Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver
Kitt Lyngsnes
Høgskolen i Nord-Trøndelag
[email protected]
Hvorfor får elever i Sogn og Fjordane så mye bedre resultater på Nasjonale prøver enn elevene i Nord-Trøndelag, Aust-Agder
og Oppland?
LR-konferanse Lillehammer 29.-30.
januar 2015 Kitt Lyngsnes
Vi lever i «an age of measurement» (Biesta, 2009).
PISA, TIMMS, Nasjonale prøver etc.
Når det målbare teller, hva kan dette føre til i skolen? (Berliner, 2011)
«Teaching to the test»
Fritak for elever som ikke får gode resultater
Snever tolking av læreplanen, vektlegging av emner som kan måles
Mindre tid til aktiviteter som oppdrar til sosial kompetanse, fysisk aktivitet, praktisk-estetiske fag.
LR-konferanse Lillehammer 29.-30.
januar 2015 Kitt Lyngsnes 4
«Vi har kuttet ut all unødvendig
læring», forklarer rektor.
LR-konferanse Lillehammer 29.-30. januar 2015 Kitt Lyngsnes
Lærende regioner
Støttet av Norges Forskningsråds PRAKUT- program (Praksisrettet utdanningsforskning)
forskningen skal være:
- praksisnær
- forankret i praksisfeltet
- ha intensjon om å heve kvaliteten i
praksisfeltets virksomhet
Day et al. 2006)
LR-konferanse Lillehammer 29.-30. januar 2015 Kitt Lyngsnes
Klasseroms praksis
Eleven
Læreforutsetninger:
motivasjon evner bakgrunn
mm
Skolepolitisk kontekst Læreplaner Politiske intensjoner
Testing (nasjonale prøver)
mm
Skolen Ledelse
Kultur Arkitektur Organisering
Lokalisering mm
Lærerne Bakgrunn Utdanning
Erfaring Motivasjon
Relasjonskompetanse mm
.
Elevens sosiale og faglige
læring
HiNTs delprosjekt i LR
Utgangspunkt:
Skoler som over (minimum) de tre siste åra har hatt gode resultater på Nasjonale prøver.
Hovedproblemstilling:
Hva kjennetegner praksis på skoler som over tid
skårer høyt på Nasjonale prøver?
Forskningstilnærming
Kasusstudier
Utvalg:
7 skoler 4 fylker
barneskoler, barne- og ungdomsskoler og ungdomsskoler
skoler i by og bygd
LR-konferanse Lillehammer 29.-30.
januar 2015 Kitt Lyngsnes
Datakilder
Intervjuer med rektor (og på to skoler også inspektør) 9 skoleledere
Gruppeintervjuer med lærere (1-3 grupper per skole) Gruppeintervjuer med elever
totalt ca 100 informanter Observasjoner i ca 25 klasserom Diverse plandokumenter
Sju skoler – forskjeller og likeheter
LR-konferanse Lillehammer 29.-30. januar 2015 Kitt Lyngsnes
Dalen skole
-Fag og tradisjon-
«Vi har ikke vært verdensmestre i skoleutvikling. Vi har vært en
tradisjonell skole, relativt konservativ for å si det slik. Vi har drevet tradisjonelt faglig.»
«Vi sier at vi ikke har vært med på
pendelutslagene i skolen. Og vi har ikke angret i ettertid!»
Fjorden skole
-Mangfold og opplevelse-
LR-konferanse Lillehammer 29.-30. januar 2015 Kitt Lyngsnes
«Vi er en utviklingsorientert, åpen og utadvendt skole.»
«Vi jobber med å bringe mangfold i tilnærmingen til stoff for å treffe ungene på ulike måter.»
«Vi snakker og reflekterer mye sammen.»
Bygda skole
-Fellesskap og kontinuitet-
«Det handler om å være sammen om det vi bestemmer. Det handler om å utarbeide en felles forståelse.»
«Norsk skolepolitikk vingler mye. Vi trenger ikke gape over alt. Jeg har sagt til mine medarbeidere at vi kan fortsette med det vi ser fører fram.»
«Vi-skoler»
med gode resultater på
NP
Samarbeid og
fellesskap
Tett på elevenes læring
Analyse og
refleksjon
Utviklings- orientert stabilitet
16
SKOLELEDELSE
Kjennetegn: «tett på elevenes læring»
•
«Vi er veldig bevisst på at det er elevenes læring som må stå i fokus. Vi skal hjelpe dem med å nå sitt potensiale».•
«Vi har en bevissthet rundt hva læring er, og hvordan en lærer […]Vi glemmer aldri det som er helt essensielt, lesing, skriving og
regning. Det er de grunnleggende ferdighetene, og det har de alltid vært, lenge før nasjonale prøver ble innført»»
•
«Vi har egen leselærer. Er det elever som sliter, fanger vi dem opp med en gang og gir dem intensiv trening».•
«Vi kjører spissede kurs for elever som trenger det i korte bolker.Kjennetegn: «analyse og refleksjon»
•
«Vi analyserer egen praksis og resultatene, reflekterer rundt dem og prøver å utvikle oss hele tiden. Det er viktig for oss å evaluere egen praksis og prøve ut nye metoder».•
«Vi tenker gjennom det vi gjør. Vi reflekterer over det vi jobber med; hva som fører fram og hva som ikke fører fram».•
«En blir vant til å tenke hele tiden; hva gjør jeg, hvorfor gjør jeg det […] En kan ikke bare gå rundt og snu bunken […] Det er hele tiden refleksjon rundt arbeidet».LR-konferanse Lillehammer 29.-30.
januar 2015 Kitt Lyngsnes
Kjennetegn: «samarbeid og fellesskap»
•
«Vi jobber mye sammen i team. Vi diskuterer og deler. Resultatene avhenger ikke av den enkelte lærer, men av hvordan vi arbeider sammen».•
«Vi blir kurset alle sammen, vi leser og går gjennomvidereutdanning sammen. Ja, slik blir det til at hele flokken løfter seg».
•
«Det er jo veldig viktig hvis det skal skje utvikling, at hele kollegiet er med».•
«[…] man har en slags felles plattform og noen felles mål. […] Det som er poenget er at vi holder på det vi har blitt enige om. Det gårKjennetegn: «utviklingsorientert stabilitet»
•
«Vi er ikke de første til å hoppe på nye trender uten at vi vet at de vil resultere i en bedre praksis».•
«Vi prøver å ikke drive «kenguru-skole».•
«Vi må tro på eget produkt og ikke la oss vippe av pinnen fordi noen sier at vi ikke er moderne nok. Vi må ta til oss det som er bra med de nye bølgene, og det har vi gjort!»LR-konferanse Lillehammer 29.-30.
januar 2015 Kitt Lyngsnes
Skoleledelse:
Rektor: «Det handler om å være sammen om det vi bestemmer. Det handler om å utvikle en felles forståelse».
Rektor: «Det med å dele erfaringer og reflektere sammen for bygge kunnskap og få ny innsikt, og så ta følgene av det. Det tenker jeg er en lærende organisasjons kjennetegn».
Lærer: «Vi har en rektor som er flink til å motivere, og som har en retning som er tydelig».
Lærer: «Vi har en leder som er tydelig og som utfordrer oss hele tiden.
Du må hele tiden tenke og reflektere – hva gjør jeg og hvorfor gjør jeg det på denne måten?»
“Vi gjør virkelig ikke så mye i forbindelse med de nasjonale prøvene. Vi kan ikke si at de nasjonale prøvene legger føringer på hvordan vi arbeider med undervisning og læring. Når det er tid for de nasjonale prøvene gjennomfører vi dembare.” (lærer)
“Hmm! Vi har mange tester…? Men jeg tror det er bare i niende klasse vi har dem? Nasjonale prøver…?” (elev)
“En måned eller to før de nasjonale prøvene gjør vi noen oppgaver og prøver fra tidligere år bare for å se hvordan de ser ut og hva slags spørsmål vi kan forvente oss. Jeg tror det er en form for repetisjon.” (elev)
“De nasjonale prøvene er ikke viktige. Det er elevens læring som er viktig! Så når resultatet fra testene kommer analyserer vi og reflekterer vi sammen over hva elevene våre ikke forstår. Så prøver vi å forbedre
undervisningen, ikke for å oppnå høyere resultater, men for å bedre elevenes læring generelt.” (rektor)
De nasjonale prøvene har ingen stor plass i skolenes praksis, men framstår som en ekstern faktor brukt til analyse, refleksjon og utvikling av klasseromspraksis med henblikk på å utvikle elevenes læring
Det er ingen spor av “teaching to the test” eller ekskludering av “svake elever”
LR-konferanse Lillehammer 29.-30. januar 2015 Kitt Lyngsnes
Nasjonale prøvers plass i skolenes arbeid
Kjell Arne Røvik: «Oversettelse»
Reformer og ideer må “oversettes” inn i skolen.
I «våre» skoler er Nasjonale prøver oversatt inn i skolens virksomhet.
Det er ikke et veldig fokus på forberedelse til prøvene, eller gjennomføringen av dem.
Resultatene av prøvene deles, analyseres, reflekteres over og brukes inn i arbeidet med å bedre elevenes læring både på individ- , klasse- og skolenivå.Ben Levin: Noen hovedmomenter
•
Kjenn dine elever. Følg med deres framgang og sett inn tiltak så snart det oppstår vansker.•
Ha oppmerksomhet på selve læringsarbeidet, mer enn på rapporteringssystemer mm.•
Jobb systematisk heller enn å iverksette en rekke enkeltstående prosjekt og initiativ.•
Få og tydelige mål. Delingskultur.•
Ha en sammenhengende og varig fortelling om hva som er viktig.Det fins ingen snarvei til god utdanning.
LR-konferanse Lillehammer 29.-30.
januar 2015 Kitt Lyngsnes
Dennis Shirley
Har forsket på land som gjør det godt i PISA. De landene som gir skolene mest frihet til å utvikle undervisning, oppnår de beste resultatene.
Rådgiver for land som prøver å utvikle skolen.
Hvert land, hver kultur må finne sin vei, men elevenes læring er det sentrale.
Påpeker kvaliteter i norsk skole: Høy rangering i internasjonale tester på god trivsel blant elevene og demokratiske holdninger.
Undervisning er langt mer komplekst enn politikerne tror. Må gå i
retning av en profesjonalisering av skolesektoren og lærerne, for mye
«micromanaging».
«We live in an age in which discussions about education is dominated by measurement and comparisons of educational outcomes. These measurement as such seem to direct much of educational policy and, through this, also much of educational practice. The danger here is that we end up valuing what is measured, rather than we engage in measurement of what we value».
Gert Biesta (2009)
LR-konferanse Lillehammer 29.-30. januar 2015 Kitt Lyngsnes
Verdsetter vi det vi måler, eller måler vi det vi
verdsetter?
Problemstillinger
•
På hvilke områder kan resultatene fra Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver bidra til å belyse (og ev. gi tanker om endring av) praksis på din/deres skole/kommune?•
Hvordan vil du/dere karakterisere den «oversettelsen» av nasjonale prøver som har skjedd i din/deres skole/kommune?“Education can be encouraged
from the top-down but can only be improved from the ground up.”
Sir Ken Robinson
LR-konferanse Lillehammer 29.-30.
januar 2015 Kitt Lyngsnes
Referanser
Berliner, D. (2011). Rational responses to high stakes testing: the case of curriculum narrowing and the harm that follows. Cambridge Journal of Education, 41(3), 287-302.
Biesta, G.(2009). Good education in an age of measurement : on the need to reconnect with the question of purpose in education. Educational Assessment Evaluation and Accountability (Formerly : Journal of Personnel Evaluation in Education), 21(1), 33-46.
Day, Christopher, Stobart, Gordon, Sammons, Pam, & Kington, Alison. (2006). Variations in the work and lives of teachers: relative and relational effectiveness. Teachers and Teaching, 12(2), 169-192.
Hargreaves, A. & Shirley, D. (2012). Den fjerde vei. En inspirasjon til endring I skolen.Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Levin, B. (2008). How to change 5000 schools. Cambridge MA: Harvard education Press.
Røvik, K.A., Eilertsen, T.V. & Furu, E.M. (red.) (2014). Reformideer I norsk skole. Spredning, oversettelse og implementering.Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Publisering og formidling fra HiNTs prosjekt så langt
• Lyngsnes, K. & Vestheim, O.P. (2014). Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver. Lærende Regioner Workshop, 4.-5. feb.
• Vestheim, O.P. (2014). Teachers' interpretation of classroom practice. NAFOL-conference Once a teacher - always a teacher? 21.mai.
• Lyngsnes, K. (2014). Classroom practice in schools achieving high results at national tests i Norway. 13th International Academic Conference, Antibes, 15-18.sept.
• Vestheim, O.P. & Lyngsnes, K. (2014). Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver. Trøndelagskonferansen for skoleledere og skoleeiere, 2.-3.okt.
• Vestheim, O.P. (2014). "Slik blir det at hele flokken løfter seg. Det er ikke opp til
enkeltlærere!" En kasusstudie av praksis på skoler i områder med lavere utdannings- og inntektsnivå med gode resultater på nasjonale prøver. I Nafol Årbok 2014 En gang lærer – alltid lærer? (s. 175-193) Bergen: Fagbokforlaget
• Lyngsnes, K. & Vestheim, O.P. (in press). «Derfor lykkes vi». En kvalitativ studie av skoler som over tid har hatt gode resultater på nasjonale prøver. I G. Langfeldt (red). ??
LR-konferanse Lillehammer 29.-30.
januar 2015 Kitt Lyngsnes
