Biologisk mangfold i Luster kommune
Miljøfaglig Utredning, rapport 2002: 20
Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2002: 20
Utførende institusjon:
Miljøfaglig Utredning AS
Kontaktperson:
Bjørn Harald Larsen
ISBN-nummer:
82-92227-29-6
Finansiert av:
Luster kommune
Kontaktperson:
Oddmund Klakegg
Dato:
Desember 2002
Referanse:
Larsen, B. H. 2002. Biologisk mangfold i Luster kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2002-20: 1-39 + vedlegg.
Referat:
Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet informasjon fra Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter.
4 emneord:
Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Kartlegging
__________________________________________________________________________________________________
Biologisk mangfold i Luster kommune – 3 – Miljøfaglig Utredning 2002
Forord
Miljøfaglig Utredning AS har samlet informasjon om det biologiske mangfoldet i Luster. I alt syv kommuner i Indre Sogn vedtok å samarbeide om kartleggingsarbeidet (Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal og Årdal), og de fikk statlige midler til dette i 2001. Kommunene ga Aurland Naturverkstad i oppdrag å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene, og de knyttet til seg Miljøfaglig Utredning som
samarbeidspartner i prosjektet. Firmaene fordelte arbeidet i kommunene seg i mellom, og Luster ble Miljøfaglig Utrednings ansvar. Arbeidet med
kartleggingen i alle disse kommunene har vært koordinert gjennom Aurland Naturverkstad.
Mange personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og disse er nevnt i kapittel 8.4 – muntlige kilder.
Hovedansvarlig for oppdragsgiver har vært naturforvalter Oddmund Klakegg, som takkes for god hjelp, bl.a. med kart. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens
miljøvernavdeling.
Raufoss, 30. desember 2002
Bjørn Harald Larsen
Innhold
Forord ...3
Innhold ...4
Sammendrag ...5
1 Bakgrunn ...11
2 Metoder ...11
2.1 Innsamling av informasjon ...12
2.2 Presentasjon ...12
2.3 Verdsetting ...12
2.4 Ordforklaringer ...13
3 Naturgrunnlaget ...14
3.1 Historisk utforsking av Luster ...14
3.2 Topografi ...16
3.3 Klima ...16
3.4 Geologi ...17
4 Hovednaturtyper ...18
5 Lokaliteter...22
6 Rødlistearter ...27
6.1 Rødlistede insekter ...27
6.2 Rødlistede karplanter ...28
6.3 Rødlistede sopp, lav og moser ...29
7 Nye undersøkelser ...33
8 Kilder ...35
8.1 Generell litteratur ...35
8.2 Litteratur om Luster ...36
8.3 Andre skriftlige kilder ...39
8.4 Muntlige kilder ...40
Vedlegg - artslister ...40
__________________________________________________________________________________________________
Biologisk mangfold i Luster kommune – 5 – Miljøfaglig Utredning 2002
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Det biologiske mangfoldet i Luster er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1999a). Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i
kommunen. I tillegg har det vært et mål å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter.
Metoder
Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert med rasterkart som bakgrunn.
Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet ved søk i skriftlige kilder som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og
naturforekomster er kvalitetsvurdert, og
naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B") og lokalt viktige ("C"). Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og kart for kjente lokaliteter.
Historisk utforsking av Luster
Luster er en stor, variert og biologisk sett meget spennende kommune. Den ble derfor tidlig besøkt av botanikere, og allerede i 1860-årene ble de første undersøkelsene av betydning gjort i Hurrungane, omkring Fortun og i Hafslo av Axel Blytt. Utover på første havdel av 1900-tallet var det flere botanikere som gjorde registeringer i
kommunen, og disse var i hovedsak knyttet opp mot klassiske lokaliteter som Kvåle, Loi, Urnes og Solvorn.
Mest omfattende undersøkelser har det likevel vært fra midten av 1970-tallet og fram til
årtusenskiftet. Disse har særlig vært tilknyttet ulike typer vassdragsundersøkelser og
verneplanarbeider, men også i enkelte andre sammenhenger (bl.a. ekskursjoner i forbindelse med nordisk soppkongress i Sogndal i 2000).
Undersøkelsene har normalt konsentrert seg om virvelldyr og karplanter, mens den virkelig store andelen av artsmangfoldet - virvelløse dyr og kryptogamer - i mye mindre grad har blitt vektlagt.
Kunnskapen om forekomst av sopp og til dels også moser i kommunen har imidlertid blitt hevet betydelig de siste årene. Insekter er en gruppe hvor kunnskapsnivået fortsatt er lavt i kommunen, selv om det er gjort grundige undersøkelser av vannfaunaen i øvre deler av Jostedalen.
Naturgrunnlaget
Luster dekker totalt 2702 km2 land og ferskvann.
Kommunen ligger i indre fjordstrøk og har en variert og til dels dramatisk natur med store forskjeller i klima og topografi. Berggrunnen er dominert av fattige grunnfjellsarter, men med innslag av næringsrike kambrosilurske bergarter i Hafslo, vest for Lustrafjorden og i Fortundalen.
Klimaet i Indre Sogn er karakterisert av
kontinentale forhold, med lite nedbør og forholdsvis lave vintertemperaturer.
Naturforholdene i kommunen er preget av tidligere kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det mange steder sparsomt med biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet er vanlig å finne over store deler av kommunen. I nyere tid har dette endret karakter, med mer intensiv bruk av lett tilgjengelige områder, mens flere bratte og uveisomme lier får ligge helt i fred.
Naturtyper i Luster
Alle de syv hovednaturtypene forekommer i Luster;
myr, rasmark/berg og kantkratt, fjell, kulturlandskap, ferskvann/våtmark, skog og havstrand/kyst.
Myr er en utbredt og lokalt ganske vanlig naturtype, men de fleste forekomstene er små og
fattige og ligger i høyereliggende skog eller på fjellet. I alt 11 områder er registrert, deriblant ett forslått myrreservat (Yndesdalen). Lokalitetene har verdi både ut fra størrelse og forekomst av plantegeografisk interessante arter. Det er bare kartlagt rikmyrer (intermediære-rike) i kommunen.
Kommunen har en del berg, rasmark og kantkratt under skoggrensa. Mye er trolig ganske artsfattig og trivielt, men det finnes også
forekomster av artsrike rasmarker og tørrberg (de fleste i Mørkrisdalen). Få lokaliteter er likevel kartlagt som egne enheter, men naturtypen opptrer innenfor flere områder, særlig i lindedominerte edellauvskoger som for eksempel ved Solvorn og Øyaskredene i Fortundalen.
Fjell, inkludert isbreer, er den mest utbredte hovednaturtypen i kommunen. De fleste
fjellområdene ser ut til å ha overveiende artsfattig, triviell vegetasjon. En del lokaliteter med artsrik, kalkkrevende fjellvegetasjon er likevel kartlagt, og flere finnes antagelig omkring Hurrungane og mellom Mørkrisdalen og Fortundalen, samt i fjellområdene nordøst for Gaupne.
Kulturlandskapet er en viktig naturtype i kommunen og preger landskapet i Hafslobygda og stedvis også langs Lustrafjorden og i de største dalene. Flere verdifulle lokaliteter er kartlagt, særlig av naturbeitemarker (bl.a. tre lokaliteter med en direkte truet beitemarkssopp). Disse er likevel i liten grad lokalisert til de store jordbruksbygdene med mest aktiv drift, men finnes i første rekke i utkantstrøk og i stølsområdene. Også av hagemark med gamle styvede almetrær av store dimensjoner har kommunen flere viktige
forekomster, bl.a. ved Hyrnavollen i Mørkrisdalen – hvor den direkte trute lavarten almeglye vokser på kjempealmer. Ugjødslede, artsrike slåtteenger derimot er nesten uryddet som naturtype i kommunen.
Det meste av ferskvann og våtmark er nærings- og artsfattige miljøer som ikke fanges opp av denne kartleggingen. Enkelte steder har likevel vannet gitt grunnlag for mer spesielle og verdifulle miljøer, som fossefall og trange elvegjel og
flommarksmiljøer med sandbanker langs elver, kroksjøer og flommarksskog. Slike miljøer er best kjent fra Jostedøla og nedre deler av Fortunelva, men kan også opptre andre steder. Kommunen har flere svært viktige fossesprøytsoner, med
forekomst av sårbare eller svært sjeldne moser.
Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype i kommunen, og det er avgrenset mange verdifulle miljøer. Dette gjelder ikke minst rike
edellauvskoger og gamle lauvskoger (med osp og dels bjørk), men også flere viktige kalkfuruskoger og rike sumpskoger er kartlagt. Kalkfuruskogen ved Bargarden øst for Luster ble vernet i
forbindelse med verneplan for barskog. Luster har edellauvskogslokaliteter med et antall rødlistede sopparter som svært få andre lokaliteter i landet kan vise til (Solvorn og Loi). Det er likevel de mer trivielle, fattige og hardere utnyttede lauv- og furuskogene som dominerer. Den store
furuandelen har bidratt til at den relative andelen av granplantinger er liten i Luster sett i forhold til Sogn og Fjordane som helhet.
Havstrandmiljøene i kommunen er stort sett ensartede og består av smale soner med svaberg eller grov rullesteinsstrand. Ved Gaupne er det imidlertid igjen mindre arealer med verdifulle brakkvannsmiljøer som har unngått nedbygging.
Luster kommune har et betydelig nasjonalt og regionalt ansvar for å ta vare på rike skogtyper (edellauvskog og rik, sesongfuktig furuskog), gammelskog (særlig med gammel osp, selje og furu), naturbeitemarker og hagemarkskog.
Verdifulle naturområder
I alt er det påvist 145 verdifulle naturområder i Luster med basis i DN (1999a) sitt system, se Figur 1. Av disse var 42 lokaliteter kjent for myndighetene gjennom Fylkesmannens naturbase og tidligere kulturlandskapsstudier. Nedenfor er områdene fordelt etter naturtyper og verdi.
Lokalitetene har svært forskjellig størrelse.
__________________________________________________________________________________________________
Biologisk mangfold i Luster kommune – 7 – Miljøfaglig Utredning 2002
Tabell 1
Verdifulle naturområder i Luster fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig.
Naturtype
Verdi
A B C
Myr
Intakt lavlandsmyr 1
Rikmyr 1 2 3
Andre viktige forekomster 1 2
Rasmark, berg og kantkratt
Sørvendt berg og rasmark 2 2 2 Andre viktige forekomster 1 Fjell
Kalkrike områder i fjellet 4 3
Andre viktige forekomster 1 Kulturlandskap
Slåtteenger 1 1 4
Artsrike vegkanter 1
Naturbeitemark 9 12 10
Hagemark 2 4 2
Kalkrike enger 1
Småbiotoper 1
Store gamle trær 3
Ferskvann/ våtmark
Deltaområder 1 1 2
Mudderbanker 1 1
Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti
1
Rødlistearter i Luster
Opplysninger om rødlistede insekter, karplanter, lav, moser og sopp i Luster er samlet fra litteratur, herbarier, databaser og feltundersøkelsene i 2001 og 2002. Kunnskapsnivået var forholdsvis høyt før kartleggingen tok til, særlig gjaldt det sopp og karplanter – men også en del rødlistede lav og moser var å finne i herbariene i Oslo og Bergen.
Feltarbeidet i forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold økte antall funn av rødlistearter med nærmere 50 %, og det var spesielt
registreringer av rødlistede beitemarksopp i 2001 som stod for dette (32 nye funn).
Kunnskapen om rødlistearter er fortsatt mangelfull i kommunen, selv om Luster er av de best kartlagte kommunene i Sogn og Fjordane.
Særlig er manglene betydelige for en stor og viktig organismegruppe som insekter, men også innerfor en forholdsvis godt undersøkt gruppe som sopp (141 funn av 90 rødlistearter) er det fortsatt mye å hente. Grundige undersøkelser i kulturlandskapet i en god soppsesong vil utvilsomt avdekke funn av mange nye rødlistede beitemarkssopp.
Større elveører 1
Fossesprøytsoner 2
Rike kulturlandskapssjøer 1 1
Dammer 1
Andre viktige forekomster 1 1 Skog
Rik edellauvskog 14 1 8
Gammel edellauvskog 3
Kalkskog 2 1 1
Gråor-heggeskog 4 1
Rikere sumpskog 3 1
Gammel lauvskog 2 1 2
Urskog/gammelskog 2 1
Bekkekløfter 1
Havstrand/kyst
Brakkvannsdeltaer 1
Sum 47 45 53
Tabell 2
Forekomst av rødlistearter i Luster kommune. Oversikten er basert på data innlagt i Natur2000, med noen supplement. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes).
Organisme- gruppe
Arter Rødlistekategori Antall funn E V R DC DM
Insekter 10 2 3 5 12
Karplanter 7 1 2 4 11
Moser 9 2 7 15
Sopp 90 2 14 34 40 141
Lav 6 1 2 3 8
Sum 132 3 19 41 52 7 187
Behovet for nye undersøkelser
Selv om det i dette prosjektet er samlet mye data om det biologiske mangfoldet i Luster, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Etter feltarbeidet er våre erfaringer at det var ganske lett å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i kommunen. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er nedenfor oppgitt i prioritert rekkefølge og organismegrupper som det er spesielt viktig å fange opp innenfor typene er satt opp i parentes.
Systematisk og grundig kartlegging av biologisk verdifulle skogsmiljøer, der det legges spesiell vekt på følgende skogtyper;
rike edellauvskoger (planter, sopp), skoger med gamle styvingstrær – spesielt alm (sopp, lav), skog med gammel og grov osp (lav, fugl, sopp), mineralrike/lågurtpregede furuskoger (sopp) og skog med gamle, døde og døende furutrær (moser, sopp).
Bedre kartlegging av verdifulle kulturlandskap.
Spesielt bør det letes etter naturbeitemarker (sopp, planter), bl.a. på setervoller og beitemarker under skoggrensa som trolig har vært lite gjødslet tidligere.
Systematisk kartlegging av flommarker langs Fortunselva, Mørkri og Jostedøla. Viktige elementer er sandbanker (insekter), gråorskoger (planter og sopp) og sumpområder (planter).
Registrering av viktige kulturlandskapstyper utenom naturbeitemarker. Dette omfatter i første rekke slåtteenger (karplanteflora), parklandskap (moser) og gamle styvingstrær (lav).
Generell kartlegging av verdifulle
vassdragsmiljøer, bl.a. av åpne flommarker (insekter), flommarksskoger (planter) og fossefall (moser).
Kartlegging av kalkrike fjellområder (planter), særlig omkring Hurrungane, mellom
Mørkrisdalen og Fortundalen og nord for Gaupne og Dalsdalen..
Det må forventes at mange verdifulle
naturforekomster i Luster fortsatt ikke er kjent. Nye kartlegginger bør derfor prioriteres høyt. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger.
Figur 1 Kart som viser naturtyper av spesiell verdi for biologisk mangfold i Luster kommune.
1 Bakgrunn
I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003».
Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). I alt sju kommuner i Indre Sogn vedtok å samarbeide om kartleggingen (Luster, Årdal, Lærdal, Aurland,
Leikanger, Balestrand og Høyanger), og de fikk statlige midler til dette i 2001. Kommunene ga Aurland
Naturverkstad i oppdrag å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene, og de knyttet til seg Miljøfaglig Utredning som samarbeidspartner i prosjektet. Den praktiske gjennomføringen ble fordelt mellom firmaene, og Miljøfaglig Utredning fikk bl.a.
ansvaret for kartleggingen i Luster kommune.
Kontaktperson i kommunen har vært naturforvalter Oddmund Klakegg.
Kartleggingen skal være av lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a):
forekomst av rødlistearter
kontinuitetsområder
artsrike naturtyper
sjeldne naturtyper
viktig biologisk funksjon
spesialiserte arter og samfunn
naturtyper med høy produksjon
naturtyper i sterk tilbakegang
Kartleggingen har imidlertid ikke som mål å:
få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke)
få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke)
kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper)
Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Luster er gradvis bygd opp gjennom lang tid. Denne informasjonen er spredt på ulike institusjoner og kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til mye av denne informasjonen, men flere viktige kilder er ikke blitt fullt utnyttet. Målet med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over
kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et stort antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om
artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Luster kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som fullt ut tar vare på det biologiske mangfoldet.
2 Metoder
Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i syv hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse igjen som skal prioriteres.
Også håndbokas verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database.
Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (basert på programmet FileMakerPro). Kommunen har foreløpig ikke skaffet seg dette verktøyet, slik at dataene blir overført til kommunen som Excel regneark.
Lokalitetene er først avgrenset manuelt i felt på kart i 1:10 000 og senere digitalisert med rasterkart (foto av økonomisk kartverk) som bakgrunn. Som kartprogram er benyttet ArcView 3.2/ ArcGis 8.2.
DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye undersøkelser. Dette er
fulgt opp i Luster ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Selv om det skriftlige materialet er omfattende for Luster sin del, er det også utført noe feltarbeid. Dette foregikk både i 2001 og 2002.
Under feltarbeidet er det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt botanisk museum i Oslo. Artsomtaler er basert på gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene.
2.1 Innsamling av informasjon
Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Luster er summert i kapittel 8. Det er tre hovedtyper kilder:
skriftlige kilder
personlige meddelelser
nye registreringer
De skriftlige kildene kan deles inn i:
litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekt,
ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/- rapporter fra biologer og spredte artikler)
databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter)
De personlige meddelelsene er listet opp i kapittel 8.4, sammen med en oversikt over andre fagfolk som har besøkt kommunen. Det dreier seg både om lokale, naturinteresserte personer og eksterne fagfolk.
Nye registreringer ble gjennomført
feltsesongene 2001 og 2002, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt.
2.2 Presentasjon
Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter:
Denne rapporten
Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder
Digitalt kart med innlagte lokaliteter
Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder.
Resultatene omfatter:
en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Luster
en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen
en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen.
Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og - nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype,
grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold – basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært
rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virveldyr er det egne baser
(karplantebasen og viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.).
2.3 Verdsetting
Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (A) og viktige (B) områder. I tillegg kommer områder av lokal
_____________________________________________________________________________________________________________
Biologisk mangfold i Luster kommune – 13 – Miljøfaglig Utredning 2002
betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet.
Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:
størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden)
grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)
forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad)
kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)
sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) :
Ex – utryddet (extinct)
E – direkte truet (endangered) V – sårbar (vulnerable)
R – sjelden (rare)
DC – hensynskrevende (declining, care demanding)
DM – bør overvåkes (declining, monitoring species)
For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer.
Vi har fulgt rettledningen fra DN ved verdsetting av lokalitetane så godt som mulig. Grunnen er ikke minst fordi man da får sammenlignbare resultater mellom kommunane og uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Noe skjønn er likevel ofte nødvendig, slik at det ikke kan utelukkes at andre fagfolk i noen tilfeller ville satt en annen verdi på lokalitetane. Et avvik fra tilrådingene om
verdsetting i håndboka, er at lokaliteter med forekomst av lind ikke automatisk får verdi svært viktig (A). Til det regner vi arten som for vanlig i regionen. Vi har ellers tolket håndboka slik at forekomst av rødlisteartar i kategori direkte truet, sårbar og sjelden automatisk gir verdi svært viktig (A), mens kategori hensynskrevende automatisk minst gir verdi viktig (B). Avvik fra dette har blitt kommentert i hvert enkelt tilfelle.
2.4 Ordforklaringer
Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold.
Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet,
jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i
naturbeitemarker og naturenger.
Biologisk mangfold: Mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten.
Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve.
Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødsling og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve.
Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og
kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå".
Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres.
Nøkkelelement: Element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag.
Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3.
Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet, og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor
gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder.
Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier.
Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem.
3 Naturgrunnlaget
3.1 Historisk utforsking av Luster
På tross for at Luster kommune lå forholdsvis vanskelig tilgjengelig for våre naturvitenskapelige pionerer, ble kommunen tidlig besøkt av
botanikere. De mange spesielle kvalitetene i Indre
Sogn (kontinentalt klima og innslag av østlige floraelement, rik berggrunn og mye edellauvskog) har nok senere bidratt til at store deler av
kommunen er relativt godt utforsket.
Kommunen gjemmer antagelig fortsatt på spennende og uventede opplevelser, både i form av ukjente, flotte naturområder og sjeldne arter.
Resultater fra registreringer i nyere tid, bl.a.
kartlegging i forbindelse med MiS-registreringene og vår kartlegging de to siste årene, underbygger dette. I grove trekk kjenner vi nok nå likevel viktige sider ved det biologiske mangfoldet i Luster.
Alle hovednaturtyper er oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har skogsmiljøer, fjell og
våtmarksmiljøer fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har de største kvalitetene og mest å oppdage fortsatt. Også i kulturlandskap og ulike vassdragsmiljøer har det vært enkelte undersøkelser, mens lokaliteter knyttet til fjordene har blitt mindre og mer tilfeldig undersøkt.
På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr (disse behandles ikke nærmere her) og karplanter. Litt spredte og tilfeldige lav- og moseregistreringer er også foretatt, bl.a. i skogs-, myr- og våtmarksmiljøer. De siste årene har kunnskapsnivået for sopp blitt betydelig bedret, etter undersøkelser i forbindelse med verdenskongressen i Sogndal i 2000 og våre kartlegginger i 2001 og 2002. For insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent.
1800-1970
De første kildene til kunnskap om biologisk mangfold i Luster skriver seg fra herbariebelgg ved Botanisk Museum i Oslo; fra Bergsdalen mellom Fortun og Turtagrø i 1822 – samlet inn av norsk botanikks største pioner, Mathias N. Blytt.
Almeskogen ved Loi (kalt Ytre Kroken i gamle kilder) ble besøkt av sønnen Axel Blytt allerede rundt 1860 i forbindelse med en undersøkelse av vegetasjonen ved Sognefjorden (Blytt 1861). Men
_____________________________________________________________________________________________________________
Biologisk mangfold i Luster kommune – 15 – Miljøfaglig Utredning 2002
de første viktige registreringene ble gjort av samme Blytt og N. Wulfsberg i perioden 1864-1867 (Blytt 1869). De botaniserte i og omkring
Hurrungane, samt ved Fortun, Gaupne og Hafslo (”Eikuren i Hafslo” – trolig ved Marifjøra) på denne tiden. Ut fra herbariebelegg besøkte også Bernt Kaalaas kommunen i 1900 og samlet en del moser (fra Drivandefossen og Skjolden).
Utover på 1900-tallet besøkte flere botanikere området, og det ble etter hvert mange belegg i herbariene både i Bergen og Oslo fra noen klassiske lokaliteter; mest edellauvskoger – spesielt Kvåle nederst i Dalsdalen,
Loi/Almelund/Ytre Kroken, Solvorn og Ornes (Kirsebærbergene). F. Jebe var den første den første til å undersøke de mange rike
edellauvskogene i kommunen, og fra perioden 1913-1916 finnes det en rekke herbariebelegg fra Kvåle, Solvorn, Kroken og ”Eikuren ved
Lysterfjorden” med hans navn. De viktigste utforskningene stod imidlertid Jens Holmboe og Johannes Lid for i 1934 da de i tillegg til disse områdene besøkte flere lokaliteter rundt Gaupne. I perioden 1925-1927 besøkte S. O. F. Omang store deler av kommunen i forbindelse med sine studier av svever (Omang 1929).
Fjellområdene ble lite besøkt på første halvdel av 1900-tallet, bare herbariebelegg av Johannes Lid fra Gravdalen i 1923 og Knut Fægri fra øvre deler av Jostedalen i 1931 viser noe aktivitet i fjellet.
Fra 1950- og 1960-åra foreligger det spredte herbariebelegg fra en lang rekke botanikere, uten at det ser ut til å være noen grundige
undersøkelser over større områder – bl.a. finnes innsamlinger av moser fra Sygnefjell av F. Jørstad i denne perioden.
1970-2001
I de siste ti-årene har registreringsarbeidet tatt seg betydelig opp. Dette skyldes ikke minst flere vassdragsundersøkelser, både ved vurdering av utbygging og vern. Mørkrisvassdraget ble grundig kartlagt i perioden 1978-1981 (Berthelsen &
Husebye 1981, Berthelsen 1982), likeledes Jostedalen på 1980-tallet (Fremstad & Losvik 1982, Odland m.fl. 1989). Tidligere hadde det blitt foretatt detaljerte floristiske, vegetasjonsøkologiske og vegetasjonshistoriske undersøkelser av
sanduren på Fåbergstølsgrandane øverst i Jostedalen (Blom m.fl. 1982, Odland m.fl. 1991).
Også i Årøyvassdraget (Evensen 1981),
Feigevassdraget (Røsberg 1981), Dalsdalen (Moe 1983a) og Yndesdalen (Moe 1983b) ble det foretatt naturundersøkelser med vekt på karplanteflora og fuglefauna forbindelse med verneplan for vassdrag.
Den andre viktige kunnskapskilden for denne perioden har vært ulike temavise verneplaner og naturstudier. Disse har omfattet bl.a. myr (Singsaas & Moen 1985, Anonby 2001), kulturlandskap (Hauge & Austad 1989), edellauvskog (Korsmo 1975), kalkfuruskog (Bjørndalen & Brandrud 1989) og barskog (Moe m.fl. 1992, Moe 1994).
Det har også vært foretatt enkelte mer spesielle studier i nyere tid. På slutten av 1970-tallet foretok Jan-Helge Støverud en undersøkelse av
vedboende sopp i Luster (hovedsakelig Mørkrisdalen) i forbindelse med en
hovedfagsoppgave i botanikk (Støverud 1981).
Forekomsten av fossegrimmose i Drivandefossen i Mørkrisdalen har også avstedkommet en
hovedfagsoppgave i botanikk (Løe 1999). Jordal &
Gaarder (1995) gjorde en undersøkelse av beitemarkssopp og karplanter på økologisk drevne bruk på Vestlandet og i Trøndelag – bl.a. Dalen i Kinsedalen, og i 1994 undersøkte Gaarder &
Jordal (1995) de samme organismegruppene i fire kulturlandskapsområder i kommunen på oppdrag fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Gaarder (1999) kartla kryptogamer i eldre lauvskog i nedre del av Jostedalen i 1999.
I Hafslovatnet har vannvegetasjonen blitt kartlagt flere ganger i forbindelse med
brukerproblematikk (Hvoslef 1986, Mjelde m.fl.
1992, Mjelde & Brandrud 1994).
Ved to anledninger har internasjonale
soppkongresser lagt ekskursjoner til Luster. I 2000 (som var en svært god soppsesong på Vestlandet) ble flere lokaliteter besøkt i tilknytning til den XV Nordiske mykologiske kongress; bl.a. Solvorn, Loi og Drægnismorki/Yttrismorki (Brandrud m.fl. 2001).
I forbindelse med en av postkongressene til den 7.
internasjonale soppkongressen, som ble holdt i Oslo, ble igjen Solvorn besøkt (Brandrud 2002).
I forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold i Luster i 2001 og 2002 ble det
gjennomført feltarbeid i kommunen av Bjørn Harald Larsen, dels sammen med Geir Gaarder og Helge Fjeldstad. Under dette feltarbeidet ble både karplanter, lav, moser og sopp registrert, i første rekke innenfor hovednaturtypene kulturlandskap og skog, men også i noen grad fjell og våtmark.
3.2 Topografi
Tabell 3
Enkelte arealtall for Luster kommune (basert på arealstatistikk fra Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens kartverk).
Tema Areal
Høydelagsfordeling (ferskvann er ikke inkludert)
0-300 m o.h. 245 km2 300-600 m o.h. 316 km2 600-900 m o.h. 408 km2 900-1200 m o.h. 582 km2 1200-1500 m o.h. 725 km2 1500-1800 m o.h. 362 km2 1800-2100 m o.h. 63 km2 2100-2400 m o.h. 1 km2 Naturmiljøer
(for myr er antagelig bare areal under skoggrensa oppgitt)
Jordbruksområder 38 km2 Drivverdig skog 92 km2 Herav kulturskog 14 km2
Ferskvann 66 km2
Myr km2
Isbreer 671 km2
Totalareal Landareal + ferskvann
2702 km2
Luster ligger i indre fjordstrøk med store forskjeller i høydenivåer og ei lang, men ganske ensartet strandlinje der landet stort sett går bratt ned i sjøen. Kommunen har flere store vassdrag, men få større innsjøer – de eneste av noe størrelse er Veitastrondvatnet, Hafslovatnet og Eidsvatnet.
Kommunen har en imponerende variasjon i naturforholdene med både trange og åpne dalfører og fjordarmer, mektige isbreer både i øst og vest, brede jordbruksbygder (særlig i Hafslo) og vegløse smågarder. Kommunen er den arealmessig største kommunen på Vestlandet, og det er få andre steder i Norge (og Europa) der landskapet skifter så sterkt innenfor samme kommune som i Luster.
3.3 Klima
Klimaet i Luster har i likhet med nærliggende områder i Indre Sogn klare kontinentale trekk, med i Vestlandsmålestokk lite årsnedbør og kalde vintrer. Det er imidlertid store regionale forskjeller (se Tabell 4). De betydelige høydeforskjellene og store breene (Jostedalsbreen og breeer i Jotunheimen) øker klimakontrastene ytterligere.
De helt ytre delene av Lustrafjorden har minst årsnedbør, og det er også her vi fnner de største tørre furuskogsområdene I kommunen. Også de innerste delene av fjorden og Utladalen har lite nedbør. I vestlige deler av kommunen, samt i Breheimen, på Sognefjellet og i Hurrungane kommer det mest nedbør – og det er da også her dannet store isbreer.
De klimatiske variasjonene gir sterke utslag på det biologiske mangfoldet. På karrige fjelltopper og nær breene trives fjellplanter med alpin/arktisk utbredelse. I lune og sørvendte fjordlier og dalsider i lavlandet forekommer varmekrevende arter som har sin hovedutbredelse lengre sør i Europa.
Eksposisjonen betyr også mye. Mens nordvestsida av Lustrafjorden har en del varmekjære arter og gir mulighet for bær- og fruktdyrking, er det mer boreal vegetasjon på sørøstsida av fjorden.
Tabell 4
Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Luster kommune.
Tema Mål/sone/seksjon Utbredelse Kilde
Nedbør 400-500 mm i året Lustrafjorden utenfor Fureneset Aune &
DNMI 1993 500-700 mm i året Langs Lustrafjorden fra Gaupne til Skjolden, Fortundalen og
Bergsdalen, samt ytre deler av Lustrafjorden
700-1000 mm i året Dekker det meste av dalførene og fjord-strekningene for øvrig 1000-1500 mm i året I høydelaget 400-700 m i vestre deler, samt fjellområdene øst for
Lustrafjorden
1500-2000 mm i året Sognefjellet, Breheimen og vestre deler av kommunen i høydelaget 700-1000 m
2000-2500 mm i året Sentrale deler av Jostedalsbreen og Breheimen
Temperatur 0 o til -4 o i januar Lavlandet langs Lustrafjorden Førland &
DNMI 1993 -4 o til -8 o i januar Øvrig areal under skoggrensa
-8 o til –12 o i januar Snaufjellet og breområdene
+12 o - +16 o i juli Dalførene, Hafslo og lavlandet langs Lustrafjorden +8 o - +12 o i juli Høyereliggende skogområder og snaufjell +4 o - +8 o i juli Breene og Hurrungane
Vegetasjons-
sone Boreonemoral Ikke kartfestet, men lauvskogsliene langs Lustrafjorden og i Mørkrisdalen innfrir kravene til sonen (velutviklet edellauvskog)
Moen 1998 Sørboreal Lavereliggende områder for øvrig; fjordlier, Hafslobygda og
dalbunner.
Mellomboreal Høyereliggende skog
Nordboreal Fjellbjørkeskog opp mot alpine områder Alpin Snaufjell over 700-900 moh
Vegetasjons-
seksjon Overgangs-seksjon
(OC) Sognefjellet, Fortundalen, nedre del av Jostedalen og det meste av
de østre delene av kommunen. Moen 1998
Svakt oseanisk seksjon
Veitastrond, Hafslo, øvre deler av Jostedalen, Mørkrisdalen og Hurrungane.
3.4 Geologi
Omtalen av berggrunnsgeologi og kvartærgeologi er hovedsakelig hentet fra tilsvarende beskrivelser i Hauge & Austad (1989), samt berggrunnskart over kommunen (Schei 1980).
Berggrunnsgeologien i Luster er variert.
Kommunen ligger i overgangen mellom
grunnfjellområder i vest og Jotundekket i øst. Hele østsida av Lustrafjorden er dominert av
grunnfjellsbergarter i Jotundekket; skyvd fra nordvest under den kaledonske fjellkjedefoldingen.
Langs grensesona er det et belte med omdannet sparagmitt helt ned mot fjorden, mest på østsida – mens også på vestsida av fjorden mellom Solvorn og Marifjøra og mellom Gaupne og Høyheimsvik.
Mellom denne grensesona med sparagmitt og grunnfjellet i vest (mest granittiske gneiser) ligger et usammenhengende belte med fylitt, som er av vesentlig betydning for vegetasjonsforholdene i kommunen. Ei smal fylittstripe går fra Solvorn og
gjennom Hafslobygda før den utvider seg over fjellet mot Gaupne. Videre går et bredt belte fra Engjadalen over til Dalsdalen og dekker hele fjellområdet mellom Dalsdalen og Mørkrisdalen. I selve Mørkrisdalen kommer fyllittbeltet inn nord for Dulsete. Også langs østsida av fjorden finnes fyllitt i ei smal stripe fra Sørheim over fjellet til
Fortundalen, der den utvider seg og fyller hele dalen opp til Opptun – før den igjen smalner inn og dreier nordvestover i et belte mot Sygnefjell.
Marin grense i Luster ligger på ca 130 moh, og ovenfor denne finnes grusterrasser etter ulike avsmeltningstrinn – mest markert oppetter Jostedalen. Store, lokale avsteninger finnes også ved Bolstad og Eide i Skjolden. I tilknytning til flere av de mange store breene i kommunene foregår det fortsatt aktive sedimentasjonsprosesser.
Fåbergstølsgrandane er den største sandursletta i
landet, og langs Jostedalsbreen er det flere brearmer med karakteristiske morenesystemer fra avsmeltinga etter ”den vesle istida” - som hadde sitt maksimum omkring 1750.
Langs dalsidene er det hovedsakelig rasmark og flere steder nakent berg. Fjellområdene har lite løsmasser, bortsett fra en del forvitringsjord.
4 Hovednaturtyper
Luster har alle de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med: 1 - myr, 2 - rasmark, berg og kantkratt, 3 - fjell, 4 - kulturlandskap, 5 - ferskvann/våtmark, 6 – skog og 7 - havstrand/kyst.
Tabell 5
Oversikt over hovednaturtypene i Luster kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige områder.
Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr
Myr er ingen vanlig naturtype i Luster, selv i høyereliggende skogtrakter og på snaufjellet er det lite myr. Den eneste lokaliteten som er foreslått vernet i kommunen er de store myrene i Yndesdalen, som til dels har karakter av rikmyrer. Dette er trolig også de biologisk sett rikeste myrene i Luster. Sett på bakgrunn av berggrunnsforholdene vil det trolig også være mindre rikmyrer også i øvre deler av Utladalen og mellom Mørkrisdalen og Fortunsdalen.
I store deler av kommunen er terrenget for bratt til at større myrområder kan utvikle seg, og de opptrer bare som små flekker i skoglandskapet. Dette gjelder ikke minst inn mot Jostedalsbreen og i Vest-Jotunheimen, samt i fjordliene.
Av myrtyper er det mest artsfattige nedbørsmyrer og fattigmyrer, men det er trolig også noe intermediær myr. Rikmyr er derimot mer sjelden og begrenset til områder med rik berggrunn. Litt større arealer med slik myr er bare kjent i Yndesdalen, ved Fjellsli og rundt Fast, men små flekker finnes opplagt en del flere steder. Utenom rikmyrer er det kun en intakt lavlandsmyr (Ildritjørni) som er kartlagt av myr i kommunen.
Samtidig med andre typer kartlegging, spesielt miljøkartlegging i skog, er det viktig også å registrere forekomster av rikmyrer og kildesamfunn (disse er gjerne små og kan lett ødelegges av tilfeldige inngrep).
Kartlegging av intakte lavlandsmyrer bør prioriteres, slik at man får en oversikt over disse og sørger for at de ikke blir ødelagt av inngrep.
Det bør generelt utvises stor varsomhet med inngrep i og inntil myrområder under ca 400 moh i kommunen, da det er generelt lite myr så lavt og disse har allerede ofte blitt utsatt for inngrep som har redusert naturverdiene.
_____________________________________________________________________________________________________________
Biologisk mangfold i Luster kommune – 19 – Miljøfaglig Utredning 2002
Rasmark, berg og kantkratt
Rasmark og blottlagt fjell (under skoggrensa) er vanlige naturmiljøer i Luster. Dette gjelder ikke minst i de bratte dalsidene inn mot breer og fjellmassiv. I rasmarkene utvikles ofte naturlige engsamfunn og disse har gjerne et rikt mangfold og store likhetstrekk med mer kulturbetingede enger. Blottlagt berg er vanligvis fattige, trivielle miljøer, men tilknyttet enkelte bergarter opptrer det også her interessante arter. Potensialet for viktige forekomster av kantkratt virker lavt i Luster (opptrer hyppigst i ytre kyststrøk og i nemoral sone), men naturtypen er dårlig undersøkt i kommunen.
Det er avgrenset få egne forekomster med rasmark i kommunen (noen viktige sørvendt berg med tørrengsamfunn finnes imidlertid i Mørkrisdalen), men innenfor flere lokaliteter under andre naturtyper er det interessante elementer av rasmarker. Dette gjelder ikke minst i Fortundalen og Mørkrisdalen, men også i nedre deler av Jostedalen og langs Lustrafjorden (særlig mellom Solvorn og Marifjæra). Flere verdifulle forekomster bør utvilsomt finnes, f.eks. i Mørkrisdalen og Fortundalen.
I Veitastrond er det oppdaget to lokaliteter med mnemosynesommerfugl de siste årene. De flyr over åpne
rasmarksenger nede i bjørkebeltet; i Langedalen og Eldedalen. Flere undersøkelser i Veitastrond-området vil trolig avsløre flere lokaliteter.
Kalkrikt berg er det lite av under skoggrensa i Luster, mens det ligger flere verdifulle lokaliteter i fjellskogen og oppe på snaufjellet. Det kan likevel ikke utelukkes at verdifulle miljøer (som kan kartlegges som naturtype "sørvendt berg og rasmark") forekommer, bl.a. i Dalsdalen og Mørkrisdalen.
Det bør foretas en inventering av åpne rasmarker med velutviklede
engsamfunn under skoggrensa.
Områder som bør prioriteres er Veitastrond, Mørkrisdalen, Fortundalen og Bergsdalen. Spesielt bør
insektfaunaen kartlegges, men delvis også karplanter.
Det bør unngås at rasmarksenger som i lang tid har vært åpne gror igjen.
Fjell
Fjellfloraen i Luster er bedre kjent enn i mange andre kommuner i regionen, gjennom kartlegging av flere viktige botanikere. Allerede på 1860-tallet fant Axel Blytt mange forekomster av plantegeografisk interessante arter vest for Hurrungane og i Fortun. På 1920- og 1930- tallet ble dette fulgt opp med flere lokaliteter kartlagt av Johannes Lid og Knut Fægri (i Gravdalen og Jostedalen), før Arnfinn Skogen påviste et område i Vetledalen øverst i Fortundalen med kalkrik fjellvegetasjon på 1990-tallet.
I forbindelse med de mange vassdragsundersøkelsene på 1970- og 1980-tallet ble også mange fjellområder besøkt, og en del lokaliteter med kalkrik fjellvegetasjon ble funnet, særlig i Mørkrisdalen. I dette prosjektet ble det funnet et område med kalkrik fjellvegetasjon ved Jargolnipa, og trolig er det her flere lokaliteter i nærheten.
I sørlige og vestlige deler av kommunen er derimot færre lokaliteter med kalkrik fjellvegetasjon kjent. Inn mot Jostedalsbreen og tilhørende fjellmassiv er nok mangfoldet gjennomgående mer trivielt, men enkelte forekomster av verdi bør kunne forekomme.
Ytterligere kartlegging av kalkrik fjellflora i smådalene opp mot Hurrungane og nord for Gaupne for bedre å dokumentere mangfoldet i disse områdene, vil være positivt.
Enkelte registreringer kan også med fordel utføres i andre deler av Vest- Jotunheimen og på fjellet mellom Mørkrisdalen og Fortundalen, samt i øvre deler av Fortundalen .
Kulturlandskap
Luster er ei regionalt viktig jordbrukskommune og har fortsatt betydelige arealer med kulturlandskap. Spesielt er Hafslo, Indre Hafslo og områdene mellom Skjolden og Fortun relativt store bygder. Også i de lavereliggende delene av de store dalførene er det fortsatt et aktivt og
Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av gjenværende artsrike naturbeitemarker og slåtteenger. Særlig bør forekomsten av beitemarks-sopp og
oppegående jordbruk, men det er også en rekke steder som preges av bruksnedleggelser og gjengroing.
Biologisk sett er situasjonen en noe annen. Innen de viktigste jordbruksbygdene er det få indikasjoner på verdifulle miljøer og kulturlandskapet domineres helt av intensivt drevne og artsfattige, trivielle miljøer. Det er først i randsonene til disse bygdene, på mindre og mer avsidesliggende bruk, samt på setervoller opp mot fjellet, at mulighetene for å finne biologisk viktige lokaliteter er gode. Dette skyldes at det kulturbetingede mangfoldet i stor grad er knyttet til ekstensivt drevne områder som preges av mer gammeldags, tradisjonell drift, og at den moderne og intensive drifta har vist seg å utarme mangfoldet i sterk grad.
Over store deler av Europa er det mangfoldet i kulturlandskapet som viser sterkest tilbakegang og er mest truet, og dette gjelder nok for en stor del også for Luster. Det må forventes at nedgangen i arealer med f.eks. artsrike naturbeitemarker og slåtteenger har vært stor i lang tid.
Fortsatt finnes likevel en del viktige lokaliteter igjen. Ikke minst gjelder dette for naturbeitemarker, og mange lokaliteter med en rekke rødlistede beitemarksopper er påvist. For slåtteengene er situasjonen mer dyster og nesten ingen lokaliteter virker intakt. Derimot finnes noen
kalktørrenger (tidligere beitet eller slått) med store naturverdier, noe som er en sjelden naturtype på Vestlandet.
Det finnes også andre verdifulle kulturlandskapstyper i kommunen.
Styvingstrær har antagelig vært utbredt tidligere og forekommer fortsatt flere steder, selv om de nå normalt ikke blir holdt ved like. Særlig forekomster av styvede almer i skogslier og åpne kulturlandskap er verdifulle. Slike hagemarker finnes det fortsatt mange av Luster, men hevden har opphørt og de er i ferd med å gro igjen. Naturverdiene er nå helst knyttet til rikbarksamfunn på de gamle almene, og ikke til de kulturbetingede naturengartene i slike miljøer.
Det er for øvrig påvist to artsrike vegkanter langs Lustrafjorden, og trolig finnes flere slike lokaliteter – særlig i fjordliene. Etter hvert som slåtteengene forsvinner fra gardsbrukene, vil disse engpregede vegkantene bli stadig viktigere for å ta vare på det kulturbetingede, biologiske mangfoldet.
karplanter registreres. Prioriterte områder bør være setervoller, store beitemarker og mindre bruk med tradisjonelt preget drift.
Alle Hauge & Austad (1989) sine lokaliteter bør reinventeres og dagens status vurderes (noen få ble reinventert i 2002).
Alle gjenværende forekomster av styvingstrær av edellauvtrær bør registreres og ikke ødelegges.
Det bør utføres en inventering av mosefloraen på edellauvtrær og fruktrær i parker, tun, hager m.m. i kulturlandskap langs fjorden og i nedre deler av de viktigste dalførene.
Det bør gjennomføres en systematisk undersøkelse av artsrike vegkanter.
Ferskvann/våtmark
Vann og vassdrag utgjør viktige landskapselement i Luster. Selv om mange av disse har betydelige biologiske verdier, ikke minst som leveområder for laksefisk, faller de fleste av dem utenfor naturtypene som skal kartlegges i dette prosjektet. Til det er de vanligvis for næringsfattige, dype og/eller strømmer over grov grus og stein. Spredt opptrer det likevel verdifulle miljøer som skal kartlegges.
Nesten alle tjern og innsjøer er oligotrofe (næringsfattige
klartvannsjøer) eller dystrofe (humusrike myrtjern). Særlig i fjellet er det mange små næringsfattige tjern. Noen tjern og innsjøer er likevel verdifulle siden de er grunne og ligger på finkornede sedimenter langs store vassdrag. Dette gjelder bl.a. Hafslovatnet og Eidsvatnet, samt enkelte flomdammer langs Jostedøla og tjern i Tjørnaholet i
Mørkrisdalen. Hafslovatnet er mest kjent som hekke-, raste-, myte- og overvintringsområde (bl.a. sangsvane) for våtmarksfugl og har status som fuglefredningsområde.
Enkelte elver meandrerer (slynger og graver seg) gjennom finkornede løsmasser og danner på denne måten verdifulle miljøer.
Dette gjelder særlig Jostedøla og Fortundalselva, men disse
Flommarksmiljøer (sand-banker, gråorskoger, sump-områder m.m.) langs Jostedøla, Mørkriselva og Fortundalselva bør systematisk kartlegges, både m.h.p. intakte miljøer, og helst også med mer detaljerte studier av elvebreddsinsekter. Det bør
utarbeides en særskilt forvaltningsplan for å ta vare på disse miljøene (vil særlig gjelde Jostedøla).
Alle flommarksskoger (gråorskoger) i lavlandet bør kartlegges og bevares.
Sand- og grusbanker og grunt- vannsområder langs elver og innsjøer bør bevares.
Tidligere verdifulle, men nå dels ødelagte våtmarksmiljøer, i nedre deler av Mørkriselva og Jostedøla bør
_____________________________________________________________________________________________________________
Biologisk mangfold i Luster kommune – 21 – Miljøfaglig Utredning 2002
flommarksmiljøene er i liten grad kartlagt og undersøkt.
Av stor verdi er også de uregulerte fossefallene og intakte elvejuvene som finnes enkelte steder i kommunen. Flere svært sjeldne og truede moser er funnet i tilknytning til fossesprøytsonene ved Feigumfossen ved Lustrafjorden og Drivandefossen i Mørkrisdalen. Ved Feigumfossen må også de svært godt utviklede fosseengene framheves.
Luster har den største og best utviklede breelvsletta (eller sandur som det også kalles) i Norge; Fåbergstølsgrandane. Langs Jostedøla og sideelver (særlig Sprongdøla) er det funnet et spesielt faunaelement for breelver med en rekke sjeldne/dårlig kjente insektarter – bl.a. ei gruppe fjærmygg ny for vitenskapen. Også i Austerdalen finnes ei fin
breelvslette (Breasandane) med karakteristisk utforming og rik flora.
For øvrig finnes det mange små elver og bekker i jordbruksbygdene i kommunen. De utgjør viktige element i landskapet, men blir i mindre grad fanget opp i dette prosjektet.
vurderes restaurert.
Dårlig inventerte/ikke inventerte fossefall under skoggrensa bør kartlegges, særlig for lav og moser.
Skog
Luster er regionalt sett en meget stor og variert skogkommune. Det er betydelige forskjeller både i utseende, artsrikdom, skogtyper og påvirkningsgrad. Som på resten av Vestlandet preges det meste av skogen av betydelig menneskelig påvirkning over lang tid, og det er vanligvis dårlig med gamle trær og dødt trevirke i skogene. Spesielt som følge av redusert utnyttingsgrad i nyere tid, finnes det likevel en del unntak – spesielt i Mørkrisdalen og til dels også partier av Jostedalen, Fortundalen og i ytre deler av Lustrafjorden. På den andre siden preges også deler av kommunen av økte skogbruksaktiviteter i nyere tid, med flateavvirkninger og treslagsskifte til gran.
Store skogsområder er forholdsvise fattige og/eller dominert av unge til middelaldrende trær, uten spesielt verdifulle arter eller miljøer. Dette gjelder særlig mye av den høyereliggende bjørkeskogen og en god del furuskog, med mye blåbærskog og røsslyng-blokkebærskog. Generelt er det de rike lauvskogene i lavereliggende områder, samt kalkfuruskog, som er biologisk mest verdifulle – noe som kommer tydelig fram gjennom dette prosjektet.
Varmekjære edellauvskoger spiller en viktig rolle langs Lustrafjorden, i midtre deler av Jostedalen, i Mørkrisdalen og i Fortundalen. I forslag til verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane er Luster representert med lokalitetene Loi og Kvåle. I tillegg har kommunen flere lokaliteter der det de siste årene har blitt oppdaget så store naturverdier at områdene burde fått reservatstatus. Dette gjelder bl.a. lokaliteter langs
Lustrafjorden mellom Solvorn og Ytre Eikjo, Jostadalen omkring Ytamoholten og i Mørkrisdalen mellom Mørkri og Hyrnavollen. I de fleste tilfeller er det alm og hassel som er de viktigeste varmekjære treslagene i disse skogene, men i solvendte, bratte lier inngår også lind, ask og spisslønn.
Gamle lauvskoger, særlig med osp, er også en verdifull og artsrik skogtype. Flotte eksempler på slik skog er kjent fra Fortundalen og Høyheimsvik, men finnes flere steder. Indre Sogn største, naturlige granskog (Skogateigen) ligger langs Lustrafjorden vestside, sør for Solvorn, og ble fredet som landets første skogreservat i 1914 (jf. Børset 1979). I dette 50 daa store området har grana trolig vært i over 500 år, og det har her foregått studier av granas historie på Vestlandet (Fægri 1950a og b, Hafsten 1985).
Gammel furuskog er det lite av, men en svært viktig lokalitet ble funnet i 2002 på Dulsetehaugen. I tilknytning til verneplanen for barskog
Det er viktig at følgende skogtyper kartlegges grundig i kommunen, og forsøkes bevart: rike edellauvskoger (særlig utforminger med rike hasselkratt og lind), skog med gammel og grov osp, skog med gamle og helst også døde furutrær, kalkfuruskog (tørre,
mineralrike furuskoger). Kartleggingen bør fokusere på å fange opp mangfoldet av både karplanter, lav, sopp og dels moser i lokalitetene, noe avhengig av skogtype.
Det bør foretas en generell, systematisk gjennomgang av skogsmiljøene i kommunen, for å få en bedre oversikt over forekomsten av verdifulle skogtyper og lokaliteter.
Figur 2. Gammel, hul ask i Fortundalen (lok.
99)
Granplantefelt i edellauvskoger bør så
