TRYKKLETT /I/ OG /U/: EN STUDIE AV RUNEMATERIALET ETTER 1050

(1)

TRYKKLETT /I/ OG /U/:

EN STUDIE AV RUNEMATERIALET ETTER 1050

Alexander K. Lykke

Nasjonalbiblioteket / Universitetet i Bergen alexlykke@yahoo.no

(2)

FORSKNINGSSPØRSMÅL

 1. I hvilken grad reguleres trykklett /i/ og /u/ i runematerialet etter reglene som har blitt

generalisert for vokalharmoni?

 2. I hvilken grad stemmer uttrykket for /i/ og /u/ i runematerialet med det som på grunnlag av empiriske granskinger er blitt hevda om den geografiske utbredelsen for vokalharmoni?

(3)

VOKALHARMONI

Trykksterk

innsnevringsgrad

Trykksterk vokal Trykklett vokal 1-[+trang] [i, i:, y, y:, u, u:, ei,

øy, au]

[i], [u]

2-[−trang] [e, e:, ø, ø:, o, o:, a:, æ:]

[e], [o]

3-[−trang, +bakre] [a, ɔ] [e], [u]

4-[−trang +fremre] [æ] [i], [o]

Eksempler: /i/ <lífi> (dat sg.) líf n.’liv’

<lofe> (dat. sg.) lof n.’ros’

/u/ <lífum> (dat. pl.)

<lofom> (dat. pl.)

Beskrivelse basert på Hagland (2004: 390–391)

(4)

SENTRALE PROBLEMER

 Gammelnorsk vokalharmoni er ikke tilfredsstillende lingvistisk forklart.

 Vokalharmoni har vært regna som et vesentlig målmerke i gammelnorsk dialektologi, men

man er ikke enig om geografisk utbredelse.

 Det har blitt brukt som lingvistisk kriterium for heimfesting av manuskripter.

(5)

FOREDRAGETS STRUKTUR

 Bruddstykker av metode og teori:

 Materialutvalg, punktering og trykksterk /e/

 Dialektgeografisk analyse

 Konklusjoner: Geografisk utbredelse, dataenes samsvar med de postulerte reglene for

vokalharmoni.

 Avslutning: Tanker for framtidig forskning

(6)

HVORFOR RUNER?

 Problemer med manuskripter:

 Ofte ikke originaler

 Sterkere skriftspråkstradisjon

 En skriver forsøker ikke nødvendigvis å gjengi talemålet sitt (Seip 1955: 101; Spurkland 1991: 255).

 Fordelene med runer:

 Uavhengig av litterær tradisjon

 Runeskriftens skriftspråkstradisjon var svakere

 Mer talemålsnært

 Sjangermessig mer muntlig

 Spurkland (1998)

(7)

MATERIALUTVALG

 Alle innskrifter fra Norge, med unntak av Bergen.

 Spurkland (1991) har allerede granska vokalharmoni i Bergensmaterialet.

 Kronologisk avgrensning: ca. 1050 – ca. 1400

 Runeskriften i Norge mangler grafeminventar til å uttrykke skille mellom [i] – [e] og [u] – [o] før ca.

1050.

(8)

ANALYSEMETODE

 Å knytte data fra et skriftlig korpus til en talemålsvarietet er vanskelig

 Samsvar mellom diplomer og innskrifter kan tyde på talemålshjemmel

 Kun tostavelsesord er inkludert. Totalt 346 former fordelt på sju regioner.

(9)

GRAFOFONOLOGISKE KORRELASJONER

 I trykklette stavelser korrelerer :

 / med [i]

 <e> /<e> med [e]

 / med [u]

 <o> /<o> med [o]

 I trykksterke stavelser:

 Utgivernes lesning og tolkning

Viktigst: Den trykksterke vokalen har samme innsnevringsgrad (høyde) som antatt.

(10)

PUNKTERING

 Det grafiske skillet mellom og <e>, og

<e>

 Punktering er til dels valgfritt og runeristerne kan utelate den.

 Forekomsten av grafemet vil bli høyere enn forekomsten av fonen [i] ville ha vært.

(11)

KORT, TRYKKSTERK /E/

 /e/: To allofoner i gammelnorsk, [e] og [æ].

 Vi er usikre på eksakt distribusjon.

(Benediktsson 1964)

 Reglene etter [æ]

 [u] eller [o]?

Uenighet/kronologisk variasjon

 Opphavlig [u] i trøndelagsdiplomer fra 1200-tallet (Hægstad (1899))

 Etter 1300, tendens til [o] i trøndsk (Hagland 1978; 1993).

(12)

REGIONINNDELING

(13)

TRØNDELAG

 50 av 59 former (85 %) kan være vokalharmoniske

 40 av 44 former (91 %) kan være vokalharmoniske (når /e/ er unntatt)

 41 av 59 (70 %) kan uttrykke et [i, u]-system.

(14)

TRØNDELAG

Trykksterk vokal Vokalharmonisk Ikke-vokalharmonisk

Trang 26 −

Halvåpen 5 −

Åpen 8 4

/ɔ/ 1 −

Total 40 4 44

Uttrykk for /e/ Vokalharmonisk Ikke-vokalharmonisk

<e> 4 3

<æ> 6 2

Sum 10 5 15

(15)

OPPLANDENE

 29 av 40 former (73 %) når former med /e/ unntas

 39 av 53 former (74 %) kan være uttrykk for et [i, u]-system.

(16)

OPPLANDENE

Trang 22 1

Halvåpen 5 1

Åpen 2 8

/ɔ/ − 1

Total 29 11 40

Uttrykk for /e/

Vokalharmonisk Ikke-vokalharmonisk

<e>/ 5 4

<æ> 2 −

Digrafisk 2 −

Sum 9 4 13

(17)

SØR-ØSTLANDET

 20 av 39 former (51 %) kan representere [e, o]- system. Bare 19 av 39 former (49 %) kan

representere [i, u]-system.

(18)

MIDTLANDET

 40 av 44 (91 %) former kan være vokalharmoniske

 27 av 27 (100%) når former med /e/ unntas

 33 av 44 (75 %) kan representere et [i, u]- system.

(19)

NORDVESTLANDET

 25 av 28 (89 %) former kan være vokalharmoniske

 16 av 28 former (57 %) kan uttrykke et [i, u]- system.

(20)

YTRE SØRVESTLAND

 Ingen over 66,7 %.

 20 av 41 (49 %) kan være vokalharmoniske

16 av 30 (53 %) når former med /e/ unntas

Houskens (1955) standpunkt.

 17 av 41 (41 %) kan representere et [e, o]-system

Hægstads (1955) standpunkt

 24 av 41 (59 %) kan uttrykke et [i, u]-system.

Gammelislandsk

 27 av 41 (66 %) kan representere et [i, o]-system.

Slik realisering ikke ellers belagt.

(21)

YTRE SØRVESTLAND

Trang 11 8

Halvåpen 1 5

Åpen 4 1

/ɔ/ − −

Total 16 14 30

Uttrykk for /e/ Vokalharmonisk Ikke-vokalharmonisk

<e> 1 4

<æ> 3 3

Sum 4 7 11

(22)

INDRE SØRVESTLAND

 68 av 83 (82 %) former kan være vokalharmoniske (Pettersen 1989)

 11 av 18 former med trykksterk /e/ kan være vokalharmoniske

 46 av 83 former (55 %) kan uttrykke et [i, u]- system (Hægstad 1916)

(23)

KONKLUSJON #2 – GEOGRAFISK DISTRIBUSJON

 Vokalharmonisk system i: Trøndelag, Sør-

Østlandet, Midtlandet, Nordvestlandet og Indre Sørvestland

 Hægstads (1916) lære antakelig feil. Jf. Pettersen (1989).

 Dataene fra Opplandene er tvetydige

 Enten vokalharmonisk eller [i, u]-system

 Data fra manuskripter tilsier vokalharmoni (Rindal 1981; Halvorsen 1989).

 Dataene fra Ytre Sørvestland er inkonsekvente

 Ingen systemer har over 66,7 %

(24)

REGIONOVERSIKT

(25)

KONKLUSJON #2 – GEOGRAFISK DISTRIBUSJON

 Funnene fra runematerialet stemmer med det som har blitt funnet i manuskripter fra Trøndelag, Sør- Østlandet og Nordvestlandet.

 Til dels Midtlandet der runematerialet har tydeligere vokalharmoni enn venta.

 Indre Sørvestland:

 Runematerialet har en tydelig vokalharmonisk tendens, og støtter Pettersens (1989) syn.

 Ytre Sørvestland:

 Mangelen på tydelige tendenser kan tyde på mangel på vokalharmoni, eller heterogent talemålsgrunnlag.

(26)

KONKLUSJON #1 – VOKALHARMONIENS REGLER

 Vokalharmoni i materialet fra Trøndelag, Sør-

Østlandet, Midtlandet, Nordvestlandet og Indre Sørvestland.

 32 former med trykksterk /a/, hvorav 10 har trykklett [i] (31 %), i strid med reglene.

Alle har mellomliggende koronal artikulasjon. Eks: manni, allir, Arni.

 Har dette med artikulasjonen av [a] å gjøre, eller med innvirkning fra konsonanter?

(27)

 Uregelmessig vokalharmoni i former med /e/.

Mulige årsaker:

 Vi har utilstrekkelig oversikt over distribusjonen av de trykksterke allofonene, [e] og [æ]

 Reglene for vokalharmoni etter /e/ er ikke som antatt.

 [æ] fulgt av [i]

 Når /e/ skrives<æ>:

 Realiseres /i/ som [i], i 21 av 28 tilfeller (75 %).

 Når /e/ skrives <e>

 Realiseres /i/ som [i] i 6 av 14 tilfeller (43 %).

(28)

 [æ] fulgt av /u/:

 Når /e/ skrives <æ>:

 Realiseres /u/ som [u] 3 av 6 ganger (50%).

 Når /e/ skrives <e>:

 Realiseres /u/ som [u] 4 av 8 ganger (50%)

 Ingen tydelig tendens.

 Få former.

 Kvaliteten til den trykksterke vokalen er usikker.

 /ɔ/ fulgt av [u].

 Bare 13 former med /ɔ/, hvorav 9 har trykklett [u] (69%).

 Hvorfor?

 /ɔ/ har ikke realisering [ɔ]?

 Vokalharmoni er ikke en assimilasjon utelukkende betinga av innsnevringsgraden til trykksterk vokal?

 Ukjent fonologisk/fonetisk faktor virker hemmende for assimilasjonen?

(29)

AVSLUTNING

 Trykklett /i/ og /u/ har åpenbart flere realiseringer enn bare [i] og [u].

 Avvik kan tyde på at mer enn vokalassimilasjon spiller inn.

Påvirkning fra konsonantisk artikulasjon?

 Den trykksterke vokalen er mest vesentlig.

 [e] og [o] forekommer svært sjelden etter trang trykksterk vokal.

124 av 135 former (92 %) med trang trykksterk vokal har trang trykklett vokal.

(30)

AVSLUTNING

 Vesentlig for videre forståelse:

 Hvorfor følges ikke-trang vokal tidvis av trang vokal?

 Vi må finne regler for den kombinatoriske vekslinga mellom [e] og [æ] for å løse vanskene rundt /e/ og vokalharmoni.

 Gammelnorsk vokalharmoni må sammenlignes med andre tilsvarende systemer

 Rajić (1980): pionérarbeid i den retning.

 Nye teoretiske perspektiver, og forklaringer trengs.

 Hvorfor skal f.eks. [æ] og [ɔ] sin artikulatoriske fjernhet fra [i]

og [u] evt. føre til mangel på assimilasjon?

(31)

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

Alexander K. Lykke

alexlykke@yahoo.no

Presentasjonen er av funn og drøfting fra denne masteravhandlinga:

https://www.duo.uio.no/handle/10852/35126

(32)

LITTERATUR

Benediktsson, Hreinn (1964): “Old Norse Short e: One Phoneme or Two?” I: Arkiv för nordisk filologi, nr. 79, ss. 63-104 Hagland, Jan Ragnar (1978): Studiar i trøndsk diplomspråk: ei revurdering av brevmaterialet frå tida før 1350,

Tapir, Trondheim

--- [1978] (1993):”A note on Old Norwegian vowel harmony”, I: Ernst-Håkon Jahr & Ove Lorentz (eds.):

Historisk språkvitenskap, Novus Forlag, Oslo

--- (2004): ”Gammalislandsk og gammalnorsk språk” I: Odd Einar Haugen (red.): Handbok i norrøn filologi, Fagbokforlaget, Bergen, ss. 375−405

Halvorsen, Eyvind F. (1989): ”Litt om endelsesvokalene i Eidsivatings kristenrett i OUB 317 4^o.” I: Bjørn Eithun, Eyvind Fjeld Halvorsen, Magnus Rindal & Erik Simensen (red.): Festskrift til Finn Hødnebø 29.

desember 1989, Novus Forlag, Oslo, ss. 102−118

Housken, Joronn (1954): ”Stavangerdiplomene før 1330: Rettskrivning og lydverk.” I: Arkiv för nordisk filologi, nr. 69, ss. 1−50

Hægstad, Marius (1899): Gamalt trøndermaal, Videnskabsselskabets Skrifter. II. Historisk-filosofiske klasse.

1899. No. 3, Kristiania

--- (1915): Vestnorske maalføre fyre 1350, II. Sudvestlandsk, 1. Rygjamål, Videnskapsselskapets skrifter. II.

Hist.-filos. Klasse. 1914. No. 5, Kristiania

--- (1916): Vestnorske maalføre fyre 1350, II. Sudvestlandsk, 2. Indre sudvestlandsk. Færøymaal. Islandsk.

Fyrste bolken, Videnskapsselskapets skrifter. II. Hist.-filos. Klasse. 1915. No. 3, Kristiania Pettersen, Egil (1989): ”Vokalharmoni i gammelt indre sørvestlandsk?”, In: Festskrift til Finn Hødnebø 29.

Desember 1989

Rajić, Ljubiša (1980): ”Gammelnorsk vokalharmoni i språktypologisk belysning.” I: Even Hovdhaugen (red.): The Nordic languages and modern linguistics, Universitetsforlaget, Oslo, ss. 315−322

Rindal, Magnus (1981): Brev frå Opplanda før 1350 Skrivemiljø og språkform, Novus forlag, Oslo Seip, Didrik A. (1955): Norsk språkhistorie til omkring 1370, H. Aschehoug & Co, Oslo

Spurkland, Terje (1991): ”En fonografematisk analyse av runematerialet fra Bryggen i Bergen.”, Upublisert

doktorgradsavhandling, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk, Universitetet i Oslo

--- (1998): ”Runic Inscriptions as Sources for the History of Scandinavian Languages in the Middle Ages”

I: Klaus Düwel (ed.): Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, Walter de Gruyter, Berlin, ss.

592−600