ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

(1)

(2)

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

― Ny skala og måling av utvikling over tid

Per Kristian Larsen Vurdering 2

(3)

ELEV & LÆRER Et verktøy i underveisvurderingen

Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

 Oppgavene i prøvene konkretiserer kompetansemål

 Vanskegrad og oppgavetyper viser hva som forventes

(4)

2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

 Mestringsnivået forteller hva elevene viser av ferdigheter i målingen målt opp mot et nasjonalt nivå

 Mestringsbeskrivelsen forteller hva elever på samme nivå mestrer

(5)

3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg.

Hver oppgave i prøven vil fra i år tilhøre et mestringsnivå Resultatet vil vise hvor på mestringsnivået eleven er

 Vi kan beskrive elevens styrker og svakheter i målingen bedre

 Vi kan fortelle hvilke oppgaver eleven bør mestre

 Vi kan gi eleven bedre tilbakemeldinger for videre læring

(6)

Hva tester vi?

LESING REGNING ENGELSK

Finne Tall Leseforståelse

Tolke Måling Vokabular

Reflektere Statistikk Gramatikk

(7)

(8)

(9)

(10)

Veiledningsmateriell – alt på et sted: udir.no

(11)

Materiell

NY

DEL2 REV

(12)

Film

• Ny skala og måling av utvikling over tid

• Ny analyserapport i PAS NY

(13)

(14)

SKOLE & EIER Et verktøy i kvalitetsvurderingen

Til nå har resultatene forsøkt å gjenskape tidligere års fordelinger

 Vi kan si om vi gjør det relativt bedre eller svakere enn andre det samme året

Å vurdere endring i egne resultater oppleves ofte mer relevant enn å sammenligne seg med andre

(15)

Hva endres i år?

1. Gjennomføringsplanen

2. Skala for publisering av resultater 3. Måling av utvikling over tid

4. Faste grenser for mestringsnivåer 5. Nye grafer i Skoleporten

6. Ny analyserapport i PAS 7. Publisering på skolenivå

(16)

Mer smidig gjennomføring på kortere tid

8. og 9. trinn 15. september – 10. oktober 5. trinn 13. oktober – 24. oktober

• Skolene gjennomfører trinnvis fra og med i år

• Prøvene berører en langt mer begrenset del av skoleåret

(17)

Forbedret beregningsgrunnlag

Til nå er gjennomsnittet av elevenes mestringsnivåer benyttet for å beregne skolens resultat

 vi mister informasjon vi nå trenger

Fra og med i år brukes gjennomsnittet av elevenes poeng på skalaen i stedet

 skolenes resultater blir mer presise

(18)

Er vi bedre enn i fjor?

2014 er «år 0» for måling av endring i regning og engelsk

 Fra neste år kan vi vurdere endring i egne resultater mellom år

For å måle utvikling over tid må prøvene være elektroniske

 Det er igangsatt utvikling av elektroniske leseprøver i PGS

(19)

Modell for å måle utvikling over tid

2014 2015

(20)

For å

sammenlikne

ulike størrelser

trengs en felles

standard

(21)

Ny rapporteringsskala

• Elevenes poengsummer er aldri like fra en prøve til en annen

• Det vil alltid bli forskjeller i vanskegrad, hvis ikke oppgavene er de samme

• Vi trenger en felles skala som beskriver samme ferdighet med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver

(22)

Hvorfor ikke bruke poengsummen fra prøven?

• Kan ikke sammenliknes mellom ulike prøver

• En elev som bare svarer riktig på lettere spørsmål, får like stor sum som en som svarer galt på lettere og riktig på de vanskelige

CTT: 0---5---10 1111100000=5 1010101010=5 0000011111=5

IRT: 0---3---5---8---10

(23)

Poengene omregnes

40 35 30 25 20 15 10 5

0

80 75 70 65 60 55 5045 40 35 30 25 20

40 35 30 25 20 15 10 5

0

To prøver med ulik vanskegrad

― samme poeng på den nye

skalaen

Poeng på prøven 2014 Poeng på skalaen Poeng på prøven 2015

(24)

Hva er egenskapene til den nye skalaen for nasjonale prøver?

• Et fast gjennomsnitt på 50 og standardavvik på 10

• 2/3 av resultatene mellom 40 og 60

• En kjent skala med gode egenskaper

• En presisjon som passer til prøvene

• Gjennomsnittet kan endre seg fra år til år

• Spredningen kan bli annerledes

(25)

Gjennomsnitt Vi er 95 % sikre

på at gjennomsnittet er mellom disse

punktene

20 % av elevene

60 % av elevene

20 % av elevene

(26)

(27)

(28)

Oversikt over skolens egne resultater

Tiriltoppen skole

Tiriltoppen skole 5A

5A

5B 5B

(29)

Oversikt over skolens resultater

Tiriltoppen skole

5A

5B 5B

Tiriltoppen skole

(30)

Oversikt over skolens resultater

Tiriltoppen skole

5A

5B 5B

Tiriltoppen skole

5B

(31)

Oversikt over skolens resultater opp mot nasjonalt nivå

Tiriltoppen skole

Tiriltoppen 5A

5A

5B 5B

Tiriltoppen skole

Tiriltoppen skole ^Bessby

Bessby

Vestly Bessby

Vestly

(32)

Faste grenser for mestringsnivåene

5A

5B

Mestringsnivå i prosent

(33)

Klasseoversikt med fordeling av elevenes resultater

Tiriltoppen ungdomsskole

(34)

Klasseoversikt med alfabetisk navneliste

Tiriltoppen ungdomsskole Filip

Aurora

Ole Aleksander Marte

GuroKaos

(35)

Elevoversikt med informasjon om oppgaver og mestringsnivåer

Tiriltoppen ungdomsskole Tiriltoppen

(36)

Elevoversikt med informasjon om oppgaver og mestringsnivåer

Tiriltoppen ungdomsskole

(37)

Innføringsplan

• Møter med referansegruppe av lærere, rektorer og kommuner

• Utvikling av nye grafiske verktøy for analyse av resultater

• Nytt informasjonsmateriell

• Forankringsmøter med organisasjonene

• Informasjonsmøter med skoleeiere og skoleledere i alle fylker

• Presseseminar ved publisering av resultatene i desember

(38)