MEDIERAPPORTEN 2018

MEDIERAPPORTEN 2018

NAV // Arbeids- og velferdsdirektoratet

Kommunikasjonsavdelingen // Seksjon for samfunnskontakt

Medierapporten finnes i nettutgave på nav.no/medierapporten

2

Her er NAVs medierapport for 2018

For sjette gang lager vi i NAV vår egen medierapport. Målet er at organisasjonen skal lære av kontakten vi har hatt med media gjennom året.

// seksjon for samfunnskontakt, Kommunikasjonsavdelingen i NAV 4. april 2019

I denne rapporten presenterer vi en oppsummering av NAVs mediearbeid i 2018 sett fra Kommunikasjonsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Rapporten publiseres i NAVs nettmagasin memu.no og består av disse fem enkeltstående artiklene:

1. Dette er NAVs verktøykasse i mediearbeidet

2. Tallene som beskriver mediedekningen av NAV i 2018

3. Slik bidro sosiale medier til å løse NAVs samfunnsoppdrag i 2018 4. Seks mediesaker der NAV satte dagsorden i 2018

5. Fem mediesaker NAV trakk lærdom av i 2018

Færre mediesaker

I årets rapport kan du blant annet lese at det i 2018 har vært nedgang både i antall mediesaker om NAV og antall pressehenvendelser. Hva kan det komme av?

– Forhåpentligvis sier det noe om at utviklingen i NAV går i riktig retning, ettersom antallet NAV-saker med negativ vinkling også går ned. Året med flest mediesaker om NAV var 2009, og da hadde NAV store utfordringer på flere områder, sier kommunikasjonsdirektør Hege Turnes i NAV.

Andre grunner til nedgangen er bedringen på arbeidsmarkedet, som bidrar til at det blir mindre interesse for NAVs tall og analyser på området.

NAV har imidlertid ikke et mål om at det ikke skal være negative saker om NAV i media.

– Når vi forvalter en tredjedel av statsbudsjettet og møter personer i alle livets faser, er det viktig at mediene ser oss i kortene. Medienes dekning av NAV gir oss mye læring og bidrar totalt sett til å gjøre oss bedre. Derfor er det viktig at NAV som organisasjon er åpen for omverdenen, også på medieområdet, sier Turnes.

I 2018 ble også NAVs mediearbeid påvirket av at EUs nye personvernregler, GDPR, trådte i kraft 25. mai. Det førte blant annet til en endring i hvordan vi håndterer fritak fra

taushetsplikten i mediesaker.

– I mediesaker som involverer brukere har vi siden 2014 bedt om å bli fritatt fra

taushetsplikten for å kunne uttale oss i saken. Fra mai 2018 endret vi måten vi mottar fritaket på. Den nye rutinen har ført til en sikrere og raskere måte å få fritak på, sier Turnes.

3

NAV og sosiale medier

Også i år har medierapporten en egen artikkel om sosiale medier. Selv om telefon og nav.no er de største og viktigste kanalene for kontakt med NAV, har vi også flere kontoer på sosiale medier, hvor vi blant annet kan avklare regelspørsmål eller gi arbeidssøkere hjelp til å komme i jobb. NAV kan få mye ut av å møte brukerne på plattformer der de bruker mye tid.

En annen konsekvens av endringer i folks medievaner, er at både nyhetssaker og enkeltposter på sosiale medier spres raskere enn før.

– Det har både ført til at en sak i en lokalavis raskt sprer seg til større nasjonale medier, men også at innlegg fra privatpersoner «går «viralt» uten at medieredaksjoner har vært involvert.

Dette gir nye utfordringer i NAVs mediearbeid, ettersom kravene til faktasjekk og tilsvar ikke er til stede i sosiale medier, sier Turnes.

Det siste året har vi imidlertid sett eksempler på at redaksjoner også sjekker påstander som spres i sosiale medier. Et godt eksempel var en mye delt Facebook-post om en somalisk familie som tilsynelatende hadde kjøpt nyeste versjon av iPhone ved å bruke en NAV- rekvisisjon. På bakgrunn av blant annet svar fra NAV, konkluderte Faktisk.no med at historien ikke var sann.

I 2019 ønsker Hege Turnes at NAV skal fortsette arbeidet med være åpne og tilgjengelige for media.

– Respekt for medias samfunnsoppdrag og tilrettelegging for god samhandling med

journalister er svært viktig for oss. Det er også viktig at vi aktivt deler erfaringer og kunnskap med omverdenen, sier Turnes.

 Her kan du lese fjorårets medierapport fra NAV

4

1. Dette er NAVs verktøykasse i mediearbeidet

NAV er ofte i medienes søkelys – faktisk blir vi omtalt på en eller annen måte i media cirka fire ganger i timen – året rundt! Det stiller krav til NAV om å svare godt og raskt.

Her får du en oversikt over de viktigste verktøyene, utfordringene og målene for pressearbeidet vårt gjennom 2018.

Det er både bra og nødvendig at media skriver mye om NAV. Vi forvalter en tredjedel av statsbudsjettet og skal gi bistand til mange som er i vanskelige situasjoner. Vi ønsker derfor åpenhet om måten vi løser vårt samfunnsoppdrag på. Samtidig kan åpenhet medføre mediesaker som er utfordrende å håndtere. I denne artikkelen får du et innblikk i hvordan NAV jobber med mediehåndtering.

Hva ønsker vi å oppnå?

NAVs mediehåndtering bygger på den statlige kommunikasjonspolitikken, samt NAVs virksomhetsstrategi og langtidsplan. I langtidsplanen er de prioriterte områdene «flere i arbeid», «bedre brukermøter» og «pålitelig forvaltning». Vi har også interne retningslinjer for mediehåndtering, som er godt forankret i organisasjonen.

5

Dokumenter som er sentrale i NAVs mediehåndtering. Fra venstre: Statens

kommunikasjonspolitikk, NAVs retningslinjer for mediehåndtering, NAVs virksomhetsstrategi og NAVs langtidsplan.

«Vi har snakket med en NAV-bruker som …»

En del av mediehenvendelsene vi får handler om enkeltpersoner som av ulike grunner er misfornøyde med bistanden de har fått fra NAV. Siden januar 2014 har vi uttalt oss i

enkeltsaker når det foreligger samtykke fra den berørte personen. Derfor er det nå veldig få eksempler på medieoppslag der vi ikke får fortalt vår side av saken.

Å frita NAV fra taushetsplikten i mediesaker

Når en journalist kontakter oss om en brukersak, informerer vi om at vi gjerne uttaler oss dersom vi blir fritatt fra taushetsplikten. I 2018 endret vi rutinen for hvordan vi håndterer fritakene i forbindelse med innføringen av ny personopplysningslov. Nå må personen som har et forhold til NAV selv gi NAV fritak fra taushetsplikten inne på Ditt NAV på nav.no.

Tidligere ble dette fritaket ofte sendt til NAV via journalisten.

Når NAV får fritak fra taushetsplikten og kan svare i den konkrete enkeltsaken, vil

mediesakene bli bedre opplyste og leserne får mulighet til å gjøre seg opp en mening basert på en balansert framstilling. Selv om brukeren fritar oss fra taushetsplikten, hender det at vi av hensyn til brukeren velger ikke å uttale oss.

6

Vi har også fått noen henvendelser der brukersaken helt eller delvis gjelder den kommunale delen av NAV. Da har vi ikke anledning til å uttale oss om den delen av saken. Mange kommuner har annen praksis enn den statlige delen av NAV og må derfor selv ta stilling til om de ønsker å kommentere saken.

I 2018 mottok pressevakten 23 fritak fra taushetsplikten i forbindelse med mediesaker. Det er 4 færre enn i 2017. I de tilfellene der NAV har fått fritak til å uttale seg og har gitt informasjon til en journalist, hender det innimellom at journalisten likevel lar være å omtale brukersaken.

En stor del av pressearbeidet i NAV foregår lokalt. Fylkene håndterer selv fritak fra

taushetsplikten og lokale saker innenfor sine ansvarsområder. Hvis saken har en prinsipiell side eller potensielt har nasjonal interesse, løfter kommunikasjonsrådgiveren i fylket saken til pressevakten i direktoratet. Noen saker løses også i resultatområdene i ytelseslinjen, ofte i samarbeid med direktoratet. Henvendelser som kommer fra riksmedier skal alltid innom pressevakten i direktoratet for orientering og eventuelt involvering.

Medieanalyse

NAV benytter medieovervåkningstjenesten Retriever, som gir oversikt over de fleste norske aviser og nettmedier. I tillegg lager Retriever kvartalsvise medieanalyser for oss.

Utklipp fra Retrievers analyse for NAV.

7

Pressevakten lager daglige rapporter over mediebildet, som sendes ut til ledere og fagpersoner i NAV. Vi følger i tillegg med på aktiviteten i sosiale medier.

Logging av mediehenvendelser

I tillegg til Retriever bruker pressevaktene CIM, et presseloggførings- og krisehåndteringsverktøy som brukes av mange offentlige virksomheter.

Pressevakten i Arbeids- og velferdsdirektoratet loggfører alle pressehenvendelser i CIM for å sikre at sakene blir fulgt opp på en god måte. Loggen blir også brukt til å føre statistikk over mediehenvendelser. Det gjør vi for å kunne følge opp og sørge for at journalistene får svar på det de lurer på, samt for å ha en oversikt over mediehenvendelser. Informasjonen som loggføres blir ikke benyttet til andre formål enn mediehåndtering, og den slettes etter to år.

Hvem jobber med kommunikasjon i NAV?

NAVs kommunikasjonsvirksomhet foregår i flere enheter og på flere nivåer.

Kommunikasjonsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet har blant annet ansvar for mediehåndtering og har fem pressevakter i turnus. Totalt har vi 37 ansatte som blant annet jobber med nav.no, intranett, klarspråk, kommunikasjonsrådgivning i fagavdelingene og til ledelsen. Vi bidrar i utviklingen av digitale tjenester, vi har ansvar for memu.no og etatens brukermelding – for å nevne noe.

I tillegg har de fleste fylkene og flere NAV-enheter én eller flere kommunikasjonsrådgivere.

Sammen utgjør vi et kommunikasjonsnettverk som er et av Norges største kommunikasjonsmiljøer.

Nettverket møtes to ganger årlig til faglig utvikling og utveksling. Enkelte rådgivere deltar i tillegg i utviklingsarbeid og prosjekter i regi av Kommunikasjonsavdelingen. Alle nytilsatte kommunikasjonsrådgivere i NAV får tilbud om å hospitere i avdelingen, og vi tar gjerne også imot de som har jobbet en stund i NAV.

Interne mediekurs

Kommunikasjonsavdelingen holder medietreningskurs for ledere og talspersoner i etaten. Vi skreddersyr kursene etter behov og evaluerer kursinnholdet jevnlig. Hensikten er å skape trygghet og mestring i møte med journalister. Deltakerne gjennomfører et e-læringskurs for å forberede seg til kurset.

På mediekurset trenes deltakerne i å formulere og formidle budskap og innhold i intervjusituasjoner, i tillegg til ser vi sammen på hvordan de opptrer foran kamera.

Totalt holdt vi 4 medietreningskurs i 2018, med i alt 23 deltakere. I 2017 holdt vi 9 kurs for 69 deltakere. Kursene har hatt fra 6 til 11 deltakere. Det har vært en nedgang i antall kurs de siste årene på grunn av mangel på ressurser.

Vi evaluerer alle kursene i etterkant slik at vi kontinuerlig kan forbedre kursene. Alle som fylte ut evalueringen i 2018 svarte at de er fornøyd eller svært fornøyd med kurset som helhet.

Mest fornøyd er deltakerne med treningen foran kamera og evalueringen i plenum etterpå.

 Les også neste artikkel i medierapporten: Tallene som beskriver mediedekningen av NAV 2018

8

 Les resten av artiklene i NAVs medierapport 2018

9

2. Tallene som beskriver mediedekningen av NAV i 2018

I 2018 var det markant færre oppslag om NAV enn tidligere år.

Nedgangen er jevnt fordelt på både medietype og kildekategori.

Dette kommer fram i en analyse fra medieselskapet Retriever. Analysen tar for seg saker som omhandler eller nevner NAV i norske riks- og regionaviser, samt den største lokalavisen i hvert fylke. Analysen viser også hvilke redaksjoner som skriver mest om NAV, hva slags sjanger NAV er omtalt i og hvilke temaer og saker som preget 2018.

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000

Antall mediesaker i Retrievers mediedatabase med ordet «NAV» i perioden 2007-2018*

*Tallene er hentet gjennom søk i databasen 12. mars 2019. Omfatter mediesaker på nett og på papir, men i liten grad saker på TV, radio og en del saker bak

«betalingsmur».

10

Antall medieoppslag i analysen for 2018 var 6 900. Det er en nedgang fra tidligere år. I 2017 var antall medieoppslag 8 700, mens det i de to foregående årene var 9 200.

Ser man på det totale antallet oppslag i Retrievers mediedatabase, var det i 2018 33 900 saker der ordet «NAV» var nevnt (se tabell). Det inkluderer alt av mediesaker på nett og på papir, men i liten grad TV og radio. Året før var tilsvarende tall 36 500. Helt siden 2010 har antallet vært mellom 35 000 og 40 000. Sånn sett er antallet for 2018 lavt.

17 prosent av mediesakene i analyseutvalget for 2018 hadde en positiv vinkling om NAV, ifølge Retrievers kategorisering. 6 prosent av sakene hadde en negativ vinkling om NAV.

Blant alle de årlige medieanalysene Retriever har laget for NAV siden 2013, er dette den laveste andelen negative mediesaker. De øvrige sakene i 2018 er kategorisert som nøytrale.

Sammenlignet med 2017 er andelen positive oppslag økt med 2 prosentpoeng, og andelen negative oppslag redusert med 3 prosentpoeng. Det er litt flere positive oppslag (18 %) og færre negative oppslag (5 %) i lokalaviser enn det er i riks- og regionalaviser i 2018.

Selv om andelen positive saker totalt sett har økt sammenlignet med 2017, er andelen lavere enn den var i 2016.

Fortsatt færre saker om arbeidsmarkedet

I Retrievers analyseutvalg for 2018 er arbeidsmarked den største kategorien. Det var imidlertid en nedgang sammenlignet

med de foregående årene, noe som må sees i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet. Omtalen øker når ledigheten er høy eller økende, mens det motsatte skjer når

ledigheten er på vei ned. Omtale av arbeidsmarkedet i 2018, utgjorde 21 prosent av sakene i analyseutvalget.

Dette er i hovedsak positive saker der representanter fra NAV opptrer som eksperter.

Kategorien service og

saksbehandling inneholder flest negative saker. Det skyldes at de aller fleste sakene om

enkeltpersoner som har opplevd kontakten med NAV som negative, havner i denne kategorien. En del av disse sakene er leserinnlegg.

Det er også noe negativ omtale i kategorien oppfølging til arbeid, men

antallet positive er langt høyere. I denne kategorien havner ofte fortellingene om brukere som lykkes med å komme i arbeid.

0 400 800 1200 Internasjonalt

Trusler og vold Hjelpemidler IKT og modernisering Pensjon Annet Familieområdet NAV som system Trygdemisbruk Service og saksbehandling Sosiale tjenester Jobb og helse (sykefravær) Oppfølging til arbeid NAV som organisasjon Arbeidsmarked

Negativ Nøytral Positiv

11

Mange mener noe om NAV

Det er mange meninger om NAV i mediene. Kronikker,

leserinnlegg, lederartikler og redaksjonelle kommentarer utgjør til sammen 23 prosent. Det er et høyt tall, men samtidig er det en nedgang på hele 7 prosentpoeng fra 2017.

At andelen meningsbærende stoff går ned, skyldes først og fremst at det var unormalt høyt i 2017, da det var særlig mange kritiske innlegg som handlet om at NAV sluttet å sende ut

utbetalingsmeldinger på papir til pensjonister. I 2018 var nivået tilbake på samme nivå som tidligere.

Disse avisene omtaler NAV oftest

De 20 avisene i analyseutvalget som omtalte NAV mest i fjor, står for 56 prosent av datamaterialet i analysen. Av disse har Dagsavisen (papir) flest oppslag om NAV.

Dagsavisen har også flest negative saker, men har like mange positive saker. Retriever kategoriserer de aller fleste sakene i Dagsavisen som nøytrale.

Etter Dagsavisen følger Adresseavisen (nett) og Aftenposten (nett). Lokalavisen med flest oppslag om NAV, er i likhet med foregående år papiravisa Varden (papir).

Faksimile: Nordlys 4. nov. og VG 30. okt. 2018.

Lederartikler og redaksjonelle kommentarer 4 %

Innsendte kronikker og leserinnlegg 19 %

Nyhetsstoff

77 % Kilde: Retriever

Saker i Retrievers analyseutvalg som omhandler

eller nevner NAV i 2018, fordelt på type sak

12 Adresseavisen har publisert

flest positive oppslag og er blant dem med færrest negative saker.

Nedgang i antall pressehenvendelser

Det er 125 færre enn i 2017 og 325 færre enn i 2016. De siste tre årene har vi fått flest henvendelser fra redaksjoner i NRK. I snitt mottok vi tre henvendelser per arbeidsdag i 2018.

Innenfor én registrert henvendelse kan det ligge omfattende kontakt mellom pressevakten, talspersoner i

NAV og en eller flere journalister i samme redaksjon.

I mediesvarene bidrar NAV både med statistikk, forklaringer om regelverk og fakta om NAVs tjenester og ytelser. Vi har som praksis å svare på kritikk i mediesaker som omhandler konkrete brukerhistorier. I slike saker ber vi om å bli fritatt fra taushetsplikten (les mer om dette i saken «Dette er NAVs verktøykasse i mediearbeidet»).

 Les også neste artikkel i medierapporten: Slik bidro sosiale medier til å løse NAVs samfunnsoppdrag i 2018

 Les resten av artiklene i NAVs medierapport 2018

Redaksjon Negativ Nøytral Positiv Total

Dagsavisen (papir) 28 217 28 273

Adresseavisen (nett) 8 194 60 262

Aftenposten (nett) 18 198 18 234

Varden (papir) 10 169 53 232

NRK (nett) 15 174 31 220

Stavanger Aftenblad (nett) 14 166 38 218

Dagbladet (nett) 9 176 28 213

Bergensavisen (papir) 21 136 32 189

Aftenposten (papir) 20 149 19 188

Klassekampen (papir) 19 141 26 186

Redaksjon

Antall

pressehenvendelser 2018

NRK 147

VG 45

Dagbladet 30

Aftenposten 29

Dagsavisen 28

Magasinet Velferd 21

P4 20

Dagens Næringsliv 19

Nettavisen 18

Redaksjonene som omtalte eller nevnte NAV mest i 2018 i Retrievers analyseutvalg

0 20 40 60 80 100 120

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

Pressehenvendelser til kommunikasjonsavdelingen i

NAV

13

3. Slik bidro sosiale medier til å løse NAVs samfunnsoppdrag i 2018

NAV ønsker å møte brukerne der de er, også på sosiale medier. Noen av NAV- kontoene skal hjelpe brukere til å finne fram blant NAVs ytelser og tjenester, mens andre sprer kunnskap om arbeids- og velferdsområdet.

Her er en oppsummering av 2018 sett med NAVs «sosiale medier-briller»:

NAV Foreldrepenger på Facebook

NAVs største Facebook-side er NAV Foreldrepenger, med rundt 45 000 følgere. I løpet av 2018 hadde de en vekst i antall følgere på rundt 8 000 personer. Facebook-siden har høy aktivitet,og hadde over 37 000 kommentarer på innlegg de postet gjennom fjoråret. Totalt ble postene delt 3 500 ganger.

Facebook-siden har vunnet flere priser, og i 2018 fikk de også NAVs egen

«ambassadørpris», blant annet fordi de «møter følgerne med smil, humor, lettfattelig språk, korrekt informasjon og kvalitet».

Siden har blitt en nyttig informasjonskanal som utfyller det som står på nav.no. De når ut til mange, og fjorårets mest populære innlegg hadde hele 123 000 visninger. Særlig poster knyttet til regelverksendringer blir lest av mange – og disse skaper også stort engasjement.

 Se også videoklipp fra NAV Foreldrepenger på Facebook.

14

Trafikken på siden har økt jevnt de siste årene. Ettersom at alle spørsmål og svar er tilgjengelig for alle, blir svarene blir lest av mange flere enn den som stiller spørsmål.

I fjor testet Facebook-siden direktesendinger for første gang, blant annet fra et lunsjmøte på Haukeland sykehus. Totalt fikk 6 900 Facebook-brukere med seg hele eller deler av denne sendingen. I 2019 har NAV Foreldrepenger planer om å lage flere og bedre

direktesendinger.

LinkedIn

LinkedIn er den største sosiale medier-kanalen som henvender seg til profesjonelle interessenter. NAVs LinkedIn-konto har hatt en kraftig vekst i antall følgere de siste par årene. Ved utgangen av 2018 hadde den 34 800 følgere, en økning på 7 200 fra året før.

Kontoen ble opprinnelig etablert med tanke på rekruttering til NAV IT. Med økende antall følgere har målgruppene blitt utvidet til jobbsøkere til hele NAVs virksomhet, samhandlere og NAV-ansatte.

NAV er en organisasjon i endring, og på LinkedIn ønsker vi å vise frem alt det spennende som skjer i hele bredden av vår virksomhet. Dette er relevant for de som potensielt kan tenke seg å jobbe i NAV, nåværende ansatte og samhandlere.

For å gjennomføre vårt samfunnsoppdrag er vi avhengig av at våre ansatte har tilstrekkelig tillit hos samarbeidspartnere og omgivelsene ellers. Noe av denne tilliten kan skapes ved å vise åpenhet. Dessuten mener vi at LinkedIn også kan være en kanal for inspirasjon og engasjement internt i egen virksomhet, ettersom et stort antall av følgerne er egne ansatte.

15

Gjennom 2018 har engasjementet rundt postene totalt sett hatt en klar økning sammenlignet med tidligere år.

Vi har også sett at vi lykkes med å nå ut til arbeidsgivere gjennom denne kanalen. Da vi lanserte nye veiledningssider for arbeidsgivere på nav.no, introduserte vi også et video- innlegg (se bildet) med teksten «Arbeidsgivere, se her!». Denne posten var ved utgangen av 2018 den mest viste posten noen gang på NAVs LinkedIn-side, med 26 500 visninger, 105 delinger og 218 «liker»-klikk.

Post på NAV på LinkedIn 10. september 2018

16

NAV Jobblyst i flere kanaler

NAV når mange ungdommer med Facebook-siden, Snapchat-kontoen og Youtube-kanalen NAV Jobblyst. Mens andre målgrupper i stor grad oppsøker oss på egen hånd for å finne informasjon, må vi jobbe hardere for å nå ut til ungdommen. Det klarer vi gjennom de to nevnte kanalene til Jobblyst, som driftes og betjenes daglig av veiledere ved NAV Kontaktsenter Innlandet.

Facebook-siden, som retter seg mot unge under 30 år, har rundt 22 000 følgere og ble etablert i 2014.

Tre poster fra NAV Jobblyst på Facebook som fikk stor spredning. Posten venstre ble sett av 27 600 personer.

Det aller meste av aktiviteten skjer i private meldinger i Messenger, fordi de unge foretrekker det fremfor å legge ut spørsmålene sine åpent på Facebook-veggen. I fjor svarte NAV Jobblyst på rundt 1 000 meldinger. De fleste henvendelsene dreier seg om jobbsøkertips knyttet til CV, søknad og jobbintervju.

Snapchat-kontoen ble startet i oktober 2016 og har nå rundt 3 000 følgere. Gjennom

«stories» gir vi tips til unge om hva de kan gjøre for å komme tilbake til skole eller ut i arbeid.

17

I tillegg til Facebook og Youtube, er NAV Jobblyst også til stede på Snapchat. Legger du til NAV Jobblyst på Snapchat, får du jobbsøkertips og muligheten til å få svar på jobbspørsmål fra NAV.

Konkrete jobbsøkertips er det som gir mest engasjement og tilbakemeldinger fra følgerne, og aktiviteten rundt Snapchat-kontoen tilsier at den er blitt tatt godt imot av målgruppa.

Jobblyst startet også en egen YouTube-kanal i oktober 2017. Der kan man for eksempel se en videodokumentar om tre ungdommer på deres vei tilbake til jobb og skole. Åpen søknad og Jobbintervju uten papirer er de to mest sette filmene. Kanalen har etter ett års drift 134 abonnenter og om lag 16 000 avspillinger. De fleste avspillingene kommer fra ikke-

abonnenter.

Følgerne til Jobblyst kommer og går gjennom hele året. Dette er helt naturlig da Jobblyst er en tjeneste de bare skal ha behov for å følge i den perioden de er arbeidssøkere eller tenker på sitt karrierevalg.

NAV Kunnskap på Facebook

NAV Kunnskap på Facebook har rundt 4 100 følgere, og totalt nådde innleggene rundt 215 000 Facebook-brukere i løpet av 2018. Kontoen brukes til å formidle kunnskap om arbeids- og velferdsområdet, blant annet egne analyser. Vi gjengir også innhold fra aktuelle mediesaker der NAV medvirker, og vi tipser om arrangementer.

I begynnelsen av 2018 ble memu.no lansert. NAV Kunnskap fungerer godt som en kanal for å formidle kunnskapssaker fra memu.no som ikke ville passet like godt på nav.nom. Dette

18

kan være korte intervjuer med de som har laget statistikken. NAV Kunnskap har også fortsatt å formidle infografikker fra NAV.

Et utvalg poster fra NAV Kunnskap på Facebook i 2018.

I tillegg til å poste enkelte videoklipp, ble også NAV-konferansen for første gang strømmet på Facebook-siden. Konferansen ble i tillegg strømmet gjennom NAVs videokonferanseløsning.

Til sammen ble strømmingen sett i om lag 300 timer, og 7065 Facebook-brukere var innom strømmingen. I etterkant ble opptakene av de ulike presentasjonene lagt ut på MEMU.

NAV på Twitter

På Twitter har Arbeids- og velferdsdirektoratet fire kontoer: NAVs offisielle konto

@NAVnorge, som har 6 950 følgere, samt @NAVKunnskap, @Arbeidsmarkedet og

@Alderspensjon, som har mellom 700 og 900 følgere hver. Disse kontoene bidrar til å formidle kunnskap og vise frem NAV som ekspert på arbeids- og velferdsområdet. Noen fylker har også opprettet egne kontoer, i tillegg finner du flere ledere i NAV på Twitter.

Ifølge IPSOS, som viser tall for sosiale medier, er 1 av 4 nordmenn til stede på Twitter, de fleste er i aldersgruppen 18-29 år. NAVs offisielle Twitter-konto brukes i hovedsak til å dele nyhetssaker og pressemeldinger, samt til å følge med på det som skjer. Vi svarer på generelle spørsmål og henviser videre til NAV Kontaktsenter dersom det er noe vi ikke kan svare på. Vi besvarer aldri spørsmål om enkeltsaker på Twitter. I gjennomsnitt har hver Twitter-melding 2 950 visninger.

19

Et utvalg av Twitter-meldinger fra NAV i 2018. Twitter-meldingen nederst til venstre var mest sett med drøyt 8 000 visninger.

Til tross for et økt antall følgere, har aktiviteten på Twitter gått noe ned de siste årene, både i antall Twitter-meldinger fra @NAVnorge og antall ganger hver melding er vist. Vi har tvitret i gjennomsnitt 20 ganger per måned i 2018, dette er en nedgang på omtrent 5 Twitter-

meldinger per måned siden 2017. Til gjengjeld har antall omtaler av @NAVnorge gått opp, med flest omtaler i november (489) og desember (314). Gjennomsnittlig antall omtaler per måned var 182.

Antall visninger for Twitter-kontoen @NAVnorge de tre siste årene og for 2018, i tusen:

43,5 35,9

26,1 31,1 33,1 48,2

23,3 44,1

34,9 41,7

50,7 50,6

0 10 20 30 40 50 60

Visninger 2018

657

575,3

463,2

0 100 200 300 400 500 600 700

2016 2017 2018

Antall visninger

2016-2018

20

MEMU – NAVs internmagasin

Etter over elleve år på trykk og i pdf-format, ble NAVs internblad, MEMU, digitalt i midten av januar 2018. Målet er fortsatt å bidra til at NAV får flere i arbeid og aktivitet ved å gi

medarbeiderne i NAV faglig påfyll, innsikt og inspirasjon, men memu.no er et nettmagasin også for alle andre som er opptatt av arbeid og velferd.

Ved utgangen av 2018 hadde memu.no omkring 90 000 sidevisninger. Det er stor variasjon i hvor mange visninger hver enkelt sak har. Noen mindre saker har ikke mer enn om lag 100 visninger, men store saker og saker som har direkte relevans til NAV-ansattes hverdag, har som regel mellom 500 og 2 000 visninger

Digitaliseringen av MEMU innebærer lavere kostnader, men framfor alt er det lettere å dele saker i sosiale medier. NAVs kontoer på Facebook, LinkedIn og Twitter blir hyppig brukt. I tillegg legger vi ofte lenke til sakene på NAVs intranett, Navet. Hvilket medium en sak deles i, blir vurdert fra gang til gang.

En stor andel av sidevisningene kom direkte til memu.no eller fra Navet. 17 prosent kom fra Facebook, mens 9 prosent kom fra LinkedIn og 8 prosent fra Google-søk.

Omkring en tredjedel av sakene er lest fra mobiltelefon. Denne andelen var økende gjennom 2018.

IA-podden

I 2018 tok NAV for første gang i bruk podkast for å nå ut med kunnskap. IA-podden ble lansert i mars, etter et initiativ fra medarbeidere i NAV Arbeidslivssenter Vest-Agder. IA- podden har handlet om hva som må gjøres for å skape et mer inkluderende arbeidsliv (IA).

Siden oppstarten har det blitt produsert én ny episode hver måned.

I løpet av ti episoder har IA-podden tatt opp temaer som utenforskap, psykisk helse,

sykefravær, konflikthåndtering, arbeidsmiljø og rusproblematikk. Lyttertallene har variert fra drøyt 1 000 og opptil 2 600. Totalt har det vært 15 325 lyttinger.

Fra og med høsten 2018 ble podkasten videreført i samarbeid med Idébanken.

IA-podden var et forsøk ut 2018, og siste episode gikk på lufta i desember. Etter nyttår kom en helt ny podkast fra Idébanken: «På jobben», som går tettere på arbeidshverdagen enn IA- podden gjorde.

21

Ved årsskiftet 2018-2019 overtok podcasten «På jobben» for «IA-podden».

Pensjonsbloggen «Det er din pensjon»

NAVs pensjonsblogg deterdinpensjon.no ble etablert i 2014. Målet er å øke kunnskap og bevissthet om pensjon hos befolkningen, samt bidra til økt arbeidsinnsats og bruk av selvbetjeningsløsningen.

Skrivearbeidet gjøres hovedsakelig av skribenter ved to av enhetene i NAV Familie- og pensjonsytelser, men NAVs kunnskapsavdeling bidrar også. Mulige saker og vinklinger diskuteres i en redaksjonsgruppe som er opptatt av å finne gode temaer som treffer målgruppene og som kan kobles på det som rører seg i mediebildet.

I 2018 var lesertallet på til sammen 145 000, og det ble jobbet aktivt med å profesjonalisere bloggen gjennom etablering av nyhetsbrev og skrivekurs for bloggerne. Framover vil det jobbes aktivt med markedsføringstiltak for bloggen, og det er planer om å opprette en egen Facebook-side.

22

Kunnskapsbanken.net

I januar 2016 lanserte NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Kunnskapsbanken.net, primært for å gjøre fagstoff om hjelpemidler, tilrettelegging og tolking tilgjengelig for

hjelpemiddelsentralenes samarbeidspartnere. Den største målgruppen er

samarbeidspartnerne i kommunene, men alle som er opptatt av funksjonsnedsettelser og deltakelse i samfunnet vil finne nyttig informasjon her.

Siden driftes av en redaksjonsgruppe ved fagsenteret for NAV Hjelpemidler og tilrettelegging.

I tillegg bidrar hjelpemiddelsentralene med ideer, kvalitetssikring og informasjonsspredning.

Hjelpemiddelsentralene har ansvar for å gi kommunene opplæring, derfor har

Kunnskapsbanken blant annet laget og publisert fem e-læringskurs med tilhørende tester.

Hittil har cirka 18 000 personer bestått disse kursene.

Totalt har kunnskapsbanken hatt 203 496 sidevisninger i 2018.

23

Her er NAV på sosiale medier

NAV har flere kontoer på sosiale medier enn de som er omtalt i denne artikkelen, se samlesiden på nav.no for oversikt over NAVs tilstedeværelse på sosiale medier.

 Les også neste artikkel i medierapporten: Seks mediesaker der NAV satte dagsorden i 2018

 Les resten av artiklene i NAVs medierapport 2018

24

4. Seks mediesaker der NAV satte dagsordenen i 2018

NAV ønsker å være til stede i samfunnsdebatten. Derfor tar vi ofte kontakt med

redaksjoner om saker for å bidra med kunnskap og faglige råd. Her er noen saker som fikk mye oppmerksomhet i fjor.

NAV har satt «synlig samfunnsaktør» og «åpen og samhandlende» som strategiske innsatsområder for de kommende årene. Dette betyr blant annet at vi skal aktivt nå ut med vår kunnskap og erfaringer.

I 2018 hadde NAV om lag 60 mediesaker som begynte med at Kommunikasjonsavdelingen tok kontakt med en redaksjon eller sendte ut pressemeldinger. Dette er på samme nivå som i 2017. I tillegg var det en rekke mediesaker som NAVs fylkeskontorer tok initiativ til, blant annet om jobbmesser, tiltak for arbeidssøkere eller egen statistikk.

Det er ikke bare saker som er positive sett med NAV-øyne som vi aktivt går ut med. I 2018 kontaktet vi for eksempel TV2 med en rapport vi hadde bestilt om anslag for NAVs

feilutbetalinger av sykepenger.

Her er eksempler på mediesaker som NAV har tatt initiativ til i 2018:

Bedriftsundersøkelsen 2018

Hvert år gjør NAV en undersøkelse av etterspørselen etter arbeidskraft i de ulike fylkene.

Resultatet er NAVs bedriftsundersøkelse, som gir en temperaturmåling av norsk arbeidsliv og får fram hvilke bransjer som mangler ulike typer arbeidskraft.

25

Dette er interessant stoff for mediene, og ved NAVs fylkeskontorer går de aktivt ut i mediene for å opplyse om behovet for arbeidskraft. Det resulterte i rundt 60 medieoppslag om

Bedriftsundersøkelsen, og den er siden blitt brukt i en rekke andre mediesaker og innlegg.

Her er noen eksempler på slike saker (se bildet under):

 forsidesak i Fædrelandsvennen (pdf)

 Dobbeltside i Adresseavisa (bak betalingsmur)

 Haugesunds avis: Bedriftene i Rogaland mangler 1.800 ansatte

Avissaker om NAVs bedriftsundersøkelse.

NRK og NTB lagde også sak om bedriftsundersøkelsen og tok utgangspunkt i at undersøkelsen peker på en stor sykepleiermangel, noe som førte til flere andre medieoppslag og debattinnlegg.

Bedriftsundersøkelsen er en type sak som vi har erfart at er særlig interessant for regionale og lokale medier. Tallene er brutt ned på fylkesnivå og det er mulig å sammenligne med nasjonale tall og andre fylker. Det er nyttig for både beslutningstakere, bedrifter,

arbeidstakere og NAV selv å vite hvilken kompetanse som etterspørres hvor i landet. Vi mener dette er et godt eksempel på en sak der NAV fyller rollen som kunnskapsrik samfunnsaktør.

Hva koster fremtidens velferdsstat?

Det var utgangpunktet for en analyse fra NAV som forsøkte å se utviklingen i trygdeutgifter opp mot ulike scenarier for utviklingen i folketall. Funnene i analysen er naturligvis usikre,

26

men gir et godt grunnlag for debatt om hva som må til for at trygdeordninger og finansiering skal være bærekraftig i årene fremover. Vi ønsket også å spre NAVs meninger om hvordan velferdsstaten kan finansieres i fremtiden.

Derfor ville vi ha god mediedekning av analysen. I god tid før analysen skulle publiseres, tok vi kontakt med NRK, som ønsket å lage sak. Saken ble publisert på en mandag (29. januar) og satte virkelig dagsordenen som NRKs hovedsak gjennom dagen. Analysen ble dekket på NRK Nyhetsmorgen på radio, før NRK la ut en lengre nyhetssak på NRK.no. NTB lagde også en sak som fikk svært stor spredning, blant annet gjengitt i VG. NRK fulgte opp saken på Dagsnytt 18 ,der Ole Christian Lien fra NAV stilte i studio, og den ble også nevnt på Dagsrevyen. Lien stilte også direkte på TV2 Nyhetskanalen for å snakke om rapporten. Vi sendte i tillegg et innlegg til NRK ytring signert NAV-direktør Sigrun Vågeng som ble publisert dagen etter. Innlegget peker på hvilke grep som kan finansiere eldrebølgen og ble mye spredt i sosiale medier.

Totalt var det denne uka godt over 70 mediesaker om denne analysen, og den ble til og med tatt opp i humorprogrammet Nytt på Nytt i slutten av uken.

Vi spredte også innholdet i analysen i våre egne sosiale medier, sammen med en infografikk vi lagde spesielt til dette formålet. Infografikken brukte vi i tillegg i en MEMU-sak vi lagde om analysen.

Noen av sakene om analysen av fremtidens trygdeutgifter.

27

NAV digitaliserer!

NAV satser tungt på digitalisering og har samtidig vært tydelig til stede i samfunnsdebatten om hvordan digitalisering kan og bør foregå i det offentlige. Blant annet skrev nåværende IT- direktør Jonas Slørdahl Skjærpe sammen med daværende IT-direktør, Torbjørn Larsen, et innlegg i digi.no om hvordan digitalisering bør brukes til å bygge framtidens velferdssamfunn.

De overordnede digitaliseringsdebattene har imidlertid i stor grad foregått i nisjemedier som digi.no og Computerworld. Derimot er det lettere å få oppmerksomhet i større medier når man har konkrete digitale løsninger å vise til, slik som i NRK-saken om NAVs digitalisering av foreldrepengeområdet eller Kommunal Rapports sak (bak betalingsmur) om

digitaliseringen av søknad om sosialhjelp.

NAV satte også digitalisering på dagsordenen gjennom debatter i Arendalsuka, der vi blant annet arrangerte debatten «Hvorfor må man dø tre ganger i offentlig sektor?». I etterkant har kommentator Arild Haraldsen i digi.no skrevet innlegg om både denne debatten, der han selv deltok, samt innlegg der han mener NAVs IT-utvikling er vellykket og beskriver hvordan forvaltningsutviklingen i NAV bidrar til bedre digitale løsninger. NAV-direktør Sigrun Vågeng har også skrevet innlegg om digital utvikling, men da kun som en MEMU-sak vi har spredt i sosiale medier.

28

Ikke flere i jobb med aktivitetsplikten

Et politisk satsingsområde de siste årene har vært aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. I desember 2018 publiserte NAV en analyse som undersøkte NAV-kontorenes erfaringer med bruk av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Vi kontaktet Klassekampen, som lagde en dobbeltside om analysen og gjorde saken til hovedoppslag med tittelen «Ikke flere i jobb etter innføringen av aktivitetsplikt til sosialhjelp». Det kom imidlertid også fram i saken at et klart flertall blant NAV-kontorene mener aktivitetsplikt bidrar til at brukere «kommer seg ut av en passiv tilværelse, at de føres raskere gjennom systemet, og at de oftere deltar i tiltak som gir dem verdifull kompetanse».

Oppslag i Klassekampen om aktivitetsplikt.

Saken fikk en del spredning, blant annet gjennom en NTB-sak, og den resulterte i tre lederartikler:

 Dagens Næringsliv skrev på lederplass at det var flere positive funn i analysen, men at «utfordringen fremover må være hvordan flere av de utenlandskfødte mottagerne av sosialhjelp kommer over på et mer konstruktivt spor».

 Vårt land skrev også en lederartikkel om at aktivitetsplikt har nyttige sider, til tross for at andelen på sosialhjelp ikke er redusert.

 iTromsø skrev i sin lederartikkel at «plikten» ikke alltid gjennomføres bokstavelig av NAV-kontorene, og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie svarte i et innlegg at for unge skal det være en «soleklar plikt» til aktivitet for å motta sosialhjelp.

Totalt sett bidro vi gjennom denne analysen og mediesakene til å spre et nokså nyansert bilde av hvordan aktivitetsplikten for unge har fungert så langt.

29

… men i Hedmark har aktivitetsplikten vært en suksess

NAV fylkeskontorer er aktive i media for å vise fram hva NAV har gode erfaringer med. I NAV Ringsaker hadde de gode resultater knyttet til aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere. På NRK Dagsrevyen 29. oktober kunne de blant annet fortelle at 75 prosent av de som deltok på aktivitetsplikten ikke lenger trengte sosialhjelp. I innslaget viste også NRK til en NAV- analyse om NAV-kontorenes erfaringer med aktivitetskravet. Noen dager senere skrev NAV Hedmark og NHO Innlandet en kronikk om temaet som ble publisert i Hamar Arbeiderblad og i Oppland Arbeiderblad.

Dagsrevyen 29. oktober hadde innslag fra NAV Ringsaker.

NAV Hordaland og inkluderingsdugnaden

I 2018 lanserte regjeringen inkluderingsdugnaden. I forbindelse med et besøk i Bergen fikk arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie møte flere personer med ulike utfordringer. Ett av møtene NAV Hordaland arrangerte, var med en person som var fulgt opp av en

jobbspesialist i NAV Åsane og som hadde fått fast jobb på et bilverksted. NAV Hordaland inviterte med TV2, som lagde sak. Hauglie omtalte også dette brukermøtet i en VG-kronikk, og en utfyllende beskrive av saken står på regjeringens nettsider om inkluderingsdugnaden.

Gjennom disse sakene fikk NAV vist fram hvordan ordningen med jobbspesialister ved NAV- kontor kan bidra til å få flere i arbeid.

30

En kronikk i VG og TV2-sak som handlet om inkluderingsdugnaden.

 Les også neste artikkel i medierapporten: Fem mediesaker NAV trakk lærdom av i 2018

 Les resten av artiklene i NAVs medierapport 2018

31

5. Fem mediesaker NAV trakk lærdom av i 2018

Noen mediesaker er mer krevende å håndtere enn andre. Her er fem av sakene som var ekstra utfordrende.

NAV fikk «sløseriprisen 2018»: sendte penger til etterlyste kriminelle

Sammen med Skattebetalerforeningen utlyste Nettavisen våren 2018 en konkurranse om hvem som fortjente sløseriprisen for året før. Prisen skulle tildeles det verste eksempelet på offentlig sløseri i året som gikk og hadde blitt utdelt to ganger før.

Ifølge Nettavisen stemte 20 000 personer på at NAV burde få den fordi etaten hadde utbetalt ytelser til folk på rømmen. Det utgjorde over 30 prosent av stemmene. Det var, med andre ord, en sak som opprørte mange. NAV opplyste til media at det ikke fantes lovhjemmel til å stanse ytelsene, men at dette nå var i ferd med å endres. Budskapet var at det er Stortinget som vedtar lovene og de må endres for at ytelsene skal kunne stoppes i slike tilfeller:

«Det har helt klart vært en utfordring at personer på rømmen kan motta trygdeytelser. Derfor er vi glade for at det nå fastsettes i lov at påtalemyndigheten skal informere oss om slike forhold. Dette har stått på den politiske agendaen til flere tidligere statsråder og vært omtalt i en rekke mediesaker de siste årene», uttalte ytelsesdirektør Kjersti Monland til Nettavisen.

Advokat John Christan Elden imøtegikk imidlertid dette i en av Nettavisens artikler og mente at utbetalinger til folk på flukt i utgangspunktet var ulovlig, og at NAV både kunne og burde ha stoppet dem. Avisens sjefredaktør Gunnar Stavrum mente på sin side at NAV hadde gjort

32

for lite for å få endret loven. «Når en sak er så urimelig som denne, så har NAV et klart ansvar for å si fra og få stoppet galskapen», mente han.

Saken førte til at Nettavisen besluttet ikke å gi prisen til politikerne, som hadde ansvaret for å få på plass en lovendring, men i stedet valgte å gi den til NAV.

NAV-sjef Sigrun Vågeng stilte til intervju med Nettavisen og fikk overrakt sløseriprisen av direktøren i Skattebetalerforeningen. «Jeg forstår at denne saken har vunnet Sløseriprisen.

Det kan ikke fortsette sånn», sa Vågeng i avisoppslaget fra 22. april. Samtidig la hun vekt på at NAV hadde jobbet lenge for å få en nødvendig lovendring på plass for å få slutt på slike utbetalinger, men at det er politikerne som bestemmer. Hun kjente seg derfor ikke som rett adressat for prisen, men ønsket lovendringen velkommen.

I denne saken opplevde vi det samme som i en del andre mediesaker: at NAV får kritikk når det egentlig handler om lovverket, som er politisk vedtatt. Utbetalinger til folk på rømmen opprører mange, men her måtte det en lovendring til for at NAV kunne endre praksis. Dette var noe politikerne var godt kjent med, og noe vi hadde opplyst Nettavisen om i flere

omganger. Fra vår side kunne vi ha vist mer forståelse for at saken opprører, og vi kunne på et tidligere tidspunkt vært enda tydeligere overfor pressen om at NAV hadde bidratt aktivt for å få til en lovendring. Ved å ta imot prisen kunne det se ut som om NAV var riktig adressat, men selv om dette syntes urimelig, var det en anledning til å komme med vårt syn på saken.

33

Artikkelserie om folkets NAV-opplevelser

I begynnelsen av juni fikk pressevakten en e-post fra redaktøren i en lokalavis. Her

redegjorde han for en kommende artikkelserie der anonyme brukeres opplevelser med NAV skulle gjengis. NAV skulle få kommentere, gjerne uten å identifisere brukere eller involverte fra NAV. Pressevakten svarte samme dag at vi kan bidra til dette, så fremt de følger de vanlige prosedyrene, som innebærer at vi får anledning til å sette oss inn i sakene og fritas fra taushetsplikten. Pressevakten poengterte at dette er av hensyn til brukere og for å sikre at vi gir korrekte og opplysende svar, og at det ikke er for å unngå vanskelige saker for NAV.

Redaktøren svarte at vi ikke ville trenge fritak fra taushetsplikten. Innspillene ville være anonyme, og NAV ville ikke bli bedt om å svare på en så detaljert måte at noen involverte ville bli identifisert. Pressevakten forklarte da at vi ikke trengte å identifisere noen i våre svar.

Derimot måtte vi få kjennskap til brukernes identitet, slik at vi kunne sjekke saken og svare med grunnlag i reelle premisser. Vi viste til at redaktørens skisserte opplegg ville bryte med Vær varsom-plakatens paragraf 3.2 om verifisering av påstander.

En lokalavis etterlyste lesernes opplevelser med NAV.

Parallelt hadde vi kontakt med kommunikasjonsrådgiveren for det aktuelle fylket og lederen ved det lokale NAV-kontoret, siden det var de som ville bli mest berørt. De var innstilt på et godt og konstruktivt samarbeid med lokalavisen så lenge de arbeidet i henhold til prinsippene vi hadde redegjort for.

34

Vi hørte ikke noe mer fra lokalavisen etter den siste, presiserende mailen fra oss, og det kom heller ikke noen saker på trykk de nærmeste ukene.

Av denne saken lærte vi at selv om prinsippene i Vær varsom-plakaten bør være kjent og respekteres av seriøse medier, kan vi ikke ta det for gitt. Da er det viktig at vi er raske og tydelige med å klargjøre disse premissene. NAV strekker seg langt for å være tilgjengelig for pressen, gi substansielle svar og å lære av våre brukeres opplevelser med oss. Men dette må skje innenfor rammer som sikrer at sakene blir fremstilt på korrekt måte. Vi erfarte også at det nytter å melde fra når vi mener at håndteringen bryter med disse prinsippene.

Utøya-offer fratas NAV-penger og må leve på sosialhjelp

I juni lagde TV2 en rekke saker om en person som mistet retten til arbeidsavklaringspenger (AAP) etter innføring av nye regler fra januar 2018 og måtte leve på sosialhjelp.

Brukersaken var et utslag av endringene i AAP-regelverket, som stilte strengere krav til forlengelse av ytelsen. I TV2-sakene ble det lagt vekt på at NAV i et vedtaksbrev hadde opplyst om at det ved utbetaling av sosialhjelp kunne tas pant i boligen. Bistanden fra NAV- kontoret ble også kritisert.

Mange var opprørte, og en rekke leserinnlegg mente det var skammelig at ikke et Utøya- offer fikk mer hjelp fra staten. De reagerte også på teksten i brevet, der det sto at NAV kunne ta pant i boligen som var kjøpt for erstatningspengene etter Utøya. Dette var også TV2 opptatt av, og journalisten viste til at regjeringen hadde sagt at samfunnet måtte hjelpe ofrene etter Utøya.

Ytelsesdirektør Kjersti Monland ble intervjuet i saken og ga uttrykk for at NAV i all hovedsak hadde gitt god hjelp, og at det var regelverket som gjorde at personen ikke lenger mottok AAP. Ettersom vedkommende hadde brukt opp maksimumsperioden med AAP, falt retten til denne ytelsen bort. Fra NAVs side ble det understreket at vi likevel kunne fortsette å gi hjelp til å komme i jobb. I slike tilfeller ser vi etter andre muligheter, og i denne saken hadde NAV et tiltak klart.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ble intervjuet om saken og sa at det skulle ordne seg når personen fikk tiltakspenger. Denne summen var imidlertid ikke høyere enn summen til sosialhjelp, noe som førte til enda et medieoppslag.

TV2 ønsket å lage en oppfølging av saken og kontaktet NAV i alle fylkene og spurte om noen NAV-kontorene hadde liknende saker, knyttet til Utøya. Direktoratet svarte på vegne av fylkene at NAV ikke har noen systematisk registrering av om personer har tilknytning til Utøya.

I alle enkeltsaker er det viktig å undersøke saken godt. Det kan også innebærer å få god oversikt over hva som er gjort på både statlig og kommunal side i NAV. I denne saken uttalte kommunen seg, i tillegg til den statlige delen av NAV. Det bryter med prinsippet om at vi skal uttale oss i media som «ett NAV», men her var det hensiktsmessig siden det var viktige momenter i saken som bare kommunen kunne svare på.

Mange enkeltsaker handler om hvordan regelverket slår ut for enkeltpersoner. Det blir fort et krav om at NAV må snu, eller bruke skjønn, og det er ofte en kommunikasjonsutfordring å

35

forklare hvordan skjønn utøves: NAV må forholde seg til regelverket og kan kun bruke skjønn innenfor de rammene som politikerne setter.

I denne saken ble det gjort et stort poeng av NAV-brevet der det sto at i forbindelse med sosialhjelp kan NAV vurdere å ta pant i boligen. Vi burde ha vært tidligere ute med å forklare at dette var en standardtekst om sosialhjelp, og at det ikke var tatt noen vurdering om pant i denne konkrete saken. Det er sjelden det tas pant i bolig, og det var tvilsomt om det ville være aktuelt i dette tilfellet.

E24 lagde sak på konsulentbruken i NAV.

«NAV brukte én milliard på konsulenter»

I NAVs årsrapport for 2017 kom det fram at de samlede konsulentutgiftene var på én milliard kroner i 2017, en økning på 238 millioner fra året før. Dette ønsket E24 å lage en sak om, og vi fikk spørsmål om hvorfor dette kunne skje til tross for at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform har gitt NAV kutt i budsjettene.

NAVs daværende økonomi- og styringsdirektør, Geir Axelsen, stilte på kort varsel til intervju om konsulentbruken med E24. Han forklarte at økningen var en direkte følge av at NAV var midt inne i den mest intensive fasen av IT-moderniseringen. Samtidig viste den langsiktige trenden at konsulent-pengebruken har blitt lavere. Det var viktig for NAV å få fram at vi ikke var fornøyde med så høye konsulentutgifter og at det jobbes målrettet med å få dem ned.

36

Riksrevisjonen ble også intervjuet i saken. De viste til at NAVs konsulentbruk var gått kraftig ned siden 2014 og at det i lys av moderniseringsarbeidet ikke var urovekkende beløp.

NAV ønsket å være så åpen som mulig om pengebruken, men ved å stille til intervju på kort varsel, oppstod det også noen utfordringer med å finne frem presis nok informasjon om hva noen av beløpspostene var brukt til. En stor del av konsulentbruken handlet om IT og modernisering – satsinger Stortinget har bevilget penger til.

Samtidig bruker NAV stadig mindre penger på konsulenter i det som kan kalles driftsoppgaver. En del av konsulentbruken handlet om rekrutteringsprosesser, samt vaktmestertjenester og vikarer. En stor del av utgiftene var med andre ord ikke det man vanligvis forbinder med konsulenter.

Saken i E24 førte derfor til at det ble satt i gang et arbeid for å finne bedre måter å rapportere konsulentbruk på, slik at beløpet ble mer presist. Det vil igjen kunne gjøre at NAV i fremtidige pressehenvendelser vil kunne svare raskt og ha gode forklaringer på bruken av konsulenter.

TV2 og NAVs bruk av tiltak

TV2 lagde høsten 2017 og våren 2018 en rekke saker om NAVs bruk av tiltak. Sakene dreide seg både om overordnede spørsmål om NAVs anbudsprosesser, om midler brukt på tiltak, retningslinjer og instrukser fra direktoratet og en del enkeltsaker om ulike brukeres opplevelser. Disse brukerne hadde stort sett meldt seg selv til TV2 i forbindelse med et tidligere prosjekt om folk som står utenfor arbeidslivet.

Forespørsler på overordnet nivå ble håndtert i direktoratet, med arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik som talsperson. Vi ga TV2 en god del tall og statistikk. NAV ga innsyn og svarte i enkeltsaker når vi hadde fått fritak fra taushetsplikten. Disse enkeltsakene ble i hovedsak besvart av fylkeskontorene i NAV.

Vi har forståelse for at dette er komplisert stoff, og enkelte saker kan også være vanskelig å kommentere av hensyn til involverte brukere. Selv om vi hadde mye kontakt med TV2- journalistene om disse sakene, synes vi omtalen ga et ufullstendig bilde av enkelte av sakene.

Samlet gjorde vi flere erfaringer i arbeidet med disse sakene: For det første: at tiltaksområdet er stort og komplisert og det er utfordrende å kommunisere korte, forståelige budskap. For det andre: at vi ikke hadde tilstrekkelig oversikt og konsistens, blant annet fordi mange av brukerne på dette området har både et statlig og et kommunalt forhold til NAV. Kommunene har ulik praksis for når og hvordan de uttaler seg i enkeltsaker, og dermed vil det ofte være vanskelig å få fram helheten i en sak og korrigere eventuelle feilaktige opplysninger som omhandler den kommunale delen av NAV. For det tredje: at en del av statistikken vi publiserer om dette ikke er godt nok forklart og kan lede til misforståelser eller uklarheter.

På bakgrunn av disse sakene ser vi at det er behov for en mer enhetlig kommunikasjon om tiltaksområdet på et overordnet nivå, og bedre informasjon til brukerne om hensikten med arbeidsmarkedstiltakene våre. Vi kan også bedre kommunikasjonen om statistikken: vi bør være tydeligere om hva den viser og ikke viser, og hva som er forutsetningene for tallene.

37

TV2 skrev rundt årsskiftet 2017-2018 en rekke saker om NAV-tiltak.

Sakene om tiltak avtok utover våren, men tematikken hadde blitt aktualisert. NAVs

tilltaksbruk berører mange mennesker og medfører betydelige ressurser, så vi bestemte oss for å ha dette som tema på ett av våre egne arrangementer på Arendalsuka, under tittelen

«Arbeidsmarkedstiltak – velbrukte penger eller bortkastet tid?». For å belyse temaet ytterligere, inviterte vi blant annet en av TV2-journalistene, som lagde mange av disse sakene, sammen med arbeidsgivere og forskere.

 Les også første artikkel i medierapporten: Dette er NAVs verktøykasse i mediearbeidet

 Les resten av artiklene i NAVs medierapport 2018

38

Utgitt i 2019 av Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass

0130 Oslo