!\"ORSI\ TIOSSl\RIFl" FOR Ml5JON 2-3 1996
Misjonsperspektiver fra S0r*
PERI RASOLONDRAIBE
167
·Unnskyld, er ikke du den nye direkt0ren for Avdelingen for Misjon og Utvikling '.' Samtalen begynner orre slik. I-Ivis milt svar er bekref- tende - og jeg kan ikke godt svare nei eller kanskje - da hagler det ned sp0rsmal nmdt meg: ·Si meg, hva skjedde med evangelisering, god gammeldags evangelisering' Er du mer opptatt av utviklingsar- beid og lar misjonsselskap ta seg av kirkens renmessige kali'- En annen ville sp0rre: "Hva forst,h du med misjon, og hvorfor er utvik- ling relatert til misjon
pa
denne maren? Hva prioriterer din avdeling?Er clu ikke mer opptau av {l 11<1 ut mecl evange1iet og bruker ulvik- Iingsriltakene til " gj0re kirkene mer troverdige'. Enda en tredje ville sp0rre: ·Bvordan ser du sammenhengen mellom religi0s dialog og misjon? Utfyller de hverandre eller er de konkurrenrer? Hva er kir- kens misjon?
Jeg ble spurt om ,\ skrive en artikkel om misjonsanliggender eller misjonsteologi fra et s0rlig perspektiv. Siden feltet er sa Stort og jeg ble gitt frihet til {l velge mitt eget tema, valgle jeg
a
besvare noen av de ovennevnte sp0rsmal, som jeg vanligvis ikke har tid til a besvare fullt ut i 10pet av en tilfeldig samtale. I-Iensikten med denne presenra- sjonen er derfor a dr0fte Sp0rSI11<\!et: 1-lvCl er kirkells lIIisjOIPJeg vii ikke dr0fre mandat og filosofien bak den nav",rende struktur i Department of Mission and Development i Det Lutherske Verdens- forbund (LWF/DMD), det far v",re til en annen gang.Siden LWF/DMD samarbeider sa n"'rt med kirken og gjennom den med hele samfunnet, er det sv::.ert relevant {t se
pa
hva kirkene gj0r eller burde ha gjon, og hvordan de begrunner det de gj0r. Perspekti-• Oversettelse ved Kristin L~lUgerllcl
168
NORSK llDSSKRln FORl\1ISJO~2-j \996vet vii v~re fra kirkene i50!", med Afrika sarn inngangsporl - sxrlig de Ilitherske kirkene, med st0rst vekt pa erfaringene fra de madagas- siske kirkene. Underveis i dr0ftingen skal vi, i lillegg til a h0re mitt svar pa sp0rsmalet, oppdagetoviktige trekk ved kontekstllell missio- logisk refleksjon. Det ene har a gj0re med teologisk metode, det andre mecl misjonsteologiens dialektiskenalur.
KontekstueU missiologi
Hvor skal en sa begynne? Vi ma gj0re to ling: forklare hva vi mener med kontekslllell missiologisk refleksjon, og kort dr0fte hva som menes med s0rlig perspektiv. Dette vii forhapentligvis bidra til a plassere hvor jeg kommer fra og gi farge og mening til del jeg 0nsker a oppna.
F0rst vii jeg si at det er min faste overbevisning at leologi alltid er kontekstuell, ellers kan den ikke v<ere .menneskelig. tale om Gud.
Aile typer av menneskelig tale vokser ut av en besteml kontekst, med dens begrensninger og svakheter, men ogsa med dens mulighe- ter og 10fter. Det faktum at noen mennesker ikke erkjenner dette, gj0r ikke teologien mindre kontekstuell. Dr0fting av misjon, forstatt som kirk ens deltagelse i Guds misjon i verden, er kontekstuell pa en dynamisk dialektisk dobbeltsidig mate. Pa den ene siden er det b,ide en dr0fting av kallet til a f01ge Kristus og en kritisk refleksjon over hvordan del ;\ f01ge kallet har blitt forordnel innen kirkens liv.
ra
den annen side er det en dialogisk gjensidig pavirkning mellom den f0rste dr0ftingen og den kritiske refleksjon. Denne gjensidige dialo- giske p,ivirkning er n0dvendig for at dr0ftingen av misjon skal kunne s3mmenfalle med Gucls folks virkelige livserfaring, og for
a
unngaa
bare bli .teologiske. retningslinjer.
Analytisk og syntetisk forstaelse
Dernest 0nsker jeg a kort forklare hvordan vi i Afrika oppnar kunn- skap, og saledes taler om det vi sier vi vet. Dette er viktig fordi dette er den epistemologiske tiln<erming som blir brukt av kirkene i deres teologiske refleksjon. Det var politiker-filosofen Leopold Cedar Seng- hor fra Senegal som midt pa 50-tallet treffende formulerte dette synet i boken Negritllde. En fra Vesten bruker en analytisk tiln<enning, skriver han, narhun/han 01lsker
a
fa kunnskap am noe. Hun/han er interessert i de forskjellige delene som utgj0r et objekt. Derfor ma objektet laS fra hverandre og studeres bit for bit. Men underveis i denne prosessen har den som unders0ker saken 0delagt sitt objekl for kunnskap. Hun/han vii kanskje fa kunnskap om de forskjellige delene av objektet, men ikke fa kunnskap om objektets fulle og hele virkelighet.r-:OKSIi: TIIJSSIi:Rln FOR .\IlSjON 2-3 1996 169
Afrikaneren pa sin side bruker en sYl1letisk tiln~rming. Hun/han Jar objektet fortseue
a
v::ere det det er mens hun/han pr0ver a forene seg med objektet: berore del, stryke det, lukle p, det, smake pa det, h0re p,i del. Hun/han gj0r delle for a kunne gripe hele dels virkelig- heL. Blant afrikanere blir gamle mennesker respektert som vise fordi de hal' hall tid og taImodighet til a ta del i sa mange av Iivets forhold.De kan si med star grad av tilforlatelighet: -vi vel".
I dag vel vi at en slik tiln""rming ikke er forbeholdt afrikanske vis- menno Tidlig pa syllilallel ""kte Gustavo GUlierrez arbeid sIal' opp- standelse innen de etablerte teologiske kretser verden rundt, og f0clte en hel generasjon av frigj0ringsteologier. Hans redefinisjon av leologi sam kritisk relleksjon over praksis, Iwor han plassereI' leologi innenfor Iroslivets komeksl og ikke eller horingen ;1\' den bibelske lekst, pekeI' mot Senghors synletiske tiln""rming Iii erkjennelse. Ogsa i vesten har det va:rl sterk kritikk mot og underkjennelse av det sam blir kalt -kartesiansk beseuelse om visshet•. Blant annet talte den tyske filosofen Gadamer am a forene -horisont- og dele erfaring og tolkning med objektet for kunnskap. Kunnskapsprosessen ford reI' ikke og tillater ikke al objektel "fryset0lTeS" for !I analyseres. Derimot beveger den sam s0ker kunnskap seg innenfor objektets horisol1l og blir s!tledes Foranclret, eller kanskje heller berikel av m0tel.
For a rekapilulere, kan vi si at refleksjon over kirkens misjon vok- ser ut av clen konleksl hvor misjon ut0ves, og ma v::ere en kritisk belraktning over misjonens praksis, av kirkene sam er engasjert i den. For ;:"1 kunne tale am misjon blant Afrikas kirker, m,\ man ga til grasrol3 og Iylte til cleres hislorier. Derfor vii jeg prove i:\ gj0re dene ved hjelp av "fonellingsleologi- og Folger Senghors epistemologiske fremgangsm, te.
Teologi somfortelling
.leg hal' i tyve {lr v,lI1dret og arbeiclet sammen med -hyrclene.~ i de maclagassiske kirkene. Vi snakker om kirkens misjon hele liden. Hyr- dene er allticl opptall av om cle gj0r clel Gucl vii cle skal gjore eller ikke. l\len hvordan vet man hva som er kirkens misjon? De kOl1lmer alltid med det samme svaret: -Kirkens misjon er IXHe kjent for clem som Folger Jesu kall: Foig meg- (~Iall 9,9: 19.21: Joh 21.22). Graclvis Ia:rte jeg av deue trosfellesskapet. iclet jeg lot min horisont sammen- falle mecl deres. al leologi finner sled i -Kristlls-ellerFolgelsen. og ikke noe annel stecl' Faklisk hal' jeg i min syslemaliske teologi brllkt -Kristlls-ellerfolgelsen- som b""rebjelke i min teologiske konslruksjon.
N(\r m:lI1 slutter seg til kallet am <I falge Kristlls. bcgynner man {I l::ere a kjenne guddommelig tlpenbaring: apenbaring am Ham sam
170 :,\OIl.SK T[[)SSKHHT 1'01{ .\lIS.l0"! 1-.'119%
kallerl ~ipenbaring am selvet og c1ets verden, ~lpenbaringam selve etterf01ge1sen (hvorclan, hvor og 11:0'11'), {lpenbaring am meclvanclrerne og cleres verdener.
Hyrdene heveler at for
a
forsta hva misjon erlma
man ta del i denveel ~l «vandre yclmykt» mecl Ham sam misjonen tilh0rer. ]\lIen h\'or- dan folger en Kristus'
A
folge Kristus er a vandre med ham pil 5011- /lellS Vei. Sonnens Vei er ikke et hemmelig religiOst mysteriul11. Det er heller ikke en hvilken som heist vei vi ville velge ,i folge fOrlmils- lost eller tilfeldig. Del er den Veien Guds sonn gikk for a komme til ,.Jandel langt borte" pa leting etter den bortkomne bror (Luk 15,11- 32). Apostlene, urkirken, skyen av virner sam omgir OSS, kirkefe- c1rene gjennoIll tidene, aile vanclret de p~i Sonnens Vei 11Cll'de hone Kristi kall: "Foig meg"_ Det er velclig vil·.;.tiga
merke seg at urkirken ifolge Aposlelgjerningene omtalte det ,i folge Jesus som Neien" (Apg 9,2; 19,9; 19,23; 24,22)De madagassiske hyrclenes erfaring gjorde at de talte om Sonnens Vei som en tredelt vei: IJlkanwsjonsueieJl, J(orsueien og OjJjJstalldef- sesveien. Det er bare en Vei, men den hal' tre dimensjoner som er nettet inn i hverandre. !vlan kan shl inn pa Veien fra hvilken som heist av dimensjonene avhengig av hvordan eller n{lr kallet til etter- folgelse blir hort, men er man forst kommet inn pa Veien, vii aile de tre dimensjonene spille inn.
Inkarnasjonsveien
"Og Ordel ble ki0d og 10k bolig i blalll oss .."(foh 1,14).
Bymisjonsteamet kOIll presis klokka tre p;'1 ettermiddagen. Vi skulle gi nanverd til en blind kvinne, en husokkupant sam vi h,ldde ,lllsvar for. Vi gikk inn i huset. den gamle kvinnen 1,1 sammenkropet p,'1 det stovete gulvel, for det val' ingen mobler, ikke engang en str{llll<ltle pa gulvel. «}-Ivol' skal jeg sette nattverclselementene?" spurte jeg meg selv. "Gode GlId, hvordan kllnne jeg ta deg med til et sted sam delle? Bvor faltige kan dine folk bli?" De forkbne meg at bymisjons- tea met periodevis brakte mat og andre ting til den stakkars kvinnen, men hver gang ble det stplet fra henne. Da vi begynte ~l feire nalt- verden, gr;'ll den blinde kvinnen stille, aile sam val' tilstede gr;'lt med henne. HUll gdt <lV glecle. Vi grM i sorg, vi val' syke langt inn i hjer- tel. Fra dypet~IV min sjel kunne jeg hare Herren hviske: "Du tok ikke meg hit, jeg 10k deg hit!,. Jvlin forste innskylelse 0111 a clra meg hall fra stedet og omr'·lclet hie drastisk enclrer. H:ln rok meg hit!
N,h evangeliet taler Olll inkarnasjon sam Sonnens Vei, viser del
KOR,"K TIDSSKRln rOR;'lISJO~l·j 1996 171
tyelelig S0nnenS ugjenkallelige valg om ,i vacre meel og for e1e utst011e og de marginaliserte og for samfunnets ofre. Nar evangeliet taler om inkarnasjon, e1reier e1et seg hverken om e1et filosofiske c/IIlbropos (menneske) eller en teologisk inkarnasjon (et teologisk logos som ikles kj011 og blod). Det er derimot kj0d/kj011 som i forsl,ltte kropper, tOrlurert kj0tt, utnytlere og bedrarte menn, kvinner og bmn . .leg tror del kan risre grunnen uncler Val' egen ramme religi0sirer og den .eta- blerte- teologi den resultereri1J1("tr vi innser aL det er gjennom denne S0nnens Vei at Guel har valgt a se og f01e verden. S,i h0yt har Gud elsket verden at han betrakter den na:nnere gjennom 0ynene til en falLig tommermanns sonn!
Det er ingen tvil om urgangspunkt og retning for Guds misjon i verden. Veien begynte i en overfyllt stall, gikk gjennom lIyktninge- lei reI videre til omplassering i -t0ffe· omgivelser, til forsvar for mis- brukte kvinner og barn (bade i religion og samfunn), til bevisstgj0- ring om skjebnen til arbeidsl0se og kastel0se, til omsorg for e1e syke og utarmeLe. Delle er et valg Gud ikke angrer pa. Pa den samme Veien fortseller Gud " lede Kristi kirke.
Nar Kristi kirke Iyeler kallet om " frolge p' denne Veien, m,i den v;ere IdaI' over forskjellen mellom Inkarm,sjonsveien og kj0dets/kj0t- lets vei. I cia gens ny-Iiberalisriske 0konomi , hvor alt blir m~l1l elter markedsverdi1 hal' kj0lt bUtt en god handelsvare som inntar en fram- treelende plass blal1l verelifulle ressurser for ubegrenset velstand. I til- legg til prostitusjon og pornografi kommer ikke bare kjeeler av nye na:ringer sam mOLedesign, kosmerikkinduslri1 rekJame og underhold- ning, men ogs<i forskjellige opplegg for a utn)'lle menneskelig arbeiel (s",rlig av ""inner og barn), medvirke til overbefolkning (for a ode- legge faltige lands okonomi) og skape subkulturelle grupper av
lIrinnv~lnere for tliristincilistrien.
I c1e nordatlantiske kirkene er Inkarnasjonsveien blill forstau sam solielaritet eller idel1lifikasjon med de fallige og Iidende. I SOl' kan ikke kirkene riktig snakke om a identifisere seg meel de fallige; de er de fauige og sam gruppe utgj0r de verdens marginaliserte. Vi taler ikke am ..I v:::ere en kirke for de fattige men am tl vxre de f:lltiges kirke, en EHtig kirke. Kirker iSOl'ser c1erfor i inkarnasjonsveien Gucls idel1lifikasjon med deres skjebne, dvs. Guds bekreftelse <IV deres menneskelige verclighet. Derte gil' dem et £:151grunnlag for :oj kjempe for deres menneskeretligheter sam en guclgitt rett. p~'t tross ;)V deres btligclom1ser imicllertid kirkene l1..l c1isse sam er minclre begullsliget enll clem selv1 som Paulus skriver: .Vi er faltige. men gjor mange rike- (2 Kor6.10). I-IV<l er det de gjor' Kirkene iSOl'vandrer blant fol- kel og tar plass \'eel siden a,'elem sam er lrakket pa ved a engasjere
172 :XQRSI\ TIDSSKRIFT FOR MISJ0;\: 2-3 1996
seg iarbeidet med
a
forsvare demoA
forsvare era
snakke foreHefa
f0re ensak for en annen. I mange landi 501", hvor virkelig demokrati bare er kjent som en ide, blir folks grunnleggende relligheter over- sell og brull uavlatelig. Mange vet ikke engang at de har relligheter, og hadde de visst det, ville de ikke kunnet hevde del. Kirkene i S0r har latt sine stemmer h0re oar menneskerctlighetene hal' blitt kren- kct, og de strever med
a
finne veiertila
rette opp denne uretten.Disse kirkene tar sin forsvarsrolle alvorlig. Noen kristne vii boksta- velig tail selle livel pa spill for andre for a endre en urellferdig situa- sjon. Men nar de gj0f dene, ser kirkene at ogsa i deres midte og dem imellom blir fonsall kvinners, barns og minorilclsgruppers reuigheter krenket, og urellferdige situasjoner forblir ul0ste. Derfor trenger de stadig a h0re Guds ords forsikringer om tilgivelse og aksept av mide, som kan rense og helbrede dem ,wdelig slik al de kan bli dyktig- gjon. De Irenger denne dyktiggj0ring, for Veien Iii ·historiens under- side. er fareful!. Mange kirker har skydd den i frykl for a bli revet i stykker og d0 av verdens s;h I1ar de pr0ver
a
helbrecle clem. Menden som viker bort fra denne stien, vii ikke forsta fullt ut I",a det vii si
a
v(ereiGucls misjon.Korsveien
.Dereller SCI .Ieslls Ii/ disip/ene: Den sam vi/ .Ie/ge eller meg, mCi for- nelete seg se/v 015 ICI sill kors opp 015 .Ie/ge meg·(Malt16,24). •015 den sam ikke ICir sill kors opp 015 .Ie/ger eller meg, er meg ikke verdi·
(Mall10,38).
Peter og reslen av gruppen fulgte jesus, men 0nsket ikke a ha noe med korset ,i gj0re. Kan ikke jesus f01ge lnkarnasjonsveien tHen a g,i Korsveien? Del ble lidlig klart for kirkcnc i 50!" at Inkarnasjonsveien Icdcr direklc til Korsveien. Det~1 ta i farsvar, far eksempel, inneb~
rer ikke bare<: tale en annens sak, menags~l a fard0mme syndige ag urellferdige forhold og avsl0re de oncle kreftene bak demo jesu Kristi Karsvei erIr1rst og j;'eJJlst en plvtestvei. Den betyr at en avviser a innga kompromiss mecl det oncle, men heller velge ,i avsl0re det og kjempe imOI clet, selv om del vii fore til forfolgelse og undenrykkelse for en selv (eller kirken). Kirker som har levd uncler cliktatur, kan fanelle am sterke erfaringer fra vandringenp~'t Karsveien. Men agsa i dag vii kirker i sor bli gjenstancl for represalier nar de taler imot kor- rllpsjon I"i hoyt niv, , uclyktighet blant statsmenn, politisk uSlabilitet, struktllrell void, usikkerhet pa Iandsbygcla og void i byene, sosial nedvercligelse. miljo-ocleleggelser, etc. Men kirkene vet at cle ikke kan velge seg borr fra Veien. Verden kan nok selle dagsorden for
;":OKSI\ T1DSSI\RII'T fOR~lISJO;..l2-3 1996
173
Guels misjon, men e1et er Herren som bestemmer retningen.
Kristus kaller sin kirke til a .ga mol stremmen·.
A'"
01010 sitt kors betyr ikke a la imOl uretlferdig behandling og undenrykkelse uten at det er noen mening med del. Det betyr medlidende a akseptere undertrykkelse og prevelser i stedfonredende lidelse. Denne lidelsen forarsakes av at en foneller sannheten og wforelrer uretl og uneler- Irykkende forhold og strukturer. For at livel skal kunne utfoldes i hele sin fylde og for aile, ma demonene som plager og truer livet i samfunnet, bli avsl0rt og e1revet ut. Hvis Kristus ikke hackle -g;;tt imot str0mmen-, ville verden ha e10e1e1 i sin synel.Mange kirker i S0r hal' erkjent at
a
sV0nune mOl denne verdens tidevannsbelge ikke er en ubelydelig oppgave, selv om den alltid ma begynne hjemrne. Oppgaven er enorm. Tidevannel som kirkene ma SV0mme irnOl er en graelig, se!vsentrert, 0dslenele og volelelig livs~form. Klrkene i fattige land blir uavlatelig konfronlen med et urenfer- dig ekonomisk system som avler hjelpeleshel og h,pleshel. Denil kommer problemet med militarismen og den krigskultllr som den ferer til. Vi m,\ heller ikke glemme den radende .misofysiske. (natur- fornektende)' holdningen blant folk og institusjoner som leder dem til
ra
ulnynelse og lIbarmhjertig edeleggelse av miljeel. Kirkene kan ikke engasjere seg i denne saken p,i en symbolsk 'mite. Det er en langsiktig misjon som krever planlegging og koordinering. Derfor har kirkene i S0r Ia::rl {I SV0mme sammen mot stn~)mmen, veda
utvikleekumeniske nenverk og etablere felles aksjoner for endring.
N<lr kirkene gjer dene, ser de ogsa at innenfor kirkestrukturene og kirkelivel fonsetter en streng patriarkalsk, dominerenele mentalitel a beslemme priorileringer og retningslinjer, og del gjenst{lr ;;l lese pro- blemet med manglende apenhet og gjensldig ansvar. Dene er ogs;, en del av Krisli kirkes misjon.
Kirkene er ogsa klar over fristelsen til, gjemme seg eller lope fra korset og bli en del
"V
den best'\ende m"kl. Frykten for korsfestelse og dod er der alhid. Men nar de fonsener, folge Herren. vii de komme Iii e1en samme forsl;;lelse sam apostelen Paulus sam vanelret e1enne veien til enele. Han skrev til kirken i Korint: -For enna mens vi lever, blir vi stadig overgin til deden for Jesu skyld, for at ogsa Jesll liv skal bli synlig ved v,ir dodelige kropp. Slik er doden virksom I055, men li,·et i dere· (2 Kor 4.11-12). Dene kunne ""ulus sl fordi han ogs:"1 visste am den treelie Veien. Liv under Kristi korstegn er el Ii,· i protest, fordommelse og stedfonredende lidelse. Erfaringen gjor e1et nodvendig a si at Kors\·cien kan bli til ren aktivisme eller fore til al mange kristne blir utbrent hvis den ikke er grunnfestet i det treelje aspekt 'ed Veien.
174
Oppstandelsesveien
~Oll.:-'''TIDSSKKIFT 1'011. .\1I5jO;.; 1-3 199<1
-Dere fomeklel Dell Hellige og Reltfeldige og bad011I el fa /(1s!all ell 1II00der. Mell livels bevdillg dreple dere, ball SOIll Gild reisle oppFa de dede; del er vi villle 011I. FOldi vi Iror pel jeSll lIaVII, bar delle
HClUI! giflstyrkeIiI del111e mallllel1 samdereser og kjeHner. Den Ira
vi far gjellllolll delle lIavlI gav belli filII jerligbel igjell, slik dere aile kelll se-(Apg3,14-16).
Kristj disipler var ikke bare vitner om den oppstandne Herre, men ogs< am vandringen pa Oppstandelsesveien. De sa med sine 0yne og visstei sin sjel at livers opphavsmann ikke bare bekjempet c10den men ogsa helbreclet menneskelig sykclom. Sonnens Vei er en haps- vei, el lrassig -h::\p mot h:ip~ hvor troen ikke vakler nftr den 1110ter Illotgang, men m;:\ gi Gud xre, han -sam gj01" de d0de levencle og byr c1et som ikke er, ,i bli til.- (Rom 4,17). Apostelen Paulus I""rer at alterede Abraham vanclret pcl c1enne Veien selv am han bare betrak- tet den p;:l avstancl. Selv am det ikke val' noen fornuftig grunn til hiq), h,ipet Abraham at Gucl kunne !age vei c1er c1et ikke finnes noen veil atGucl kunne skape liv av c10c1e eller av ingenting. Han betraktet sin kropp, den val' S~l godt som cl0c1 da han val' om lag hundre ,\1' gammel, han betraktet Saras ufruktbare Skj(2KI, og vandret Veien som tilh0rer oppstandelsens Gud. Denne troen ble en velsignet arv for de kommencle generasjoner, en tro som ikke vii akseptere menneske- Iige begrensninger innfor den Gucl som er mektig til a gi c1et Gud har lovet.
Det er disse livserfaringene som stadfesLer hapet om Guds trofast- het, som ga Antiokia-menigheten kraft til ,i gi den gocle nyheten om Jesus Kristus til hedningeverdenen. Den gocle nyheten er at ·Gud senc!te ikke sin Sonn til verden for a d0mme verden, men for at ver- den sku lie bli frelst ved ham- (Joh 3,17)' og som Jesus sa: -.leg er kommeL for at dere skal ha liv og overllod- (Joh 10,10). Dette over- flodslivet, utemmet sam arkenen, garamen av Hans And som reiste Jesus Kristus opp fra de dode, bryter ned all som hinch'er og stenger for menneskelig helhet pa c1et andelige, sosiaie. okonomiske, poli- tiske og miljomesige omradet.
P!l Oppstandelsesveien fant ogsa kirkene i sor sin dyktiggjorelse.
De forkynte frigjoring i Jesus Kristus og bile til frihet aile som hackle tilbrakt sine Ii\' i fryktens lenker, med falske hap og tomme lofter, emen del var IXl religionens, kuhurens eller polilikkens omr::lde.
Evangelisering er forst og fremsL en slik fullstendig frigjoring av fol- ket. Frigjoring i KriSlUS ma g~\ inn i og foranclre hele c1eres virkelig-
;':ORSI\ TIDSSI\RltT I'OR ,\11$)0;':!-_\1996 175
het. I sentrllm av forkynnelsen star kirkenes fore!0mmelse av sync! og kalieL Iii bot, ikke bare fordi synd skiller menneskene fra Gud, men ogs,i fordi synd drepte Guds sonn og dreper Guds barn og odelegger Guds skaperverk. Bot begynner med at en personlig griper til Guds lofte om frigjoring og dykriggjorende aksepr (rertferdiggjorelse), og forlsener pa Inkarnasjonsveien ag Korsveien som avsl0ring ag farsa- kelse av del ancle. Vee! siden av den personlige dimensjon amfatter imicllertie! bOlen en sosial - ja, sogar en nasjonal og global - elimen- sjon. Den krever at sosiale og sLrukturelle synder bloLtsrilles, fordom- mes og opphorer, Ixlde globale og lokale. Kirkene vet at deL er deres kall il gjore deLte.
Hap grar ikke bare fram av avsl0rende forkynnelse av de gode nyheter om frigjaring. Del rna nxres av skapende liv sam stadfester Kristi gjerninger gjennom hans kirke. Sammen mee! lemmer p, den voksende kirken kjel1le PeLer og apostlene sLerkL behO\'eL for kon- krere sosiale tiltak som pekte utover seg selv Iii hapels kilde, mlr de ba: -og nil, Herre, hold oye med truslene deres og la dine tjenere for- kynne dirt ord med frimodighet. Rekk ut din hand, sa deL skjer hel- bredelser og regn og under ved din hellige tjener .Iesu navn- (Apg 4,29-30).
Kristi kirke har til aile tider mott utfordringen: .. j-Ivis din Herre lever sam du IxiSt;'11', s,,! la ham ~lpenbare seg ... Naen kirker p,,! far- skjellige steeleI' har avvist lllfardringen forcli den kommer fra van- troen. De henviser Iii at lroens kvalitet bestemmes av det aposloliske ord sam sier at vi ikke vandrer i beskllelse, men i tro. Veien har imidlertid l<:ert assal Herren selv vii at vi skal ,,'!penbare hans nxrv::er for verden. Vi xrer ikke minnene om en dod kllhleder. Vi rilber en levende Herre sam er nxr. Dessuten forlor og sviktet ikke Krisrlls sin kirke. Han Ulrustet sin kirke med m\degaver ril forkynnelse. ljeneste og fellesskap (] Kor 12). Gaver til tjenesle innbefarter helbredelse og mirakler. Blant kirkene i sor inntar helse og helbredelse en sentra) plass i deres prioriteringer. Dette amf"llter helseforebyggende lIldan- nelse, prim::erhelseLjeneste pil landsbygda. klinikker og sykehus.
Samtidig praktiserer menigheter helbredelse ved bonn og handsp~i
leggelse. De ""n ikke anklages for il ha Lall imot Guds nadegaver forgjeves.
Mirakler' Ogs:r der har Kristi kirke gjon og gjor fremdeles. Gjcn- nom heIe koloniliden arbeidet kirker iSOl' forsiktig, men malbevissl for ,I frigjore sitt folk, for politisk selvbesremmelsesrerL. De neste betyclningsrulle personcnc i arrikansk rrigjoringskamp - K",ame Nkrum'lh . .Julius Nyerere, Sam Nijuma, Nelson Manclela, Desmond Tutll. for~l nevne noen fa - hellier sin styrke fra troen innenfor c1eres
176 l\QRSK TIDSSKRWr FOR ,\lISjO.\" 2-.'1 1996
krislne fellesskap; en tro som setter «h!Ip mot h,ip«. Mirakler skjeclclel Kolonimaktene mecl aile c1eres makttopper 1£1 styringen <IV sine ticlli- gere kolonier i hendene pil c1et innfGJCIle leclerskap. Sa begynte en annen kamp: kampen mot fattigclol1l ,sykclom og "bakstreveri". Siden 60-tallet, c1el sakalle ulviklingstiaret, hal' kirkene i SOl' c1eltatt i kam- pen for a bygge 01010 okonomisk selvlillit. Utviklingsteorier kom og gikk, utviklingsforelak skjov sin politikk og sine priorileringer fram og tilbake, men kirkene fortsatte t;ilmoclig a gi tegn p;i h;ip og men- neskeverc! for liveri de Iavesre s3mfunnslagene.
Yecl ;i vanclre lOa Oppstanclelsesveien, hal' kirkene l;crt at c1el ikke er en ucl0c1elighets- eller lIovervinnelighetsvei. Del' er en Oppsranclel- sesvei. Slik er clet forcli den OgS~1 er en Inkarnasjonsvei og en KOl"s- vei. Det hal' v;crt, og vii bli, misvekst og c1ocl, det vii bli vanskelighe- tel', hindringer og tilbakeslag. Men c1et vii bli OfJpstalldelse ' Kristus hal' clet siste order, ikke c10c1en. Derfor vanclrer kirkene yclmykt sam- men mec!livets opphavsmann.
Misjon -
a
virkeliggjore evangelietHva er kirkens misjon ?.leg lror kanskje e1u allerec!e hal' fornemmet svaret mens e1u vanclrer mecl meg p;:l Veien. )\lIen la meg foreshi f(11- gende. Kirkens misjon er,<;j virkeliggjore« (eng. «to event'.) clen gocle nyheten om Jesus Kristus i Gucls folks og Gucls skapnings liv.
A
vir- keliggjore den gode nyheten er en mangefasettert oppgave for Kristi etterf0lgere, som rorer ved aIle livets aspekte!", individllelle som sam- fllnnsmessige, politiske sam okonomiske, religiose sam kuIturelle og milj0messige. Misjon er kir!"ens svar IXI kallet til ,I vandre ydmykt med Gud p{1 Sonnens VeLA
forbinde misjon mecl Sonnens Vei !ljel- per oss til {I forst:1 at misjon Ixicle er en befaling og et privilegiul11.Dc.lpen er v,lr inngang til Veien og c1ermecl til Guds misjon. Nar vi bUr mottatt i Guds rike, blir vi samticlig senclt inn i Guds skaperverk for ::1 bringe !l{'1) og frigj0ring. N::1r vi som Guds barn vandrer Son- nens Vei, er vi alltid orientert mot misjon, dyktiggjort ved Ordet ag ledet(IVAncien.
Notcr:
I. ])ep;Jrllllenl of .\lission and Developmenl i ])el LUlher."ke \'erclcllsforbulld. A\'cle- lingl'n hie t'l;lhlerl ('lIer generalfors;1I111ingen i Curilih;l. lklSili1990.
2. Hyrder er leke leclere i \'ekkelscshc\"cgelsl'n i Dell .\lalbgassisk-Llllherske Kirke. Dc gjennol11g;lr en to;nig oppLcring for de hlir innsall SOtH hyrck'ri kirken. ])('r('s lje- ncSIL' er dykliggjordse (on:-rsellerl'ns ;lI1l1K'rkning: del engelske orclel "L'l11p0\\"l'r- menl·bnogsa Q\"erSelll'S llH.'d ·'is{:lndselling>>) og olllf;lller forkynnL'lsl'. bihelllllder
\·isning. l'\·angelisel"ing. bonn for ."yke. ;lllclsllldri\·l'!Sl'. r;'l(lgi\"11ing og ol11sorg for syke og 1llslOlle i spc-sic-llt., lL'irl'1". For :dle disse :lrheidsoppg:l\"l:'ne mOll;lr de ingen
f\OHS" Tlns.""'UFf FOR~IISJO~!-.i19% 177
godtgjorclsC? Vekkclsesbcl"egeiscll sum oPPslOdi 189-1 klrn~sprcdd scg til :Jndre kir- kcs=lmfullll. som den reformene. den 3nglikanskc og den k:llolske kirke.
3..,\lisof)'sisk., el oppdiklct ord for;\ bctegnc ·forakl for n:lIuren·,
Peri I?etsololldraibe er leder av Avdelingen for Misjon og Utvikling i Det Lutherske Verdensforbund. Han er prest i Den Madagassisk-Lut- herske kirke og hal' ledet dens teologiske seminar. Inntil nylig val' han hovedprest i Ambatovinaky menighet i Madagaskars hovedstad, Alllananarivo. Han har M.A. og doktorgrad fra USA og hal' undervist 4 ar i systematisk teologi og etikk ved Luther Seminar)', S1. Paul, Min- nesota.
Mission Perspectives from the South
The author, who is Director of the Departrnent of JVlission and Deve- lopmelll in the Lutheran \'(/orld Federation raises the basic question:
What is the mission of the church' Emphasizing the need of a con- textual and synthetic approach, he deals with the issue from the Malagasy context. Based on the experiences of the so-called Shep- herds, he describes mission as "walking humbly. on 77Je Wet)' of {be
5011.This Way is further described as the "Way of Incarnation", which means to be the church of the poor; as the "Way of the Cross", being primarily a way of protest; and as the «\'{Iay of Resurrection"l which means a stubborn "hope against hope.. because Christ', and not death, has the last word.
