Fiskerioversikt for uken som endte 22. februar 1958

FISKETS GANG

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

44. årg. Bergen, Torsdag 27. februar 1958

Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr. 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 22. februar 1958

Det var tildels bra værforhold i uken, dog således at for eks. snurpe- fisket på Vestlandet var hindret mere enn halve uken. For torskefisket nordpå var det 4 til 6 sjøværsdager. Kulde synes å være generende over- alt. For storsildfisket var værforholdene lite gunstige, især for snurping og ukefangsen ble liten. Det er nå praktisk talt slutt med fet- og små- sildfisket. Skreifisket ga mindre fangst siste uke enn foregående uke for Finnmark, Troms, Vesterålen og Yttersiden samt Helgeland-Salten. l Lofoten var det noe bedre enn uken før, men fangsten ligger fremdeles endel tilbake for foregående års. Fisket for Vikna er delvis bra. Av fisket ellers var det heller små resultater siste uke. Rekefisket på Skagerak- kysten danner en unntakelse. Det kan også nevnes at håbrannfisket er er i sving igjen.

Nr. 9

SLor- og vårsildfiskeL:

Storsildsesongen ble avsluttet 21. februar kl. 24 1ned samJet fangst på 2 407 325 hl, hvilket vil si at ukens 5 første dager ga fangst på 256 390 hl. ~,leste­

parten ble fisket nordenfor Stad og det vesentlige 1ned garn, idet snurpefisket 1nesteparten av uken var hindret av nordvestlig vind og for tung sjø. Vår- sildfisket den 22. fortsatte i sa1nme ·spor som stor- sildfisket. Det ble dagsfangst lørdag på 86 960 hl hvonned det i alt er fisket 2 494 285 hl vintersild.

Det er solgt fersk for eksport 424 440 hl, saltet 490 390 hl storsild og 29 725 hl vårsild, levert til sildolje l 446 130 hl.

står dypt og vil ikke opp. I uken ble elet fisket på Storfjord, Lyngen i Trmns 1380 hl og på Helge- land 540 hl - i alt 1920 hl.

Fet- og småsildfisket:

Fra Harstad 1neldes at sa1ntlige sildnotbruk har lagt opp. Det er svært kaldt i landsdelen og silden

Skrei fiskeriene:

I Finnmarh ble det i uken fisket 715 •tonn torsk mot 936 tonn forrige uke. Best fiskes det 1ned garn.

I alt er det fisket 3971 tonn 1not 5451 tonn i fjor.

Det er hengt 1022, saltet 1264, iset etc. 1685 tonn, produsert 1494 hl damptran, saltet 671 og iset 448 hl rogn.

Utenom torsk ble det i uken i Finn1nark brakt iland 98 tonn hyse, 3,9 tonn sei, 15,6 tonn bros1ne, 4,6 tonn kveite, 8,9 tonn flyndre, 6,9 tonn steinbit, 4,9 tonn uer og 1,7 tonn blåkveite. Sa1nlet uke- fangst inklusive torsk ble 860 tonn 1not 1158 tonn forrige uke.

Nr. 9, 27. februar 195B Trorns:

Værforholdene var bra. Den san1lete ukefangst ble 777 tonn tnot' 902 tonn uken før. Fangsten for- delte seg således: Bjarkøy 7 tonn, BeTg og Torsken 254, Hillesøy 209, Tron1søysund 68, Trmnsø 28, I--IelgØy og KaTlsøy 109 og Skjervøy 101 tonn. I alt er det fisket 361 O tonn 1not 3939 tonn i fjor. Det er hengt 484, saltet 2207, iset etc. 919 tonn, prod.

1180 hl datnptran, saltet av rogn 747 og iset 877 hl.

U tenmn skrei hadde Trmns i uken 163 tonn fisk og reker n1ot 218 tonn uken før. Av fisken nevnes annen torsk 34,5 tonn, brostne 33,2 tonn, hyse 52/1 tonn, kveite 3,5 tonn, uer 13,5 tonn og reker 25,H tonn.

VeslenJlen og Ytterside·n:

Andøya hadde 280, Øksnes og Langenes 312, By5 212, Borge 266 og GitnsØy 30 tonn. Fisket var stt so1n så. Satnlet ukefangst ble på l 089 tonn n1ot 1155 tonn uken før og 1302 tonn i uken pr. 2:3.

februar i fjor. I alt er det fisket 4409 tonn 1not 5208 tonn i fjor. Det eT hengt 1509, saltet 1467, iset etc. l ¹±33 tonn, prod. 2479 hl datnptran, saltet 645 og iset etc. 1478 hl Togn.

Lofotfisket:

Det ble ikke noe stØrre fiske. Best var det for Værøy og Røst samt for de vestligste og Østligste vær. Ukefangsten ble 2022 tonn tnot 1289 tonn uken før og 2385 tonn i uken pr. 2:3. februaT i fjor.

I alt er det fisket 4509 tonn n1ot 6045 tonn i fjor og 8076 tonn i 1956. Det er hengt 1888, saltet 1948, iset etc. 673 tonn, prod. 1900 hl datnptran, tungsaltet 262, sukkers. 1290, iset 543, frosset 150, hermetisert 978 hl rogn. I fisket deltok 2002 båteT tned 7172 tnann tnot 248:3 båter og 8790 tnann i fjor. I uken veide garnfisk gjennmnsnittlig 4,5 kg·, line- og juksafisk 4 kg. På 845 til 980 kg fisk fåes en hektoliter lever, hvis tranprosent eT 51.

H elgeland-S'alten har nå i alt 27 5 tonn fisk n1ot 289 tonn i fjor. Av ukefangsten ble 7 tonn fisket for Helgeland og 87 tonn for Salten.

Viknafisket er i gang og har gitt i alt 133 tonn, hvorav saltet 37, hengt 62, iset 34 tonn, tran 50 hl, saltTogn 2 og ferskrogn 99 hl. I fjor på denne tid var ikke fisket kmntnet i gang.

På Niøre og Romsdal faller i alt 275 tonn skrei tnot 684 tonn i fjor.

Lanclskvanlumet av skrei utgjØr 17 182' tonn tnot 21 782 tonn i fjor og 35 888 tonn i 1956. Det er i åT hengt 5048, saltet 6955, iset etc. 5179 tonn, produseTt 7281 hl damptran, saltet av rogn 3666 (derav sukkersaltet 1648), iset etc. 4897 hl mot i fjor henholdsvi5 5067 - l l 940 - 4775 - 9293 - 5109 (2547) - 6031.

Levenclefisk:

Fra Levendefisklagets distTikt ble det i uken tTansportert til Trondheitn 35 tonn lev. torsk, til Bergen l O tonn og til Oslo 20 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 7 tonn og fra Horda- land 8,5 tonn lev. torsk og 1,5 tonn lev. småsei.

Kystfisket:

N onlrnØre hadde i uken 48,5 tonn ferskfisk, hvorav 23,6 tonn torsk, 3,2 tonn sei, 4,5 tonn lange, 1,8 tonn brostne, 7,5 tonn hyse, 5,6 tonn hå. Sam- tidig hadde SunnmØre og Romsdal 25 tonn, netnlig·

7,4 tonn sei, 3,7 tonn hyse og 14 tonn hå. Det vaT uheldig vær og liten drift oveT hele fylket.

Sogn og Fjordane hadde også tnindre gode dTifts- forhold. Ukefangsten ble 392 tonn, hvorav nevnes 5,9 tonn toTsk, 1,7 tonn sei, 10,4 tonn lange, 2,7 tonn hyse, O, 15 tonn kveite og 371 tonn pigghå.

Horda land hadde ukefangst på 4 7,5 tonn, hvorav mnta1te l O tonn levende fisk, dessuten 6 tonn sløyd torsk, 2,5 tonn sei og lyT, l tonn lange og brosme, 2 tonn hyse, 25 tonn hå og l tonn rekeT.

Rogaland:

HeT ble ukefangsten 125 tonn fisle

Slwgerahhysten hadde av fisk l 00 tonn.

Oslofjorden (Fjordfisk) hadde 11 tonn fisle Håbrannfisket eT kommet i gang igjen og i uken ble det brakt inn 18 tonn.

Skalldyr.

Det var bTa rekefiske Østpå. I uken hadde Fjord- fisk (Oslofjorden) 5,5 tonn kokte og 1,5 ,tonn rå, Skagerakfisk :32 tonn kokte og 6 tonn rå, Rogaland 12 tonn kokte og l tonn rå, I-Iordaland l tonn kokte, Kristiansund 2 tonn og Tromsø 25,8 tonn.

Summary

The weather were jJartly good) but colcl.

The winter herring fishery was hwnjJered by ad- vene fishing conditions. Through the week 34 3 350 hectolitTes ruere landecl and the total landings mnou.nted to 2 494 285 hectolitres) of which 424 440 have been sold for fresh jntrjJoses) 520 115 hecto- litres for curing and 1446130 hectolitres for reduc- tion.

In Troms and Nordland 1920 hectolitres of snwll herrings were landed and sold for reduction.

The sjHtwning c od fisheries are dl:sajJjJointing.

This week's landings amounted to 4947 tons against 5898 tons in the corresjJonding week last year. To- tal landings mnounted to 17 182 tons against 21 7 82 lans last year and 35 888 ton.s in 1956 at the smne date. UjJ till now 5048 tons have been sold for dry- ing) 6955 tons for curing and 5179 tons for fresh purjJoses. Of cold liver oil 7281 hectolitres are jJro- ducecl.

Other coastal fisheries were also disajJjJointing.

Thus 1VlØTe og R01nsdal landings amounted to 7 3 tons of ·white fish only (sjJawning cod excluded). At Sogn og Fjordane the landings were 392 tons in- cluding 371 tons of dogfish.

The sou.thenz districts - Rogaland) the Skage- rack coast and the Oslofjord had rather favourable fishing results. The sujJjJlies of jJrawns were good.

Lover og bestemmelser gitt i medhold av lov.

Fredningsbestemmelser for sel og klajJjJJnyss 1958.

Ved kgl. resolusjon av 7. februar 1958 er be- stellit:

<(I n1edhold av §§ 3 og 4, jfr. § 6 i lov av 14.

desember 1951 om fangst av sel bestemmes:

I.

Det er forbudt for norske fartøyer SOlli skal drive selfangst i V es terisen å avgå fra Norge før 13. Iliars kl. 20,00 norsk tid.

Il.

I de nordlige farvann Øst for Kap Farvel begren- set i Øst av en linje som går langs 20° østlig lengde (Vesterisen-Danmarkstredet og Nordisen) er det forbudt å fange sel og klappmyss før 20. maTS kl.

07,00 G.NI.T. og etter 5. mai kl. 24,00 G.M.T.

Østenfor 20° østlig lengde (Østisen) er det for- budt å fange sel og klappmyss før l. mars kl. 07,00 G.NI.T og etter 10. mai kl. 24,00 G.lVI.T.

Ill.

For fartØyer SOlli i ett eller flere av årene 1952 til 1956 har drevet regulær fangst i Danmarkstre- det kan Fiskeridepartetlientet dispensere fra be- stetlillielsen i Il og tillate fangst i tiden fra 15.

juni kl. 07,00 G.lVLlVIT. og til 15. juli kl. 24,00 G.l\!I.T.

Fiskeridepartementet kan fastsette nænliere vil- kår for dispensasjonen, herunder bestellimelser Olli begrensning av fangsten enten totalt eller pr. skute.

Søknad Olli dispensasjon sendes på fastsatt skjema til Fiskeridirektøren gjennmli henholdsvis Nord- N orges Rederiforening og Aalesuncls Rederifore- nings Selfangergruppe innen l. mai.

IV.

Det er forbudt for norske fartøyer å foreta n1er enn en fangsttur til Vesterisen.

Fiskeridepartementet kan dispensere fra denne bestemmelse. Slik dispensasjon kan bare gis i de til- felle da et fartøy på grunn av skade eller annen tvingende omstendighet lliå forlate fangstfeltet uten å ha oppnådd tilfredsstillende fangstresul~at.

V.

Ved Vesterisen forstås i disse bestetnmelser driv- isområdet utenfor Øst-Grønlands kyst rnellom 77 o

nordlig bredde og en linje trukket fra Kapp Nord (Horn) på I:sland rettvisende vest t:il et punkt 66°28' nordlig bredde og 30° vestlig lengde og her- fra i en rett linje til lliidt i Storfjordens munning (Grønland).

l\!Ied Danmarkstredet forstås drivisområdet uten- for Øts-Grønlands kyst syd for den i foregående ledd nevnte linje lliellmli Kapp Nord (Horn) og Storfjorden.

VI.

Den som forsettlig eller uaktsmlit overtrer denne resolusjon eller medvirker hertil, straffes overens- stellilnende llied § 6 i ovennevnte lov med bøter eller fengsel inntil 3 lliåneder.

Ulovlig fanget sel kan inndras ved dmli uten at straffesak behøver å være reist eller å kunne reises lliot noen. FartØy og fangstutstyr kan på sallillie tliåte inndras når rederen, skipsføreren eller fangst- lederen er straffskyldig etter denne bestellimelse.

I stedet for fangst, fartØy eller utstyr kan deres verdi helt eller delvis inndras.

VII.

Denne resolusjon trer i kraft. straks og gjelder inntil videre.

San1tidig oppheves Kronprinsregentens resolu- sjon av 25. januar 1957 .»

z. & A. N. T R l AN TA Fl L L l o l s o. E. ER

AT H l N A l - H E L L A S - P. O. B. 4 6 3

Wetsalted Codfish

IMPORT

Wetsalted Haddock

Mackerels - Codfillets

Telephone: 612 1 sa Deepfrozen: Round Codfish - Dogfish - Redfish

Telegrams: ZANTRICI Fish Meal

Nr. 9, 27. februar 1958

Distrikt

F

V

innmark

interfiske ...

Finnmark vårfiske roms

T L L V H N

s

M

...

ofotens opps.d . ofoten fGrøvrig 1

esterålen . . . . J

elgeland, Salten ord-Trøndelag ..

ør-Trøndelag ..

øre og Romsdal Uke- fangst

tonn

l

715

-

777 2 022 1 089 94 133

- 117

l

Rapport nr. 4 om skreifisket pr. 22/2 1958.

Kg fisk pr. Anvendelse

An- Total-

100 stk. Tran-pro- fiske· tall Antall fangst Heng-ing Salting

fisk Hl lever sent mann

sløyd fark. tonn tonn tonn

'l

_l

^l

- ^l - 386 ^l 1401 3971 l 022 1264

- ^{- - -} - - ^- -

300/450 900/1100 50/58 211 1 031 3 610 484 2 207 400/450 845/980 51 \⁴ 2 002 7172 4 509

l

^{l 888 1 948}

380/550 750/950 48/55 298 1898 4409 1 5091 1467

- ^- - ^{- - 275 81 10}

- -· - ^{90 300 133 62 37}

- - - - - - ^- -

370/400 900/1000 5 052 224 441 275 2 22

Lever Rogn

Damp- til

Fersk, tran annen Salt- Fersk

frysing tran in ^er mm.

b

tonn hl hl hl hl

_J

₆₇₁

_l

1685 1494 44R

- -

=l

^{- J -}

919 1180 7471 877

673 1900 - ⁵ l 552 6 1 671 1433 2 479 72 l 645

l

² 1 478 184 ₃₄ 52 ₅₀ 194 _{- 2G 2}

l

¹⁵⁶ ₉₉

- ^- - ^-

251 126 - 23

l

⁷168

Tils. 4 947

l - l l

32 11 112 243 /17 182

l

5 048

l

6955

l

5 179

l

^{7 281}

l

²⁶⁶

l

3 666

l

4 897

1 1 l l 1 l l l 1 1

År

958 til²%

957 - ^23/2 956 - ^25/2 955 - 19/2

954 - 20/2

953 - 21/2

952 - ^23/2 951 - ^24/21 950 - ^19/2 949 - 21/2

1958 1957

Finnmark

Troms

l

^Vårf.

Vinterf.

3971

-l

³⁶¹⁰

5451 - 3939

12340 - 6546

7465 - 3818

3903 - ³¹⁴⁰

5468 - 2449

8015 - 3803

6109 - 4294

7974

l

^{- 67921}

3934 - 2699

Lofotens opps.d.

4509 6045 8076 3980 4608 4104 8120 6312 8093 4914 1066 1425

!

Anvendelse biprodukter

1 1 l l l l l l l l

Ar

958 - 22;21

957 - ^23/2 956 - ^25/2 955 - ^19/2 954 - 20/2

953 - 21/2

952 - ^23/2 951 - ^24/2 950 - ^25/2 949 - ¹%

1958 1957

~:a ~1=1:!::1 ^:!::1 1=1;:c1 bi>

1=1o.o

.s

¹⁼¹

s

^{1=1 1-c Q) Q) 1=1 1=1 bi>!=1} 0·.-< o ^b.O 1=1 ^{bD b.0!=1} 1=1 o ro ro :> 1=1 ro _~~

0~-c _+> ~ro.!:J ro _en ~:ø p:: ^Q)+J

72811 266

l

3666 4897 11888 9293 137 5109 6031 1772 17323 4 4789 9833 2485 8370 2 2438 5847 1435 7978 63 2293 4605 1015 7373 79 2045 5899 770 14373 225 3467 9369 1694 14389, 283 2770 10000 966 185231 107 7979 111283 737 6301 3 2495 5781 146

- - -- - 418

_1_1_1_1

⁴⁴⁶

1

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk

Lofoten Helge- Møre

forøvrig land- Nord- Sør-

Trøndel. Trøndel. og

og Vester- Salten Romsdal

l

l

ålen 4409 5208 7586 2869 2416 2617 4724 4948 8070 3274 1012 1234

gpl=1

... 1=1

~o ro+>

if)

1948 3758 4397 1900 2639 2374 4822 4228 5875 782

461

l

886

l

275 133 -

289 - 166

110 - 159

30 - 60

58 - 113

30 - ¹⁴

33 - 32

34 - 102

119 ⁹⁸

l

^--

l

^{165 59}

1000 stk.

~i l

³³

l

⁴⁴

275 684 1071 582 361 555 414 842 435 179 71 181

l

Lofoten

,.!4M l ... A

,.!4:!::1

~,..q

6b

~/) ^{100 stk.}

~.s §

s

^{1=1 en 1-c 1=1} sløyd

Q) en 0·.-<

~ "1-i

c.s

_A.t:J ^{ro ro ~~} ro en li1o ^a>M 1-c fisk veier

673 1900

l

^{1552 1671} l ^400/450

515 2574 2532 1867 410/450 1194 4253 2484 2971 400/450 645 1805 868 1962 410/440 954 2734 1406 2149 400/460 960 1943 1329 1931 400/470 1604 5106 2232 3939 410/450 1118 3944 1177 3685 400/460 1481 14874 3229

l

3115 430j490 3986 1988 1397 2346 430/470

1000 stk.

i~i ^{l == l == l == l}

l

Anvendelse torsk -- Heng-

Salting Fersk Tils. ing

tonn og

frysing tonn

tonn 17182

l

21782 35888 18804 14599 15237 25141 22641 31648 15157

Kg fisk _{pr. hl}

l

lever l

845/980!

900/980 830/930 760/870 710/820 720/900 700/810 790/860 720/890 800/890

5048 5067 4441 3991 2381 2464 3284 2596 2506 1104

6955 11940 22959 9290 7209 8324 14586 14455 '22326 2023 1696 3031

l

Deltakelse 5179 4775 8488 5523 5009 4449 7271 5590 6816 12030 1270 1245

KJøpe- Fiske- . ~ 1il

. l . l l''

fart. fark. Fiskere ~ ~

-l

_{3 2483} ²⁰⁰²

^l

⁷¹⁷² ₈₇₉₀

l

⁵¹ ₅₀

7 2576 9128 53 6 1548 5688 55 12 2384 8883 55 22 3036 10073 53 23 3138 10553 55 44 3170 10958 55 59 l 2946 11489

l

⁵⁵

30 l ^{2329 9744 51}

11 == l == l == l

1 Herav sukkersaltet 358 hl: ² Herav til hermetikk 244 hl. ⁴ Herav 686 garnbåter, 490, linebå ter og 826 juksabåter, hvorav i Østlofoten424-156-584, Vestlofoten238-225-225, Værøy og Røst 24-109-17, landkjøpere 217, trandamperier 41.

5 Herav sukkersaltet 1290 hl. ⁶ Herav til frysing 150, hermetikk 978 hl. ⁷ Herav til hermetikk 23 hl.

1958

Mengdeutbyttet av det norske fisket i alt pr. 8. februar 1958, og i uken som endte 8. februar 1958.¹ Tonn.

Anvendelse Lodde Sild Brisling Krepsdyr

l

^{Annet I alt} Av dette i uken

l

Januar 195 7 Fersk ... --

Frysing ... - Henging ... -- Salting ... -- Hermetikk ... -- Oppmaling .... -- Agn ... --

I alt ... . Av dette i uken . Januar 1957 ...

15 550 -- --

16 707 1 938 41411 2 946 78 552 75 485 237 033

--

--

-- 2 2 -- -- 4

9

38 103

--

- 65

--

-- 206

40 174

l

13 870 29 458 17 740 40 813

1464 1 567 633 442

6177 6177 1652 2 649

2 6 105 22 814 18 673 34 792

290 2 295 1111 2 573

331 41742 39 887 164 882

-

l

^{' 2 946} - ^{2 727 2 737}

28 237 106 999

----~---~---:

6 898 82 423

11672 248 888

1 Bygger hovedsakelig på foreløpige ukeoppgaver fra fiskesalgslagene. Ettermeldinger og korreksjoner blir ikke tatt med i uketallene, men kommer bare med i tallene for «I alt». ² Herav er 408 tonn (råfiskvekt) brakt direkte i land som saltfisk. Dette tilsvarer 237 tonn saltfisk.

92 snurrevadfartøyer i Grimsby nå.

<<Fish Trades Gazette>> opplyser i sin utgave for 15. februar, at Grimsby snurrevadflåte noen dager tidligere nadde opp i 92 enheter. Et nytt skip - «Kevan>> - ankom nemlig fra \Vhitby på leveringstur.

Et nytt rederi - Gull Fishing Co., Ltd., er eiere av <<Kevan>>, som disponeres av :Messrs. H. Mudd (Seiners), Ltd. «Kevan» er en typisk eksponent for det mode.rne snurrevadfartØy. Hun er bygget av tre og er 56 fot lang, 16 fot bred. :Motoren er en sekssylindret Gardiner Diesel. Marconi radioanlegg og peile- apparat samt Kelvin-Hughes ekkolodd hører til utstyret.

Kjent britisk fiskeribiolog uttaler seg ved sin ti l baketrekni ng.

FØlgende gjengis fra <<The Fishing News» den 14. februar:

I anledning av at han nå har trukket seg tilbake fra stillingen som direktØr for Fisheries Research Laboratory i Lowestoft, har <<Fishing News» bedt lVIr. Michael Graham om noen kom- mentarer i forbindelse med hans lange tjenestetid, de for- andringene tidens gang har avstedkommet i synet på beskyttelsen av fiskebestandene og en økonomisk samt lønnsom utnyttelse av naturens resurser.

Mr. Graham har etterkommet anmodningen og nedenfor gjengir vi hans artikkel. Han har selv gitt den fØlgende tittel:

<<Last remarks of :Michael Gra ham on Fisheries>>:

<<Siden 1920 er ideene til den fiskeri-bevarende vitenskap, som dengang ble betraktet som tegn på forskruethet, blitt dag- ligdagse, især i United Kingdom og i United States. Selvinteressen

N· ANTHONISEN & CO.

BERGEN TLF. 13307

Kjøper av tørrfisk. saltfisk, saltrogn Bortleier kjølelager for lettsaltet sild.

Store fryserom. Dypfrysing.

på lengre sikt kommer lettere til orde disse l land enn land som lider av overbefolkning.

Jeg synes at 1950-årenes fisker er like tiltalende som 1920- årenes, ennvidere like klok, tapper og filosofisk anlagt, men deres kunnskaper har forandret seg slik at det nå er noe mindre av den tradisjonelle faglige dyktighet, men mer av maskin- kunnskap og viten om fiskeriteknologi. Dette synes å ha muntret dem opp. Det later til at de nå er sikre på at deres fine nye skip og instrumenter har brakt dem helt frem i fremskrittets aller første linje.

Mens fiskerivitenskapen uten tvil har gått fremad siden 1920, har den britiske fiskerin~ering skrumpet inn på visse be- merkelsesverdige områder. Jeg har især l'Ødspette- og sildefisket i tankene. Jeg er overbevist om at begge disse fiskebestander ikke blir utnyttet på den for fiskerne i sin helhet mest fordel- aktige måte.

På den annen side har engelsk torskefiske i fjerne farvann samt skotsk og dansk snurrevadfiske Økt og blomstret innenfor perioden. Likeledes har det vært med sildetrålingen til fiskerne fra forskjellige nasjoner, men jeg venter ikke dette vil fortsette med samme grad av suksess.

Når den ene regjering etter den annen fra samtlige politiske partier har vist seg så ivrige etter å rå bot på overbeskatning er det umulig å se like uhellsvangert på saken som_ i 1920-årene, da holdningen oftest var <<nåvel, i hvert fall ikke i vår tid->>.

Likevel må jeg føle meg bedrøvet og skuffet når jeg sammen- likner med Det Internasjonale Havforskningråds store mål ved stiftelsen i 1902. Dengang talte den britiske hoveddelegat, Sir John Murray, om de utsikter som synes å ligge foran Europa når skranke·r av fjell og vann ikke lenger ville atskille menne- skegrupper og nasjoner.

Da og fØr hadde andre i tidens tegn sett den krigerske nasjo- nalismes oppdukken, og det var som det senere viste seg- den mest korrekte diagnose. Den samme nasjonalismen har (bede- villed) forfusket alle forsøk p~t en fiskerimessig bedre utnyttelse av Nordsjøen og tilstØtende farvann nær ved de store europeiske fiskemarkeder.

:Moderne transport og hurtigere fiskefartØyer har nå skapt Nordsjøen om til bare en dam.

Omkring denne dammen er elet plasert folkegrupper n1ed forskjellige sprog- og forskjellige flagg, som sender delegerte til internasjonale fiskerikonferanser, hvor de sitter bakoin irterker til landet hvis tale "de fører. Det er meget sjelden de taler med

Nr. 9, 27. februar 1958

samme stemme som den slØrre gruppe av hvilke disse nasjoner danner en del.

Således har det, til tross for 1945, utviklet seg der hen, at en eller to av de fremmede statene uten å skamme seg er i stand til å kreve ubegrensete rettigheter til å fiske på forekomster av fisk som vi alle deler. De hevdm· at alt mindre vil være ens- betydende med innskrenket handelsfrihet, vil være ukonstitu- sjonelt, vil krenke individets frihet og liknende anskuelser.

Hvordan skal man på engang kunne både styre naturresur- sene og godta slike anskuelser

Lenger borte finnes det nasjoner, som uten vitenskapelig hak- gJrunn og uten selv å ha praktisert sjØfarende folks hårde levevis.

nå likevel krever ene-fiskerett på banker, ja, til og med på sådanne som ligger langt ute av sikte fra land, men som siden middelalderen har vært besøkt av de sjØfarende nasjoners dristige fiskere.

Personlig kan jeg ikke få Øye på noe som helst beundrings- verdig i noen av disse formene for oppførsel. Folk i land, som har verdifulle fiskerier nær sin kystlinje, har virkelig grunn til å engstes over kraflen i mode·rne fiske. La dem derfor slutte sine stemmer sammen med Jisse, som ønsker å danne et eller annet slags konsortium, som vil innrømme de mest energiske fiskere, uansett nasjonalitet, en viss rett til fiskeriutøvelse. Den blir revidert fra tid til annen av hensyn til nye avtaler, befolk- ningsforandringer og liknende, men innrettes i sin helhet på å skaffe gode resultater av fiskebestaden. Det er meget vanskelig å treffe ordninger av en sådan art, men vi tror at vi ved å slutte oss sammen om å bruke naturresursene på riktig måte, vil oppnå meget bedre resultate•r enn når alle konkurrerer om å Ødelegge dem. Som ordsproget lyder må nasjonene på dette punkt «Henge sammen eller henge hver for seg».

Fisk brakt i land 22. februar 1958.

Finnmark i tiden l. januar -

Fiskesort Mengde

....

\ tonn

Skrei 3 971

Loddetorsk Annen torsk Hyse ... 1110 Sei ... 25 Brosme .... 83 Kveite

....

⁶¹

Blåkveite 6

Flyndre 20

Uer 28

Steinbit

I~~~~

^{5 322 18}

I alt pr.

l

23/2-57 7 017

Ising og

l

frysing

l

^tonn

l

l 685

988 7 61 6 20 28

Anvendt til Sal- ting tonn l 264

l

Heng- ing tonn l 022

121 18 83

'Herme tikk

l

tonn

l

_ _ 1_8 _ _ _ _ _ _ _ , 2 813 l 265 1:244 2 641 2 878 1498

1 Lever 4 384 hl. Tran l 494 hl. Rogn 1119 hl, hvorav 671 hl saltet, 448 hl iset.

THOS. MELROSE & SONS LTD.

FISH Q U A Y- NORTH SHIELDS Importører av utenlandske produkter - Damptråler-rederi Fisk- og sildimportører Telefon 428 • privat 494 & 2098

Flår 45 fileter pr. minutt.

<<The Fishing News» opplyser 14. februar at l\Jr. H. S. Row- ton har funnet opp og konstruert en maskin for flåing av fiske- filet, s:.>m ble demonstrert i Aberdeen nylig. Det har tatt opp- finneren 33 ~tr å komme frem til resultatet - en blokk-filet flåings-maskin, som greier 45 fileter pr. minutt. Blokk-filetene u ten ben og finner p laseres på et transportbånd med halene mot maskinens midtpunkt. Mens de føres avsted med båndet, blir halene grepet mellom to strenger, som holder filetene på plass.

En kniv trer dernest i virksomhet og skinnet fjernes like rent s:>m hvis det ble gjort manuelt. l\Jens filetene passerer forbi kni- ven blir de vasket med en vannstråle og faller så ned i en he- holder. Maskinen benyttes til fileter av hvitting, hyse og små- torsk.

:Maskinen koster f 350 og vil etter ,, Fishing News>> mening

\·<cre til stor hjelp i tilvirkningen av småfisk spesielt når mar- kedet er overfylt av fisle Mesteparten av småfisken blir vanlig- vis filetert, men i perioder med stort fiske, har man ikke arbeidsfolk nok til [l ta seg av den, og betydelige kvanta leveres derfor ofle til melfabrikasjon. Den nye maskinen fabrikeres av Rowton Engeneering Company Ltd ..

Polske fiskeriplaner.

Følgende har februarutgaven av «\Vorld Fishing» som kilde:

Polen rapporterer tt planlegge en større fiskeflåte med ut- videt aksjonsradius. Hensikten er innen 1975 å bringe årsfangsten opp i en halv million tonn. Havfiskeinstituttet kalkulerer med at Østersj(ilen skal kunne yte opp til 90 000 tonn om året ved å utbytte hilil svakt beskattede banker. Med hensyn til Nord- sjøen beregnes det, at polske fartøyer der skal kunne få fangster på ca. 120 000 tonn årlig. For øvrig vil man konsentrere seg om farvann rundt Island, Bjørnøya og Grønland.

I pftkrevdc nyanskaffelser til fiskeflåten betyr detle program 50 nye stortrålere og 35 trålere med fryseri. Havgående logger- trålere, som tidligere ikke har vært bygget i Polen, vil spille en betydelig rolle, og likeledes fabrikkskip som skal kunne pro- dusere fiskemel og olje. Det foreligger også planer om å bygge fartøyer fm· størjefiske i Atlanterhavet, og fartØyer som kan utbytte Nordafrikanske fiskebanker.

Angola-fiskeriene.

En betydelig utvikling vil finne sted i Angolas fiskerinæring de kommende 18 måneder, uttalte generalguvernøren til utsend- ingene i et symposion for oseanografi og havfiske, som ble av- holdt i Luanda under beskyttelse av «Rrtdet for teknisk samar- beid i Afrika syd for Sahara». Han opplyste at fisken"lelindustrien ville bli mekanisert og anlegget konsentrert slik at eksporten kunne økes. Representanter fra Sydafrika, Portugal, Frankrike, Ghana. Nigeria, Belgia og FAO tok del i dette symposion. Siste år eksporlerte Angola 70 000 tonn fiskemel og 30 000 tonn tØrket fisk til verdi av henholdsvis :E 2 500 000 og f 875 000. En av de tilrådingene som ble fremsatt ved anledningen gjaldt opprettelsen av et regionalt byrå for oseanografi og havfiske prt den Yest- afrikanske kyst. (World Fishing - februar).

Til t j e n e s te!

Radar-reflektorer obligatorisk utstyr på sørafrikanske fiskefartøyer.

Av en notis i •'Vorld Fishing>>S februarutgave synes det ft fremg;"t, at fiskefartøyer som oppererer i farvann ved Kapp even-

tuelt vil bli pålagt å fØre radar-reflektorer, som vil gjøre hurtig- gående linjeskip og tankbftter oppmerksom pft deres nærvær. Det antas at elet finnes om. lag 2000 fiskefartøyer i drift i området mellom Port Nolloth og Hermanns. Til å få dem alle til å føre reflektorer, hvilket vil koste hvert fartØy f 3, vil ta sin tid. Disse reflektorer er allerede i bruk ombord i fiskefartøyer fra Durban.

Det franske sardinfiske.

I henhold til en artikkel i februarutgaven av «\•\Tm·ld Fishing>>

\ar sardinsesongen (pilchard) i Frankrike i 1957 så dårlig, at hermetikkfabrikkene kun ble holdt i gang ved hjelp av import.

Restriksjonene, som nå er blitt innført i anledning av de finan- sielle franske forhold, tØr derfor i 1958 komme til å avstedkomme en ennå verre situasjon enn året fr6r.

Arsaken til mangelen p;l hjemmefanget pilchard er i henhold til Interprofessional Pilchard Committee mange, men fm·bedrele og mer moderne fangstmåter og utstyr er i hvert fall nødvendig.

Det er imidlertid smått om penger blant fiskerne og få fartøyer kan makte å re-utstyre seg også med de nye fiskesØke-instru- menter.

Det europeiske fellesmarked har fått den franske fiskerinæring til å innse, at den er ute av stand til å konkurrere med mer fremskrittsvennlige nasjoner. Nye fartØyer er nødvendige og nye planer er under utarbeidelse. Konstruktører er blitt bedt om ;''t

Iland brakt fisk i Troms i tiden l. januar - 22. februar 1958.

Fiskesort Meng- de

l

^tonn

Skrei ... 3 610¹ Annen torsk 448 Sei ... 4 Brosme ... , 162 Hyse ... 479 Kveite

....

²⁵

Blåkveite Flyndre

Uer 57

Steinbit 1

Størje ...

Annen

Reker 88

I alt j4 874

Ising og

l

frysing tonn

l

919 181

445 25

57 1

44 1672

Anvendt til Sal-

ting tonn 2 207 193

2 400

l

^Henging

l

tonn 484

74 4 162 34

758 Her- metikk

tonn

44 44

1 Tran 1180 hl. Rogn l 624 hl., hvorav saltet 747·, iset 877 hl

Fiskets Gang

Hele landets fiskeritidsskrift Def er et blad i vekst

produsere planer for bygging av elet beste fiskefartøy. Hastighet og maskinkraft i de mindre fartøyer Vil bli økt og den tekniske side ved sådanne fartøyer vil bli gjenstand for fornyet overveielse.

Verdien av fisk og fiskeprodukter, hvalfangst og andre pro- dukter av fangst i des. 1957, og jan.jdes. 1957.

---~---~---

Fisk og fiskeprodukter:

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt

hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..

Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø- dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, ~nnen ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Guano ... . Rogn, saltet ... . Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... . H valkj øttmel ... . Spekk ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose-

olje, rå ... .

Produkter av sperm- og botlenoseolje ... . Herdet fett ... . Degras ... . Hval barder ... . I alt

Verdi kr. 1000

des.

33 413 8 866 13 314 22 3 955

295 26 36 5

490 60 422

253 856

3 096 325 16 819

21 349

Verdi kr. 1000 I alt 1957

599 931 157 304 157 230 31 834 39 920

6 229 4 878 12 349 466 100 1356 6160 974 800

3 357 6 754 7 115 184174 10 446 130 689 60 5

l ^{335 607}

1 - - - -

A n d r e p r o d. av fangst:

Selolje, rå ...••..

Skinn av sel, kobbe og klapp- myss ... . Huder av hvalross og hvitfisk H valrosstenner ... .

I alt

926 287

1213

STATISTIKK FISKENYTT

AKTUELLE ARTIKLER

fra inn og utland

8144 7 228 2 34 15 468

Nr. 9,_ 27. febr.uar 1958

Vintersildfiskets lønnsorr1het 195 7

Ved sekretær Georg OjJjJedal.

I.

Denne undersøkelse av vintersildfiskets lønnsom- het 1957 er den 14. i rekken av de årlige under- søkelser for dette sesongfiske.

Undersøkelsen bygger på to sett oppgjørsskje- tnaer, et for garnbruk og et for snurpenotbruk.

Skjemaene sendes til en rekke farkosteiere gjenom Noregs Sildesalslag. Undersøkelsen er basert på fri- villig innsending av oppgjørsskjen1aer til Fiskeri- direktøren, og mnfatter bare en del av alle de bruk smn deltok i vintersildfisket 1957.

Il.

Inndeli-ngen av materialet og undersØkelsens 01n- fang.

Vintersildbrukene i undersøkelsen er gruppert i to hovedgrupper etter den bruksart de tilhører.

Etter driftsformen er den ene hovedgruppen - garnbruk - igien delt inn grupper for drivgarn- fiske, settegarnfiske og kombinert garnfiske. For å få et n1er nyansert bilde av driftsforholdene for garnbruk, er drivgarnsbrukene og kon1binerte garn- bruk igjen gruppert etter farkoststørrelsen på un- dergruppene - farkoster over og under 55 fot.

Undersøkelsen for settegarnbruk mnfattet i 1957 bare 16 bruk. Det har av denne grunn ikke vært statistisk forsvarlig å foreta en inndeling av tnate- rialet etter farkoststørrelsen for denne bruksart.

Den andre hovedgruppen av vintersildbruk i undersøkelsen er snurpenotbruk. Disse er i under- søkelsen gruppert etter farkoststørrelsen i grup- pene under og over l 00 fot.

Undersøkelsen omfatter bare garnbruk og snur- notbruk som utelukkende har drevet henholdsvis garnfiske og snurpenotfiske. Bruk sorn i tillegg til selve fisket drev hjelpevirksmnhet inngår ikke i undersøkelsen. Det sa1nn1e gjelder ·kombinerte snurp- og landnotbruk, trålere og satnfiskefartØyer.

Ill.

Deltahelse og rejJresentasjon.

Tabell I viser at det i 1957 deltok i alt 1243 garnfarkoster smn utelukkende drev garnfiske. Det er da ikke regnet med 191 garnbåter tned fangst- mengde under l 00 hl og 165 garnfarkoster son1 også drev en del hjelpevirksmnhet. I 1956 deltok det 1211 «rene» garnfarkoster, 92 garnfarkoster hadde fangstmengde under l 00 hl og 195 drev hjelpevirksmnhet i tillegg til garnfisket. Etter dette Økte det samlete antall garnfarkoster fra 1498 i 195 6 til 15 99 i 195 7 eller tned l O l bruk. Økingen i «rene» garnfarkoster utgjorde 32 bruk fra 195() til 1957.

Undersøkelsen on1fatter i alt 27 5 «rene» garn- bruk og dette utgjror 22, l prosent av alle slike garn- bruk i 1957. Garn brukene i undersøkelsen hadde

Tabell l. Deltakelsestall. Fangstmengde og fangstverdi.

Garnbruk:

Antall farkoster ... . Fangstmengde i hl ... . Fangstverdi inkl frakt i kroner ... . Fangstmengde pr. bruk i hl ... . Fangstverdi inkl. frakt pr. bruk i kr. . ... . Snurpenotbruk :

Antall farkoster ... . Fangstmengde i hl ... . Fangstverdi inkl. frakt i kroner ... . Fangstmengde pr. bruk i hl ... . Fangstverdi inkl. frakt pr. bruk i kr. . ... .

I alt¹ Undersøkelsen

«Rene» bruk «Rene» bruk 2

l 243 275

3 360 383 823 788 71 867 263 17 728 302 2 703 2 800² 57 818 60 185²

593 169

4 189 136 l 323 548 90 663 351 28 555 929

7 064 7 568²

152 889 163 125²

2 i prosent av l

22,1 24,5 24,7 103,6 104,1

28,5 31,6 31,5 107,1 106,7

1 Oppgaver fra Noregs Sildesalslag. I tillegg til de l 243 «rene» garnbruk deltok det 165 garnfarkoster som også drev endel hjelpevirksomhet. Disse er ikke medregnet her da undersøkelsen bare omfatter «rene»

garnbruk. Det er heller ikke tatt med 191 garnbåter med fangstmengde under 100 hl.

Oppgavene for snurpenotbruk gjelder helt selvstendige bruk som både fisket og leverte fangsten selv.

2 Disse tall er veide gjennomsnitt.

;3,6 prosent større fangst1nengde og 4,1 prosent større fangstverdi pr. bruk enn gjennmnsnittlig for alle «rene» garnbruk.

I 1957 deltok det i alt 593 selvstendige snurpere.

Dette er en øking på 51 snurpene fra 1956. ^I 1957 var det i tillegg 12 sa1nfiskefaTtØyer 1not 38 i 1956.

I tabell l har en bare gitt tall for de selvstendige snurpene, da unders)6kelsen bare mnfatter slike bruk.

Undersøkelsen for snurpenotbruk bygger på opp- gjørsskjelnaer fra tilsa1nmen 169 bruk. Etter dette representerer undersøkelsen 28,5 prosent av alle selvstendige snurpere i 1957. Fangst1nengden og fangstverdien pr. bruk i undersy5kelsen ligger hen- holdsvis 7, l og 6, 7 prosent høyere enn gjennmn- snittlig for alle selvstendige snurpenotbruk.

Både undersøkelsen for garnbruk og snurpenot- bruk gir, etter det smn her er anført, noe for høye tall for fangst1nengcle og fangstverdi (inkl. frakt).

En har ikke noe tilsvarende grunnlag til å kunne bedøm1ne i hvilken grad undersøkelsen er represen- tativ når elet gjelder kostnadenes størrelse, men vil peke på at det er 1nulig at det kan gjøre seg gjel- dende en tilsvarende tendens når det gjelder kost- nadenes størrelse.

Tallene for fangst1nengden og fangstverdien pr.

bruk i undersøkelsen, slik de er gitt i tabell l, er veide gjennmnsnitt. Smn vekter ved beregningen av gjennmnsnitt for drivgarnfiske og kombinert garnfiske respektive har en nyttet antall farkoster i størrelsesgruppene under og over 55 fot iflg. den spesielle undersøkelsen av garnfarkostene på vinter- sildfisket i 1954. Ved beregning av gjennomsnitts- tall for «alt garnfiske» i undersfz.lkelsen har en som vekter nyttet cleltakelsestallene for de ulike bruks- arter iftg. innn1eldingene til oppsynet.

For snurpenotbruk har en son1 vekter ved bereg- ning av gjennmnsnitt for «begge grupper» nyttet antall farkoster under og over l 00 fot iflg·. den sam1ne spesial undersøkelsen.

IV.

Fangstresultater.

Det totale fangstkvantum vintersild var 8 554 640 hl i 1957. Dette er bare 69,4 prosent av fangstlneng- den i 1956 som var 3 '766 424 hl større og som er den største fangstmengde vintersild so1n hittil er oppfisket.

Av fangst1nengden i 1957 var 5 675 977 hl stor- sild og 2 878 663 hl vårsild. Vårsildkvantu1net var noe større i 1957 enn i 1956. Nedgangen i fangst- mengden refererer seg således til en nedgang i stor- sildkvantumet.

Nr. 9, 27. februar 1958

Av totalfangsten var 4 905 103 hl eller 57,:3 pro- sent snurpenotsild 1not 8 719 529 hl eller 70,8 prosent i 1956. Snurpenotkvanttnnet gikk således ned 1necl 3 Sl4426 hl eller 43,7 prosent fra 1956 til 1957.

Reduksjonen i vintersildkvantu1net ramn1et såle- des utelukkende snurpenotfisket. Garnsildkvan- tmnet var mnlag elet sa1nme i 1957 son1 i 1956. Tal- lene er henholdsvis 3 599 764 hl og 3 567 854 hl.

Av totalkvanttnnet utgjorde garnsildkvantu1net 42, l prosent i 1957 mot 28,9 prosent i 1956. Land- notkvanttunet var 49 773 hl eller 0,6 prosent av sa1nlet fangstmengde i 1957.

Ca. 60 prosent av totalkvantumet ble oppfisket nord for Stad. Fra silden kom under land og til 6. februar var det stort sett ugunstige værforhold med kuling og stor sjØ så og si hver dag. I resten av storsildsesongen og i vårsildsesongen 1nå dog været betegnes smn bra.

Silden sto for det n1este dypt og både snurpenot- fisket og drivgarnsfisket foregikk således vesentlig om natten. Hovedstimen tok inn på strekningen Runde og nordover til Buadjupet. Sør for Stad var fisket best i Florødistriktet. Sør for Sogn og Fjor- dane var elet bare forekomster i I-Iaugesunclsdistrik- tet. Her foregikk settegarnfisket vesentlig mnkring Urter. Silden gikk dessuten inn i Ryfylkefjordene hvor det ble snurpet en del.

Driftsresultater.

a. Garnbruh.

V.

I tabellene 2-5 har en gitt tall fra undersøkelsen for garnbruk smn belyser driftsforholdene for denne bruksart i 1957.

Garnfisket etter vintersild drives av bruk av svært ulik størrelse. Når det f. eks. gjelder drivgarnfiske så varierer farkostene i undersøkelsen fra en minste størrelse på mnlag 35 fot og opp til 85 fot. Forskjel- len i farkoststørrelsen er også betydelig mn en ser på to så pass ulike bruks1nåter som settegarnfiske og drivgarnfiske. Det er også betydelige variasjoner i garnutrustningen og bemanningen som stort sett øker 1ned farkoststørrelsen.

Når det gjelder driftstiden i fisket er det bruks- måten som er avgjørende. Naturlig nok er det kon1- binert driv- og settegarnfiske som viser lengst drifts- tid. Denne bruksmåte hadde i 1957 en driftstid på 65,9 døgn mot 57,8 dØgn for drivgarnsbruk. Drifts- tiden i settegarnfiske var betydelig kortere og ut- gjorde bare 25,9 døgn.

Ser en på forholdet 1nellmn antall døgn 1ned fangst og fiskets varighet viser det seg at dette i 1957 kan uttrykkes ved en prosent i intervallet fra