1 AKTUELT Samlekvote for bunnfisk

1 ^AKTUELT Samlekvote for bunnfisk

m

* - - + -

b , : - r

. ^-

_

^. r- . ^-e -

_

a

T&

^{om n} d k v o t c for -for Ry- som fiker nord for 62-greden, var senest oppe til diskiqjon pli R e ~ g s s r h i c t s m#e i desembtr i fior.

D a b k det enighet om d oppntte m a M g n r p p e som skai uta* forsiag til et pu04ra- sjekt. Formåkt med pilotpro jekter er dfPine ut hMAe kons.ckvenser et system med samkkvoter for torsk, sei og hyse kan

fl

Et niUidn antall kysIEpk$h#yer vil bli lagt ut ril d vare med i pilot- prosjektet. Men f ~ r s t må mring og forvahuhg bli enig om hvotzian pmjektet skai gimnon$~res.

Degor har Fiu~eridirehmtet sendt brev til ~ o r g e s ~ i s k a r l n ~ og bedt hget oppnevne repmsen- rcarter ril den foresiåtte arbeia%gmppa FiskeriaVrekt~rm har gitt dette arbeidet h)yprioritct og /Nkcrdkoumntigangmedarbeidetsås~lrsommulig.

F m

Fiskeridimktomtet er hek 6personer )remerket til dette arbeidctfm Avdeling forjske og fmgst og

fm

FiskerWommid avdeling, og Fiskeridirektoratet vil v m e sekretariat for arbeids-

g r y p m

Pilotprosjektet skai etter pianen fØrst gientwmjØres ti1 neste h. Men Fiskeridirektoratet vil ha adwidet med prodektet i gang så snart som mulig, slik at en plan for prosjektet kan bebehandes av Reguleringsrddet på neste m t e , i mai/jwuWU i dr.

D e t er et usedwmiig spmmde, men ogsd vanskelig arbeid som nå startes opp. ~ y k s der d

finne fronr

til et d k i w t e s y s t e m som fimgerer i p d s k , vil det gi kys@&rne mye av *frihets- graden* rUhke.

vmr

kan ikke se den grense d rvann*, sa Hamld Heiak-Steen som w i s k

Vi h n ikke bestcmne om d& er torsk eller sei som gdr i gama* sier fikente. De sisre har nok mer rett enn den fØmte. Med ed samihotesystem vil begrepet bijbtgst forninne, for de tre viktigste)iskeshgene i

&foll.

M e n med tirets iijimgstregierfor sei og hyse er en a l l e d et skritt på veien mot samiekvoter.

Det store og spennmak sp~rsmblet blir hvordan kystjiskerne velger d bruke drets regler. Den anbt$aIingen vil uten tvil legge premisser for arbeidet med *samkkvoteprosjektetv.

D e t store og spnvrcnde splrsmåkt blir hvordon RyqtisRmu velger d bruke &rets regler. Den anbejbimgen vil uten tvil kgge premisser for &idet med * d k v o t e p m j e b t ~ .

INNHOLD

Samlekvote for bunnfisk

2

Lars Peder Brekk tar roret

4

Johannes Hamre:

Fisk mer torsk!

Norge

og

EU har iverksatt gjensidig satellittsporing

8

Bransjereg isteret

11

Nye saitfiskprodukter skal ske eksporten

12

Norges fiskerier 1999.

-

Landing Statistim

-

Norwegian Catches 1-1999

14

Fakta om fiskeri-Norge

16

Singapore:

Bakveien til Asias sjsmatmarked

Sir-Afrikas vei mot ny politikk

og

lovgivning innen fiskeri

28

Utsiktene for kyst- og fjordfiske av brisling i 2000

33

Praktisering av bifangsregler av sei og hyse for farby under 28 meter

36

"k.

L

11112

AKTUELT

Lars Peder Brekk tar roret

Lars Peder Brekk (SP) har tatt wer fiskerimi- nistetposten

etter

Peter Angelsen (SP) og er dermed blitt Norges 21. fiskeriminister. Her fAr han werrakt niakkelkortet fra avtroppende Angelsen, som nA ser frem til rdigere dager eiter solid innsats i Fiskeridepartementet.

Brekk er 44 Ar gammel fra Vikna i Nord-Trnrn- delag. Han @r fra jobben som administreren- de direktar i fiskebedriften Pacpro Norge ASA.

Han har mangeslungen erfaring fra norsk fis-

kerinæring. Blant annet som saksbehandler i Norges Fiskarlag. Han har dessuten vært ord- fiarer i Vikna og virket 4 Ar som nestleder i Senterpartiet. Lars Peder Brekk har etter utnevnelsen fliti gode skussmAl fra samtlige organisasjoner i fiskeri-Norge.

Med seg far han Kenneth Mikkelsen, Trorn- w , som ny statssekretær og Hege Solbakken, Austevoll, som politisk sekretær.

PML

Norsk laks som kinesisk lykkefisk

Et lyld<eli nyit &r noe vi alle iansker oss. Kineserne har i Arhundrer ansket hverandre

alt

godt for det

nye

h t gjennom

d

spise iykkeretten Feng Sheng Shui Qi. Bruken av Norsk Laks har n& gitt

denne

nytE8isa.adCsjonen nytt liv. I

Ar

ble lykkeretten med Norsk Laks igjen servert bade i Beijing, Shanghai,HangKongogTaipei.

Problemer med d fA tak i den lokaie fisken av god

nok

kvalitet, har ficlrt til at t r a d i i med A spise d fisk

nesten

bie borte.

-for

fisk har tidlire erfart at Norsk Laks er svært v&

egnet i rMdwiW, og kune derfor alt i fjor- bridionene med

en

ny vri, nemlig A lage Feng Sheng Shui Qi med farsWases fmk Norsk Laks. PA den mAten har No& laks bidrati til A relensere

en

nesml tapt legende.

FORVALTNING

Johannes Hamre:

Fisk mer torsk!

-

^{Det er}

^hevei

^over enhver MI at torskebesianden er liten. For Pyeblndta.

Mm dei har sin naiurlige forklaring.

Tanken hail lite 8 lare av siden 1905.

Alllerede n8 er det mer torsk l

havei

enn vi h r fonibat. Fiskem vil nok Idap

orer

dette p4 bakgnnn av Be $nem kvotene tom er

bestenit.

Men her gjelder det

i

ikke mye &r bestanden er topp.-

u ~ a v t ~ f 4 r v i m d i R r k e ~ d r bestanden er star, der seni- og

nestor

dr da

gjelder lglrerlee i wrdons*ne,

dohamm

Hamte.

langtidsulbytte over lengre perioder er den bruk- bar. Legger man opp til en strategi der du forut- setter at det @r 10 Ar mellom hver gang du fAr en god sildeArsklasse,

sB

legger du dette inn i ram- mebetingelsene for enbestandsmodellen for sild

og

regner p4 det. Den er jo ikke ment som en modell for kvoteberegninger for hvert enkelt

Ar.

M&et er A fA en ferdigparametrisert flerbestands- modell,

som

og& trekker inn miljaet. Men dette er et spcsrsma

om

hvor mye vi er villige til 4 satse penger, mener Hamre.

Natnrgninnlag

Det Johannes Hamre snakker om er naturgrunn-

,

laget og forvalining

av

lodde, toisk, sild

og

sei i

1

Norskehavet og Barentshavet

Han

sikter til at fiske har alitid vært et usikkert levebmd. Med perioder

-

Min modell er ennA langt fra god nok til A brukes av gode

og

_magre

L.

Dette skyldes naturlige i direkte kvoteberegninger. Den er imidlehd god variasjoner av tilgjengligheten av fisk Fo&rsaket nok til 4 si noe om strategi

-

^{og hva} konsekvensene av klimaforandringer

og

konkurranseforholdene vil være ved bruk av ulike strategier. N& det gjelder bestandene i mellom. I nyere tid er det imidlertid

kommet et nytt element inn i dette

-

usikkerheten.

Da snakker vi om overbeskatning. Nettopp dette at vi fisker mer enn havet produserer. Dette er et problem vi kan gjarre noe med. Vi kaller det forvaltning. Naturlige forandringer i produksjons- forholdene mB vi leve med, men for B kunne forvalte fornuftig og rasjonelt mA vi kjenne aisak- ene til forandringene, slik at beskatningen til en hver tid kan tilpasset produksjon i de ulike bestan- dene.

De bestandene det f0rst og fremst handler om er sild

og

sei i Norskehavet, samt lodde og torsk i Barentshavet. Sild og lodde er planktonetere, som omsetter planktonproduksjonen til fisk av fangst- bar starrelse, mens sei og torsk konsumerer sild og lodde.

I fralge Hamre er dette det viktigste og mest kon- troversielle spersmBlet d r det gjelder beskatning- en av torskebestanden. Stabilitet er næringens byeste ranske, men Hamres modell-kjnringer viser at stabile Brlige torskekvoter ikke er forenlig med den dynamikken man finner i systemet. Han sier rett ut at det foreslAtte Brlige taket pA 600.000 tonn ikke stemmer med virkeligeten pA sikt.

-

Vare rnodelllq8ringer indikerer det motsatte.

Dersom torskekvoten i Brene 1996-1998 var b l i redusert med 250.000 tonn hvert & ville ungtorsk- bestanden ha 0kt med et tilsvarende kvantum.

Dette kunne redusert loddebestanden til under

det halve enn den er i dag. Det ville heller ikke vært tilstrekkelig næringsgrunnlag for en fremtidig Arlig avkastning av torsk pA 600.000 tonn. Selv om vi lot være A fiske lodde. I farlge modellkjraring- ene ville en stam torskebestand og& redusere tilveksten i sildebestanden, slik at det gjennom- snittlige utbyttet av alle bestandene ville blitt redu- sert. Beskatningen av torskebestanden i 90-Brene kan derfor ha vært langt mer rasjonell og fremtids- rettet enn fryktet. Kort sagt: Modellen forteller at vi mB leve med varierende torskekvoter. Starst utbytte av torsk fAr vi ved B fiske mye når bestan- den er stor, sier Johannes Hamre.

Klimaendring

I

Lange kalde perioder i Barentshavet er et annet viktig resultat av modellkjarringen til Havforsk- ningsinstituttet. Prognosen sier at den kalde perioden vi nB er inne i vil vare i enni noen Br, noe som har vakt bekymring for torskefisket.

Resuitatene av modellkjraringene sier noe helt annet. Den sier at dersom tiden mellom gode rekrutteringsperioder oker er det en fordel for lodda. Den fAr nemlig flere gode Amklasser nBr silda blir borte i lengre tid. Torsken har da bedre vekstforhold selv om rekrutteringsforholdene ikke er spesielt gunstige. I kalde Ar har torsken et brukbart rekrutteringspotensiale. Kjrarer vi denne modellen med den klimaprognosen og ikke minst tro pA resultatene, kan man si at torskefisket i Barentshavet gBr en lys fremtid i mrate. VilWret er

-

Beskainingen av todebestanden i 90-irene kan ha vært langt mer rasjonell ou fremtidsrettet enn det mange i dag hykter, mener Johannes Hamre.

Beleomnide, lodde sommer

-. - - . - . - . -

næring. Den optimale tilgangen for sild er når lod- debestanden er liten. Da ligger det tilrette for vek- selsvis hraye kvoter på sei og torsk.

;.

.

Stabilt utbytte

Positivt

Hamre peker p6 at loddebestanden er i vekst. I så måte ble det høsten 1999 registrert mer lod- deyngel i Barentshavet enn noen gang tidligere.

Da blir det en Apning for en lysere framtid for den torsken som har overlevd. Men usikkerheten er stor når man spør hvor denne delen er. Uregis- trert fangst og utkasl av småtorsk vekker selvsagt bekymring. Det er nemlig i slutten av en ned- gangsperiode at det virkelig lenner seg å spare på ungtorskbestanden. Altså når lodda er kommet over den veste kneiken. Fisken er da mager og vektpotensialet blir tilsvarende utnyttet når mattil- budet forbedrer seg. - Svaret vil vi få når lodda

I

siger inn mot kysten denne våren. Det meste som er igjen av ungtorsk i Barentshavet vil den da at vi begrenser loddefisket til et minimum. Når det trekke med seg. Ventelig vil fangstene ake. Fnis- gjelder sild vil en slik klimautvikling være negativ. trasjonen vil trolig også forsterkes av de små k v e Det betyr svært reduserte kvoter. tene som man blir tildel, sier Johannes Hamre.

Han traster oss imidlertid med at det man sparer av ungtorsk i år 2000 vil vaere en god investering for fremtiden.

Næringen snsker seg et stabilt utbytte. Men for å oppn6et stabilt utbytte fra torskebestanden må vi leite etter andre ressurser. Systemet tilsier at seien er en aktuell ressurs. Silda er dens viktigste

l ^AKTUELT

Norge og EU har iverksatt gjensidig satellit tsporing

i

^Mandag 31. januar startet det nye Sporingssente- ret (Rsheries Moniring Center

-

^FMC)

^som

er etabiert i direktoratet i Bergen A motta

og

videre- formidle satelliiov&rte oppiysninger fra norske

/

fiskefartnyer som opererer i EU-sonen. PA

sam-

me m&te overferer

nA

ti Isvarende sporingssentre m er opprettet i Raggstater i EU opplysninger

,

^om sine farteyers aktivitet i N B

og

i Jan Mayen-

,

sonen til Sporingssenteret i Bergen. Ivedcmttei- sen av den gjensidige sateiiiringsavtaien mel- lom Norge og EU markerer slutten pA et ornfatten- de

og

langvarig attteid m har inmivert myndig- heter

og

utavere p4 mange n i v h i fiskerinæring- en. Samtidig markerer den fotMpentligvis staiten

p& en ny æra for myndighetenes muligheter for

kontroll med BkeriakWteten i vibe havomi.ader.

-

Det viidigste pA sikt er at vi nA f& muligheten for en mer rasjonell bruk av kontrallressursene p4 QjB

og

land. For eksempel vil Kystvakten i sterre grad kunne dirigere iiy og m e r til omrilder hvor det er registrert faktisk

m,

sier fiskeridirekttar Peter Gullestad.

-

Ordningen vil og& gi et vesentlig bedre gtunnlag for A hbdheve Apning

og

stenging av omrilder. I den grad vi kan bli enige med andre land ser jeg og& for meg ai s a t e l l i i n n g e n i fremtiden kan bidra til A rasjonaiiire rapporte- ringsrutinene som flAten er *gt ved fiske i andre lands soner. Men først g j d r det A fA systemet fullt operativt og fA visshet om at det fungerer tihdsstillende, sier han.

I henhold til avtalen som nA er iverksatt mellom Norge og EU skal alie fartpiy over 24 m som fisker

i de respektive lands soner ha montert sporings- utstyr. For Norges del betyr det at omlag 500 far- byer kommer inn under ordningen. Ved Sporings- senteret i Bergen er det til nå registrert ca 240 farbyer som har montert forskriftsmessig utsiyr, men dette tallet øker fra dag til dag.

I praksis innebærer satelliitsporingsordningen at farbyene @legges å sende opplysninger som angir nøyaktig posisjon, kurs og fart. Disse opp lysningene sendes automatisk hver time. og gir dermed et godt gtunnlag for å kartlegge fartrayets faktiske aktivitet pA fiskefeltene.

Satelliporingsprogrammet som EU og Norge n i har iverksatt har aldri tidligere vært gjennom- ført i en tilsvarende milestokk. For å få avtalever- ket pil plass har det vært nødvenig med et omfat- tende juridisk nybmttsarbeid. Samtidig har det h q e antallet nasjoner som er involvert (14 EU- nasjoner) bidratt til å komplisere arbeidet med å bli enige om en felles platlform for utveklsling av informasjon. Konsekvensen har vært at iverkset- telsen av ordningen ikke har latt seg gjennomføre SA raskt som opprinnelig planlagt.

Avtalen med EU er det første steget på veien mot et nytt kontrollregime i våre havomdder. I tiden som kommer er det forventet at Norge vil innga tilsvarende satelliitsporingsavtaier med Island, Russland og Færøyane.

Kirsti Henriksen avdelingsdirekter i Fiskeridepartementet

Kirsti Henriksen er utnevnt til avdelingsdirek- Kirsti Henriksen har praksis

som

bioingeniør

&r i Fiske- med ansvar for fra 1981-88. Fra 1992 var Henriksen mil@-

og

Seksjon for ressursfondtning i Ressurs- og næringskonsulent i k s t kommune og i perio- ubdningsavdeiingen. den 1995 til 1996 og 1997 til 1998 var hun Henriksen er 41 &. Hun er uteksaminert konstituert ibdmann p4 Wst. Henriksen ble s~lekonorn fra Bodr# i 1992, og har i tillegg tilsatt

som

rildgiver i Fiskeridepartementet i bioingenbnrtdanning fra Østfold Ingeniedmg 1998.

skde

og

ekonomisk-administrativ utdanning fm Bodmr.

AKTUELT

H ~ y t tempo ved S

Hsyt tempo og hektisk aktivitet preger staben som stAr for den praktiske gjennomferingen og driften av Sporingsenteret som n& er etablert i Fiskeridirektoratet i Bergen. Tre personer er nå

/

^{tilsatt ved Kontoret for} fiskeforsak og veiled- ning for å få på plass de mange elementene

I

^som kreves for at ordningen skal fungere til- fredsstillende. Ikke minst gjelder det bntakten med

-

og registreringen av

-

fiskefarnyene som kommer inn under ordningen. Felles for de tre er at de alle har bred, fiskerifaglig bakgrunn.

I

Ame Kolbeinshavn (28) ble tilsatt i n o v e m i ber 1998. Bakgrunn: ~iskeskipper pi3 ringnot og scallop-tråling i Barentshavet. Har og&

arbeidet ved Bergen Fiskeindusri (pelagisk mottak).

Age Rettingen (33) ble tilsatt i april 1999.

Bakgrunn: Styrmann pA ringnot. Tom Ole Drange (34) ble tilsatt SA sent som i november 1999. Bakgrunn: Tilsammen 10 Ar pA Hl's forskningsfar~yer. Styrmann pLt seismisk fartsy i Afrika.

. L

«Milj~ - trussel eller mulighet» t

Miljaspiarsmål er bliti

en

stadig viktigere del av Miljmmnminii Guro FMlanger, Fredrik fiskeri- og havbruksnæringens hverdag og Hauge fra Bellona med flere vil være fore- rammebetingelser. Ulike aspekt knyttet til dragshobre.

temaet snsker næringen

A

beiyse ved & setie Det inviteres og& til felles Arskonferanse- miljs som tema pA den fsrste Irskonferansen i middag om kveiden onsdag 12. april. M i i - dette &usen. aen vil markere NFFS hiubileum.

-

-

1 AKTUELT

Satelittsporing på Amerikansk

Det er ikke bare i Norge og andre land i Europa at fiskeflAten blir pAlagt A installere satelitt- sporingsutsiyr. Mter fra USA som drev driv- garnfiske i åpent hav, ble pAlagt å installere slikt utstyr allerede p4 '80-tallet. Noen f4 år senere ble dette og& pabudt for IinebAter som fisket ved Hawaii. Pr. i dag har 41 1 ame- rikanske fiskeb4ter sateliringsutstyr om- bord, og fnrr utgangen av juni, skal 1255 Mter til ha dette utstyret pA plass, skriver =National Fisherman..

Til nå er det bare kurs og fart

m

Mir regis- trert gjennom automatisk posisjonsavlesning hvert fjerde minutt. Men de amerikanske fiskerimyndighetene eksperimenterer med bruk av andre sensorer ombord, sensorer som

o@

skal leverer data fortlepende over satelitt.

Mulighetene er mange. Noen eksempler som blir nevnt er f. eks. temperatursensor i skorsteinen eller eksosmret som kan fortelle om motoren går på tomgang eller ikke. Sen- ^' sor på propellakslingen kan m&e vridnings- momentet og dermed fortelle om en t d e r

tauer eller ikke. Det finnes og& sensorer som kan fortelle

om

redskapen er ornbord eller i s@en. Det er i grunnen bare fantasien som setter grenser for hva som kan fjemmaes og dermed kontrolleres fra land.

En representant for amerikanernes fiskeri- direktoret sier til aNational Fisherman, at de nye typene av automatiske senderer ombord i batene ikke er lette

A

lure. Det nytter ikke å kutte strømmen eller sette ei batte wer antenna. Dagens utstyr sender forklaring pA hvorfor det har vært ute av drift, straks det kommer i drift igjen!

Det er flere finna som er b l i godkjent

som

leverandnrrer av sateliringsutstyr av ame- rikanske myndigheter. Et av de firmaene som har vært med lengst er Trimble Navigation Ltd. En representant for dette f i m e t opplyser at det

og&

er stor etterspmrrsel etter sateiii-

~ f m f a f W y w m f i s k e r i d e t s s r i i i Ilehavet l nmbie aiene har levert utsfyr €ii mer enn 1000 Mter i dette omrcldet.

107 statlege fisr

^-

. . _{ler i Hordaland} 7

1 1 =A-

Det er 107 W l i # e fiskerihamner i Hordaland. Det detaljerte +plyJllingar om hamnen- d m u!

vil seia hamner som er bygde eller

utbetra

med dames: djupn, kaiar/moloar, kor mange fiske- siailege leyvingar og som ligg under Kysiwrket Mtar som brukar hamna, avstandar til gode si# fonaltningsanrvar. fiskefelt, veg- og parkeringstilhnrve, om der er vain og bunkers A fA i hamna, om der lagt Hamnene vart bygde for A hjelpa fiskarane og fram elforsyning og opplisting av andre ser-

for A utvikla fiskerinæringa. Men nA er dei fles- vicetilbod.

i

te av dei lite brukte av fiskarane. Det syner ei Fiskemottak og fiskefordelingcanlegg kartlegging som Fiskeridirektoratet Region sjeivsagl og lista opp.

Hordaland har gjort i samarbeid med Fiskar- Ut frA alle dei opplysningane som er samla, laget Vest., Kystverket 2. dikt, og Horda-

-

er det gitt ei vurdering av kor viktig hamna er.

land Fylkeskommune.

-.

^l m e l l e r vil Mi i framtida for fiskerinæringa.

Det var regiondirektiar Te* Magnussen Mange av desse hamnene er forlengst 4 som tok initiativet til, og har vore ansvarieg for =okkuperte* av fritidsb4tar. og d4 meiner sta- arbeidet, rnedan fiskerirettleimr Hans Austevoll ten at kommunane eller Mlforeiningar ev.

har vom prosjektleiar. andre biar overta bade vedlikehdd og eige- I den fyldige rapporten er det luftfoto av alle domsrett.

dei kadagde fiskerihamnene og utsnitt av Rapporten er gitt ut som ein del av m i e t sjmrkart som viser kvar dei ^li. I tillegg er der med strategisk næringsplan for Hordaland.

Avfallsbehandling og milj HYDRO SEAFOOD SALES AS Bontelabo 2

-

5003 Bergen TE55.547200-Fax:55324141

Merder og n8ter

I

BJUGN MDUSTRLER AL5 7 160 Bjugn.

mf:

72 52 85 40 - ~ a x : 72 52 80 58 NORWAY ROYAL SALMON AIS Postboks 2608 - 7001 T n i n h TE73929940-Fm:73532101 AKVAPLAN-NIVA AS

Postboks 735 - 9001 Troms0 TE 77685280-Fax:77680509

Bank og forsikring

ALPHARMA Nordoesboda3

AQUATIC ANLMAL HJULTE DIVISION -b 1722 - 5024

m

Harbitzalleen 3 - 0275 Oslo. TE553270 10--55327022

TW22529075-Fax:22529080 CHRISFIANIABANKOGKREDITKASSE

Forremingsområde F<sken Postboks 124 - 6001 hesund Tlf: 70 11 2600-Fax: 70 120063

INTERVET NORBIO

Thmehlensgate 55 - 5008 Bagm TE55543750-Fax:55%0135 DEN NORSKE BANK

Fiskeriseksjonen

Lars Hiliesgate 30 - 5020 Bergen

TE5521 1000-5521 1892-Fa~:5521 1640

-

Postboks310-8401 Sortland TLf: 76 123808-Fax:76 123020 MARiTECHSYSTEMS N S

6533 &Ag

TE71517300-Fax:71517399 Kristiansund N: Tlf: 71 58 43 00

Harstad: TE77001230

Boda: TE 75 5095 25 Troms$: ~ 7 7 6 7 8 5 8 0 Bergen: Tlf: 55 36 91 71 Stranda: TLf: 70269400

Skips\ert't o): rt.p.\erhsted

BIA MIU0 AIS

5328 Hadla

Tlf: 56 146840-Fm: 56 146868

NOGVA MOTORFABRiKK AS 6280 Svik

7021 2400-Fax:70212666

I

MOLTECE NORGE A S

BniboImgL 8,6004 Alesund m 7 0 1 2 1945-Fax:70 126040

Elektro

-

mekanisk

NOR-CARGO AJRFREIGET AS Postboks 65 - N-1324 Lysaker

Tlf: 67 53 17 20 -Fm: 67 53 34 W67 53 39 73

Utstyrslev. oppdrett og fiskeri

!mmMmERrvERsENAS

Shitrmcrbodg 17 - 5035 BagenSaodviLcn TE55314840Fax:-55314625

5110-Frekbeng.

TE56 178400-Fan:% 177680 FI-MATRADINGAIS

6523 Frei

TE7152 3462-Fm: 71 5235 55 AL NAVY

Vollsm. 13 - 1324 Lysaker T E 67 12 53 03 -Fm: 67 12 53 53 FURUNO NORGE AS

Postboks 1066 Sentrum - 6001 hesund Tlf: 70 125642-Fm: 70 127021 TRONDEJEMS ELEKTROMOTOR AS Klabum. 1%

Postboks 6095 - 7003 Trondheim

nf:

73 82 49 50 - FS: 73 82 49 7(i

Emballasje og rukekasser

I

ADMINEWRWON06LFDELSEI BERKEL-AIS FZSICEmWmNGEN AS. (ALF) -1B-05800810

~ o u g e n s g ~ 11 -6CnZKlesund m 2 2 6 3 1166-Fm2263 11 26

Tlf:70130330-Fm70130340 Saigdumt: Narvik Tlf.. 76 92 22 08

ale su id.^ 70 149390

-

BR0DR SUNDE AIS

Postboks 8 1 15 - Spje- 6022 Alesund

T E 7 0 1 4 2 9 0 0 - h 7 0 1@%U) -i DYNOPLAST--

9350Sjevega@ .

~ ~ n i 7 S 7 0 - 1 g ~ ~ i f Z 7 8 0

AKVAE'LAN-MVA AIS Postboks 735 - 9001 Troms@

T E n 6 8 5 2 8 0 - F m 7 7 6 8 0 5 0 9

. I '

Arna TE 55240592-Ff&55 24 12 19

I

Skolelutdanning

NORGES FISKEIUH8GSgOLE Univmitem i Tromsg - 9037 Tnimse

TE77644000-Fm:77646020

I

Verneutstyr Fiskeforedling og eksport

1

HALLVARD LERØY AIS

Boatelabo 2 - 5003 Bergen Tlf: 5521 3650-Fm:55213632

mos

Bontelabo 2 - 5003 Bergen TE55 324490-Fm: 5531 42 20

EKSPORT

Nye saltfiskprodukter skal øke eksporten

i&Wdar salt- g kiipenslt er trolig Issiiia#m pi ned#angm i

detie

viktige elerpoitawnceiktaoaiibaroppkrdlerids

~ . D a g m ~ n r e r s r ~

filbenlniyei, h r for lonp til,

fRd

freiirdfordi%bwinPvauirsrtirbiaeil [email protected],

pihilbkksegwnlrsfe~nii

~ f e r d ~ a ~ r i p d r i r i t s i m e d ~ I l e d ~ g ~ ~ R d r a a s r e d

- L - > * -

-

For det er nettopp dette med smak og konsis- tens som er problemet. I tillegg kommer sykdoms- fremmende bakterier, sier prosjektleder Taran Skjerdal ved Fiskeriforskning.

-

Til n& har vi gjort

noen sensoriske analyser. Utgangspunktet har vært å utvikle produkter på kundens premisser, sier Skjerdal. Hun viser til at man i den forbindel- se har rangert en del utvannede produkter som er i salg i Spania og Portugal.

-

Vi ville vite om de likte dem eller ikke. Dette dreide seg om en del frosne produkter og noen fra kjprledisken. Resul- tatet var mer eller mindre entydig. Dette er pro- dukter som for en stor del er svært mye dårligere enn de tradisjonelle. De har rett og slett ikke riktig smak, utseende og konsistens. Det er dette som betyr noe for forbrukeren etter at produktet er kokt, sier Skjerdal.

I

Sensorisk kvalitet

Utvatningcprosesser som tar vare på disse egen- skapene er det nå forskerne saker med lys og lykt etter. - Dette er viktigere enn de to ekstra vekt- prosentene man får etter utvanning. B l h r du i smaken blir konsistensen like sekundær. Vi leg- ger mest vekt på den sensoriske kvaliteten og

matsikkerheten. Hadde det ikke vært for at vi vil fokusere p4 dette, kunne Norge gjort jobben selv.

NCi har vi imidlertid samarbeidspartnere fra kon- sumentlandene og & har vi stcsrre sjanser for A lykkes. Målet er 4 utvikle utvanningsmetoder som gir gryteklare produkter som forbrukerne ansker.

PA samme tid må holdbafheten være d lang at de kan selges i supermarkeder, sier Skjerdal.

Sykdomsfremkaiiende bakterier

Og dette med holdbahet er da og& svært sen- tralt i dette. Utvannet fisk har i&g d kort hold- barhet at muligheten er stor for at man kan f& i seg sykdomsfremkallende bakterier fra disse pro- duktene. Forskerne arbeider nA med il kartlegge hvilke bakterier som forkorter holdbarheten til den utvannede sailfisken og klippfisken. Det er klart at noen kommer fra fisken og at noen blir tilfart n&r den vannes ut. Neste steg er å finne metoder som fjerner eller begrenser bakteriene.

-

Eksplosiv

-

Når vi gikk i gang med disse studiene trodde vi at det dreide seg om en enkelt bakterie, bortsett da fra raumidd og brunmidd og slikt. Denne bak- terien blomstrer opp etter utvanning & sakkon- sentrasjonen er lavere. Veksten er d eksplosiv at den adelegger produktet etter fil dager. Vi trodde at dersom vi ble kvitt denne ville alt være &ire vel.

Det greide vi

og&,

^men & viste det seg at blom- strer opp en drass med andre, minst like skadeli- ge bakterier. For oss forskere er jo dette interes- sant, men for næringen er det ikke særlig opplaf- tende at det er så komplisert som det er. Vi har imidlertid gjort en del grunnleggende studier som gjnrr at vi allerede nå kan redusere dette proble- met. Siden kan det komme pil tale il fjerne, eller begrense bakteriene ved hjelp av metoder

som

varmebehandling, konsenreringsmidler og forbe- dringer i utvanningsprosessen, sier Taran Skjerdal.

EKSPORT

Norge eksporterte

i

1999 117.000 tonn salt-

og

klippfisk til en verdi av 4,4 milliarder kroner og er dermed en av

de

viktigste eksportproduktene

i

norsk fiskerinæring. Saltfisken er kun saltet, mens Wippfisken er saltet og tørket.

Torsk

er den mest brukte fisken, men ogsd brosme sei og lange er brukt. Det var spanjolene som

p&

1400-tallet var de fsrste som begynte

med

salting og brking av torsk. Nor- ge fulgte etter p& 1600-tallet. Saltfis- ken og Wippfisken blir brukt

i

flere hundre ulike retter.

De viktigste markedene er

Brasil,

Portugal, Spania,ltalia, Hellas, Frank- rike og Den dominikanske republik-

-,

ken.

--p

EU betaler

Det er EU som har bidratt med 4,5 millioner kroner for A utvikle nye utvanningsmetoder for saltfisk og klippfisk Fiskeriforskning leder pro- sjektet og samatbeider med det tekniske universi- tetet i Valencia og fiskeriforskningsinstituttet IPI- MAR i Lisboa. Andre bidragsytere er Fiskerinæ- ringens Landsforening og Saltfiskforum.

Biodiesel mot oIj&~l -

L'.

8 8 i i i + l

Den britiske havfwskaren dr. gtep'hen ~ u d g e naturen. slik kan i n og byst *op d$ som

t

a har utvilda ein biiiesel

som

kan få vekk olje WI på strendene og til havs. Biodieselen er eit

I effektivt bysemiddel, og i tillegg set den fart i bakterieprosessar som gjer at oljen blir borte

I p& anaturleg= vis, skriv Miljjaktuelt.

I I staden for d bruka kjemikalie dler spa opp

I

^{olje som har grisa} til strendene, kan ein spruta

' b i i i l pA oljesalet og overlata resten til

har festa

seg

i havbotnen. Kjemiske d i i r g e ringsmiddel

som

blir brukte i &g tar l i i a\

det meste av planter og s d d y r strendene.

Det gjer ildpe biodieselen.

4

^Dr. Mudga hevdar at b'iodieselen ikkje berre er rneir effektiv og sneggare og lettare å bru- ka, men og langt billegare enn dei stoifa som har b l i brukt til

d.

' ^{k fm:'}

AKTUELT

Norges Fiskerier 1999

dram,

LriaiJauinor

~ ~ l a ( l 9 B B ~ m a l ~ p a )

' ) N D F I ( ( t Y l e i i i n a P r ~ ~ a g d d ~ ~ a i l d m ~

9 ~ æ t . (h a k ~ b t ~ æ n n d m ~ s o r n u $ i n m i n s t 5 0 % a v ~ ~ f

WdsiW.1

~ W n d r t i t i i l r r r n o n k s f a i y a n ~ p b N l i i d r ~ . ( ~ n # d i l o I 8 b e ~ . )

~ T ~ k r l s B B i n # i c b n r ~ # m e r t d t a v n a r k f a r t o y f o r ~ i s s l r k q @ m g q i m .

Fangst levert i Norge av utenlandske fartey

Iuianamltmn Verbil.WOk

100CP 1- 1 w 1- l 1 m 1- 1-

Lodds,nrkd,rld&~. 13I12Oi 197.900 21#W Z3.sOO 536.970 553.425 954.m 577.500 Tarddkk &C.'' 158.525 181.152 152800 187.200 830.051 1.088.729 1.386.300 1.875.-

iaiso 11.412 12800

a m =.w

81.010 i t 6 ~ 0 0 im.-

Tolil -6 380.554 384.000 431.800 1.461.763 1.703.164 2457.400 2653.300

~ r a n n h r n i b r l ~ W d u b n r 3 ~ t o m c b r v a d b n t d m a a p p g # .

FI!XERIDIREKTORATET vlSEatistildcontoret Postboks ^185, S e m m

-Bergen

AKTUEL

Landing Statistics - ^Norwegian

Catches 1 9 9 6 1 999

--

i n i w

imem

inam i m d

a*

ans

~ B B U J

æ-

2-$81 3051061 3030585 2798901) 8746337 9237190 1047240 9916400

Catches ^landed in Norway by foreign v a s .

Tam Rm#ien VdmdciLeh.mr(1000

looe. loer 1- 1 W l 1- loer 1- lW

-mrkaial* 1382Oi 187980 218800 B a 0 0 1 536410 56345 961706 5i75m

-1

J

NR. 1'

2000

FISKEAIY AVNER

Fakta om fiskeri-Norge

Hva

er de simie fiskerihavnene målt i kvantam og verdi? Hvor er det flest fiskere?

Er noen ressurser viktigere enn andre?

Hvor fanges fiskan? Fiiets Gang har seit på ulike sIaiiilrker for 1999 og 1998.

Tallene er i de fleste tikller forel@pige, men danner likevel et ganske riktig innirykk av fiskeri-Norge.

Vi har tatt utgangspunkt i landingsstatistikk, om&

de-statstikk for hvor fisken er fisket, fiskermann- tallet og endelg en oversikt over de fleste fiskein- dustribedriftene i Norge.

Når vi har valgt ut fiskerihavnene har vi tatt hensyn til to ting; kvantum bragt pA land og før- stehandsverdien av dette. Om fangsten er bragt i land av 1.000 smAbAter eller 25 havfiskebhter er det ikke tatt hensyn til. Utvalget er tatt utifra de senest tilgjengelige tall som er per 1. desember 1999 og sammenlignet med 1998 (hele Aret). Da kan vi SIA fast følgende: De 10 stnrrste fiskerihav- nene i Norge i 1999 mAlt i landet kvantum (tonn) er: Egersund (410.872), V A p y i Sogn og Fjor- dane (289.593). Alesund (253.084). Heray i Møre og Romsdal (159.817), Karmøy i Rogaland (1 59.348), Tromsø (1 27.081). Bodnr (100.61 g), Asby i Hordaland (73.094). Austevoll (58.649)

og Hareid (50.669). Se forøvrig figur 1 der 1999- tallene er sammenlignet med 1998.

Målt i kroner og øre er Alesund suverent Nor- ges stnirste fiskerihavn med ilandbragt fangst per 1. desember 1999 verdt 1.548.951.000 kroner. Sd følger Tromsø med 787.342.000 kr, Vågwy 616.382.000, Herøy i Møre og Romsdal 337.1 85.000, Egersund 288.100.000, Vågan i Lofoten 250.979.000, Ørsta i Møre og Romsdal 192.603.000, Berg i Troms 176.414.000, Ham-

~

meriest 163.294.000 og til slutt Karmøy i Roga- land 156.745.000 kroner.

Hva skjuler seg bak tallene? I Egersund har vært den havna i Norge som har tatt imot mest 1 ^: fisk i lang lang tid. Byen har tre sildoljefabrikker i

i

tillegg til to-tre stnirre anlegg for både pelagisk og b i s k

og

ligger optimalt til i forhold til ressursene

:

i Nordsjøen. Vågan i Lofoten er langt nede pA lis- ta over landet kvantum, men er landets 6. største fiskerihavn målt i verdi fordi det aller meste av fis-

i

ken som landes i kommunen har høy pris (torsk), mens det meste av fisken (industrifisk, sild og makrell) som landes i Egersund er mye dårligere betalt. Strukturene i de ulike havnene varierer også stort. Mens f. eks Vågan kommune har mange små bedrifter som til sammen er nok til at

,

kommunen kommer høyt opp pA listene, kan mesteparten av verdien av landet fangst i Ørsta tilskrives ett selskap; Vartdal Fiskeriselskap AS.

Det samme gjelder f. eks Berg i Troms der Ner- gård-gruppen har sitt hovedkvartær. Asby like utenfor Bergen havner på ti på topp over landet

De største fiskerihavner 1998-99, målt i kvantum tonn

Figur l.

De stgrste fiskerihavner 1998-99, målt i verdi (1.000 kr)

l K a O 0 .

i

Isoomo .-

UaDOoD.

l

_l

1

-

.-

1oomoD .-

800000

.-

-.T amo0o.w

O

* ^{I -,k I t '}

Figur l.

kvantum takket være store mengder industrifisk som blir levert sildoljefabrikk på Homy.

Et annet interessant faktum vi kan lese ut av Fiskeridirektoratets statistikk er landet fisk fra utenlandske farby i norske havner. Fokus har vært satt pA leveranser av torsk fra russiske t d e - re. mens leveranser til norske fiskeindustribedrif- ter fra andre nasjoner er lite fokusert. Danske fart- syer leverte for eksempel 161.236 tonn fisk i 1998 og 143.977 tonn per 1. desember 1999 i norske havner. Farstehåndverdien av de danske leve- ransene var 313,l millioner kroner i 1998

og

243,7 millioner kroner i 1999.

Hvor fanges fisken?

Norge har jurisdiksjon over tre forskjellige soner med ulik status og disse utgjsr omlag 2.1 millioner km-, som er omtrent stnrrrelsen på verdens star- ste sy; Granland. I en forskrift med hjemmel i Rilfiskloven er det listet opp over 20 fiskeslag som det finnes omsetningsregler for og i utgangs- punktet er alle disse likeverdige ressurser som vil kunne gi fiskeren et visst utbytte. Det viser ogcd for eksempel Isnnsomhetsunde~keIsene Fiske- ridirektoratet gjennomfører. Lsnnsevnen på et farby er ikke proposjonal med råfiskprisen. Det er ikke nødvendigvis slik at det er best betalt ombord på farby som fisker på de best betalte artene.

Best bnnsevne har ringnotfarbyene som fisker på dilrligere betalte arter enn ferskfisk-trdlere eller sjarker som har torskefisk

som

hovedgrunnlag.

I Fiskeridirektoratets månedstatistikk over lan- det kvantum deles fangstområdene inn i tre:

NordsjøedSkagerrak, Nord for 62" N og Andre områder (Ved Jan Mayen, i internasjonalt fawann i Norskehavet og i Nord-Atlanteren). Statistikken per 31. desember 1998 forteller at torsk og sild i hovedsak er ressurser som fiskes i området nord

for 62" N. fra Stadt og nordover. Nordsjøen og Skagerrak blir regnet til å være et av verdens mest produktive havomdder

og

artsmangfoldet er mye større her enn i for eksempel Barentsha- vet. Den starste bunnfiskressursen i dette om&- det er sei og hver tredje sei som blir fisket i hav- områder under norsk jurisdiksjon er fisket her.

Men det er industrifisket som dominerer i Nord- sjnien. Alt norsk tobis-

og

ayepålfiske foregAr her, men og& silde- og makrellfisket er viktig.

Ved siden av sild (inld. nvg

og

nordsiøsild) er kolmule den arten det fiskes mest av i Norge. I 1998 ble det fisket 571 .l 00 tonn av kolmule. det aller meste i statsistikkområdet kalt Andre områ- der. 1 1998 ble det fisket 87.300 tonn lodde av norske farby. Alt dette ble fisket ved Jan Mayen og Isiand. I fjor ble det *net for et begrenset lod- defiske i Barentshavet for første gang på mange år, og årets loddefiske i Barentshavet vil bli enda st@ rre.

Samlet kvantum fisket i de tre omrAdene forde- ler seg slik for 1 998:

Nord for 62" N: 1

.M1

-700 tonn NordsjaedSkag: 731.300 tonn Andre områder: 632.1 90 tonn

Hvem fanger fisken?

P- -

Rykende ferske, men hayst forebpige, tall fra Fis- kermanntallet viser at Nordland har flest fiskere når man legger sammen de to tabellene over hen- holdsvis fiskere p& Blad A (fiske som biyrke) og Blad B (fiske som hovedyrke). Per 31. desember 1999 var det totalt registrert 4.826 fiskere i Nord- land, 1.227 @ Blad A og 3.599 p& Blad

B.

Num- mer to pil listen er Møre og Romsdal med totalt 4.603 fiskere, fordeit med 966 på Blad A og 3.637 pA Blad B. Som man ser har Mare og Romsdal flest fiskere med fiske som hoved- eller eneyrke.

1.NowaySeafoodsASA

2 . ~ i - ~ e r

3. Domstein ASA 4. D N B

5 . ~ S e a f o o d G r a p A S A 6.SWSeafarmGrorip

7.FanFidlASA 8. G W

Fw AS

9.

s i k AS

10. J9ngaard Expott AS

1

-1193

1.870

h u n d

-

^{Mare og}

e

^{1 .o61}

Bergen

- f ord al and^

⁹⁹⁰

Alesund

-

^Mare

^og

fbmdai

l - - 920

T-ll

P.

DO 18 rlrnls i

m,

^{d l t}

w

1- (Kilk: Bdiifbavenild

m,

lonk

I

^-lrh

Nordland og Msre og Romsdal skiller seg nok&

kraftig

ut

p& &Wkken,

mens

Troms inntar en like sokklar tredjeplass med 2.328 fiskere p&

Blad B

og

1.273 p& Biad A, til sammen 3.601 fis- kere ved utgangen av fjoi8i.et (Tabell 1)

Totalt er det nA 21 -541 fiskere her i hndet D i se er forddt med 15.386 p& Biad B og 6.155 p&

Blad A. Tilmaiende tall fra 1998 er 21 298

med

15.141 p& Blad B og 6.157 p4 Blad A Skulle det vise seg. etter at manntaliet er rendert, at taliene skulle stemme vil det være brste gang p& mange Ar at tallet p4 fiskere stiger. Det

nd

imidiertid tas forbehold fordi l i skal kontrolleres mot @.a innbetaling av trygdepremie og gjennomfmring av sikkerhetskurs for fiskere,

som

n& er obligatorisk.

Det kan detfor forventes at taliet vil g& noe ned.

Hvor landes og bearbeides fisken?

^I

Fra Norway Seafood ASA på Lysaker, innerst i Oslofjorden,

som

sysselsetter 3.390 årsverk i inn- og utland med en global omseting pA nær 5 milli- arder er det et stykke til Senja Mat AS på R 8 6 sand, Senja i Trqms, med sine to Arsverk og omsetning p4 1,7 millioner kroner. Men samtidig

,

forteller det litt om norsk fiskeindustri. Fiskeindus- trien er mangfoldig og finnes overalt, til og med pA Kongsvinger, sil langt unna havet man nesten kan komme i dette landet. I en oversikt utgitt av Norsk Fiskerinæring AS er det listet opp 528 ulike bedrifter fra Finnmark i nord til Østfold i serrsst.

Oppslagsverket tar for seg de fleste bedrifter med kjapetillatelse i tillegg til de viktigste salgsselska- pene innen fiskeindustrien.

I vår oversikt over de starste bedriftene i Norge har vi utelatt salgslagene, i tillegg til medlemsbe- drifter som driver salg og markedsfaring av typen Royal Norwegian Salmon, som ville havnet på 9.

plass i v& oversikt med sin omsetning på knappe milliarden. Norges Råfisklag ville vært Norges starste fiskeriselskap med sine over 5 milliarder i omsetning.

Rest fiskeindustribedrifter har Nordland med 120 bedrifter innenfor kategorien Norsk Fiskeri- næring AS opererer med, og med Mare og Roms- dal

som

nummer to med sine 105 bedrifter. Mens det bare finnes 8 i 'fiskerifylket' Nord-Trøndelag er det 30 bedrifter rundt Oslofjorden og det avrige Østlandet. Sammensetningen av de ulike bedrif- tene er eiter hvert M i noe uoversiktelig. Gjennom holdingselskaper og datterbedrifter som igjen er inne pA eiersiden i andre bederifter er de strarste norske fiskeindustribedriftene store konglomem- ter og i v& utvalg av de 10 strarste bedriftene har vi tatt utgangspunkt i mor- eller holdingsekkape- ne og rangert d ietter total omsetning. Tallet

M

sysselsatte er samlet i konsern.

Selv om et selskap er registrert med hele sin omsetning og alle sysselsatte under et hoved- kontor i for eksempel Alesund kan mesteparten av verdiskapningen skje i andre kommuner. Vi kan for ekspempel bruke WestFish - Aarsæther som eksempel. Fra sitt hovedkontor i Alesund styrer bedriften en rekke andre bedrifter, hoved- saklig i Finnmark, hjemme i Møre og Romsdal og i utlandet. Følgende datterselskaper hører til under WestFish

-

Aarsæther-paraplyen: Fiskein- dustdsalg: WestFish Industrier AS, Aarsaether Båtsfjord AS, Aarsæther Kjøllefjord AS, Aar- sæther Vadsa AS, Aarsæther Vardø AS, West- Fish Norwegian Salmon AS. Flåte: Gnanlandstrål AS og Finnmark Havfiske AS, WestFish Supply AS. Eiendom: WestFish Eiendom AS, Nusfjord AS (fiskevær med mottak, salt- og tørrfiskpro- duksjon, settefiskanlegg, rorbu-utleie, kafe og

FISKERIHAVNER

landhandel), Utlandet: WestFish Ltd, WestFish Canada, WestFish GMBH, WestFish UK.

Og&

Norges største fiskeriselskap; Norway Seafoods ASA, har store interesser i utlandet gjennom en rekke datterselskaper, M. a. Ameri- can Seafoods Company. Av totalomsetingen på knapt 5 milliarder i 1998 kom omlag fire milliarder fra drift i utiandet og 'bare' en milliard tilskrives aktivitet i Norge. Norway Seafoods ASA kontroile- rer gjennom forskjellige datterselskaper en rekke m e r e bade i Norge og i utlandet. BI. a kontrolle- rer selskapet Norges starste trilierrederi, Lofoten Trdlerrederi AS gjennom sitt eierskap i JM Johan-

a

sen og Melbu F~keindustti.

b y

1 ^w :«Ny» ^. alge var årsak til

I 1'

m -

- ^{&kade DA mennesker}

Fiskedød på grunn av skadealger er dessverre ikke noen ukjent fenomen. Men hittil har Norge sluppet billig i fohold til en del andre omrdder i verden. Derfor er heller ikke algeo- veivåking og algevarsling spesielt høyt priori- tert hos oss.

Men alt lar seg ikke varsle, og en del feno- mener i sjøen tar det tid å forsta. 1 1998 var kysten av New Zealand utsatt for flere kraftige algeblomstringer der den siste foregikk på havna i Wellington fra februar til mai.

Det ble målt algekonsentrasjoner opp i 33 millioner celler pr. liter. Algeblomstringen førte til massiv fiskedød blant villfisken i området og en kan bare tenke seg til hva som ville skjedd om der hadde stått fisk i merder. Men det var ikke bare fisken som døde. Algene drepte om- trent alt liv i sjøen. Til og med tangen ble drept.

Men det alvorligste med denne algen var at algegiften også skapte problemer for mennes- ker. =Harmful Algae Newsm skriver at 87 per- soner måtte få legehjelp på grunn av ånded- rettcproblemer, hoste, sår hals (usom å svelge barberblader.), rennende nese, imitasjon i øynene og sår hud. Dette var personer som hadde vært ute og svømt, drevet windsurfing eller bare hadde gått langs stranda.

Ansatte ved en statlig forskningsstasjon i området (National Institute of Water and

Atmospheric Research) klaget og& wer kraf- tig hodepine og at huden f ø k

som

om den var kraftig solforbrent

Institittet hadde Mde fisk, skjell og andre sjølevende dyr i laiitur og hentet vann gjen- nom en sjøvannsledning. Grundig filtrering av vannet hjalp ikke. Alle sjøorganismene i tan- kene stnak med av algegiften.

Forskerne tok naturligvis pnaver Wde av algene og giften. og etter å ha arbeidet med saken i mer enn et

Ar,

er konklusjonen at algen er en hittil ukjent art av Gymnodinium.

Alger av denne siekten har tidligere skapt pro- blemer bade i Amerika, Asia, Afrika og i Euro- pa (Nordsjøen).

Analysene av giften er ikke ferdig. Men den er meget kraftig og hurtigvirkende. Forskerne har funnet ut at giften mister mye av sin virk- ning ved koking i 100 grader C, men sehr lang- vang koking tar ikke bort all gifivirlaiingen. Det gjør derimot ozonstAling. Den adreperm giften.

Forskerne har så langt konkludert med at giften fra denne Gumnodiniurnarten er verre for livet i havet enn gift fra andre Gumnodini- umaiter. Men gift fra Gyrnnodinium funnet utenfor den amerikanske atiantehavskysten og på kysten av Ssraftika, skal være like ilk for mennesker.

,

^{, FG-m Lom&}

- -

e

s . , a- .

y&- G., ^.

^{i . I 3}

_-

1 .

;i i

;-

"NR. 1.

^{0 +}

.&>2000 .

J

' , . -

^L1 ^{\r -i}

i

,,* v . # 4

5 .>-Y. : ^' .: --: i+:??

- .

^{_ - . -}

...

- ~

Akvakultur Aune, Elisabeth

Fremdeles fokus pA lakselus

...

Dahl, Einar

Algegifter i skjell i Norge 1994-1998 Einar Dahl; M i Reisvaag;

Nicole Brahm

...

Dioksinsaken. norsk

fiskerinæring og myndigheter

...

samler seg til motoffensiv

Enkle tiltak mot aggresjon i oppdrett

..

Emaering og helse hos laks: doktorgrad Eventyrlig vekst i Finnmark

...

Angelsen, Peter

Fiskerkg ky&mahii er milj0pditikk Fiskeriminister med tro pA oppdrett (Peter Angelsen)

...

Fdikvoten ingen hindring for Club2

....

Fruktbart sarmbid pA biprodukter: Kina

...

Havbruksrapporten Jahnsen, Terje L.

....

Hvor god er oppdrettslokalieten?

Johnsen, Knut

Oppdrettstatistikk for 1998.

F6rkvotedatabasen

...

...

Jubileum for Aqua Nor Julshamn, Kaire

Spormetaller l Kgre Julsharnn;

Marc H.G. Bemtssen;

...

AnneKatrine Lundebye 1

Lakselus og villaks

...

Lukrativt ktdkebdleoppdrett

...

med nytt fdr

...

Millionbekap til sjøvannsledning i Austevoll

...

Mortensen. Stein H.

Forvaltning av ville bestander av kamskjell

...

Stein H. Mortensen; Øivind Strand Nettverk for torskeoppdrett er etablert

...

Norsk laks til Sør-Korea Nytt system gir milbgevinst i

...

oppdrettsnæringen

...

Nytt tørrfor for marin fisk

...

Oppdrett under ekstreme f o h M Oppdrettskveite kan lagres

...

oppsiktsvekkende lenge p& is

...

Over 500 stilte ut: Aqua Nor

Penis fiskeriminister pA Nogesbesak Aqua Nor

...

Pris tildelt Odd Karsten Østenroid i

...

Hordaf6r AS

Revisjon av oppdrettsloven: Aqua Nor Skotsk minister orientert om riktig

...

k d t e r i n g av fiskeavfall Store mengder sei påvist ved

...

oppdrettsanlegg i Bsmlo

Toppmnrte om laks i Ksbenhavn

...

....

Torskeoppdrett opplever en ny vAr 1 15 Torsk i oppdrett

...

Yngelproduksjon av flatmters

...

Akvakultur

-

Andre land Mortensen, Stein H.

Er verdens starste hnskjeiiproduksjon i krise l Stein H. Mortensen;

Ø i n d Strand; Tore S. Kristiansen

..

NatBs, Anne-Karin

Havbruksrapport fra Sør-Afrika..

...

Oppdrettshyse p& markedet i Kanada om to Ar

...

Vedeler, Andreas Farstad

Biiogisk krigfprring mot vAr norske griannkrabbe

...

Aitvahitur

-

Fiskesykdommer Aune, Elisabeth

Fremdeles fokus p& lakcelus

...

Baariay, Vidar

Den 4.intemasjonale konferanse

om

lakselus

...

Lakselus dreper

...

...

Lakselus og villaks Lunestad, Bjnm Tore

F o M k av medisiner til

...

oppdrettsorganismer

Oppdatert pA fiskehelse. Bok

...

Ros til Fiskeridirektoratet for

...

antibiotika-hhdtering Vedeler, Andreas Farstad

Ballasivann, en aivorlig fare

for norsk havbruk?

...

Vinterdr skyides bakterie

...

Akvakultur

-

^0kom~ni

Lsnnmhetsundersrakelse for

mffiskanlegg 1998, laks og arret

...

New Zealand og Australia opna for lakseeksport

...

Johnsen, Knut J.

Omsetning av laks og ørret 1998 Knut J. Johnsen; Lisbeth L. Monsen Johnsen, Knut J.

O p p d w t i s l i k k fnrrste halvik 1999 Forkvotebasen

...

...

Potensiale for laks i Tyskland Johnsen, Knut J.

Slaktestatistikk for laks og

...

arret fnrrste h M r 1999

...

Statistikk for fiskeoppdrett 1998 Økning for sjmnateksporten i februar..

Ernæringsforskning Øygard, Joar Karsten

Er innholdet av arsen i fisk og annen sjamat et nærings- middeltoksikologisk problem Joar Karsten Øygard;

Anne-Katrine Lundebye;

Tore Aune; Wre Julshamn

...

^{1 1M 2 42}

Fiske og fangst Farstad. Arnold

Enorm ressurs, men umulig A fange 9 18 Fiskerihavnene i Hordaland kartlegges 3 10 Fiskerimyndigheten forbereder

innfraring av s a t e l i r i n g av

norske farby

...

^{4 2}

Hauch Nielsen, Henrik

iibasert nettverk for pelagisk fisk, nye muligheter / Henrik Hau&

Nielsen; Torstein SMra

...

^{4 19}

Havnnes,ettranfisksenteriNor&Troms 11/12 25 Investerer bortimot

en

halv milliard.

Storsatsing i Nord-Troms

...

^{1 111 2 18}

Kampen for tibærelsen

...

^{1 1/12 21}

WFfmr* veteruiære grensectaspn 11/12 24 Nye omregningsfaktorer for produkter

av sei, torsk, hyse, uer og blweite

....

^{1 41}

Olsen, Viggo Jan

Formaksfiske pA Hatton Bank

...

10 15 Unmorgen~ogdiendecelunger 3 15 Oppgradert i Arvikstrand

...

^{1 111 2 23}

Samarbeidsavtale mellom

Fiskeridirektoratet

og

SND

...

^{5 4}

Settefiskutvalget er i arbeid

...

^{5 30}

Sletten, Ola

Medf0rer moderne

seleksjonsteknokgi en positiv

bestandsutvikling

...

^{1 111 2} 46 Solemdal, Per

Trålfisket, slraseri med god mat?

....

¹ 34 Stadig færre fiskere

...

^{2 2}

Strohmeier, Tore

Bunnskraping etter stort kamskjell Tore Strohmeier; Øivind Strand;

Stein H. Mortensen

...

³ 29

Stygt syn

i Sogn og Fjordane

...

^{1 1/12 4}

Tasse, Anders

Nye =Loran- forteller

...

9 13 Vards, Fiskerikommune som satser

..

W 17 Fiske

og

fangst

-

Andre land

Ssr-Afrika skal bygge nye oppsynsskip W 67 Lsnnsomt fiske pA russiske kvoter

...

8 8 NORAMilemma i

fremtidig fiskeribistand

...

^{9 8}

Omorganisering av

fiskeriforvaltningen i Ssr-Afrika

...

^{6i7 26}

Sletten, Ola

Erobrer amerikanerne det portugisiske bacalao-markedet

grunnet b y e torskepnser

...

^{1 111 2 39}

Sletten, Ola

Med femten Ars ssk

...

⁸ 38

Sletten, Ola

Stigende priser på torsk fra Norge

...

smadrer portugisiske marginer 1 111 2 28 Vellykket Namibia-bistand

@r mot slutten

...

9 10

I

Fiske og fangst

-

^Fisk-

Sør-Aftika skal bygge nye oppsynsskip 6.0 67

...

Ny motor i Perkins Sabre familien 6.0 60

1

Olsen, Viggo Jan

...

Fomhfiske pa Hatton Bank 10 15 Sletten, Ola

...

Med femten sirs sak 8 38

Tasse, Anders

...

Nye aLoranæ forteller

...

^{9 13}

Fiske

og

fangst

-

Fiskeredskap

Dragerbrannen er en revdusjon:

Holmeset-rederiet

. .. .. ...

^{9 4}

Farstad, Arnold Sotteringsrist for

...

konsumfiswing i Nordsjsen 8 31 Farstad, Arndd

Vil produsere selektiv makrelltriil:

...

Selstad AS 9 6

Nytt system gir milipgevinst

...

i oppdrettsnæringen W 45

Sletten, Ola

Medfører moderne

celeksjonsteknologi en positiv

...

bestandsutvikling 1 1M 2 46 Fiske og fangsi

-

Fiskerihistorie

Bergen og Mdbu skal ha nasjonalt ^.

...

ansvar for fiskerihistorien 4 17 Farstad, Arnold

Lever var gull verd. Tranindustrien

...

fr& vikingtida til 1850-Ara 8 34 Farstad, Arnold

...

Medisintran, pengar uten lukt 10 19 Farstad, Arnold

...

Maller erobrer verda 1 111 2 34 Farstad, Arnold

...

Tran blir medisin 9 27

Solemdal, Per

....

Tdifisket, slraseri med god mat? 1 34

...

St0 jefisket på Vestlandet 1 1/12 6 Viktigste som er skjedd på mange Ar

...

(Sigbjrarn Lomelde) 4 18

Fiske og fangst

-

Forskrifter og lover

Dioksinsaken, norsk fiskerinæring og

m y n d i i r samler seg til motoffensiv 6i7 38 Fokus p& næringsmiddeiregler

...

og mykeprosesser (Norconserv) 1 8

...

Forslag til lov om havbeite 8 18

...

J-meldinger 1 44

...

J-meldinger 2 46

J-meldinger

... ....

³ 38

...

J-meldinger 4 26