1\'OINi: TIDSSKIUVI' FOlt r.IJSJON l/199H
Misjonsforstaelse pa norsk III - veien videre
Del I ag 1I sta i Narsk tidsskrift for misjan 4/97 ag 1/98.
S0r som kilde og kraft
KNUD J0RGENSEN
97
Prosessen omkring Allisjo11.sfors1rielse pel Ilorsk hal' under de f0rste fasene bhll1t annet sokt il definere begrepet .misjan•. Ved inngangen til praksis-fasen kanstaterer jeg at vi fartsatt sitter uten klare ag avgrensende definisjaner. I-lelcligvis, for jeg trar ikke .misjan" skal defineres, i aile fall ikke slik at .misjan. begrenses. Misjan er ikke ag ma ikke gjmes til en blindtarm, like lite sam missialagi mil gjores til en ekstradisiplin. Misjan er for meg ,i se selve det pulserende hjerte i evangeliet, nerven i eklesialagien, ag b"'rebjelken i et bibelsk hisla- rie- ag verdenssyn. Grunnlagel for ag mativasjanen til misjan ligger derfor heller ikkepa en eller annen -misjonsrnark-, men i selve evange- Iiet (se hertil agsa Berenrsen, Engelsviken ag Jorgensen 1994: 437ft).
Dette har jeg de siste tre arene fatt anledning til il gjenappleve ag gjenappfriske; jeg har v"'rt sekundert av Kirkens Nodhjelp Iii Mekane Yesus kirken i Etiapia i periaden 1994-97. Et av de sterke perspekti- ver jeg har med meg hjem er, sam mine kalleger afle sa, at ·missian is a joy and not a burden-. Slik m{1 det va:re nar hjertet j misjon er evangeliet. De folgende peilemerker for veien videre for narsk misjan
m~l ses
pa
bakgrul1l1 av disse tre :11' i Etiopia.98 NOI{SI' Tll)SSKHWr I'OH ,\!JSJON 1 1')1),-';
1. Oppleve Sl'lr som kilde og kraft: Idette peilemerke ligger ikke en ukritisk, sentimenl'aliserende holclning til all' som kOll11l1er fra $01'.
Heller ikke skal det tolkes sneven kristelig. I stedet har det med del bredere medmenneskelige perspektiv a gj0re: Det finnes i S0r verdi- er, el' hUl1laniserencle potensial som frigj0ringsteologen Jon SabrinG kaller det, som Nord ikke kan klare seg lHen. Det handler nemlig om verdier som st~h i kontrast til Norcls c10minerende og c1estruklive ver- dier: fellesskap mot incliviclualisme, 110ysomhet mot fratsing, tjeneste- vilje mot egoisme, kreativitet moL en kopisLkuhUl"t osv. (St(llsett
1995:306). Frigj0ringsteologiens p'lstand at det is::er er hos de fattige man finner dette potensial, i de fattiges frigjorende praksis, er kanskje vel bastant, men min egen afrikanske erfaringsbakgrunn bekreft'eral del er riktig retning {I (ete. Det erblant mine fattige, uutdannede, ofte arbeidsl0se venner i Addis Ababa at jeg is::er opplever at disse sterke grunnverdier for medmenneskelighel og livsrespekt Iyser mic!l i el morke "V tr0stesl0shet og haploshet.
J en del sammenhenger i S0r er disse verdier idag p{1 vei til {I fal- me, under press fra den invaderende globalisering, men fremdeles har jeg tro
1'"
at Sors kulturelle, moralske og alldelige styrke kan bli en kilde og kraft for en verden som ellers forf0res og underholdes til d0de av modernitetens sp0kelser. Mine egne etiopiske sludenter har i aile fall b,rt mega
tenke etikk med liver som sentrum - en etikk som konfronterer Norcls militarisl'iske, mal'erialistiske. individllalisliske kul- lur. I mitt egel liver derte blitt en bag"sje "Verfaringer, bilder og sler- ke f01elser som lever i daglig kamp med ords verdensbilde.Erbringer 'IV etiopisk omsorg og forbonn under egen sykdom, gjesl- frihel og m,'ltidsfellesskap fylt med glede og I"tter mitt i elendighe- ten, trofastheL og vennskap som ikke nagret bart vecl neste korsvei. et h'ip mol h'lp etter borgerkrig og brodermord. Nettopp vi som har jobbet i misjon hal' noe svxrt viktig {t formiclle viclere her - ikke bare som misjonsromantikk eller solst,<",lefortellinger am tredje verden, men sam clype forvandlende impulser og perspektiver som i sin tUI"
kan d"nlle b"sis for en meningsfylt kritikk "V Nords kultur og bli kil- de og kraft for " gjenfinne medmenlleskeligheren i Nord.
2. Partnerskap: Derte peilemerke vokser b'lde ut av respekl for Sor og ul av en bibelsk misjonsforst{lelse. Vi hal' lenge visst at vi b{lcie his- torisk og missiologisk befant oss i partnerskapers epoke, men ofte hal' c1et snarere resliltert i frustrasjoner omkring en enclret misjonxr- rolle og i 'mdelige drakamper om makt og penger, enn i kr"ft til misjon og til veien videre. La meg brllke min egen kontekst sam eksempel, Mek"ne Yesus kirken i Etiopia (The Ethiopian Evangelical
NOHSK TJI)SSKHIFT FOH L\IIS)ON 2/1991' 99
Church Mekane Yesus - EECMY). I et stort strategidokument fra 1996 (Visiolls cmel Challenges ofthe EECil1Y) understrekes det fortsatte behov for misjoncerer, men i et p<lrtnerskaps perspektiv: ~\V'e want to develop and call for a more transparent relationship with our part- ners and especially within the Committee of Mutual Christian Responsibility (CMCR). At the same time we encourage and challenge our partners to re-affirm their solidarity with the Church by engaging themselves in tackling the challenges facing the Church.» (CMCR er det ,irlige forum hvor kirken m0tes med aile partnere fra Norc!). Det brukes her ord og uttrykk sam er typiske for tankegangen i S0r innen ulike kirker og sam mil forstiles i et partnerskapsperspektiv.
a) S0r 0nsker »transparency» og »mutuality» - ,ipenhet og gjensidig- het. Idealet er storfamilien eller den bibelske legem-Iemmer meta fo- ren. En slik ilpenhet har det tatt lang tid for misjonen fra Nord ,i kere i praksis. Inntil for to-tre ilr siden hancllet feks. de ilrlige CMCR m0ter i Etiopia utelukkende am Etiopia og Mekane Yesus kirkens gleder og sorger. Inntil etiopiske kirkeledere bad lederne fra Nord fortelle am sine problemer og sin kontekst for misjon og diakoni. Resultatet ble bl.a. to arlige b0nneuker innen Mekane Yesus kirken for ..misjonslan- c!ene» - Ianc!ene i Narc! hvor misjonen kommer fra.
b) S0r 0nsker kontakt med hele kirken i Nord, ikke bare g,i-struk- turene (misjonsselskapene), men OgS{l kOIll-strukturene - Illenigheter, kirkeledere, ungdomsgrupper. Fortsatt har jeg inntlykk av at en slik toveis trafikk er litt vanskelig il fil til for misjonsselskaper sam opprin- nelig ble designet mer for enveis trafikk.
c) S0r 0nsker fortsatt misjon<erer og er villig til mange steder il gj0- re beclre bruk av misjonacrer. Samtidig sier f.eks. Mekane Yesus kir- ken: "At the same time we challenge our partners to select personnel who are capable of training local counter-parts anc! who are able to implement the vision of the Church as full members ,md not as guests" (EECMY 1996: 13-14). Denne dobbelte utfordring er viktig p;1 veien vic!ere: Det trenges iscer misjon:rrer sam kan utruste <Inc!re til tjeneste, med alt hva det innebacrer av nildegaver og ekspertise. Og det trenges misjonacrer sam har lacrt ;1 tenke kirke og ikke bare lIlision. Mange steder opplever jeg fortsatt at ikke minst norske misjo- nacrer og bistandsarbeidere (f.eks. i Kirkens N0dhjelps regj) i denne sammenhengen sitter p:l gjerc!et; c!e mangler en IdaI' kirkeforstaelse, de harmed seg i bagasjen sterke paternalistiske holdninger, de har
!cert av Gro at norc!l1lenn og norske metoc!er tross alt er best.
Skal vi komme videre m;1 vi jobbe mye mere bevisst og konkret mec! hva partnerskap innebcerer:
100 NOHSK TIDSSI\HWI' I'OK"lI~IONl 1')?H
Pannerskap handler om forholdet mellom to eller lIere kirker som deler en gjensidig forpliktelse i forhold til Idles urfordringer, hvor del er gjensidig avhengighet av aile ressurser, bade andeli- ge, materielle og menneskelige, hvor aile ressurser till10rer kir- ken som helhet og Iwor der er gjensidig ,;penher mellom partner- ne (Sreen 1997:14; min oversettelse).
Dette handler om holdninger, vennsbp og fellesskap, men del handler i dag isxr om sl01Te apenhet omkring beslutningsprosesser i relasjon Iii penger og makl: Pa veien videre m,; det skapes fora hvor vi som partnere i fellesskap dr0fter budsjetr, planer og beslulninger.
Norsk misjon og n0dhjelp kan ikke lenger sitte pa maktens tinder i Norge og gj0re vedtak som siden form idles via brev og fax til ydmy- ke l11onakere.
3.Samarbeidsmodeller: Kravet til samarbeid pa veien videre er en bibelsk og praktisk n0dvendighel. Innen norsk misjon h"r Lausanne- tenkning spilt en sentral rolle. Da kan vi med fordel Iylte til M"nila- manifestel fra 1989hvor det sies sterkt: -Vi fastholder det parrengende behov for at kirker, misjonsselskaper og andre krisLne organisclsjoner samarbeider med henblikk pel evangelisering og sosial innsats, icier de avviser konkurranse og unngar dobbelkj0ring- (Lausannebeveg- elsen 1989:3). Hvis evangeliseringsoppdraget skal fullf0res ma det scllllarbeides bade ute og hjemme: .Vi bekjenner V~lr del av ansvaret for splittelsen i Kristi legeme.. Vi er overbevist om "t den rene vei mot et mermere samarbeicl g,1r gjennom en a::rlig og lalmodig dialog pa Skriftens grunn, med "lie som deler yare anliggender. Til dette vier vi oss med glede- (Lausannebevegelsen 1989:13).
Dette har norsk misjon skrevet under p,i. Hvor er da gleden Iii samarbeid man har forpliktet seg pa' Jeg synes jeg ser vel sa mye mistenksomhet og rivalisering; jeg merker maktkamp og un0dig dog- matisering av lIvesentlige sp0rsmal. Rivalisering og maktkamp innen evangeiikaie kretser i utlander og Norge er nettopp for tiden med IX;
a
leggepa
sonesengen Lausanne-samarbeidsmodellen. FinneI' vi her en vesentlig ~"lrsClk tilat norske misjonsorg,misClsjoner sliter tungt i dis- se {Irene?leg noterer at vi er flinke til a finne pa andre arsaker - ticls- anden, manglende misjonsengasjement blant nye genen:lsjoner, kirke- strukturen h"r latt over fra beclehusstrukturen, osv. Men sku lie ikke nettopp slike arsaker ha stimulert nye samarbeiclsmodeller for lenge siden - og ikke f0rst den c1agen pengene tvinger oss' Er hovedmotivet innen norsk misjon ekonomi og penger framror bibelske grunnverdi- er - -for at verden ma tro..?NOllSI' TII)S."iI\IW·TFO~1\IIS.J0N1 If)'ft; 101
En intensjonsavrale om samarbeid mellom Det Norske Indre- misjonsselsbp og Den norske Sanralmisjon b0r derfor feires som et viktig skritt pa veien videre. Men slike samarbeidsmodeller ma ogs'l pcl nye mater ta inn i seg et sterkere ekllmenisk perspektiv. La meg minne om 'otto Thelles kloke ord: -Misjonens eget arbeid ma v"'re 0kumenisk orieillert og rette seg mot hele del kirkelige fellesskap, samtielig som den er ,ipen for ,1 kanalisere sitt arbeid gjennorn kirkeli- ge institllsjoner og enkellmennesker som arbeider etter prinsipper misjonen kan identifisere seg med og med prosjekter som naturlig faller innen rammen for misjonens engasjement. (Theile 1998:48-49).
La meg i forlengelsen av dette v,ige min evangelikale hals: .leg tror det er pa tide al norsk misjon igjen tar opp sitt forhold til KV's misjonsavdeling, som vi siden New Delhi 1961 har holtlt oss utenfor.
4. Samarbeid om nye misjonsmodeUer: I tillegg til samarbeidsmo- deller trenger vi p,i veien videre nye lllisjonslllodeller. leg tenker pa den frodige og ofte uryddige jungel jeg m0ter rundt om i verden, av teamvirksomhel, ett-{lringer, medieliltak, kampanjevirksomhet, tell- makeraktivitel, osv. joviSSl finnes del i denne jllngel rnye llforstand og overlapping, men det finnes ogsa fotspor av en ungdomsvekkelse for lllisjon og rettferdighet. La oss derfor vage a lenke og pr0ve nytt.
I-Ivorfor er vi her lilt trege innen norsk lllisjon' Se bare pa hvor uvillig og sene vi har v"'rt til a utvikle teltmaker-modeller. I denne forbin- delse er del imidlertid is",r to modeller som b0r Iigge oss p,i sinne:
a) En rekke av yare parrnere i5er har de siSle arene for alvor 0PP- daget behovet for'It en kirke har to slrukturer: ell kOIlI-sll'llkl"rslik vi bl.a. finner den i vanlige menighets- og sognestrllkturerl og ell gei- sll'llkl"rslik vi finner den i feks. misjonsselskaper, indremisjonsbeve- gelser og evangeliseringsorganisasjoner. Ikke minst kirkevekstteorien har hjulpet oss
'I
gjenoppdage behovet for b'lde "sodality. og .modali- ty-. I Mekane Yesus kirkens strategidokument kommer dette klart til uttlykk; en hovedsak for kirken p{l veien viclere er i lepet av de n::er- meste arene .[0 have considered the possibility of establishing an indigeneous missionary organization wilhin the Church ::mel, if requi- red, have developed plans for such an organization- (EECMY 1996:15). Anliggendet for norsk misjon pa veien videre er a v"'re aktiv med pa a hjelpe yare partnere i S0r med a etablere relevante ga- strukturer. isxr for pii den maten ::1 kunne g::i til umldele folkegrupper.I den samrnenheng kunne norsk misjon gjerne ga i Ixre hos Den nor- ske 5antalmisjon sam nettopp h<:lr prioritert dette i land som India og Ba ngl:lClesh.
b) .leg tror vi s~lrt trenger pcl veien videre {l va:re med pc\ ,l tenke
102 NOllSK TII)SSKIlIFT FOil .\IIS,IUNl 199H
alternative strukturer for yare partneres og V{lIt eget utviklingsenga- sjement. Delle problemfelt kan med fordel gj0res til gjenstand for grundige studieI'. Kon fortalt, jeg er redd for at de store -Development Departments- innen partnerkirker blir til pengetrakter inn i kirkenes liv. Her liggerm~lmmons fristelser
pa
luI". Her Iigger en star fare forat bistandsmidlene sial' i hjel menighetenes diakoni. Og bistandsmidlene kOl11l1ler i stor urstrekning rr~l Nords misjonselskaper og diakon::llehje1peorg~lI1isasjoner. Min c1r0Jller at vi som partnere kunne sette oss ned og lage nye modeller for humanit",n bistands- og katastrofear- beiel, f.eks. i form elV selvslenclige organisasjoner utenfor kirkens sLruklur - altsa lokale -Kirkens N0dhjelp.organisasjoner am man vii, med et kirkelig/0kumenisk eierskap og oppdrag og med sterk vekt p{' kampen for rettferdighet.
5.Inspirasjonog fornyelse:
A
se pa 501' som kilde og k1>,fL handler ogs::l am val" hjemlige lengsel elter inspirasjon og fornyelse. Her er, tror jeg, v:irt st0rste behov i Nord - at Ordet mane vende tilbake. Det er iblant oss en dyp lengsel eller liv i etterf01gelse og tjeneste. Et c1ansk misjonselskap, Sudanmissionen, tok for noen ar siden konse- kvensen av c1ette og utviclet sin form"ilsparagraf med f01gende:5udanmissionen ser del endvidere sam sit formal at frugtbarg0re viden og erfaring fra missionsarbejdet i Afrika i kirke,1S rv",r- kulturelle arbejde i Danmark og i der hele taget at formidle inspi- ration fm de afrikanske kirker til kirken herhjemme (Mogensen 1998: 10-11)
ar jeg fonalte mine eliopiske stud enter om den ,indelige situasjo- nen i Sk~ltlclinavia og om i hvilken grad vi som kristne er fangel inn av vestlig kultur og verdensbilde, spurte de meg jevnlig om norske misjonsselskaper var fornyelsesbevegelser i hjemlig sammenheng og am vi hjemme fortalte om kirkens liv i 501'. Dette er i dag et grunn- leggende sp0rsmal for norsk misjon i bred forstand og for norske misjon::erer: Hva hal' vi l::ert i 50r til inspirasjon og fornyelse hjemme?
Nilr jeg i dag blir bedt om a Iale i kirke- og misjonsammenheng, mer- kel' jeg at delle sp0rsmaler sryrer mine tanker. Det betyr al jeg mil for- lelle om noe av del jeg hal' I",rl fra mine eliopiske venner:
• B0nn prioriteres, ikke minst inn i et ft"nclskamp-perspektiv.
- En grunnleggende tillit til Guds Ord: Ordet fOlvandler, Gud hand- Ier i historien, man lever i del bibelske verdensbilde.
• En kristussentrert omvendelsesforkynnelse basert pa bade kamp- og offermotivet(lJoh 3,5-8) som tiltrekker nye og f0rer dem inn i Iyset.
"OI~SKTlDSSKHWT /'01< j\IIS)Oi'\1 1991" 103
• En sterk evangeliseringsvisjon blant llngdom og blant legFolk som resulterer i evangelisering i hverdagen, lit fra hjcmmet, gjennam teamarbeid .
• En ~lpenhet for J-1elliganden innen en bred k(lrismatisk farst{lelse hvor amvendelse, gjenf0delse, avergivelse og krafllltrllstning veves sammen og hvor andsFornyelse glr seg llttrykk Ixide I evangeliserlng og I dlakonl (se ogsi, Nordlander ]997:189 ff; Nordlander og jeg har jobbet p{l samme sted og i samme kantekst i tre {II}
Kan norsk misjon og n0dhjelp P~l veien videre v~re en bra far en fornyelse og spiritllalilel fra S0r til Nord'
6.Tidtil Studier: Vi 'mi pa velen vldere la oss den n0dvendige lid Iii stlldier. Med vilje legger jeg veklen pa ·il ta lid· Foreli jeg har en ITO pa at de 0kanamiske reSSllrser vii v~re far handen i c1ag for relevante prosjekler (Den Nordiske Krlslne Bllddhistmisjon vii sikkert se det som en viktig appgave {I gi strategisk st0lte p::l veien videre, ags~l til spen- nencle sluclieprasjekler). Tre amdcler b0r etter min mening inklucleres:
a) Farmlilere erfaringer: Flere~IV ass sam hal' jabbet innen partner- strukturer i S0r burde lItforcires til ~l samle ag systematiserev~II'e erfa- ringer, gjerne i samarbeicl med clem vi har arbeiclet sammen med, slik at c1isse erfaringer kunne nyttiggj0res i andre sammenhenger i b{lcle Sor og lord. Et personlig eksempel: De slste Ire i,rene har jeg arbel- del med bygge opp en ny institllsjon og modell For lederoppl::ering I Etiopia. Men arbeidssilllasjonen hjemme gir meg ikke tid til a samle mine erfaringer.
b) EI selvransakende perspektlv: Jan-Martin Berentsen etterlyser I sitt bidrag til prosessen omkrlng Misjonsforsti,else pi' norsk et sterke- re fakus p{1 det selvrans,lkende perspektiv:
Kanskje sklllle en mer gjennomgripende reOeksjon over del selv- ransakende perspektivet bli vi'rt bieh"'g Iii en dypere misjonsFor- stilelse' Det hadde v::ert verdiFlll1t nar en i neste sekel skal for- lenge de leologihistoriske Iinjer gjennom det 20. arhllndre (Ber- enlsen 1998: 38-39).
Sam l3erentsen viser har c1ette perspektivet ofte g,1tt h{lI1d i h{llld med onsket om fornyelse i Nord. Selvransakelsen i slike swdier b0r gjerne se pit b,ide v"re hjemlige Forhold og v"re norske misjonsaktlvl- teter, mec! lyclelig vekt p:l ,l FInne veien vic!ere.
c) Problem feller: Une!elveis vldere vii del v::ere til hjelp i' sette fokllS pi, Felter som voider problemer, som Leks. forholdet mellom mlsjon og lltviklingshjelp eller Forholdel mellom hjemlige misjons- strllkturer ag partnerskap med Sal".
104 r\OI<SI\ TIDS....KRIFTI'onMISJON1 I')')H
Litteratur:
EECMY:
Stalsett, Studa Sleen, 0rnulf
Theile, NOlto R.:
Berentsen, Jan-Martin: -Noen teologihistoriske perspektiver., NO/sk tidsskriJi/or lIliSjOIl 1/52
Berentsen, Jan-Martin, Tarmac! Engelsviken & Knucl J0rgensen:
Missiologii dag,Universitetsforlaget, Oslo 1994 Visions alld Challellges a/theEECMI~
EECMY, Addis Ababa 1996
Lausanne bevegelsen: Hele kirkell med bele euallgeliellil !Jete verden lHaJlila-l11alli/eslel
Egede Institllttet og Den Norske Lallsanne-komite S:ertlykk av Norsk ticlsskrift for misjon 4/1989
·Partnerskab i mission-, SudclIlbladet, 1/1998
Viickelse DebviixluiirkiEliopiel1, EFS-forlaget, Stockholm 1996
PartnershIp Cllid Poweri'li.CoojJeralioJI.
betweell Churches illthe South alld the North Bistancl i Misjon, Oslo 1997
-Kan clet komme noe goclt fra S0r' Om lI{forclringene fra den fattige verden., s. 297-316 i Svein Aage Christoffersen og Trygve Wyller (recl.). Am og ut/ordrillg.
lltfelllleske ogslllJ?/itJl1liden krisllle11loral- lradi'joll. Universitetsforlaget, Oslo 1995 -Er norsk misjonsforst'leise i lakl med
virkeligheten" NOlsk tidsskrifl for lIliSjOIll/1998 Mogensen, Mogens:
Norcllander, Agne:
En ny misjonsforstie1se?
BILLY TARANGER
1.Mjssio Dei - noen aspekler
1.1 Ell illdiuidualistisk be/alillg
Misjonsbefalingens oppdrag er gitt til aile kristne - til Jesu disipler som enkeltpersoner og kirken som kollekliv. En snever kollektiv tolk- ning kan lenleele tilen misforstaelseog fraskrivelse av ansvar. Vi kan skjllie oss i mengden, og la det bli misjonsorganisasjonen som skalla ansvaret far misjan. Misjon blir deres ansvar sam hal' spesielle gavel'
