Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:5

(1)

Biologisk mangfold i Naustdal kommune

Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:5

(2)

__________________________________________________________________________________________________

Biologisk mangfold i Naustdal kommune – 2 – Miljøfaglig Utredning 2004

Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004:5

Utførende institusjon:

Miljøfaglig Utredning AS

Kontaktperson:

Helge Fjeldstad

ISBN-nummer:

ISBN 82-92227-76-8.

Finansiert av:

Naustdal kommune

Kontaktperson:

Henry Ranestad

Dato:

Januar 2004

Referanse:

Fjeldstad, H. 2004. Biologisk mangfold i Naustdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004-5: 1-25 + vedlegg.

Referat:

Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet informasjon fra Naustdal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter.

4 emneord:

Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Kartlegging

(3)

__________________________________________________________________________________________________

Forord

Kommunene i Indre Sunnfjord (Gaular, Førde, Naustdal og Jølster) vedtok i 2002 å samarbeide om kartlegging av biologisk mangfold. De fikk statlige midler til dette i 2002 og 2003. Miljøfaglig Utredning fikk i oppdrag å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene, samt opplæring av enkelte kommunalt ansatte i regionen som skulle være med å utføre feltarbeid.

Feltarbeidet i forbindelse med prosjektet ble utført sommeren 2002 og sommeren/høsten 2003.

Arbeidet med de fire kommunene har vært

koordinert og foregått mer eller mindre samlet, men rapporteres kommunevis.

Mange personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og disse er nevnt i kapittel 8.4 – muntlige kilder.

Kontaktperson for Naustdal kommune har vært skogbrukssjef Henry Ranestad, som takkes for god hjelp. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Oslo, 29. februar 2004 Helge Fjeldstad

(4)

__________________________________________________________________________________________________

Innhold

FORORD ... 3

INNHOLD ... 4

SAMMENDRAG ... 5

1 BAKGRUNN ... 9

2 METODER ... 9

2.1 I NNSAMLING AV INFORMASJON ... 10

2.2 P RESENTASJON ... 10

2.3 V ERDSETTING ... 10

2.4 O RDFORKLARINGER ... 11

3 NATURGRUNNLAGET ... 12

3.1 H ISTORISK UTFORSKING AV N AUSTDAL ... 12

3.3 K LIMA ... 13

3.4 G EOLOGI ... 14

4 HOVEDNATURTYPER ... 14

5 LOKALITETER ... 17

6 RØDLISTEARTER ... 19

6.1 R ØDLISTEDE KARPLANTER ... 19

6.2 R ØDLISTEDE SOPP , LAV OG MOSER ... 20

7 NYE UNDERSØKELSER ... 21

8 KILDER ... 22

8.1 G ENERELL LITTERATUR ... 22

8.2 L ITTERATUR OM N AUSTDAL ... 22

8.3 A NDRE SKRIFTLIGE KILDER ... 23

8.4 M UNTLIGE KILDER ... 24

VEDLEGG - ARTSLISTER ... 24

(5)

__________________________________________________________________________________________________

Sammendrag

Bakgrunn og formål

Det biologiske mangfoldet i Naustdal er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for

naturforvaltning (1999a). Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært et mål å få oversikt over kunnskapsnivået om mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter.

Metoder

Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert med dmk og delvis ortofoto som bakgrunn.

Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet ved søk i skriftlige kilder som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og

naturforekomster er kvalitetsvurdert, og

naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B") og lokalt viktige ("C"). Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og kart for kjente lokaliteter.

Historisk utforsking av Naustdal

Naustdal kommune lå forholdsvis vanskelig tilgjengelig for våre naturvitenskapelige pionerer, og kommunen ble da heller ikke besøkt av botanikere før i 1896 – da Ove Dahl samlet inn bl.a. et par edellauvskogsarter ved Vevring i Førdefjorden. Først på 1950 – tallet ble det gjort ytterligere innsamling av planter ved Jakob Naustdal. Han samlet også inn en del lav.

Det var først i forbindelse med verneplaner for våtmarksområder og edellauvskoger på 1970-tallet og vassdragsundersøkelsene på 1980-tallet at det ble gjort grundige, systematiske undersøkelser av

floraen i større deler av kommunen. Best undersøkt ble vannmiljøene langs Nausta, og edellauvskogene langs Førdefjorden.

Alle hovednaturtyper er oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har våtmarksmiljøer og

edellauvskoger fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har de største kvalitetene.

Også i kulturlandskap og ulike vassdragsmiljøer har det vært enkelte undersøkelser.

På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr og karplanter. Spredte og tilfeldige registreringer av kryptogamer er også foretatt. For insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent.

Naturgrunnlaget

Naustdal dekker totalt 369 km² land og ferskvann.

Kommunen ligger i ytre fjordstrøk med store forskjeller i høydenivåer og med kystlinje bare langs Førdefjorden. Naustdalsvassdraget er det eneste store vassdraget i kommunen, og langs dette ligger en rekke større og mindre vann og innsjøer. Klimaet i Naustdal har svakt til klart oseaniske trekk, med høy årsnedbør og forholdsvis milde vintrer. I vest er klimaet utpreget oseanisk.

Eksposisjonen betyr mye for

vegetasjonsforholdene. I lune og sørvendte fjordlier og dalsider i lavlandet forekommer varmekrevende arter som eik og alm som har sin hovedutbredelse lengre sør i Europa.

Naturforholdene i kommunen er sterkt preget av tidligere kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det mange steder sparsomt med biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet er vanlig å finne over store deler av kommunen.

Naturtyper i Naustdal

Alle de syv hovednaturtypene forekommer i Naustdal; myr, rasmark/berg og kantkratt, kulturlandskap, ferskvann/våtmark, skog og havstrand/kyst. Det er ikke funnet lokaliteter i

(6)

__________________________________________________________________________________________________

fjellet, men i området rundt Vonavatnet og Langevatnet øst i kommunen er potensialet stort.

Myr er en vanlig naturtype i indre og

høyereliggende skogtrakter og i fjellet i Naustdal.

Den høye årsnedbøren bidrar til at det dannes myrer der forholdene ellers ligger til rette for det.

Det er registrert bare 2 lokaliteter med prioritert naturtype av myr i kommunen. Omkring Vonavatnet er det imidlertid registrert mindre kilder/rikmyrer, noe av dette inngår i deltaområdet her.

Kommunen har en del berg, rasmark og kantkratt under skoggrensa, og det er skilt ut 1 lokalitet med denne hovednaturtypen. I denne er det funnet 3 fuktighetskrevende rødlistede lav.

Det finnes imidlertid en del rasmark innenfor andre kartlagte naturtyper, bl.a. i edellauvskoger.

Fjell er den mest utbredte hovednaturtypen i kommunen. De fleste fjellområdene ser ut til å ha overveiende artsfattig, triviell vegetasjon. Det er ikke funnet lokaliteter innen denne gruppa, men i fjellområdet omkring Vonavatnet og Langevatnet er det potensial for flere lokaliteter med kalkkrevende fjellvegetasjon.

Kulturlandskapet er en viktig naturtype i kommunen og preger landskapet langs nordsida av Førdefjorden og i nedre deler av

Naustdalsvassdraget. Flere verdifulle lokaliteter er kartlagt, særlig av slåttenger, men og av

hagemark. Skjøtsel er viktig for å opprettholde verdiene i kulturlandskapet, og vi har sett en klar tendens til gjengroing. Status på mange av lokalitetene er usikker.

Det meste av ferskvann og våtmark er nærings- og artsfattige miljøer som ikke fanges opp av denne kartleggingen. Enkelte steder har likevel vannet gitt grunnlag for mer spesielle og verdifulle miljøer som et deltaområde ved Vonavatnet.

Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype i kommunen, og det er avgrenset mange verdifulle miljøer. Dette gjelder spesielt edellauvskoger med alm, eik og hassel som dominerende treslag. I tillegg er det kartlagt en viktig lokalitet med gammel lauvskog i kommunen, samt en lokalitet med

sumpskog. Langs Nausta er det avgrenset noen mindre flommarksskoger.

De største verdiene i Naustdal er imidlertid registrert i tilknytning til havstrand. I deltaområdet ved Naustdalsosen vokser den direkte truete planten stilkvasshår. Lengre ute langs

Førdefjorden er det også registrert en strandeng.

Verdifulle naturområder

I alt er det påvist 33 verdifulle naturområder i Naustdal med basis i DN (1999a) sitt system, se Figur 1.

Tabell 1

Verdifulle naturområder i Naustdal fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig. *en er uprioritert.

Naturtype

Verdi

A B C

Myr

Intakt lavlandsmyr 2

Fjell

Kulturlandskap

Slåtteenger 1 4

Naturbeitemark 2

Hagemark 3 1

Store gamle trær 1 1

Ferskvann/ våtmark

Deltaområder 1

Skog

Rik edellauvskog 4 3

Gammel edellauvskog 1 1

Rikere sumpskog 1

Gråor-heggeskog 3

Gammel lauvskog 1

Kyst og havstrand

Strandeng og strandsump 1

Brakkvannsdelta 1

Rasmark, berg og kantkratt Andre viktige forekomster 1

Sum 5 13 15

Av disse var kun 12 lokaliteter kjent for

myndighetene gjennom Fylkesmannens naturbase og tidligere kulturlandskapsstudier. Tabell 1 viser områdene fordelt etter naturtyper og verdi.

Lokalitetene har svært forskjellig størrelse.

(7)

__________________________________________________________________________________________________

Ved bevaring av biologisk mangfold er det spesielt grunn til å trekke fram kommunens ansvar for å ta vare på rike edellauvskoger, hagemarkskog, slåtteenger og deltaområdet til Nausta.

Rødlistearter i Naustdal

Opplysninger om rødlistede karplanter, lav, moser og sopp i Naustdal er samlet fra litteratur,

herbarier, databaser og feltundersøkelsene i 2002 og 2003. Kunnskapsnivået var lavt før

kartleggingen tok til, med bare enkelte

opplysninger om karplanter og sopp fra herbariene i Oslo og Bergen. Feltarbeidet i forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold økte antall funn av rødlistearter noe.

Tabell 2

Forekomst av rødlistearter i Naustdal kommune.

Oversikten er basert på data innlagt i Natur2000, med noen supplement. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes).

Organisme- gruppe

Arter Rødlistekategori Antall funn E V R DC DM

Karplanter 5 1 1 3 5

Moser 0 0

Sopp 1 1 2

Lav 3 2 1 3

Sum 9 3 1 1 4 0 10

Kunnskapen om rødlistearter er fortsatt mangelfull i kommunen, og særlig er manglene trolig betydelige for en stor og viktig

organismegruppe som insekter. Men også av moser, lav og spesielt sopp kan det forventes mange funn av rødlistearter ved grundige undersøkelser i gamle lauvskoger og rike

edellauvskoger. Undersøkelser av beitemarkssopp i en god soppsesong vil trolig også medføre enkelte funn av rødlistearter.

Behovet for nye undersøkelser

Selv om det i dette prosjektet er samlet mye data om det biologiske mangfoldet i Naustdal, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Etter feltarbeidet er våre erfaringer at det var ganske lett å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter i kommunen. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er nedenfor oppgitt i prioritert rekkefølge.

 Systematisk og grundig kartlegging av biologisk verdifulle skogsmiljøer

 Bedre kartlegging av verdifulle kulturlandskap (naturbeitemarker, slåtteenger, hagemark)

 Kartlegging av kalkrike fjellområder, særlig i området ved Vonavatnet og Langevatnet Det må forventes at mange verdifulle

naturforekomster i Naustdal fortsatt ikke er kjent.

Nye kartlegginger bør derfor prioriteres høyt. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger.

(8)

Figur 1 Kart som viser naturtyper av spesiell verdi for biologisk mangfold i Naustdal kommune.

(9)

1 Bakgrunn

I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997) har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003».

Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). De fire kommunene Gaular, Førde, Jølster og Naustdal i Indre Sunnfjord vedtok å samarbeide om kartleggingen og fikk statlige midler til dette i 2002 og 2003. Kommunene ga Miljøfaglig Utredning i oppdrag å gjennomføre innsamling og presentasjon av resultatene, samt å stå for opplæring av enkelte kommunalt ansatte som skulle utføre noe feltarbeid på prosjektet. Kontaktperson i Naustdal kommune har vært skogbrukssjef Henry Ranestad.

Kartleggingen skal identifisere og verdsette lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a):

 forekomst av rødlistearter

 kontinuitetsområder

 artsrike naturtyper

 sjeldne naturtyper

 viktig biologisk funksjon

 spesialiserte arter og samfunn

 naturtyper med høy produksjon

 naturtyper i sterk tilbakegang

Kartleggingen har imidlertid ikke som mål å:

 få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke)

 få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke)

 kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper)

Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Naustdal har bygd seg gradvis opp over lang tid.

Informasjonen er spredt på ulike institusjoner og

kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til mye av denne informasjonen, men flere viktige kilder er ikke blitt fullt utnyttet. Målet med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over

kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt et større antall lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om

artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Naustdal kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som fullt ut tar vare på det biologiske mangfoldet.

2 Metoder

Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i syv hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse igjen som skal prioriteres.

Også håndbokas verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database.

Som databaseverktøy er Naturkart DA sitt program Natur2000 benyttet (basert på FileMakerPro).

Kommunen skaffet seg denne basen ved oppstart av prosjektet.

Lokalitetene er først avgrenset manuelt i felt på kart i 1:20 000 og senere digitalisert med dmk og delvis ortofoto som bakgrunn. Som kartprogram er benyttet ArcGis 8.2.

DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Naustdal ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Det skriftelige materialet fra Naustdal er ikke spesielt omfattende, og det er

(10)

_____________________________________________________________________________________________________________

derfor supplert med feltarbeid. Dette foregikk både i 2002 og 2003.

Under feltarbeidet er det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter (bl.a. rødlistearter) som er oversendt botanisk museum i Oslo.

Artsomtaler er basert på gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene.

2.1 Innsamling av informasjon

Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Naustdal er summert i kapittel 8. Det er tre hovedtyper kilder:

 skriftlige kilder

 personlige meddelelser

 nye registreringer

De skriftlige kildene kan deles inn i:

 litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekt,

ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/- rapporter fra biologer og spredte artikler)

 databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter)

De personlige meddelelsene er listet opp i kapittel 8.4, sammen med en oversikt over andre fagfolk som har besøkt kommunen. Det dreier seg både om lokale, naturinteresserte personer og eksterne fagfolk.

Nye registreringer ble gjennomført

feltsesongene 2002 og 2003, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt.

2.2 Presentasjon

Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter:

 Denne rapporten

 Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder

 Digitalt kart med innlagte lokaliteter

Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder.

Resultatene omfatter:

 en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Naustdal

 en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen

 en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen.

Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og - nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype,

grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold – basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært

rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virveldyr er det egne baser

(karplantebasen og viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.).

2.3 Verdsetting

Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (A) og viktige (B) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet.

Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene:

(11)

_____________________________________________________________________________________________________________

 størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden)

 grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien)

 forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad)

 kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder)

 sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes):

Ex – utryddet (extinct)

E – direkte truet (endangered) V – sårbar (vulnerable)

R – sjelden (rare)

DC – hensynskrevende (declining, care demanding)

DM – bør overvåkes (declining, monitoring species)

For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer.

Vi har fulgt rettledningen fra DN ved verdsetting av lokalitetene så godt som mulig. Grunnen er ikke minst fordi man da får sammenlignbare resultater mellom kommunene og uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Noe skjønn er likevel ofte nødvendig, slik at det ikke kan utelukkes at andre fagfolk i noen tilfeller ville satt en annen verdi på lokalitetene. Et avvik fra tilrådingene om verdsetting i håndboka, er at lokaliteter med forekomst av lind ikke automatisk får verdi svært viktig (A). Til det regner vi arten som for vanlig i regionen. Vi har ellers tolket håndboka slik at

forekomst av rødlistearter i kategori direkte truet, sårbar og sjelden automatisk gir verdi svært viktig (A), mens kategori hensynskrevende automatisk minst gir verdi viktig (B). Avvik fra dette har blitt kommentert i hvert enkelt tilfelle.

2.4 Ordforklaringer

Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold.

Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet,

jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i

naturbeitemarker og naturenger.

Biologisk mangfold: Mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten.

Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve.

Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødsling og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve.

Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de

(12)

_____________________________________________________________________________________________________________

viktigste variasjoner på økosystemnivå".

Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres.

Nøkkelelement: Element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag.

Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3.

Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet, og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor

gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder.

Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier.

Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem.

3 Naturgrunnlaget

3.1 Historisk utforsking av Naustdal

Naustdal kommune lå forholdsvis vanskelig tilgjengelig for våre naturvitenskapelige pionerer, og kommunen ble da heller ikke besøkt av botanikere før i 1896 – da Ove Dahl samlet inn bl.a. et par edellauvskogsarter ved Vevring i Førdefjorden. Utover på 1900 – tallet ble det gjort

innsamlinger av A. Landmark (1905) og Jakob Naustdal (1953-54). Sistnevnte samlet inn planter fra store deler av kommunen , både fra

edellauvskoger i vest, Naustdalosen sentralt og Vonavatnet øst i kommunen.

Etter dette er det et sprang fram til midten av 1970-tallet før vi finner nye opplysninger fra Naustdal i herbariebelegg, men også de stammer hovedsakelig fra Naustdalsosen og Vevring. I 1974 publiserte Naustdal (1974) en oversikt over alle norske funn av stilkvasshår, som kun er kjent fra Gaular, Førde, Fjaler og Naustdal i Norge.

På slutten av 1970-tallet ble det gjennomført kartlegginger omkring Vonavatnet (Kummen 1976) og først på 1980-tallet arbeidet Arnfinn Skogen og Bjørn Moe med vegetasjonsundersøkelser i forbindelse med Samlet plan for vassdrag, og da ble også Naustdalsvassdraget kartlagt (Skogen &

Aarrestad 1986).

I denne perioden ble det i tillegg gjort registreringer i forbindelse med verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1979), og to lokaliteter i Naustdal ble vurdert (Redal og Mallasvika).

Samtidig ble våtmarksregistreringer i tilknytning til verneplan for våtmarker utført, og en rekke vatn og elveutløp i Naustdal ble undersøkt med vekt på våtmarksfugl (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1985).

Arbeidet med verneplan for myr i Sogn og Fjordane har strakt seg fra tidlig på 1980-tallet og fram til 2001 og resultert i flere rapporter som vurderer lokaliteter i Naustdal kommune (Singsås

& Moen 1985, Anonby 2001).

Gaarder (1990) utførte naturregistreringer med hovedvekt på fugl i flere kommuner i Sogn og Fjordane i 1988 og 1989. En lokalitet med noen lavfunn ble da registrert . Viktige

kulturlandskapsområder ble kartlagt av SFDH i 1990/1991,og i Naustdal ble 16 lokaliteter undersøkt (Helle 1991).

Alle hovednaturtyper er oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har edellauvskoger og

(13)

_____________________________________________________________________________________________________________

kulturlandskapet fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har de største kvalitetene.

På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr (disse behandles ikke nærmere her) og karplanter. Litt spredte og tilfeldige sopp-, lav- og moseregistreringer er også foretatt, bl.a. i skogs- og våtmarksmiljøer. For insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent.

Kommunen gjemmer antagelig fortsatt på enkelte uventede opplevelser, både i form av ukjente, flotte naturområder og sjeldne arter.

Resultater fra registreringer i nyere tid, bl.a. vår kartlegging de to siste årene, underbygger dette. I grove trekk kjenner vi nok nå likevel viktige sider ved det biologiske mangfoldet i Naustdal.

3.2 Topografi

Naustdal ligger i ytre fjordstrøk og spenner over en stor gradient fra fjorden i vest til høyfjellet i øst med topper på over 1400moh. Fjordliene veksler mellom å gå bratt ned i sjøen eller mer slake lier eller flater som ved Vevring og Redalsgrend.

Naustdalvassdraget er det eneste store vassdraget i kommunen, og i øvre deler av dette ligger en rekke større og mindre vann og innsjøer – hvorav Vonavatnet er det største.

Kommunen har stor variasjon i naturforholdene med både trange og åpne dalfører og fjordarmer, jordbruksområder, skogkledde åser og bratte fjell.

De viktigste jordbruksområdene ligger på

elvesedimenter langs Nausta med mindre arealer i sidedaler og på partier langs fjorden.

Tabell 3

Enkelte arealtall for Naustdal kommune (basert på arealstatistikk fra Fylkesmannens landbruksavdeling og Statens kartverk).

Tema Areal

Høydelagsfordeling 0-300 m o.h. 86 km² 300-600 m o.h. 125 km² 600-900 m o.h. 93 km² 900-1200 m o.h. 55 km² 1200-1500 m o.h. 9 km² Naturmiljøer

(for myr er antagelig bare areal under skoggrensa oppgitt)

Jordbruksområder 19 km² Drivverdig skog 55 km² Herav kulturskog 20 km²

Ferskvann 15 km²

Totalareal 369 km²

3.3 Klima

Klimaet i Naustdal har i likhet med nærliggende områder i Sunnfjord klart oseaniske trekk, med høy årsnedbør og forholdsvis milde vintrer (Tabell 4).

Årsnedbøren ligger fra ca. 2000 mm i lavlandet til opp mot 3000mm i fjellet. I vest er klimaet utpreget oseanisk og i lune og sørvendte fjordlier og dalsider i lavlandet forekommer varmekrevende arter som eik, alm og hassel.

Tabell 4

Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Naustdal kommune.

Tema Mål/sone/seksjon Utbredelse Kilde

Nedbør 2000-2500 mm i året Ytre og lavereliggende deler Aune &

DNMI 1993 2500-3000 mm i året fjellområdene

Temperatur 0^o til -4^o i januar I vest og lavlandet Førland &

DNMI 1993 -4^o til -8^o i januar Øvrig areal

(14)

_____________________________________________________________________________________________________________

+12^otil +16^o i juli I vest og lavlandet

+8^otil +12^o i juli Høyereliggende skogområder og snaufjell Vegetasjons-

sone Boreonemoral Nordsida av Førdefjorden Moen 1998

Sørboreal Lavlandet og nedre deler av Naustedalen Mellomboreal Høyereliggende skogområder

Nordboreal Fjellbjørkeskog opp mot alpine områder Alpin Snaufjell over 500-700 moh

Vegetasjons-

seksjon Klart oseanisk

seksjon (O2) Det aller meste av kommunen Moen 1998

3.4 Geologi

Omtalen av berggrunnsgeologi og kvartærgeologi er hovedsakelig hentet fra tilsvarende beskrivelser i Helle (1991), samt fra berggrunnskart N250 på internett (NGU).

Berggrunnsgeologien i Naustdal er

gjennomgående fattig med dominans av gneiser.

Det finnes imidlertid innslag av omdannete bergarter som fyllitt/glimmerskifer fra Gryta og vestover og mellom Vatne og Russenes. Det er også smale bånd av slike bergarter omkring Vonavatnet og helt i øst ved Langevatnet. Disse bergartene gir opphav til et rikere jordsmonn og derfor også en rikere karplanteflora. I tillegg finnes noe eklogitt og granitt.

Kommunen har relativt store arealer med dekke av morene, særlig i øst sammen med mektige

breelvavsetninger langs Nausta. Lengst vest dominerer bart fjell og forvitringsmateriale. En rekke randmorener er avsatt under Yngre Dryas perioden, bl.a. den store avsetningen foran Trodalen.

4 Hovednaturtyper

Naustdal har alle de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med.: 1: Myr, 2: Rasmark, berg og kantkratt, 4:

Kulturlandskap, 5: Ferskvann/våtmark, 6: Skog og 7: Havstrand/kyst. Det er imidlertid ikke registrert naturtyper innen gruppe 3: Fjell, selv om det er sannsynlig at dette forekommer på de rikere bergartene i fjellet omkring Vonavatnet og Langevatnet.

Tabell 5

Oversikt over hovednaturtypene i Naustdal kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået.

Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr

(15)

_____________________________________________________________________________________________________________

Myr er en vanlig naturtype i høyereliggende skogtrakter og i fjellet i Naustdal. Den høye årsnedbøren bidrar til at det dannes myrer der forholdene ellers ligger til rette for det. I forbindelse med verneplan for myr i Sogn og Fjordane er to lokaliteter foreslått vernet (Tuvemyra og Kleppstølvatnet) (Anonby 2001).

Av myrtyper er det mest artsfattige nedbørsmyrer og fattigmyrer, men det er trolig også noe intermediær myr. Rikmyr er ikke registrert, men kan forekomme for eksempel i områdene omkring Vonavatnet (Kummen 1976).

 Samtidig med andre typer kartlegging, spesielt miljøkartlegging i skog, er det viktig også å registrere forekomster av rikmyrer og kildesamfunn (disse er gjerne små og kan lett ødelegges av tilfeldige inngrep).

 Det bør generelt utvises stor varsomhet med inngrep i og inntil myrområder under ca 400 moh i kommunen, da det er generelt lite myr så lavt og disse har allerede ofte blitt utsatt for inngrep som har redusert naturverdiene.

Rasmark, berg og kantkratt

Rasmark og blottlagt fjell (under skoggrensa) finnes i stort monn i Naustdal kommune, men bare en lokalitet i denne naturtypen er skilt ut.

Dette er et nordvendt kystberg, en sjelden type i kommunen. Ingen sørvendte berg er med unntatt som deler av andre miljøer. Det finnes imidlertid noe rasmark innenfor enkelte edellauvskogslokaliteter, bl.a.

Redalen, Lauvberget og Gryta. Naturtypen er vanligst langs

Førdefjorden. I rasmarkene utvikles ofte naturlige engsamfunn og disse har gjerne et rikt mangfold og store likhetstrekk med mer kulturbetingede enger. Blottlagt berg er vanligvis fattige, trivielle miljøer, men tilknyttet enkelte bergarter opptrer det også her interessante arter. Potensialet for viktige forekomster av kantkratt virker lavt i Naustdal (opptrer hyppigst i ytre kyststrøk og i nemoral sone), men naturtypen er dårlig undersøkt i kommunen.

Kalkrikt berg er det lite av under skoggrensa i Naustdal, mens det ligger trolig enkelte verdifulle lokaliteter oppe på snaufjellet.

 Det bør foretas en inventering av åpne rasmarker med velutviklede

engsamfunn under skoggrensa.

Områder som bør prioriteres er nordsida av Førdefjorden. Foruten floraen, bør også insektfaunaen kartlegges.

Fjell

Fjellfloraen i Naustdal er dårlig kjent. I herbaiesamlingene i Oslo og Bergen finnes bare noen få belegg. Det meste av kommunens fjellområder ligger i grunnfjellsområder, eller har andre harde og

mineralfattige bergarter som ikke gir opphav til noen spesielt artsrik flora.

I forbindelse med vassdragsundersøkelsene på 1970- og 1980-tallet ble noen fjellområder i Naustdalsvassdraget besøkt av botanikere, bl.a.

omkring Vonavatnet som stedvis kan ha et potensial for interessante arter..

Fjellområdene helt øst i Naustdalsvassdraget har størst potensial til å kunne ha lokaliteter med kalkkrevende fjellflora, da det her i følge berggrunnskartet for området både skal være områder med amfibolitt, amfibolittisk gneis og grønnskifer. Bl.a. er det kjent flere verdifulle og plantegeografisk interessante lokaliteter like nord for kommunegrensa til Gloppen.

 Kartlegging av kalkrik fjellflora i områdene ved Vonavatnet og Langevatnet

Kulturlandskap

Naustdal er en regionalt viktig jordbrukskommune og har fortsatt betydelige arealer med kulturlandskap. Spesielt er det viktige jordbruksbygder langs nedre del av Nausta. Men det er også en rekke mindre bygder som preges av bruksnedleggelser og gjengroing.

Biologisk sett er situasjonen en noe annen. Innen de viktigste

 Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av gjenværende artsrike naturbeitemarker og slåtteenger. Særlig bør forekomsten av beitemarkssopp og karplanter registreres. Prioriterte

(16)

_____________________________________________________________________________________________________________

jordbruksbygdene er det få indikasjoner på verdifulle miljøer og kulturlandskapet domineres helt av intensivt drevne og artsfattige, trivielle miljøer. Det er først i randsonene til disse bygdene, på mindre og mer avsidesliggende bruk, samt på setervoller opp mot fjellet, at mulighetene for å finne biologisk viktige lokaliteter er gode. Dette skyldes at det kulturbetingede mangfoldet i stor grad er knyttet til ekstensivt drevne områder som preges av mer gammeldags, tradisjonell drift, og at den moderne og intensive drifta har vist seg å utarme mangfoldet i sterk grad.

Over store deler av Europa er det mangfoldet i kulturlandskapet som viser sterkest tilbakegang og er mest truet, og dette gjelder nok for en stor del også for Naustdal. Det må forventes at nedgangen i arealer med f.eks. artsrike naturbeitemarker og slåtteenger har vært stor i lang tid, og det finnes få viktige lokaliteter igjen. Dette er hagemarker, og til en viss grad naturbeitemarker og slåtteenger – men av sistnevnte naturtyper finnes det få større, ugjødslede arealer som er i hevd.

Det finnes også andre verdifulle kulturlandskapstyper i kommunen.

Styvingstrær har antagelig vært utbredt tidligere og forekommer fortsatt flere steder. Særlig forekomster av styvede almer i skogslier og åpne kulturlandskap er verdifulle. Slike hagemarker finnes det fortsatt noen av i Naustdal, men som regel har hevden opphørt og de er i ferd med å gro igjen.

områder bør være setervoller, store beitemarker og mindre bruk med tradisjonelt preget drift.

 Alle lokalitetene som ble undersøkt av Helle (1991) bør reinventeres og dagens status vurderes (noen få ble reinventert i 2003).

 Alle gjenværende forekomster av styvingstrær av edellauvtrær bør registreres og ikke ødelegges.

 Det bør utføres en inventering av mosefloraen på edellauvtrær i kulturlandskap langs fjorden og i nedre deler av Naustdalsvassdraget.

Ferskvann/våtmark

Vann og vassdrag utgjør viktige landskapselement i Naustdal. Selv om mange av disse har betydelige biologiske verdier, ikke minst som leveområder for laksefisk, faller de fleste av dem utenfor naturtypene som skal kartlegges i dette prosjektet. Til det er de vanligvis for næringsfattige, dype og/eller strømmer over grov grus og stein. Det er derfor bare lagt inn en naturtypelokalitet – Tangane.

Tangane ved Vonavatnet er et lokalt verdifullt deltaområde med spesiell flora bl.a. vokser nordlandsstarr og blystarr på denne lokaliteten.

Mange av de uregulerte fossefallene og intakte elvejuvene som finnes enkelte steder i kommunen har og et potensial som levested for bl.a. sjeldne og truede lav og moser.

For øvrig finnes det mange små elver og bekker i jordbruksbygdene i kommunen. De utgjør viktige element i landskapet, men blir i liten grad fanget opp i dette prosjektet.

 Sand- og grusbanker og grunt- vannsområder langs elver og innsjøer bør bevares.

 Dårlig inventerte/ikke inventerte fossefall under skoggrensa bør kartlegges, særlig for lav og moser.

Skog

(17)

_____________________________________________________________________________________________________________

Naustdal er regionalt sett en stor og variert skogkommune. Det er betydelige forskjeller både i utseende, artsrikdom, skogtyper og påvirkningsgrad. Som på resten av Vestlandet preges det meste av skogen av betydelig menneskelig påvirkning over lang tid, og det er vanligvis dårlig med gamle trær og dødt trevirke i skogene. Kommunen preges også av økte skogbruksaktiviteter i nyere tid, med

flateavvirkninger og treslagsskifte til gran.

Store skogsområder er forholdsvise fattige og/eller dominert av unge til middelaldrende trær, uten spesielt verdifulle arter eller miljøer. Dette gjelder særlig mye av den høyereliggende bjørkeskogen og en god del furuskog, med mye blåbærskog og røsslyng-blokkebærskog. Generelt er det de rike lauvskogene i lavereliggende områder som er biologisk mest verdifulle – noe som kommer tydelig fram gjennom dette prosjektet.

Varmekjære edellauvskoger spiller en viktig rolle langs nordsida av Førdefjorden og stedvis oppetter Naustdalsvassdraget på lokaliklimatisk gunstige lokaliteter. I forslag til verneplan for edellauvskog i Sogn og Fjordane er en lokalitet – Mallasvika representert, og lokaliteten Redal ble vurdert på et tidlig stadium i prosessen – men ble ikke prioritert. Et område med store grove innhole eiker ble registrert på Buanes. Området kan og vise seg å ha en verdifull insektfauna.

Langs nedre deler av Nausta er det registrert rester av opprinnelig flommarksskog som er viktig å ta vare på.

Gamle lauvskoger er også en verdifull og artsrik skogtype, men ingen spesielt rike ble registrert.

 Det er viktig at følgende skogtyper kartlegges grundig i kommunen, og forsøkes bevart: rike edellauvskoger, skog med gammel og grov osp, skog med gamle og helst også døde furutrær.

Kartleggingen bør fokusere på å fange opp mangfoldet av både karplanter, lav, sopp og dels moser i lokalitetene, noe avhengig av skogtype.

 Granplantefelt i edellauvskoger bør så langt som mulig systematisk fjernes og erstattes med stedegne treslag.

 Generelt bør flatehogst (inkludert vedhogst) og treslagsskifte unngås.

Havstrand/kyst

De største naturverdiene i Naustdal ligger i de små arealene med brakkvannsmiljøer vi finner i og omkring utosen av Nausta. Deler av deltaet er ødelagt av utfylling, men viktige områder er fortsatt intakte, og selve deltaet ble også fredet i forbindelse med verneplan for

våtmarksområder. Det er spesielt forekomsten av den direkte truede arten stilkvasshår, som her har en av sine viktigste forekomster i Norge, som gjør området så verdifullt. Men det er også flere kravfulle karplanter som er funnet her, samtidig som lokaliteten er en viktig raste- og overvintringsplass for vannfugl.

Et lite område med strandenger finnes også ute i Førdefjorden. Det ser imidlertid ikke ut til at det er store naturverdier knyttet til slike miljøer i kommunen.

Figur 3..

5 Lokaliteter

Databasen over verdifulle naturområder i Naustdal kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 34 lokaliteter. Bare 12 av disse lå inne i Naturbasen til Fylkesmannen, og av disse igjen var 6 registrert som verdifulle kulturlandskap av Helle (1991). De øvrige er først registrert som verdifulle

lokaliteter gjennom dette prosjektet eller ved gjennomgang av litteratur. Enkelte av de nye lokalitetene er basert på eldre undersøkelser, men en rekke lokaliteter har tidligere vært helt ukjente.

Det er en overrepresentasjon av rike

edellauvskoger og kulturlandskap i databasen, noe som dels gjenspeiler hvilke naturtyper som ble prioritert under feltarbeidet i 2002 og 2003. Men det er også et uttrykk for hvilke verdifulle naturtyper kommunen har mest av.

(18)

_____________________________________________________________________________________________________________

Nedenfor er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og om det er gjort artsregistreringer i området.

Opplysningene er basert på informasjonen som er lagt inn i Natur2000, og for mer detaljert

informasjon om lokalitetene vises det til utskrifter fra denne. En systematisk og detaljert

gjennomgang av kommunen ville nok føre til at antall lokaliteter ville bli mer enn doblet. Det gjenstår med andre ord fortsatt mye å kartlegge.

Tabell 6

Registrerte lokaliteter med spesiell naturverdi i Naustdal kommune, sortert etter naturtype og verdi. Med "andre" menes at det er gjort registreringer av andre artsgrupper, vanligvis sopp, moser og lav.

Lok. nr. Navn Naturtype Verdi

Artsregistreringer Vilt Planter Andre Hovednaturtype myr

3 Tuvemyra Intakt lavlandsmyr Svært viktig *

11 Kleppestølvatnet Slåttemyr Svært viktig * *

Hovednaturtype rasmark, berg og kantkratt

14 Gjøringebøen Andre viktige forekomster Svært viktig * *

Hovednaturtype kulturlandskap

2 Vona Slåtteenger Lokalt viktig *

5 Seter Slåtteenger Lokalt viktig *

8 Solberg Slåtteenger Lokalt viktig *

9 Heggelid Slåtteenger Lokalt viktig *

28 Mallasvika slåtteng Slåtteenger Viktig *

13 Russeneset Store gamle trær Viktig * *

33 Frammarsvik ask Store gamle trær Lokalt viktig *

20 Seter øvre Naturbeitemark Viktig * *

27 Kleiveland Naturbeitemark Lokalt viktig *

23 Frammarsvik Hagemark Viktig * *

26 Kleivane Hagemark Viktig * *

29 Mallasvika vest Hagemark Viktig * *

Hovednaturtype ferskvann/våtmark

10 Vonavatnet Deltaområder Lokalt viktig * *

Hovednaturtype skog

4 Mallasvika Rik edellauvskog Viktig * *

12 Lauvberget ved Apalneset Rik edellauvskog Viktig

15 Rennehamrane Rik edellauvskog Viktig * *

16 Redalen Rik edellauvskog Viktig *

21 Andalen Rik edellauvskog Lokalt viktig *

24 Ullaland Rik edellauvskog Lokalt viktig * *

34 Liavatnet aust Rik edellauvskog Lokalt viktig * *

17 Liavatnet nord Rikere sumpskog Viktig *

18 Gryta Gammel edellauvskog Viktig * *

(19)

_____________________________________________________________________________________________________________

22 Buanes Gammel edellauvskog Viktig * *

25 Hamre Gammel lauvskog Lokalt viktig * *

30 Vidøya vest Gråor-heggeskog Lokalt viktig *

31 Bjørndalen vest Gråor-heggeskog Lokalt viktig *

32 Grimset nord Gråor-heggeskog Lokalt viktig *

Hovednaturtype havstrand/kyst

1 Grønaøyra naturreservat Brakkvannsdeltaer Svært viktig *

19 Liavika Strandeng og strandsump Lokalt viktig *

6 Rødlistearter

Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Direktoratet for

naturforvaltning. Den siste kom i 1999 (DN 1999b) og er basert på kjent kunnskap om ca 15 000 arter innenfor 27 artsgrupper. I overkant av 20% av disse artene er ført opp på rødlista.

De fleste av artsgruppene som presenteres på denne rødlista, er fortsatt dårlig kjent (eller helt ukjent) i Naustdal. Den best undersøkte gruppa er karplanter. Kunnskapsnivået for lav ble noe hevet i forbindelse med feltarbeidet i dette prosjektet.

Dårlige soppsesonger både i 2002 og 2003 var nok en vesentlig grunn til at det ble funnet få rødlistede sopparter under feltarbeidet. Kommunen burde ellers ha et visst potensial for funn av rødlistede sopparter i edellauvskog og på naturbeitemark spesielt.

For en meget viktig artsgruppe som insekter er svært lite kjent. I sommerfuglbasen ved Zoologisk Museum i Oslo er det kun registrert 6 arter (ingen rødlistearter), noe som tilsier at kommunen er svært mangelfullt undersøkt mht denne insektgruppa. Et grundigere søk mot

ressurspersoner ville kanskje resultert i funn av rødlistede insekter fra kommunen.

6.1 Rødlistede karplanter

I alt er det kjent fem rødlistede karplanter for Naustdal med 5 lokalitetsfunn. Nedenfor er disse nærmere omtalt. Funnene er spredt over et lengre tidsrom, men de fleste forekomster er registrert eller reinventert de siste 20 årene.

Stilkvasshår (E): Vannplante som har sine eneste voksesteder i Norge tilknyttet

brakkvannsdeltaer i kommunene Gaular, Førde, Fjaler og Naustdal. Disse kommunene har således et særskilt ansvar for å bevare denne sjeldne arten i Norge.

Skaftevjeblom (DC): Dette er også en liten vannplante som vokser på mudderbanker i fersk- og brakkvann. Den er funnet i Naustdalsosen.

Hinnebregne (V): Vokser på steiner og berg på skyggefulle steder på kysten nord til Hitra. Den er funnet på ei skyggefull kløft sør for Vevring.

Stor kvitkurle (DC): Vokser i slåtte og beiteenger og åpen urterik skog på baserik grunn.

Finnes spredt langs hele norskekysten. I herbariet i Bergen er det et gammelt funn fra Trodalsstrand.

Bergfaks (DC): Et stort gras som vokser i edelløvskog og urer på rik grunn. Funnet ved Gryta er eneste voksested i Sogn og Fjordane (Balle 1975).

(20)

_____________________________________________________________________________________________________________

Tabell 7

Kjente rødlistede karplanter i Naustdal, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b).

Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall funn

Stilkvasshår Callitriche brutia E 1 1

Bergfaks Bromopsis ramosus DC 18 1

Stor kvitkurle Leucorchis albida ssp albida DC Trodalsstrand (BG) 1

Hinnebregne Hymenophyllum wilsonii V 14 1

Skaftevjeblom Elatine hexandra DC 1 1

Sum 5 arter 5 lokalitetsfunn 5

6.2 Rødlistede sopp, lav og moser

Det er funnet få rødlistede kryptogamer (sopp, lav og moser) i Naustdal. Dette skyldes en

kombinasjon av dårlige undersøkelser og forholdsvis lite areal med naturtyper som tradisjonelt har stort mangfold av disse artsgruppene (ugjødslet beitemark, gammel edellauvskog, rike hasselkratt, urskog/gammelskog og gammel lauvskog generelt). Det var ikke kjent noen rødlistede sopparter før feltarbeidet der det

sannsynligvis ble funnet 1 (denne er ennå ikke bekreftet). Stort bedre er det ikke stilt når det gjelder rødlistede lavarter, der det bare er funnet 3 arter på en lokalitet. Av moser er det ikke registrert rødlistede arter.

Potensialet for å finne flere rødlistede kryptogamer er til stede, og særlig av sopp kan man forvente enn del funn dersom det gjøres undersøkelser i ugjødslede beitemarker og edellauvskoger med hasselkratt i en god soppsesong.

Tabell 8

Kjente rødlistede sopp, lav og moser i Naustdal, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b). *) funnet er ikke kontrollbestemt.

Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall funn

Sopp

Marsipankremle Russula grata *) R 18 1

Lav

Kystblåfiltlav Degelia atlantica DC 14 1

Kranshinnelav Leptogium burgessii V 14 1

Randprikklav Pseudocyphellaria intricata V 14 1

Sum 4 arter 4 lokalitetsfunn 4

(21)

7 Nye undersøkelser

Behovet for nye undersøkelser er forholdsvis stort i Naustdal kommune. Dette skyldes i første rekke at prosjektet har hatt begrensede ressurser, og at kommunen var forholdsvis dårlig undersøkt på forhånd. Flere kjente og potensielt viktige lokaliteter er blitt oppsøkt, men mange står igjen.

Det er i tillegg tatt spredte stikkprøver i ulike

naturmiljøer. Noen systematisk kartlegging er ikke blitt gjennomført, verken av naturtyper eller områder.

Basert på herbariebelegg, enkelte

litteraturkilder, personlige opplysninger og egne vurderinger, er det listet opp en del lokaliteter i tabellen nedenfor, der det foreligger indikasjoner på at lokalitetene er eller har vært biologisk spesielt verdifulle. For mange av

kulturlandskapslokalitetene er trolig mangfoldet gått tapt som følge av manglende skjøtsel.

Tabell 1 Potensielt verdifulle naturområder i Naustdal. UTM-koordinat med kilometers nøyaktighet bør di sees på som rettledende. Herbariebelegg er vist med ”O” (Oslo) eller ”BG” (Bergen) i parantes på kilden.

Lokalitet UTM Aktuell naturtype Litteratur

Hystølen LP 3033 Stølsvoll - slåttemyr Helle (1991)

Åsestølen LP 3424 Naturbeitemark Helle (1991)

Svistølen LP 2823 Slåtteeng Helle (1991)

Holmeset LP 2121 Hasselhage Helle (1991)

Floten LP 2021 Einerhage Helle (1991)

Kvitskjerneset LP 1919 Hagemark Helle (1991)

Nåtun LP 1518 Slåtteeng gjengroende Helle (1991)

Årsetstølen LP 0624 Naturbeitemark gjengroende Helle (1991)

Vonavatn Rik fjellvegetasjon Skogen & Aarrestad 1986

Kummen (1976)

Inste Langevatnet LP 5235 Rik fjellvegetasjon Berggrunnskart

Trodalsstrand Låglandskvitkurle (DC) ”BG”

Vevring LP 0823 Mellomtrollurt, lodnestorknebb, raudkjeks

”BG”

Horstadmyrene Dikesoldogg ”BG”

Helle Engknoppurt ”BG”

Ut over dette vil alle sæter-/stølsområder hvor det er ganske godt beitetrykk være aktuelle å

undersøke. Også mange kulturlandskapsområder i lavlandet (i hevd og lite gjødslet) vil være

interessant å kartlegge.

Forslag til nye undersøkelser

I kapittel 4 er det nevnt en del forslag til nye, oppfølgende undersøkelser i Naustdal, fordelt på ulike hovednaturtyper. Vi foreslår å prioritere

framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er oppgitt i prioritert rekkefølge og

organismegrupper som det er spesielt viktig å fange opp innenfor typene er satt opp i parentes.

 Systematisk og grundig kartlegging av biologisk verdifulle skogsmiljøer, der det legges spesiell vekt på følgende skogtyper;

rike edellauvskoger (karplanter, sopp), skoger med gamle styvingstrær – spesielt alm (sopp, lav), skog med gammel og grov osp (lav, fugl,

(22)

_____________________________________________________________________________________________________________

sopp), flommarksskoger og skog med gamle, døde og døende furutrær (moser, sopp).

 Bedre kartlegging av verdifulle kulturlandskap.

Spesielt bør det letes etter naturbeitemarker (sopp, karplanter), bl.a. på setervoller og beitemarker under skoggrensa som trolig har vært lite gjødslet tidligere.

 Registrering av viktige kulturlandskapstyper utenom naturbeitemarker. Dette omfatter i første rekke slåtteenger (karplanteflora), parklandskap (moser) og gamle styvingstrær (lav).

 Kartlegging av kalkrike fjellområder (karplanter), særlig i området Vonavatn og Inste Langevatn

Under feltarbeidet i 2002 og 2003 er vår erfaring at det var ganske enkelt å finne verdifulle lokaliteter i Naustdal kommune, men ofte bare lokalt viktige og viktige områder. Dette gjaldt spesielt for

skogsmiljøer (rik edellauvskog), men også kulturlandskap (særlig naturbeitemarker).

Kommunen har flere verdifulle naturtyper, samtidig som interessante deler av kommunen har vært lite kartlagt tidligere. Det må forventes at mange verdifulle naturforekomster fortsatt ikke er kjent.

Nye kartlegginger bør derfor prioriteres høyt. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger.

8 Kilder

8.1 Generell litteratur

Kilder referert i rapporten utenom litteratur som inneholder stedfestet, biologisk informasjon fra Naustdal. Disse står i kapittel 8.2.

Aune, B. & Det norske meteorologiske institutt 1993. Årsnedbør. 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.

Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk

mangfold. DN-håndbok 13-1999.

Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3. 162 s.

Direktoratet for naturforvaltning 1999c. Kartlegging av biologisk mangfold – noen avklaringer rundt verdisetting. Brev av 12.11.99 til

Fylkesmennene.

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge.

NINA Temahefte 12. 279 s.

Frisvoll, A. A. & Blom, H. H. 1997. Trua moser i Norge med Svalbard. Førebelse faktaark. NTNU Vitenskapsmuseet Botanisk Notat 3: 1-170.

Førland, E. & Det norske meteorologiske institutt 1993. Årsnedbør 1:2 mill. Nasjonalatlas for Norge, kartblad 3.1.1, Statens kartverk.

Lid, J. & Lid, D. T. 1998. Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. 1014 s.

Miljøverndepartementet 1997. Stortingsmelding nr.

58. Bærekraftig utvikling.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge.

Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.

8.2 Litteratur om Naustdal

Litteratur med stedfestet, biologisk informasjon fra Naustdal, som enten er benyttet i denne rapporten og/eller er brukt som kilde i databasen.

Anonby, J. 2001. Framlegg til verneplan for myr i Sogn og Fjordane. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Rapport nr. 4 - 2001: 1-125.

Anonby, J. 2002. Verneplan for myr i Sogn og Fjordane - Registreringar av alternativ- lokaliteter. Notat. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga. 18 s.