MEDIERAPPORTEN 2017
NAV // Arbeids- og velferdsdirektoratet
Kommunikasjonsavdelingen // Seksjon for samfunnskontakt
Medierapporten finnes i nettutgave på nav.no/medierapporten
2
Her er NAVs medierapport for 2017
For sjette gang gir vi i NAV ut vår egen medierapport. Målet er at organisasjonen skal lære av kontakten vi har hatt med media gjennom året.
I denne rapporten presenterer vi en oppsummering av 2017 sett fra Kommunikasjonsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Rapporten består av disse fem enkeltstående artiklene som kan leses og deles hver for seg (lenke til nettversjonen av artiklene):
1. Hvordan jobber NAV med mediesaker?
2. Slik dekket mediene NAV i 2017
3. Derfor er NAV til stede på sosiale medier
4. Sju mediesaker der NAV satte dagsorden i 2017 5. Fem mediesaker NAV trakk lærdom av i 2017 Digital publisering
Publiseringen av årets medierapport speiler utviklingen i mediene ellers. Mens
medierapporten tidligere hovedsakelig var en papirrapport, blir denne utgaven hovedsakelig publisert i et format tilpasset digital lesing. Medierapporten er publisert på plattformen til NAV-magasinet MEMU, som nylig ble digitalisert
‒ I kontakten med media er vi opptatt av at NAV skal være en åpen organisasjon, slik at offentligheten skal kunne følge med på hvordan vi forvalter vårt samfunnsoppdrag. Vi ønsker også åpenhet om hvordan vi kommuniserer med media og omverdenen. Derfor legger vi ut medierapporten på nett, slik at egne ansatte, media og andre interesserte kan få innblikk i vårt arbeid på dette området, sier kommunikasjonsdirektør Hege Turnes i NAV.
Blant endringene i årets rapport er også en egen artikkel om sosiale medier, som blir stadig viktigere for NAVs kommunikasjon med brukere og omgivelsene.
Stor medieinteresse
Medierapporten viser at det fortsatt er stor interesse for NAV i norske redaksjoner. I gjennomsnitt er det om lag hundre artikler daglig der NAV er omtalt.
– Det reflekterer at vi har et viktig samfunnsoppdrag, men sier også en del om bredden i hva vi har ansvar for, sier Turnes. Hun tror ikke omtalen blir mindre framover.
– Vi skal både tåle og sette pris på at vi er i medienes søkelys. Vi mener at medieomtalen av NAV generelt gir et balansert bilde av hvor vi står, men vi ser selvfølgelig enkeltsaker som er skjevt og til dels feilaktig framstilt. I kjølvannet av disse har vi ofte konstruktive dialoger med de aktuelle mediene.
I 2018 vil Hege Turnes at NAV skal jobbe for å bli enda bedre til å bruke kommunikasjon som et virkemiddel for å nå NAVs mål. Dette innebærer å styrke NAV som en kunnskapsrik
samfunnsaktør og å bidra til enda mer åpenhet om NAVs virksomhet.
– Ansatte ved små og store NAV-enheter over hele landet gir mennesker muligheter hver dag og vi har dybdekunnskap om utviklingen på arbeids- og velferdsfeltet. I vår kontakt med
3
mediene ønsker vi både å løfte fram de gode historiene om NAVs arbeid og samtidig bidra til en mer opplyst samfunnsdebatt, sier Turnes.
Les hele medierapporten i nettutgaven på nav.no/medierapporten. Her vil du også kunne lese fjorårets rapport. I denne pdf-utgaven vil du også kunne klikke på lenkene til ulike nettsider og dokumenter //
4
1. Hvordan jobber NAV med mediesaker?
NAV er ofte i medienes søkelys – faktisk blir vi omtalt på en eller annen måte i media cirka fire ganger i timen – året rundt! Dette stiller krav til at NAV kan svare godt og raskt. Her får du en oversikt over de viktigste verktøyene, utfordringene og målene for pressearbeidet vårt gjennom 2017.
Det er både bra og nødvendig at media skriver mye om NAV. Vi forvalter en tredjedel av statsbudsjettet og skal gi bistand til mange som er i vanskelige situasjoner. Vi ønsker derfor åpenhet om måten vi løser vårt samfunnsoppdrag på.
Samtidig kan åpenhet medføre mediesaker som er utfordrende å håndtere. I denne artikkelen får du et innblikk i hvordan NAV jobber med mediehåndtering.
Hva ønsker vi å oppnå?
NAVs mediehåndtering bygger på den statlige kommunikasjonspolitikken, NAVs virksomhetsstrategi og langtidsplan. I
Disse tre dokumentene er sentrale i NAVs mediehåndtering.
5
langtidsplanen er de prioriterte områdene flere i arbeid, bedre brukermøter og økt kompetanse. Vi har også egne interne retningslinjer for mediehåndtering som er godt forankret i organisasjonen.
Jeg ønsker innsyn!
Det er vanlig at journalister ber pressevakten i NAV om innsyn i dokumenter eller ulike former for statistikk. Vi jobber for mest mulig åpenhet og praktisering av meroffentlighet ‒ også ved henvendelser der journalister ikke sender inn en formell begjæring. Vi mener det styrker tilliten til NAV i mediene og befolkningen.
De mest omfattende henvendelsene om innsyn i 2017 var fra TV2. Det gjaldt en rekke spørsmål om innsyn knyttet til tiltaksområdet og hvordan tiltaksmidlene forvaltes.
«Vi har snakket med en NAV-bruker som…»
En del av mediehenvendelsene vi får handler om enkeltpersoner som av ulike grunner er misfornøyde med bistanden de har fått fra NAV. Vi har siden januar 2014 uttalt oss i slike enkeltsaker når det foreligger samtykke fra den berørte brukeren. Derfor er det nå veldig få eksempler på medieoppslag hvor vi ikke får fortalt vår side av saken.
Når en journalist kontakter oss om en enkeltsak, informerer vi om at vi ønsker å bli unntatt fra taushetsplikten og viser til samtykkeerklæringen som ligger ute på våre nettsider. På denne måten blir mediesakene bedre opplyste, og leserne får mulighet til å gjøre seg opp en mening basert på en balansert framstilling. Selv om brukeren unntar oss fra taushetsplikten, kan vi i spesielle tilfeller velge ikke å uttale oss. Det er kun hensynet til brukeren som kan begrunne at vi ikke går inn i saken.
Vi har også fått noen henvendelser der brukersaken helt eller delvis ligger i den kommunale delen av NAV, og vi har da ikke anledning til å uttale oss om den delen av saken. Mange kommuner har annen praksis enn den statlige delen av NAV, og dette kan være utfordrende å kommunisere til mediene og omverdenen.
I 2017 mottok pressevakten 27
samtykkeerklæringer fra journalister. Dette er 11 flere enn i 2016, men på nivå med 2015.
Innimellom dropper journalister å omtale brukersaker etter at de gjennom samtykket har fått informasjon om saken.
Det sendes også samtykkeerklæringer direkte til det aktuelle fylkeskontoret i lokale
mediesaker. Samtykkeskjema for å frita NAV
fra taushetsplikten i mediesaker.
6 Hvem jobber med kommunikasjon i NAV?
NAVs kommunikasjonsvirksomhet foregår i flere enheter på flere nivåer.
Kommunikasjonsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for mediehåndtering og har fem pressevakter i turnus.
De fleste fylkene og flere NAV-enheter har en eller flere kommunikasjonsrådgivere. Sammen utgjør vi et kommunikasjonsnettverk som er et av Norges største kommunikasjonsmiljøer.
Nettverket møtes to ganger årlig til faglig utvikling og utveksling, og enkelte rådgivere deltar også utover dette i utviklingsarbeid og prosjekter i regi av Kommunikasjonsavdelingen. Alle nytilsatte kommunikasjonsrådgivere i NAV får tilbud om å hospitere i avdelingen, og vi tar gjerne også imot de som har jobbet en stund i NAV.
En stor del av pressearbeidet i NAV foregår lokalt i fylkene. Noen saker løses også i
resultatområdene i ytelseslinjen, ofte i samarbeid med direktoratet. Fylkene håndterer i stor grad lokalmedier innenfor sine ansvarsområder selv, og løfter saken til
Kommunikasjonsavdelingen dersom saken har en prinsipiell side eller potensielt nasjonal interesse. Henvendelser som kommer fra riksmedier skal alltid innom pressevakten i direktoratet for orientering
og eventuelt involvering.
NAVs medieverktøy Kommunikasjonsavdelingen benytter
medieovervåkningstjenesten Retriever for å gi etaten en løpende oversikt over mediebildet. Pressevakten lager daglig en rapport over mediebildet som sendes ut til ledere og fagpersoner i NAV. Retriever overvåker de fleste norske aviser og etermedier. Vi følger i tillegg med på aktivitet i sosiale medier.
Retriever lager kvartalsvise medieanalyser for oss.
Analysen inneholder både antall oppslag fordelt på
temaer, redaksjoner, medietyper og talspersoner. I tillegg gjennomfører Retriever en vekting av om sakene i analyseutvalget har en positiv, negativ eller nøytral omtale av NAV.
Vekting av artikler vil ikke alene gi en nøyaktig informasjon om NAVs posisjon i mediene.
Eksempelvis kan en negativt vinklet sak bli vurdert som positiv dersom talspersonens Retrievers medieanalyse for NAV i 2017.
7
budskap kommer godt fram. Vekting er derfor bare ett av flere elementer vi benytter for å vurdere NAVs posisjon i mediene, og vi gjør innimellom egne analyser av større saker.
Retriever har ikke kommet til enighet med Dagens Næringsliv om en ny avtale, og siden våren 2017 har vi kun fått korte sammendrag av relevante artikler fra avisen.
I tillegg til Retriever bruker pressevaktene presseloggen som arbeidsverktøy. Vi benytter CIM, som er et presseloggførings- og krisehåndteringsverktøy som er i bruk i mange offentlige virksomheter. Verktøyet blir også benyttet til krisehåndtering.
Interne mediekurs
Kommunikasjonsavdelingen holder medietreningskurs for ledere og talspersoner i etaten. Vi har nå et kursopplegg for nybegynnere (modul 1) og et for viderekomne (modul 2). I det første kurset er hensikten å skape trygghet og mestring i møte med journalister. Deltakerne skal gjennomgå en e-læring for å forberede seg til kurset. På kurset trenes deltakerne i å formulere og formidle budskap og innhold i intervjusituasjoner. På det viderekomne kurset fortsetter vi å trene på å formulere budskap, i tillegg til å se nærmere på hvordan personene opptrer foran kamera.
Totalt holdt vi 9 medietreningskurs i 2017, med i alt 69 deltakere (7 modul 1-kurs og 2 modul 2-kurs). I 2016 var det 14 kurs for 138 personer. Kursene har hatt fra 5 til 11 deltakere. Vi ser at grupper på 8 til 10 deltakere fungerer best.
Mediekursene hadde deltakere fra Østfold, Hedmark, Oppland, Nordland, Trøndelag,
hjelpemiddelsentralene i Vestfold, Telemark, Rogaland, Hordaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Oppland, Buskerud, Hedmark, Østfold og Ytelsesavdelingen i direktoratet.
Vi evaluerer alle kursene i etterkant slik at vi kontinuerlig kan forbedre kursene. Alle som fylte ut evalueringen for modul 1 svarte at de er fornøyd eller svært fornøyd med kurset som helhet. Mest fornøyd er deltakerne med treningen foran kamera og evalueringen i plenum etterpå.
På spørsmål om kurset har gjort deltakerne tryggere i møtet med journalisten, svarer 93 prosent «i stor grad» eller «i svært stor grad». 86 prosent svarer at kurset «i stor grad» eller
«i svært stor grad» har gjort dem bedre til å formulere og formidle budskap.
I alt 15 deltakere gjennomførte modul 2 i løpet av 2017. Alle som svarte på evalueringen var fornøyde eller svært fornøyde med kurset som helhet. //
8
2. Slik dekket mediene NAV i 2017
I 2017 ble det skrevet flere positive enn negative saker om NAV. Sammenliknet med året før har imidlertid andelen negative saker økt og andelen positive saker gått ned.
Det kommer fram av en analyse fra medieselskapet
Retriever. Analysen tar for seg saker som omhandler eller nevner NAV i norske riks- og regionaviser, samt den største lokalavisen i hvert fylke. Analysen viser også hvilke redaksjoner som skriver mest om NAV, sjanger for
medieomtalen og hvilke temaer og saker som preget 2017.
15 prosent av mediesakene i Retrievers
analyseutvalg for 2017 omtalte NAV positivt, mens 9 prosent av sakene hadde en
0 500 1000 1500 2000
Internasjonalt Hjelpemidler Trusler og vold Pensjon Annet IKT og modernisering Familieområdet NAV som system Trygdemisbruk Sosiale tjenester Jobb og helse (sykefravær) Service og saksbehandling Oppfølging til arbeid NAV som organisasjon Arbeidsmarked
Negativ Nøytral Positiv
Antall saker i Retrievers analyseutvalg som omhandler eller nevner NAV i 2017, fordelt på tema og vinkling.
Kilde: Retriever
9
Lederartikler og redaksjonelle kommentarer
7 %
Innsendte kronikker og leserinnlegg
23 %
Nyhetsstoff 70 %
Mediesakene om NAV i 2017, fordelt på sjanger.
Kilde: Retriever negativ vinkling om NAV. De øvrige sakene ble i analysen kategorisert som nøytrale.
Sammenlignet med 2016 er derimot andelen positive oppslag redusert med 5 prosentpoeng og andelen negative oppslag har økt med 2 prosentpoeng. Andelen negative, positive og nøytrale mediesaker var i 2017 omtrent lik i lokalavisene som i riks- og regionavisene.
Sammenliknet med tilsvarende analyser fra 2015 og 2016 er det en klart lavere andel positive saker i lokalavisene. Les mer om Retrievers analyse og vekting av mediesaker her.
Færre saker om arbeidsmarkedet
To viktige forklaringer på at det blir færre positive og flere negative saker kommer fram når man deler inn mediesakene på temaer.
At det var færre positive saker, må sees i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet. De siste årene har NAV oftest blitt omtalt i saker som dreier seg om arbeidsmarkedet. Dette er i hovedsak positive saker, i den forstand at representanter fra NAV opptrer som eksperter.
Gjennom 2017 var det en bedring i arbeidsmarkedet. Det førte til mindre medieinteresse for arbeidsmarkedet enn under nedgangstidene
i årene før og dermed færre saker med ekspertuttalelser fra NAV.
Økningen i andelen negative saker kan særlig sees i sammenheng med flere saker om temaet service og saksbehandling i NAV. Dette temaet hadde den største veksten i antall mediesaker. Innenfor denne kategorien var saksbehandlingstiden i NAV, NAV-kontorenes åpningstider, telefonkøer og utbetaling av ytelser, hyppig omtalt.
Mange mener noe om NAV
Det er mange meninger om NAV i mediene.
Kronikker, leserinnlegg, lederartikler og
Faksimile: VG 22. sept. 2017 og Dagens Næringsliv 28. feb 2017.
10
Mediene som skrev mest om NAV gjennom 2017, fordelt på vinkling. Kilde: Retriever redaksjonelle kommentarer
utgjør til sammen 30 prosent av mediesakene der NAV er omtalt. Det er en økning på hele 7 prosentpoeng fra 2016.
Mange av leserinnleggene i fjor var kritiske til at NAV sluttet å sende ut
utbetalingsmeldinger på papir til pensjonister. Totalt 17 prosent av de innsendte leserinnleggene og kronikkene kan kategoriseres som
negative til NAV. Det er
betydelig høyere enn avisenes egenproduserte lederartikler og kommentarer, der andelen negative saker var 7 prosent.
Disse avisene omtaler NAV oftest
De 20 avisene i analysen som
omtalte NAV mest i fjor, har publisert til sammen 4 941 medieoppslag. Av disse står
Fædrelandsvennen for flest medieoppslag som omtaler eller nevner NAV, med 596 oppslag til sammen på nett og papir. Deretter følger Adresseavisen og Stavanger Aftenblad.
Lokalavisen med flest oppslag om NAV, er Varden.
Fædrelandsvennen har også hatt flest kronikker og leserinnlegg om NAV på trykk, mens Aftenposten har publisert flest NAV-relaterte lederartikler og redaksjonelle kommentarer i 2017.
Stavanger Aftenblad og Adresseavisen har publisert flest positive oppslag, mens Bergensavisen og
Klassekampen har hatt flest negative oppslag. Lokale medier har omtrent lik andel positive og negative saker som riksdekkende og regionale medier.
Nedgang i antall pressehenvendelser
Pressevakten i Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk 951 pressehenvendelser i 2017, 200 færre enn i året før. Både i 2016 og 2017 sto ulike redaksjoner fra NRK for flest henvendelser. Noen av temaene som gikk oftest i igjen var arbeidsmarkedet, utbetaling av ytelser, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger,
hjelpemidler, digitalisering og pensjon. Innenfor én registrert henvendelse kan det ligge omfattende
Redaksjon Antall presse- henvendelser 2017
NRK 190
TV2 43
Dagbladet 43
VG 40
Aftenposten 32 Dagens
Næringsliv
31 Klassekampen 25 Dagsavisen 20
E24 19
P4 19
11 0
20 40 60 80 100 120
Pressehenvendelser til Kommunikasjonsavdelingen i NAV kontakt mellom pressevakten, talspersoner i NAV og en eller flere journalister i samme redaksjon.
I mediesvarene bidrar NAV både med statistikk, forklaringer om regelverk eller fakta om NAVs tjenester og ytelser. NAV har som praksis å svare på kritikk i mediesaker som omhandler konkrete
brukerhistorier. I slike saker ber vi om å bli fritatt fra
taushetsplikten (les mer om dette i saken «Hvordan jobber NAV med mediesaker»).
PS! Andelen negativ omtale har de siste to årene blitt klart mindre for saker som tar for seg
«NAV som organisasjon» og «NAV som system». Dette innebærer blant annet saker om regnskapstall, rekruttering og NAV som arbeidsgiver. //
12
3. Derfor er NAV til stede i sosiale medier
NAV har de siste årene tatt store steg for å nå ulike brukergrupper i sosiale medier. I 2017 resulterte dette blant annet i at NAV Foreldrepenger på Facebook fikk prisen for årets beste kundeservice i sosiale medier, mens NAV Jobblyst ble nominert til årets beste Facebook-side.
Facebook, LinkedIn, Twitter, Snapchat, Youtube, Instagram og blogg. NAV er til stede på alle disse plattformene for å nå ut til ulike målgrupper. Selv om det meste av brukerkontakten med NAV fremdeles skjer gjennom telefon, nav.no og NAV-kontorene, har sosiale medier vist seg å være nyttig for å spre brukerinformasjon og kunnskap fra NAV og å ha dialog med brukerne.
Blant annet er det lettere å treffe unge gjennom sosiale medier, fordi de i liten grad oppsøker NAV selv. Det er også gevinster å hente ved å svare på åpne brukerspørsmål i sosiale medier fordi svarene fra NAV kan nå ut til flere i samme situasjon.
I denne artikkelen gir vi et innblikk i NAVs aktivitet på sosiale medier og noen resultater og erfaringer vi har høstet gjennom året 2017. Men først, en oversikt over milepæler i NAVs sosiale medier-historie fra 2009 og fram til i dag:
NAV Kontaktsenter vant prisen «Årets beste kundeservice» på Social Media Days.
Foto: Anne-May Johansen
13
Oversikten viser utvikling i de nasjonale kontoene i sosiale medier, i tillegg til større endringer siden 2009.
NAV Foreldrepenger
NAV Foreldrepenger på Facebook vant prisen for beste kundeservice i sosiale medier på Social Media Days i 2018, og kom også på pallplass i prisen for årets fagmiljø. NAV Foreldrepenger besvares av veiledere ved NAV Kontaktsenter i Hordaland. Dette er ikke første gang denne tjenesten høster en pris: I 2013 vant NAV prisen for årets beste Facebook-side.
I desember 2017 hadde siden 37 300 følgere. I løpet av 2017 fikk siden 44 700
kommentarer, og innleggene på siden nådde 3,5 millioner brukere. I en brukerundersøkelse våren 2017, oppga 65 prosent av de spurte at informasjonen på siden var til så stor nytte for dem at de slapp å spørre selv. 91 prosent av de spurte svarer at de er fornøyd med
tjenesten. Og for å sitere noen av respondentene:
«Jeg har fått mye ut av det som har blitt skrevet selv om jeg ikke har spurt så mange spørsmål».
«Mye av søknadsprosessen rundt foreldrepenger er vanskelig å forstå, og da er det fint at vi på en enkel (og køfri) måte kan stille direkte spørsmål».
«Veldig kjekt med sånn ’lavterskel’ tilbud!»
NAV Foreldrepenger har også en egen chat på nav.no.
14 NAV Jobblyst
NAV når også mange ungdommer med Facebook- og Snapchat-kontoen Jobblyst. Dette er en målgruppe som kan være vanskelig å nå i tradisjonelle kanaler. Innleggene nådde fem millioner brukere i 2017.
NAV Jobblyst var en av ti finalister til prisen for årets beste Facebook-side på Social Media Days i 2018. NAVs Facebook-side for ungdom ble etablert i 2014, og betjenes av veiledere ved NAV Kontaktsenter Oppland. I desember 2017 hadde siden 19 500 følgere.
Både NAV Foreldrepenger og NAV Jobblyst er nasjonale sider med konkrete målgrupper.
Sidene drives profesjonelt, med daglig drift og ukentlige redaksjonsmøter. Mens målgruppen til NAV Foreldrepenger i stor grad selv oppsøker tjenesten for å finne informasjon, må NAV jobbe hardere for å nå ungdom med Jobblyst.
Det aller meste av aktiviteten hos NAV Jobblyst på Facebook skjer i private meldinger, fordi de unge foretrekker å sende private meldinger fremfor å legge ut spørsmål åpent. I 2017 hadde Jobblyst over 10 000 kommentarer på siden, og innleggene nådde fem millioner brukere. I tillegg fikk Jobblyst om lag 800 private meldinger. De fleste henvendelsene dreier seg om jobbsøkertips knyttet til CV, søknad og jobbintervju.
To av Facebook-postene til NAV Foreldrepenger i 2017.
15
NAV Jobblyst gir også råd og veiledning på Snapchat. Snapchat-kontoen startet opp i oktober 2016 og er blitt veldig godt tatt imot av målgruppa. Her gis det råd og veiledning om hva de unge kan gjøre for å komme tilbake til skole eller arbeidsliv, og de snapper spørsmål og tilbakemeldinger tilbake.
Ved utgangen av 2017 hadde kontoen 2 000 følgere og rundt 1 000 visninger av hver Snapchat-story. Basert på en spørreundersøkelse på Snapchat kommer det fram at hovedgruppen som følger kontoen er i alderen 14-30 år. Snapchat-følgerne er tydelige på hva de vil ha på kontoen og hva de ikke vil ha, og gir raskt tilbakemelding om dette. De vil for eksempel ikke ha informasjon om skole- og utdanningsmuligheter, fordi dette er informasjon de kan få på andre måter. Konkrete jobbsøkertips er det som gir mest engasjement og tilbakemeldinger fra følgerne.
Jobblyst hadde også en blogg, jobblyst.no, som ble lagt ned da målgruppen ikke ble nådd.
Målgruppen er i større grad på Youtube, og NAV Jobblyst startet derfor opp en egen
Youtube-kanal i oktober 2017. Der kan man for eksempel kan se en videodokumentar om tre ungdommer på deres vei tilbake til jobb og skole. NAV er også på Youtube gjennom
profilene NAVnorge og Idébanken.
NAV Kunnskap
Et annet initiativ, for en annen målgruppe, er NAV Kunnskap på Facebook og Twitter. Dette er kontoer som vil vise frem NAV som en kunnskapsrik samfunnsaktør, og her publiserer Arbeids- og velferdsdirektoratet aktuelle analyser og statistikk.
I løpet av 2017 publiserte Kunnskapsavdelingen i NAV 70 innlegg på Facebook-siden, og saken som nådde flest var et innlegg som imøtegikk en TV2-sak med påstander om at NAV pynter på ledighetsstatistikken. Vi ser at innlegg hvor NAV gir uttrykk for meninger eller som er koblet til en aktuell sak, skaper mest engasjement. Ved utgangen av 2017 hadde siden drøyt 3 000 følgere.
NAV Jobblyst tipser blant annet om jobbutlysninger, søknadsskriving og kurs.
16
Det er stor forskjell på oppdateringsfrekvens og hvor mange personer de ulike NAV-profilene på Facebook når ut til. Her er en oversikt over publisering i løpet av februar 2018:
På Twitter har profilene NAVKunnskap, Arbeidsmarkedet og Alderspensjon mellom 600 og 800 følgere hver. NAVs offisielle profil NAVnorge har 6 800 følgere. Disse profilene bidrar til å formidle kunnskap og vise frem NAV som ekspert på arbeids- og velferdsområdet. Noen fylker har også opprettet egne kontoer, og flere ledere i NAV er på Twitter.
Deterdinpensjon.no
NAVs pensjonsblogg er rettet mot alle som er interessert i pensjon. Målet er å gi informasjon for å gjøre folk sine pensjonsvalg litt enklere. Pensjonseksperter i NAV publiserer innlegg jevnlig, og sprer bloggen i sosiale medier. Gjennom 2017 har bloggen hatt cirka 3 000 lesere hver uke.
NAV bruker LinkedIn som et profesjonelt nettverk for å knytte kontakt, og den nasjonale kontoen skal blant annet vise NAV som en attraktiv arbeidsgiver. Mange fylker har også egne kontoer på LinkedIn, som et ledd i markedsarbeidet og kontakt med arbeidsgivere.
Den nasjonale kontoen ble mellom 2014 og sommeren 2017 driftet av NAVs IT-avdeling, som hadde et spesielt behov for å rekruttere arbeidskraft. Erfaringene var svært positive.
Sommeren 2017 ble det derfor besluttet at kontoen skulle utvides til å omfatte hele NAV, og det redaksjonelle ansvaret ble flyttet til Kommunikasjonsavdelingen med redaksjonelle medlemmer fra flere deler av NAV. Kontoen har siden oppstart hatt en formidabel vekst og har i løpet av de siste to årene blitt fordoblet. Den nasjonale kontoen har 27 000 følgere.
Jobbmesser på Instagram
NAV er også på Instagram, med kontoen Jobbmesse. Målet er å vise frem en arena for rekruttering av arbeidsgivere, og dele erfaringer på tvers av landet. Kontoen har i dag 1 000 følgere. //
Antall Facebook-innlegg fra NAV-kontoer i februar 2018
17
4. Sju mediesaker der NAV satte dagsorden i 2017
NAV ønsker å være til stede i samfunnsdebatten.
Derfor tar vi ofte kontakt med redaksjoner om saker der vi vil bidra med kunnskap og faglige råd. Her er noen slike saker som fikk mye oppmerksomhet i fjor.
NAV produserer store mengder statistikk og er tett på i mange nordmenns liv. Da skulle det bare mangle at ikke NAV bidro aktivt i media med denne kunnskapen.
I 2017 hadde NAV drøyt 60 mediesaker der utgangspunktet var at vi tok kontakt med en redaksjon eller sendte ut pressemeldinger. I tillegg var det en rekke mediesaker som NAVs
fylkeskontorer har tatt initiativ til, blant annet om jobbmesser, tiltak for arbeidssøkere eller egen statistikk. Eksempler på dette er
Drammens Tidendes oppslag om at NAV Buskeruds innsats for sykmeldte ga flere i jobb.
NAV Oslos utspill i Aftenposten om hvilke
næringer som vil få størst behov for arbeidskraft
oppslaget i Namdalsavisa om at flere sliter med økonomiske problemer. Dette var én av flere
mediesaker om fattigdom som NAV Nord-Trøndelag tok initiativ til i fjor (sak bak betalingsmur)
Faksimile (fra toppen):
Drammens Tidende 30. mai 2017, Aftenposten 11. jan. 2017 og Namdalsavisa 22. feb. 2017
18
Det er ikke bare saker som er positive sett med NAV-øyne som vi aktivt går ut med. I 2017 kontaktet vi for eksempel NRK med en analyse som viser at vestlendinger i liten grad flyttet på seg for å få jobb under nedgangen i oljebransjen – til tross for at NAV jobbet aktivt for å øke flyttevilligheten. Dette ble dekket på NRK Nyhetsmorgen og debattert på Politisk kvarter.
Færre og større saker
Dagens mediebilde er preget av raske oppdateringer og stadig flere mediekanaler. I denne nyhetsstrømmen drukner ofte mindre nyhetssaker. Vår erfaring er derfor at vi kan gi mer verdifulle bidrag til samfunnsdebatten ved å prioritere færre og større mediesaker, istedenfor å ha som mål å ta initiativ til et bestemt antall saker. Blant annet har vi gjennom fjoråret satset på å produsere egne infografikker til slike mediesaker og til statistikkpubliseringer. Vi ønsket med andre ord å sette dagsorden med mediesakene vi tok initiativ til gjennom 2017 for å bidra til NAVs mål om å være en kunnskapsrik samfunnsaktør. Her er sju av sakene som fikk mye omtale:
1. Den populære fedrekvoten
Fedrekvote har vært et mye diskutert tema gjennom 2017, og NAV har bidratt i debatten med en analyse av foreldrepengeordningen og en ny type statistikk for bruken av foreldrepenger.
Analysen slo fast at over 7 av 10 fedre nå tar ut nøyaktig lengde på fedrekvoten. Ut fra en spørreundersøkelse kom det fram at både fedre og mødre ønsket at lengden på fedrekvoten skal utvides. Dette resulterte i en forside på Dagsavisen med tittelen «Ja, vi elsker
Faksimile: Aftenposten/Dagsavisen
19
fedrekvoten». Saken finnes også i avisens nettutgave og fikk også stor spredning i andre medier.
Vi publiserte også en ny type statistikk som viste et oppsiktsvekkende klart bilde: For hver regelendring som ble gjort på lengden av fedrekvoten de siste årene, så fulgte 7 av 10 fedre nesten umiddelbart etter ved å ta ut nøyaktig den nye lengden. Dette førte til en dobbeltside og nettsak i Aftenposten. I begge sakene ble NAVs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt intervjuet.
2. Økt andel med lavinntekt
Hvert år gir NAV ut rapporten «Fattigdom og levekår i Norge», som sammenstiller statistikk og analyser om lavinntekt. Årets rapport viste at andelen med lavinntekt i Norge øker over tid. Vi tok kontakt med Klassekampen, som intervjuet NAVs kunnskapsdirektør og slo opp saken på forsiden.
Saken fikk svært stor omtale i både riksmedier og i lokalmedier, rundt 60 medieoppslag i alt.
Det var åpenbart at dette temaet engasjerte mange, og at rapporten kom rett før jul hadde antakelig noe å si på hvor mye den ble omtalt.
Flere aviser hadde reportasjer om personer med dårlig råd og intervjuet hjelpetjenester om hvordan de jobber. En rekke medier gjenga også at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i forbindelse med rapporten «slo alarm» i VG om at halvparten av
sosialhjelpsmottakerne er innvandrere.
Faksimile: Klassekampen 14. nov 2017
20 3. I fjor gikk 687 000 årsverk tapt
Hovedoppslaget i Dagens Næringsliv 18. september var «Én av fem er ikke på jobb»
(artikkel bak betalingsmur). Bakgrunnen var statistikk fra NAV over hvor mange årsverk Norge taper på grunn av dårlig helse eller mangel på arbeid.
Saken, der NAVs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt ble intervjuet, fikk mye oppmerksomhet.
Dagens Næringsliv fulgte selv opp med en sak om Norges generøse velferdsordninger i et europeisk perspektiv. Dagbladet skrev på lederplass at det bør nedsettes en bredt
sammensatt kommisjon for å se på «hvordan vi kan løse den stille utenforskapskrisen».
Bergens Tidende skrev også om dette på lederplass, der de slo fast at «tala bør spore regjeringa til å tenkje nytt».
4. Færre mottar trygd og færre står utenfor
Debatten om utenforskap var fremtredende gjennom hele 2017 og mye omtalt under
valgkampen. NAV bidro til å nyansere debatten med to analyser som viser at siden 90-tallet så har utviklingen gått mot at færre står utenfor og at færre mottar trygd.
Faksimile: Dagens Næringsliv 18. sept.
2017
21
Faksimile: VG 26. okt 2017 Disse analysene ble til en VG-sak som ble spredt til flere medier. I forbindelse med denne saken skrev analyseforfatterne også et innlegg i Aftenposten om hovedfunnene.
5. Ny statistikk over trygdeutbetalinger I 2017 utviklet NAV en ny utbetalingsstatistikk der man kunne se NAVs statlige utbetalinger delt opp på både fylkes- og kommunenivå.
Dette er tall som har vært etterspurt over tid fra kommunene selv. Vi involverte alle fylkeskontorene våre i forkant av denne publiseringen slik at de kunne ta kontakt med lokal presse om saken. De fikk også en mal til å lage en infografikk som de kunne tilpasse til lokale tall.
Dette resulterte i nesten 30 mediesaker i både riks- og lokalmedier, blant annet en stor sak i VG.
22 6. Effektiv metode for å få flere i jobb
Faksimile: NRK Dagsrevyen 22. juni 2017.
Hva slags metoder virker for å få brukere ut i jobb? Dette er et stort spørsmål som i mange tilfeller er utfordrende å forske på, men en kunnskapsoppsummering fra NAV ga
oppsiktsvekkende klare svar. Sammenstillingen av norsk og internasjonal forskning viste at tiltak under betegnelsen «Supported employment» kunne gi opp til dobbelt så stor sjanse for å komme ut i vanlig arbeid for bestemte brukergrupper.
Mer treffsikre NAV-tiltak kan spare samfunnet for betydelig ressurser. Derfor ønsket vi oppmerksomhet om rapporten. Vi kontaktet Dagsrevyen, som 22. juni hadde en lang sak om dette. Der intervjuet de også en person som hadde kommet i jobb etter at NAV Rygge hadde startet å bruke metoden, samt NAVs kunnskapsdirektør. En variant av denne saken finnes også i nettsaken på nrk.no.
7. Aktivitetskrav førte til flere sykmeldte i jobb
Etter et vellykket forsøk i Hedmark der NAV stilte større aktivitetskrav til sykmeldte,
gjennomførte NAV et tilsvarende forsøk i flere fylker. NAV og Proba gjennomførte hver sin del av evalueringen, som konkluderer med at denne typen oppfølgingen gjør at flere sykemeldte kommer raskere tilbake til jobb. Vi kontaktet Dagens Næringsliv med funnene, som lagde sak om dette med intervju av både NAV-direktør Sigrun Vågeng og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
23
Faksimile: Dagens Næringsliv 18. sept. 2017
PS! Hvis vi tar direkte kontakt med en journalist om en sak, betyr ikke det at de får saken eksklusivt. Hvis andre medier ønsker den samme informasjonen vil de få denne, til samme tid. //
24
Faksimile: TV2.no 22.jan. 2017
5. Fem mediesaker NAV trakk lærdom av i 2017
Noen mediesaker er mer krevende å håndtere enn andre. Her er fem av sakene som var ekstra utfordrende.
1. «Anne (27) og over 88.000 andre
arbeidssøkere blir tatt ut når NAV lager ledighetsstatistikken»
TV2 begynte høsten 2016 et omfattende arbeid med utgangspunkt i situasjonen på arbeids- markedet. Vi oversendte store mengder informasjon og de hadde et langt møte med Kunnskapsavdelingen, der de fikk innføring i våre statistikker. TV2 samlet også en base med rundt 500 arbeidsledige som de lagde journalistikk på.
Fra senhøsten 2016 og utover våren 2017 hadde kanalen en rekke TV-saker og nettsaker om arbeidsmarkedet, og særlig om «sminkede ledighetstall». TV2 ba om innsyn i fire
brukersaker. Det var en krevende prosess med mye uklarheter fra journalistenes side. TV2s hovedpoeng var at ved å utelate mottakere av arbeidsavklaringspenger fra ledighetsstatistikken, så framsto denne statistikken mye «penere».
25 Grundige forklaringer på at ledighetstallene ikke er et mål på utenforskap, og at alle grupper telles selv om de ikke er en del av ledighetsstatistikken, nådde ikke frem.
Til tross for at vi hadde lange samtaler med TV2, og mange runder med kunnskapsoverføring, valgte de å vinkle på at de har oppdaget en grov feil i ledighetstallene. Oppslagene fikk stor oppmerksomhet, også på Stortinget. Vi valgte å tilbakevise vinklingene og påstandene relativt tydelig, blant annet gjennom et svar til TV2 på nav.no. I etterkant av Dagsavisens lederartikkel
«Misvisende tall fra NAV», svarte vi med et innlegg. Vi delte innleggene i sosiale medier, der vi også svarte mange kritiske røster.
Vårt hovedbudskap var at NAV ikke har noe å skjule og at våre ledighetstall er til å stole på. De er derimot ikke et mål på hvor mange som står utenfor arbeidslivet samlet sett. Det er heller ikke formålet med statistikken. Da må man se flere av våre statistikker i sammenheng.
Det var flere TV2-saker om temaet de neste par månedene, uten at det framkom noe nytt.
Vi mener at vi gikk for godtroende inn i denne runden med TV2. Vi forventet ikke at de skulle lage en rekke gladsaker, men vi trodde at det skulle bli en mer fruktbar og mindre
skyttergravspreget journalistikk. I ettertid ser vi at vi på et tidlig tidspunkt burde ha satt 1-2 dedikerte medarbeidere på saken, slik at de som fulgte opp sakene hadde bedre oversikt. Dette fikk vi
utbedret etter hvert.
2. «Fire NAV-ledere snoket på ansatte»
6. desember 2017 kunne vi lese overskriften «Fire NAV-ledere snoket på ansatte» i Agderposten.
Oppslaget fikk stor oppmerksomhet i mediene på Sørlandet, og de neste dagene og ukene ble temaet fulgt tett av NRK Sørlandet, NRK.no og NRK Dagsrevyen. Pressevakten fikk en rekke henvendelser i forbindelse med disse sakene, samt andre henvendelser som handlet om misbruk
av tilganger og tilstøtende temaer. Faksimile: Agderposten 6. des. 2017 Faksimile: Dagsavisen 6. feb. 2017
26
Bakgrunnen for medieomtalen var at NAV Aust-Agder hadde avdekket at fire ledere på ulike nivåer og kontorer i fylket, hadde gjort ureglementerte oppslag i NAVs fagsystemer.
Oppslagene var gjort på ansatte ved egen enhet, og ble oppdaget etter at ansatte hadde bedt om å få vite hvem som hadde vært inne i deres saksmapper.
Lederne forklarte at de hadde benyttet fagsystemene i sykefraværsoppfølging av de ansatte og at det ikke var snakk om snoking. Den ureglementerte bruken av fagsystemene førte til reaksjoner som varierte mellom skriftlig advarsel og nedsettelse i lønn og stilling. Siden det ikke ble funnet tegn på brudd på taushetsplikten, ble ingen av lederne politianmeldt.
Arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng tok i mars 2016 initiativ til en gjennomgang av tilgangskontrollen til NAVs saksbehandlingssystemer. Gjennomgangen ble offentliggjort 1.
november 2016. Rapporten pekte på at NAV ikke hadde tilstrekkelig oversikt over saker som gjelder oppslag uten tjenstlig behov, og at vi manglet et tydelig reaksjonsmønster overfor ansatte som foretar slike oppslag.
I etterkant av funnene ble det grundig informert om alvorligheten av slike oppslag og konsekvensen av å gjøre dem.
De fleste av hendelsene i Aust-Agder hadde funnet sted før november 2016, men
avdekkingen ble en nyttig påminnelse om at NAV fortsatt må sørge for at alle ansatte er kjent med at slik uberettiget bruk av fagsystemene er uakseptabel.
I mediehåndteringen var det utfordrende å skulle balansere et klart budskap om at slike oppslag er uakseptable, samtidig som man skal ta hensyn til alle ansatte som var involvert.
Vi erfarte også at forskjellene i alvorlighetsgrad mellom de ulike sakene og uvisshet om hva som var den enkeltes motiv for oppslaget, i liten grad ble lagt vekt på i media.
3. «Alarmerende» vekst i antall unge uføre
Mellom juni og august mottok NAV en rekke mediehenvendelser om utviklingen blant uføre. Den økte oppmerksomheten om temaet kom blant annet etter at helsedirektøren i sin årstale uttrykte bekymring om at antall unge uføre mellom 20-29 år nesten hadde doblet seg på ti år.
Dette ble også et tema i valgkampen: I VG beskrev Ap-leder Jonas Gahr Støre
utviklingen som alarmerende.
I NAV er vi også bekymret for utviklingen blant unge uføre, og vi ønsker
oppmerksomhet om denne tematikken velkommen. Samtidig ønsker vi at bildet av utviklingen skal være nyansert. En viktig årsak til veksten er at flere med alvorlige sykdommer overlever lenger på grunn av
Faksimile: NRK.no 23. feb. 2017
27
bedre medisinsk behandling. Dermed kommer de inn i uførestatistikken. En annen viktig forklaring de siste årene handler om endringer i trygdeordningene.
Disse forklaringene har vi forsøkt å fremheve overfor journalister. Da VG skulle skrive en serie om dette, arrangerte vi et møte med journalisten der flere av våre fagfolk deltok. Vi har også brukt god plass på å få fram disse poengene under publiseringene av uføretall, blant annet i mai og i august. I løpet av 2017 har vi satset mer på å bruke infografikker i vår kommunikasjon om kunnskapsstoff. Dette gjorde vi også for uføretrygd, og infografikken ble brukt i en VG-sak.
I denne saken har vi erfart at vi til en viss grad kan lykkes med å justere bildet av utviklingen på et av våre fagområder gjennom pressemeldinger og vår kontakt med journalister. Vi ser samtidig at det er vanskelig å korrigere en framstilling når den først har festet seg i
samfunnsdebatten. Dersom vi ser lite nyanserte framstillinger i media innenfor våre
fagområder, kan det være hensiktsmessig å bidra med våre statistikker og analyser raskest mulig. Underveis i denne saken vurderte vi å invitere til et større pressetreff, men kom fram til at dette i så fall må inkludere flere av NAVs statistikkområder. For å bedre kommunikasjonen om tallene, ser vi også behov for å gjøre ytterligere analyser om uføre for å bidra til en enda mer kunnskapsbasert debatt.
4. Medmamma må signere som «far» hos NAV
VG kontaktet oss i slutten av mars 2017 og spurte om hvorfor medmødre fremdeles må signere som «far» i NAVs foreldrepengeskjemaer. De hadde snakket med Diskriminerings- og likestillingsombudet som viste til at det er åtte år siden diskrimineringsloven ga medmødre fullverdige rettigheter som foreldre. NAV holder på med et større moderniseringsarbeid på foreldrepengeområdet som vil pågå framover mot 2019.
For NAV sin del fremsto det viktigst at de nye digitale løsningene tok opp i seg slike hensyn, mens å gjøre endringer på de nåværende løsningene ikke var høyt prioritert. Fagavdelingen Faksimile: VG.no 31. mars og 17. juni 2017
28
la også vekt på at Folketrygdloven bruker formuleringene «mor og far», og at lovteksten burde være førende for hvordan NAV utformer sine skjemaer. Dette hadde vi også svart i et brev direkte til ombudet, og det var dette vi la vekt på i svaret til VG.
VG kontakter oss på ny i april og har snakket med Barne- og likestillingsdepartementet som sier at lovverket ikke er til hinder for at vi bruker begrepet «medmor». Til dette svarer NAV at det ikke er et hinder, men at justeringer i lovverk ville gjort dette arbeidet lettere og at all NAVs informasjon og søknader bør sees i sammenheng når man skal endre slike
formuleringer. I svaret sier vi likevel at vi skal se på mulighetene for å endre søknadskjemaet og endringsskjemaet for foreldrepenger raskt – slik at man slipper å vente i to år på dette.
17. juni blir vi kontaktet på ny av VG i forbindelse med at NAV har svart Likestillings- og diskrimineringsombudet at arbeidet med å endre formuleringene nå blir prioritert. I VG-saken uttaler NAV at reaksjonene saken har skapt, har bidratt til å framskynde endringene.
I denne saken brukte NAV lang tid på å endre holdning, noe som resulterte i flere
mediesaker. Selv om det internt i NAV virket fornuftig å vente med endringene til den nye foreldrepengeløsningen kom, så samsvarte ikke det med forventningene fra omverdenen.
Dette er et eksempel på at mediene kan bidra til endringer i NAV, og samtidig en påminnelse om at vi bør klare å justere kursen raskt selv om vi jobber mot mål som strekker seg langt fram i tid.
5. Mediesaker om NAV-brukere
Gjennom 2017 har vi fått en rekke nasjonale og lokale pressehenvendelser som involverer konkrete brukersaker. I denne typen mediesaker ber vi om å bli fritatt fra taushetsplikten, slik det kommer fram i våre interne retningslinjer. Gjennom 2017 har vi nok en gang erfart hvor viktig det er at vi uttaler oss om enkeltsaker når vi får muligheten til det. I et
samfunnsperspektiv mener vi det er verdifullt at brukersakene som kommer fram i media blir best mulig belyst. Dette kan både medføre at NAV korrigerer opplysninger som kommer fram i mediesaken eller beklager feil som har skjedd.
Vi ser også at kompliserte saker med mange aktører, og spesielt hvis det både er statlig og kommunalt, er vanskelige for oss å kommunisere enhetlig om. Noen ganger er vi bare fritatt til å uttale oss om den delen av brukersaken som omhandler de statlige ordningene, og da blir bildet ufullstendig. I slike tilfeller har vi heller ikke så stor mulighet til å korrigere en eventuelt feil fremstilling av saken, uten at vi bryter taushetsplikten. Det må være et mål å etablere en mer helhetlig praksis i slike tilfeller.
Vi har også erfart at det er viktig å gi et utfyllende og godt svar i slike saker fra første henvendelse. Når en sak først er ute, er det vanskelig å korrigere i etterkant fordi sakene raskt blir plukket opp av andre redaksjoner og spres i sosiale medier. //
29
Utgitt i 2018 av Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass
0130 Oslo
