqe instrumentkarakteriska (instrumentk~nstant)·.

Det er nyttet samme TS-lengderelasjon som på tilsvarende tokt i 1984:

TS = 20 log L - 73.5 (L er sildas lengde).

Tabell 1 gir grunnlagsdataene for beregningene, og resultatet ble:

Sunnmørsfeltene (Fig.

Buagrunnen (Fig.7A) Buagrunnen (Fig.7B) Buagrunnen (Fig.7C) Totalt

TRONDHEIMSFJORDEN

Antall 6)

(X 1 0 330 1 4 4 125

77 676

-6) Vekt (tonn) 105653

56869 39325 21379 223266

Trondheimsfjorden ble det registrert sild i Stjørdalsfjorden, Åsenfjorden, Ytterøya og Verdal. lengde- og aldersfordeling går vi fram av Fig. 12. Silda i prøve 12A og 128 hadde ikke gytt, de fleste var i stadium 4. Det er nå 1979-~rsklassen som utgjør hovedmengden av den voksne silda.

Tidligere er det 1975-Arsklassen som har vært dominerende ,og den er fremdeles representert i prøvene med vel 10l. I ungsildbestanden ser det ut som 1982-årsklassen er relativ god. Dette er i samsvar med resuitater fra O-gruppe undersøkelser i 1982.

·Tabell 1. Silderegistreringer, Hørefeltene, våren 1985

Område Utbredelses Antall Gj.snittl. L sild w sild TS (dB) areal fra nmi med integrator- (cm) (gram)

planimeter registrering verdi

Fig.6 315 105 735 35.4 318 -42.5

Fig.7A 1 2 4 53 7 1

o

Fig.7B 236 83 299 35.6 316 -42.5

Fig.7C 238 100 155 32.8 278 -43.2

:v.:

20

10'

50'

40'

30'

30' 30'

21 FEB.- 6 MAR. 1985 TRAWL ST. NO. 65-85

Fig. l. Trå1stas:ioner. "E1d:iarn" 21.2-6.31985

"ELDJARN"

30'

71 6

30'

30'

20'

l l

z z

J J

10'

fl

z

l

l z z

l

l z

r

l l

z-z 268

50'

40'

30'

"ELDJARN"

Fig. 2. Hydrografiske stasjoner, "Eldjarn" 21.2-6.3 1985

30' 30' 30' 30' 30'

30'

30'

30'

9 -15 MAR. 19B5 TRAWL ST.NO. 87-92

"ELDJARN"

Fig. 3. Trå1stasjoner, "E1djarn" 9.3-15.3 1905

30'

a

z 413

30'

~,414

4Q6 ^I

405,/

4 0 4 ,/

401z

30'

30'

"ELOJARN"

Fig. 4. Hydrografiske stasjoner, "Eldjarn" 9.3-15.3 1985

30' 30'

20'

()

30' ·t;J.

' l "

"

.,.ø _/7

r;'..·.

V

17-19 MAR.1985 ST. N0.416 -426 TRAWL ST. NO. 93 "ELDJARN"

Fig. 5. Trål- og hydrografiske stasjoner. "Eldjarn" 17.3-19.3 1985

20'

10'

50'

"ELDJARN"

850222- 850227 50'

40'

30'

20'

10' 20' 30' 40' 50'

Fig. 6. Utbredelse av gytesild, Sunnmørsfeltene 22.2-27.2 1985

50' 10' 20' 30' 40' 50' 7"00'

"ELDJARN"

850227- 850305

10' 20' 30'

Fig. 7. Utbredelse av gytesild, Buagrunnsområdet 27.2-5.3 1985

o/o

30

20

10

30

20

10

20

10

30

20

10

20

10

20

10

30

20

10

30

20

10

% 50

® 1,5 N.MIL NV AV SVINØY

40 22.2 19 es

N = 100 30

20 10

20 25 30 35 40 4 8 10

® 7 N.MIL N AV ⁵⁰

27.2 1985 40

N = 100 30

20 10

©

::~

1. 3 1985 N = 97

@ NOROKAN T AV BUAGRUNNEN 1. 3 19 85

N = 100

::j _Jii1-fTh

20 25 30 35 40 4 6 8 10 12

® LAUV NESET

::~

® V AV LAUVNESET

::~

2.3 1985 N = 100

® V AV ONA

~~l

2. 3 1985 N = 100

~

® 0 AV ONAGRUNNEN 3. 3 19 85

N = 100

::j

nHl-m

20 25 30 35 40 4 6 10 12

LENGDE l CM ALDER l ÅR

Fig. 8. Lengde- og aldersfordeling av sild F/F "Eldjarn" februar- mars 1985

c::J

n

14 16

14 16

% 20

CD

~~~n-."

3. 3 1985

10 N = 100

20 25 30 35 40 10 12 14 1 6

30

ø

20 N = 100

10

::j _ciT11m

20

^®

~~j

~

4.3 19 as

10 N = 100

20

CD

::j··~

5. 3 1985 1 o ^{N = 100}

20 25 30 35 40 4 10 12 14 16

30

®

::j

1 o

rlhi11

30

®

20 10.3 1985

N = 43 10

30

®

20

~il

N = 100

~

10

30 =

20

®

"L

1 o

:~ ^_·_·_ ~

20 25 30 35 40 10 12 14 n 16

LENGDE l CM ALDER l ÅR

Fig. 6. (forts.)

% 30

20

0

f~j

N = 100

Jhrun

10

CJ

30 20 25 30 35 40 4 8 10 12 14 16

20

®

::~

N = 100

Itn-Jh

10

r:::::l

20 25 30 35 40 4 6 8 10 12 14 16

LENGDE l CH ALDER l ÅR

Fig. 9. Lengde- og aldersfordeling av sild M/S "Ole Gullvik. januar 1985

%

30

0

20 N = ¹⁰⁰

10

:i Jil1fth

30 20 25 30 35 40 4 6 6 10 12

®

20 18.3 1985

;~j

N = ¹⁰⁰

mJ1

10

r:::::l

20

©

~:~

19. 3 1985 10

20 25 30 35 40 2 4 6 8 ^{10 12}

LENGDE l CM ALDER l ÅR

Fig. 10. Lengde- og aldersfordeling av sild M/S "Hargun" mars 1985

o/o 30

20

10

20

10

30

20

1 o

20

10

20

. 10

20

10

o;o

0

N = 100 40

30 20 1 o

20 25 30 35 40

50 6 8 10 12

®

23.1 19 85 30

N = 100

20 10

© HESSAFJORDEN 50

28.1 1985

40 N = ¹⁰⁰

30 20 1 o

20 25 30 35 40

60 4 8 10 12

50

®

4.2 1985

30 N = 100

20 10

® 9 N.MLL NV AV RUN DE 25.2 1985

N = 100

10

® ^{18.3 MOLLDØRA 19 8 5}

::~

20 25 30 35 40 4 8 10 12

LENGDE l CM ALDER t ÅR

Fig. 11. Lengde- og aldersfordeling av sild. kommersielle fangster, januar-mars 1985

14 16

14 16

o

14 16

"'e 20

10

30

20

1 o

30

20

10

® ST JØROALSFJORD ^%

12.3 19 85 40

N = ^{100 30}

20 10

15 20 25 30 2 4 10 12

® TRONDHEIMS FJORD V/ YTTERØY

1.3. 3 1985

N = 100 40

30 20 10

©

13.3 19 85 so

N = 100 40

30 20 10

15 20 25 30 2 4 6 8 10 12

LENGDE l CM ALDER l ÅR

Fig. 12. Lengde- og aldersfordeling av sild i Trondheimsfjorden, F/F "Eldjarn" mars 1985

.,. ' .. -·' .··' ~.' '

.

J

·,

• t,

. .'

·:

Fig. 13. Stimregulering av sild ved Svinøya, 22.2-1985