Effektiviseringsfaktorer i vegplanleggingens effektiviserte planprogram

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET BACHELOROPPGAVE

Studieprogram/spesialisering:

Rune B. Kvilhaug

Bachelor: Bygg, Byutvikling og Urban Design

Våren 2016 semesteret 6

Åpen

Forfatter:

Rune B. Kvilhaug

Rune B. Kvilhaug

………

Fagansvarlig:

Veiledere:

 Arnstein Øvrelid

 Knut Erik Bang (UIS) Veileder eksternt:

 Geir Lorens Jørgensen (SVV)

Tittel på bacheloroppgaven:

 Effektiviseringsfaktorer i vegplanleggingens effektiviserte planprogram Engelsk tittel:

 Efficiency factors in road planning effective planning program Studiepoeng:

Emneord:

Overordnet vegplanlegging

Sidetall: 26

+ vedlegg/annet: ………

Stavanger, ………..

dato/år

i

F ORORD

Bachelor-oppgaven «Effektiviseringsfaktorer i vegplanleggingens effektiviserte planprogram» ved Universitetet i Stavanger er utført i samarbeid med UIS og Statens Vegvesen våren 2016 av Rune Birkelid Kvilhaug. Aktørene UIS og Statens Vegvesen har bidratt med informasjon, og veiledning. Prosjektet har vært meget lærerikt, og det har vært gode tilbakemeldinger fra begge parter i oppgaveskrivingsperioden.

I den sammenheng vil jeg takke for det gode samarbeidet med UIS og Statens Vegvesen:

 Veileder: Arnstein Øvrelid (UIS)

 Veileder: Knut Erik Bang (UIS)

 Veileder eksternt: Geir Lorens Jørgensen (SVV)

Jeg vil også takke Miranda B. Kvilhaug for veiledning, og korrektur. Jeg har lett dysleksi, og fokuset har vært å formulere oppgaven systematisert og strukturert for leseren.

Informasjonsstoffet beveger seg innenfor følgene tema:

 Samfunnsvitenskap

 Samfunnsutvikling

 Byutvikling

 Vegplanlegging

Når en setter seg inn i disse fagområdene er det lett å miste fokus, grunnet flere prosesser som går frem og tilbake i de offentlige system, parallelt i flere kommuner og aktører. Systemet i seg selv har en enkel oppbygning, men prosessene overlapper og går parallelt. I startfasen i prosjektet var det mye informasjon å sette seg inn i, og mye tid er brukt på å forstå, strukturere og systematisere informasjonsstoffet. Det er spesielt her veileder Geir Lorens Jørgensen i Statens vegvesen bidratt med informasjon som har vært med på å tegne et større bilde av planleggingsprosesser rundt vegplanleggingens system. Fagfeltets definisjonsområde er stort og denne oppgaven er bare begynnelsen på en frem- tidig karriere innenfor området.

ii

S AMMENDRAG

Bacheloroppgavens intensjon er å identifisere flaskehalser i vegplanleggingens prosesser for prosjekter som går utover to eller flere kommuner, for å kartlegge potensielle muligheter i systemet som kan gi effektiviserende forbedringstiltak.

Det er lettere å peke fingeren på problemet, enn å gi forklaring på hvorfor problemene oppstår og hvordan de kan løses.

Det som er ønskelig med oppgaven er å sette systemet i perspektiv, og gi nye ideer til effektivisering av systemet. For at oppgaven skulle defineres mer spesifikk ble det tatt utgangspunkt i to prosjekter hos Statens Vegvesen. To prosjekter som allerede var effektivisert, men med ulike utgangspunkt.

Studietiden ved UIS innenfor Byutvikling og Urban Design har ført til en ny måte å tenke på i forhold til prosesser i det offentlige beslutningsorganet. Systemet ved vegutbygging har generelt sett en lett oppbygging, men er likevel meget kompleks fordi det kjøres parallelt i flere kommuner. Det å dekomponere systemet og forenkle metodene, kan gi muligheter for fornying av en prosedyre lokalt, regionalt og nasjonalt. Ved utbygging av ny infrastruktur må det tas høyde for fremtidig behov for innbyggere og næring. Nødløsninger må unngås og det må tilrettelegges for god infrastruktur på lang sikt (100- 200år). Hvordan kan fremtidens planleggingsmetoder gi best effekt og nytte for næringen og befolkningen?

Oppgavens definisjonsnivå er rettet mot effektiv tidsbruk i prosess og prosedyre.

Oppgavens utarbeidede informasjonsmengde har fundament i:

 Planprogrammene

 PBL

 Håndboken V.710

 Vegplanlegging

 Overordnet samfunnsutvikling

 Samfunnsvitenskap

 Byutvikling

 Tidligere studier om effektiviserende byutvikling

 Studier innenfor effektiviserende infrastruktur

 Sunn fornuft

Oppgavens kontekst er rettet generelt for fremtidige planleggingsprosedyrer innenfor nye vegprosjekter som strekker seg ut over 2 eller flere kommuner. Prosjektene som er utpekt brukes som en base for to forskjellige arbeidsplanplattformer.

Det er funnet og identifisert flere faktorer som har stor innvirkning på tidsbruken i vegplanlegging som:

 Finansiering

 Koordinering/samarbeidsinnvirkning

 Beslutningsfrister

 Retningslinjer

 RV/FV definisjon

 Behov av fornying av PBL §3.7

Hvilke faktorer som påvirker tidsbruken mest kan diskuteres og er vanskelig å si direkte, men at de har stor innvirkning på hverandre i en prosjektsaksgang, er sikkert. Selv om plan og bygningsloven § 3.7, er et relativt nytt tiltak så trenger den sårt en fornying, grunnet dens effekt.

I oppgaven blir det presentert et forslag til endring i PBL. §3.7. Intensjonen og målet med forslaget er å tilrettelegge for pro- sjekter som er i nyttesonen eller er i den sektor der flere kommuner er berørt, for å gi enklere eller en eller annen form for automatikk for overføring til statlig eller regionalt plan. Forslaget er basert på studiene som er gjort, og sammenligninger med prosjektene i deres planleggingsmetode, og er ikke basert på arbeidserfaring. I prosjektene som er studert kommer det frem at Plan- og Bygningslov § 3.7 har stor innvirkning for prosjekter som er i konfliktsoner, og prosjekter som berører to eller flere kommuner. Det er vanskelig å få kommunene til å inngå en avtale om Plan- og Bygningslov § 3.7, antagelig fordi kommunene frykter at de gir slipp helt eller delvis på sin planmyndighet slik PPL er i dag. Slik den fungerer i dag må alle kom- munene ha opprettet avtalen med Statens vegvesen. Deretter blir avtalen behandlet og godkjent hos KMD.

1

I NNHOLDSFORTEGNELSE .

Forord ... i

Sammendrag ... ii

Forkortelser ... 3

Effektiviseringsfaktorer i vegplanleggingens effektiviserte planprogram ... 4

1. Innledning ... 4

1.1 Bakgrunn ... 4

1.2 Mål og definisjon ... 4

1.3 Plan- og bygningsloven ... 5

1.3.1Virkemidler ... 5

1.3.1.1 Kommuneplan ... 5

1.3.1.2 Statlig ... 5

2. Prosjektene ... 6

2.1 Kort om planprogrammet til tvk ... 6

2.2 Kort om planprogrammet til tvf ... 7

2.3 Sammenligning generelt ... 7

2.4 Prosjektenes differanser ... 8

2.4.1Prosjektorganisasjon tvk og tvf ... 9

3. Generelle rammer for vegplanlegging ... 10

3.1 KVU/KS1/KS2 ... 12

3.2 Aktører i planprosess ... 12

3.3 Tidsbruken generelt i systemet ... 12

3.4 Tidsprosessen ... 13

3.4.1Prosjekt tkv ... 13

3.4.2Prosjekt tvf ... 13

3.5 Generell befolkningsvekst ... 14

4. Effektiviserende planleggingsmuligheter ... 15

4.1 Kommunal vegplanlegging ... 15

4.2 Effektivitetsfaktorer ... 15

4.3 konklusjon effektiviserende planleggingsmuligheter ... 17

5. Mulige endringer i dagens system... 18

5.1 Aktørene... 18

5.2 Behandling og Bevilgning... 18

5.3 Planprogrammer etter pbl ... 19

5.4 Generelt om finansiering ... 19

5.5 Statlig regionalt plan pbl... 20

2

PBL. §3.7 Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet ... 20

5.6 Oppsummering ... 20

6. Diskusjonssamtale med statens vegvesens prosjektledere ... 21

6.1 TKV Olav Andreas Sagen ... 21

6.2 Tvf Geir Lorens Jørgensen ... 22

6.3 konklusjon prosjektene ... 22

6.3.1Tkv oppsummering ... 23

6.3.2Tvf oppsummering ... 23

7. hovedkonklusjon ... 24

8. Ettertanke ... 25

9. LI T T E R A T U R- O G I N S P I R A S J O N S- V E D L E G G ... 26

9. 1 PL A N- O G B Y G N I N G S L O V ... 26

9. 2 FO R S K R I F T O M K O N S E K V E N S U T R E D N I N G E R F O R P L A N E R E T T E R P B L ... 26

9. 3 TK V B R E V V E G D I R E K T O R A T E T ... 26

9. 4 TV F S VV F O R E S L Å R A T P L A N P R O G R A M O G K D P M E D K U F R E M M E S E T T E R § 3 - 7 ... 26

9. 5 PL A N P R O G R A M RE G U L E R I N G S P L A N R V.5 0 9 T R A N S P O R T K O R R I D O R V E S T ... 26

9. 6 PL A N P R O G R A M TV E R R F O R B I N D E L S E N R V.4 4 – E 3 9BR Å S T E I N ... 26

9. 7 FR A I D É T I L F E R D I G V E G RO A R MI D T B Ø JE N S E N 8. SE P T E M B E R 201 0 ... 26

9. 8 PR O S J E K T S T Y R I N G S P L A N O G K V A L I T E T S P L A N TV F ... 26

9. 9 BA C H E L O R «NA B O K O M M U N E I F A R T A, M E N E R D E O P P M E R K S O M M E P Å D Ø D V I N K E L E N?» ... 26

10. Kildeliste ... 27

3

F ORKORTELSER

TVK = Rv. 509 Transportkorridor Vest

TVF = Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss Eikeland E39 Bråstein SVV = Statens Vegvesen

PBL = Plan og bygningslov KDP = Kommunedelplan

KP = Kommuneplan NTP = Nasjonal transportplan

ÅDT = Årsdøgn trafikk RFK = Rogaland Fylkeskommune KU = Konsekvens utredning

KVU = Konseptvalgutredning KS = Kvalitetssikring

KS1 = Kvalitetssikring av konseptvalg før beslutning i regjeringen om å starte forprosjekt KS2 = Kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag før fremleggelse for endelig investerings beslutning i Stortinget

Rv = Riksveg Fv = Fylkesveg

4

E FFEKTIVISERINGSFAKTO RER I VEGPLANLEGGINGE NS EFFEKTIVISERTE PLANPROGRAM

1. I

1.1 B

Samfunnet har et stort behov for å effektivisere. Dagens samfunnsbegrep tid=kostnader fører til forventninger innenfor ef- fektivisering. I dagens store veginvesteringsprosjekter har dette skapt oppmerksomhet politisk og i media. Spørsmålet er om det er mulighet og rom for å effektivisere dagens planleggingsprosesser som benyttes innenfor de formelle verktøyene. Gode planprogram leder til en raskere planavklaring. Det er like viktig i små som i store prosjekter. Til og med samferdselsministe- ren har etterspurt innspill til hvordan kan vi effektivisere planprogram og beslutningsprosesser.

Alle nye vegprosjekter som planlegges, blir påvirket og forvaltet i kommunen, fylkeskommunen, fagetater og departement.

Ved å identifisere prosjektenes styrker og svakheter (flaskehalser) i systemet, kan man fremme eventuelle nye tiltak i en bærekraftig vegplanlegging. Det synes også i NTP at budsjett viser tendens til økning parallelt med at behovet innenfor sam- ferdsel øker. I revidert statsbudsjett foreslår regjeringa ytterlegare auke i vedlikehald av riksvegar. Med auka løyvingar til vegføremål blir det fleire oppdrag og sysselsette i byggje- og anleggsverksemd. Den foreslåtte auken kjem i tillegg til tidle- gare vedteke rekordhøge løyvingar til vegformål for 2016.

(Kilde 1.)

Samfunn og stat har stor interesse for en positiv byutvikling. Regioner som er pådrivere har stor interesse for å utvikle et bærekraftig vegnett. Dette krever godt samarbeid mellom de forskjellige institusjoner og etater for at de gode målene skal bli oppnådd. Til det er nødvendig at godt utarbeidede planprogram, effektive plan- beslutningsprosesser, kompetanse og planleggingsmidler må ligge til rette. Arbeid som er rettet mot systematikk og effektivisering av beslutningsprosesser er i fo- kus hos de fleste institusjoner for tiden, og Statens Vegvesen gjør mye på området, men er det kun dem som gjør noe?

1.2 M

Det er ønskelig å identifisere hovedfaktorer som skaper flaskehalser innenfor tidsbruken i effektive planprogram:

 Tidseffektivitetens treghetsmomenter ved vegplanlegging i prosjekter som berører to eller flere

 kommuner

 Fremme forslag for potensielle tiltak for å unnvike tidseffektivitetens treghetsmoment

Kan kostnadene og ressursene som blir benyttet i prosessene forsvares og står tidsbruken i stil med resultatene eller sluttpro- duktet? Tiden som blir brukt fører enten til samfunnstap eller samfunnsvinning. Tidsforbruket og ressursbruket opp mot X som er treghetsmomentet, må kunnes rettferdiggjøres.

Et av fokusene i oppgaven er å studere vegprosjekter i planleggingsprosedyren som går over flere kommuner og deres pro- sess som påvirkes i beslutningsorganet sammen med tidsbruken. Det innebærer å identifisere flaskehalser som trekker ut tiden. Når flaskehalsene er funnet kan man studere hvorfor de har oppstått, og om det er mulig påvirke dem for å redusere tidsbruken i prosessene.

Det trengs to spesifikke planprogrammer som allerede er effektivisert med tanke på fremtiden og de må være forskjellige. To prosjekter ble valgt; et i henhold til tradisjonell planlegging etter PBL, og planlegging etter PBL. §3.7 Overføring av planforbe- redelse til statlig eller regional myndighet.PBL §3.7 er faktoren so definerer forskjellen i prosjektene, og hva som den ønsket effekt for oppgavens fokus.

Følgende planprogrammer ble valgt:

 Rv. 509 Transportkorridor Vest (TKV)

 Fv. 505 Tverrforbindelsen Foss Eikeland E39 Bråstein (TVF)

Definisjon av oppgaven er «Tidsbruk», «plan- og bygningsloven» og «planhierarkiet med KDP/KP, samt reguleringsplan» De to planprogrammene er i dag ved ulike stadier og derfor avgrenser oppstart ved By pakke Nord-Jæren frem til vedtatt plan- program.

5

1.3 P

-

PBL er hovedverktøyet innenfor generell byutvikling. PBL er verktøyet som brukes til å planlegge og tilrettelegge god sam- funnsstruktur for fremtiden. PBL ansees som et hovedverktøyet som igjen skal ivareta samfunnsinteressene sammen med arealforvaltningen. Den skal sette rammer for planleggingen i henhold til de ulike sektorene:

 Kommunene

 Regjeringen

 Miljøverndepartementet

1.3.1 V

1.3.1.1 K

PBL har virkemidler for å effektivisere planprosesser. I 2010 ble PBL utvidet til å omfatte statlige og regionale utbygginger innenfor infrastruktur. PBL §3.7 Overføring av planforberedelse til statlig eller regionalt plan Ledd 3.

Ved aksept av PBL §3.7 ved KP fører til at Statens Vegvesen påtar kommunens rolle helt eller delvis som

planmyndighet. Det er tatt med i loven om hvordan uenigheter mellom Statens Vegvesen og kommunene skal håndteres. Om det skulle komme innsigelser ved «kostnader», kan Statens Vegvesen bringe plansak til miljøverndepartementet. Annet alter- nativ da er å løfte plansak ytterligere, helt til Statligplan.

1.3.1.2 S

 Innsigelsesordningen, kan overføres fra plansaken i kommunen til departementet som medfører at saksbehandlingstiden blir lang.

 Statlig plan kan gjennomføre planprosessen, eller overta den fra kommunene og er brukt når kommunen selv etterspør om det eller at kommunen ikke vil påta en plansak til be- handling. Det er svært få eksempler der staten ikke har vist seg som mer effektiv planbe- handler enn kommunene.

 Statlig PBL § 3-6 og 3-7 er nye bestemmelser i 2009-loven. Foreløpig lite brukt, men en markering av at staten har et legalt behov for selv å initiere planlegging.

 Statens KU-bestemmelser er i tiltak for men hevet over kommune- eller fylkesgrenser. Da kan eventuelt staten bidra med å definere eller fastsette planprogram, ivareta utrednings- plikten og utarbeide alternativer.

6

2. P

2.1 K

Regionalplanen er med å sette retningslinjer i reguleringsplanleggingen i TVK. TKV er en av hovedtraseene i Nordvestre del av regionen. Prosjektet består av to overordnede planer for en riksveg og fylkesveg. Dens oppgave er å knytte sammen flere viktige terminalområder til E39. Traseen er med i det overordnede hovedvegnett og skal gi god tilknytning for havner, gods- terminaler og flyplass for å gi næringstrafikken god fremkommelighet.

Prosjekteier mener imidlertid det er et behov for å utarbeide et spesifikt planprogram som angir et opplegg for videre plan- legging på fylkesvegdelen av korridoren. Begrunnelsen for dette er følgende:

 Det er utarbeidet en KU for Transportkorridor Vest. Imidlertid var dette på regionalplannivå og er så- ledes mangelfullt mht. reguleringsplanlegging og den detaljeringsgraden som vil være nødvendig på dette nivå.

 SVV mener at en KU kan bidra til en mer ryddig og effektiv planprosess. Dette gjøres best gjennom fastsetting av et planprogram. Alternativet kan bli returneringer av planutkast,omkamper, utsettelser, krav om nye tema eller utredninger osv.

(Kilde 2.) Formål ved planarbeidet:

 Skape bedre mulighet for økning i kollektivreisende

 Bedre kapasitet og fremkommelighet

 Bedre støyforhold

 Bedre trafikksikkerhet

 Bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet for myketrafikanter i og rundt Rv 509 Grunnaspekt A. Rv. 509 Transportkorridor Vest

a) Sola og Stavanger kommune er planmyndighet for reguleringsplan b) Planprogrammet går gjennom vanlig politisk behandling i kommunene.

c) Prosjektgruppen arbeidet planarbeidet med reguleringsplan i regi av SVV.

d) Statens vegvesen er tiltakshaver for Stavanger kommune og Sola kommune.

e) Det er Stavanger kommune og Sola kommune som vil fastlegge planprogram etter offentlig ettersyn f) Reguleringsplan og KU skal også til etter offentlig ettersyn

Prosjektet er omtalt i sentrale dokumenter som NTP 2014-2023 ved opprettelse av «by pakke», det var forutsatt enighet om dette i Jæren pakke 2. Regionalplan for transportkorridor vest ble vedtatt i Fylkestinget 7.6.2011, som fastsetter retningslin- jer for videreutvikling av korridoren.

7

2.2 K

Det var i sin tid at RFK på egenhånd skulle utarbeide KDP for TVF og SVV skulle innarbeide TVF opp mot en allerede pågående KDP til E39. Fremdriften på prosjektet stoppet opp hos fylkeskommunen. SVV ble bedt om å fullføre planarbeidet for TVF.

Grunnet tidligere konflikter i TVF, ble det etter enighet mellom SVV og Sandnes kommune og ble tatt ut fra E39 prosjektet.

Det var for å ikke hindre E39-prosjektets framdrift. Det forelå allerede forslag om mulige trasévalg for TVF, BL.A i KDP av E39.

Deler av TVF ble også tatt inn i rundt liggende kommunenes interne KDP for By-båndet Sørover.

Vegnettet som knytter Jæren med E39 sør for Kvelluren er ikke i den dimensjon som kreves, dette er vegforbindelser Fv.

Frøyland-Figgjo og Fv. 506 Bryne-Ålgård. Disse strekningene er i dårlig forfatning og tåler ikke en økning i ÅDT. SVV har fått oppdraget av Rogaland fylkeskommune i samråd med kommunene for å utrede fremtidig trase for TVF Fv.505 og E39.

Samfunnsmål:

 Effektiv forbindelse E39 og sørover

 Nullvisjon om trafikksikkerhet

 Sikre attraktiv og effektiv forbindelse for utbyggingsområdene

 Gode forbindelser for myke trafikanter mellom Bråstein og Foss Eikeland.

Formål ved planarbeidet:

I) Knytte E39 med terminaler og tettsteder.

II) Effektiv forbindelse for næringstrafikk til E39.

III) Redusert miljøbelastning for dagens vegnett for regionen, spesielt for Sandnes.

IV) Bedre kollektivordning sammen med gode forhold for myke trafikanter i områdene.

Grunnaspekt for Fv. 505 TVF Foss Eikeland E39 Bråstein:

a) TVF har ikke vært til politisk behandling i kommunene før etter at planprogrammet hadde vært på høring.

b) TVF har var ikke vedtatt regionalplan eller KDP for vegtraseen. Løsningen var derfor å avklare trase gjen- nom en ny KDP, før videre igangsetting med reguleringsplan.

c) TVF har avtale med de tre kommunene Sandnes/Klepp/Time om å behandle planen etter PBL § 3.7.

d) Statens vegvesen er innehaver av TVF og sender selv planprogrammet direkte ut på høring, uten å gå vegen gjennom politisk behandling i kommunene.

e) Høringsprosessen er at vegvesenet mottar høringsuttalelser og samordner merknadsbehandlingen.

f) Utarbeiding av KDP ledet av statens vegvesen Region vest, i samarbeid med Multiconsult A/S g) KU i henhold til PBL § 4.1

h) Lokal og regional utvikling i) Rosanalyse

Prosjektet er omtalt i sentrale dokumenter som NTP 2014-2023. KDP skal legge til rette for at tverrforbindelsen oppfyller interessene i nasjonal NTP med hensyn til at vegen skal om defineres som riksveg ved fullførelse. Strekningen vil da bidra til næringslivets, bymiljøets og regionens bærekraftige utvikling.

2.3 S

Vegplanlegging inneholder noen grunnleggende prosedyrer som KVU/KS systemet, planleggings verktøyet PBL, intern strategi for dokumentering og arbeidsprosedyrer sammen med finansieringen. De fleste prosjekter har normalt også en

tidligere oppstart enn den formelle og er en intern prosessen. En slik intern tidlig planleggingsprosess innebærer kostnadsrisiko, som må veies opp mot prosjektets realitet. Fordeler hvis vellykket er at planleggingen får et forsprang som er en tidsbe- sparelse. Prosjektene skal være begge effektive planprogram og har sannsynlig gjen- nomgått interne prosesser i forkant av formell oppstart.

(Illustrasjon selvlagd)

8

2.4 P

Prosjektene TKV og TVF går gjennom flere av de samme prosedyrene, men på forskjellige metoder. Prosjektene er generelt ganske like i forhold til organisering. Forskjellen ligger mer i forholdet til planprosessen etter PBL.

For prosjekt TVK forelå det en vedtatt regionalplan, noe som medførte at TKV droppet KDP, og gikk rett på reguleringsplan med konsekvensutredning i og med at prosjektet ble vurdert å være tilstrekkelig avklart i fylkeskommunen i en regionalplan for TKV. Dette har videreført til at TKV ble kalt et pilotprosjekt for effektiv planlegging. Ellers føres prosjektet i den

tradisjonelle planprosedyren. Det ble besluttet av kommunene å ikke gå for gjennomføring etter PBL § 3.7.

For prosjekt TVF ønsket SVV også en effektiv planprosess. Her hadde SVV behov for en KDP sammen med KU. Det forelå ikke noen avklaring hvor veglinjene skulle gå, i henhold til regionalplan, KP eller KDP og det forelå flere det konflikter for TVF enn i TVK. Dette forholdt seg til de alternative traseer. Burde kanskje SVV likevel hatt en KMD? Hypotetisk sett om det hadde vært en regionalplan i bunn som i TKV, er det fremdeles et forhold med tre kommuner som her skal samkjøres. De tre

kommunene sammen kan ha ulike interesser, oppfatninger og ulik kapasitet i henhold til saksbehandling. Det ble enighet mellom SVV og kommunene om å planlegge etter PBL § 3.7. Dette medførte at SVV overtok større deler av hovedoppgavene i planadministrasjonen for kommunene og i regional planmyndighet. Dette førte til at ut planprogram ble sendt direkte ut på høring, uten å gå via kommunene. I grunnaspekt ble det jobbet utfra regionalplan direkte siden KP, KDP og regionalplan som ikke eksiterte, dette ga ytterligere tidsbesparelser.

PBL. §3.7 innebærer i grove trekk at SVV påtar kommunens rolle som planmyndighet helt eller delvis, og er med på å for- enkle arbeidsprosessen for et vegprosjekt til et overordnet nivå. I dette tilfelle vil kommunene nå forholde seg til SVV som overordnet.

9

2.4.1 P

(vedlegg 1. selvlagd kopi fra planprogram TKV side 23) (vedlegg 2. selvlagd TVF)

Prosjektenes oppbygning er meget like når det kommer til organisasjonsstruktur. Forskjellene ligger i hvordan de fungerer.

Forkortet versjon er at SVV i TKV samarbeid med de eventuelle kommunene separat med et og samme prosjekt. Ved TVF arbeider SVV derimot med en enklere setting, nemlig som en planmyndighet for kommunene. Dvs. at kommunene forholder seg til SVV. Strukturene er i grove trekk motsetninger til hverandre.

10

3. G

KVU» Statlig kvalitetssikring» Beslutning og bevilgning Planlegging etter PBL

11 (Vedlegg 3. selvlagd kopi etter Håndbok V710 side 7⇒12)

SVV håndboken V710 illustrer tradisjonelle vegplanleggings sju faser, med aktørene fremstilt på en fin måte. I de fleste tilfeller går også prosjektene litt frem og tilbake i 7 faser frem til enighet oppnås. Når et prosjekt går igjennom flere kommuner, leder det til at SVV må forholde seg til de involverte kommunene isolert sett og ikke tverrfaglig og i tillegg med at prosessen kan gå frem og tilbake i systemet til det oppnås enighet hos alle aktørene. Da kan prosessen bli svært tidkrevende og det er slik prosessen går fra enkel oppbygging til det komplekse.

12

3.1 KVU/KS1/KS2

Kvalitetssikringsordningen for store prosjektsinvesteringer i samferdselssektorensom som er over 750 millioner kr. skal utar- beides i KVU. KVU foregår i tidlig fase og er en analyse av transport og samfunnsbehov som gir retningslinjer videre. KS1 som er ekstern kvalitetssikring av KVU. KS2 er i avslutningsfasen og er ekstern som tar for seg kvalitetssikringen av kostnadsram- men.

3.2 A

Prosess Beslutning Gjennomførelse Medvirkning

KVU Samferdsel-

departementet

SVV/JBV Fylkeskommunen

Kommunen Næringslivet Organisasjoner

KS1 Finansdepartementet Konsulenter -

NTP Samferdsel-

departementet

SVV/JBV Fylkeskommunen

Kommunen Næringslivet Organisasjoner

Budsjett Stortinget Samferdsel-

departementet SVV/JBV

Regional plan Fylkeskommunen Fylkeskommunen SVV/JBV Fylkesmannen Kommunen Organisasjoner

Kommuneplan Kommunen Kommunen SVV/JBV

Fylkesmannen Fylkeskommunen Organisasjoner Reguleringsplan Kommunen Kommunen/tiltakshaver SVV/JBV

Fylkesmannen Fylkeskommunen Organisasjoner Grunneiere

KS2 Finansdepartementet Konsulenter -

(selvlagd kopi: Håndbok V 710)

Aktørene som påvirker planleggingsfasen er listet opp i de forskjellige delområdene som de påvirkes i. Dette for å vise til vegplanleggingen hvor de påvirker litt tydeligere enn i den forliggende planleggingens 7 faser.

3.3 T

Tidsbruken i skjemaet er generell for delfasene i antall år, fasene her kan har tidsmessig overlapp siden mesteparten av alle prosjekter beveger seg frem og tilbake i systemet for å oppnå enighet.

Plantype/prosess Min Norm. Max

KVU/KS1 (prosjekter ˃ 750.- Mill.) 1 1.5-2 2,5

Kommunedelplan 2 3-5 30

Reguleringsplan 1 1.5-2 4

KS2 (prosjekter over ˃ 750.- Mill.) 0.3 0.5 1 Konkurransegrunnlag og anbudsprosess 0.7 1 2

Grunnerverv 0 1-2 2

Generell total tidsbruk 5 8.5-12,5 50

(Kilde 3. selvlagd kopi)

I illustrasjonen kommer det frem at KDP varierer fra ca. 40 ⇒ 60% av tidsaspektet som er markert i det røde feltet, og blir da en av de store faktorene innenfor vegplanleggingens tidsbruk. Tidsbruk eskalerer jo større prosjektet er, og tidsbruken eskalerer også hvis antall kommuner som er involvert i prosjektet øker.

13

3.4 T

Hensikten med å vise fremdriftsplanene som er estimert ved prosjektene er å fremheve tidsaspektet for effektive planprogram som TKV og TVF.

3.4.1 P

TKV Fremdrift 2013 2014 2015

3.K. 4.K. 1.K. 2.K. 3.K. 4.K. 1.K. 2.K. 3.K. 4.K.

Oppstart Reguleringsplan

13.8 Utarbeidelse

Skisseprosjekt Forprosjekt Ferdig Skisseprosjekt Forprosjekt

14.5

Politisk Beh.

Skisseprosjekt Forprosjekt

14.9

Utarbeidelse Regulering Planutkast 1 Forprosjekt Hafsfjord bru Vedtak

Offentlig høring

15.5 Offentlig

Høringsperiode Eventuelle Justeringer Reguleringsplan Endelig vedtak Reguleringsplan

15.12 (Vedlegg selvlagd kopi planprogram TKV: TKV Forutsett fremdrift Dato: 13.2.2014)

Estimert tidsbruk fra oppstart plan til vedtatt plan er ca. 3 år og i henholdt til prosjektets størrelse er dette kort tid som er vanskelig å oppnå. Så hvordan fikk prosjektet så kort planleggingstid? Dette kommer oppgaven inn på senere, i samtaler med prosjektlederen for TKV.

3.4.2 P

Tema Ansvar Tid Medvirkning Politisk Beh.

Planprogram Utarbeide forslag til planprogram

SVV Jan-Mars 2015 Sende planprogram på høring SVV April 2015 Offentlig høring

Planprogram

SVV April-Mai 2015

Åpent møte Fastsatt

Planprogram

SVV September 2015

Vedtak kommunene Kommunedelplan med KVU.

Kommunedelplan med KVU.

Forslag

SVV 2015/2016 OFF. høring kommunedelplan

KVU.

SVV Vår/sommer 2016

Åpent møte Åpen kontordag Vedtak kommunedelplan

KVU.

SVV Høst 2016 Vinter 2017

Vedtak i kommunene (Vedlegg selvlagd kopi: Prosjekt: TVF Parsell: Fv.505 - E39. STAV: 25.03.2015. SVV. REG. Vest)

Estimert tidsbruk fra oppstart til vedtatt plan er ca. 2 år i TVF som planlegges etter PBL. §3.7. Planleggingstiden her er også vesentlig kort, og hvorfor kommer oppgaven inn på senere.

14

3.5 G

De siste tiårene har Norge hatt en høy befolkningsvekst sammenlignet med resten av Europa. Folketallet i Norge vil fortsette å vokse relativt raskt, men ikke like raskt som de siste årene, ifølge mellomalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Veksten vil særlig være høy i og rundt de store byene. Aldringen av befolkningen fortsetter, og i 2060 vil hver femte innbygger være 70 år eller mer. Denne utviklingen generer til vekst også innen bruken av

infrastrukturen. Behovet for fornying og utbygging øker. Blir ikke behovet tilfredsstilt kommer konsekvensene fortløpende.

Generell vekst i befolkningen gir stort behov for effektivisering når mye av har vært nødløsninger i flere år.

(Kilde 4.SSB)

15

4. E

 Tilstrekkelige midler

 Tilstrekkelig kapasitet med kompetansen for fullførelse ved planlegging

 Effektivt utarbeidede, planprosesser og systemer

Det skulle hentes ut saksdokumenter for å kartlegge saksgang i prosjektene, dette ble fort stoppet begrunnet stor mengde.

Arbeidsressursene som ble igangsatt og kostnaden ble for stor i forhold til bruken, ble det fortalt. SVV så ingen mulighet til å forsvare ressursene som ble igangsett her. Dette endret grunninformasjonen til prosjektene til å inneholde en mer generell base av informasjon innenfor vegplanlegging. Denne generelle pakken gikk mot tidligere utredningsanalyser innenfor områ- dene.

4.1 K

Vegplanlegging tar del i KDP, eller valgt reguleringsplan som et alternativ. Tid brukt i KDP er tidskrevende og lang, og det er her SVV ikke oppnår ønsket maksimal effektivitet i den tradisjonelle planleggingen. KDP er den fasen hvor mesteparten av tidsbruken er. KDP i tidsbruk varierer fra 40⇒ 60% av hele planleggingstiden. Silingsprosesser og fremdriftsplaner hos de fo- religgende parter er hva som blir berørte opp mot prosjektene. Hvis det forpliktes og samarbeides tettere, kan det sammen gi en bedre bærekraftig samarbeidsplanlegging som er raskere med bedre behandlingsprosesser av planprogrammer.

4.2 E

Innenfor rammene er det flere muligheter for effektivisering. Effektivitet kan oppnås med via flere faktorer og noen av dem som kan påvirkes er:

 Endring av regelverk

 Arbeidsprosedyre

 Samarbeid/koordinering Det overordnede kan deles opp i tre hovedgrupper:

 Det statlige

 Reelle og strategiske prosjektvalg

 Konkret tidlig fase samarbeidskoordinering

 Dekomponering av KS2

 Statlig kvalitetssikring

 Prosessene

 Besluttete finansiell prosedyrer som gir forutsigbar finansiell trygghet i prosjektet

 Fleksible rammer for tiltakshavere

 Planlegging etter PBL

 Krav om tidlig overgangsfase mot statlig eller regional myndighet

 Krav at programmer har ferdigstilling

 Krav om tidlig samarbeid mellom det Statlige og tiltakshaver

 Forhåndsdefinerte rammer for prosessforhold til innsigelser

16

Prosessens rammer er med å gi planprogrammene finansiell trygghet for gjennomføring. Dette er grunnleggende for alle effektive planprogram. Kan finansieringen sikres for hele prosjektet før start av planleggingsprosessen og hvordan kan det løses. Strategisk planlegging etter PBL anbefales at staten og tiltakshaver utreder sammen om planprosess, da oppnås sentralisert og strategisk medvirkende rammer for avklaringer i hensyn til fremtidig innsigelsesrett. PBL sammen KU setter i rammene innenfor disse er det rom for effektiviserende tiltak i dagens prosesser ved planleggingstid. For å gi reduksjon i planlegnings fasen er det mulig å:

 Planprosjektet må innarbeides direkte i NTP

 Planprosjektet må innarbeides regionalt og lokalt

 Koble KVU opp mot PBL sterkere. Slik at KVU følger de samme prosessregler og beslutningsprosesser

 KS1 innarbeides inn med faglig kompetanse inn i planprosessen

 Pålegge prioriterte korridorer som statlig planbestemmelse

 KVU innarbeides i KDP og videre i reguleringsplan

 Forkantsdefinerte prosjekt for bestillinger tidlig

 Diskusjonsforum åpen for innspill slik at disse unngås i den store under planutarbeidelsen Generelt ved siling:

 Definert dokument om prosess for eventuelle valg muligheter med forhold til kreativitet og tidsramme

 Tidlig tiltak for PBL. §3.7

 Samarbeidspåvirkning opp mot beslutningsorganet i planprosessen til godtatt løsning

 Tidlig samtaledrøfting om PBL. §3.7 Generelt ved prosess :

 Staten kan gripe inn og ta mer styring

 PBL §3.6 og §3.7

 For at bærekraftig utvikling bør terskelen senkes og rettes mot PBL. §3.7 Generelt ved planprosess:

 Bedre samkjøring av etatene og tiltakshaver, innenfor programvare og materiale/dokumenter.

Generelt ved kostnader:

 Kostnadsoverslag kan forbedres i hensyn opp mot usikkerhetsmomenter med fokus på dette og finansiering

 Full finansierte prosjekter kan ende opp billigere enn dem som ikke er finansiert, grunnet prosjektstans for venting på nye bevilgninger.

Generelt ved tidsbruk:

 Tid er en av de viktige faktorene som normalt fører til diskusjon. Og i de fleste tilfeller rundt kostnader.

 Kommunalpolitikk ved vegprosjekter som går utover kommunevalg hvert 4år?

 Lang tid brukt ⇒ «større kostnadsomfang»

17

4.3

Mulighetene kan tydes av manglende styring fra statlig sektor i henhold til rammebetingelsene. For at reelle prosesser skal kunnes gjennomføres raskere må tettere samarbeid foreligge og beslutninger tas i fornuftighetens tidsrom sammen med en fotutsigbar finansiering.

Effektivisering innenfor dagens rammer kan bedres med lette grep. Med dette trenger det ikke bety at det krever drastiske endringer. Det er et behovet og behovet er økende i retning forandring eller fornying.

Noen av mulighetene kan være følgende:

 Den mangel som det er i tidlig samarbeid og styring fra statlige opp mot tiltakshaver SVV gir

innvirkninger i prosjektenes fremdrift. Med tidlig samarbeidsinnsats vil dette påvirke alle aktørene med eierskap til prosjektet, som kan resultere i reduserte innsigelser senere i prosjektets saksgang.

 En dekomponering av dagens prosedyrer sammen med styringsdokumenter som er med og ivareta alle planfasenes fremdrift og bundet inn i beslutningstakingens retningslinjer for prosjektets fremdrift. Dette kan medføre at realiteten festes og knyttes til alle parter med bedre forutsigbarhet til prosjektenes fremdrift.

 Det å fastsette finansiering fra begynnelsen til prosjektet avsluttes gir jevn drift som ikke resulterer unødvendige prosjektstans grunnet manglende finansieringsmidler

Det å tilføre tiltakene i planleggingsarbeidet er med på å knytte aktørene tettere sammen. Det som oppnås er at alle aktører får være med, som gir et forhold til eierskap i prosjektet. Videre kan dette skape en medvirkningseffekt i prosjektet som er med å redusere konfrontasjoner, omkamper og innsigelser. Alt dette er med å reduserer tidsbruken.

Andre viktige medvirkningsfaktorer som kan gi mer rettet fremdrift, er styringsdokumenter for fremdrifts og

beslutningsfrister. Å ha styringsdokumenter som dette er med og begrenser forsinkelser i henhold til foreliggende fremdrifts- plan for prosjektet.

18

5. M

Systemet som i dag foreligger sammen med retningslinjene er et generelt bra system, systemet i seg selv trenger derimot en oppdatering for å kunne imøtekomme dagens utvikling og en bærekraftige fremtiden. I dagens samfunn og for fremtidens er systemet for tidskrevende, de positive i system er at KVU/KS1 er med på å skape grunnlaget for å avdekke behovene som er med å tilrettelegge for realiteten.

5.1 A

Prosjektmakerne med planleggingsverktøyet PBL sammen med den politiske beslutningsprosedyren trenger en større forut- sigbarhet. Det er som om det mangler et tilhørende verktøy som er med på å ivareta fremdriftsplaner innenfor de ulike be- slutningsprosessene på regionalt og statlig nivå.

5.2 B

B

Dersom Behandling og Bevilgning går hånd i hånd uten forutsigbarhet, glipper systemet. Det bør da foreligge faktorer som forhindrer at systemet å gjør nettopp dette. Disse er noen av det som er grunnleggende for å skape en mer reel og rasjonell strategi innenfor prosjektenes fremdrift:

 finansiering fra start til slutt

 strategiske politisk bindende styring i fremdrifts- prioriteringer og beslutninger

 rom for fleksibilitet i rammeplanene

19

5.3 P

Det å planlegge etter PBL utover to eller flere kommuner krever for mye ressurser som gir for stort utspill i tidsbruken.

Sammenhengen med at prosessene er så avhengig av beslutninger hos flere interesseaktører som ikke har godt nok samspill i prosessen ved tradisjonell planlegging etter PBL. Når SVV planlegger utover flere kommuner med aktører som ikke er samspiller fører til at prosessen unødvendig kompleks. Planleggings prosessen gir ikke det beste utgangspunktet for å organiser prosjekter som berører to eller flere kommuner. Å planlegge i henhold til PBL tradisjonelle metode er med å øke innsigelser og omkamper dette er med i påfører prosjekter omfattende forsinkelser.

Faktorer er som med å gi en slik svikt er:

 Manglende innvirkning tidlig fase

 Miljøverndepartementets tidsbruk er en krevende behandling og har ingen tidsfrister regulert

 Manglende samspill med lovverket kan skape en uvisshet og tilrettelegging av eller i lovverket.

Om en veg er Rv eller Fv følger de samme lover og behandlingsprosess og har ikke noe skille. Deres omfang er i to forskjellige skalaer. Dette skille i dagens modell er ikke synbart. Det er derfor det burde opprettes egne planprosesser for Fv. og Rv. Disse planprosesser trenger ikke omfatte alle Rv, men ivareta dem som på regionalt/Nasjonalt nivåer:

Ved å omorganisere bør dagens retningslinjer ivaretas i en ny retning som:

 Regionale og Nasjonale behov ledet av strategisk statlig planlegging

 Prosjekt oppstart med ferdigstillelse krav

 Planleggingsstrategi styrt med krav om beslutnings frister innenfor fylkeskommunens og det kommunale

 Innsigelsesrettheter med nye begrensede rammer

En slik omorganisering kan resultere i at planleggingsprosedyren skal bli ivaretatt for en fremtidsrettet utvikling for transportnettet:

 Strategisk

 Styrkes

 Effektiviseres

Fylkeskommunene har i henhold til PBL rammer, rett til å beslutte strategiske beslutninger også innenfor areal og transport.

Når det da foreligger regionale planer som utarbeides bør disse erstattes og ikke komme som et tillegg til KP. Innrettelse krav for at kommunene, fylkeskommunene sammen er med de statlige sektorene blir bundet til tidligere samordnet arbeid mot planprosessene. Begrensning i innsigelsesrettens rammer bør bli enda klarere i sin kontekst og konsekvent i denne sammenheng med deltakelse av planføringer. Ved manglende deltakelse vil innsigelsesretten bortfalle. Konseptvalg utredningene sammen med den offentlige høringsrundene skal identifisere alle forhold for innsigelser. Konseptutvalg utredningens som går til høring til den uavhengige eksterne kvalitetssikring for å kartlegge interesseforholdene. Meningen her er ikke å la den bortfalle, men at den kan reduseres for ytre påvirkninger.

5.4 G

Oppgaven går ikke inn på hvordan det finansielle aspektet løses, da dette er et helt eget fagområde. Det legges til grunn at finansiering har store påvirkninger i effektive planprogrammer for hele prosessen innenfor vegplanlegging. Finansieringsal- ternativene finnes det mange av, men det viktige her er at en ikke trenger å være økonom for å identifisere at det er en ve- sentlig stor faktor som påvirker prosjekters fremdrifts fra begynnelse til fullførelse. Finansiering i effektive planprogrammer må det kunne kreves stabilitet og forutsigbarhet. For å oppnå stabilitet og forutsigbarhet i effektive

planprograms fremdrift trengs det trygge finansieringsordninger.

20

5.5 S

Generelt i infrastrukturen oppleves det stor økning med den nye regjeringen, det har blitt stort fokus på fornying sammen med omfattende vedlikeholdsarbeid. I den setting er også behovet økende for å ha en effektiv planlegging. De store utbyg- gings planene som strekker seg utover kommunegrensene er mange. Det skapere behovet for endring i PBL for den sektoren der det konfliktsonene er. Det å gi en ny form for prosjekter som vil ha nytte for automatisk eller enklere overføring til statlig- eller regionalt-plan. Da styrkes disse typer prosjekter mer strategiske i formål på å unngå forsinkelser og fordyrende proses- ser. Et slikt lovforslagsendring i PBL. §3.7 kunne sett slik ut:

PBL. §3.7 Overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet

Ved to berørte kommunale etater involvert kan en nærmere avtale opprettes mellom partene for statlig eller regional myndighet helt eller delvis overta de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag.

Ved tre berørte kommunale etater involvert opprettes automatisk overføring til det statlig eller regional myndighet helt for overtakelse av de oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndig- het har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag.

Oppnås ikke enighet mellom vedkommende myndighet og kommunen eller regional planmyndighet om or- ganisering av planarbeidet, treffer departementet avgjørelsen.

Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med plan- myndigheten utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype. Gjeldende kommunale eller regionale planstrategier skal vurderes i forbindelse med planarbeidet.

For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling og rettsvirkning av vedkommende plan- type.

5.6 O

Finansiering, samarbeid, forutsigbarhet og koordinering er viktige faktorer for stabil fremdrift. Med foreliggende krav om:

 Finansiering for hele prosjektets tidsfase

 Dokumentstyrt koordinering mellom aktørene

 Dokumentstyring for beslutningsfrister

 Dokumentstyring med tidlig samarbeidsinnvirkning

 Klare retningslinjer for innsigelsesrett

 Rv og Fv med nytt definert skille i henhold til planprosess

 Endring i PBL. §3.7 for lettere eller automatisk overføring til statlig-/regionalplan

Forskjellen går i kapittel 4. fra mulige tiltak og i kapittel 5. går det over til krav. Hvordan disse kravene skal festes kan diskuteres. Dette behovet trengs sårt, det må være mulig å presse aktørene til tettere koordinering og samarbeid mye tidli- gere. Det er dette forslaget med lovendringen dreier seg om, det å gi mer styrket styring i fra det statlige.

om en slik endring hadde vært reell ville gitt SVV mer rettet styring, større mulighet for tidlig innvirkning til aktørene og mel- lom aktørene. SVV ville da overtatt kommunens rolle som planmyndighet vil forenklet prosessen med samarbeid koordine- ring av arbeidsprosessen til det overordnet nivå, statlig regionalt nivå overfor, men med kommunene.

21

6. D

TKV og TVF er begge effektive planprogram og skal være allerede vær effektivisert. Hovedoppgavens informasjonsstoff er utarbeidet fra planprogrammene, PBL, håndbøker, foredrag, rapporter om effektiv planlegging og samfunnsutvikling.

Prosjektene avrundes med oppgavens utarbeidede stoff som er blitt til forslag om tiltak i kap. 4. og til faktiske endring i kap.

5. Det at saksdokumentene for prosjektene ikke kunne forsvares å uthentes kostnadsmessig, gir behov å bekrefte innarbeidet informasjonsstoff opp mot prosjektenes realitet om det faktisk er sammenheng med hva som er utarbeidet. Det ble arrang- ert og holdt møte med prosjektlederne Olav Andreas Sagen TKV og Geir Lorens Jørgensen TVF, i Statens Vegvesen den 04.05.16. Møtets formål var å få avklart manglende arbeidserfaring i slike prosjekter knyttet til prosessene som det egentlig jobbes opp mot i slike prosjekter i henhold til hovedoppgavens materiale.

6.1 TKV O

A

S

Innledende ble det forespurt om hva menes det med at TKV er et pilotprosjekt innenfor effektive planprogram:

«Formelt sett er det ikke den store forskjell. En blanding av politikk og god lobby virksomhet i oppstarten. Hovedsakelig bygger prosjektet på en regionalplan som fylkeskommunen vedtok 2011 (overordnet rammeplan). I planavklaringen og planarbeidet 2012 ble strekningen delt opp i fire delstrekninger i to reguleringsplaner. Dette skapte oppsikt og debatt politisk og i næringslivet. Fremdriftsplanen lå til rette med de to første delstrekningene skulle være ferdige i 2016 og de to neste i 2018. Man fikk mye oppmerksomhet rundt prosjektet og fylkesordføreren sammen med departementet engasjerte seg og spesielt Geir Pollestad. Dette endte opp i et brev fra samferdselsdepartementet til dem. Der prosjektet ble fremmet som et pilotprosjekt for effektiv planlegging. Konsulenter ble involvert innenfor planleggingen. Det ble opprettet to reguleringspla- ner for alle delstrekningene (Rv/Fv). Dette ga prosjektet såpass at tyngde, spesielt ved eventuelle innsigelser også måtte ha samme tyngde for å kunne påvirke prosjektets fremdrift. Den totale planleggingstiden ble 2 år og 8mnd, som er veldig vanskelig å oppnå for prosjekter i denne skala. Verken Sola eller Stavanger kommune hadde eller var interessert i å opprette planlegging etter PBL §3.7. Det ble opprettet avtale internt om tett involvering, denne avtalen ble aldri formalisert og forble muntlig. De ga full gass med i prosjektet i samarbeid med en konsulent i planleggings arbeidet. Det var tilfeller der det var sene tilbakemeldinger og kommunikasjonssvikt. Der partene trodde det var enighet mens det ikke var. Uansett ble målene nådd i fremdriften.

Pilotprosjektet med effektiv planlegging har ingen annen formalisering enn brevet. Brevet har i sin stand vært et virkemiddel ovenfor det lokalpolitiske og ble brukt for å legge press for effektiv fremdrift.

Lærdom fra og i prosjektet ligger i tyngden. Tyngden har gitt innvirkning fra kommunene, involvering som var ønsket og kan- skje mest den politiske oppmerksomhet sammen med fylke/byparken. Videre for fremtiden er det stor tro på at dette kom- mer til å bli mer vanlig for fremtidens tyngre prosjekter. En sterkere innvirkning fra det statlig/regionale politiske nivå. «Nøk- kelen ligger her», sier prosjektleder for TKV.

Underveis i hovedprosjekt er følgende hovedfaktorer identifisert:

 Finansiering

 Samarbeid/Koordinering

 Forutsigbarhet

Har disse faktorene hatt noen innvirkning i prosjektet:

 Finansielle faktorer har påvirket prosjektets faser og stabilitet og fremdrift. Det forelå ikke finansiering fra start til slutt siden prosjektet ikke har en del i NTP. Lobby pakken hvor næringslivet og forskutterte planleggingsmidler (15mill) som var til forarbeidet før det forelå finansiering.

 Tett samarbeid og koordinering mellom aktørene Fylkesmannen og arkeologiutgraving har blitt påvirket i positiv stand og har gitt den gode muligheten til å være i forkant.

 Dokumentstyring i henhold til beslutningsfrister forelå kun som avtale/plan i milepælene. For prosjekt- styringen i samarbeid med konsulenten var med å legge press i fremdriften. Ser vi på samarbeidsinnvirk- ning forelå her kun på administrativt og på reguleringsplanens nivået. Reguleringsplan er alt detaljert og mener at det ikke foreligger påvirkning i en slik stand.

22

6.2 T

G

L

J

Siden TVF følger planlegging etter PBL. § 3.7 blir intervjuet litt annerledes og innledes deretter. Hva er deres lærdom i hen- hold til det tradisjonelle planleggingen og etter PBL. §3.7:

Det er forsåvidt samme jobben sier prosjektleder for TVF. «Det oppleves som om en faktore som skaper annerledes gang og forhold i prosjektet. Prosjektet får et fokus som er med på å dra inn andre interesser underveis i planprosessen. I kommu- nene, administrativt, Fylkesmann og Fylkeskommune blir en mye større del av prosessen også planens størrelse, kompleksitet og konfliktnivå gjør innvirkning. Faktoren PBL. §3.7 gjør at en tenker medvirkning på en annen måte. Det føles da på en måte at det er SVV som styrer det hele. Det medfører da at en må sikre seg at en har interessene og kunnskapene som trengs underveis som kan føre til merknader senere. Det blir som en ekstra kvalitetssikring i og av prosessgangen. Dette medfører at det reduserer risiko for at det oppstår ukjente overraskelser senere i forløpet, som igjen kan skape hindre og forsinkelser i fremdriften til prosjektet.

Prosjektleder for TVF gir uttrykk til en kortfattet konklusjon av PBL §3.7: den øker fokus på medvirkning av prosessen. En har en bindene avtale med kommunene som inneholder rammene om hvordan enn skal forholde seg til prosessen. Dette forplik- ter begge parter opp til hverandre i et tettere samhold.

Prosjektleder sier også at det er fristende å gjenta planlegging etter PLB. § 3.7 i lignende prosjekter som kan ha nytten. Da gjelder det at kommunene har blitt positive til denne prosessen, som kan igjen føre til i senere prosjekter at det kan bli lettere å inngå avtale om planlegging etter PBL. § 3.7.

TVF påvirkes av mange andre prosjekter som E39 sørover om finansiering for hele strekningen har noe for seg er vanskelig å si.

Avslutningsvis går dialogen begge veier og ideer er overfladiske tanker. En av tankene er at det er lett for lokalpolitikken å bidra med å bremse for regional samfunnsutvikling, hvorfor skal den lokale politikken overgå det regionale? En generell problemstilling er hvordan dette kan løses med hensyn for alle nivå. Må det politiske ha en hånd over det? Om hvis ikke kommunene skal ha eller vedta så burde noen ha denne makten kanskje Fylkeskommunen?

Det er i mange situasjoner og behov for å planlegge etter PBL § 3.7, men slik det er i dag så er det PBL vi må forholde oss til.

Understreker prosjektlederen.

6.3

Mye er allerede oppnådd i prosjektene TKV og TVF, og faktoren å planlegge etter PBL. §3.7. Det virker ut som den gir så mye mer enn hva det kommunale ser. Konsekvens merkes kanskje ikke så mye lokalt, men den ødelegger så mye på det regionale nivå. Det burde ikke være slik at lokalpolitikk skal overgå det regionale og nasjonale samfunnsbehov og politikk. Det er derfor Fv og Rv kommer inn i bilde igjen som er to vegdefinisjoner i ulik skala, men som har samme behandling og prosedyre. Her bør det være en revurdering av Fv og Rv prosedyrene og rammer kan gi klarere retningsprosedyre.

23

6.3.1 T

Faktorene som allerede er i pilot prosjektet men også ønskes å forbedre ytterligere:

 Statlig styringsdokument - Brevet fra vegdirektoratet

 Tettere samarbeidsvirkning

 Tettere koordinering mellom etatene

(Vedlegg selvlagd illustrasjon av PBL.)

Illustrasjonen illustrerer SVV i den tradisjonelle PBL. Her er skal SVV forholde seg til kommunene og i denne prosessen foregår alt parallelt og uavhengig. Dette fører til en mer tidkrevende prosess for å oppnå enigheter i prosjekter som går ut over to eller flere kommuner.

6.3.2 T

 Høyere statlig styring

 Tettere samarbeid ved tidlig fase

 Tettere koordinering

 Mer effektivisert strukturert arbeidsplattform Potensielle forbedringsfaktorer:

 Fornying av PBL § 3.7 for å oppnå lettere eller automatisk overføring

(Vedlegg selvlagd illustrasjon av PBL §3.7)

Illustrasjonen viser SVV som planmyndighet og hvordan prosjektets aktører samvirker med innvirkning til hverandre. Om et prosjekt går gjennom to eller flere kommuner virker det ut som om det ikke er den største faktoren som på virker prosjektet.

Det å planlegge etter PBL §3.7 gir SVV bedre utgangspunkt for å lede prosjekt i en mer målrettet og strukturert organisering.

24

7.

Det er flere forhold i hovedoppgavens innhold som kan diskuteres, og alle disse punktene stikker dypt inn i hverandre i forhold til medvirkninger på flere plan. Hovedoppgaven beveger seg i grenselandet til det som er politikk og vegplanlegging, men rettet mot vegplanlegging som går utover to eller flere kommuner. Definisjonsområdet er sensitivt ovenfor aktørene, det som er rettet mot tidsbruk og effektivitet blir sensitivt for aktørene. Aktørene som er involvert vil sitt beste med sine be- steintensjoner for mål og kriterier. Det å planlegge etter PBL § 3.7 er en ukjent metode for de fleste kommuner og det blir da spesielt ovenfor kommunene, det er dem som må gi slipp helt eller delvis på sin planmyndighet til SVV som er vanskelig.

Kommuner har generelt det lokale i sitt største fokus og interesse. Det regionale forblir sekundært. Det å planlegge etter PBL

§3.7 gir så mye mer for alle de involverte aktørene. Det virker som om PBL. §3.7 ivaretar flere av forslagene og tiltakene som er blitt utarbeidet i oppgaven:

 Tettere koordinering mellom aktørene

 Styring i henhold til beslutningsfrister

 Tidlig samarbeidsinnvirkning og prosjektkoordinering

 Bedre samarbeid gir redusert innsigelsesrett

 Strategiske politisk samarbeid gir fremdrifts prioriteringer

 Forutsigbarhet

 Rom for fleksible rammeplaner

Det at faktorene følger planleggings prosessen som en del av arbeidsplatformen resulterer i bedre fremdrift og mot et bedre sluttresultat. Det er flere faktorer i de innledende målene som kan knyttes til tidseffektivitetens treghetsmoment, ved vegplanlegging som strekker seg gjennom hovedoppgaven.

I del 4. tar enn for seg muligheter til tiltak og hovedfaktorene for effektivisering er:

 Mer statlig styring

 Tidligere samarbeidsinnvirkning i prosessene

 Mer strategisk planlegging etter PBL

 Tilrettelegging for overføring av planlegging etter PBL. §3.7

I del 5. tar for seg faktiske potensielle forslag til endringer i dagens situasjon. Hoved faktorene er:

 Krav til finansiering for hele prosjekters tidsløp

 Krav til dokumentstyrings av koordinering mellom aktørene.

 Krav til dokumentstyring for beslutningsfrister.

 Krav til dokumentstyring for tidlig samarbeidsinnvirkning.

 Krav om klarere retningslinjer for innsigelsesrett.

 Endring i Fv. og Rv. med nytt definert skille i henhold til planprosess.

 En ny PBL. §3.7 for enklere eller automatisk overføring til Statlig-/Regionalplan.

I del 6. foretar seg pilotprosjektene prosjektene, for de er nettopp det begge. TKV har fått mer statlig styring i fra brevet veg- direktoratet når dette brukes for å legge politisk press i lokalpolitikken, det blir bevist brukt i lobbyvirksomhet for å holde kursen til prosjektet. Det virker som om SVV har satt inn foten, og beveget seg litt innfor i det politiske for å trykke på frem- driften. I TVF som planlegges etter PBL. §3.7 som er nettopp planlegging på statlig nivå, til og med her er SVV med foten inne med foten i det politiske og samarbeide tett opp mot kommunene. Begge prosjektene kan ansees som «Pilotprosjekter»

Fra del 4. ⇒ del 6. fra muligheter til faktiske endringer har gitt tre felles hoved faktorer i hva som kan identifiseres som treghetsmomentet og disse er:

 Statlig styring

 Samarbeidsvirkning og koordinering mellom etatene

 Finansiering for hele prosjekters tidsløp

Tre hovedfaktorer påvirker og styre så mye, det er nesten for enkelt. Det virker ut som om SVV egentlig ikke vil inn i det poli- tiske, men de er litt på veg, med et hensyn i rettet med medvirkning til fremdrift. Om det er en korrekt måte kan diskuteres.

Tettere og tidligere samarbeidsvirkning og koordinering mellom etatene går i riktig retning. Denne retningen viser SVV har begynt å forstå de politiske arbeidsteknikker og hvordan SVV lettere kan påvirke i det politiske i sin favør. I finansieringsbilde som har en av de største påvirkningene i og for prosjekters fremdrifts er et eget fagdisiplin. Videre burde det ha vært en grundig gjennomgang av en faggodkjent gruppe med erfaring innenfor å planlegge etter PBL §3.7 også med politisk erfa- ringer. Dette for å få bedre klarhet om hva denne paragrafen gir i sin helheten innenfor overordnet planlegging. Målet med denne fornyingen er å bringe det regionale til sin rette skala og effektivitet med mindre tidssvinn. Det å knytte det lokale til det overordnende regionale og ikke motsatt, på en slik måte at begge nivå er i dialog og samkjørt.

25

8. E

Som student ved UIS har tiden med studieretningen sammen med Statens Vegvesen vekket interesse innenfor tidsbruk for vegplanlegging. Det har også i tidsrommet vært stort fokus på samfunnets effektivisering. Dagens samfunnsbegrep tid=kost- nader kan fører til store endringer. I dagens store veginvesteringsprosjekter har dette skapt stor oppmerksomhet politisk i media.

Interessen for å gå dypere inn i prosessene med hensyn å identifisere flaskehalser, var utgangspunktet for oppgaven. Idéen var å sammenligne landets prosesser innenfor beslutningsorganet med utenlandske modeller.

Etter kort tid i prosjektet fant en ut sammen med veileder fra Statens Vegvesen at temaet var for stort. Ved videre rådgivning fra veilederne ble oppgaven omformulert og spisset ned til to prosjekter TKV og TVF som begge var effektive planprogram- mer for å studere dem opp mot hverandre.

Arbeidet begynte med innlesningen i planprogrammene, PBL og håndboken V 710. Opplevelsen av å ikke danne et helhetlig bilde av den fysiske arbeidsprosessen, om hvordan det egentlig arbeidet i daglig var slike prosjekter førte til ekstra informa- sjonsstoff innenfor effektivitet og overordnet samfunnsutvikling og andre studier innenfor temaområdet. Data ble innhentet, innarbeidet og etter hvert dannet de egne emner. Hvert emne kunne igjen blitt regnet som egne fagdisipliner. Konklusjonen kom fort om å forholde seg overordnet til informasjonsstoffet. Det å gå for dypt inn i tema kunne låse oppgaven. Selv om oppgaven holdt seg på det overordnede plan ble informasjonen nøye studert for å forstå det underliggende til de ulike em- nene.

Under utarbeidelsen ble prosessene til prosedyrene studert, i forhold til tiltak, og endringer. Det opplevdes som at

oppgaven begynte å bli mer åpen og generell for all type veg/jernbane -planlegging og utbygging. Det at oppgaven ble mer og mer åpen, tilnærmet den seg ideen og tanken som lå som utgangspunktet.

Arbeidet ble da å spesifisere og rette oppgaven mer direkte mot prosjektene igjen. Det ble satt opp møte med prosjektledere for TKV/TVF i Statens vegvesen. Hovedmålet med møte var å kartlegge litt av manglene innenfor arbeidserfaring og opp mot utarbeidet stoff med forslag til tiltak og endringer, som en hadde oppdaget og, om dette stemte med det faktiske.

Det var faktisk ganske forbløffende, at antakelser forut stemte ganske godt. Noen antakelser var ikke helt rett på og kommer nok av manglene arbeidserfaring innenfor området. Mye av hva som var opparbeidet stemte, og noe var allerede en del av prosessene til prosjektene. I begge prosjektene var også disse punktene som var med, men også noe de ønsket å forbedre ytterliggående i fremtidige prosjekter:

 Tettere samarbeid/koordinering

 Bedre forutsigbarhet

 Mer strategisk statlig styring

 Klarere beslutningsfrister innenfor fylkeskommunens og det kommunale

Dette møte ble en ny grunnstein i oppgaven. SVV med TVF har oppnådd mye ved å planlegge etter PBL §3.7. Det å ha identifisert behovet og få bekreftet behovet for en fornying eller endring av PBL §3.7. Samfunnsbesparelsene kan tydes til å bli store. Mange av dagens prosjekter og fremtidige kan ha så mye å vinne. Tiden er nå til rette for endring og fornying.

Planlegging etter PBL §3.7 viser nå å ha en større effekt enn antatt, det er at den knytte aktørene sammen. Ut fra møtets dialog med prosjektlederne virket det ut som at de begge ønsker å planlegge etter PBL §3.7, det enste er det er vanskelig å få opprette en slik avtale.

Hovedsakelig er min lærdom av oppgaven enormt stor og det har vært utfordrende å danne helhetsbilde av vegplanlegging- ens saksgang. Om en har klart dette fullt ut for leseren er usikkert, omfanget av oppgaven i seg selv er så enormt stort. Det har vært en personlig reise med en følelse av stor lærdom og utvikling, og spesielt for meg som er lett dyslektiker. At jeg i det hele tatt tok sjansen på en slik type skriftlig oppgave er grunnet min interesse innenfor tema, sammen med ønske om økt selvutvikling.

26

9. L

-

-

9.1 P

-

9.2 F

9.3 T

9.4 TVF SVV

§ 3-7 9.5 P

R

.509

9.6 P

T

.44 – E39 B

9.7 F

R

M

J

8. S

2010 9.8 P

TVF

9.9 B

«N

,

?»

(Kilde 5.)

9.10 H

.710

27

10. K

Kilde 1.: Pressemelding | Dato: 11.05.2016 Nr: 118/16 (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/15o-millionar-kroner-meir- til-vedlikehald-og-utbring- av-riksvegar/id2500446/)

Kilde 2.: Prosjektbestilling-Prosjekt TKV planprogram KU desember 2013. Bakgrunn for prosjektet 1.1 Generelt om prosjek- tet

Kilde 3.: Fra idé til ferdig veg: Side 6 Roar Midtbø Jensen, NVF8. September 2010 (www.nvfnorden.org/lisalib/get- file.aspx?itemid=4049)

Kilde 4.: SSB: Innhentet 16.05.16 Befolkningsframskrivinger 2014-2100: Hovedresultater Økonomiske analyser 4/2014 (https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/befolkningsframskrivinger-2014-2100-hovedresultater) Kilde5.: Bachelor oppgave av Linda Bjerkeseth «Jus og administrasjon Nabokommune» Molde, 16. mai 2010

(https://brage.bibsys.no/xmlui//bitstream/handle/11250/152513/bachelor_bjerkeseth..pdf?sequence=1