• No results found

NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "NORGES BANKS UTLÅNSUNDERSØKELSE"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Høyere låneetterspørsel fra husholdningene

NORGES BANKS

UTLÅNSUNDERSØKELSE

2. KVARTAL 2014

17.07.2014

(2)

1

Norges Banks utlånsundersøkelse 2. kvartal 2014

1

Bankene rapporterte i 2. kvartal om økt låneetterspørsel fra husholdningene. Samlet kredittpraksis overfor både husholdninger og foretak var om lag uendret i 2. kvartal.

Utlånsmarginene på lån til både husholdninger og foretak falt.

I 3.kvartal forventer bankene lavere marginer på lån til både foretak og husholdninger.

Tolkingen av figurene er forklart i en boks på siste side.

Utlån til husholdninger

Husholdningenes låneetterspørsel økte i 2. kvartal, se figur 1. Økningen var større enn bankene ventet ved utgangen av 1. kvartal. Etterspørselen etter vanlige boliglån, rammelån og førstehjemslån økte, mens etterspørselen etter fastrentelån falt. Bankene venter samlet sett uendret låneetterspørsel fra husholdningene i 3. kvartal.

Kredittpraksisen overfor husholdningene rapporteres å ha vært uendret i 2. kvartal, se figur 2. Det var i tråd med bankenes forventninger. For 3. kvartal ventes kredittpraksisen å være om lag uendret.

Bankenes utlånsmarginer på lån til husholdninger falt i 2.

kvartal, se figur 3. Fallet var om lag som ventet ved utgangen av 1. kvartal. Bankene venter noe lavere utlånsmarginer i 3. kvartal. Øvrige utlånsbetingelser ser de for seg å holde om lag uendret.

Utlån til ikke-finansielle foretak

Bankene rapporterer om en liten økning i foretakenes låneetterspørsel i 2. kvartal, se figur 4. Det var som ventet på forhånd. Utnyttelsen av kredittlinjer og etterspørselen etter fastrentelån var uendret i 2. kvartal. I

1 Undersøkelsen for 2. kvartal 2014 ble gjennomført i perioden 27.

juni 2014 – 10. juli 2014

-60 -40 -20 0 20 40 60

1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv -60

-40 -20 0 20 40

60 Maks. gjeld i

forhold til inntekt

Utlånsmargin Maks. gjeld i Gebyrer

forhold til boligens verdi

1) Se fotnote 1 i figur 1

2) Positive tall for utlånsmargin betyr økt utlånsmargin. Positive tall for utlånsmargin og gebyrer betyr strammere lånebetingelser. Negative tall for bruk av avdragsfrihet, maksimal gjeld i forhold til boligens verdi og inntekt innebærer strammere lånebetingelser

Kilde: Norges Bank

Figur 3Endring i lånebetingelser for husholdninger. Nettotall.1), 2)Prosent

Bruk av avdragsfrihet

-60 -40 -20 0 20 40 60

1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv -60

-40 -20 0 20 40 60

1) Se fotnote 1 i figur 1

2) Negative tall innebærer innstramming i kredittpraksis Kilde: Norges Bank

Samlet kredittpraksis 2)

Makro- økonomiske

utsikter

Faktorer som påvirker bankenes kredittpraksis

Figur 2 Endring i kredittpraksis overfor husholdninger. Faktorer som påvirker kredittpraksisen. Nettotall.1)Prosent

Kapitaldekning Markedsandeler Kredittpraksis,

førstehjemslån

-60 -40 -20 0 20 40 60

1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv -60

-40 -20 0 20 40 60

Fastrentelån Vanlige

boliglån3)

Samlet Første-

hjemslån Rammelån med

pant i bolig

Figur 1Etterspørsel etter lån fra husholdninger. Nettotall.1), 2)Prosent

1) Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser rapportert utvikling for gjeldende kvartal. De røde punktene viser forventet utvikling for kvartalet.

2) Negative nettotall betyr fallende etterspørsel.

3) Nedbetalingslån med pant i bolig Kilde: Norges Bank

(3)

2 3. kvartal venter bankene litt lavere låneetterspørsel fra foretakene.

Bankene rapporterer om uendret kredittpraksis overfor foretakene samlet i 2. kvartal, se figur 5 og figur 6. Det var som ventet på forhånd, og bankene venter heller ingen endringer i kredittpraksisen i 3. kvartal.

Bankene rapporterer om lavere utlånsmarginer på lån til foretak i 2. kvartal, se figur 7. Nedgangen var som ventet på forhånd. Bankene venter at utlånsmarginene vil falle videre i 3. kvartal. Det ventes ingen endringer i de øvrige lånebetingelsene overfor foretakene.

Bankene i undersøkelsen blir bedt om å vurdere siste kvartal, sammenlignet med foregående kvartal. De blir også bedt om å vurdere forventet utvikling neste kvartal, sammenlignet med siste.

I undersøkelsen er det en skala med fem alternativer for å svare på om det er små eller store endringer i de oven- nevnte forhold. Store endringer får dobbelt så stor vekt i beregningen av resultatene som små endringer. Til slutt vektes svarene med bankenes andel av endringen i utlån til henholdsvis husholdninger og foretak. De fremkomne nettotallene angis i en skala fra -100 prosent til 100 prosent. Dersom alle bankene i utvalget har svart at det er noe innstramming i kredittpraksis, vil nettotallet være -50 kredittpraksis noe uten at de andre bankene har endret kredittpraksis, vil nettotallet ligge mellom 0 og -50 prosent. Dersom alle bankene i utvalget har strammet inn sin kredittpraksis mye, vil nettotallet være -100 prosent.

1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv

-60 -40 -20 0 20 40 60

-60 -40 -20 0 20 40 60

Fastrentelån

1) Se fotnote 1 i figur 1

2) Positive nettotall betyr økt etterspørsel / økt utnyttelsesgrad på kredittlinjer Kilde: Norges Bank

Låneetterspørsel fra ikke- finansielle foretak

Utnyttelsesgrad på kredittlinjer

Figur 4Etterspørsel etter lån fra ikke-finansielle foretak og utnyttelsesgrad på kredittlinjer. Nettotall.1), 2)Prosent

-60 -40 -20 0 20 40 60

1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv

-60 -40 -20 0 20 40 60

1) Se fotnote 1 i figur 1

2) Negative tall innebærer innstramming i kredittpraksis Kilde: Norges Bank

Samlet Næringseiendom

Figur 5 Endring i kredittpraksis overfor ikke-finansielle foretak. Nettotall.1), 2) Prosent

-60 -40 -20 0 20 40 60

1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv -60

-40 -20 0 20 40 60

Finansierings- situasjonen

Kapital- dekning

1) Se fotnote 1 i figur 1

2) Negative tall betyr at faktoren bidrar til innstramming i kredittpraksis Kilde: Norges Bank

Makro- økonomiske

utsikter

Bankens risikovilje Nærings-

spesifikke utsikter

Figur 6 Faktorer som påvirker kredittpraksisen overfor ikke-finansielle foretak. Nettotall.1), 2)Prosent

Mål for markeds- andel

-60 -40 -20 0 20 40 60

1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv 1kv 2kv 3kv -60

-40 -20 0 20 40 60

Krav til egenkapital

Utlånsmargin Maksimal Gebyrer

nedbetalingstid

1) Se fotnote 1 i figur 1

2) Positive tall for utlånsmargin betyr økt utlånsmargin. Positive tall for utlånsmargin, krav til egenkapital og gebyrer og negative tall for maksimal nedbetalingstid innebærer strammere kredittpraksis

Kilde: Norges Bank

Figur 7Endring i lånebetingelser for ikke-finansielle foretak. Nettotall.1), 2) Prosent

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Blå sirkler viser avvik i enkeltmålinger, røde sirkler er gjennomsnittlige avvik og grenser for tillatt bias og totalfeil er vist gjennom røde og blå linjer.. 33 Figur 9:

Gården med Hus 1 og 3 synes dog at være lig med den røde fase, da husene viser dateringer af formodet ældre materiale fra den blå fase, men primært dateringer fra sin

I handlingsplanen prioriterer vi jenters utdanning, kvinners politiske og økonomiske deltakelse, bekjempelse av vold og fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.. Dette

3) Månedstall fra januar 2003 og Norges Banks anslag fra 1. kvartal 2012 Kilder: Thomson Reuters og Norges Bank.. Fra august 2008 er KPIXE en realtidsserie.. Fra august 2008 er

Figuren på neste side viser tematisk fordeling av den offentlige FoU-D- støtten gitt i 2012... De røde søylene viser støtte til Energi21 strategiens satsingsområder. Den mørke

Positive tall for utlånsmargin, krav til sikkerhet/pant, krav til egenkapital og gebyrer og negative tall for maksimal nedbetalingstid innebærer strammere kredittpraksis.

rapportert utvikling for gjeldende kvartal. De røde punktene viser forventet utvikling for kvartalet 2) Negative nettotall betyr fallende etterspørsel.. 3) Nedbetalingslån med pant

rapportert utvikling for gjeldende kvartal. De røde punktene viser forventet utvikling for kvartalet. 2) Negative tall innebærer innstramming i kredittpraksis. Kilde: Norges Bank