av de eldre med utviklingshemning

1

Jubileumskonferanse Habilitering Tromsø 14. september 2021

Frode Kibsgaard Larsen

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Fra ansvarsreform til ny veileder - sett i lys av de eldre med utviklingshemning

2

1970 – 2002:

Forløperen til helseforetakene:

Helseregioner–

funksjonsfordeling mellom

habiliteringstjenestene 1

3

4

3

Hva med levealdersutviklingen for personer med Downs syndrom de siste 30 årene?

5 17

25

31

38 42

46 49

54 56 56 58 60 59 57 53 58

0 10 20 30 40 50 60 70

1969 –1974 1975 –1979 1980 –1984 1985 –1989 1990 –1994 1995 –1999 2000 –2004 2005 –2009

Alder ved død for alle fødte med Downs syndrom som døde i perioden og for alle med Downs syndrom som døde etter fylte 40 år

Alder ved død for alle med Downs syndrom som døde i perioden Alder ved død for alle med Downs syndrom som døde etter fylte 40 år

(Frode Kibsgaard Larsen, Mph oppgave 2014)

Alder ved død for alle med Downs syndrom som døde i perioden

(Frode Kibsgaard Larsen, Mph oppgave 2014) 6

5

“Eldrebølgen”og personer med utviklingshemning

52 70

76 81

79 88

91 93 94

2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050

Andel med Downs syndrom som blir 40 år og eldre i %

Larsen FK & Kirkevold, Ø, 2014 Kilde: NAV statistikk 2014, Larsen

-1 0

-7

7

14

-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 35 40

18-39 40-49 50-59 60-64 65-67

Endring i %

Endret alderssammensetning uføretrygd Norge fra 2005 til 2013

Endring utviklingshemning

Endring missdannelser og kromosomavvik Sum endring

7

Hvorfor er kunnskap om demens ved Downs syndrom så viktig

Et ekstra kromosom 21 – fører til en overdose av mer enn 300 kjente og normale gener.

Gir oss en bedre mulighet til å forstå utviklingen av Alzheimers sykdom og dens kliniske uttrykk hos de med Downs syndrom.

Større mulighet for grunnforskning til å studere variasjoner i fenotyper – hvordan arveanlegget kommer til uttrykk - og samtidig gjøre sammenlignbare studier med f.eks

musemodeller.

Ved å studere Downs syndrom spesielt kan vi øke forståelsen om demens generelt i befolkningen.

Er det første og siste gang i historien vi kan følge en så stor gruppe personer med Downs syndrom?

1. Ballard et al.. The Lancet Neurology, 2016.

2. British Psychological Society and Royal College of Psychiatrists, Dementia and People with Intellectual Disabilities: Guidance on the assessment, diagnosis, interventions and support of people with intellectual disabilities who develop dementia. 2015, BPS: Leicester, UK.

8

7

9

Sammenheng Downs syndrom og demens

• Genetisk betinget Alzheimer’s sykdom

• AD patologi trolig universelt blant voksne med Downs syndrom

• Genet som koder for amyloid precursor protein (APP) spiller særlig viktig rolle, men andre gener på kromosom 21 spiller også trolig en rolle

• Klinisk ofte ikke tegn før etter 50 år Tre kopier av kromosom 21

Ekstra kopi av genet som gir

opphav til amyloid-beta

(APP)

Økt produksjon

og nivå av amyloid-beta

AD patologi

Hypotetisk modell av biomarkører og kliniske utfall

Ballard et. al, Lancet, 2016 10

9

Alvorlighetsgrad av cerebral amyloid angiopati (CAA) sett i post mortem studier av personer med Downs syndrom i forskjellige aldersgrupper

Buss L, Fisher E, Hardy J, Nizetic D, Groet J, Pulford L, et al. Intracerebral haemorrhage in Down syndrome: protected or predisposed? F1000Research. 2016;5.

Avleiringer på blodårenes vegger og kan føre til hjerneblødninger og senere demens

12

11

Downs syndrom og demens

Cipriani et al 2018, Mullins 2013, Mann 1988

13

Risiko for demens blant personer med Downs syndrom

88% risiko

45% risiko 23% risiko

14

13

Forekomst av demens

15

16

demen s k artet.no

http://demenskartet.no

15

2013 - En nasjonal kartlegging av utbredelsen av demens hos personer med utviklingshemning (83/71 %)

(Westerberg 2013)

2014 - Kartlegging av hvordan habiliteringstjenestene var involvert og utfører demensutredning og oppfølging ved mistanke om demens (Larsen og Langballe 2015) 2015/16 - En pilotstudie i Helse Sørøst

2018 - En intervjurunde i kommuner for å få kunnskap om hvorfor personer med utviklingshemning ikke blir henvist til utredning for demens (Larsen og Langballe 2019)

Veien til prosjekt

17

The Habilitation

tour

2018-2019 ^{Dato Sted Fylke}

30.11.2018 Tromsø Nordland, Troms og Finnmark 18.12.2018 Sarpsborg Østfold

07.01.2019 Tønsberg Vestfold

16.01.2019 Lillehammer Hedmark og Oppland 28.01.2019 Molde Møre og Romsdal 31.01.2019 Værnes Nord- og Sør Trøndelag

06.02.2019 Bergen Hordaland

07.02.2019 Førde Sogn og Fjordane 08.02.2019 Oslo Oslo og Akershus 13.02.2019 Kristiansand Agder (Øst og Vest) 14.02.2019 Stavanger Rogaland

22.08.2019 Skien Telemark

21.10.2019 Drammen Buskerud/Bærum ₁₈

Veien til prosjekt

17

Oversatt utredningsverktøy Etablert nettside for prosjektet Søkt forskningsmidler

Alle godkjenninger på plass

DPIA NSD REK

Avtaler med alle deltagende habiliteringstjenester og respektive laboratorier, inkl. personvernsgodkjenninger og avtaler med sine forskningsavdelinger

Alle juridiske avtaler på plass med det Europeiske samarbeidspartnere

19

Veien til prosjekt

20

horizon-21.org

19

21

Publiseringer H21 Consortium

1. Strydom, A., et al., Alzheimer's disease in Down syndrome: An overlooked population for prevention trials. Alzheimer's &

Dementia: Translational Research & Clinical Interventions, 2018. 4:

p. 703-713.

2. Carmona-Iragui, M., et al., Diagnostic and prognostic performance and longitudinal changes in plasma neurofilament light chain concentrations in adults with Down syndrome: a cohort study. The Lancet Neurology, 2021. 20(8): p. 605-614.

3. Aschenbrenner, A.J., et al., Markers of early changes in cognition across cohorts of adults with Down syndrome at risk of

Alzheimer's disease. Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, 2021. 13(1): p. e12184.

22

21

23

24

23

Den norske Downs syndrom- og demensstudien

Mål med studien

Tette kunnskapshull og bidra til økt kompetanse innen helse- og omsorgstjenestene og i befolkningen om demens blant personer med Downs syndrom

- Utredning og diagnostisering

- Blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom - Oppfølging etter diagnose

- Forebygging

Resultatene vil ha overføringsverdi til andre med utviklingshemning og befolkningen for øvrig

Ahus delprosjekt hvor nevrolog Caroline Bruun Helland er stipendiat

25

Studiepopulasjon:

Personer med Downs

syndrom over 18 år som er henvist og/eller har avtalt oppfølging ved en av landets habiliteringstjenester

Henvisning uansett årsak

Starter datainnsamling september 2020 juni 2021?

Utvalg og fremgangsmåte

26

25

Dementia

Uncertain dementia demens

No dementia

Monitor progress Identify services

Ordinary follow- up in special healtcae service

Time point 1

At start

Place for assessment: specialist health service

Down syndrome

≥18 year

Assessment -dementia -health check -blood test

Monitor progress -dementia -health check -blood test

Assessment -dementia -health check -blood test

Time point 2

6 – 12 months after time point 1

Place for assessment: specialist health service

Time point 3

6 – 12 months after time point 2 Place for assessment: own dwelling

Uncertain dementia demens

No dementia Dementia

27

Utredning og symptomer på demens

Kognitive

Ikke- kognitive

Adaptive ferdigheter

Somatiske/

motoriske Biologiske

markører ₂₈

Atferds symptomer Psykologiske symptomer

27

Gradvis utvikling av Alzheimers sykdom

Sykdomsprosesser i hjernen starter mange år før en kan oppdage kliniske symptomer på sykdommen

Downs syndrom: Mulighet for å undersøke utvikling av de patologiske forandringene ved AD fra ung alder

Trenger en bedre forståelse av linken mellom patologiske endringer i hjernen og senere ankomst av kliniske symptomer og demens

29 Opphoping

plakk og nevrofibrillære

floker

Inflammatorisk respons, oksidativt stress

Skade på, og tap av, nerveceller

Kliniske symptomer

Tydelig innvirkning på

dagliglivets funksjoner

Preklinisk fase Prodromal fase med

mild kognitiv svikt Demens

30

Symptom

Tid / alder A symptomatisk /

preklinisk fase

Klinisk fase Prodromal

Hvor tidlig kan demens diagnostiseres ?

• Biomarkører –sannsynlighet og stadfestelse

• Kognitive ferdigheter

• Nevropsykiatriske symptomer

• Endringer i adaptive ferdigheter 29

Gradsjustert testbatteri

31

Lett grad Dyp grad

Klient Kognitiv Informant

testandel

Adaptiv testandel

32

Assessment tools Outcome measures for dementia diagnosis

I=Informant P=Participant J=Journal

Comments

Helse- og

registreringsskjema

Demographics, IQ, mental and physical health and neurological data, basic physical examination and neurological examination

P+I+J

Also contains somatic and neurological examination (SPES/SCOPA) and General medical health rating scale (GMHR)

ADS Adaptive and functional skills

I

A screening tool for dementia in people with intellectual disabilities –15 questions

BPSD-DS Behavioral and neuropsychiatric

I

Maps behavioural and psychological changes in dementia in people with DS. Maps 11 domains and looking at frequency, severity and load for personnel

CAMDEX-DS II

Cognitive functions, identification of differential diagnoses, behavioral,

functional skills, life events

I

CAMCOG-DS II ^Cognition

P

P

intellectual disabilities.

31

CAMDEX-DS II

The Cambridge Examination for Mental Disorders of Older People with Down's Syndrome and Others with Intellectual Disabilities – Second Edition

Revidert og oversatt

204 spørsmål fordelt på 6 delområder.

1. Beste funksjonsnivå før tilbakegang 2. Kognitiv og funksjonelle ferdigheter 3. Psykisk helse

4. Fysisk helse 5. Nevrologisk helse 6. Viktige livshendelser

Sammenfatning for diagnose DSM-5 og ICD-10/ICD-11

Test for kognitiv svikt - informant

33

CAMCOG-DS II

The Cambridge Cognitive Examination for Older Adults with Down's Syndrome – Second Edition

Er revidert og oversatt

40 oppgaver som tester 5 kognitive områder.

1. Orientering 2. Språk

3. Hukommelse 4. Oppfatningsevne 5. Eksekutive funksjoner

Test for kognitiv svikt – direkte test

34

33

1. Roth, M., et al., CAMDEX: A Standardised Instrument for the Diagnosis of Mental Disorder in the Elderly with Special Reference to the Early Detection of Dementia.British Journal of Psychiatry, 1986. 149(6): p. 698-709.

2. Fonseca, L.M., et al., The validity and reliability of the CAMDEX-DS for assessing dementia in adults with Down syndrome in Brazil.Brazilian Journal of Psychiatry, 2018.

3. Pape, S.E., et al., The Association between Physical Activity and CAMDEX-DS Changes Prior to the Onset of Alzheimer’s Disease in Down Syndrome.

Journal of Clinical Medicine, 2021. 10(9): p. 1882.

4. Ball, S.L., et al., The modified CAMDEX informant interview is a valid and reliable tool for use in the diagnosis of dementia in adults with Down’s syndrome.Journal of Intellectual Disability Research, 2004. 48(6): p. 611- 620.

Publiseringer CAMDEX /CAMCOG - utvalg

35

1. Devenny, D.A., et al., Cued recall in early-stage dementia in adults with Down's syndrome.Journal of Intellectual Disability Research, 2002. 46(6): p.

472-483.

2. Benejam, B., et al., Patterns of Performance on the Modified Cued Recall Test in Spanish Adults With Down Syndrome With and Without Dementia.

American Journal on Intellectual and Developmental Disabilities, 2015.

120(6): p. 481-489.

3. Devenny, D.A., S.J. Krinsky-McHale, and A. Adetoki, The Cued Recall Test:

Detection of Memory Impairment, in Neuropsychological Assessments of Dementia in Down Syndrome and Intellectual Disabilities, V.P. Prasher, Editor.

2018, Springer International Publishing: Cham. p. 161-180.

4. Aschenbrenner, A.J., et al., Markers of early changes in cognition across cohorts of adults with Down syndrome at risk of Alzheimer's disease.

Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, 2021.

13(1): p. e12184.

Publiseringer mCRT

36

35

• Ved alle hjernesykdommer som fører til demens, ses endringer i atferd og ofte også i hva som kan defineres som psykiske

symptomer, selv når det ikke foreligger en psykisk sykdom

• 80 - 97 % av pasienter med demens i befolkningen, vil i løpet av sykdomsforløpet utvikle APSD

• I Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje om demens anbefales det at en grundig kartlegging av APSD og vurdering av underliggende årsaker alltid bør gjennomføres som del av en demensutredning for å sikre at pasienten tilbys tilrettelagt

behandling og oppfølging APSD -

Atferdsforstyrrelser og Psykologiske Symptomer ved Demens

37

atferdssymptomer, som aggresjon,

agitasjon/uro, manglende hemning, irritabilitet, apati og repetitiv atferd;

psykotiske symptomer, som hallusinasjoner og vrangforestillinger;

affektive symptomer, som depresjon/dysfori, angst og

oppstemthet/eufori; til

vegetative symptomer, som endringer i appetitt og søvn.

Fra Utvidet demensutredning, 2020

APSD - en samlebetegnelse som favner alt fra:

38

37

Naturlige psykologiske reaksjoner på «unormale» belastninger Hjerneorganiske forandringer

Å leve med en kognitiv svikt

Miljøfaktorer, forventninger (mangel på aktivitet) Dårlig tilpasset fysisk miljø

Kommunikasjonsvansker Mestringssvikt

Premorbid personlighet

Somatiske plager (smerter, delir, søvn) +++

Mulige årsaker

39

40 Mangel på

impulskontroll

39

41

The Behavioral and Psychological Symptoms of Dementia in Down Syndrome (BPSD-DS) Scale

Dekker et. al. (2018)

Dekker, A.D., et al., Behavioural and psychological symptoms of dementia in Down syndrome: Early indicators of clinical Alzheimer's disease? Cortex, 2015. 73: p. 36-61.

Dekker, A.D., et al., The Behavioral and Psychological Symptoms of Dementia in Down Syndrome (BPSD-DS) Scale: Comprehensive Assessment of Psychopathology in Down Syndrome. Journal of Alzheimer's Disease, 2018. 63(2): p. 797-819.

Dekker, A.D., et al., The Behavioral and Psychological Symptoms of Dementia in Down Syndrome scale (BPSD-DS II): Optimization and Further Validation. Journal of Alzheimer's Disease, 2021. Preprint: p.

1-23.

Publiseringer BPSD-DS

42

41

Biologiske markører, eller biomarkører, er målbare spor i kroppen som brukes til å gjenkjenne en tilstand eller sykdom.

Eksempler på mye brukte biomarkører er

blodtrykksmåling, rutinemessige blodprøver (CRP e.l.) og bildeteknikker (CT, MR).

Estimere risiko for å utvikle en sykdom,

diagnostisere, evaluering av prognose, eller til å monitorere progresjon eller respons på terapeutiske intervensjoner.

Hva med biomarkører

43

Biomarkører

Trenger biomarkører som kan detektere og monitorere patologiske forandringer i hjernen på et tidlig stadium

Etablerte biomarkører i CSF og avbildingsteknikker (MR og PET) i den generelle populasjonen

Mangel på validerte biomarkører for diagnose og progresjon av AD i DS

Utfordringer ved blod-baserte biomarkører for tilstander i hjernen

Blod-hjerne barrieren hindrer transport av proteiner mellom hjernevev og blodbanen Fortynning i det store havet av blodets komponenter

Eksponeres for degradering av proteaser (enzymer) i blodstrømmen

44

Mangler enkelt, lett tilgjengelig og lite inngripende alternativ → blod

43

Hva skjer etter diagnose?

45

Diagnose demens

Nevropsykiatriske utfall

Effekt på tjenestene

Figure 7

The Lancet2020 396413-446DOI: (10.1016/S0140-6736(20)30367-6)

Reduksjon av demens hvis risikofaktorene blir eliminert

Undersøk sammenhengen mellom AD og potensielt modifiserbare faktorer hos personer med Downs syndrom.

Kan vi forebygge?

46

45

Håper på et fortsatt nært og godt samarbeid med habiliteringstjenestene og

takk for meg

frode.larsen@aldringoghelse.no

47

47