Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver
Lærende regioner, Oslo 2015
Kitt Lyngsnes og Ole Petter Vestheim
kitt.lyngsnes@hint.no
ole.p.vestheim@hint.no
Når det målbare teller, eller?
Vi lever i «an age of measurement» (Biesta, 2009).
PISA, TIMMS, Nasjonale prøver etc.
Når det målbare teller, hva kan dette føre til i skolen? (Berliner, 2011)
«Teaching to the test»
Fritak for elever som ikke får gode resultater
Snever tolking av læreplanen, vektlegging av emner som kan måles
Mindre tid til aktiviteter som oppdrar til sosial kompetanse, fysisk aktivitet, praktisk-estetiske fag.
2
3
«Vi har kuttet ut all unødvendig læring», forklarer rektor.
Høyere ambisjoner Øvde mye
Spisset undervisning
4
Hovedproblemstilling:
Hva kjennetegner praksis på skoler som over tid skårer høyt på Nasjonale prøver?
5
Klasseromspraksis (modifisert etter Day et.al. 2006)
6
Metode og utvalg
Kasusstudier av skoler med gode resultater på nasjonale prøver over tid (minimum 3 år)
Sju skoler fordelt på fire fylker - 2 barneskoler
- 4 barne- og ungdomsskoler - 1 ungdomsskole
Skoler i by og bygd
7
Datakilder
Intervjuer med rektor (og på to skoler også inspektør) 9 skoleledere
Gruppeintervjuer med lærere (1-3 grupper per skole) ca. 80 lærere
Gruppeintervjuer med elever (1-2 grupper per skole) ca. 35 elever
totalt godt over 100 informanter Observasjoner i ca. 25 klasserom
Diverse plandokumenter
8
Dalen skole
-Fag og tradisjon-
LR-konferanse Lillehammer 29.-30. januar 2015 Kitt Lyngsnes
«Vi har ikke vært verdensmestre i skoleutvikling. Vi har vært en
tradisjonell skole, relativt konservativ for å si det slik. Vi har drevet tradisjonelt faglig.»
«Vi sier at vi ikke har vært med på
pendelutslagene i skolen. Og vi har ikke
angret i ettertid!»
Fjorden skole
-Mangfold og opplevelse-
LR-konferanse Lillehammer 29.-30. januar 2015 Kitt Lyngsnes
«Vi er en utviklingsorientert, åpen og utadvendt skole.»
«Vi jobber med å bringe mangfold i tilnærmingen til stoff for å treffe ungene på ulike måter.»
«Vi snakker og reflekterer mye
sammen.»
Bygda skole
-Fellesskap og kontinuitet-
LR-konferanse Lillehammer 29.-30. januar 2015 Kitt Lyngsnes
«Det handler om å være sammen om det vi bestemmer. Det handler om å utarbeide en felles forståelse.»
«Norsk skolepolitikk vingler mye. Vi
trenger ikke gape over alt. Jeg har
sagt til mine medarbeidere at vi kan
fortsette med det vi ser fører fram.»
SKOLELEDELSE
«Derfor lykkes vi»
Gode resultater på
nasjonale prøver Tett på elevenes
læring
Analyse og refleksjon
Samarbeid og fellesskap Utviklings
orientert stabilitet
12
«Vi har en bevissthet rundt hva læring er, og hvordan en lærer […] Vi glemmer aldri det som er helt essensielt, lesing, skriving og regning. Det er de grunnleggende
ferdighetene, og det har de alltid vært, lenge før nasjonale prøver ble innført»
«Vi analyserer egen praksis og resultatene, reflekterer rundt dem og prøver å utvikle oss hele tiden. Det er viktig for oss å evaluere egen praksis og prøve ut nye metoder»
«Vi jobber mye sammen i team. Vi diskuterer og deler. Resultatene avhenger ikke av den enkelte lærer, men av hvordan vi arbeider
sammen».
«Vi må tro på eget produkt og ikke la oss vippe av pinnen fordi noen sier at vi ikke er moderne nok. Vi må ta til oss det som er bra med de nye bølgene, og det har vi gjort!»
Skoleledelse sett i rektor- og lærerperspektiv
13
«Det handler om å være sammen om det vi bestemmer. Det handler om å utvikle en felles forståelse». (rektor)
«Det med å dele erfaringer og reflektere sammen for bygge kunnskap og få ny innsikt, og så ta følgene av det. Det tenker jeg er en lærende organisasjons kjennetegn». (rektor)
«Vi har en rektor som er flink til å
motivere, og som har en retning som er tydelig». (lærer)
«Vi har en leder som er tydelig og som utfordrer oss hele tiden. Du må hele tiden tenke og reflektere – hva gjør jeg og hvorfor gjør jeg det på denne måten?»
(lærer)
Kari Heier Nistad, rektor på Dingemoen skule, Fjaler kommune
14
Hvordan påvirker nasjonale prøver praksis på de sju skolene?
Doings – hvilke handlinger fører
det til
Relatings – hvordan forholder vi oss til andre
og verden Sayings –
hvordan forstås/oppfattes
NP
15
Intern praksis Ekstern faktor/ praksis
Nasjonale prøver i
lesing, regning og
engelsk
16
Lærernes oppfatninger om nasjonale prøver Skepsis og mediaskapt
mistenksomhet Bortkastet tid
«Vi har aldri drevet med noen form for spesifikk trening før de nasjonale prøvene.
Vi har lært gjennom media at det skjer enkelte steder. Slik har vi aldri gjort ved
skolen vår.»
«Jeg får aldri noen ny informasjon fra de nasjonale prøvene som jeg ikke visste
fra før. Vi har så mange metoder og verktøy for vurdering av elevene at jeg
føler at nasjonale prøver er borkastet
tid.»
17
Forberedelse til prøvene
Bygge opp elevenes trygghet
«Det er en bra ting at vi øver litt før prøvene. Det gir elevene trygghet og de vil ha en viss
forståelse av hva som
forventes.»
18
Bruken av nasjonale prøver
Selv-evaluering Utvikling av forståelse av grunnleggende ferdigheter
«Vi gjør oss noen tanker om testresultatene. Hva som ikke gikk bra og hva som kan være årsaken
til det. Hva slags praksis har vi siden det er noen områder der elevene ikke gjør det så bra? Vi har analysert resultatene og funnet ut at
vi må jobbe med forståelsen av ulike typer tekst, tabeller, statistikk og den type ting – tekst i ulike fag.»
«Vi har hatt en for snever forståelse av hva lesing er. Nå ser derimot alle lærerne at lesing
er noe alle, uansett fag, har ansvar for. De nasjonale prøvene
har spilt en viktig rolle for vår forståelse av grunnleggende
ferdigheter. I dag skiller vi
mellom matematikk og regning
som grunnleggende ferdighet.»
Hva er hensikten med denne praksisen?
19
Analysere og reflektere over resultat
Bevissthet og innsikt
Utvikle praksis med
elevens læring i fokus
Det profesjonelle læringsfellesskap
Profesjonelle læringsfellesskap (DuFour & Marzano, 2011)
Def. «A school in which the professionals (leaders and teachers) continuously seek and share learning to increase their
effectiveness for students, and act on what they learn.”
Oppsummering av forskning om profesjonelle læringsfellesskap (Roberts & Pruitt, 2009):
Karakteriseres av:
• Fokus på elevenes læring
• Refleksjon/dialog
• «Deprivatisering» av praksis
• Samarbeid
• Felles verdier og normer
20
Må støttes av:
• «Supportive leadership»
• Tid til å møtes og
diskutere
Hvordan skape en god skole?
21
Den gode skole skapes lokalt
Gode skoler har en kultur som preges av «professional capital» og «capacity building» (Hargreaves & Fullan, 2012).
En god skole er mer enn summen av de enkelte læreres kompetanse og
kvalifikasjoner.
Læreres og skolers kompetanse utvikles kollektivt over tid.
De landene som gir skolene mest frihet til å utvikle undervisning, oppnår de beste resultatene (Hargreaves &
Shirley, 2012, Shirley, 2014).
Tanker om funnene
Det finnes ingen snarvei, «quick fix» eller oppskrift for den gode skole.
Ha en sammenhengende og varig fortelling om hva som er viktig (Levin, 2008)
Mål for PRAKUT
Forskningen skal:
• være praksisnær
• være forankret i praksisfeltet
• ha intensjon om å heve kvaliteten i praksisfeltets
virksomhet
Spørsmål
• På hvilke områder kan resultatene fra Praksis på skoler med gode
resultater på nasjonale prøver bidra til å belyse (og ev. gi tanker
om endring av) praksis på din/deres skole/kommune?
Publiseringer og formidling fra HiNTs prosjekt så langt
Lyngsnes, K. & Vestheim, O.P. (2014). Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver.
Lærende Regioner Workshop. Oslo, 4.-5. feb.
Vestheim, O.P. (2014). Teachers' interpretation of classroom practice. NAFOL-conference Once a teacher - always a teacher? Tromsø, 21.mai.
Lyngsnes, K. (2014). Classroom practice in schools achieving high results at national tests i Norway.
13th International Academic Conference. Antibes, 15-18.sept.
Vestheim, O.P. & Lyngsnes, K. (2014). Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver.
Trøndelagskonferansen for skoleledere og skoleeiere. Stjørdal, 2.-3.okt.
Vestheim, O.P. (2014). "Slik blir det at hele flokken løfter seg. Det er ikke opp til enkeltlærere!" En kasusstudie av praksis på skoler i områder med lavere utdannings- og inntektsnivå med gode resultater på nasjonale prøver. I NAFOL Årbok 2014 En gang lærer – alltid lærer? (s. 175-193) Bergen: Fagbokforlaget.
Lyngsnes, K. (2015). Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver. Lærende regioner- konferanse for skoleeiere og skoleledere. Lillehammer, 29.-30. jan.
Vestheim, O.P. (2015). The importance of national tests for analysing and developing classroom practice in Norway. NERA - Congress of the Nordic Educational Research Association. Göteborg, 4.-6.
mars.
Lyngsnes, K. & Vestheim, O.P. (in press). «Derfor lykkes vi». En kvalitativ studie av skoler som over tid har hatt gode resultater på nasjonale prøver. I G. Langfeldt (red). Bergen: Fagbokforlaget.
Litteratur
Berliner, D. (2011). Rational responses to high stakes testing: the case of curriculum narrowing and the harm that follows. Cambridge Journal of Education, 41(3), 287-302.
Biesta, G.(2009). Good education in an age of measurement : on the need to reconnect with the question of purpose in education. Educational Assessment Evaluation and Accountability (Formerly : Journal of Personnel Evaluation in Education), 21(1), 33-46.
Day, Christopher, Stobart, Gordon, Sammons, Pam, & Kington, Alison. (2006). Variations in the work and lives of teachers: relative and relational effectiveness. Teachers and Teaching, 12(2), 169-192.
Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011). Learning of leaders. Bloomington: Solution Tree Press.
Hargreaves, A. & Fullan, M. (2012). Professional capital. Transforming teaching in every school. London: Routledge.
Hargreaves, A. & Shirley, D. (2012). Den fjerde vei. En inspirasjon til endring I skolen. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Levin, B. (2008). How to change 5000 schools. Cambridge MA: Harvard Education Press.
Roberts, S.M. & Pruitt, E.Z. (2009). Schools as professional learning communities. New York:
Corwin.
Shirley, D. (2014). Teacher policy and high quality education. Towards achievement with integrity. Worlds of Education 43, March 25.
