Ot.prp.nr.22 (2008–2009)Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28(siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)

(1)

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:

Departementenes servicesenter Post og distribusjon

E-post: [email protected] Telefaks: 22 24 27 86

Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos:

Akademika AS

Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern, 0314 OSLO E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00

Telefaks: 22 18 81 01 Grønt nummer: 800 80 960 Publikasjonen finnes på Internett:

www.regjeringen.no Trykk: OFA - 12/2008

Ot .prp .nr . 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straf feloven 20. mai 2005 nr . 28 (siste delpr oposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)

MILJØMERKET

241 491

Ot.prp. nr. 22

(2008–2009)

Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28

(siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning

av annen lovgivning)

Særskilte vedlegg: NOU 2002: 4 og NOU 2007: 2

(2)

(3)

1 Hovedinnholdet i proposisjonen 11 2.9.2 Gjeldende rett, folkerettslige for

pliktelser ... 42

2 Vern av informasjon og infor- 2.9.3 Andre nordiske lands rett ... 42

masjonsutveksling ... 17 2.9.4 Datakrimutvalgets forslag ... 43

2.1 Innledning ... 17 2.9.5 Høringsinstansenes syn ... 43

2.2 Bakgrunnen for lovforslagene ... 17 2.9.6 Departementets vurdering ... 44

2.2.1 Straffelovkommisjonen og Data- 2.10 Beskyttelse av fjernsynssignaler krimutvalgets utredning (NOU mv. ... 46

2007: 2) ... 17 2.10.1 Gjeldende rett ... 46

2.2.2 Høringen ... 18 2.10.2 Andre nordiske lands rett ... 47

2.3 Plassering, utforming og gradering 2.10.3 Straffelovkommisjonens forslag og av straffebestemmelsene ... 19 høringsinstansenes syn ... 48

2.3.1 Et eget kapittel om datakriminali- 2.10.4 Departementets vurdering ... 48

tet? ... 19 2.11 Innbrudd i datasystem (datainn- 2.3.2 En egen bestemmelse med legal- brudd) ... 49

definisjoner? ... 21 2.11.1 Gjeldende rett og historikk, folke- 2.3.3 Rettsstridsreservasjonen ... 21 rettslige forpliktelser, andre nor- 2.3.4 Gradering av straffebudene ... 22 diske lands rett ... 49

av informasjon og informasjonsut- 2.11.3 Høringsinstansenes syn ... 50

51 veksling ... 23 2.11.4 Departementets vurdering ... 2.4 Kriminalisering av grovt uaktsom overtredelse av straffebud til vern 2.11.2 Straffelovkommisjonens skisse, Datakrimutvalgets forslag ... 50

2.5 Strafferammer ... 23 2.12 Krenkelse av retten til privat kom- 2.6 Harmonisering av åndsverkloven munikasjon ... 52

§§ 53 a og 53 c, straffeloven 1902 ... 52

55 § 262 og straffeloven 1902 §§ 145 under overføring annet ledd og 145 b ... 25 2.12.2 Åpning og hindring av brev mv. .... 2.12.1 Uberettiget tilgang til informasjon 2.7 Jurisdiksjon – handling som anses 2.13 Ulovlig bruk av datasystem mv. ... 56

foretatt på flere steder ... 26 2.13.1 Gjeldende rett, folkerettslige for- 2.7.1 Gjeldende rett, folkerettslige forpliktelser, andre nordiske lands pliktelser ... 26 rett ... 56

2.7.2 Datakrimutvalgets forslag, del- 2.13.2 Straffelovkommisjonens skisse, utredning I og II ... 27 Datakrimutvalgets forslag ... 56

2.7.3 Høringsinstansenes syn ... 27 2.13.3 Høringsinstansenes syn ... 56

2.7.4 Departementets vurdering ... 27 2.13.4 Departementets vurdering ... 57

2.8 Strafflegging av handlinger som 2.14 Databedrageri ... 57

forbereder datarelatert kriminalitet 28 2.14.1 Gjeldende rett, folkerettslige for- 2.8.1 Elektronisk kartlegging ... 28 pliktelser ... 57

2.8.2 Ulovlig anbringelse av utstyr som 2.14.2 Andre nordiske lands rett ... 57

er egnet til å bli brukt for å gjen 58 nomføre datakriminalitet mv. ... 31 Datakrimutvalgets forslag ... 2.14.3 Straffelovkommisjonens skisse, 2.8.3 Uberettiget befatning med til- 2.14.4 Høringsinstansenes syn ... 58

gangsdata, dataprogram mv. ... 32 2.14.5 Departementets vurdering ... 59

2.8.4 Særlig om selvspredende datapro- 2.15 Dataskadeverk og driftshindring ... 60

gram ... 40 2.15.1 Gjeldende rett, folkerettslige for- 2.9 Identitetskrenkelse ... 42 pliktelser ... 60

2.9.1 Innledning ... 42 2.15.2 Andre nordiske lands rett ... 60

(4)

2.15.5 Departementets vurdering ... 62

2.16 Strafferettslig vern av data og in formasjon ... 63

2.16.1 Gjeldende rett ... 63

2.16.2 Folkerettslige forpliktelser, andre nordiske lands rett ... 64

2.16.3 Straffelovkommisjonens skisse, Datakrimutvalgets forslag ... 65

2.16.4 Høringsinstansenes syn ... 65

2.17 Søppelpost ... 67

2.17.1 Innledning ... 67

2.17.3 Folkerettslige forpliktelser, andre nordiske lands rett ... 68

2.17.4 Datakrimutvalgets forslag ... 68

2.18 Filtrering ... 70

2.18.1 Innledning ... 70

2.18.2 Gjeldende rett, folkerettslige for pliktelser, andre nordiske lands rett ... 70

2.18.3 Justiskomiteens merknader i Innst. O. nr. 66 (2004-2005) ... 70

2.18.4 Datakrimutvalgets mindretallsfor slag ... 70

2.19 Brudd på taushetsplikt ... 71

2.19.2 Andre nordiske lands rett ... 73

2.19.3 Straffelovkommisjonens skisse ... 73

2.20 Krenkelse av forretningshemme lighet ... 78

2.20.2 Andre nordiske lands rett ... 78

2.21 Tilleggsprotokollen 28. januar 2003 om kriminalisering av rasistiske og fremmedfiendtlige handlinger begått via et datasystem, til Euro parådets datakrimkonvensjon ... 81

2.22 Datakrimutvalgets vurdering og forslag, høringsinstansenes syn ... 81

2.23 Departementets vurdering. Inn gåelsen av tilleggsprotokollen ... 81

3.3 3.4 3.4.1 3.4.2 3.4.3 3.5 3.5.1 3.5.2 3.5.3 3.6 4 4.1 4.2 4.2.1 4.2.2 4.2.3 4.3 4.3.1 4.3.2 4.3.3 4.3.4 4.4 4.4.1 4.4.2 4.4.3 4.5 4.5.1 4.5.2 4.5.3 4.5.4 4.5.5 4.5.6 4.5.7 4.6 4.6.1 4.6.2 barhetsvilkår ... 83

Sammenslåing av reglene i ett kapittel ... 84

Uriktig forklaring ... 84

Gjeldende rett ... 84

Straffelovkommisjonens forslag og høringen ... 85

Departementets vurdering ... 85

Uriktig anklage ... 86

Straffelovkommisjonens forslag og høringen ... 86

Bestemmelser i straffeloven 1902 som ikke foreslås videreført ... 89

Vern av folkehelsen og det ytre miljø ... 90

Innledning ... 90

Narkotikaovertredelse ... 90

Innledning ... 90

Avkriminalisering av bruk av nar kotika og erverv og besittelse til eget bruk? ... 90

Strafferammer og straffutmåling .... 94

Grov overtredelse av alkohollov givningen ... 100

Straffelovkommisjonens forslag ... 100

Høringsinstansenes syn ... 100

Dopingovertredelse ... 101

Oversikt ... 101

Kriminalisering av bruk, erverv og besittelse av dopingmidler? ... 101

Nærmere om alvorlige doping overtredelser – straffeloven 1902 § 162 b ... 108

Kjøring i påvirket tilstand ... 109

Oversikt ... 109

Overføring av vegtrafikkloven § 22 til straffeloven? ... 109

Heving av promillegrensen? ... 111

Om faste grenser for påvirkning av andre rusmidler enn alkohol ... 112

Skyldkrav ... 112

Medvirkning og forsøk ... 112

Strafferammer ... 113

Etterfølgende inntak av rusmidler . 113 Gjeldende rett ... 113

Straffelovkommisjonens forslag og høringsinstansenes syn ... 113

(5)

4.8 Smitteoverføring ... 115 5.6.3 Departementets vurdering ... 141

4.8.1 Gjeldende rett ... 115 5.7 Flergifte og giftemål med mind- 4.8.2 Rettstilstanden i de øvrige nordis- reårige under 16 år ... 143

ke land ... 116 5.7.1 Flergifte (bigami) ... 143

4.8.3 Straffelovkommisjonens skisse ... 117 5.7.2 Inngåelse av ekteskap med mind- 4.8.4 Høringsinstansenes syn ... 117 reårig ... 144

4.8.5 Departementets vurdering ... 118 5.8 Trusler ... 145

4.9 Allmennfarlig forgiftning ... 120 5.9 Særskilt vern mot trusler, for- 4.9.1 Gjeldende rett ... 120 ulemping og hindring av yrkesut- 4.9.2 Rettstilstanden i de øvrige nordis- øvelsen som rammer enkelte sær ke land ... 121 lig utsatte yrkesgrupper ... 145

4.9.3 Straffelovkommisjonens forslag. 5.10 Hensynsløs atferd ... 147

Høringsinstansenes syn ... 121 5.11 Privatlivets fred ... 148

4.9.4 Departementets vurdering ... 122 5.12 Uberettiget adgang eller opphold .. 150

4.10 Alvorlig miljøkriminalitet ... 122 5.12.1 Gjeldende rett ... 150

4.10.1 Gjeldende rett ... 122 5.12.2 Nordisk rett ... 151

4.10.2 Internasjonale forpliktelser og 5.12.3 Straffelovkommisjonens skisse og EU-initiativ til beskyttelse av mil- høringsinstansenes syn ... 152

jøet gjennom straffelovgivningen ... 123 5.12.4 Departementets vurdering ... 152

4.10.3 Straffelovkommisjonens forslag og 5.13 Redaktøransvar ... 154

høringsinstansenes syn ... 125 5.13.1 Oversikt ... 154

4.10.4 Departementets vurdering ... 125 5.13.2 Redaktørens ansvar for innholdet i 4.11 Kulturminnekriminalitet ... 125 trykt skrift eller kringkastings- 4.11.1 Egen straffebestemmelse om kul- sending ... 154

turminnekriminalitet ... 125 5.13.3 Andre forpliktelser ved utgivelse 4.11.2 Nærmere om utformingen av be- av trykt skrift ... 155

stemmelsen ... 126 5.14 Ærekrenkelser ... 157

4.12 Ulovlig befatning med plutonium 5.14.1 Gjeldende rett ... 157

og uran, bakteriologiske og kje 162 miske våpen mv. ... 127 givningen ... 5.14.2 Forslag om endringer i injurielov- 4.13 Bestemmelser i straffeloven 1902 5.14.3 Departementets vurdering ... 165

kapittel 14 som ikke videreføres .... 128 5.15 Andre bestemmelser i straffeloven 4.13.1 Oversikt ... 128 1902 som ikke foreslås videreført i 4.13.2 De enkelte bestemmelsene ... 128 kapitlet om vern av den personlige 4.14 Bestemmelser som foreslås over- frihet og fred ... 168

ført til spesiallovgivningen ... 132 5.15.1 Straffeloven 1902 § 145 første ledd 4.14.1 Straffeloven 1902 § 156 ... 132 annet straffalternativ ... 168

4.14.2 Straffeloven 1902 § 357 ... 133 5.15.2 Straffeloven 1902 § 215 ... 168

5.15.3 Straffeloven 1902 § 217 ... 168

5 Vern av den personlige frihet og 5.15.4 Straffeloven 1902 § 220 annet ledd 168 fred ... 134 5.15.5 Straffeloven 1902 § 220 tredje ledd 168 5.1 Oversikt ... 134 5.15.6 Straffeloven 1902 § 226 ... 169

5.2 Tvang ... 134 5.15.7 Straffeloven 1902 § 338 ... 169

5.2.1 Gjeldende rett ... 134 5.15.8 Straffeloven 1902 § 390 c ... 169

5.2.2 Fremmed rett ... 135 5.15.9 Straffeloven 1902 § 430 a ... 170

5.2.3 Straffelovkommisjonens skisse og 5.15.10 Straffeloven 1902 § 432 ... 170

høringsinstansenes syn ... 135 5.15.11 Straffeloven 1902 § 434 ... 170

5.2.4 Departementets vurdering ... 136 5.15.12 Straffeloven 1902 § 435 ... 170

5.3 Frihetsberøvelse ... 137

5.4 Menneskehandel ... 138

5.5 Slaveri ... 139

5.6 Unndragelse fra omsorg ... 140

(6)

for voldslovbrudd ... 172

6.2.1 Straffelovkommisjonens skisse ... 172 7 Seksuallovbrudd ... 207 6.2.2 Høringsinstansenes syn ... 172 7.1 Oversikt over kapitlet ... 207 6.2.3 Departementets vurdering ... 172 7.2 Oversikt over internasjonale for-

6.3 Kroppskrenkelse ... 173 pliktelser av betydning for bestem- 6.3.1 Gjeldende rett ... 173 melser om seksuallovbrudd ... 207 6.3.2 Straffelovkommisjonens skisse ... 175 7.2.1 Innledning ... 207 6.3.3 Høringsinstansenes syn ... 174 7.2.2 Europarådets konvensjon om be-

6.3.4 Departementets vurderinger ... 175 skyttelse av barn mot seksuell

6.4 Kroppsskade ... 179 utnytting og seksuelt misbruk ... 207 6.4.1 Gjeldende rett ... 179 7.2.3 Europarådets konvensjon mot

6.4.2 Straffelovkommisjonens skisse ... 182 datakriminalitet ... 208 6.4.3 Høringsinstansenes syn ... 182 7.2.4 Europarådets konvensjon mot

6.4.4 Departementets vurderinger ... 182 menneskehandel ... 208 6.5 Drap og forbund om drap eller 7.2.5 Den europeiske menneskerett

forvoldelse av betydelig kropps skonvensjon ... 208 skade ... 183 7.2.6 FNs barnekonvensjon med valgfri 6.5.1 Gjeldende rett ... 183 protokoll om salg av barn, barne-

6.5.2 Straffelovkommisjonens skisse ... 184 prostitusjon og barnepornografi ... 209 6.5.3 Høringsinstansenes syn ... 185 7.2.7 FNs kvinnediskrimineringskonven- 6.5.4 Departementets vurdering ... 185 sjon ... 209 6.6 Samtykke fra fornærmede ... 186 7.2.8 Anbefalinger mv. ... 209 6.6.1 Samtykke fra fornærmede – kropp- 7.2.9 Rådet for Den europeiske unions

skrenkelser og kroppsskader ... 186 rammebeslutning om seksuell 6.6.2 Samtykke fra fornærmede – drap .. 186 utnytting av barn og barneporno-

6.7 Medvirkning til selvmord mv. ... 189 grafi ... 210 6.8 Medlidenhetsdrap ... 189 7.3 Oppbyggingen av kapitlet om sek-

6.9 Uaktsom forvoldelse av annens suallovbrudd ... 210 død ... 190 7.3.1 Vern av ulike interesser ... 210 6.9.1 Gjeldende rett ... 190 7.3.2 Særlig om seksuelle overgrep mot 6.9.2 Straffelovkommisjonens skisse ... 194 mindreårige ... 210 6.9.3 Høringsinstansenes syn ... 195 7.4 Sentrale begreper ... 211 6.9.4 Departementets vurdering ... 195 7.4.1 Innholdet i begrepene seksuell

6.10 Uaktsom forvoldelse av betydelig omgang, seksuell handling og

skade på kropp eller helse ... 197 seksuell atferd ... 211 6.10.1 Gjeldende rett ... 197 7.4.2 Bør begrepene seksuell omgang,

6.10.2 Straffelovkommisjonens skisse ... 197 handling og atferd defineres i lo-

6.10.3 Departementets vurdering ... 197 ven? ... 212 6.11 Mishandling i nære relasjoner ... 197 7.4.3 Bør samleiedefinisjonen beholdes? 212 6.12 Kjønnslemlestelse ... 199 7.4.4 Bør innføring av fingre i skjede

6.12.1 Gjeldende rett. Fremmed rett. Om eller endetarmsåpning likestilles

ulike tiltak mot kjønnslemlestelse . 199 med samleie? ... 213 6.12.2 Straffelovkommisjonens skisse og 7.4.5 Vaginalt samleie ... 215 høringsinstansenes syn ... 200 7.5 Voldtekt ... 215 6.12.3 Departementets vurdering ... 200 7.5.1 Voldtekt – den objektive gjernings- 6.13 Vold mot særskilt utsatte yrkes beskrivelsen ... 215

grupper ... 202 7.5.2 Grov voldtekt – den objektive gjer- 6.14 Forsømmelse av hjelpeplikt ... 202 ningsbeskrivelsen ... 222 6.15 Hensettelse i hjelpeløs tilstand mv. 203 7.5.3 Strafferammer og straffenivå ... 224 6.16 Bestemmelser i straffeloven 1902 7.5.4 Skyldkravet – særlig om grovt

kapittel 22 som ikke videreføres .... 204 uaktsom voldtekt ... 231 6.16.1 De enkelte bestemmelsene ... 204 7.6 Misbruk av overmaktsforhold ... 235

(7)

7.6.3 Internasjonale forpliktelser ... 236

7.7 Seksuell omgang med innsatte i institusjoner mv. ... 239

7.7.2 Straffelovkommisjonens skisse og høringsinstansenes syn ... 239

7.8 Seksuell handling uten samtykke .. 240

7.8.2 Straffelovkommisjonens forslag og høringsinstansenes syn ... 240

7.9 Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke ... 240

7.9.2 Straffelovkommisjonens forslag og høringsinstansenes syn ... 240

7.10 Seksuelt misbruk av mindreårige – internasjonale forpliktelser ... 241

7.11 Voldtekt og grov voldtekt av barn under 14 år ... 242

7.11.1 Voldtekt av barn under 14 år ... 242

7.11.2 Grov voldtekt av barn under 14 år . 245 7.11.3 Strafferammer og straffenivå ... 246

7.12 Seksuell omgang og grov seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år ... 251

7.13 Seksuell handling med barn mel lom 14 og 16 år ... 254

7.14 Seksuelt krenkende atferd ... 255

7.15 Forberedelse til seksuelt overgrep mot mindreårige ... 256

7.16 Skyldkravet for fornærmedes alder 258 7.16.1 Gjeldende rett ... 258

7.17 7.17.1 7.17.2 7.17.3 7.18 7.18.1 7.18.2 7.18.3 7.18.4 7.19 7.19.1 7.19.2 7.19.3 7.20 7.20.1 7.20.2 7.20.3 7.20.4 7.21 7.22 7.22.1 7.22.2 7.22.3 7.23 7.23.1 7.23.2 7.24 7.24.1 7.24.2 7.25 7.26 7.26.1 7.26.2 7.26.3 7.26.4 Mulighet for straffbortfall ... 259

Straffelovkommisjonens skisse og høringsinstansenes syn ... 260

Kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige mv. ... 260

Internasjonale forpliktelser ... 261

Fremvisning av seksuelle overgrep mot barn eller som seksualiserer barn ... 262

Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller som seksualiserer barn ... 263

Foreldelse av seksuelle overgrep mot barn ... 266

Seksuell omgang mellom nærstå ende ... 267

Incest ... 267

Søskenincest ... 267

Seksuell omgang med andre nær stående ... 268

Straffbare handlinger knyttet til prostitusjon ... 269

Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon mv. ... 269

Kjøp av seksuelle tjenester fra voksne ... 269

Pornografi ... 270

Utforming av pornografibestem melsen ... 270

Utstillingsforbud ... 271

Obligatorisk vurdering av rettig hetstap ... 273

Forholdet til ærekrenkelser ... 273

Straffelovkommisjonens skisse ... 273

(8)

7.27.3 Internasjonale forpliktelser ... 274 heter ... 299

7.27.4 Departementets vurdering av be- 8.14 Bestemmelser i straffeloven 1902 hovet for ekstraterritoriell jurisdik sjon over seksuallovbrudd ... 276 videreført ... 300

kap. 25 og 40 som ikke foreslås 8 Vinningslovbrudd og liknende 9 Skadeverk ... 302

krenkelser av eiendomsretten ... 277 9.1 Hva kapitlet omhandler ... 302

8.1 Oversikt ... 277 9.2 Skadeverk ... 302

8.2 Bør vilkåret om vinnings hensikt 9.2.1 Gjeldende rett ... 302

erstattes med forsett om vinning? . 278 9.2.2 Straffelovkommisjonens forslag og 8.2.1 Gjeldende rett ... 278 høringsinstansenes syn ... 303

8.2.2 Straffelovkommisjonens forslag, 9.2.3 Departementets vurderinger ... 303

høringsinstansenes syn ... 278 9.3 Fremkalling av fare for allmenn- 8.2.3 Departementets vurdering ... 278 heten ved å volde visse former for 8.3 Tyveri ... 280 skadeverk eller ulykker ... 305

8.3.1 Gjeldende rett ... 280 9.3.1 Gjeldende rett ... 305

8.3.2 Straffelovkommisjonens forslag og 9.3.2 Straffelovkommisjonens forslag og høringsinstansenes syn ... 280 høringsinstansenes syn ... 306

8.3.3 Departementets vurdering ... 281 9.3.3 Departementets vurdering ... 306

8.4 Underslag ... 284

8.4.1 Gjeldende rett, Straffelovkommi- 10 Vern av tillit til penger og visse sjonens forslag og høringsinstanse- dokumenter ... 310

nes syn ... 284 10.1 Innledning ... 310

8.4.2 Departementets vurdering ... 284 10.1.1 Hva kapitlet omhandler ... 310

8.5 Ran og grovt ran ... 285 10.1.2 «Falsk» som straffbarhetsvilkår ... 310

8.5.1 Gjeldende rett, straffelovkommisjo- 10.1.3 Forfalsking av andre betalingsmid nens forslag og høringsinstanse- ler enn kontanter ... 311

nes syn ... 285 10.2 Vern av tilliten til dokumenter ... 311

8.5.2 Departementets vurdering ... 286 10.2.1 Hva regnes som et dokument? ... 311

8.5.3 Forbund om ran ... 287 10.2.2 Kravet om rettsstrid ... 313

8.6 Utpressing og grov utpressing ... 288 10.2.3 Utforming av straffebestemmelse- 8.6.1 Gjeldende rett, Straffelovkommi- ne som verner tilliten til dokumen sjonens forslag og høringsinstanse- ter ... 315

nes syn ... 288 10.2.4 Strafferammer og straffutmåling .... 319

8.6.2 Departementets vurdering ... 289 10.3 Vern av tilliten til penger ... 320

8.7 Heleri og hvitvasking ... 289 10.3.1 Gjeldende rett ... 320

8.7.1 Straffelovkommisjonens forslag, 10.3.2 Internasjonale regelverk ... 320

høringsinstansenes syn og endrin ... 321

321 gen av straffeloven 1902 § 317 ved høringen lov 30. juni 2006 nr. 49 ... 289 10.3.4 Departementets vurdering ... 10.3.3 Straffelovkommisjonens forslag og 8.7.2 Gjeldende rett etter endringsloven 10.3.5 Strafferammer og straffutmåling .... 322

30. juni 2006 nr. 49 ... 290 10.4 Vern av tilliten til merkning av 8.7.3 Departementets vurdering ... 291 metaller ... 323

8.7.4 Forbund om heleri og hvitvasking 293 8.8 Brukstyveri av motorvogn ... 294 11 Bedrageri, skattesvik og andre 8.9 Ulovlig bruk av løsøregjenstand .... 294 økonomiske lovbrudd ... 324

8.10 Krenkelse av besittelsen av løsøre 296 11.1 Hva kapitlet omhandler ... 324

8.11 Ulovlig bruk mv. av fast eiendom .. 296 11.2 Bedrageri ... 324

8.12 Bestemmelser i straffeloven 1902 kapittel 40 som foreslås overført til særlovgivningen ... 298

11.2.1 Gjeldende rett, Straffelovkommi sjonens skisse og høringsinstanse nes syn ... 324

8.12.1 Ulovlig tilegnelse av hittegods ... 298 11.2.2 Departementets vurdering ... 326

(9)

nes syn ... 327

11.4 Trygdebedrageri ... 329

11.5 Bedragerilignende overtredelser ... 330

11.6 Skattesvik ... 331

11.7 Villedende og uriktig selskapsin formasjon ... 337

11.8 Svikaktig dobbeltsalg ... 338

11.8.1 Gjeldende rett, Straffelovkommi sjonens skisse og høringsinstanse nes syn ... 338

11.9 Krenkelse av sikkerhetsrett ... 341

11.9.1 Gjeldende rett, straffelovkommisjo nens skisse og høringsinstansenes syn ... 341

11.10 Korrupsjon ... 342

11.10.1 Innledning ... 342

11.11 Økonomisk utroskap ... 344

11.11.2 Straffelovkommisjonens forslag ... 344

11.12 Regnskapsovertredelser ... 347

11.12.1 Innledning ... 347

11.12.3 Straffelovkommisjonens forslag ... 347

11.13 Bestemmelser som ikke foreslås videreført ... 351

12 Kreditorvern ... 352

12.1 Oversikt ... 352

12.2 Revisjonen av straffeloven 1902 kapittel 27 i 2004 ... 353

12.3 Oversikt over straffebudene i straf feloven 1902 kapittel 27 ... 353

12.4 Skyldkravet ... 354

12.5 Strafferammene ... 355

12.5.1 Lovrevisjonen i 2004 ... 355

13.1.1 13.1.2 13.1.3 13.1.4 13.1.5 13.1.6 13.1.7 13.1.8 13.1.9 13.2 13.2.1 13.2.2 13.2.3 13.2.4 13.3 13.3.1 13.3.2 13.3.3 14 14.1 14.2 14.3 14.4 14.4.1 14.4.2 14.4.3 14.4.4 14.5 14.6 14.7 Hovedinnholdet i forslaget ... 357

Bakgrunnen for lovforslaget ... 357

Nærings- og handelsdepartemen tets høringsbrev ... 357

Departementets generelle merkna der ... 362

Overtredelse av sjømannsloven ... 364

Overtredelse av sjøloven ... 370

Overtredelse av skipssikkerhets loven ... 377

Overtredelse av NIS-loven ... 378

Øvrige straffetrusler ... 379

Blasfemi ... 381

Gjeldende rett. Internasjonale forpliktelser. Fremmed rett ... 381

Straffelovkommisjonens skisse. Ytringsfrihetskommisjonens forslag. St.meld. nr. 26 (2003–2004) og Innst. O. nr. 270 (2003–2004) .... 383

Andre kapitler i straffeloven 1902 som foreslås ikke videreført i straf feloven 2005 ... 386

Kapittel 29 Aager og Lykkespill ... 386

Kapittel 39 Forseelser om person .. 387

Kapittel 41 Forseelser med hensyn til privat tjenesteforhold ... 387

Tilpasning av spesiallovgiv ningen ... 389

Generelt om behovet for endringer 389 Straffelovkommisjonens forslag ... 389

Arbeidet med tilpassing av andre lover ... 389

Endringsbehov som følge av endringer i straffeloven 2005 alminne lig del ... 390

Medvirkning til straffbar handling . 390 Forsøk på straffbar handling ... 390

Kravet til subjektiv skyld ... 390

Opphevelse av skillet mellom for brytelse og forseelse ... 391

Ordningen med påtalebegjæring videreføres ikke ... 392

Tilstøtende og overlappende spesi allovgivning – plassering av straffe bud ... 393

Konsekvensendringer og andre redaksjonelle endringsbehov ... 393

(10)

15.2 Økonomiske og administrative 16.7 Til kapittel 26 om seksuallovbrudd 438 konsekvenser av lovforslagene ... 394 16.8 Til kapittel 27 om vinningslov-

15.2.1 En mer tidsmessig lov ... 394 brudd og andre krenkelser av

15.2.2 Videreføring, nykriminalisering og eiendomsretten ... 450 avkriminalisering ... 394 16.9 Til kapittel 28 om skadeverk ... 457 15.2.3 Endringer av strafferammer og 16.10 Til kapittel 29 om vern av tilliten til

straffenivå ... 395 penger og visse dokumenter ... 462 15.3 Økonomiske og administrative 16.11 Til kapittel 30 om bedrageri, skat

konsekvenser av ikraftsetting ... 396 tesvik og liknende økonomiske

lovbrudd ... 464 16 Merknader til de enkelte para- 16.12 Til kapittel 31 om kreditorvern ... 474

grafene ... 397 16.13 Merknader til endringer straffelo-

16.1 Til forslaget om endringer straffe ven 2005 tredje del ... 477 loven 2005 til og med kapittel 20 ... 397 16.14 Til lovvedtaket del II ... 514 16.2 Til kapittel 21 om vern av infor

masjon og informasjonsutveksling 399 Forslag til lov om endringer i straffeloven 16.3 Til kapittel 22 om uriktig forkla 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposi

ring og uriktig anklage ... 407 sjon – sluttføring av spesiell del og til-

16.4 Til kapittel 23 om vern av folkehel pasning av annen lovgivning) ... 515 sen og det ytre miljø ... 409

(11)

(2008–2009)

Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)

Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 19. desember 2008, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Stoltenberg II)

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Denne proposisjonen bidrar til å realisere Soria Moria-erklæringen og kompletterer Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) om lov om straff (straffeloven), som ble vedtatt som lov 20. mai 2005 nr. 28, og Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) om lov om endringer i straffeloven 20.

mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offent

lig myndighet), som ble vedtatt som lov 7. mars 2008 nr. 4. Til sammen utgjør de den alminnelige og den spesielle delen i straffeloven 2005. I tillegg inneholder denne siste proposisjonen endringer som tilpasser annen lovgivning til straffeloven 2005.

Proposisjonen inneholder forslag til kapitler i lo

ven om vern av informasjon og informasjonsutveks

ling (kapittel 21), om uriktig forklaring og anklage (kapittel 22), om vern av folkehelsen og det ytre miljø (kapittel 23), vern av den personlige frihet og fred (kapittel 24), voldslovbrudd (kapittel 25), sek

suallovbrudd (kapittel 26), vinningslovbrudd og lik

nende krenkelser av eiendomsretten (kapittel 27), skadeverk og fremkalling av fare for allmennheten (kapittel 28), vern av tilliten til penger og visse do

kumenter (kapittel 29), bedrageri, skattesvik og lik

nende økonomisk kriminalitet (kapittel 30) og kre

ditorvern (kapittel 31). Nedenfor gis det en kortfat

tet oversikt over innholdet i disse kapitlene. Propo

sisjonen inneholder også et kapittel om tilpasning av annen lovgivning og et kapittel om økonomiske og administrative konsekvenser.

Det er gjort rede for høringen av Straffelovkom

misjonens delutredning VII, som ligger til grunn for den alminnelige delen og de fleste kapitlene i den spesielle delen, i Ot.prp. 90 (2003-2004) side 39 flg. Høringsuttalelsene som knytter seg til forslage

ne som følges opp i denne proposisjonen, går frem av det enkelte kapittel nedenfor. Kapittel 21 om vern av informasjon og informasjonsutveksling og kapittel 24 om vern av den personlige frihet og fred bygger helt eller delvis på supplerende forslag og høringer. Det er gjort rede for disse i merknadene til kapitlene.

Forslaget til kapittel 21 i straffeloven 2005 inne

holder forslag til bestemmelser om vern av infor

masjon og informasjonsutveksling. Bestemmelsene verner om flere interesser, men har det til felles at de verner om informasjon og kommunikasjon. De

partementet har i hovedsak lagt til grunn Straffelov

kommisjonens skisse til kapittelinndeling. Det be- tyr at kapitlet ikke bare omhandler typisk «datakri

(12)

minelle» handlinger, men også handlinger som ge

nerelt truer informasjon og informasjonsutveksling selv om de skjer uten bruk av teknologiske virke

midler og heller ikke retter seg mot datasystemer eller elektroniske kommunikasjonsnett. Lovforsla

get bygger på Straffelovkommisjonens utkast, jf.

delutredning VII side 318 flg., og Datakrimutval

gets delutredning II (NOU 2007: 2 Lovtiltak mot da

takriminalitet).

Kapittel 21 viderefører i hovedsak gjeldende rett. Det gjelder blant annet forslaget til bestemmel

ser om uberettiget tilgang til fjernsynssignaler, inn

brudd i datasystem, krenkelse av retten til privat kommunikasjon og avlytting og opptak av samtaler.

Også bestemmelsene om krenkelse av forretnings

hemmelighet og brudd på taushetsplikt viderefører i all hovedsak gjeldende rett.

Enkelte av forslagene videreutvikler gjeldende bestemmelser for å fange opp flere straffverdige handlinger, som for eksempel forslaget til bestem

melse om fare for driftshindring og om uberettiget befatning med tilgangsdata, dataprogram mv. Sist

nevnte bestemmelse utvider straffansvaret til også å gjelde uberettiget befatning med dataprogram el

ler annet som er særlig egnet som middel til å begå straffbare handlinger som retter seg mot databa

sert informasjon eller datasystem. Forslaget inne

bærer at Norges reservasjon med hensyn til data

krimkonvensjonen artikkel 6 nr. 1 kan trekkes tilbake. I motsetning til Datakrimutvalget har ikke departementet funnet grunn til å ta i bruk straff mot elektronisk kartlegging av datasystemer eller mot den som ulovlig anbringer utstyr som kan påvirke databehandling.

Forslaget til § 202 om identitetskrenkelse er i hovedsak ny. Bestemmelsen gjør det straffbart å sette seg i besittelse av en annen persons identitets

bevis, eller opptre med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en an

nens. Handlingen er bare straffbar dersom målet er å oppnå en uberettiget vinning for seg eller en an

nen, eller å påføre en annen ulempe eller tap. Straf

ferammen er bot eller fengsel inntil to år.

Forslaget til kapittel 22 avløser straffeloven 1902 kapittel 15 om falsk forklaring og kapittel 16 om falsk anklage. Reglene retter seg primært mot den som gir uriktige opplysninger til offentlige myndigheter. Hovedformålet med slike regler er å sikre at myndighetene kan treffe beslutninger på et korrekt faktisk grunnlag, samt å beskytte den som rammes av anklagen. Lovforslaget svarer i stor ut

strekning til Straffelovkommisjonens utkast, jf. de

lutredning VII side 326 flg., og viderefører i hoved

sak gjeldende rett.

holder forslag til bestemmelser om vern av folke

helsen og det ytre miljø. Kapitlet omhandler i ho

vedsak forslag til straffebestemmelser som avløser flere av bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 14 om allmennfarlige forbrytelser. Dette gjelder be

stemmelser om narkotikaovertredelser, doping

overtredelser, smitteoverføring, allmennfarlig for

giftning og alvorlig miljøkriminalitet.

Generelt kan det sies at bestemmelsene verner om flere ulike interesser – især vern av helse og miljø. Kapitlet svarer til Straffelovkommisjonens ka

pittel 25 om vern av helse og miljø, men det er gjort en rekke endringer i forhold til kommisjonens lov

skisse. Departementet følger blant annet ikke opp kommisjonens forslag om å overføre vegtrafikklo

vens regler om kjøring i påvirket tilstand og etter

følgende inntak av rusmidler til straffeloven, jf. del

utredning VII side 329 og 333–335. Departementet foreslår at gjeldende regulering i vegtrafikkloven beholdes.

I hovedsak videreføres gjeldende rett om straff for narkotikaovertredelser. Departementet frem

mer ikke forslag om legalisering av bruk, erverv og besittelse av narkotika til eget bruk. Et flertall i Straffelovkommisjonen fremmet et slikt forslag.

Departementet følger heller ikke opp kommisjo

nens forslag om vesentlig lavere strafferammer og straffutmåling ved narkotikaovertredelser.

Flere endringsforslag i tilknytning til vegtra

fikkloven behandles. Viktigst er at departementet ikke følger opp Straffelovkommisjonens forslag om å heve promillegrensen fra 0,2 til 0,5.

Forslaget til bestemmelser om dopingovertre

delser viderefører i hovedsak gjeldende rett. De

partementet fremmer ikke forslag om kriminalise

ring av bruk, erverv og besittelse av doping. En eventuell kriminalisering her bør gjennomføres i spesiallovgivningen, for eksempel legemiddelloven slik løsningen er for narkotika.

I kapitlet foreslås også bestemmelser som vide

refører bestemmelser om straff for smitteoverfø

ring, forgiftning mv. av gjenstander til alminnelig bruk og alvorlig miljøkriminalitet. Departementet foreslår at samtykke skal kunne frita for straffan

svar for smitteoverføring i ekteskap og ekteskaps

lignende parforhold.

Departementets forslag til kapittel 24 i straffelo

ven 2005 viderefører en rekke straffebestemmelser fra straffeloven 1902 kapittel 20 om forbrytelser i fa

milieforhold, kapittel 21 om forbrytelser mot den personlige frihet, samt de fleste bestemmelsene om redaktøransvar i kapittel 43 om forseelser i trykt skrift.

Bestemmelsene i kapittel 24 har som samlende trekk at de verner individers frihet eller fred. Dels

(13)

dreier det seg om beskyttelse av den fysiske integ

ritet, for eksempel gjennom forbudene mot frihets

berøvelse, menneskehandel og slaveri, dels vernes den psykiske integritet, for eksempel gjennom straffebestemmelsene om trusler, hensynsløs at

ferd og vern av privatlivets fred. Enkelte av bestem

melsene i kapitlet verner både den psykiske og fy

siske integritet, for eksempel forbudet mot tvang.

Som kommisjonen går departementet inn for ik

ke å utvide anvendelsesområdet til forbudet mot unndragelse av umyndige fra omsorg, slik at om

sorgsunndragelser som rammer en samværsberet

tiget eller en med delt omsorg, heller ikke etter den nye straffeloven skal rammes av straffansvar. De

partementet foreslår imidlertid å heve terskelen for når straff utløses, slik at dette begrenses til alvorli

ge eller gjentatte omsorgsunndragelser. Dette bi

drar til å avdempe det enkelte i dag oppfatter som en urimelig strafferettslig forskjellsbehandling av bostedsforeldre og foreldre med samværsrett. Grov omsorgsunndragelse, typisk «barnebortføringssa

ker» er en økende utfordring for norske myndighe

ter og skal kunne straffes med fengsel inntil seks år, mot inntil tre år i dag.

Departementet foreslår også å videreføre forbu

det mot flergifte og inngåelse av ekteskap med noen under 16 år.

Videre har departementet ikke funnet grunn til å videreføre straffansvar for ærekrenkelser, og går heller ikke inn for å beholde mortifikasjonsordnin

gen. Erstatning og oppreisning blir etter forslaget de lovfestede reaksjoner mot krenkelser av ære og omdømme. I lys av dette foreslås det en ny bestem

melse i skadeserstatningsloven som gir bedre vei

ledning om rettstilstanden enn dagens bestemmel

se.

Departementet foreslår også å gi særlig utsatte yrkesgrupper et særskilt vern mot trusler, forulem

ping og hindring av yrkesutøvelsen. De gruppene departementet på denne måten tilgodeser, blant annet konduktører og helsepersonell som gir medi

sinsk begrunnet helsehjelp, faller utenfor begrepet

«offentlig tjenestemann» slik straffeloven 2005 er utformet.

holder forslag til bestemmelser om voldslovbrudd mv. Bestemmelsene har til felles at de er ment å verne individets fysiske integritet mot alvorlige krenkelser. Kapitlet viderefører i hovedsak bestem

melsene i straffeloven 1902 kapittel 22 om forbrytel

ser mot liv, legeme og helbred, og følger i det ve

sentlige opp Straffelovkommisjonens skisse til ka

pittel 27 om vern av liv og legeme.

De mest markante endringsforslagene følger opp Soria Moria-erklæringen om skjerpet straff for

vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, grov vold og drap. På bakgrunn av en empirisk undersøkelse av straffenivået, foreslås det, illustrert ved typetilfel

ler, en konkret skjerpelse av straffen for voldslov

brudd, med hovedvekt på uprovosert vold. I hoved

trekk foreslås det at straffene skjerpes med rundt en tredjedel. For drap foreslås i tillegg minstestraf

fen hevet til fengsel i 8 år.

I de generelle bestemmelsene om vold foreslås det flere terminologiske og strukturelle endringer.

Straffeloven 1902 oppstiller 16 straffalternativer for legemskrenkelser. Etter forslaget her er antallet re

dusert til fem. Det foreslås et grunndelikt for hen

holdsvis kroppskrenkelse og kroppsskade, og en egen bestemmelse for grov overtredelse. Bestem

melsen om grov kroppsskade inneholder imidlertid to straffalternativer fordi de mest alvorlige kropps

skadene etter departementets syn bør gis en egen forhøyet strafferamme. Departementet foreslår og

så en forenkling av bestemmelsen som setter straff for drap ved å utelate sidestrafferammer for be

stemte omstendigheter.

Særbestemmelser om betydningen av samtyk

ke fra fornærmede eller medvirkning til selvmord eller til selvpåført betydelig skade, videreføres i det vesentlige uten realitetsendringer. Departementet følger også opp kommisjonens forslag om å skille medlidenhetsdrap ut i en egen bestemmelse.

Departementet følger ikke opp Straffelovkom

misjonens forslag om å heve skyldkravet fra vanlig uaktsomhet for uaktsom forvoldelse av betydelig skade og uaktsom forvoldelse av annens død til grov uaktsomhet. Begrunnelsen for dette er i ho

vedsak at departementet er mer tilbøyelig til å ak

septere vanlig uaktsomhet som skyldform ved handlinger med svært alvorlige konsekvenser. I til

legg mener departementet den urimelighet som har vært anført til støtte for å heve skyldkravet, ik

ke lenger er like fremtredende som følge av at akt

somhetsnormen har blitt justert de senere år.

Kapitlet inneholder også bestemmelser om mis

handling i nære relasjoner og kjønnslemlestelse.

Kjønnslemlestelsesloven foreslås dermed overført til straffeloven, uten realitetsendringer. Strafferam

mene foreslås imidlertid vesentlig hevet. I tillegg til at disse bestemmelsene nå foreslås videreført og plassert i kapitlet om voldslovbrudd mv., foreslår departementet en ny bestemmelse om vold mot en

kelte utsatte yrkesgrupper. Bestemmelsen videre

fører det vernet enkelte yrkesgrupper hadde etter straffeloven 1902 § 127, men som de mistet som føl

ge av en snevrere videreføring av denne bestem

melsen i straffeloven 2005 § 155. Forslaget innebæ

rer også en utvidelse av vernet til å omfatte nye grupper.

(14)

Endelig inneholder kapitlet bestemmelser som viderefører bestemmelser som setter straff for for

sømmelse av hjelpeplikt og hensettelse i hjelpeløs tilstand mv.

Forslaget til kapittel 26 i straffeloven 2005 om- handler seksuallovbrudd og avløser straffeloven 1902 kapittel 19 om forbrytelser mot sedeligheten.

Bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 38 om forseelser mot sedeligheten er ikke videreført som en del av seksuallovbruddskapitlet i straffeloven 2005. Disse bestemmelsene er i stedet flyttet til ka

pittel 25 om voldslovbrudd.

Det foreslås endringer i kapitlets systematikk slik at overgrep mot mindreårige som hovedregel er regulert i egne bestemmelser, atskilt fra bestem

melser som gjelder voksne.

Utformingen av forslaget til bestemmelser om seksuelle overgrep mot mindreårige har også tatt hensyn til forpliktelsene i Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk. Dette har ført til enkelte nye be

stemmelser, som for eksempel straff for den som skaffer seg seksuell omgang ved å utnytte en per

son under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon, og en bestemmelse som rammer den som overværer fremvisning av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning som seksualiserer barn. I tillegg er an

vendelsesområdet for straffebestemmelsene om å avtale møte med barn under 16 år med forsett om å begå seksuelt overgrep og befatning med fremstil

ling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstil

ling som seksualiserer barn, utvidet sammenliknet med de tilsvarende bestemmelsene etter straffelo

ven 1902.

For å understreke alvoret i seksuelle overgrep mot barn og styrke barns beskyttelse mot over

grep, foreslås det at all seksuell omgang (for ek

sempel samleie, masturbasjon, slikking av kjønns

organer, innføring av fingre i skjede- eller ende

tarmsåpning) og de mest kvalifiserte seksuelle handlingene (for eksempel berøring av nakne kjønnsorganer) med barn under 14 år anses som voldtekt, uavhengig av hvordan den seksuelle om

gangen eller handlingen er oppnådd.

For å oppfylle regjeringens målsetting i Soria Moria-erklæringen om å heve straffenivået for vold

tekt og andre seksuallovbrudd, foreslår departe

mentet å heve minstestraffen for visse former for voldtekt (av voksne og barn) til fengsel i tre år. De

partementet tar også til orde for en vesentlig skjer

pelse av straffenivået gjennom angivelse av ret

ningslinjer for normalstraffenivå i voldtektssaker og i saker om seksuelle overgrep mot barn.

Departementet mener det å få noen til å utføre handlinger med seg selv som svarer til seksuell om-

gang, gjennomgående bør likestilles med det å ha eller skaffe seg seksuell omgang med en annen.

Departementet foreslår derfor at alle bestemmelse

ne om seksuell omgang i straffeloven 2005 gis til

legg som viser at de også rammer det å få en annen til å utføre handlinger med seg selv svarende til seksuell omgang, på de vilkår som bestemmelsene ellers setter.

Pornografibestemmelsen foreslås videreført uten endringer, men er foreslått supplert av et ut

stillingsforbud som skal verne allmennheten mot uforvarende og ufrivillig å bli utsatt for bilder av kjønnsorganer eller seksualiserte skildringer på of

fentlig sted eller et sted som lett kan iakttas fra of

fentlig sted eller på utsalgssted.

For øvrig svarer forslaget i stor grad til gjelden

de rett og Straffelovkommisjonens skisse til kapit

tel 28.

Forslaget til kapittel 27 i straffeloven 2005 om- handler vern av sentrale formuesgoder og -rettighe

ter, og er i hovedsak forslag til straffebestemmelser til avløsning av straffeloven 1902 kapittel 24 om un

derslag, tyveri og ulovlig bruk, kapittel 25 om ut

presning og ran, og kapittel 31 om heleri. I tillegg tar kapittel 27 opp i seg flere av bestemmelsene i straffeloven 1902 kapittel 40 om forseelser mot for

muesrettigheder. Nytt i forhold til gjeldende rett og Straffelovkommisjonens skisse er egne bestemmel

ser om hvitvasking.

Kapittel 27 inneholder ingen fullstendig regule

ring av vernet om formuesgoder og -rettigheter.

Disse interessene vernes også særlig av lovens ka

pittel 28 om skadeverk og fremkalling av fare for allmennheten, kapittel 30 om bedrageri, skattesvik og liknende økonomisk kriminalitet, og kapittel 31 om kreditorvern. Straffeloven 1902 § 262 (ulovlig befatning med dekoderinnretning) videreføres i ka

pittel 21. Det foreslås i liten grad realitetsendringer i gjerningsbeskrivelsene, men vilkåret om vinnings hensikt er i samsvar med skissen fra Straffelovkom

misjonen gjennomgående erstattet med et krav om vinnings forsett.

Kapitlet svarer til Straffelovkommisjonens skisse til kapittel 30 – Tyveri, underslag, ran, utpres

sing mv. – og til skissene om heleri og hvitvasking.

Departementet følger ikke opp kommisjonens skisse til eget kapittel med generelle bestemmelser til forebygging av andre straffbare handlinger, se NOU 2002: 4 side 489. Departementet foreslår i ste

det å plassere bestemmelser om heleri og hvitvas

king i kapittel 27.

Departementet foreslår å nedjustere strafferam

mene for vinningsforbrytelser som ikke er grove, så som ordinært tyveri, underslag, bilbrukstyveri og for vanlig heleri og hvitvasking. Også den øvre

(15)

strafferammen for grov ulovlig bruk foreslås ned

justert, fra tre til to års fengsel. Den øvre straffe

rammen for grovt ran på fengsel i inntil 12 år fore

slås videreført. Det samme gjelder den særlige øvre strafferammen på 21 års fengsel for grovt ran med død eller betydelig skade til følge, også for tilfeller hvor det kun er utvist lettere uaktsomhet i forhold til følgen. For narkotikaheleri under særdeles skjerpende omstendigheter foreslås den øvre straf

ferammen senket fra fengsel inntil 21 år til fengsel inntil 15 år. Det er nytt at denne øvre strafferam

men også skal gjelde for narkotikaheleri av et me- get betydelig kvantum og for heleri av utbytte fra menneskehandel. I tillegg foreslås justeringer av strafferammene i enkelte av bestemmelsene som avløser straffebudene om forseelser mot formues

rettigheter i straffeloven 1902 kapittel 40, herunder for mindre tyveri, underslag, heleri og hvitvasking.

Begrunnelsen er at strafferammene i større grad enn i dag skal gjenspeile det eksisterende straffeni

vået for disse lovbruddene og representere en rea

listisk ramme for straff. Endringene i strafferam

men er ikke ment å lede til en mildere bedømmelse av lovbruddene det gjelder.

Forslaget til kapittel 28 i straffeloven 2005 avlø

ser straffeloven 1902 kapittel 28 og § 391 om skade

verk og §§ 148, 149, 151 og 159 om brannstiftelse mv. De to regelsettene ivaretar til dels ulike interes

ser, men har i praksis til felles at det blir begått en form for skadeverk.

Hovedformålet med de rene skadeverksbestem

melsene er å verne den økonomiske interesse i at gjenstander ikke utsettes for skade fra utenforstå

ende. Reglene om brannstiftelse mv. har derimot til formål å verne offentlige interesser i at ingen frem

kaller fare for allmennheten ved å begå visse for

mer for skadeverk eller ved å volde visse typer ulykker. Med fare for allmennheten menes at gjer

ningspersonen utsetter en større, ubestemt krets av personer for fare for tap av menneskeliv.

Lovforslaget er i det vesentlige en videreføring av gjeldende rett, og svarer i stor utstrekning til Straffelovkommisjonens skisse. Bestemmelsene om skadeverk i straffeloven 1902 foreslås videreført i bestemmelser om skadeverk, grovt skadeverk og mindre skadeverk, men straffansvaret for simpelt uaktsomt grovt skadeverk utgår. Grovt uaktsomt grovt skadeverk vil etter forslaget fremdeles være straffbart med en øvre strafferamme på bot eller fengsel inntil ett år.

Til forskjell fra kommisjonen foreslår departe

mentet å videreføre straff for den som ved å utnytte en villfarelse forleder noen til å foreta en handling som volder vedkommende formuestap. Brudd på bestemmelsen kan straffes med bot eller fengsel

inntil ett år. I likhet med kommisjonen går departe

mentet imidlertid inn for å flytte bestemmelsene om krenkelse av bedriftshemmeligheter til kapittel 21 om vern av informasjon og informasjonsutveks

ling.

Den sentrale bestemmelsen om brannstiftelse mv. i straffeloven 1902 § 148 videreføres i forslaget til bestemmelser om straff for fremkalling av fare for allmennheten. Strafferammen er fengsel fra to inntil 21 år. Sammenliknet med kommisjonens skisse og gjeldende rett er det foreslått flere endringer.

Straffansvaret er utvidet noe ved at transportulyk

kene «sjøskade», «jernbaneulykke» og «luftfartsu

lykke» er supplert med det mer generelle «liknen

de ulykke». Formålet er å fange opp enkelte ulyk

ker som faller utenfor disse tre kategoriene, men som ut fra sin art og sitt allmennfarlige skadepoten

sial bør behandles strafferettslig på samme måte.

For det andre er straffansvaret noe innsnevret.

Mens straffeloven 1902 § 148 også rammer rene ødeleggelser av materielle verdier, bare bygninge

ne og verdiene er store nok, får den nye, tilsvaren

de bestemmelsen bare anvendelse dersom ødeleg

gelsen kunne medført fare for liv. Ren ødeleggelse av store verdier bør utelukkende rammes av be

stemmelsen om (særlig grovt) skadeverk. Straffan

svaret for uaktsom brannstiftelse mv. foreslås vide

reført med en strafferamme på bot eller fengsel inntil tre år.

Forslaget viderefører straffansvaret for å hindre forebygging eller bekjempelse av allmennfarlige ulykker og straff for å inngå forbund om å fremkalle fare for allmennheten. Straffen er i begge tilfeller fengsel inntil seks år.

I kapittel 29 foreslår departementet regler om vern av tilliten til penger og visse dokumenter, det vil si regler som retter seg mot forfalsking og etter

gjøring av dokumenter og penger. Reglene videre

fører i hovedsak gjeldende rett, men med forenklin

ger og en tilpasning av reglene til vår tid. Det fore

slås også materielle endringer ved at bestemmelser som i straffeloven 1902 inneholder krav om «retts

stridig hensikt» i stedet enten skal inneholde en objektiv rettsstridsreservasjon eller et krav om forsett. Krav om hensikt om en spesiell type bruk fore

slås erstattet med krav om forsett om slik bruk.

Straffansvaret for dokumentfalsk foreslås utvidet slik at både forfalsking/ettergjøring av et doku

ment og etterfølgende bruk av dokumentet kan straffes samtidig (i konkurrens).

Departementet foreslår å justere strafferamme

ne for disse lovbruddene. Formålet er at strafferam

mene skal fremstå som mer realistiske ut fra det straffenivået som er etablert gjennom rettspraksis.

Bestemmelsene om dokumentfalsk foreslås vi

(16)

dereført i straffeloven 2005. Det samme gjelder straff for uberettiget dokumentødeleggelse mv., og borttaking av grensemerke mv. Straffansvaret for pengefalsk foreslås utvidet slik at både forfalsking/

ettergjøring av penger og etterfølgende bruk av pengene kan straffes i konkurrens. Det foreslås et uaktsomhetsansvar for den som forfalsker penger uten forsett om utgivelse, dersom pengene likevel blir utgitt.

Forslaget til kapittel 30 supplerer kapittel 27 om vern mot vinningslovbrudd, og inneholder bestem

melser om andre økonomiske lovbrudd. Kapitlet svarer stort sett til Straffelovkommisjonens skisse til kapittel 32 om bedrageri, skattesvik og annen økonomisk uredelighet, og avløser i hovedsak straffeloven 1902 kapittel 26 om bedrageri og for

sikringsbedrageri, villedende og uriktig selskapsin

formasjon, ulovlig dobbeltsalg og krenkelse av sik

kerhetsrett, samt bestemmelsene om skatte- og av

giftssvik. Dessuten går departementet inn for at be

stemmelser om straff for økonomisk utroskap, kor

rupsjon og påvirkningshandel og bestemmelser om straff for regnskapsovertredelser tas med i dette ka

pitlet, ettersom departementet ikke følger opp Straffelovkommisjonens skisse til et generelt kapit

tel om vern av tillit.

Departementet foreslår en viss nedjustering av strafferammene. Begrunnelsen er at strafferamme

ne skal gjenspeile det eksisterende straffenivået for disse lovbruddene og representere en realistisk ramme for straff. Nedjusteringen er også gjort ut fra et ønske om å harmonisere strafferammene med strafferammene i kapitlet om vinningslov

brudd. Endringene i strafferammene er ikke ment å lede til en mildere bedømmelse av denne typen lov

brudd.

Som i kapittel 27 om vinningslovbrudd, foreslås det at kravet om vinnings hensikt erstattes med et

krav om vinnings forsett. De fleste bestemmelsene er dessuten gitt en noe annen språklig utforming enn i dag, men dette skyldes i all hovedsak lovtek

niske hensyn og et ønske om å modernisere lov

teksten slik at den blir lettere tilgjengelig. Det fore

slås i liten grad realitetsendringer i gjerningsbe

skrivelsene.

I forlengelsen av bedrageribestemmelsene fore

slås det bestemmelser som retter seg mot bedrage

riliknende handlinger, som for eksempel forsik

ringsbedrageri og skattesvik. I det alt vesentlige vi

dereføres gjeldende rett.

Forslaget til bestemmelser om korrupsjon og påvirkningshandel viderefører fullt ut straffeloven 1902. Både aktiv og passiv korrupsjon i så vel of

fentlig som privat sektor er belagt med straff. Også forslaget til bestemmelser om økonomisk utroskap viderefører i det alt vesentlige reglene i straffeloven 1902. Forslaget til loven kapittel 31 omhandler vern av kreditorers økonomiske interesser, og avløser straffeloven 1902 kapittel 27. Nytt er at det foreslås egne bestemmelser om grove og grovt uaktsomme formues- og boforringelser. Det foreslås også at ek

sekusjonshindring skilles ut i en egen bestemmel

se og at straffebudet mot grov regnskapsovertre

delse plasseres i loven kapittel 30.

Oppbyggingen av kapittel 31 svarer i hovedsak til Straffelovkommisjonens skisse til kapittel 33. Et

ter at kommisjonen fremla sin utredning, ble straf

feloven 1902 kapittel 27 revidert i 2004. I forhold til gjeldende rett etter lovrevisjonen foreslås ikke ma

terielle endringer utover en nedjustering av maksi

mumsstraffen for formues- og boforringelser som ikke er grove, og for grovt uaktsomme formues- og boforringelser. Begrunnelsen er først og fremst at straffebestemmelsene til vern om kreditorenes in

teresser bør ha strafferammer som tilsvarer dem som gjelder for vinningslovbruddene.

(17)

2 Vern av informasjon og informasjonsutveksling

2.1 Innledning

Straffeloven 1902 inneholder ikke noe eget kapittel eller en sammenstilling av straffebestemmelser som beskytter retten til informasjon og informa

sjonsutveksling, herunder bestemmelser om såkalt datakriminalitet. Det finnes imidlertid enkeltbe

stemmelser i loven som beskytter informasjon og kommunikasjon, jf. for eksempel § 145 annet ledd (uberettiget tilgang til data eller programutrust

ning), § 145 a (teknisk avlytting) og § 145 b (spred

ning av tilgangsdata). Til nå har man i hovedsak an

vendt generelle bestemmelser om tyveri, underslag, utroskap, skadeverk, ulovlig bruk og lignen

de, også mot skadelige handlinger som knytter seg til moderne datateknologi. Enkelte lovendringer har imidlertid rettet seg særskilt mot datakriminali

tet som faller utenfor de alminnelige bestemmelse

ne, jf. for eksempel de nevnte §§ 145-145 b og § 270 nr. 2 om databedrageri.

Informasjonslagring og informasjonsutveksling får stadig større betydning i samfunnslivet, og gjør det mulig å lagre, få tilgang til og utveksle store mengder informasjon. Samtidig gjør denne utviklin

gen samfunnet mer sårbart for angrep. I likhet med Straffelovkommisjonen ser departementet nå et behov for å samle og videreutvikle straffebestemmel

sene som verner informasjon og informasjonsut

veksling i et eget kapittel. Formålet er her som el

lers i arbeidet med en ny straffelov å gjøre det let

tere å se sammenhengen mellom beslektede be

stemmelser, skape bedre oversikt og gjøre grensen for det straffbare tydeligere. I tillegg er det behov for å ta i bruk straff på nye områder for å demme opp for nye, straffverdige handlinger som den tek

niske utviklingen har åpnet for. Forslaget om en egen bestemmelse som rammer den som krenker en annens identitet, er ett eksempel på det.

2.2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.2.1 Straffelovkommisjonen og

Datakrimutvalgets utredning (NOU 2007: 2)

Straffelovkommisjonen foreslår i delutredning VII et kapittel 23 om vern av informasjon og informasjons

utveksling. Kapitlet inneholder bestemmelser om datakriminalitet, men også bestemmelser til vern av informasjon og informasjonsutveksling som ikke knytter seg til datateknologi.

Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 11. januar 2002 et utvalg for å utrede lovtiltak mot datakriminalitet (Datakrimutvalget). Utvalget fikk i oppdrag først å avgi en delutredning om og deret

ter utrede andre lovendringer for best mulig å kunne bekjempe datakriminalitet.

Den første delutredningen, NOU 2003: 27 Lov

tiltak mot datakriminalitet, gjaldt gjennomføringen av Europarådets konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som knytter seg til in

formasjons- og kommunikasjonsteknologi. Utred

ningen ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 40 (2004-2005), og resulterte i lov 8. april 2005 nr. 16 som trådte i kraft straks.

Formålet med den neste delutredningen, NOU 2007: 2 Lovtiltak mot datakriminalitet, var å utarbei

de forslag til straffebestemmelser mot datakrimina

litet som kunne inngå i departementets arbeid med en ny straffelov. Utvalget gir uttrykk for at dagens regler er utilstrekkelige, og fremmer forslag om en rekke bestemmelser som utvider området for det straffbare og presiserer rettstilstanden der det i dag hersker tvil om rekkevidden av generelle straffe

bestemmelser.

Departementet har tatt utgangspunkt i Straffe

lovkommisjonens skisse til kapittel om vern av in

formasjon og informasjonsutveksling, og supplert det med Datakrimutvalgets utkast til bestemmelser om datakriminalitet. I de tilfellene departementet viser til Datakrimutvalgets forslag og ikke også til Straffelovkommisjonen, skyldes det at kommisjo

nen ikke foreslår noen tilsvarende bestemmelse. I andre tilfeller er det kun Straffelovkommisjonen som departementet viser til, typisk under behand

lingen av straffebestemmelser som verner informa

(18)

sjon, men som ikke spesifikt retter seg mot datakri

minelle handlinger. Dette gjelder for eksempel for

slaget til bestemmelse om straff for brudd på taus

hetsplikt.

2.2.2 Høringen

Enkelte høringsinstanser har uttalt seg om Straffe

lovkommisjonens skisse til kapittel om vern av infor

masjon og informasjonsutveksling. Departementet kommer tilbake til disse uttalelsene i tilknytning til de enkelte lovforslagene.

Datakrimutvalgets utredning ble sendt på hø

ring 22. februar 2007 med frist 25. mai 2007.

Utredningen ble sendt til følgende adressater:

Departementene Høyesterett Lagmannsrettene Oslo tingrett

Asker og Bærum tingrett Bergen tingrett

Stavanger tingrett Trondheim tingrett Nord-Troms tingrett Moss tingrett

Domstoladministrasjonen Riksadvokaten

Statsadvokatembetene Politidirektoratet

Politiets sikkerhetstjeneste ØKOKRIM

Sivilombudsmannen Generaladvokaten Barneombudet Forbrukerombudet Datatilsynet

Konkurransetilsynet Kredittilsynet Post- og teletilsynet

Amnesty International (Norsk avdeling) Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Den Norske Advokatforening

Den Norske Dataforening Den norske Dommerforening Den norske Revisorforening

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) Det norske Menneskerettighetshuset Forbrukerrådet

Forsvarergruppen av 1977

IKT Norge (IKT-næringens interesseorganisasjon) Institutt for rettsinformatikk, UiO

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) Juss Hjelpa i Nord-Norge

Juss-Buss

Jussformidlingen i Bergen

Kontor og Datateknisk Landsforening Kommunenes Sentralforbund (KS) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Likestillings- og diskrimineringsombudet NetCom GSM AS

Norges Juristforbund Norges Lensmannslag

Norsk forening for Jus og EDB

Norsk forening for kriminalreform (KROM) Norsk Senter for Menneskerettigheter, UiO Norsk Tele- og Informasjonsbrukerforening Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Politiembetsmennenes Landsforening Politiets Fellesforbund

Rettspolitisk forening Redd Barna

Statsadvokatenes forening

Straffedes organisasjon i Norge (SON) Telenor ASA

Tele2 Norge AS

Ved brev 11. april 2007 ble utredningen også sendt på høring til Finansnæringens hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og Norges Bank. Ved brev 23. april 2007 ble høringsbrevet sendt til ISACA Norway Chapter.

Følgende instanser har realitetsmerknader:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forsvarsdepartementet

Finansdepartementet

Kultur- og kirkedepartementet Nærings- og handelsdepartementet Samferdselsdepartementet

Agder lagmannsrett Asker og Bærum tingrett Moss tingrett

Riksadvokaten

Oslo statsadvokatembeter Politidirektoratet

Generaladvokaten Barneombudet Forbrukerombudet Datatilsynet Kredittilsynet Post- og teletilsynet

Den Norske Advokatforening

(19)

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) Forbrukerrådet

IKT Norge

Kommunenes Sentralforbund (KS) Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norsk Senter for Menneskerettigheter, UIO Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Politiets Fellesforbund

Redd Barna Telenor ASA

Finansnæringens hovedorganisasjon Sparebankforeningen

Norges Bank

ISACA Norway Chapter

Etter foreleggelse fra Politidirektoratet har også Oslo politidistrikt, Troms politidistrikt, Kripos og Politihøgskolen avgitt høringssvar med merknader til realiteten. Forsvarsdepartementet har forelagt høringsbrevet for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvarsstaben, Forsvarets forskningsin

stitutt og Etterretningstjenesten. Nasjonal sikker

hetsmyndighet (NSM) har avgitt høringssvar. Ved

lagt Finansdepartementets høringsuttalelse er utta

lelse fra Skattedirektoratet. Fiskeridepartementet har forelagt høringsbrevet for Havforskningsinsti

tuttet og Fiskeridirektoratet som begge har avgitt uttalelser. Vedlagt høringsuttalelsen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet er uttalelse fra Arbeids

og velferdsdirektoratet (NAV). Næringslivets ho

vedorganisasjon har forelagt høringsbrevet for Næ

ringslivets sikkerhetsråd (NSR) som har avgitt ut

talelse. I tillegg har IFPI Norge, Elektronisk For- post Norge (EFN), Norsk Videogramforening (NVF), Scandinavian Tv Organisations against Pira

cy (STOP Nordic) og TONO uttalt seg. I tillegg har departementet mottatt uttalelser fra et par privat

personer.

Innholdet i høringsuttalelsene blir behandlet i tilknytning til de enkelte lovforslagene. Hovedinn

trykket etter høringen er at høringsinstansene er positive til en mer utførlig regulering og en viss grad av nykriminalisering på området for datakri

minalitet, selv om de er delt i synet på flere av straf

febudene, avgrensningen av dem og dermed også grensen for det straffbare. Enkelte høringsinstan

ser mener mer generelt at utvalgets forslag til øvre strafferammer er for strenge.

2.3 Plassering, utforming og gradering av straffe

bestemmelsene

2.3.1 Et eget kapittel om datakriminalitet?

2.3.1.1 Hva er datakriminalitet?

Den alminnelige forståelsen er at begrepet datakri

minalitet omfatter både kriminalitet som er rettet mot data og datasystemer, og kriminalitet hvor da

tautstyr benyttes som verktøy for å begå mer tradi

sjonell kriminalitet. Datakrimutvalget har ikke sett behov for å gi begrepet en rettslig definisjon, men lar det omfatte regler om kriminalitet som har sam

menheng med bruk og utnytting av datateknologi (IKT), jf. utredningen side 42. J u s t i s d e p a r t e m e n t e t slutter seg til dette, men vil samtidig un

derstreke at begrepet «datakriminalitet» ikke har noen rettslig betydning. Det er imidlertid hensikts

messig å benytte begrepet når man drøfter krimina

lisering av denne typen handlinger.

2.3.1.2 Hva bør kapitlet regulere?

Straffelovkommisjonen går som nevnt inn for å sam- le de mest sentrale reglene om datakriminalitet i et eget kapittel (kapittel 23) sammen med andre be

stemmelser til vern av informasjon og informa

sjonsutveksling, som for eksempel straffebud om brudd på taushetsplikt og brudd på bedriftshemme

lighet.

Tre høringsinstanser uttaler seg om Straffelov

kommisjonens skisse.

Agder lagmannsrett mener at kommisjonens skisse til kapittel bygger på en inndeling på tvers av hovedkriteriene ellers, og samler forhold med svak indre sammenheng og splitter handlinger som na

turlig hører sammen. Det vises blant annet til at noen av bestemmelsene i kapitlet har et personver

naspekt og kan passe i kapitlet om vern av den per

sonlige frihet og fred. Reglene om brudd på infor

masjonsbeskyttelse, om overvåking og om brev

brudd kan også passe inn i kapitlet om vern av den offentlige ro og orden, alt ettersom man vektlegger det allmenne eller individuelle aspektet. Domstolen viser også til andre eksempler på at det fremstår som noe tilfeldig hvor enkelte av bestemmelsene er plassert.

Datatilsynet gir sin tilslutning til Straffelovkom

misjonens skisse til kapittelinndeling, og viser til at et eget kapittel om vern av informasjon og informa

sjonsutveksling gjør det lettere å se sammenhen

gen mellom beslektede bestemmelser. Også Fi

nansnæringens hovedorganisasjon (FNH) støtter skissen til systematisering.

Ot.prp.nr.22 (2008–2009)Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28(siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)

Ot .prp .nr . 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straf feloven 20. mai 2005 nr . 28 (siste delpr oposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)

Ot.prp. nr. 22

(2008–2009)

Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28

(siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning

av annen lovgivning)

(2008–2009)

Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

2 Vern av informasjon og informasjonsutveksling

2.1 Innledning

2.2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.3 Plassering, utforming og gradering av straffe­

bestemmelsene

2.3 Plassering, utforming og gradering av straffe