om arbeidsmarkedet Rapport

(1)

Nummer 2 2004

Rapport

om arbeidsmarkedet

Utviklingen i arbeidsledigheten Aetats bedriftsundersøkelse 2004 Ledighet blant innvandrere

Høyest yrkesdeltakelse i Akershus

Aetats attføringsutgifter var 11,4 milliarder kroner i 2003

Yrkesvalhemma med avgang 2. halvår 2001 og 2. halvår 2003

(2)

0% - 2%

2% - 4%

4% - 6%

Over 6%

Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken i Norge, mai 2004

(3)

Innhold

Utviklingen i arbeidsledigheten

. . . .

2 Aetats bedriftsundersøkelse 2004

. . . .

12 Ledighet blant innvandrere

. . . .

30 Høyest yrkesdeltakelse i Akershus

. . . .

35 Aetats attføringsutgifter var 11,4 millarder kroner i 2003

. . . .

40 Yrkesvalhemma med avgang 2. halvår 2001 og 2. halvår 2003

. . . .

43

Redaksjonen ble avsluttet onsdag 16. juni 2004.

Rapport om arbeidsmarkedet gis ut av Aetat Arbeidsdirektoratet.

Rapport om arbeidsmarkedet er tilgjengelig på internett:

www.aetat.no ➝Tall og analyser ➝Rapport om arbeidsmarkedet Bestilling kan foretas ved henvendelse til:

Aetat Arbeidsdirektoratet Telefon: 23 35 24 00

(4)

Tall fra Aetat viser et stabilt arbeidsmarked, men det er ventet at etterspørselen etter arbeidskraft vil ta seg opp i andre halvår av 2004. Aetats bedriftsundersøkelse 2004 bekrefter at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. Tilgangen av nye arbeidssøkere har vist en nedadgående trend det siste året når vi ser bort fra en økning i mai som skyldes arbeidskonflikter.

Utviklingen i ledige stillinger er stabil.

I mai holdt ledigheten seg tilnærmet uendret fra måneden før. Fra figur 1 ser vi at det bare har vært mindre endringer i ledigheten siden sommeren 2003. Ved utgangen av mai var det registrert 86.800 helt ledige arbeidssøkere ved Aetat. Dette utgjør 3,7 prosent av arbeidsstyrken, noe som er den samme prosentandelen som for ett år tidligere.

21.100 personer var registrert som deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er en økning på 39 prosent i forhold til samme måned i fjor.

PROGNOSER FOR ARBEIDSMARKEDET Bedret internasjonal og norsk økonomi

Aktiviteten i verdensøkonomien tok seg opp i løpet av andre halvår 2003. Første halvdel av 2004 viser at konjunkturoppgangen internasjonalt står stadig sterkere. Geografisk sett er det imidlertid store ulik-

heter i den økonomiske veksten. Japan, Kina og USA har hatt solid vekst de siste kvartalene, mens euro- området har hatt en svakere utvikling.

Oljeprisen har stor betydning for utviklingen i ver- densøkonomien. Den siste tiden har oljeprisen ligget på oppunder 40 dollar fatet. Vedvarende høy oljepris kan isolert sett bidra til å dempe aktivitetsnivået internasjonalt. Høy oljepris påvirker imidlertid norsk økonomi i ulike retninger. Økte inntekter til Staten og oljeselskapene bidrar til stigende aktivitet i Norge, mens svekket internasjonal økonomi innebærer lavere etterspørsel etter norske eksportvarer.

Norsk økonomi kjennetegnes nå av en konjunktur- oppgang. Etter flere rentenedsettelser i 2003 fort- satte Norges Bank å senke styringsrenten i 2004.

Lave renter bidrar til vekst i det private konsumet.

Denne veksten har medvirket til å drive norsk øko- nomi opp fra konjunkturbunnen, og bidrar også til å øke lønnsomheten for næringslivets investeringer.

I løpet av 2004 venter vi at en svakere krone vil bidra til å øke eksporten av norske produkter. Bedret verdensøkonomi vil også gi en positiv impuls for eksportnæringene.

Høyt nivå på oljeinvesteringene, økt aktivitet i internasjonal økonomi og lav rente bidrar til at opp- gangen i norsk økonomi er forventet å fortsette.

I revidert nasjonalbudsjett for 2004 anslår Regjer-

Utviklingen i arbeidsledigheten

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

Helt ledige og tiltak Helt ledige

jan.01 feb.01 mar.01 apr.01 mai.01 jun.01 jul.01 aug.01 sep.01 okt.01 nov.01 des.01 jan.02 feb.02 mar.02 apr.02 mai.02 jun.02 jul.02 aug.02 sep.02 okt.02 nov.02 des.02 jan.03 feb.03 mar.03 apr.03 mai.03 jun.03 jul.03 aug.03 sep.03 okt.03 nov.03 des.03 jan.04 feb.04 mar.04 apr.04 mai.04

KILDE: AETAT

Figur 1.

Utviklingen i antall helt ledige og summen av antall helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere.

Januar 2001 - mai 2004. Sesongjusterte tall.

(5)

ingen at BNP-veksten i Fastlands-Norge vil ligge på i overkant av tre prosent både i år og neste år. For 2004 er dette vel en halv prosent høyere enn det opp- rinnelige anslaget i Nasjonalbudsjettet 2004.

Situasjonen på arbeidsmarkedet er avventende

I begynnelsen av en oppgangskonjunktur vil bedriftene ofte være forsiktige med å foreta nyansettelser.

Mange bedrifter satser da på maksimal utnyttelse av menneskelige ressurser som allerede finnes i bedrif- ten, men som ikke har vært fullt utnyttet under situasjonen med lavkonjunktur. Etter hvert som vi kom- mer lengre ut i oppgangskonjunkturen, vil bedriftene øke investeringene og deretter sysselsettingen for å kunne dekke opp den økte etterspørselen.

Offentlig sektor tar ikke del i veksten på samme måte som ved tidligere konjunkturoppganger.

Innstramninger i kommunene stopper for offentlig ekspansjon. Sysselsettingen innenfor produksjon av tjenester, som tradisjonelt har blitt utført i offentlig sektor, har vist klart svakere utvikling enn det som har vært vanlig tidligere. Offentlig sektor er arbeids- intensiv, og svak vekst her har stor betydning for den totale etterspørselen etter arbeidskraft i norsk øko- nomi.

Den internasjonale konkurransesituasjonen er i endring, og nye aktører har meldt sin ankomst i den globale økonomien. Land som Kina, India og Russland representerer nye utfordringer for Norge.

Importen av varer har økt sterkt de første månedene i år. Dette peker i retning av økende innenlandsk aktivitet, men også at mye av konsumveksten er ret- tet mot utenlandske varer. Import fra lavkostland legger en demper på innenlandsk etterspørsel.

Lavere ledighet i 2004 og i 2005?

Aetat venter at arbeidsmarkedet vil vise noe bedring i løpet av andre halvår av 2004, og anslår at den gjennomsnittlige registrerte arbeidsledigheten i år vil bli på om lag 90.000 personer. Dette er i gjennomsnitt et litt lavere nivå enn i 2003.

Antall registrerte arbeidsledige har ikke gått vesentlig ned hittil i år, men det har vært langt færre nye tilmeldte arbeidssøkere ved Aetat enn i tilsvarende periode i fjor. Utviklingen i tilgangen av arbeidssøkere reflekterer at arbeidsgiverne i mindre grad har behov for å gå til oppsigelser eller permit- teringer og at nye tilmeldte på arbeidsmarkedet lettere får arbeid. Etter hvert vil dette kunne medføre at også antall registrerte arbeidssøkere går ned.

Aetat venter at konjunkturoppgangen i 2004 vil fortsette i 2005. Dette vil føre til økt etterspørsel etter arbeidskraft som videre gir lavere ledighet utover i 2004 og i 2005.

Aetats bedriftsundersøkelse 2004 viser at bedriftene forventer større sysselsettingsvekst det kommende året enn det som var tilfellet for ett år siden.

På denne bakgrunn regner vi med at nedgangen i ledigheten forsterker seg i 2005. Aetat anslår at det i Utviklingen i arbeidsledigheten

0 200 400 600 800 1 000 1 200

sesongkorrigert pr. virkedag jan.00 feb.00 mar.00 apr.00 mai.00 jun.00 jul.00 aug.00 sep.00 okt.00 nov.00 des.00 jan.01 feb.01 mar.01 apr.01 mai.01 jun.01 jul.01 aug.01 sep.01 okt.01 nov.01 des.01 jan.02 feb.02 mar.02 apr.02 mai.02 jun.02 jul.02 aug.02 sep.02 okt.02 nov.02 des.02 jan.03 feb.03 mar.03 apr.03 mai.03 jun.03 jul.03 aug.03 sep.03 okt.03 nov.03 des.03 jan.04 feb.04 mar.04 apr.04 mai.04

KILDE: AETAT

Figur 2.

Utviklingen i antall ledige stillinger annonsert i media. Januar 2000 - mai 2004.

(6)

Utviklingen i arbeidsledigheten

gjennomsnitt vil være om lag 80.000 helt ledige i 2005 forutsatt at tiltaksnivået for andre halvår 2004 videreføres.

Det er nedgang i langtidsledigheten. Økt oppføl- ging av arbeidssøkere har bidratt til denne nedgangen. 1. januar 2003 ble det innført en regelverks- endring som innebar at dagpengeperioden ble kortet ned fra tre til to år med virkning for personer som meldte seg ledig fra og med denne datoen. 1. januar 2005 går dagpengeperioden ut for de første som ble dagpengemottakere etter 1. januar 2003. Regel- verksendringen vil bidra til å redusere meldetilbøye- ligheten i og med at arbeidssøkerne vil ha mindre økonomiske incentiv til fortsatt å registrere seg som arbeidssøkere etter at det har gått to år fra de først registrerte seg som dagpengemottakere. Dette vil føre til at en del langtidsledige slutter å melde seg, og dermed til at langtidsledigheten går videre ned.

Samtidig vil Aetat fortsatt prioritere oppfølging av arbeidssøkere og prioritere langtidsledige på tiltak.

Aetat forventer at den gjennomsnittlige langtidsledigheten vil ligge på 25.000 i 2004 og falle til 21.000 i 2005.

Justert for vanlige sesongvariasjoner har tilgangen på ledige stillinger annonsert i media ligget stabilt det siste året, se figur 2. I mai observeres en nedgang i tilgangen i forhold til mai i fjor, men denne nedgangen må tolkes med varsomhet. Avisstreiken kan i mai ha ført til at noen stillingsannonser ikke er kommet inn i media. Samtidig har noe forsinkelse i stillingsregistreringen i Aetat forårsaket denne nedgangen. Totalt sett vurderes tilgangen på ledige stillinger annonsert i media som uendret.

Aetats bedriftsundersøkelse 2004

²

Aetats bedriftsundersøkelse gjennomføres i andre kvartal hvert år. Formålet med undersøkelsen er at den skal gi innsikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft i den nærmeste framtid.

Resultatene fra årets undersøkelse viser at de fleste bedriftene påvirkes av oppgangskonjunkturen som nå preger norsk økonomi. Sysselsettings- forventningene blant bedriftene er oppjustert i forhold til 2003, se figur 3. Enkelte næringer skiller seg ut ved å ha oppjustert sine sysselsettingsforventninger spesielt mye fra i fjor. Dette gjelder i første rekke bedrifter innenfor industri, bergverksdrift og utvinning av olje og bygg og anlegg. Sammenliknet med Aetats bedriftsundersøkelse 2003 melder bedriftene i år om høyere sysselsettingsforventninger i de fleste fylkene. Akershus er blant de mest optimistiske fylkene.

I år melder bare 20 prosent av bedriftene om rekrutteringsproblemer. I fjor var andelen 22 prosent. Når bedriftene blir spurt om rekrutteringsproblemene medfører at de har færre ansatte enn de ellers ville hatt, svarer 8 prosent av bedriftene at de har slike alvorlige rekrutteringsproblemer. Dette er samme nivå som i fjor. Resultatene fra Aetats bedriftsundersøkelse 2004 viser at bedriftene nå mangler 36.200 personer. I fjor summerte mangelen på arbeidskraft seg til 52.700 personer.

Samtidig som undersøkelsen forteller oss at bedriftene er mer optimistiske til fremtidig sysselsetting i år enn de var i fjor, er det nå mindre mangel på arbeidskraft enn det fjorårets bedriftsunder- søkelse viste. Dette kan forklares ved at rekrutte- Tabell 2.

Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og registrert ledighet fra året før.

2003 2004 2005 Arbeidsstyrke (AKU) -3.000 +5.000 +10.000 Sysselsatte (AKU) -17.000 +5.000 +20.000 AKU arbeidsledige +15.000 0 -10.000 Registrerte helt ledige

(Aetat) +17.400 -3.000 -10.000

KILDE: AETAT

Tabell 1.

Aetats anslag for registrerte helt ledige i 2004 og 2005¹. Forutsetninger om tiltaksnivået i 2004 og 2005. Faktiske tall for 2003.

2003 2004 2005 Helt ledige,

antall personer 92.600 90.000 80.000 Helt ledige målt i prosent

av arbeidstyrken 3,9 % 3,8 % 3,4 % Tiltaksplasser

(ordinære arbeidssøkere) 14.300 17.000 16.000 Langtidsledige 26.500 25.000 21.000

KILDE: AETAT

1 Tallet for 2003 viser observerte gjennomsnittlig antall deltakere på ordi- nære arbeidsmarkedstiltak. Tall for 2004 angir gjennomsnittlig antall tiltaksplasser vedtatt av Stortinget første halvår og avtalt mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet andre halvår. For 2005 har vi forutsatt en videreføring av tiltaksnivået for andre halvår 2004. Tallene for 2004 og 2005 er avrundet til nærmeste hele tusen.

2 For hele artikkelen, se «Aetats bedriftsundersøkelse 2004» senere i rap- porten.

(7)

ringsproblemer reagerer tregere på konjunkturendringer enn det som er tilfellet med sysselsettingsforventninger. Det har blitt mindre mangel på arbeidskraft som følge av de senere års vekst i arbeidsledigheten, og således økt tilgang på arbeidskraft. Dette på et tidspunkt der etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp.

Bedriftene melder om mangel på personell innenfor følgende yrker: Butikkmedarbeidere/selgere, sjåfører, snekkere og tømrere, rørleggere, omsorgs- arbeidere og hjelpepleiere og frisører og kosmetolo- ger. Sett i forhold til sysselsettingsnivået innenfor enkeltyrker er rekrutteringsproblemene størst blant følgende yrker: betong- og grunnarbeidere (bygg), instrumentmakere og -reparatører, kopper- og blikkslagere, operatører innen plastfag og plastpro- duksjon og sjåfører.

Et utvidet EU

Fra og med 1. mai i år ble EU utvidet med ti nye land, og disse ble fra samme tidspunkt en del av EØS- området. Norge har, i likhet med de fleste andre nåværende EØS-land, vedtatt å ta i bruk overgangs- ordninger for arbeidstakere som ønsker arbeid her i landet fra åtte av de ti nye medlemslandene. Dette vil gi økte muligheter for å kunne regulere tilstrøm- ningen av arbeidskraft i tråd med utviklingen på det norske arbeidsmarkedet.

Arbeidsinnvandrere vil først og fremst konkurrere om ufaglært arbeid

Ufaglærte yrker innen industri, bygg og anlegg og servicearbeid ventes å oppleve størst vekst i arbeids- innvandring fra nye medlemsland i EU. Innen ser- vicenæringen vil eksempelvis rengjøringspersonale

være et yrke som ufaglærte arbeidsinnvandrere trolig vil søke. Arbeid innen industri og bygge- og anleggsbransjen er spesielt attraktivt for arbeidsinnvandrere ettersom disse næringene i stor grad baserer seg på oppdragsvirksomhet. Næringene kan slik anvende tjenesteytere fra østeuropeiske land, hvor arbeidstakerne følger lønns- og arbeidsvilkår fra hjemlandet.

Statistisk sentralbyrås arbeidskraftunder- søkelser (AKU)

⁴

I følge sesongjusterte tall fra AKU for første kvartal 2004 har arbeidsledigheten gradvis avtatt siden juni i fjor fram til februar i år. Fortsatt er det 2.000 flere arbeidsledige enn for ett år siden. Det siste året har også andelen langtidsledige målt ved AKU økt.

Andelen av de registrerte ledige ved Aetat som har vært sammenhengende ledige i mer enn seks måne- der har imidlertid gått litt ned i samme periode⁵. Aetats tall for registrerte helt ledige i alt er stabile, og ledigheten har forholdt seg tilnærmet uendret siden sommeren 2003.

Antall sysselsatte begynte å øke sommeren 2003 etter en lengre periode med nedgang. Denne opp- gangen har flatet ut de siste månedene, og det er fortsatt 6.000 færre sysselsatte enn for ett år siden.

Tabell 3.

Yrkesdeltakelse i prosent, sysselsatte, arbeidsle- dige (AKU) og registrerte ledige (Aetat) i 1.000.

1. kvartal Endring fra 2004 1. kvartal 2003 Yrkesdeltakelse

(16-74 år) 71,9 % -0,7 prosentpg.

Sysselsatte 2 255 -6

Arbeidsledige AKU 107 2

Registrerte ledige Aetat 97 4

Ordinære tiltaksdeltakere 21 8

KILDE: AETAT

3 Tallverdien i sysselsettingsbarometeret er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang.

4 AKU er en utvalgsundersøkelse som blir gjennomført kvartalsvis av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen klassifiserer befolkningen i yrkesaktiv alder (16-74 år) som sysselsatte, arbeidsledige og utenfor arbeidsstyrken.

5 Se avsnittet «Nedgang i langtidsledigheten» senere i artikkelen.

0 5 10 15 20 25 30

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 KILDE: AETAT

Figur 3.

Aetats sysselsettingsbarometer³. Utvikling fra 1996 til 2004 i prosent.

(8)

Sysselsettingen har det siste året særlig gått ned innenfor industrien med en nedgang på 18.000 personer. Også innenfor transport og kommunikasjon og forretningstjenester går sysselsettingen ned. Det er stor usikkerhet knyttet til endringer i de nærings- fordelte sysselsettingstallene.

Arbeidsstyrken har avtatt med 4.000 personer det siste året. Befolkningen i yrkesaktiv alder har der- imot økt med 24.000 personer i samme periode slik at yrkesdeltakelsen har gått ned fra 72,6 til 71,9 prosent. Yrkesdeltakelsen har gått ned både blant menn og kvinner. Nedgang i yrkesdeltakelsen har sammenheng med at mange personer, etter lengre perioder som arbeidssøkere, trekker seg ut av arbeidsstyrken. Samtidig lar flere personer være å aktivt søke arbeid når de oppfatter mulighetene til å få jobb som små. Nedgangen i yrkesdeltakelsen er et resultat av nedgangskonjunkturen vi nå er i ferd med å legge bak oss.

STABIL LEDIGHET SIDEN SOMMEREN 2003 Størst økning i ledigheten i Akershus, færre ledige i Finnmark

I den senere tid har det vært sterkest vekst i ledigheten i Akershus. Den største nedgangen i ledighet finner vi i Finnmark. Også de øvrige kystfylkene bort- sett fra Sogn og Fjordane har hatt nedgang i ledighe-

ten det siste året. Nedgangen i ledigheten har først og fremst funnet sted innen industri og bygg og anlegg.

Selv om Finnmark har nedgang i ledigheten, er det fremdeles størst ledighet i dette fylket (5,1 %). Etter Finnmark har Oslo størst ledighet når vi måler i prosent av arbeidsstyrken (4,9 %). Den laveste ledigheten finner vi i Oppland, Sogn og Fjordane og Akers- hus. Oppland har en ledighet på 2,7 prosent av arbeidsstyrken, mens den tilsvarende prosentandelen for Sogn og Fjordane og Akershus er 2,9, se figur 5.

Størst ledighetsvekst innen handelsarbeid, fortsatt nedgang innen industri og bygg og anlegg

Industriarbeid og bygge- og anleggsarbeid

De siste månedene har det vært nedgang i ledigheten innen bygge- og anleggsarbeid og industri.

Innen bygge- og anleggsarbeid var det blant annet stor nedgang i ledigheten for stillasbyggere, over- flatebehandlere og lakkerere og rørleggere. Innen industri var det størst nedgang i ledigheten for elek- trikere, elektronikere og liknende. Selv om det har vært nedgang i ledigheten innen industrien, er det denne yrkesgruppen som har størst ledighet målt i prosent av arbeidsstyrken, se figur 7. Innen industriarbeid er 5,4 prosent av arbeidsstyrken uten arbeid.

Det er særlig ufaglært arbeidskraft som har høy ledighet i industriyrkene. Figur 8 viser sesongjusterte tall for utviklingen i antall helt ledige innen industri og bygg og anlegg, mens figur 6 viser endringstall fra mai 2003 til mai 2004.

Aetats bedriftsundersøkelse 2004 bekrefter optimismen innen industri og bygg og anlegg. Under- Utviklingen i arbeidsledigheten

-15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 %

Finnmark Nord-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Rogaland Aust-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland Oppland

Oslo Østfold Telemark Buskerud Vestfold Hedmark Sogn og Fjordane Troms Akershus I alt

KILDE: AETAT

Figur 4.

Prosentvis endring i ledigheten, etter fylke.

Mai 2003 – mai 2004.

0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 %

I alt Finnmark Oslo Telemark Aust-Agder Nordland Sør-Trøndelag Østfold Vest-Agder Møre og Romsdal Vestfold Nord-Trøndelag Troms Hordaland Rogaland Hedmark Buskerud Akershus Sogn og Fjordane Oppland

KILDE: AETAT

Figur 5.

Ledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken, etter fylke. Mai 2004.

(9)

søkelsen viser at disse næringene har positive sysselsettingsforventninger, og at forventningene er oppjustert spesielt mye siden i fjor.

Servicearbeid og transportarbeid

Også innen servicearbeid har det vært nedgang i ledigheten de siste månedene, se figur 9. I forhold til ett år tidligere har det imidlertid vært en økning på 3 prosent. Nydimitterte soldater, bilklargjørere, bud og vektere er blant gruppene innen servicearbeid som har hatt størst vekst i ledigheten fra mai i fjor til mai i år. Ledigheten innen servicearbeid utgjør 4,6 prosent av arbeidsstyrken.

Innen transportarbeid har det den senere tiden vært en noe økning i ledigheten. Blant annet har bil, drosje- og varebilførere hatt økning i ledigheten. Vi ser fra figur 7 at 4,2 prosent av arbeidsstyrken innen transportarbeid var uten arbeid i mai.

Handelsarbeid og merkantile yrker

Handelsarbeid skiller seg ut med en meget sterk vekst i ledigheten de siste månedene, se figur 10.

Veksten var størst for personer innen salgsarbeid, og er trolig i stor grad påvirket av arbeidskonflikten i transportsektoren. Målt i prosent av arbeidsstyrken var 4,9 prosent ledige innen handelsarbeid i mai.

Merkantile yrker kan deles i to hovedgrupper:

funksjonærer innen administrasjon og forretningsfag og kontorarbeid, og kundeservicearbeid. Totalt har det vært omtrent uforandret de siste månedene. For funksjonærer innen administrasjon og forretningsfag og kontorarbeid har det vært en vekst på 5 prosent i forhold til ett år tidligere. Her har økonomimedarbei- dere og revisjonsassistenter og funk- sjonærer innen administrasjon hatt klar økning i ledigheten. Innen

-20 % -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Bygge- og anleggsarbeid

Industriarbeid

Jordbruk, skogbruk og fiske Naturvitenskapelige yrker Merkantile yrker

Annet servicearbeid Undervisningsarbeid Adm. og hum. arbeid Transportarbeid Helse, pleie og omsorg Handelsarbeid I alt

KILDE: AETAT

Figur 6.

Prosentvis endring i ledigheten, etter yrkesbak- grunn. Mai 2003 - mai 2004.

10 000 12 000 14 000 16 000 18 000 20 000 22 000 24 000 26 000

jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 jan.02 mar.02 mai.02 jul.02 sep.02 nov.02 jan.03 mar.03 mai.03 jul.03 sep.03 nov.03 jan.04 mar.04 mai.04

KILDE: AETAT

Figur 8.

Utviklingen i antall helt ledige innen industri og bygg og anlegg. Januar 2001 - mai 2004.

Sesongjusterte tall.

6 000 7 000 8 000 9 000 10 000 11 000 12 000 13 000 14 000

KILDE: AETAT

Figur 9.

Utviklingen i antall helt ledige innen servicear- beid. Januar 2001 - mai 2004. Sesongjusterte tall.

0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 %

Industriarbeid Handelsarbeid Annet servicearbeid Bygge- og anleggsarbeid Transportarbeid Merkantile yrker Administrativt og humanistisk arbeid Naturvitenskapelige yrker Jordbruk, skogbruk og fiske Helse, pleie og omsorg Undervisningsarbeid I alt

KILDE: AETAT

Figur 7.

Ledighetsnivå målt i prosent av arbeidsstyrken, etter yrke. Mai 2004.

(10)

kundeservicearbeid har det vært en nedgang i ledigheten på 10 prosent i mai i år i forhold til samme måned i fjor. Den største nedgangen finner vi blant post- og bankkasserere. Ledigheten innen merkantile yrker utgjorde 3,8 prosent av arbeidsstyrken i mai, se figur 7.

Administrativt og humanistisk arbeid

De siste månedene har det vært noe nedgang i ledigheten innen administrativt og humanistisk arbeid.

Målt i prosent av arbeidsstyrken var 2,8 prosent innen administrativt og humanistisk arbeid ledige i mai.

Naturvitenskapelige yrker

Etter en høy ledighetsvekst for naturvitenskapelige yrker i 2003 (38 % i gjennomsnitt), er det nå fallende ledighet, se figur 11. Nedgangen var størst for inge- niører og teknikere, men også it-relaterte yrker som systemutviklere og programmerere, dataingeniører- og teknikere har hatt nedgang i ledigheten. 2,6 prosent av arbeidsstyrken innen naturvitenskapelige yrker er ledige.

Helse, pleie og omsorg

Det er fortsatt ledighetsvekst innen helse, pleie og omsorg. Her er veksten stor for sykepleiere, verne- pleiere og jordmødre. Også medisinske yrker (som leger, tannleger og veterinærer) har hatt økning i ledigheten. Målt i prosent av arbeidsstyrken har helse-, pleie- og omsorgsyrkene lav arbeidsledighet (2,1 %). For medisinske yrker og sykepleiere er ledig- hetsprosenten på henholdsvis 0,5 og 0,7 prosent.

Figur 12 viser utviklingen i antall helt ledige innen helse, pleie og omsorg. Vi ser at ledigheten innen denne yrkesgruppen har vokst kontinuerlig siden sommeren 2003.

Aetats Bedriftsundersøkelse 2004 avdekker en betydelig mindre mangel på sykepleiere i forhold til tidligere undersøkelser. Mangelen på både sykeplei- erer og spesialsykepleiere har avtatt fra 2003 til 2004.

Undervisningsarbeid

Undervisningsarbeid har hatt stabil utvikling i ledigheten de siste månedene. Yrkesgruppen er den hovedgruppen som har den laveste prosentandelen helt ledige målt i prosent av arbeidsstyrken (1,5 %).

Innen undervisning er det meldt om mer optimistiske sysselsettingsforventninger i 2004 enn i 2003, se Aetats bedriftsundersøkelse 2004. Undersøkelsen viser at det fremdeles er negative forventninger til sysselsettingen i 2004, men disse forventningene er mindre negative enn i fjor.

4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 9 000 10 000

KILDE: AETAT

Figur 10.

Utviklingen i antall helt ledige innen handelsar- beid. Januar 2001 – mai 2004. Sesongjusterte tall.

2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 5500 6000

KILDE: AETAT

Figur 11.

Utviklingen i antall helt ledige innen naturviten- skapelige yrker. Januar 2001 - mai 2004.

4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000

KILDE: AETAT

Figur 12.

Utviklingen i antall helt ledige innen helse, pleie og omsorg. Januar 2001 - mai 2004.

(11)

Avtakende ledighet for personer med grunn- skole og videregående skole (GK og VK1)

Personer med grunnskoleutdanning og inntil to år på videregående skole hadde nedgang i ledigheten i mai i forhold til samme måned i fjor. Denne nedgangen kan ses i sammenheng med den avtakende ledigheten innen bygge- og anleggsarbeid og industriarbeid, som er yrkesgrupper hvor mange personer har grunnskole og inntil to års videregående skole.

Figur 13 viser at det er personer med inntil fire års høyere utdanning som har hatt den største ledig- hetsveksten. Ledighetsnivået er imidlertid fortsatt klart lavest blant personer med høyere utdanning.

Nær 80 prosent av de helt ledige arbeidssøkerne har utdanning opptil t.o.m. videregående avsluttet utdanning, se figur 14.

Vekst i ledigheten blant kvinner

Kvinnene hadde en økning i ledigheten på 3 prosent i mai i år sammenliknet med mai i fjor. Årsaken er en vekst i ledigheten i kvinnedominerte yrkesgrupper innen helse, pleie og omsorg og deler av handelsarbeid. Det er 40-49 åringene som har hatt størst ledighetsvekst blant kvinnene. Målt i prosent av arbeidsstyrken er det 25-29 åringene som har størst ledighet, med 5,3 prosent, se figur 15.

Menn har hatt en nedgang i ledigheten på 3 prosent i perioden mai 2003 til mai 2004. Dette skyldes avtakende ledighet i mannsdominerte yrker innen bygg- og anleggsarbeid og industri. Det er menn på 19 år og under som har hatt størst nedgang i ledigheten fra mai i fjor til mai i år. Målt i prosent av arbeidsstyrken har 20-24 åringene størst ledighet (7,4 %).

Summert for begge kjønn finner vi at det var størst ledighetsvekst blant 40-49 åringene i perioden fra mai i fjor til mai i år. Målt i prosent av arbeidsstyrken er det 20-24 åringene som har størst ledighet, med 6,1 prosent. Til sammenlikning er gjennomsnittet for alle aldre 3,7 prosent.

Nedgang i langtidsledigheten

Ved utgangen av mai ble det registrert 24.700 langtidsledige, som er en nedgang på 9 prosent sammenliknet med samme tid i fjor. Langtids- ledigheten utgjør dermed 28 prosent av den totale ledigheten, mot 31 prosent i mai i fjor. Det er økt til-

-15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 %

Grunnskole

Videregående skole, GK og VK1 Videregående avsluttet

utdanning Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år I alt

KILDE: AETAT

Figur 13.

Prosentvis endring i den registrerte ledigheten, etter utdanningsnivå⁶. Mai 2003 - mai 2004.

0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 8,0 %

Kvinner Menn

19 år og under 20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år og over Sum

KILDE: AETAT

Figur 15.

Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken etter kjønn og alder. Mai 2004.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % Grunnskole

Videregående skole, GK og VKI

Videregående avsluttet utdanning Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år

KILDE: AETAT

Figur 14.

Prosentvis fordeling av ledigheten, etter utdan- ning. Mai 2004.

6Gruppen med ukjent utdanningsnivå er fordelt til de andre utdanningsni- våene etter en utregnet nøkkel.

(12)

taksnivå og økte ressurser til oppfølging av arbeids- søkere som har bidratt til nedgangen i andelen langtidsledige.

Den samlede arbeidssøkervarigheten⁷ for Aetats arbeidssøkere har imidlertid steget det siste året.

Ved utgangen av mai i år hadde de ordinære arbeids- søkerne vært gjennomsnittlig 12,5 måneder ledige, mot 11,0 måneder i mai 2003.

Flere på tiltak

Det var 21.100 registrerte ordinære tiltaksdeltakere i mai 2004. Dette er en økning på 5.900 personer (39 %) i forhold til mai i fjor. Økningen skyldes at det ble bevilget mer penger til arbeidsmarkedstiltak i første halvår av 2004 som følge av økningen i ledigheten i 2003. Vi ser av figur 18 at Vest-Agder hadde størst vekst i antall tiltaksdeltakere i perioden fra mai 2003 til mai 2004. Troms hadde, som eneste fylke, en nedgang i antall tiltaksdeltakere.

26 prosent av alle personer som er på ordinære tiltak befinner seg i aldersgruppen fra 30-39 år. Disse utgjør den største aldersgruppen som er på tiltak.

KILDE: AETAT

Figur 16.

Registrerte helt ledige i Aetats register, etter ledighetens sammenhengende varighet. Mai 2004.

-60 % -40 % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Troms

I alt Vest-Agder Buskerud Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Hedmark Nordland Østfold Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Finnmark Aust-Agder Oppland Akershus Sør-Trøndelag Oslo Vestfold Telemark

KILDE: AETAT

Figur 18.

Prosentvis endring i ordinære tiltaksdeltakere, fordelt på fylke. Mai 2003 - mai 2004.

95 % 100 % 105 % 110 % 115 % 120 %

Oslo/Akershus Oppland/Hedmark

Østfold/Buskerud/Vestfold/Telemark Hordaland/Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal Trøndelag

Nord-Norge

Agderfylkene og Rogaland

KILDE: AETAT

Figur 19.

Utviklingen i antall helt ledige fra januar 2003 til mai 2004 fordelt etter landsdeler.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % Handelsarbeid

Jordbruk, skogbruk og fiske Helse, pleie og omsorg Annet servicearbeid Transportarbeid Industriarbeid Undervisningsarbeid Bygge- og anleggsarbeid

Administrativt og humanistisk arbeid Merkantile yrker

Naturvitenskapelige yrker I alt

KILDE: AETAT

Figur 17.

Andel langtidsledige av helt ledige i alt, etter yrke.

Mai 2004.

7 Arbeidssøkervarighet angir samlet tid som registrert arbeidssøker. For ordinære arbeidssøkere angir arbeidssøkervarighet i hovedsak samlet tid som helt ledig, delvis sysselsatt og ordinær tiltaksdeltaker.

Under en måned 26 %

1-2 måneder 12 %

2-3 måneder 13 % 3-6 måneder

32 % 6-12 måneder

11 % Over ett år

6 %

(13)

50 000 55 000 60 000 65 000 70 000 75 000 80 000 85 000

jan.98 apr.98 jul.98 okt.98 jan.99 apr.99 jul.99 okt.99 jan.00 apr.00 jul.00 okt.00 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 jan.02 apr.02 jul.02 okt.02 jan.03 apr.03 jul.03 okt.03 jan.04 apr.04

KILDE: AETAT

Figur 20.

Utviklingen i antall yrkeshemmede. Januar 1998 - mai 2004. Sesongjusterte tall.

0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 19 år og under

20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60 år og over

KILDE: AETAT

Figur 21.

Prosentvis endring i antall yrkeshemmede, fordelt på alder. Mai 2003 - mai 2004.

Andelen av personer som er på ordinære tiltak er jevnt fordelt mellom kjønnene. 53 prosent av alle ordinære tiltaksdeltakere er menn, mens 47 prosent er kvinner.

Fortsatt vekst i antall yrkeshemmede

Ved utgangen av mai var det registrert 83.700 yrkeshemmede ved Aetat. Dette er en økning på 9 prosent i forhold til samme periode i fjor. Vi ser fra figur 20 at det har vært en betydelig økning i antall yrkeshem-

mede de siste fire årene. En viktig årsak til denne utviklingen er at Trygdeetaten henviser trygdemotta- kerne til Aetat for yrkesrettet attføring tidligere i sykeperioden. Videre stilles det strengere krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt før eventuell innvilging av uføretrygd.

Den største prosentvise endringen i antall yrkeshemmede arbeidssøkere finner vi i aldersgruppene 60 år og over og 40-49 år, se figur 21. For arbeidssøkere i aldersgruppen 60 år og over var veksten på 12 prosent, mens den var 11 prosent for gruppen 40-49 år.

(14)

SAMMENDRAG

Årets bedriftsundersøkelse viser at etterspørselen etter arbeidskraft vil ta seg opp det nærmeste året.

Bedriftene påvirkes av oppgangskonjunkturen som preger norsk økonomi. Sysselsettingsanslagene er oppjustert i forhold til fjorårets undersøkelse, og forventningene til sysselsettingen nærmer seg nivået fra 2002. I 2002 hadde bedriftene klart positive forventninger. Sammenliknet med tidligere års under- søkelser var bedriftenes optimisme i 2003 på et his- torisk lavt nivå.

Det er i første rekke bedrifter innenfor industri, utvinning av olje og bygg og anlegg som skiller seg ut ved å ha oppjustert sine forventninger til sysselsettingen spesielt mye fra i fjor. Dette er konjunkturføl- somme næringer hvor vendepunkter på arbeidsmarkedet først gir utslag.

Sammenliknet med Aetats bedriftsundersøkelse 2003 melder bedriftene i år om høyere sysselsettingsforventninger i de fleste fylkene. Akershus er blant de mest optimistiske fylkene.

I år melder bare 20 prosent av bedriftene om rekrutteringsproblemer. I fjor var andelen 22 prosent, mens den var hele 31 prosent i 2002. Når bedriftene blir spurt om rekrutteringsproblemene medfører at de har færre ansatte enn de ellers ville hatt, svarer 8 prosent av bedriftene at de har slike alvorlige rekrutteringsproblemer. Dette er samme nivå som i fjor, og en nedgang på 5 prosentpoeng fra 2002. Resultatene fra Aetats bedriftsundersøkelse 2004 viser at bedriftene nå mangler 36.200 personer.

I fjor summerte mangelen på arbeidskraft seg til 52.700 personer, mens den i 2002 var på 67.100 personer.

Målt i antall personer er mangelen på arbeidskraft størst i Oslo. Sett i forhold til arbeidsstyrken er imidlertid rekrutteringsproblemene størst i Finnmark.

Resultatene fra undersøkelsen forteller oss at bedriftene er mer optimistiske til fremtidig sysselsetting enn de var i fjor. Samtidig er det nå mindre mangel på arbeidskraft enn det fjorårets bedrifts- undersøkelse viste. Dette resultatet kan forklares ved at rekrutteringsproblemer reagerer tregere på konjunkturendringer enn det som er tilfellet med sysselsettingsforventninger. Det har blitt mindre mangel på arbeidskraft som følge av de senere års vekst i arbeidsledigheten, og således økt tilgang på arbeidskraft. Dette på et tidspunkt der etterspørse- len etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp.

Bedriftene melder om mangel på personell innenfor følgende yrker: Butikkmedarbeidere/selgere,

sjåfører, snekkere og tømrere, rørleggere, omsorgs- arbeidere og hjelpepleiere og frisører og kosmetolo- ger.

Sett i forhold til sysselsettingsnivået innenfor enkeltyrker er rekrutteringsproblemene størst blant følgende yrker: betong- og grunnarbeidere (bygg), instrumentmakere og -reparatører, kopper- og blikkslagere, operatører innen plastfag og plastpro- duksjon og sjåfører.

OM AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE

Formålet med Aetats bedriftsundersøkelse er at den skal gi innsikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft i den nær- meste framtid. Dette bidrar til at Aetat kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere.

Også for allmennheten og andre beslutningstakere gir Aetats bedriftsundersøkelse nyttig informasjon om tilpasningsproblemene på arbeidsmarkedet.

Aetats hovedkontorer i fylkene gir ut egne rappor- ter med resultater fra bedriftsundersøkelsen.

Dersom interessen knytter seg til detaljerte resultater fra særskilte fylker, bør man derfor henvende seg til Aetats hovedkontor i det respektive fylket. Vi gjør oppmerksom på at Aetat Arbeidsdirektoratet i sine resultater har lagt vekt på å gjøre resultatene sammenlignbare mellom fylker. Dette kan innebære at det forekommer mindre avvik mellom våre og fyl- kenes resultater.

I Aetats bedriftsundersøkelse svarte 13.800 virk- somheter, noe som ga en svarprosent på 70.

Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet fra begynnelsen av mars til begynnelsen av mai 2004.

Virksomhetene det innhentes informasjon fra er trukket ut fra Enhetsregisteret. Utvalget trekkes til- feldig, men er konstruert slik at det skal sikre repre- sentativitet i svarene på hovednæringsgruppe og fylke. De uttrukne virksomhetene blir, enten postalt eller telefonisk, bedt om å gi vurderinger av syssel- settingsutviklingen i egen virksomhet det kommende året. Nytt av året er et pilotprosjekt som gav bedriftene i Møre- og Romsdal og Sør-Trøndelag mulighet for å svare elektronisk.

Det stilles i alt 6 spørsmål i undersøkelsen.

Spørsmålene avdekker virksomhetenes anslag på antall ansatte om ett år i forhold til i dag, hvilke næringsgrupper som venter særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft, og om virksomheten har rekrutteringsproblemer innenfor spesifikke yrker i dag.

Aetats bedriftsundersøkelse 2004

(15)

Bedriftsundersøkelsen er en årlig undersøkelse som utføres av Aetat. Undersøkelsen blir i stor grad utført ved Aetats hovedkontorer og lokalkontorer.

Ettersom bedriftsundersøkelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene.

Denne usikkerheten blir større, desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. I det metodiske ved- legget presenteres usikkerhet vedrørende resultatene som viser mangel på arbeidskraft.

SYSSELSETTINGEN DET KOMMENDE ÅRET

Bedriftenes forventninger til sysselsettingsutvik- lingen det kommende året er mer optimistiske nå enn de var for ett år siden. Sysselsettings- barometeret i figur 1 viser resultatet fra årets under- søkelse sammenliknet med resultatene fra tidligere års undersøkelser. Optimismen er et resultat av oppgangskonjunkturen som landets økonomi befinner seg i.

Det er nå 24 prosent bedrifter som venter økt bemanningsnivå i det kommende året. Tilsvarende andel i fjor var 21. Netto økning er i år beregnet til 12 prosent, mens den var 8 prosent i fjor. Tabell 1 viser en tidsserie som strekker seg fra 1996 til 2004. Her ser vi at det bare er i 2003 vi finner lavere netto økning enn i 2004. 2003 danner bunnpunktet for den Aetats bedriftsundersøkelse 2004

Yrker og næringer

Vi vil presentere en del resultater for yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifise- ringsprinsipper. Næring viser hva slags produksjon som hovedsakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbetegnelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller et yrke. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. Aetat har ingen statistisk oversikt over hvordan yrkene fordeler seg under næringsgruppene.

Aetats sysselsettingsbarometer

Tallverdien i sysselsettingsbarometeret er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang. Dette gir en indikasjon på virksomhetenes optimisme det kommende året. En høy verdi på sysselsettingsbarometeret er et tegn på stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Sysselsettingsbarometeret bygger på bedriftenes vurderinger for den forventede arbeidsstokken i det kommende året. På bakgrunn av bedriftenes anslag er besvarelsene sortert etter andel bedrifter som forventer økning, nedgang og uendret sysselsetting om ett år. Barometerets tallgrunnlag er derfor ikke påvirket av hvor mange personer en eventuell endring i sysselsettingen summerer seg til.

Til forskjell fra tidligere år opplever bedriftene avtagende rekrutteringsproblemer. Det er likevel slik at rekrutteringsproblemer vil ha en viss effekt på sysselsettingsbarometeret. På bakgrunn av erfa- ring fra tidligere bedriftsundersøkelser vet vi at bedriftene ikke tar tilstrekkelig hensyn til begrens- ninger på tilbudssiden av arbeidsmarkedet. Derfor er det også i år rimelig å forvente at bedriftenes anslag på forventet sysselsetting vil overstige faktisk sysselsettingsutvikling det kommende året. Dette gjør at tallverdien i sysselsettingsbarometeret ikke kan betraktes som et rent kvantitativt anslag på den kommende sysselsetting.

0 5 10 15 20 25 30

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE

Figur 1.

Aetats sysselsettingsbarometer. Utvikling fra 1996 til 2004 i prosent.

Tabell 1.

Bedriftenes fremtidige sysselsettingsforvent- ninger i prosent.

Økende Uendret Nedgang Netto økning

1996 30,1 56,1 13,8 16,3

1997 33,6 55,4 11,0 22,6

1998 35,9 55,0 9,1 26,8

1999 26,0 63,9 10,1 15,9

2000 30,7 59,4 9,8 20,9

2001 28,5 62,1 9,4 19,0

2002 26,3 64,0 9,7 16,5

2003 21,2 65,4 13,4 7,8

2004 24,2 63,9 11,9 12,4

K^ILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE

(16)

nedgangskonjunktur som Norge nå har vært inne i, og 2004 utgjør første år på vei opp mot økt aktivitets- nivå og sterkere økonomisk vekst.

Konjunkturoppgangen treffer bredt

Årets bedriftsundersøkelse viser at konjunkturoppgangen har slått ut i forventningene i de fleste næringer og i de fleste fylker. Bare tre næringer har nedjustert sine sysselsettingsforventninger sammenliknet med i fjor. Dette må ses i sammenheng med at norsk økonomi passerte konjunkturbunnen 1. halvår 2003, og at aktiviteten har økt etter dette tidspunktet.

Ser vi på geografiske forskjeller finner vi at hele 16 av i alt 19 fylker har oppjustert sine sysselsettingsforventninger sammenliknet med i fjor.

Optimisme innen industrien og bergverks- drift og utvinning av olje

Bedriftene innenfor industrien er mer optimistiske i år sammenliknet med i fjor. Sesongjusterte tall fra

Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det har vært en økning på 1,3 prosent i norsk industriproduksjon fra februar til april, sammenliknet med 3-månederspe- rioden før.

Industribedriftenes sysselsettingsforventninger er positive for de fleste undergrupper, se figur 3.

Optimismen har imidlertid økt mest for bedrifter som driver med produksjon av tekstil- og lærvarer, og treforedling og grafisk produksjon.

Innen bergverksdrift og utvinning av olje er forventningene kraftig oppjustert fra året før. SSBs investeringsstatistikk for olje- og gassvirksomhet forteller om lave, men økende leteinvesteringer i 2004. I følge SSB var investeringene til letevirksom- het lave i 1. kvartal 2004 og utgjorde kun 0,9 milliarder kroner. Imidlertid økte det samlede anslaget for leteinvesteringene for hele 2004 med 18,8 prosent fra 1. til 2. kvartal, og anslås nå til 4,7 milliarder kroner.

Positive sysselsettingsforventninger innen bygg og anlegg

Bedrifter innen bygg og anlegg står for den største optimismen av alle næringene i 2004. Bygg og anlegg er sammen med industri konjunkturutsatte næringer. Dette innebærer at et høyere/lavere aktivi- tetsnivå i økonomien påvirker disse næringene rela- tivt raskt i forhold til andre næringer.

Aetats bedriftsundersøkelse 2004

-50 -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40

2003 2004

Jordbruk,skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning av olje Industrien Kraft- og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel Hotell og restaurant Transport Kommunikasjon Finans/tjenesteyting Eiendomsdrift/forretning. Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og og pers. I alt

KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE

Figur 2.

Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på næringer.

-10 -5 0 5 10 15 20 25

2003 2004

-Nærings og nytelsemidler -Tekstil- og lærvarer -Trevarer -Trefordeling og grafisk -Petroleum og kjemisk prod -Prod. av annen industrivar. -Prod.av metallvarer -Produksjon av maskiner -Produksjon av elektronikk Industrien totalt

Figur 3.

Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på undergrupper i industrien.

(17)

I fjorårets bedriftsundersøkelse ble det slått fast at bedriftene innenfor bygg- og anleggsnæringen var mindre optimistiske i 2003 enn de var i 2002.

Utviklingen som nå viser større optimisme er sammenfallende med utviklingen på arbeidsmarkedet. Det har vært nedgang i ledigheten innen bygg- og anlegg siden sommeren 2003, og bedriftene melder om flere ledige stillinger.

Både byggebedriftene og anleggsbedriftene er mer optimistiske i år enn de var i fjor, se figur 4.

Spesielt er anleggsnæringen optimistisk.

Aetat forventer at sysselsettingen innenfor bygg og anlegg vil ta seg videre opp utover i 2004. Lav rente stimulerer boliginvesteringene. Rentened- settelsene fra Norges bank gjennom 2003 og inn i 2004 har bidratt til å øke oppdragsmengden innenfor byggebransjen. I følge SSB var produksjonen i bygge- og anleggsvirksomheten i Norge 2,1 prosent høyere i 1. kvartal 2004 sammenlignet med 1. kvartal 2003. Aktiviteten øker, og det er vekst både i bygg- og anleggssektoren. Produksjonen av nybygg steg med 3,0 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, mens produksjonen innenfor ombygging, reparasjon og vedlikehold av bygninger lå på samme nivå i 1. kvartal i år som samme periode året før. Anleggs- virksomheten økte med 3,3 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år.

Byggebedriftene i Oslo, Buskerud, Hordaland og Nordland er mer optimistiske enn bedrifter i resten av landet.

Økt optimisme innen transport

Optimismen har tatt seg opp innen transport- næringen, og er nesten tilbake på nivået fra 2002.

Avtakende vekst i ledigheten hittil i 2004 bidrar til større forventninger med hensyn til sysselsetting innen transportnæringen.

Bedrifter i transportnæringen i Nord-Trøndelag og Oslo er blant de mest optimistiske.

Oppgang for IKT

Bedrifter innen IKT-sektoren var i 2003 i stor grad preget av en rekke konkurser og nedbemanning.

Sysselsettingsforventningene har tatt seg opp i 2004, og nærmer seg nivået for 2002.

Etter høy ledighet i 2003, har ledigheten innen naturvitenskapelige yrker (deriblant IKT-yrker) avtatt. Optimismen vi nå observerer innen IKT-sektoren samsvarer med ledighetsutviklingen.

Mindre negative forventninger innen offentlig forvaltning

Bedrifter innen offentlig forvaltning hadde negative sysselsettingsforventninger i 2003. I 2004 er forventningene fremdeles negative, men de er mindre negative enn i 2003, se figur 2. Stram kommuneøko- nomi er en årsak til svake sysselsettingsforventninger innen offentlig forvaltning. I følge SSB har

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 %

Bygg Anlegg Alle bedrifter

2003 2004

Figur 4.

Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater innen- for bygg og anlegg.

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

Bedrifter innen ikt-sektoren Alle bedrifter

2003 2004

Figur 5.

Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater innen- for IKT.

IKT-sektoren

IKT-bedriftene tilhører undergrupper av næringene produksjon av elektronikk, varehandel, kommunikasjon og eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting. IKT-sektoren er derfor ikke representert i figur 2. Definisjonen for IKT-sektoren er for øvrig i tråd med Statistisk sentralbyrå sin IKT-statistikk.

(18)

offentlig forvaltning¹ redusert bemanningen med 4.000 personer fra 1. kvartal 2003 til 1. kvartal 2004.

Oppjusterte forventninger i de fleste fylker

Bedriftene har høyere sysselsettingsanslag innenfor de fleste fylkene i år i forhold til i fjor. Etter å ha vært mindre optimistiske enn gjennomsnittet i 2003 er bedriftene i Vest-Agder de mest optimistiske i landet i 2004. Resultatene fra Vest-Agder må imidlertid behandles med varsomhet. Dette fordi det er betydelig grad av usikkerhet knyttet til resultatene fra akku- rat dette fylket². Bedriftene i Akershus er også blant de mest optimistiske, mens bedriftene i Sogn og Fjordane, Oppland og Finnmark er minst optimistiske.

Oslo har nedgang i optimismen, men er fremdeles mer positiv enn landsgjennomsnittet. I Troms og Finnmark er det en moderat nedgang i forventningene i 2004 i forhold til 2003.

MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT

Det er nå lettere å få tak i kvalifisert personell enn det var for ett år siden. Bedriftene hadde i 2. kvartal i år rekrutteringsproblemer som summerer seg til en samlet mangel på 36.200 personer. Tilsvarende tall for 2003 var 52.700 personer. Dette er en betydelig nedgang og viser at målt i antall personer har rekrutteringsproblemene avtatt betydelig. For 2 år

siden oppga bedriftene en samlet mangel på 67.100 personer. I løpet av siste toårsperiode har dermed mangelen på arbeidskraft blitt bortimot halvert.

Flere år med nedgang i etterspørsel etter

arbeidskraft har redusert mangelen på personell

Norsk økonomi opplevde i 2002 og deler av 2003 en konjunkturnedgang. Dette resulterte i en lavere etter- spørsel etter arbeidskraft innenfor de fleste yrkesgrupper. Fremdeles er arbeidsmarkedet preget av konjunkturtilbakeslaget. Samlet sett har summen av arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak økt med over 9.000 personer de fem første månedene i år, sammenlignet med samme periode i fjor. En svekket etterspørsel etter arbeidskraft sammenlignet med i fjor er en av årsakene til at mangelen på arbeidskraft er redusert fra 52.700 personer i fjor til 36.200 i år.

Sammenlignet med situasjonen på arbeidsmarkedet for ett år siden er arbeidsledigheten nå i ferd med å flate ut. På gjennomføringstidspunktet av fjor- årets bedriftsundersøkelse hadde arbeidsmarkedet opplevd en kort periode, på under ett år, med vekst i arbeidsledigheten. I perioden fra januar til mai i 2003 steg summen av arbeidsledige og tiltaksdeltakere med nærmere 24.000 personer sammenlignet med samme periode året før. Selv etter en slik negativ utvikling på arbeidsmarkedet rapporterte bedriftene inn stor mangel på arbeidskraft. Samtidig som en del bedrifter gjennomførte nedbemanninger, hadde andre bedrifter fremdeles rekrutteringsproblemer.

I løpet av året som er gått siden gjennomføringen av fjorårets bedriftsundersøkelse har en del av denne ubalansen blitt redusert ved at arbeidsledige har bemannet ledige stillinger som tidligere var ubesatt på grunn av rekrutteringsproblemer.

Lave rekrutteringsproblemer bidrar til å øke sysselsettingen

Årets bedriftsundersøkelse indikerer en viss optimisme i forhold til kommende års sysselsetting (se forrige kapittel). Samtidig er det avdekket få rekrutteringsproblemer. Dette gjør det lettere for bedriftene å øke arbeidsstokken ved behov.

Tidligere bedriftsundersøkelser viser at store rekrutteringsproblemer som regel inntreffer samtidig med stor optimisme hos bedriftene i forhold til kommende års sysselsetting. Denne sammenhen- gen er typisk når økonomien er inne i en høykon- junktur. Årets bedriftsundersøkelse bryter delvis med mønsteret. I år rapporterte bedriftene sine opp- gaver mens norsk økonomi var i ferd med å forlate en konjunkturbunn. Dette bidro til en viss optimisme hos bedriftene, men likevel mer moderat sammenlignet med tidligere år. Til sammenligning oppstår

0 5 10 15 20 25

2003 2004

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

Figur 6.

Aetats sysselsettingsbarometer. Fylkesfordelte resultater.

1I næringsgrupperingen til SSB omtales denne gruppen som «offentlig administrasjon og forsvar sosialforsikring».

2Usikkerheten knytter seg til at Vest-Agder har lav svarprosent. Vest- Agder publiserer egne resultater fra undersøkelsen. Disse resultatene baserer seg på en større svarprosent enn det Aetat Arbeidsdirektoratet har gjort i sine landsdekkende analyser.